HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato: 30/4-2009 Kl: 0830-1100 Sted: R303 Retorten Til stede: Tomas, Roar, Ketil, Hallstein, Olav (for Rolf Edvard), Sissel Til stede under sak 1 og 2; Tom Hagen Møteleder: Sissel Distribusjon: Møtedeltakerne, dekanstab, studiekoordinator Referent: Olve Legges ut på nettet Sak Ansvarlig Frist 1 2 3 4 Info fra Drift - Parkering. Lapper med tekst midlertidig er nå ugyldige, ny versjon heter En-dags-parkering. Timelærere kan få oblat, PA henvender seg i Servicesenteret. - Tilganger. Alle AFTs studenter skal ha tilgang til alle AFTs lokaler. Unntak gjelder for laboratoriene / verkstedene. - Renhold. Studentene roter mye. Ansatte bes oppfordre studentene om å rydde bedre etter seg. Det skal settes ut innsamlingsbokser for spesialavfall Arealkabal på Kalvskinnet Gjennomgang fra Tom av tanker rundt areal fra møte 17. april. Ledermøtet sier klart ifra om at vi ikke kan gi fra oss noen lokaler med dagens studentsituasjon. Christian Brødreskift jobber for å leie et 150- manns auditorium eksternt. Hvis det blir brukbart kan vi gi fra oss et dysfunksjonelt auditorium i Sverresgate. 1.&2. etg Gunnerus gate skal bygges om jfr EDTs planer etter at Statsbygg godkjenner utbyggingen. 3.&4. etg blir tatt i 2010 eller 2011. Status emnebeskrivelser Alle program har god kontroll på utviklingen av emnebeskrivelsene. Vurderingsform for KMT som skal imøtekomme KMTs behov skrives av Olve og Hallstein i samarbeid med May. NOKUT-oppfølging KD har sendt brev hvor det bes om rapport av gjennomførte tiltak etter rapporten kom ut sist høst, samt plandokument for fremtidige planer og strategier. Rapport og plan skal innbakes i senere Tildelingsbrev fra KD. Komitéen som jobber med dette er Pål Risan (SFS), Per Borgesen og Else Lervik (AITeL), og Sissel og Olve (AFT). Programmene kan melde inn sine synspunkt til Olve, men har i oppgave å gi innspill til pkt 5 i HiSTs kvalitetsforbedrende tiltak Ta hensyn til de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og gjennomføre relevante tiltak. Et eksempel her er hvor Elkraft ble anbefalt å endre rekkefølge på emnene, men AFT ser at dette ikke er formålstjenlig for studieprogresjonen. Olve 3006
5 6 7 8 Ønsker for fremtidig samarbeid med Aker Reinertsen Vi ser områdene for samarbeid som Bacheloroppgaver Faglærere (II-stillinger) i Elkraft, Bygg og i Logistikk Sensorer Faglig referansegruppe for utvikling av emner og studier Hospitering toveis! Pipeline design kan leveres fra AR; plattform som tema i Elkraft og i Automatisering Programansvarlige sender inn til Sissel hver sin liste over hva de ønsker å oppnå i et slikt samarbeid, og hvilken nytte AR kan ha av det. Reisebestilling Kort gjennomgang av HiSTs reisepolicy, se ellers lenke https://ansatt.hist.no/content.ap?thisid=333. Reiser skal først og fremst bestilles på nettet. LAFT II Er neste trinn i AFTs lederutviklingskurs. Da for full gruppe av 8 Studieledere og dekan. Eventuelt a) Fornybar energi og miljøteknologi. Arbeidsgruppen har levert rapport, etter avtale (se vedlegg). Arbeidsgruppen gis i mandat å utvikle konkrete forslag til tiltak, med tidsfrist 30.08. EDT og dekanstaben gir administrativ støtte til gruppen. b) EDT drar på ekskursjon til Bessakerfjellet 2. juni for å se på vindmøllene. Don Quixote ønsker god tur. c) Oppstartsmøte for Benchmarking på Elektroingeniørstudiet 13.06. d) Forkurs. Rekordmange søkere; 811!!! Det legges opp til 4 klasser. Det anslås at det blir færre søknader om fritak i år. Det vurderes å innføres realfagsklasse, for de med generell studiekompetanse som altså får fritak for Engelsk og Norsk. e) Gjennomføring på matematikk. Innføring av midtsemesterstest og bruk av stud.ass. er gode tiltak. f) Høgskolestyrets seminar 29.05. Sissel meldte fra om at avdelingene må få overført gevinsten HiST får fra KD når vi rapporterer EU-midler; rom til studenters arbeid må økes; måltavlene må fokusere på at HiSt skal ha økt overskudd på ekstern finansiert virksomhet, ikke omsetningen (som kan medføre underskudd). g) Neste møter: 13. mai. PA 0705 EDT 3008 Neste møte blir onsdag 13.5. kl 1230.
