Konjunkturrapport 2009. Lys i enden av tunnelen. også for norsk petroleumsnæring?

1 Konjunkturrapport 29 Lys i enden av tunnelen også for norsk petroleumsnæring?

2

3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene 1 Aktivitetsnivået på norsk sokkel 2 Miljøstatus i petroleumsnæringen 28 Helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og drift på norsk sokkel 34 Arbeidsliv og kompetanse i petroleumsnæringen 4 Rapporten er basert på informasjon t.o.m. 26. oktober 29

4

5 Forord Etter et år preget av det sterkeste økonomiske tilbakeslag for verdensøkonomien siden andre verdenskrig, ser bunnen ut til å være nådd. I løpet av høsten 29 har stadig flere tegn til en konjunkturell lysning meldt seg. Oppsvinget ser foreløpig ut til å bli moderat, og det vil ennå ta noe tid før den økonomiske veksten er tilbake på trenden fra de siste årene. Krisen i verdensøkonomien har bidratt til å dempe etterspørselen etter energi, og fallende energipriser har rammet investeringene både i fossil og fornybar energi. Også energimarkedene vil derfor preges av en fortsatt usikker utvikling i tiden fremover. Norge har i denne situasjonen klart seg bedre enn langt de fleste land det er naturlig å sammenlikne med. Aktivitetsnivået i petroleumsnæringen har så langt holdt seg godt oppe, til tross for en markert lavere oljepris. Med massiv bruk av oljepenger over statsbudsjettet og lav rente ser arbeidsledigheten ut til å nå toppen på et betydelig lavere nivå enn hos våre handelspartnere. Årets konjunkturrapport har fått tittelen Lys i enden av tunnelen også for norsk petroleumsnæring?. Tittelen reflekterer at verden generelt synes å gå mot bedre tider, mens olje- og gassvirksomheten står foran flere viktige utfordringer. Investeringsanalysen som presenteres i denne rapporten indikerer at investeringsnivået på norsk sokkel fortsatt vil kunne holde seg godt oppe de nærmeste årene, men samtidig gå noe ned sammenliknet med toppåret 29. Usikkerheten har samtidig økt. Prosjekter som var økonomisk robuste med en høy oljepris, underlegges nye vurderinger når prisen er halvert. Etter år med sterk kostnadsvekst, settes kreativiteten på prøve i en samlet næring for å skape åpning for ny aktivitet. Den største utfordringen for norsk petroleumsnæring er likevel de siste årenes mangel på oljepolitikk og klare politiske styringssignaler. Vi gjør fortsatt mange funn på norsk sokkel, men hvert av funnene er gjennomgående små. Det er grunn til å se denne utviklingen i sammenheng med at det ikke har vært åpnet nye arealer for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel de siste 15 årene. Oljedirektoratets anslåtte fremtidige produksjonsbane for olje og gass på norsk sokkel har som en grunnleggende forutsetning at industrien får tilgang til å lete der ressursene kan finnes, og at selskapene beslutter å produsere det de finner. Den samme produksjonsbanen ligger også til grunn for beregningene av statens inntekter fra virksomheten. Stoltenberg II-regjeringen har varslet en gjennomgang av petroleumspolitikken i en egen stortingsmelding. En samlet petroleumsnæring ber om klare signaler. Tilgang på nytt leteareal er en tvingende nødvendighet dersom petroleumsnæringen fortsatt skal kunne bidra like sterkt til å gjøre Norge til verdens beste land å bo i. Mangelen på en slik utvikling vil alternativt tvinge næringen til en raskere nedskalering av kapasitet og forvitring av kunnskapsbase enn gjenværende ressursgrunnlag alene skulle tilsi. Norsk petroleumsnæring er internasjonalt ledende med hensyn til miljøvennlig produksjon. En ofring av norsk petroleumsnæring på miljøpolitikkens alter, før de CO 2 -frie energialternativene er på plass, kan derfor ikke ses på som et klokt miljøvalg. «Den største utfordringen for norsk petroleumsnæring er de siste årenes mangel på oljepolitikk og klare politiske styringssignaler»

6 «Fossil energi vil de nærmeste tiårene fortsatt måtte være den viktigste bærebjelken i verdens samlede energiforsyning» Sammendrag OLFs konjunkturrapport for 29, Lys i enden av tunnelen også for norsk petroleums-næring?, tar for seg de seneste utviklingstrekk i verdensøkonomien og det globale energimarkedet. Tittelen speiler at verdensøkonomien generelt synes å gå mot bedre tider, men også at norsk olje- og gassnæring står overfor både aktivitetsmessige og politiske utfordringer, hvor utfallet er usikkert. Årets analyse av investeringsutsiktene viser at aktivitetsnivået på norsk sokkel fortsatt vil kunne holde seg høyt, men usikkerheten knyttet til innfasing av framtidige investeringer har økt. For første gang foretar vi også en splitt av prognosene for investeringsutviklingen på pris og volum. Videre gir rapporten status og beskriver utfordringene innen viktige områder for petroleumsnæringen: Miljø, HMS (helse, arbeidsmiljø og sikkerhet) og drift på sokkelen samt de viktigste utfordringene innen arbeidsliv og kompetanse. Fra krise til skjør oppgang Etter det sterkeste økonomiske tilbakeslag for verdensøkonomien siden andre verdenskrig ser bunnen ut til å være nådd. Med omfattende redningspakker for finansnæringen og en svært ekspansiv finans- og pengepolitikk i mange land, har pilene igjen vendt oppover. Etter fire påfølgende kvartaler med sterk nedgang, viste BNP-tall for flere europeiske land ny, men svak økning i andre kvartal. Også i USA ser konjunkturbunnen ut til å nærme seg, mens vi så langt finner det sterkeste omslaget i Asia. Oppgangen er samtidig skjør, og i betydelig grad knyttet til etterspørselsfaktorer som ikke er varige. Den fulle effekten av krisen på arbeidsmarkedet er heller ikke over, og regningen for en ekspansiv finanspolitikk blir stadig vanskeligere å bære for mange land. Til tross for at bunnen i den globale konjunkturutviklingen nå synes å være nådd, er det lite som tyder på at vi står foran en rask tilbakevending til de høye vekstratene vi hadde før krisen satte inn. Verdens samlede BNP anslås i år å falle med 1 ¼ prosent, avløst av en økning på 2 ¾ prosent neste år. Også 21 vil dermed bli et relativt svakt år, og vi må trolig inn i 211 før vi igjen vil se en global vekstrate opp mot trend. Lavere oljeetterspørsel motbakke for fornybar energi Lavkonjunkturen gjennom det siste drøye året har bidratt til å dempe etterspørselen etter energi, og fallende energipriser har rammet investeringene både i fossil og fornybar energi. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslo i mai at budsjettene for globale olje- og gassinvesteringer i 29 ville bli kuttet med over 2 prosent fra året før, tilsvarende nær 1 milliarder USD. De kortsiktige etterspørselsutsiktene for olje svekket seg betydelig fram mot sommeren i år. Til tross for mer optimistiske signaler fra verdensøkonomien de siste månedene anslår IEA i sin oljemarkedsrapport for oktober en nedgang i global oljeetterspørsel på 2 prosent i 29. Vi må dermed tilbake til begynnelsen av 198-tallet for å finne en like kraftig

