Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 SmART oppvekst som del av Trygge lokalsamfunn Trygt lokalsamfunn - nettverk Safe Community KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012
Smart oppvekst i Re SmART oppvekst beskrives i prosjektplanen som et unikt prosjekt som involverer alle ansatte i Re kommune som jobber opp mot barn og unge. Foresatte er også ment å trekkes med i arbeidet på en ny måte. Brei satsning hvor metodebruk og opplæring i bruk av metode er selve kjernen til å nå målene prosjektet har satt seg. Det er satt av planlagt tid til opplæring av alle ansatte i alle virksomheter som jobber med barn og unge, samt brei involvering av foreldre, slik at metoden også blir en del av barn og unges fritidsarena. ART- Aggression Replacement Training og AI- Appreciative Inquiry: ART er en metode som trener og styrker barns sosiale kompetanse og AI er en metode eller filosofi, basert på den positive psykologien som brukes i utvikling av organisasjoner. I SmART oppvekst settes disse to metodene sammen og utfyller hverandre til et nytt og helhetlig verktøy. Et verktøy som både ansatte, barna og deres pårørende gjennom prosjektet skal få kunnskap om og kan benytte seg av.
Smart oppvekst i Re SmART oppvekst er organisert med egen styringsgruppe (Rådmannens ledergruppa), en arbeidsgruppe/prosjektgruppe (virksomhetsledere i skole, barnehage osv) og med kjernegrupper i barnehagene, skolene, samt egen kjernegruppe for alle andre samarbeidspartnere i forhold til kommunens tjenester til barn og unge
Visjon I Re er det positive og robuste barn, unge og voksne Hovedmålsetting Barn og unge møter voksne med felles grunnholdning som ser barn og unges styrker og talenter og hjelper de til å utvikle disse. Effektmål Barn og unge har god sosial kompetanse 3 Målområder Barnehager og skoler 1.1. Høy kompetanse blant voksne om ART og AI 1.2. Barn og unge har ut fra egne forutsetninger god sosial kompetanse 1.3. Ingen mobbing i Re Barn og unge mestrer utdanningsløpet Hjem og Fritid 2.1.Alle foreldre skal ha kunnskap om hva smart er. 2.2 Godt samarbeid og god informasjon rundt barn og unge som deltar i ART- gruppe 2.3 Re har fritidstilbud der de frivillige er gode til å se hvert enkelt barns styrker og tilrettelegger for mestring Hindrer sosial ulikhet i helse Tverrfaglig samarbeid 3.1. Alle som jobber med barn og unge har god kompetanse om ART og AI og er trygge i anvendelsen. 3.2. Alle som møter barn og unge i Re kommune møter dem med positivt fokus gjennom AI tankesettet
1) Fokus på Årsaksmønster, langsiktighet, høyrisikogrupper og sårbare grupper 2) kriterie 5: Evaluering må foretas for å vurdere programmer, prosesser og endringer. Design for evaluering av Smart oppvekst i Re: Å gi svar på om prosjektet oppnår målsettingene krever en flersidig vinklet evaluering, samt et tidsperspektiv som går over hele prosjektperiodene. Hvis et mål er ment å nås over tid, bør evalueringen fokusere på prosess. Det er viktig for å fange opp om prosjektet jobber i tråd med det som er planlagt i praksis hvis så er tilfelle øker sannsynligheten for at hovedmål og effektmål på sikt kan oppnås. Hvis motsatt bør prosjektet justeres i tråd med det som er planlagt.
Målene som er satt for Smart oppvekst er uklare i den fortstand at det er vanskelig å si når målet er oppfylt. Hvor høy sosial kompetanse må man ha for å si at man har nådd målet? Slike mål er vanskelig og veie, telle. Kvalitativ tilnærming er valgt for å gå i dybden og stiller spørsmål om opplevd utvikling både blant ansatte, foresatte og hos barna selv. Oppleves endring, kan det settes ord på det. Oppleves endringer i ønsket retning vil man antagelig over tid kunne måle effekt på tilgjengelig statistikk: kriminalstatistikk, antall sosialklienter, frafall fra videregående skole, barnefattigdom/fattigdom, utdanningsnivå i kommunen osv. DEL 1: Prosessevaluering: kontekstnær kunnskapsutvikling på metode og læringsmiljø: Ekskludering skjer ofte gjennom fag ikke vært å høre på tror ikke at du får det til Lærerne lager seg ofte stereotyper av elevene også på fag. Sånn og sånn er den og den. I lys av dette skal evalueringen fokusere på hvordan tenkesettet Art og AI fungerer sammen i møte med barn og unge, for eksempel i en skoleklasse.
Evalueringen skal bidra med kunnskapsutvikling som kan brukes inn i den videre utviklingen av prosjektet. En av kodene som må knekkes de neste årene er å finne hva som må gjøres for å bygge læringsmiljøer - miljøer som nettopp bygger opp under sosial kompetanse, mestring osv. Hvordan skal det sosiale læringsmiljø og det faglige utvikle seg sammen? Intervju av målgruppene, samt de som faktisk bruker metodene. Hvordan var det før, og hvordan er det nå? Hva skjer på skolene og i barnehagene - hvor prøves dette ut? Hvor eksperimenteres det? Hva skjer i forhold til læringsmiljøet knyttet til inkluderingsmekanismer når man tar metodene/tankesettet i bruk? Intervju av lærere/førskolelærere som har tatt i bruk ART/AI. Observasjon av en klasse i arbeid mens metoden er i bruk. Fokusgruppeintervju med barn som har vært, eller er en del av ART grupper. Intervjue foreldre som har opplevd noe positivt med barna sine
DEL 2: Kvalitativ prosessevaluering: Kunnskapsutvikling på tverrsektoriell samarbeid, organisering og struktur Spørsmål: Hvordan er strukturen bygget opp rundt prosjektet? Hvordan arbeides det tverrfaglig? Hvordan samhandler man rundt barn og unge nå hva er nytt i måten å samhandle på? Hvordan lærer fagpersoner av hverandre? Fokusgruppeintervju med utvalgte hovedaktører i kommunen for og identifiser hva som skjer. Hva har skjedd/skjer nå sammenlignet med før? Fokusgruppeintervju av utvalgte kjernegrupper i skolene (lærere og ansatt som jobber tett opp mot barn), Virksomhet Barn og unge, styrenettverk i barnhagene (virksomhetsledernivå i barnhagene. Intervju av Art-trenere, gruppeart og klasse- og avdelingsart, familieart.