Fornybar energi og miljøteknologi Mandat 1. Arbeidsgruppen utarbeider et forslag til oppgaver som AFTs tenketank i Fornybar energi og miljøteknologi skal behandle: forslaget består av kortsiktige mål (første 12- månders syklus) og langsiktige mål (5-årsperiode). Dette forslaget legges deretter frem for ledergruppen ved AFT innen 29. april 2009. 2. Arbeidsgruppens 3 innsatsområder er: Fornybar energi Miljøteknologi ENØK 3. Aktuelle tiltak sorteres etter Input til eksisterende utdanninger FoU-tiltak Nye kurs 4. Arbeidsgruppen vurderer forslagene som kom fram på første samling i avdelingens tenketank 17. mars 2009 (se vedlegg). Arbeidsgruppen oppretter kontakt med (det regionale) næringslivet for å vurdere aktuelle utfordringer for AFT Innledning Av det som kom fram under «tenketanken» 17.mars 2009 har vi prøvd å sammenfatte ideene i følgende liste: Energieffektivisering av bygg, Bygningsinformasjonsmodellen (BIM). Lavenergi bygg og anlegg o Tverrfaglig samarbeid mellom alle program Energiproduksjon/konvertering, stor- og småskala o Vindkraft o Vannkraft o Bioenergi. Bærekraftig produksjon o Lavtemperatur- og spillvarme o Geotermisk energi o Varmepumpeteknologi o Solceller. Effektiv produksjon av solceller o Brenselceller o Batteriteknologi o Saltkraftverk Energidistribusjon o Fra kilde til forbruker Vannrensing o Elektrokjemisk rensing Undervisning o Lære å regne «grønn økonomi». Livsløpskostnad (LCC). Inn i emnet: «Økonomisk styring». o Emnet «Kjemi og miljø» fornyes. Fokus mot livsløpsanalyse og miljøregnskap.
Input til eksisterende utdanning Det er godkjent et nytt valgemne «Fornybar energi» (Kjemi og Materialteknikk). Det skal tilbys et emne «Fornybar energi» til «desentralisert ingeniørutdanning for industristudenter» Emnet «Kjemi og miljø» fornyes med fokus mot livsløpsanalyse og miljøregnskap. Faget må omarbeides og styrkes innenfor områdene energi og miljø. Halvlederteknologi for solceller bør inkluderes i emnet «Fysikk». Elektroemnene Høyspenningsinstallasjoner og Lavspenningsinstallasjoner (Program for elektro- og datateknikk, EDT) bør oppgraderes slik at studentene lærer mer om vindkraft (hav/land), solenergi, brenselceller, geotermisk energi, bioenergi og saltkraftverk. Effektivisering av kraftproduksjon og distribusjon må også inngå. Kartlegging av kompetanse innen fornybar energi, miljøteknologi og ENØK ved de ulike programmene med tanke på felles utnyttelse av undervisnings- og forskningsresurser. Det bør det være en samordning mellom «Fornybar energi» og elektrofagene hvor vi bruker hverandres lærere. Studentene bør lære å regne «grønn økonomi» og livsløpskostnad (LCC, Life Cycle Cost) som tas inn i emnet «Økonomisk styring» (Program for allmennfag). Mer bruk av databaserte beregnings- og simuleringsverktøy i undervisningen, for eksempel innen termodynamikk. Eksisterende utdanning innen husbyggingsteknikk oppgraderes til å fokusere på planlegging av og bygging av lavenergibygg og passivhus. Integrering av teknisk anlegg for å ivareta lavenergikonsept og passivhus standard. Bruk av BIM (BygningInformasjonsModell, BIM, http://buildingsmart.no/ ) benyttes i undervisningen som felles informasjonsmodell mellom Bygg, Elektro og Maskin (VVS faget). BIM er en måte å digitalisere informasjon på - med dette kan man utvikle samhandlingen i byggeprosessene på nye måter. (Ved bruk av BIM skjer alle endringer koordinert, og alle involverte kan hente ut den informasjonen de trenger. BIM hjelper til med å koordinere, gi oversikt, sikre samhandling og fleksibilitet på tvers av fagområdene og å forenkle arbeidsprosessene mellom aktørene). Eksisterende utdanning innen VVS faget oppgraderes til å fokusere på integrasjon av energieffektive tekniske installasjoner i lavenergibygg og passivhus. Det legges større vekt på undervisning i bruk av beregningsverktøy for å dokumentere byggets energibruk. For eksempel vil innføring av ny teknisk forskrift fra 01.08.2009 innebære obligatorisk dokumentasjon av energibruk. Større fokus på bruk av Smarthus-teknologi (datateknologi, instrumenteringsteknikk) og varmepumpeteknologi. FOU Vi ser for oss at energieffektivisering av bygg kan være et prosjekt hvor alle programmer på AFT kan medvirke i. Dette kan være et prosjekt som kan styrke samarbeidet og kompetansen på tvers av programmene. Robuste løsninger for energieffektive bygg (Statsbygg, SINTEF) Statsbygg er interessert i å komme i kontakt med bransjeaktører som har tanker rundt BIM. Her bør HiST kunne utløse forskningsmidler knyttet til: o Bruk av BIM som informasjonskanal gjennom hele byggets livsløp o Bruk av BIM som underlag for FDV (Forvaltning og vedlikehold)