7 nedgang i oljeetterspørselen på årsbasis. Etter kraftig vekst de siste årene ser investeringene også i ulike fornybare energityper ut til å kunne falle betydelig i 29. Nedgangen kommer dels som følge av lavere alternative priser på fossil energi, dels som følge av at det har blitt mer krevende og dyrere å oppnå nødvendig finansiering. Ser vi lenger fram vil verdens utfordring være å tilfredsstille forventninger og krav om en bedre levestandard for store deler av jordens befolkning, samtidig som de samlede klimagassutslippene må reduseres kraftig. Nye energibærere, som vind og sol, vil gradvis få en større rolle, men fossil energi vil de nærmeste tiårene fortsatt måtte være den viktigste bærebjelken i verdens samlede energiforsyning. Høyt aktivitetsnivå, men økt usikkerhet Et rekordhøyt aktivitetsnivå på norsk sokkel har bidratt til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi gjennom krisen i verdensøkonomien. Noe av forklaringen på dette er å finne i oljenæringens langsiktige natur. Det tar ofte lang tid fra investeringsbeslutninger blir fattet til prosjekter ferdigstilles, og prosjekter som er igangsatt vil som oftest bli ferdigstilt selv om oljeprisen faller. Samtidig kan det se ut som norsk oljenæring så langt har blitt mindre påvirket av krisen enn det vi har sett i olje- og gassprovinser i andre deler av verden. Aktivitetsnivået ser fortsatt ut til å kunne holde seg høyt. Investeringene vil i 29 kunne passere en topp på 129 milliarder kroner, og i 21 213 å holde seg i området 1-12 milliarder. Et fall i investeringene i 21 og 211, før det igjen tar seg opp, vil likevel kunne bli en utfordring for leverandørnæringen. Usikkerheten knyttet til innfasing av framtidige investeringer har samtidig blitt større. En vedvarende svak funnutvikling utgjør både på kort og lang sikt en betydelig utfordring. Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med at det de siste 15 årene ikke har vært åpnet nye arealer for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Oljeprisens utvikling vil ha avgjørende betydning for hvorvidt planlagte prosjekter blir iverksatt eller utsatt. Det er samtidig viktig å analysere mulige scenarioer for kostnadsutviklingen fremover. I årets utgave av OLFs Konjunkturrapport foretar vi for første gang en splitt av prognosene for investeringsutviklingen på pris og volum. Analysene som presenteres viser at kostnadsnivået på norsk sokkel har steget med anslagsvis 8 prosent fra 24 til 28. Fremover er det rom for en viss kostnadsnedgang, først og fremst drevet av lavere riggrater, billigere råvarer og synkende leverandørmarginer. Mot lavere inntekter for staten Den sterke prisutviklingen for olje har de siste årene mer enn kompensert for en fallende produksjonsutvikling. Staten legger gjennom innkreving av skatter og avgifter, direkte eierskap gjennom SDØE og aksjeutbytte fra Statoil beslag på nær 9 prosent av den samlede verdiskapingen knyttet til olje- og gassvirksomheten. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten utgjorde i 28 rekordhøye 416 milliarder kroner. I 29 anslås kontantstrømmen til å falle til 265 milliarder kroner. For 21 legger regjeringen til grunn at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir på 22 milliarder kroner. Parallelt med dalende inntektsstrøm til staten, økes bruken av oljepenger over statsbudsjettet ytterligere. I 21 legger regjeringen opp til å bruke rekordhøye 148,5 milliarder oljekroner. Bruken av oljepenger i 21 forventes dermed å ligge nær 45 milliarder over handlingsregelen for bruk av oljepenger. Fortsatt mindre olje - mer gass Oljedirektoratets prognoser for de nærmeste årene viser en fortsatt nedgang i oljeproduksjonen til drøyt 1,6 millioner fat daglig i 213. Produksjonen vil da være nær halvert fra toppåret 21. Usikkerheten i dette anslaget er samtidig betydelig, og basert på erfaringene fra de siste årene kan en ikke utelukke en svakere produksjonsutvikling. Fallet i oljeproduksjonen vil i stor grad bli kompensert med høyere gassalg. Gassalget anslås i 213 å utgjøre om lag 112 milliarder kubikkmeter. I femårsperioden fra 29 213 vil det dermed kunne bli solgt 25 prosent mer gass enn i foregående femårsperioden. Flat produksjonsutvikling mot 22 Petroleumsproduksjonen ventes ifølge myndighetenes langsiktige prognoser å holde seg på dette nivået til rundt 22, for deretter å falle. Også det neste tiåret vil olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel i stor grad være dominert av store funn gjort fram til slutten av 198-tallet, og så sent som i 23 anslås funnene fra denne perioden fortsatt å stå for nær 35 prosent av produksjonen. Myndighetenes produksjonsprognose er etter 22 i økende grad avhengig av produksjon fra funn som ennå ikke er gjort. I 23 anslås funn gjort etter 28 å utgjøre 42 prosent av produksjonen fra norsk sokkel. Erfaringer fra norsk sokkel viser at det i gjennomsnitt har tatt femten år fra tildeling av nye utvinningstillatelser til produksjon. Skal myndighetenes langsiktige prognoser for produksjonen nås, haster det med å gjøre nye og helst store funn. Miljøstatus i petroleumsnæringen Norsk petroleumsnæring er internasjonalt ledende med hensyn til miljøvennlig produksjon av olje og gass. Dette er en posisjon næringen har som ambisjon å opprettholde, gjennom kontinuerlig fokus på miljø og forbedrede miljøresultater. At klimautfordringen er global, er noe som ofte blir glemt i den norske debatten. Fokus blir for ofte satt utelukkende på utslippsreduksjoner hjemme, selv om større kutt og bedre miljøløsninger kunne vært oppnådd ved å løfte blikket ut over landets grenser. For eksempel oppleves det at enkelte tar til orde for å redusere aktiviteten på norsk sokkel, mens det faktisk er slik at eksport av norsk gass er sentralt i et miljøperspektiv med tanke på å redusere bruk av kullkraft i Europa. Kullkraft har mer enn dobbelt så høyt utslipp per produsert energienhet som gasskraft. Betydelige kutt, ytterligere potensial Tiltakene som er gjennomført på norsk sokkel har i vesentlig grad bidratt til Norges posisjon som en CO 2 -effektiv olje- og gassprodusent. Rundt 13 tiltak i perioden 1994 27 har ført til unngåtte utslipp på rundt 4 millioner tonn CO 2. Totaleffekten over tiltakenes samlete levetid vil være på mer enn 13 millioner tonn CO 2. I tillegg er bransjen i ferd med å iverksette ytterligere energieffektivisering samt elektrifiserings- og fangsttiltak som innen 213 vil gi årlige unngåtte utslipp på 2,2 millioner tonn CO 2. Hovedtyngden av identifiserte gjenværende tiltak petroleumsnæringen er gjennomgående dyre, og hvilke tiltak som bør gjennomføres fremover må vurderes ut ifra et helhetlig perspektiv med vekt på kostnadseffektivitet. I denne sammenheng kan øremerking av CO 2 -avgiften fra petroleumsnæringen være en mekanisme for å realisere samfunnsøkonomisk gode tiltak også i andre sektorer. Skal være ledende innen HMS Norsk petroleumsindustri har satt seg et ambisiøst mål om å være ledende innen helse, sikkerhet og arbeidsmiljø (HMS) i den globale petroleumsindustrien. Det betyr at industrien skal arbeide målrettet og langsiktig etter en filosofi om null skader, null ulykker, null arbeidsrelatert sykdom og null uønskede hendelser. Å arbeide for en slikt visjon er krevende all den tid virksomheten oftest foregår langt til havs, under krevende værforhold og med operasjoner som har potensielt høy risiko om de ikke håndteres riktig. Like fullt kan ikke næringen sette seg lavere mål.

8

9 Fokus på balansert ressursforvaltning Alle aktører, også myndighetene, skal forvalte ressursene på en slik måte at dette kommer hele samfunnet til gode. Næringen har registrert en uheldig utvikling både i arbeidet med å endre regelverket og i sammenheng med håndheving og tilsyn ved at hensynet til god ressursforvaltning ikke i tilstrekkelig grad blir blitt ivaretatt. For olje- og gassindustrien er det sentralt at kravene til et høyt, forsvarlig HMS-nivå også må ses i sammenheng med de hensyn som Petroleumsloven krever til god ressursforvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser, hensynet til virksomhetens egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger. Utfordringer foran oss Til tross for fortsatt høy aktivitet i petroleumsindustrien, er det økende bekymring i leverandørindustrien når det gjelder ordresituasjonen. På kort sikt vil utfordringene øke. Det vil likevel i mange år fremover være et stort behov for kvalifisert arbeidskraft i næringen. OLF gjennomfører derfor både selv og i samarbeid med myndigheter og andre aktører, hvert år en rekke tiltak rettet mot utdanningssøkende ungdom. Det var i år en kraftig økning i antallet søkere til høyere utdanning. Men andelen som velger real- og teknologifag er fremdeles lav. I kapittelet Helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og drift på norsk sokkel gjøres det rede for næringens tiltak, beredskap og regelverk når det gjelder ulike typer uønskede hendelser på norsk sokkel samt tiltak for driftsforbedringer og standardisering. Økt oljerelatert sysselsetting Den internasjonale lavkonjunkturen har bidratt til et svekket arbeidsmarked også i Norge, og den registrerte arbeidsledigheten har nesten doblet seg siden omslaget startet i mai 28. Norge har likevel sluppet relativt lett fra lavkonjunkturen, og en arbeidsledigheten på rundt 3 prosent er fortsatt lav i internasjonal sammenheng. Den direkte sysselsettingen i petroleumsvirksomheten (inkludert leverandørindustrien) anslås til i størrelsesorden 13-15 personer, og har vært klart økende de siste årene. OLF har i samarbeid med Olje- og energidepartementet tatt et initiativ overfor Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få på plass en sysselsettingsstatistikk som kan gi mer detaljert informasjon om sysselsettingsutviklingen i næringen. Rapporten, som første gang ble presentert i 28, bygger på nasjonalregnskapets definisjon av petroleumsnæringen, og gir således et konservativt anslag av hva som er petroleumsnæringen i Norge. Årets rapport viser at det i fjerde kvartal 28 jobbet 41 276 personer i næringene utvinning av olje- og gass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinningen og rørtransport. Dette er en økning på 2885 personer, eller 8 prosent fra året før. Siden 25 har antall sysselsatte i disse næringene vokst med hele 34 prosent. I følge SSB er de sysselsatte spredt utover hele 413 av landets 43 kommuner.

