Arkivsak: 201209636-4 FYLKESRÅDMANNEN: 28. JANUAR 2013 Utgreiing om kameraovervaking av Askøybrua Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok 6.12.2012 å utsetja sak 306/12 «Videovervaking av Askøybrua for å hindra sjølvmord». Statens vegvesen har i brev frå 14.12.2012 oversendt rapporten «Utredning om kameraovervaking av Askøybrua», utarbeida av Sweco. Rapporten var i utgangspunktet uoff., men vart offentleggjort 25.1.2013. På bakgrunn av at rapporten no ligg føre, legg fylkesrådmannen rapporten fram for utvalet. Fylkesrådmannen fremjar ei ny innstilling, som alternativ til innstillinga frå samferdselsutvalet. Frå rapporten Oppsummering I rapporten vert det konkludert med at eit system som gjev alarm dersom det er personar som står på utsida av rekkverket på brua, saman med kameraovervaking kan redusera talet på sjølvmord. Dette er grunngjeve med at i dei fleste tilfella klarar ein å berga dei som har tankar om å hoppa frå brua, og at overvaking / alarmsystem gjer at politiet kjem raskare til staden, og dermed truleg kan berga enda fleire. Eit slikt system vil likevel ikkje kunna hindra at personar hoppar frå brua. Teknisk løysing Utgreiinga konkluderer med at det er to tekniske løysingar som er aktuelle for Askøybrua: 1. Aktiv IR detektor kombinert med videoovervaking 2. Termiske kamera kombinert med videoovervaking IR detektor løysinga er vurdert som den beste løysinga på grunn av låge investerings- og driftskostnader og ein meir stabil og velprøvd teknologi. Denne løysinga vil også verka estetisk minst skjemmande. Kostnader Teknologi Entreprisekostnad Prosjekteringskostnad Driftsutgifter Aktiv IR/videovervaking Kr. 2400 000 Kr. 500 000 Kr. 170 000 Termiske kamera Kr. 4000 000 Kr. 600 000 Kr. 210 000 /videoovervaking Differanse Kr. 1600 000 Kr. 100 000 Kr 40 000 Aktiv IR/kombinert med videoovervaking vil kosta om lag 3 mill.kr å installera. I tillegg kjem driftsutgiftene på om lag 170 000 kr. i året. Termiske kamera/ kombinert med videooveravking kostar langt meir i innkjøp/installering (+ 1,7 mill.kr) og er noko dyrare å drifta. Varsling Alarm frå brua vil kunna gå til politiet direkte eller via eit vaktselskap. Vegtrafikksentralen vil også kunna vera aktuell varslingsinstans. Total responstid er rekna til 8 minuttar om meldinga går direkte til politiet - og til 10 minuttar om varslinga går om eit vaktselskap, før politiet vert varsla. Statens vegvesen si innstilling Statens vegvesen er samd med konklusjonane i rapporten og vil tilrå at Hordaland fylkeskommune vedtek at systemet vert installert på Askøybrua, og set av 3.0 mill.kr. til dette arbeidet så snart som mogleg. Statens vegvesen ønskjer også å avvikla vakthaldet som no er på brua.