Under energiproduksjon er det mange tema som det er mulig å ta tak i. Satsningsområdene til NFR (Norges forskningsråd) er enøk, sol-, vind-, geo- og bioenergi. Av de områdene som ser ut til å ha et stort potensial er effektivisering av kraftproduksjon og distribusjonsnett. Et langsiktig mål kan være ha et prosjekt for å for å effektivisere kraftproduksjon og distribusjon for å gjøre den mer lønnsom. Dette bør skje sammen med Statkraft, NTE, TE, TrønderEnergi og andre aktører. Vindkraft er et område som EDT ønsker å satse på. EDT har også hatt Bacheloroppgaver på dette område så vi har kontakt med fagmiljøet (NTE, TE og Trønderenergi) i Midt-Norge. Langsiktig mål kan være et prosjekt på vindkraft til havs. EDT ønsker også å skaffe seg mer kompetanse på geotermisk energi. Kjemi og materialteknikk (KMT) ønsker å satse på solceller, brenselceller og bioenergi. KMT vil ta kontakt med solcelleindustrien (REC, Fesil, Elkem, Norsun) for å få til et samarbeid. Studenter på KMT skal gis mulighet til å velge fordypning og hovedprosjekt innen solcelleteknologi. Deltagelse i internasjonal aktivitet som for eksempel IEA annex. Det vil også være ønskelig med deltagelse i et eller flere EU-prosjekt. Nye kurs / Temadager Det bør søkes støtte fra ENOVA for å utvikle kurs. Aktuelle områder for kurs kan være BIM og varmepumpeteknologi. Kursene skal være rettet mot næringslivet med varighet på 2-3 dager Fornybar energi er et satsningsområde i den videregående skolen. Det bør utarbeides etterutdanningskurs og videreutdanningskurs for lærere i videregående skole innenfor fornybar energi. Kursing av lærere kan på sikt gi økt studentrekruttering. Hvis en lærer har tatt et interessant kurs på HiST, vil han fort anbefale sine elever å begynne på HiST. Planlegging av lavenergibygg og passivhus forslag til ny standard er ute på høring og forventes å foreligge høsten 2009. Bruk av BIM som informasjonskanal i planlegging, bygging og drift av energieffektive bygg. Planlegging av energieffektive tekniske anlegg tilpasset passivhus standard. Utfordringer i forbindelse med prosjektering og drift av vindkraftparker. Energieffektive hus. Hvordan oppnår vi dette med bruk av ny teknologi og tekniske installasjoner? Termisk kraftproduksjon utfordringer. Hva skjer på dette området? Effektivisering av kraftproduksjon og distribusjon Kortsiktig mål Ansatte øker kompetansen ved hospitering på bedrifter og deltagelse på konferanser og kurs. (Kurs/konferanser: Flere fra arbeidsgruppa deltar på: Seminar om forskningssentrene (FME-ene) og næringsutvikling, 6. mai. Lavenergikonferansen 2009, 14.-15.april) Videre at vi prøver å øke kontaktflaten mot næringslivet og forskningsmiljøet. Det vil være naturlig å kontakte forskningsmiljøet ved NTNU og SINTEF. Fornyelsen av emner er delvis kortsiktig (<1år) og langsiktig da større endringer skal tas inn i studiehåndboka. Men det er viktig at bearbeidelsen av emnene starter nå
(resurser avsettes) slik at innholdet i emnene kan være klar til neste studiehåndbok går i trykken. Kontakt med næringslivet KMT vil ta kontakt med solcelleindustrien (REC, Fesil, Elkem, Norsun) for å få til et samarbeid. Det skal tas kontakt med for støtte til utvikling av kurs og bruk av deres kompetanse. Det skal tas kontakt med forskningsmiljøet ved NTNU og SINTEF. Det skal tas kontakt med Statkraft BYG har god kontakt med utdanningskoordinatoren i buildingsmart.no EDT har kontakt med TE, NTE og TrønderEnergi. Trondheim 29.4.2009 Arbeidsgruppen for Fornybar energi og miljøteknologi Johnny Holst, Ronny Kjelsberg, Håvard Karoliussen, John Arild Wiggen, Rolf Edvard Petersen, Stein Øvstedal