1 «Etter det sterkeste økonomiske tilbakeslag for verdensøkonomien siden andre verdenskrig, peker pilene igjen oppover. Oppgangen er imidlertid skjør, og det vil ta tid før trendveksten igjen nås» Verdensøkonomiens utvikling og utsikter for energimarkedene Etter det sterkeste økonomiske tilbakeslag for verdensøkonomien siden andre verdenskrig ser bunnen ut til å være nådd. Med omfattende redningspakker for finansnæringen og en svært ekspansiv finans- og pengepolitikk i mange land, har pilene igjen vendt oppover. Oppgangen er samtidig skjør, og det vil trolig ta tid før trendveksten igjen nås. Krisen har gjennom det siste drøye året bidratt til å dempe etterspørselen etter energi, og fallende energipriser har rammet investeringene både i fossil og fornybar energi. Ser vi lengre fram vil verdens utfordring være å tilfredsstille forventninger og krav om en bedre levestandard for store deler av verdens befolkning samtidig som de samlede klimagassutslippene må reduseres kraftig. Nye energibærere, som vind og sol, vil gradvis få en større rolle, men fossil energi vil de nærmeste tiårene fortsatt måtte være den viktigste bærebjelken i verdens samlede energiforsyning. Internasjonal økonomi har i løpet av det siste året vært gjennom det kraftigste økonomiske tilbakeslag på mange tiår. Problemene i amerikansk økonomi, som startet med råtne subprime-lån sommeren 27, ble i stor grad globale med finanskrisen som fulgte i kjølvannet av kollapsen i Lehman Brothers i september 28. Med et brått konjunkturomslag også i Europa falt grunnlaget for den eksportdrevne veksten i Asia bort. I løpet av det siste året har millioner av arbeidstakere blitt satt på porten. Problemene i finansmarkedet og en verdensøkonomi på vei mot lavkonjunktur preget vår omtale av de internasjonale markedene i fjorårets konjunkturrapport. I likhet med de fleste andre prognosemakere undervurderte vi imidlertid styrken i tilbakeslaget som har rammet verdensøkonomien. Lys i enden av tunnelen Høsten 29 har de første tegn på en konjunkturell lysning meldt seg. Etter fire påfølgende kvartaler med sterk nedgang, viste BNP-tall for flere europeiske land ny svak økning i andre kvartal. Veksten i EU-landene sett under ett var fortsatt negativ også i andre kvartal, men nedgangen på,3 prosent var likevel betydelig svakere enn det vi har sett de siste kvartalene. Også i USA ser konjunkturbunnen ut til å nærme seg. En BNP-nedgang på,2 prosent i andre kvartal avløste negative vekstrater på halvannen prosent de to foregående kvartalene. Det sterkeste omslaget finner vi så langt i Asia. I Japan avløste en vekstrate på,6 prosent i andre kvartal en nedgang på hele 3,3 prosent kvartalet før. I India var veksten, på drøyt 6 prosent, høyere enn i de to foregående kvartalene. Etter en markert avdemping av veksttakten mot slutten av fjoråret og inn i 29, tok veksten i Kina

11 seg opp til nær 8 prosent i andre kvartal. Ferske tall for tredje kvartal viser at veksten har tatt seg ytterligere opp, til nær 9 prosent. Figur 1: Konjunkturbunnen er nådd Anslag for BNP-vekst i 29 gitt på ulike tidspunkt 3 2 1-1 -2-4 -3 Prosent -5-6 -7 jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep 28 29 Konjunkturoppgangen er foreløpig skjør Deler av oppgangen vi nå er inne i, og som ser ut til å ha forsterket seg mot slutten av året, er imidlertid knyttet til faktorer som ikke er varige. Den kraftige nedgangen i industriproduksjonen som startet i fjor høst har blitt forsterket av en betydelig nedgang i lagerbeholdningene. Når industriproduksjonen de siste månedene igjen har vist tegn til å ta seg opp, utgjør derfor ny lageroppbygging en viktig forklaringsfaktor. Lageroppbyggingen reflekterer samtidig at optimismen er i ferd med å vende tilbake i industribedriftene, og understøttes av stabilisering i verdenshandelen etter to kvartaler med kraftig nedgang. Også i øvrige deler av næringslivet og husholdningene har forventningene bedret seg den senere tid, og kraftige og koordinerte kutt i styringsrentene gjør at nedgangen i boligmarkedene i mange land viser tegn til å nærme seg slutten. Det er likevel fortsatt usikkerhet knyttet til bærekraften i det globale oppsvinget. Figur 3: Industriproduksjon i OECD-området Sesongjustert indeks 2=1 USA Eurolandene japan Kilde: Consensus Forecasts 11 15 Kraftfulle tiltak virker Omslaget som verdensøkonomien nå ser ut til å være inne i må ses i nær sammenheng med omfattende og koordinerte redningspakker for finansnæringen og en svært ekspansiv finans- og pengepolitikk i mange land. Det globale finanskrisen har så langt kostet myndigheter verden over mer enn 1 milliarder målt i norske kroner, fordelt på statlig tilførsel av egen- eller hybridkapital i bankene, overtakelse av viktige finansinstitusjoner, kjøp av lån utstedt av næringslivet samt innskuddsgarantier og omfattende likviditetstilførsel fra sentralbankene for å normalisere pengemarkedene. En god del av disse pengene vil trolig kunne hentes inn igjen når finansmarkedene igjen normaliseres. En svært ekspansiv budsjettpolitikk i mange land har samtidig vært viktig for å bekjempe lavkonjunkturen. Bredden i finanspolitiske tiltakspakker har vært stor, og midlene er også i noen grad blitt benyttet til skatte- og avgiftslettelser. Samtidig har krisens svekket budsjettenes inntektsside. Samlet har dette ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) medført at rekke OECD-land har pådratt seg sine største budsjettunderskudd siden andre verdenskrig. I tillegg er signalrentene kommet ned på historiske bunnivåer i de fleste viktige land. Figur 2: 7 6 5 4 3 2 1 Prosent Styringsrenter på historisk bunnivå 1 95 9 85 8 75 1996 1998 2 22 24 26 28 29 Kilde: Reuters EcoWin En normalisering vil kunne ta tid Den fulle effekten av krisen på arbeidsmarkedet er ennå ikke over. Arbeidsledigheten både i Europa og USA har fortsatt å øke inn i høstmånedene, og OECD frykter at ledigheten i industrilandene i løpet av 21 vil kunne nå 1 prosent av arbeidsstyrken. Uten en bedring i arbeidsmarkedet er det vanskelig å se at et lavt rentenivå alene vil kunne gi et nødvendig løft i husholdningenes etterspørsel. Også i næringslivet er utfordringene fortsatt betydelige. Ulike indikatorer for stramheten i kredittmarkedet viser riktignok at vi igjen er i ferd med å nærme oss nivåene fra før krisen satte inn. Utsikter til ytterligere banktap tilsier likevel at bankene fortsatt vil praktisere en streng utlånspraksis. Med det kraftige økonomiske tilbakeslaget vi har bak oss, er det samtidig betydelig ledig kapasitet i næringslivet. I mange næringer vil det derfor ta tid før behovet for nye investeringer melder seg. Også når vi ser utviklingen i et noe lengre perspektiv er det faktorer som vil kunne holde veksttakten i verdensøkonomien nede. Myndighetene i mange land vil også i 21 måtte bidra med en ekspansiv finanspolitikk og vedvarende lave styringsrenter for å holde hjulene i gang. Regningen for denne politikken blir imidlertid stadig vanskeligere å bære, og vil etter hvert tvinge fram en tilstramming som vil trekke inn kjøpekraft fra husholdninger og bedrifter. 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 USA Storbritannia Eurolandene Sverige japan Kilde: Reuters EcoWin