Fylkesrådmannen sine merknader Fylkesrådmannen sluttar seg til konklusjonane i rapporten og i følgjeskrivet frå Statens vegvesen. Eg føreset også at dagens vakthald no kan avviklast. Fylkesrådmannen vil koma attende til løyvinga til aktiv IR/videovervaking i samband med revideringa av budsjettet for 2013. Fylkesrådmannen si nye innstilling Fylkesutvalet viser til «Utredning om kameraovervåking av Askøybrua» og vedtek å implementera IR detektorar kombinert med videoovervaking på Askøybrua så snart som mogleg, for å hindra sjølvmord. Det vert lagt opp til å evaluera tiltaket innan 2 år, før det eventuelt vert vurdert å iverksetja andre tiltak. Johnny Stiansen Kst. fylkesrådmann Vedlegg: Thorbjørn Aarethun Kst. samferdselssjef - Brev frå Statens vegvesen, datert 14.12.2012 - Rapporten «Utredning om kameraovervåking av Askøybrua», frå 2
Statens vegvesen Utredning om kameraovervåking av Askøybrua
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 98562000 Kunde: Statens vegvesen, region vest Utredning om kameraovervåking av Askøybrua Sammendrag: Det har vært en markant øking i antall selvmordsforsøk fra Askøybrua i 2012. Grunnet dette har Statens vegvesen initiert denne utredningen. Utredningen har dels sett på suicidalsituasjonen på broen, statistikk og sikringsmetodikk på lokal, nasjonal og internasjonal basis, og dels sett på tekniske løsninger som kan være aktuelle på broen. Utredningen konkluderer med at to løsninger er relevante for Askøybrua: Deteksjon vha Aktiv IR kombinert med videoovervåking Deteksjon vha videoanalyse med termiske kamera kombinert med videoovervåking Utredningen har ikke funnet noen beviser for at teknisk overvåking og deteksjon av personer på utsiden av rekkverk på broer eller andre høye installasjoner vil kunne ha fullstendig preventiv effekt. Det er dog aktuelt å benytte slik deteksjon og verifikasjon for en rask utrykning og oppfølging av politiet og helsevesenet. Et sikringstiltak av denne typen vil kunne ha effekt på antall fullbyrdede selvmordsforsøk, men ikke antall utrykninger på broen. 2 Endelig rapport 1 06.11.2012 Utkast Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Malin Andrén Jan Arntzen Espen Schreiner Kontrollert av: Espen Schreiner Oppdragsansvarlig / avd.: Espen Schreiner/ 514 RIE Sign.: Oppdragsleder / avd.: Jan Arntzen/514 RIE Malin Andrén/519 RIBR MA
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Formål og spørsmålsstilling... 1 1.3 Fremgangsmåte... 2 1.4 Avgrensinger... 2 1.5 Rapportstruktur... 2 1.6 Målgruppe... 2 1.7 Forkortelser og definisjoner... 3 2 Utredning suicidsituasjonen på Askøybrua... 4 2.1 Innledning... 4 2.2 Askøy og Askøybrua... 4 2.3 Andre broer... 6 2.4 Selvmord... 7 2.4.1 Internasjonal selvmordsstatistikk... 7 2.4.2 Nasjonal selvmordsstatistikk... 8 2.4.3 Lokal selvmordsstatistikk... 10 2.4.4 Varsling om potensielt selvmord... 15 2.5 Media og sosiale møteplasser som risikofaktor... 15 2.6 Sikring mot selvmord og selvmordsforsøk... 16 2.6.1 Sikring av andre broer i Norge... 18 2.6.2 Eksisterende sikring på Askøybrua... 21 2.6.3 Effekt av sikring av Askøybrua... 21 3 Utredning tekniske løsninger... 24 3.1 Innledning.... 24 3.2 Deteksjonsformer... 24 3.3 Perimetersikringsmetoder... 26 3.3.1 - Aktive IR detektorer... 26 3.3.2 - Passive IR detektorer... 27 3.3.3 - Mikrobølge detektorer... 27 3.3.4 - Vibrasjonsdetektorer og gjerdedetektorer... 27 3.3.5 - Infrarød laserdetektor... 27 3.3.6 - Radar... 27 3.3.7 - Videoanalyse... 27 3.4 Sammenstilling av vurderte metoder for perimeterdeteksjon... 28 3.5 Egnete tekniske deteksjonsløsninger... 30 3.5.1 Aktive IR detektorer... 30 3.5.2 Termiske kamera... 31 i MA
