Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016
Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser at landbrukspolitikken alene ikke styrer alt At "all annen utvikling" også spiller inn Som tar hensyn til internasjonale avtaler Som likevel - har kommet til at den norske landbrukspolitiske modellen ikke lenger lar seg redde - Som fremmer forslag til en "ny og radikal politikk" -? Ironisk (-) med kommentarer fra meg, siden det "ikkje kan koma mye radikalt nytt frå den kanten" (-) 2
Å sammenligne Norge med Sveits (Brennpunkt), eller (mer realistisk) med Sverige (Almås) --- 3
Å sammenligne hovedtyngden av svensk jordbruk befinner seg "sør for Oslo" --- 4
Utfordringsbildet konkurransen om arbeidskraft (lite nevnt hos Almås?) konkurransekraft i markedet 70 400 000 60 350 000 50 300 000 Mrd. kroner 40 30 250 000 200 000 150 000 Kroner per årsverk 20 100 000 10 0 Sum import av landbruksvarer (venstre y-akse) Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 50 000 0 5
Utfordringsbildet og samtidig hva som har vært løsningen langt færre produserer likevel mer 130 150 000 110 90 Active farms Total production (1980=100) 130 000 110 000 70 50 90 000 70 000 50 000 Number of active farms 30 30 000 10 10 000-10 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14-10 000 6
Ny og radikal politikk (med forbehold for forståelsen fra min side) Større del av norsk matproduksjon basert på norske ressurser Større del av fôret til drøvtyggende husdyr fra utmark og kulturbeite Ny regional arbeidsdeling der mer av kjøttproduksjonen blir kanalisert dit fôret og spredeareal for husdyrgjødsel finns (moderat "rekanalisering" særlig storfekjøtt) Virkemidler: Uendret eller litt større bruk av budsjettmidler Redusert pris på fôrkorn (1 krone/kg? litt uklar "vei" videre, kraftfôrpris vs kompensasjon korn?) Oppmyking av løsdriftskravet (jf 2024) og/eller betydelig omlegging til investeringsstøtte fra driftsstøtte (husdyrtilskudd) "til de som vil satse" 2 milliarder fra arealtilskudd hovedsakelig "i retning" beiting og produksjon av storfekjøtt og sau/lam Og styrket kontroll (dessverre kanskje prisverdig!) 7
10,0 % 7,5 % Endring i grasbasert produksjon, landsdeler fra 2010 til 2014 Østlandet øker Kumelk Storfekjøtt Sau Eng/beite 5,0 % 2,5 % 0,0 % -2,5 % -5,0 % -7,5 % -10,0 % -12,5 % -15,0 % 8
Trygg mat er viktig og "hvem er tryggest i Europa her "? 9
Selvforsyningsgrad (2014) - og "norske ressurser" - Matmel/brødvarer + annet + sukker + frukt/bær = 58% av kalori-inntaket. Nær det eneste som kan øke andelen i "normale tider" er økt forbruk (og evt. produksjon)av norsk matmel Annet (Fett, margarin, nøtter, ris m.m.) Meierivarer Fisk Egg Kjøtt Frukt og bær Sukker, honning Poteter, grønnsaker Korn, (som mel) 0% 20% 40% 60% 80% 100% Selvforsyningsgrad 2014 Andel av energiinntaket 10
"Selvforsyningsgrad" = hjemmemarkedsandel, etter ulike mål hva er viktigst? 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Hjemmemarkedsandel, verdi for matindustrien, ekskl. fisk Protein Energi (inkl. fisk) Energi i norsk jordbruk på norsk fôr 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 11
Ny ja -. Og radikal tja -. Realistisk? Ny rekanalisering, redusert kornpris, investeringspakke "på bekostning" av husdyrtilskudd Radikal tja. Vi bruker allerede 450 mill. kroner over jordbruksavtalen til "ammeku" (driftstilskudd og husdyrtilskudd) og i tillegg 180 mill. kroner til kvalitetstilskudd, storfekjøtt. Vi bruker allerede 800 mill. kroner til beitetilskudd Litt uklart Markedet og verdikjeden norsk jordbruk må produsere "den maten folk vil ha". Storfe ok. Men, sau/lam overskudd. Matmel sterkt avhengig av import av brødvarer. "Landbruk over hele landet" står sterkt politisk. Dette forslaget kan lett bringe utviklingen i motsatt retning, men som slett ikke er forslagsstillerens intensjon Og så var det disse "voluntaristene" da --- 12