12 Figur 4: Krisen i arbeidsmarkedet er ennå ikke over Arbeidsledige i OECD-området i prosent av arbeidsstyrken, sesongjustert 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 Prosent 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Kilde: Reuters EcoWin Asia leder an... Vendepunktet i krisen ser denne gang ut til å ha kommet først i Asias fremvoksende økonomier, med Kina som viktigste motor. Kraftig svikt i eksporten mot slutten av fjoråret ble raskt møtt med en omfattende kinesisk krisepakke, som i stor grad har blitt rettet mot infrastruktur samtidig som tidligere tilstramminger i penge- og kredittpolitikken ble sluppet noe opp. Med økt kredittilgang har særlig investeringene i statsbedriftene igjen tatt seg opp. Industriproduksjon har økt kraftig, og løftet både metall- og oljepriser. Oppsvinget forklares hovedsakelig med vekst i hjemmemarkedet, mens eksporten fortsatt viser negative vekstrater. Det private forbruket har foreløpig vist små endringer, noe som må tilskrives et fortsatt svakt arbeidsmarked. Dette vil trolig medføre at kinesiske myndigheter viderefører stimulanstiltakene selv med en risiko for å skape nye, finansielle bobler. Veksten i år vil trolig kunne nå myndighetenes mål på 8 prosent, og tilta ytterligere i 21. Figur 5: BNP-utvikling i Kina Volumvekst fra samme kvartal året før 14 12 1 8 6 4 2 Prosent... men Japan ER regionens svake ledd Det sterke omslaget i Japan i andre kvartal kan foruten den omfattende tiltakspakken som ble introdusert i slutten av mars også knyttes til en eksportindustri som har trukket veksler på oppsvinget i øvrige deler av Asia. Lysningen kommer etter et år hvor det meste har gått galt i Japan. Eksportindustrien, som i stor grad produserer varige forbruksgoder, har blitt særlig hardt rammet av krisen. Investeringene i næringslivet har stupt, mens fallende lønninger og det svakeste arbeidsmarkedet på 2 år har holdt nede det private konsumet. Konjunkturelt fremstår derfor Japan på kort sikt som et av regionens svakeste kort. Et BNP-fall på rundt 6 prosent i år vil likevel kunne bli avløst av svak positiv vekst i 21. USA nær bunnen Etter den dypeste og lengste resesjon i USA på mer enn 6 år er det nå flere tegn på at nedgangen er i ferd med å stoppe opp. Bildet er likevel sammensatt. Omsetning og priser i boligmarkedet har de siste månedene henholdsvis stabilisert seg og tatt seg noe opp, mens markedene for næringsbygg fortsatt faller. Industriproduksjon og eksport har de siste månedene vist ny økning, men fallet i bedriftenes investeringer ser foreløpig ut til å fortsette. Svekkelsen av arbeidsmarkedet har også fortsatt gjennom høsten, og bidrar til svak konsumetterspørsel fra husholdningene. Personbilsalget fikk som ventet et nytt tilbakeslag når cash for clunkers den midlertidige støtteordningen knyttet til utskifting av gamle og forurensende biler ble avviklet i august. Selv om amerikansk økonomi nå ser ut til å være på bedringens vei, vil det ennå ta noe ta tid før privat sektor igjen kan overta rollen som hovedmotor for utviklingen fra finanspolitikken. Også her ligger det imidlertid utfordringer. Foreløpige beregninger fra US Department of the Treasury viser at budsjettunderskuddet for finansåret 29 kom opp i hele 9,9 prosent av BNP. Amerikansk BNP anslås å falle med 2 ¾ prosent i år, avløst av en positiv vekstrate på 1 ½ prosent i 21. Figur 6: USA kraftig svekkelse av budsjettbalansen Milliarder USD og prosent av BNP 25-25 -5-75 -1-125 -15 Milliarder USD 1997 1999 21 23 25 27 Prosent av BNP 29-2 - - -2 - -4 - -6 - -8 - -1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 USAs budsjettunderskudd USAs budsjettunderskudd i prosent av BNP Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin Finans- og pengepolitisk stimulans utgjør viktige forklaringsfaktorer for økt veksttakt også i India. Regjeringen har gjort opp årets statsbudsjett med et underskudd på nær 7 prosent av BNP, samtidig som sentralbanken har sprøytet inn betydelige midler i banksektoren. Dette har bidratt til å løfte aktivitetsnivået både i tjenestesektoren og industrien. En nedbørsfattig start på årets monsunsesong anslås imidlertid å trekke veksten noe ned igjen i tredje kvartal gjennom svekket inntjening og kjøpekraft i den viktige jordbrukssektoren. Myndighetene legger til grunn en samlet BNP-vekst for inneværende år på 6 prosent. Veksttakten ventes å ta seg opp ytterlige neste år, men avhenger i noen grad av fortsatt finanspolitisk stimulans. Europa vil fortsatt slite Et samlet fall i aktivitetsnivået i EU-landene på mer enn 4 prosent gjennom siste kvartal av fjoråret og første kvartal av 29, ble avløst av en utflating i andre kvartal. Forskjellen landene imellom var likevel betydelig, med et svakt oppsving i blant annet store land som Tyskland, Frankrike og Polen. I andre enden av skalaen finner vi de baltiske landene hvor BNP-fallet gjennom de siste fire kvartalene har forsterket seg, og nå utgjør mellom 16 og 2 prosent. Bedre utsikter for den økonomiske utvikling knyttes i første rekke til massive krisepakker i mange land, og økte offentlige investeringer ventes å gi ytterligere stimulans gjennom andre halvår. Også

13 eksporten har begynt å ta seg opp, og vil kunne øke med tiltakende vekst i verdenshandelen. Kraftig økning av vrakpantsatsene for eldre biler i Tyskland, Frankrike og Italia har løftet nybil-salget og bidratt med krisehjelp til den viktige bilindustrien. Industrien generelt er samtidig inne i en ny periode med lageroppbygging, men begge disse faktorene er av midlertidig karakter. Utsikter til fortsatt økning i arbeidsledigheten, og for mange lands vedkommende et presserende behov for tilstramminger i finanspolitikken, er begge tungtveiende forhold som nærmest utelukker muligheten for et raskt oppsving i EU-landene. Vi legger derfor til grunn at samlet BNP for EU-landene vil falle med 4 prosent i år, og bare øke svakt (½ prosent) i 21. Figur 7: Volumvekstrater BNP-utvikling i EU-landene 5, Prosent 2,5, -2,5-5, -7,5-1, 1997 1999 21 23 25 27 29 Kilde: Reuters EcoWin Neppe tilbake på sporet før 211 Til tross for at bunnen i den globale konjunkturutviklingen nå synes å være nådd, er det således lite som tyder på at vi står foran en rask tilbakevending til de høye vekstratene vi hadde før krisen satte inn. Mens veksten i verdensøkonomien i 28 utgjorde 3, prosent, vil vi i år kunne se en nedgang på 1 ¼ prosent. Med en anslått økning i verdens BNP på 2 ¾ prosent vil også 21 bli et relativt svakt år, og vi må trolig inn i 211 før vi igjen vil se en global vekstrate opp mot trend. Figur 8: Verdensøkonomien på vei ut av lavkonjunkturen Prosentvis BNP-vekst fra året før 6 Prosent 5 4 3 2 1-1 -2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Kilde: IMF og OLF (anslag)