3.6 Verifikasjon/kameraovervåking... 32 3.7 Oppsummering tekniske løsninger:... 33 3.7.1 Alternativ 1 (IR barriere og kameraovervåking)... 33 3.7.2 Alternativ 2 (Termiske kamera og kameraovervåking)... 37 3.8 Kameraovervåkning hva er lov?... 40 3.8.1 Regelverk:... 40 3.9 Responstid... 40 4 Oppsummering, diskusjon og konklusjon... 42 4.1 Oppsummering... 42 4.2 Diskusjon... 43 4.3 Konklusjon... 45 4.3.1 Konklusjon suicidalsituasjonen... 45 4.3.2 Teknisk konklusjon... 45 5 Bibliografi... 47 Bildeliste Bilde 1 Askøybrua sett fra Askøy ( Sweco Norge AS)... 4 Bilde 2 Plattform på utsiden av rekkverk ( Sweco Norge AS)... 5 Bilde 3 Sotrabroen sett fra Askøybrua( Sweco Norge AS)... 6 Bilde 4 Fysisk sikring av Tromsøbrua ( RVST)... 19 Bilde 7 Rekkverk på Askøybrua ( Sweco Norge AS)... 25 Bilde 8 Eksisterende monteringsmuligheter ( Sweco Norge AS)... 30 Bilde 9 Lysmast på Askøybrua ( Sweco Norge AS)... 32 Bilde 10 Brotårn på Askøybrua ( Sweco Norge AS)... 33 Figurliste Figur 1 Antall selvmord 2009-2011 fordelt per metode... 9 Figur 2 Nasjonal utvikling av selvmord fordelt per metode... 9 Figur 3 Oversikt antall oppdrag på Askøybrua 2009-2012... 11 Figur 4 Antall hopp fra Askøybroen 2009-2012... 12 Figur 5 Fødselsår for personer på broen 2009-2012... 12 Figur 6 Antall oppdrag fordelt på klokkeslett... 13 Figur 7 Antall oppdrag fordelt per ukedag... 14 Figur 8 Antall oppdrag fordelt per måned... 14 Figur 9 Enkel oversiktsskjema over plassering av IR detektorer og kabelføring... 31 Figur 10 Tverrsnitt av Askøybrua... 31 Figur 11 Enkel oversiktsskjema over plassering av termiske kamera og kabelføring... 32 Figur 13 Prinsippskisse IR barriere og kameraovervåking... 35 Figur 12 Prinsippskisse IR detektorer og kameraovervåking... 35 Figur 14 Prinsippskisse over kabelstruktur IR barriere og kameraovervåking... 36 Figur 16 Prinsippskisse termiske kamera og kameraovervåking... 38 Figur 15 Prinsippskisse termiske kamera og kameraovervåkning... 38 Figur 17 Prinsippskisse over kabelstruktur termiske kamera og kameraovervåking... 39 ii MA
Tabelliste Tabell 1 Statistikk over dødsfall og selvmord i Norge 2009-2011... 8 Tabell 2 Vurderte deteksjonsmetoder... 29 Tabell 3 Oversikt responstider... 41 iii MA
1 Innledning 1.1 Bakgrunn På bakgrunn av forespørsel fra Statens vegvesen Region Vest i august 2012 har Sweco Norge AS gjennomført en utredning som har som formål å gi svar på om kameraovervåking av Askøybrua med deteksjon av personer på utsiden av rekkverk kan redusere omfanget av selvmord og selvmordsforsøk på broen. 1.2 Formål og spørsmålsstilling Mot bakgrunnen listet i 1.1 har utredningen til formål å besvare spørsmålsstillingen: Kan kameraovervåking med deteksjon av personer på utsiden av rekkverket redusere selvmordsforsøk fra Askøybrua? For å kunne svare på dette har Sweco gjennomføre en todelt utredning. Vi har både sett på suicidsituasjonen sånn som den ser ut i dag, blant annet ved å undersøke følgende faktorer: Hvilke (om spesifikke) plasser på broen som er aktuelle å hoppe fra. Hva foranlediger at hoppene skjer fra Askøybrua? Er det en impulsiv eller planlagt