Med utgangspunkt i de forskjellige intervjuene (del 1 og del 2) skal følgende hovedspørsmål belyses: 1. Gjennomføres prosjektet i tråd med målene? 2. I hvilken grad har det vært et kunnskapsløft blant ansatte, foresatte i metodebruk? 3. I hvor stor grad brukes metodene i praksis, og hvordan opplever ansatte bruken av metodene? 4. I hvor stor grad opplever ansatte/foresatte at prosjektet har oppnådd atferdsendringer hos barna det gjelder i skole, barnehage osv? 5. Hvilke erfaringer og historier kan utvalgte barn og unge som har vært, eller er en del av ART grupper fortelle oss?
Fra Trygge lokalsamfunn ståsted ønsker vi at fokus på barn og unge vil ha psykologisk- rus og kriminalforebyggende effekt, samt bedre forståelsen av tverrsektoriell samarbeid og organisering: Delmål: (Prosessmål) Økt tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetanse i å bruke kartleggingsverktøy og arbeid med statistikk. God medvirkning og engasjement fra innbyggere og ansatte. Delmål: (Effektmål) Ulykkestallene i trafikken går ned. Ulykkestallene for hjemmeulykker går ned. Antall lovbrudd går ned. Bruk av rusmidler blant ungdom minker. Alle barnehager og skoler har trygge fysiske og psykososiale rammer. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn.
85 sertifiserte trenere. Pr år kjøres det 30 grupper med art over for barna. Fra de er 5 år til ut 10 klasse får ca 15 % til en hver tid 30 timer ART kurs. Ca 75 % av 5 åringene i barnehagene får ART kurs. Alle skoler og alle barnehager kjører kurs.
Eksempler forebyggende folkehelsearbeid Re kommune: Tverrfaglige TL /SLT grupper: Mental helse: Rusundersøkelser, Livsmestringstiltak: SmART oppvekst, 16 23, Unge og rus. Foreldre/elevmøter om rus i skolen, Kjærlighet og grenser start 2012. Trafikk: Trafikksikkerhetsplan 2008-2012 (holdningsskapende og fysiske tiltak. Planen er under rullering), Tarkus, refleksutdeling, Si i fra! Sikkerhet for barn: Sikkerhet på lekeplasser, sikkerhetskurs. Kråd: Bedre plan færre farer Hjemmeulykker: lokal skaderegistrering, skaderapport, Sandbøtteprosjektet Fritidsulykker Arbeidsplasser: - Disse to gruppene planlegges oppstart i løpet av våren 2012 (planlegges samarbeid med jordbruket i Re) Tverrfaglig frisklivsgruppe - frisklivstiltak: Frisklivsresept. Mulig utvikling til Frisklivsentral: Motivasjonssamtale for endring av livsstil, røykeslutt, bra mat kurs. Aktive barn (barneskole/ungdomskole for overvektige barn - motivere til mer fysisk aktivitet. Tverrfaglig helse, miljø og trivsel gruppe - Helse i plan: (Kommunal planlegging tar hensyn til helseaspektet. KRÅD er invitert til å ha innlegg om bedre plan færre farer på et møte med kommunens planleggere.
Det skadeforebyggende arbeidet strukturert ut fra de 6 kriteriene: 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet Styringsgruppe: Rådmann, Ordfører, kommunalsjefer, lensmann, to politikere og TL koordinat Prosjektgruppe: Kommunelegen, leder miljørettet helsevern, miljøvernrådgiver, virksomhetsledere fra skole, kultur, helsetjenesten (helsesøster), leder rådgivningstjenesten, TL koordinator 2. Langsiktige og bærekraftig program som dekker alle aldersgrupper og arenaer Trafikksikkerhetsplan 2008-2012 (holdningsskapende og fysiske tiltak), rusundersøkelse (hvert 3 år), lokal skaderapport, foreldre/elevmøter om rus i skolen, Prosjekt 16 23, Unge og rus, Kjærlighet og grenser, SmART oppvekst 3. Programmene må inneholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper Trafikksikkerhetsplan 2008-2012, rusundersøkelse, lokal skaderapport, Prosjekt 16-23, Unge og rus, dialogmøter om rus i skolen, Kjærlighet og grenser, SmART oppvekst 4. Ulykkesmønster og årsaksmønster må kunne dokumenteres Rusundersøkelse, trafikksikkerhetsplan (2008-2012), oppbygging av lokal skaderegistrering, sandbøtteprosjektet. 5. Evaluering må foretas for å vurdere programmer, prosessene og endringer Underveisevaluering: Eks, halvårsrapporter, rusundersøkelse og lokalt skaderegister som verktøy for måling av effekt, evaluering 16-23, evaluering Smart oppvekst