14 «28: For første gang i historien var det primære energikonsumet i OECD-området lavere enn blant landene utenfor» ENERGIMARKEDENE Utviklingen i energimarkedene har ikke uventet fulgt den generelle utviklingen i verdensøkonomien, og den samlede veksten i forbruket av markedsomsatte energityper falt i 28 tilbake til sitt laveste nivå siden 21. Prisene for de fleste energityper ser generelt ut til å ha toppet seg sommeren 28, for deretter å avta kraftig mot slutten av året. For året sett under ett var likevel energiprisene i 28 klart høyere enn året før, noe som også har bidratt til å tøyle veksten i etterspørselen. Figur 9: Oljeprisens utvikling Brent. US dollar per fat. Årsgjennomsnitt 1 8 6 4 2 Dollar/fat 197 198 199 2 28 Kilde: Reuters EcoWin Avdempet vekst i energikonsumet i 28 Ifølge BP Statistical Review of World Energy 29 økte verdens primære energietterspørsel (olje, gass, kull, atomkraft og vannkraft) med 1,4 prosent i 28. Utviklingen i energiforbruket var samtidig preget av betydelige regionale forskjeller. Asia stod for hovedbolken av etterspørselsveksten gjennom fjoråret, anført av en vekstrate for Kina på hele 7,2 prosent. I USA førte den økonomiske krisen på sin side til en nedgang i det primære energikonsumet på 2,8 prosent For første gang i historien var det primære energikonsumet i OECDområdet lavere enn blant landene utenfor. Kull dominerer fortsatt etterspørselen Regionale variasjoner var også i 28 viktig for å beskrive utviklingen i sammensetningen av energietterspørselen. For tredje år på rad stod kull for mer enn halvparten av økningen i verdens energietterspørsel, også her med Kina som dominerende aktør. På tross av en nedgang i veksttakten fra året før, gav økt etterspørsel etter gass også i 28 et viktig bidrag til økningen i det globale energikonsumet. Etterspørselen etter olje falt på sin side med,6 prosent i 28, tilsvarende 42 fat/dag. Det er første gang siden 1993 vi finner en nedgang i det årlige oljekonsumet. Dette forklares i sin helhet med en nedgang i etterspørselen i OECD-området på 1,5 millioner fat/dag. Figur 1: Verdens energikonsum etter kilde Andeler i prosent av samlet 1) konsum. Prosent 5 Olje 45 4 Kull 35 3 25 2 gass 15 1 Vannkraft 5 Atomkraft 1965 1971 1977 1983 1989 1995 21 28 1) Samlet konsum her definert som konsumet av olje, gass, kull, vannkraft og atomkraft. Alle kilder målt i oljeekvivalenter. Kilde: BP Sterkere satsing på fornybar energi Utviklingen i det samlede konsumet av fornybar energi har tradisjonelt vært vanskeligere å finne god dokumentasjon på, ikke minst siden deler av denne energien ikke omsettes i ordinære markeder. Med en stadig sterkere satsingen på fornybar energi initiert av klimautfordringene, er det samtidig viktig å få et så bredt innblikk som mulig i utviklingstrekk for denne energien. BP har i sin analyse utvidet perspektivet til også å se på kapasitetsutviklingen for viktige fornybare kilder som geotermisk energi, solenergi, vindkraft og etanol. Utviklingen her kan tyde på at de siste årenes sterke vekst i den globale fornybare industrien fortsatte med uforminsket styrke i 28. Med omfattende støtteordninger har Europa og Japan tradisjonelt vært ledende i denne utviklingen, men i den senere tid har også USA og Kina kommet langt sterkere med.

15 men kapasitetsoppbygging tar tid Geotermisk energi utgjør den mest modne fornybare energiformen blant de ovennevnte, men var med en kapasitetsøkning på 4,2 prosent i fjor (til 1,4 GW) den mest saktevoksende i denne gruppen. USA innehar så langt den høyeste geotermiske kapasiteten, men fjorårets samlede vekst var samtidig bredt spredt globalt. Kapasitetsøkningen for vindkraft anslås i 28 å ha kommet opp i 3 prosent (til drøyt 12 GW), som dermed var det femte året med akselererende vekst. USA og Kina stod i 28 for mer enn halvparten av den økte vindkraftkapasiteten. Med denne økningen har USA overtatt den kapasitetsmessige ledertrøyen fra Tyskland. Med USA i førersetet har også den globale produksjonen av etanol akselerert de siste årene. Økningen i fjor anslås til 31 prosent, og utgjør nå 1,2 millioner fat/dag. USA står sammen med Brasil for nær 9 prosent av denne produksjonen. Solenergi bidro i fjor med den sterkeste veksten blant de fornybare kildene. Kapasitetsøkningen ble på 69 prosent (til 13,4 GW), og den har i gjennomsnitt doblet seg hvert annet år siden 1998. Spania og Tyskland stod i 28 for mer enn tre fjerdedeler av kapasitetsøkningen, noe som må ses i nær sammenheng med omfattende nasjonale støtteordninger. Høye vekstrater til tross, veien fram mot en fornybar dominans i verdens samlede energiforsyning er fortsatt lang. Eksempelvis utgjør summen av geotermisk energi, vindenergi og solenergi fortsatt bare om lag 1 ½ prosent av global elektrisitetsproduksjon. Oljeetterspørselen faller kraftig i år De kortsiktige etterspørselsutsiktene for olje har i løpet av det siste året svekket seg markert i skyggen av en kriserammet verdensøkonomi. Så sent som ved fremleggelsen av fjorårets konjunkturrapport fra OLF la det Internasjonale Energibyrået (IEA) til grunn svak vekst i verdens oljekonsum både i 28 og 29. Anslaget for inneværende år har imidlertid blitt kraftig nedjustert i påfølgende månedsrapporter, og bunnet ut i mai med en anslått nedgang på hele 3 prosent. Etter hvert noe mer optimistiske signaler fra verdensøkonomien har igjen bidratt til å løfte anslaget. I IEAs oljemarkedsrapport for oktober anslås likevel nedgangen i 29 til på 2, prosent. Vi må dermed tilbake til begynnelsen av 198-tallet for å finne en like kraftig nedgang i oljeetterspørselen på årsbasis. Figur 11: Veksttakt i verdens oljeetterspørsel Anslått årsvekst på ulike tidspunkt Prosent Usikkerhet preger prognosene fremover Utviklingen i verdensøkonomien kan ifølge analysen tidligere i dette kapitlet tyde på at konjunkturbunnen for mange land er nådd og i enkelte tilfeller allerede passert. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til når veksttakten i verdensøkonomien igjen vil være tilbake på et mer normalt nivå. Med den nære sammenhengen det er mellom veksttakten i verdensøkonomien og veksten i energietterspørselen, vil mye av den samme usikkerheten måtte prege anslagene for oljeetterspørselen fremover. To alternative baner fra IEA I Det internasjonale Energibyråets Medium-Term Oil Market Report 29 presentert i juni har denne usikkerheten medført at det i årets rapport presenteres to alternative baner for energietterspørselen de nærmeste årene. Disse reflekterer henholdsvis et høy og lav -nivå for globale vekstutsikter. I begge banene har IEA imidlertid forutsatt at oljeprisen nominelt holder seg rundt USD7/fat. Rask normalisering eller langvarig tilbakeslag? Høy-alternativet bygger på april-utgaven av IMFs World Economic Outlook, hvor veksten i verdensøkonomien gradvis anslås å ta seg opp gjennom 21, og være tilbake på en veksttakt på nær 5 prosent fra 212 og ut prognoseperioden som ender i 214. Lav-alternativet bygger på at overgangen til høyere vekstrater tar lengre tid, og at BNP-veksten i 212 vil bli på om lag 3 prosent. Veksttakten anslås samtidig å holde seg på dette nivået også i 213 og 214. En relativt rask tilbakevending til høye vekstrater i verdensøkonomien, som i høy-alternativet, anslås å kunne gi en gjennomsnittlig årlig vekst i oljekonsumet for årene 21-214 på 1,4 prosent. Dette er på nivå med den historiske forbruksveksten i siste femårsperiode. Økningen i konsumet anslås i sin helhet å komme i land utenfor OECD-området (+3,2 prosent årlig), og knyttes hovedsakelig til en vedvarende sterk forbruksutvikling i Asia, Midt-Østen og Latin- Amerika. Oljeetterspørselen i OECD-området anslås på sin side å avta svakt (-,3 prosent på årsbasis) gjennom hele denne perioden. I 214 vil den samlede oljeetterspørselen utenfor OECD-området være høyere enn innenfor. I lav-alternativet anslås den gjennomsnittlige årlige globale veksten i oljeetterspørselen å falle til beskjedne,4 prosent i årene 21 214. Etterspørselsveksten utenfor OECD-området anslås i samme periode å falle til et årssnitt på 1,8 prosent, som er nær en halvering fra høyalternativet. Også i OECD-området vil etterspørselen bli lavere, og veksttakten reduseres til -,8 prosent på årsbasis. I lav-alternativet vil oljeetterspørselen i OECD-området ved slutten av prognoseperioden fortsatt overstige den samlede etterspørselen i landene utenfor. 2, 1, 29 21 Figur 12: Oljeetterspørsel ved alternative vekstbaner Millioner fat per dag 89 88 87-1, 86 85-2. 84-3, jan mar jul aug sept nov jan mar jul aug sept nov 28 29 21 211 212 213 214 Kilde: IEA (MTOMR 29) Kilde: International Energy Agency