handling. Er det andre broer eller installasjoner i nærheten som kan sikres? Er det andre plasser i nærheten av Askøybrua hvor hoppere kan velge som alternativ i tilfelle barriere i form av deteksjon blir installert. Hvordan suicidalprevensjon ved broer blir gjort i andre deler av Norge og i resten av verden, f.eks. hvilke type barriere som blir brukt for å hindre selvmordkandidater å hoppe fra høye installasjoner. Hvorvidt det er mulig å redusere broers attraksjon som selvmordsmetode ( smitteeffekt ). Hvorvidt barrierer på broer bidrar til å minske andelen selvmordforsøk, samt i så fall i hvilken grad barrierene påvirker dette. Hvem som er mest sannsynlige kandidater til å hoppe fra Askøybrua (Demografi: kjønn, alder etc.) Sammenligning av statistikk fra Askøybrua og andre selvmordsrammete broer i Norge og verden. Vil kameraovervåking ha en preventiv effekt? Den andre delen av utredningen har fokusert på tekniske kamera- og deteksjonsløsninger. Denne del av rapporten utreder om tekniske systemløsninger som kameraovervåking, og deteksjon av personer på utsiden av rekkverket, lar seg gjennomføre. Det vil i rapporten bli beskrevet hvilke tekniske deteksjonsmetoder og
overvåkningsløsninger som er vurdert for Askøy broen. De ulike metodene for deteksjon og overvåkning vil her bli beskrevet, og videre bli vurdert ut i fra forutsetninger som blir forårsaket av for eksempel vær (regn, snø, tåke, vind osv) og bro konstruksjon (helling) - som vil kunne medføre utfordringer for de ulike deteksjonsmetoder og utstyr. 1.3 Fremgangsmåte Utredningen bygger på studier av vitenskaplige artikler om sikring av selvmordsrammete broer, selvmord- og dødestatistikk fra Statistisk Sentralbyrå og statistikk fra Hordaland Politidistrikt. Det er vanskelig å differensiere mellom selvmord ved sprang fra broer og selvmord ved sprang fra andre høye steder. Utredningen har derfor valgt, i tillegg til å studere artikler om sikring av broer, også å studere vitenskaplige artikler som beskriver sikring av høye steder hvor allmennheten har tilgang, for eksempel broer (både vei og jernbane) og bygninger. Det er gjennomført intervjuer med Askøy lensmannskontor v/lensmann Odd Dale, kommunehelsetjenesten i Askøy kommune v/amy Bruvik Næss, fungerende fagsjef og Leder Legevakten og Ine Sture, Leder Psykisk helsetjeneste. Begge interessentene har blitt informert om noen av de løsninger som kunne være aktuelle for Askøybrua, og har deretter blitt spurt om å gi sin vurdering av nytten av tiltaket. For tekniske kamera- og deteksjonsløsninger er det i tillegg til egne vurderinger vært gjennomført konsultasjoner og demonstrasjoner av ulike fabrikater og løsninger som er på markedet i dag, både nyutviklete løsninger og løsninger som er velrøvde over tid. 1.4 Avgrensinger Utredningen har kun undersøkt statistikk for suicidsituasjonen ved Askøybrua. Ingen data eller statistikk fra andre broer i Hordaland er studert eller sammenlignet mot nasjonale data. 1.5 Rapportstruktur Rapporten består av to hovedkapittel. Det første avhandler suicidsituasjonen på Askøybrua. Her blir selvmord- og selvskadeproblematikken beskrevet på et overgripende og dypere nivå. Kapittel beskriver videre mulige sikringsmetoder samt nytten og effekten av slike sikringsmåter. Kapittel to omhandler tekniske deteksjons og overvåkingsløsninger som kan komme å være aktuelle for sikring av Askøybrua. Fordeler og ulemper ved hver løsning er presentert, og enhver løsning er definert som enten egnet eller uegnet for Askøybrua. 1.6 Målgruppe Rapporten skal fungere som beslutningsgrunnlag for Statens vegvesen i prosessen mot en sikring av Askøybrua. 2