16 Mot et mindre stramt oljemarked? De to alternativene for vekstutsikter i verdensøkonomien vil som vi ser kunne gi svært ulike perspektiv for oljeetterspørselen i årene fremover. Basert på vår gjennomgang av internasjonale konjunkturer foran i dette kapitlet, er det grunn til å tro at lav-alternativet er for pessimistisk, men at det samtidig vil bli krevende å nærme seg høy-alternativet. Uansett rommer de to scenarioene flere fellestrekk. I begge tilfeller vil oljeetterspørselen bli drevet fram av land utenfor OECD-området, mens de siste årenes fallende etterspørselstrend i OECD-landene vil fortsette. I begge regioner vil transport være den viktigste driveren for etterspørselsveksten. Ved utløpet av prognoseperioden (214) vil forskjellen i det globale oljekonsumet i de to scenarioene kunne utgjøre mer enn 4 millioner fat/dag. Tidspunktet for ny stramhet i oljemarkedet vil dermed kunne skyves ut i tid. Lavkonjunkturen rammer også tilbudet Mens krisen i verdensøkonomien siden slutten av fjoråret har satt sitt tydelige spor på den globale energietterspørselen, har lavere energipriser, større usikkerhet rundt den videre prisutvikling og økte finansieringsproblemer samlet medført at 29-budsjettene for investeringer i ny energikapasitet har blitt klart redusert. Utsiktene knyttet til reduserte energiinvesteringer varierer samtidig fra region til region, hvor blant annet forhold som risiko, lokale markedsforhold, gjeldsgrad og eierskapsstruktur spiller inn. I kraftsektoren utgjør problemer knyttet til finansiering av prosjekter en viktig faktor bak skrinlagte eller utsatte prosjekter, mens lavere oljepriser har vært den viktigste drivkraften for reduserte investeringer i den globale petroleumsnæringen. Global oljeindustri avventer kostnadskutt I rapporten The impact of the financial and economic crisis on global energy investment presentert i mai anslo IEA at budsjettene for globale olje- og gassinvesteringer i 29 ville bli kuttet med over 2 prosent fra året før, tilsvarende nær 1 milliarder USD. Generelt synes kuttene å være større for små enn for store selskaper, noe som reflekterer at olje- og gassnæringen i betydelig grad foretar egenfinansiering av sine investeringer og ikke minst store selskaper preges av lav gjeldsgrad. Også regionalt finnes betydelige forskjeller. Både i Mexico og Kina er det fortsatt utsikter til økte investeringer, mens særlig oljesandsprosjektene i Canada ser ut til å ha blitt rammet av oljeprisfallet. Generelt synes allerede igangsatte prosjekter å bli videreført, mens nye prosjekter underlegges vurderinger basert på en lavere oljepris. Utsettelser synes i liten grad å være knyttet til finansieringsproblemer, men snarere usikkerhet knyttet til oljeprisens videre utvikling og forventninger til lavere kostnader fremover. Lavere strømforbruk rammer kullindustrien Investeringene i den globale kullindustrien anslås av IEA å kunne falle med hele 4 prosent fra 28 til 29. Nedgangen etterfølger imidlertid svært høye investeringsnivåer både i 27 og 28, som økonomisk sett var svært gode år for næringen. Investeringskuttene ser særlig ut til å komme blant høykost-produsenter som USA og Russland, men næringen generelt preges av lavere etterspørsel etter elektrisitet. Basert på IMFs vekstprognoser for verdensøkonomien anslår IEA at det globale elektrisitetskonsumet vil kunne falle med hele 3,5 prosent i 29. Dette er i så fall første gang siden andre verdenskrig at det globale elektrisitetskonsumet viser nedgang. I likhet med oljeinvesteringene, ser også påbegynte kraftinvesteringer i betydelig grad ut til å bli videreført, men større utstyrsleverandører anslår likevel en nedgang i sine leveranser på om lag 3 prosent fra 28 til 29. Motbakke også for fornybar energi Etter kraftig vekst gjennom de siste årene ser også investeringene i ulike fornybare energityper ut til å kunne falle betydelig i 29. IEA anslår den samlede nedgang til 38 prosent, dels som følge av lavere alternative priser på fossil energi, dels som følge av at det har blitt mer både mer krevende og dyrere å oppnå nødvendig finansiering. Sistnevnte gjelder ikke minst mange vindkraftprosjekter, som i betydelig grad er avhengige av finansieringsmuligheter. Nye ordrer for vindturbiner utgjorde globalt bare 4 GW i første kvartal 29, som var en fjerdepart av nivået i andre kvartal 28. Investeringene i solenergi har avtatt markert siden slutten av 28, med reduserte støtteordninger i Spania som sterkt medvirkende faktor. Den nye regjeringskoalisjonen i Tyskland har varslet kutt i subsidiene til solenergi i 21. Stimulanspakker i mange land for å bekjempe den økonomiske krisen har i noen grad vært rettet inn mot energieffektivisering og fornybare energikilder, men det finnes også en rekke eksempler på at krisen har brakt kampen mot klimaendringer mer i bakgrunnen. En dobbel utfordring Det siste årets globale lavkonjunktur til tross, de fleste prognoser peker i retning av at aktivitetsnivået i verdensøkonomien i 25 vil være 3-4 ganger høyere enn i dag. Forventninger og krav om bedre levestandard for store deler av verdens befolkning vil måtte møtes med en høyere energiproduksjon, samtidig som de samlede klimagassutslippene må reduseres kraftig. Tiltak for å redusere klimagassutslippene må dermed balanseres mot behovet for sikring av nødvendig energitilførsel til en akseptabel pris. Denne doble utfordringen vil på kort og mellomlang sikt i første rekke kunne møtes gjennom en kraftig effektivisering i bruken av energi. Fornybar energi fra nye kilder vil gradvis få en større rolle, men fossil energi vil de nærmeste tiårene fortsatt måtte være den viktigste bærebjelken i verdens energiforsyning, noe som gjør fortgang i utvikling av teknologi for innsamling og lagring av CO 2 (CCS) til et av de viktigste klimatiltakene i tiden fremover. Olje- og gass er samtidig en begrenset ressurs. Beregninger fra IEA basert på de 8 største oljefeltene i produksjon viser en årlig produksjonsfall på 6,7 prosent, og økningen i den globale produksjonen av konvensjonell olje vil kunne nå et platånivå innen 22. IEAs sjeføkonom Fatih Birol har i denne sammenheng nokså treffende uttrykt: Det er viktig at vi forlater oljen før den forlater oss. Sammen med stadig mer ambisiøse klimamål kommer vi derfor ikke utenom at verdens energiforbruk på sikt vil måtte dreies over fra fossile til andre energikilder. Veien fram mot en avkarbonisering av den globale energiforsyningen er imidlertid lang, og det er viktig at ambisjonene speiler realistiske forventninger og baseres på kostnadseffektivitet. Nye energibærere på fremmarsj Dagens fornybare energi domineres fortsatt av gamle kilder som vannkraft og tradisjonell biomasse, som samlet anslås å dekke om lag 15 prosent av den globale energietterspørselen. Vindkraft, ulike typer solenergi samt andre nyere kilder starter med langt mer beskjedne markedsandeler, men forventes å utgjøre en viktig del av fremtidens løsninger. Denne energien må samtidig fases inn på en måte som ivaretar sikkerhet for energiforsyningen, og vil etter hvert som deres betydning i den samlede energiforsyningen øker stilles overfor reduserte støtteordninger og skjerpede lønnsomhetskrav knyttet til produksjon. Vindkraft: 1-12 prosent av elforsyningen innen 22 Verdens vindressurser utgjør i utgangspunktet et enormt potensial for energiproduksjon. Den globale utnyttelsen av denne energien til produksjon av elektrisitet har imidlertid i all hovedsak funnet sted