1.7 Forkortelser og definisjoner Tabellen under viser definisjoner av de begrep og forkortelser som blir brukt i rapporten. Forkortelse/begrep Betydning Definisjon Cat 6 Category 6 cable Cat 6 er en kabel som brukes i nettverk for å forbinde noder med hverandre. CAT6-kabler skal klare overføringshastigheter opp til 10 000 Mbit/s (10 Gbit/s) Fiber Fiberkabel En fiberkabel, eller en fiberleder, består av flere lag av forskjellige materialer. De to innerste lagene er alltid kjerne og kappe. Kjernen (core) er laget av meget rent glass. Kappen (cladding) består også av et meget rent glass eller plast, men har en litt lavere brytningsindeks enn kjernen. HD High Definition Video i HD er video som har flere bildepiksler enn det som kalles standard video, noe som gir høyere oppløsning og dermed et skarpere bilde. IP Internet Protocoll IP er en protokoll som opererer på nettverkslaget i OSI-modellen. IR Infrarød Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. TCP Transmission Control Protocol TCP er en nettverksprotokoll for forbindelsesorientert, pålitelig overføring av informasjon, og opererer på transportlaget i OSI-modellen for datanett. UPS Uninterruptible Power Supply Avbruddsfri strømforsyning er en enhet som opprettholder en kontinuerlig leveranse av elektrisk kraft til det tilkoblede utstyret, selv når den eksterne strømforsyningen svikter. Hensikten er å sikre at viktig utstyr ikke mister strømmen hvis strømnettet faller ut, samt å filtrere urenheter i nettet, slik at sensitivt utstyr ikke kollapser. 3
2 Utredning suicidsituasjonen på Askøybrua 2.1 Innledning Utredningens formål er å avgjøre om kameraovervåking med deteksjon på utsiden av rekkverket vil kunne redusere antall selvmordforsøk fra broen. I den forbindelsen er det aktuelt å også studere den faktiske selvmordssituasjonen. Denne del av rapporten baserer seg i stor grad på selvmordsstatistikk på broen og i Norge og verden generelt. Hensikten med denne del av utredningen er å påvise et eventuelt behov for sikring av Askøybrua. 2.2 Askøy og Askøybrua Askøy er en øy helt omgitt av fjorder. Askøy kommune hadde pr 1. juli 2012 et innbyggertall på 26 529 og er dermed Hordalands nest største og landets 34. største kommune. Det har vært en stadig økning i antall innbyggere på Askøy siden tidlig 1900-tall. Askøy er en bynær kommune, med flere pendlere blant innbyggene. Bilde 1 Askøybrua sett fra Askøy ( Sweco Norge AS) Askøybrua er en 1057 meter lang hengebro, med største spenn på 850 meter og en seilingshøyde på 62,5 meter, som forbinder Askøy med fastlandet. Broen ble åpnet i desember 1992 og var på den tiden Skandinavias lengste hengebro. Broen ble bygget som erstatning for bilferge som tidligere var hovedforbindelsen til fastlandet. Det går hurtigbåt for persontransport mellom Kleppestø, som er kommunesentrum, til Nøstet/Bergen. På fastlandssiden ligger bydelene Kjøkkelvik, Olsvik og Godvik nærmest Askøy og Askøybrua. Hordaland fylkeskommune er formell eier av broen. 4
Den driftes og vedlikeholds av Statens vegvesen. Broen trafikkeres av omkring 18000 kjøretøy i døgnet (SVV, 2012). Broen har to kjørefelt, men er dimensjonert for tre. Det tredje kjørefeltet blir i dag brukt som gang- og sykkelvei. Rekkverket på broen er omkring 130 cm høyt. Rekkverket står montert på en betongsåle som er omkring 30 cm høy. På utsiden av rekkverket finns en omkring 0,5 meter bred plattform. Bilde 2 Plattform på utsiden av rekkverk ( Sweco Norge AS) 5
2.3 Andre broer Det finns flere andre broer i nærheten av Askøybrua. Sotrabroen, Rongesundet bru og Puddefjordsbroen er noen av de nærmeste. Velger en å reise et stykke utenfor Bergen finner en Nordhordlandsbroen og Osterøybroen. Samtlige av broene har en seilingshøyde over 30 meter: Bro Seilingshøyde Avstand fra Askøybrua Nordhordlandsbroen 32 38,4 km Osterøybroen 53 43 km Puddefjordsbroen 30 16,5 km Rongesundet bro 33 35 km Sotrabroen 50 10,6 km Sotrabroen er for eksempel synlig fra Askøybrua, og ligner mye på Askøybrua. Begge broene sammenkobler skjærgårdsøyer med fastlandet, og er brukt av pendlere og andre som skal til og fra øyene. Den store forskjellen mellom Askøy- og Sotrabroen er at Sotrabroen ikke er utstyrt med gang- og sykkelvei, noe som gjør det vanskelig for gående og syklister å komme seg over broen. Bilde 3 Sotrabroen sett fra Askøybrua( Sweco Norge AS) 6
2.4 Selvmord Dette kapittel er delt inn i tre underkapitler, internasjonal, nasjonal og lokal selvmordsstatistikk. Den nasjonale statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå sin statistikkbank, mens den lokale statistikken kommer fra Hordaland politidistrikt. For både nasjonal og lokal statistikk har vi valgt å sammenligne tall for de siste fire årene på grunn av at politiet sitt system gjør det tungvindt og tidkrevende å identifisere oppdrag på broen. Selvmord er et stort folkehelse- og samfunnsproblem med vidtrekkende sosiale, emosjonelle og økonomiske konsekvenser (WHO, 2008). På verdensbasis forekommer det rundt en million selvmord årlig, og det er anslått at om lag seks personer blir berørt av hvert selvmord (WHO, 2008). Det er alltid flere parter involvert i et selvmord, både direkte og indirekte involverte parter: - Selvmordskandidaten - Familie - Venner - Vitner - 3. person som blir rammet som følge av selvmordet - Redningstjenesten ved Ambulanse, Politiet og Brannvesenet En sikring av bro vil dermed ha både direktevirkende og indirekte effekt, ved å både avverge selvmordskandidater og dermed hindre at andre blir rammet. Faktorer som påvirker muligheten til å overleve et selvmord ved hopping er personlige, men alder og fysikk er blant de viktigste. Yngre og veltrenete personer har større sjanse å overleve et selvmordsforsøk ved hopping fra høyde. 2.4.1 Internasjonal selvmordsstatistikk I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) forekommer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen (WHO, 2008). Det er internasjonal variasjon i andelen menn og kvinner som begår selvmord ved å hoppe. Selvmordsrater hos menn er vanligvis to til tre ganger høyere enn hos kvinner, og selv om relativt flere kvinner hopper fra noen plasser (Niagarafallene og Beachy Head) (Ross & Lester, 1991) (Surtees, 1982), er ikke mønsteret konsekvent: Hopp fra Golden Gate er fem ganger vanligere blant menn enn blant kvinner (Cooper & Milroy, 1994). I Sveits og Tyskland er det flere kvinner enn menn som begår selvmord ved å hoppe (Reisch, Schuster, & Michel, 2007). 7