17 etter 199. Av en samlet vindkraftkapasitet ved utgangen av 28 på drøyt 12 MW 1) utgjorde USAs andel 2,8 prosent, tett fulgt av Tyskland (19,8 prosent), og med Spania (13,9 prosent) på tredjeplass. Til nå er det aller meste av denne kapasiteten landbasert, men offshorebaserte løsninger anslås i tiden fremover få større betydning. Kostnadene knyttet til produksjon av vindkraft har falt betydelig gjennom de siste par tiårene, men er fortsatt til dels klart høyere enn for strøm basert på alternative kilder som f. eks. vannkraft og tradisjonelle fossile brensler. Utsikter til økende CO 2 -avgifter vil gradvis bidra til å redusere dette gapet, mens et større innslag av dyrere offshore-basert vindkraft vil kunne trekke i motsatt retning. Mange land har ambisjoner om et klart økende innslag av fornybar energi i sin energiforsyning. Dette er klarest uttalt gjennom EUs fornybardirektiv, hvor målsettingen er 2 prosent av energiforsyningen fra fornybare kilder innen 22. Global Wind Energy Council (GWEC) har i sine prognoser lagt til grunn at 1-12 prosent av verdens etterspørsel av elektrisitet i 22 vil kunne dekkes ved hjelp av vindkraft. Med en slik økning vil vindkraft i fortsatt mange år måtte legge beslag på betydelige subsidier. Vind er en gratis energikilde, men er samtidig variabel i sin natur. Uten gode løsninger for mellomlagring av denne energien vil vindenergiens andel av den samlede globale energiforsyningen trolig være begrenset også i framtiden. Dyre arbeidsplasser? Satsingen på vindkraft har så langt bidratt med om lag 11 arbeidsplasser i EU-landene (herunder særlig i Tyskland, Danmark og Spania), og blir av mange benyttet som et selvstendig argument for videre satsing. En studie fra Rey Juan Carlos-universitetet i Madrid konkluderer imidlertid med at Spanias satsing på fornybar energi har ført til at det har forsvunnet flere jobber enn det har blitt skapt. Ifølge studien koster hver megawatt (MW) vindkraft fire arbeidsplasser i den generelle økonomien fordi dyr/subsidiert vindkraft (både gjennom stikkontakt og over skatteseddel) reduserer kjøpekraften til spanjolene, og fordi selskaper flytter produksjonen til land som har billigere strøm. Metodikken benyttet i denne studien har blitt kritisert av andre fagmiljøer. Betydelige internasjonale forskjeller i hvilke rammevilkår som tilbys for etablering av fornybare energiprosjekter, kan imidlertid ha utilsiktede sidevirkninger det kan være verdt å studere nærmere. Figur 13: Topp 1 land for installert vindkapasitet 28 Prosentandeler av totalt 14,1 GW av verdens samlede 12,8 GW utviklingen også i årene fremover. Typiske solceller har i dag en effektivitet som ligger i området 1-2 prosent, det vil si at 1-2 prosent av innstrålingen fra solen kan nyttiggjøres til produksjon av elektrisitet. Fysiske lover setter grenser for hvor høy denne effektiviteten kan bli (rundt 6 prosent), men det er på sikt vanskelig å se at masseproduserte solceller, som samtidig er billige nok til å bli tatt i bruk i stor skala, vil kunne nå en effektivitet særlig høyere enn 3 prosent. Støtteordninger utgjør kritisk faktor Ifølge European Photovoltaic Industry Association EPIA 2) er det i løpet av siste tiårsperiode installert til sammen 13.8 gigawatt (GW) solcellekapasitet i verden, hvorav hele 4 prosent i 28. Utviklingen har i særlig grad vær knyttet til utviklingen i nasjonale støtteordninger i Europa, som siden 24 har vært det ledende marked for solceller. Den sterke økningen i fjor skyldes i særlig grad en nærmest femdobling av kapasiteten fra året før i Spania, til 2,5 GW. I Tyskland ble det installert 1,5 GW, mens resten av Europa bidro med,5 GW. På de neste plassene finner vi USA (342 MW) og Japan (23 MW). I kjølvannet av finanskrisen har imidlertid støtteordningene blitt strammet kraftig til i Spania, og for perioden 29-211 er det satt en øvre grense for støtte til nye prosjekter på 5 MW årlig. Solenergiselskapene har likevel fortsatt å bygge opp produksjonskapasitet, og i 29 ligger det ifølge analyseselskapet isuppli an til å bli produsert nær dobbelt så mange paneler som markedet har planer om å installere. Figur 14: Årlig utvikling i installert solcellekapasitet Megawatt 6 5 4 3 2 1 1998 2 22 24 26 28 Resten av verden Portugal Danmark USA japan USA Spania Tyskland Resten av Europa Resten av verden Kilde: EPIA Storbritannia Frankrike Italia India Kina Spania Tyskland Kilde: gwec Solenergi fortsatt utviklingspotensial Vindkraftindustrien møter sterk konkurranse fra solenergi. Solen har siden tidenes morgen gitt energi ved sitt bidrag til å skape biomasse og mat. I moderne tapning er det solcellepanelers direkte produksjon av strøm og termiske solanlegg (grunnlag for både direkte oppvaring og strømproduksjon) som gjelder. Begge disse teknologiene vil leve side om side, men det er all grunn til å tro at solceller vil dominere Ambisiøse solscenarier EUs fornybardirektiv har blitt godt mottatt også i solcelleindustrien. I rapporten Set for 22 legger EPIA til grunn at solceller i 22 vil kunne dekke opptil 12 prosent av EUs elektrisitetsbehov, mot i underkant av 1 prosent i dag. En viktig forutsetning for dette anslaget er lavere kostnader. Erfaringer fra tidligere år tilsier en halvering av kostnadsnivået hvert åttende år. Med den betydelige overkapasiteten som nå er i ferd med å bygge seg opp hos solenergiselskapene, vil også etterspørselssiden bidra til å presse prisene ned. Markedsutsiktene for solceller er imidlertid ikke den eneste faktor som er viktig for utviklingen fremover. En økning fram mot 22 som EPIA skisserer gjør det også nødvendig med tilpasninger og omfattende styrking av det europeiske elektrisitetssystemet samt storstilt tilgang til oppmagasineringsmuligheter. Fortsatt politisk vilje og evne til støtte av industrien gjennom bruk av såkalte Feed-in Tarrifs 1) Global Wind 28 Report, GWEC 2) EPIA, Global Market Outlook 213

18 og investeringsstøtte må også ses som en nødvendig forutsetning. Solcelleindustrien representer energiløsninger med et bredt anvendelsesfelt, og den er egnet for installasjoner i både stor og liten skala. Veien fremover ser imidlertid ut til å kunne bli noe mer humpete enn den vi har lagt bak oss. Framtidens energimiks Selv med relativt optimistiske prognoser for utvikling av vind-og solkraft i årene fremover, vil det fortsatt være et betydelig behov for ny energi dersom målsettingen er å redusere klimagassutslippene gjennom å fase ut fossile energikilder. En rekke andre fornybare energikilder, som biodrivstoff, biomasse og vannkraft vil alle i ulik grad kunne bidra med mer energi i fremtiden. Andre kilder (bølgekraft, saltkraft, alger etc.) er foreløpig kommet kortere i sin utvikling, og deres innfasing i tid og potensielle bidrag til framtidens energiforsyning er så langt uavklart. Med utsikter til fortsatt vekst i verdens energietterspørsel er det derfor grunn til å tro at atomkraftens rolle i den samlede energiforsyningen vil måtte øke de nærmeste tiårene. Atomkraft: Asia i front Klimautfordringen har sammen med de siste årenes kraftige økning i energiprisene bidratt til fornyet interesse rundt atomkraft som energikilde. 28 ble likevel et paradoksalt år, ved at det for første gang siden 1955 ikke ble knyttet ny kapasitet til strømnettet. I løpet av fjoråret ble det likevel, ifølge Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA), igangsatt bygging av ti nye reaktorer. Det er det høyeste antall siden 1985. Frankrike er i dag det land som har den største andel av sin energiforsyning fra atomkraft (4 prosent), men også en rekke andre land (Sverige, Litauen, Sveits, Bulgaria, Belgia, Slovakia og Slovenia) har betydelige innslag av atomkraft i sin sitt samlede energikonsum. Tyngdepunktet i utbyggingen av nye og framtidige anlegg er i dag hovedsakelig konsentrert i Asia. 28 av de 39 siste ferdigstilte reaktorene som har blitt knyttet til strømnettet befinner seg i denne regionen, likeledes 28 av de 44 reaktorene som var under bygging i fjor. Av ti nye igangsatte anlegg i 28 finner vi åtte i Asia. Ved utgangen av 28 var totalt 438 reaktorer i drift, hvorav 345 i OECD-området. Disse leverte om lag 14 prosent av verdens samlede konsum av elektrisitet. Vi klarer oss neppe uten Interessen for atomkraft i energiproduksjonen er fortsatt sterkt økende, og mer enn 5 medlemsland har overfor IAEA indikert interesse for å ta i bruk atomkraft. Av 1 tonn uran kan det produseres like mye energi som av 1-16 tonn olje avhengig av anvendelsesområde, noe som isolert sett gjør atomkraft til en attraktiv energikilde i klimasammenheng. Prognoser fra IAEA anslår at atomkraft i 23 vil kunne levere fra 511 (lavt anslag) til 87 GW, som er mer enn det doble av dagens kapasitet. I mange land er motstanden mot atomkraft fortsatt stor. Det knytter seg både til ulykkeshistorikk og problemer rundt avfallshåndtering. Dagens moderne reaktorer anses imidlertid som svært trygge, og gasskjølte reaktorer som anslås å være kommersielle rundt 22 vil kunne oppnå en temperatur som er tilstrekkelig høy for produksjon av hydrogen for transportformål. Fjerdegenerasjons reaktorer, som vil kunne overta fra rundt 23, vil samtidig kunne utnytte større deler av uranet samt avfall fra eldre reaktorer, og ha restavfall hvor et ufarlig strålenivå vil kunne oppnås etter lagring i noen få hundre år. Med et gradvis større innslag av nye energikilder som vind og sol i den samlede globale energiforsyningen vil det også være behov for energikilder som kan jevne ut naturlige svingninger i energileveransen fra disse. Atomkraften har tyngde nok til å kunne fylle en slik rolle. Norges framtidige energirolle Norge er fra naturens side gavmildt forsynt med energiressurser. Vår betydelige produksjon av vannkraft gjør at vi i internasjonal sammenheng har en svært høy andel (over 6 prosent) fornybar energi i vårt nasjonale energikonsum. Utvinningen av olje og gass på norsk sokkel utgjør likevel over 9 prosent av vår primære energiproduksjon, og eksporten av denne energien gjør oss til en betydelig energileverandør til verdensmarkedet. Olje og gass vil også de nærmeste tiårene være en viktig del av verdens energiforsyning. Mange har likevel tatt til ordet for at Norge raskt bør forlate oljealderen, og i stedet bli en stor leverandør av fornybar energi til Europa. I den norske debatten er det i særlig grad vindkraften som blir fremhevet som kandidat til å fylle oljens rolle. Både landbasert vindkraft og vindparker offshore er uttalte satsningsområder. Hva som skal til for å bli en like betydningsfull fremtidig leverandør av fornybar energi som vi i dag er av olje og gass kan illustreres ved noen regnestykker:

19 Overgang til fornybare TWH Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel utgjorde 242 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm 3 o.e.) i 28. Omregnet til elektrisk energi utgjorde dette 2388 terawattimer (TWh). Dette utgjør i størrelsesorden nær 2 ganger norsk elkraftproduksjon i et normalår. I Enovas første utlysningsrunde for vindkraft i 29 var det ni prosjekter som søkte om støtte. Investeringskostnaden for disse prosjektene varierte fra knapt 13 til opp mot 16 millioner kroner per megawatt (MW) turbineffekt. Tar vi utgangspunkt i landbaserte vindmøller med en effekt på 3MW og 25 fulldriftstimer (vindstyrken vil typisk variere, og er omregnet til timer hvor vindmøllen går på full effekt) per år (beregninger fra Danmark viser 23 timer/år) trenger vi nærmere 319 vindmøller for å produsere den samme energien som i 28 ble levert fra norsk sokkel. Investeringskostnaden til disse vindmøllene utgjør alene (ved 14 millioner kroner per MW) over 13 milliarder kroner. Det er grunn til å forvente at investeringskostnadene per vindmølle over tid vil gå ned. Det er likevel verdt å merke seg at en slik investering i dag vil kreve et beløp som er mer enn fem ganger høyere enn verdien av Statens Pensjonsfond Utland. Vindmøller VERSUS olje og gass Hva er så hensikten med et så vidt ekstremt regnestykke? I første omgang illustrerer det at eventuelle ambisjoner om å gjøre Norge til en like betydningsfull internasjonal energileverandør av fornybar energi som vi i dag er med olje og gass vil bli kostnadskrevende. Gjennom mer enn 35 års produksjon har olje- og gassvirksomheten skaffet staten nær 4 milliarder kroner i nettoinntekter målt i dagens kroneverdi, hvorav en betydelig andel som grunnrente. Vindkraften har ingen grunnrente, men vil i stedet ha behov for subsidiering i mange år fremover. Hva med vindmøller offshore? Hva blir resultatet hvis vi i stedet plasserer vindmøllene offshore? På den positive siden blåser det mer, mens langt høyere anslag for investeringskostnadene trekker i motsatt retning. NVE har anslått 3) at dagens investeringskostnader for bunnfaste vindkraftverk i Norge kan variere mellom 23 og 28 millioner kroner per MW for kystnære anlegg, og opp mot 33 millioner kroner for bunnfaste anlegg langt fra land (havdyp opp til 6 meter). Department of Trade and Industry (DTI) i Storbritannia anslår basert på erfaringer et investeringsnivå i området 2-22 millioner kroner per MW de kommende årene for vind til havs på havdyp opp til 3 meter. Vindmøller til havs vil normalt ha større effekt enn de på land. Hvis vi legger vi til grunn bruk av 5 MW møller og 25 fulldriftstimer trenger vi tilsvarende 114 vindmøller til havs. Med en gjennomsnittlig investeringskostnad på 25 millioner per MW, vil den samlede investeringskostnaden passere 14 milliarder kroner. Også her har vi utelatt kostnader til drift og vedlikehold i driftsperioden, som forventes komme opp i betydelige beløp. 3) Ot.prp. nr. 17 (28-29), kap. 4.4.2 Vindkraft til havs

2 «Aktivitetsnivået på norsk sokkel ser fortsatt ut til å kunne holde seg høyt, men usikkerheten knyttet til innfasing av framtidige investeringer har blitt større» Aktivitetsnivået på norsk sokkel Et rekordhøyt aktivitetsnivå på norsk sokkel har bidratt til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi gjennom det som må betegnes som et annus horribilis for en samlet verdensøkonomi. Aktivitetsnivået ser fortsatt ut til å kunne holde seg høyt, men usikkerheten knyttet til innfasing av framtidige investeringer har blitt større. En vedvarende svak funnutvikling utgjør både på kort og lang sikt en betydelig utfordring. Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med at det de siste 15 årene ikke har vært åpnet nye arealer for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Petroleumsnæringen har i løpet av de siste årene blitt en stadig viktigere motor i norsk økonomi. Aktivitetsnivået på norsk sokkel har også gjennom det siste året holdt seg godt oppe til tross for markert lavere oljepris og et kraftig tilbakeslag i verdensøkonomien. Noe av forklaringen på dette er å finne i oljenæringens langsiktige natur. Det tar ofte lang tid fra investeringsbeslutninger iverksettes til prosjekter ferdigstilles, og prosjekter som er igangsatt vil som oftest bli ferdigstilt selv om oljeprisen faller. Samtidig kan det se ut som norsk oljenæring så langt har blitt mindre påvirket av krisen enn det vi har sett i olje- og gassprovinser i andre deler av verden. Oljenæringen står foran krevende periode Til tross for ny oppgang i oljeprisen gjennom de siste månedene er det likevel tegn til at en samlet norsk petroleumsnæring er på vei inn i en mer krevende fase. Etter flere år med høy oljepris har kostnadsnivået på norsk sokkel økt betydelig. Prosjekter som var økonomisk robuste med en høy oljepris, underlegges nye vurderinger når oljeprisen nå er halvert siden sommeren 28. Også i en periode fremover ser det ut til vi vil måtte leve med en betydelig nedsiderisiko knyttet til prisutvikling for olje- og gass, og en avdempet utvikling i global etterspørsel etter energi. Prosjekter på norsk sokkel kan dermed stå i fare for å bli skjøvet ut i tid, og fra leverandørindustrien meldes det om tynne ordrebøker og utsikter til mange ledige hender fra andre halvår 21, etter år med høyt aktivitetsnivå og betydelig sysselsettingsvekst. Figur 15: Oljeprisutvikling de siste årene US dollar per fat. Brent Blend. Day-end spot 14 12 1 8 6 4 2 24 25 26 27 28 29 Kilde: Reuters EcoWin Fortsatt høyt aktivitetsnivå, men større usikkerhet Analysen av investeringsutviklingen vi presenterer i dette kapitlet viser et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel de nærmeste årene, men det forventes samtidig en nedgang i forhold til 29. Usikkerheten ved anslagene har samtidig blitt større, og er i stor grad knyttet til internasjonale forhold. Oljeprisens utvikling vil ha avgjørende betydning for hvorvidt planlagte prosjekter blir iverksatt eller utsatt. Det er samtidig viktig å analysere mulige scenarioer for kostnadsutviklingen fremover. I årets utgave av OLFs Konjunkturrapport foretar vi for første gang en splitt av prognosene for investeringsutviklingen på pris og volum, denne gang fram til 213.