2.4.2 Nasjonal selvmordsstatistikk I Norge registreres årlig omkring 570 dødsfall, der sannsynlig dødsårsak er selvmord. Dette tilsvarer en hyppighet på omkring 12 tilfeller per 100000 innbyggere (Gjertsen, 2005). Menn generelt står i gjennomsnitt for 73 % av selvmordene i Norge. Tabellen under viser registrerte dødsfall og selvmord i perioden 2009-2011, samt den prosentuelle andelen selvmord. Menn Kvinner Totalt Antall dødsfall 2009-2011 Gjennomsnitt /år Selvmord i % Dødsfall i alt 225712 22571,2 Selvmord 4149 414,9 1,83 Dødsfall i alt 239513 23951,3 Selvmord 1642 164,2 0,69 Dødsfall i alt 465225 46522,5 Selvmord 5791 579,1 1,24 Tabell 1 Statistikk over dødsfall og selvmord i Norge 2009-2011 Statistikken fra disse tre årene viser at selvmord står for, i gjennomsnitt, 1,24 % av alle dødsfallene i Norge. 2.4.2.1 Metoder Statistisk sentralbyrå fører statistikk over dødsfall i Norge, deriblant også selvmord. Følgende kategorier finnes for selvmordsmetoder: - Gift - Henging og kveling - Drukning - Skyting og eksplosive stoffer - Skjærende eller stikkende redskaper - Sprang fra høyt sted - Annen eller ikke oppgitt metode Den vanligste selvmordsmetoden blant de som er listet over er henging eller kveling. Generelt er det flere menn enn kvinner som begår selvmord. Dette går igjen i samtlige selvmordsmetoder, foruten gift hvor majoriteten av ofrene er kvinner. De to metodene som overlegent flest menn bruker er, som tidligere nevnt, henging eller kveling og skyting og eksplosive stoffer. 8
Antall selvmord 600 500 400 300 200 100 0 543 156 182 185 Gift Totalt antall selvmord 2009-2011 fordelt per metode Henging og kvelning 55 44 Drukning 144 Skyting og eksplosive stoffer Metode 145 37 54 6 12 29 27 Skjærende eller stikkende redskaper Sprang fra høyt sted Annen eller uoppgitt måte Menn Kvinner Figur 1 Antall selvmord 2009-2011 fordelt per metode Figuren under viser den nasjonale utviklingen for samtlige selvmordsmetoder listet i Statistisk Sentralbyrå sin statistikkbank. Antall selvmrod Nasjonal utvikling av selvmord 2009-2011 fordelt per metode 300 250 200 150 100 50 2009 2010 2011 Gift 108 109 121 Henging og kvelning 231 230 267 Drukning 46 29 24 Skyting og eksplosive stoffer 97 84 69 Skjærende eller stikkende redskaper 0 16 17 16 Sprang fra høyt sted 21 25 37 Annen eller uoppgitt måte 54 54 64 Figur 2 Nasjonal utvikling av selvmord fordelt per metode 9
Den selvmordsmetode som er aktuell for situasjonen på Askøybrua er fremfor alt Sprang fra høyt sted, men det er også aktuelt å vurdere selvmord ved Drukning som en metode relatert til Askøybrua. Det kan være personer blant de som hopper fra Askøybrua som faktisk overlever selve hoppet, men som følge av det drukner. Det skal dog fremholdes at ikke alle blant de som gjort selvmord ved drukning har gjort det etter et hopp. Figur 2 Nasjonal utvikling av selvmord fordelt per metodeviser at tallene for metodene som er aktuelle for selvmordssituasjonen på Askøybrua holder seg på omtrent samme nivå, men at der er en merkbar økning i antall selvmord ved Sprang fra høyt sted i 2011. De begge metodene står dog for en relativt liten del av det totale selvmordsantallet: Selvmord ved drukning sto for 6,25 % av det totale selvmordsantallet mellom årene 2000 og 2011. Selvmord ved hopping sto for 5,07 % av det totale selvmordsantallet 1 mellom årene 2000 og 2011. Statistikk fra England og Wales (Gunnell & Nowers, 1997) og Sverige (Lindqvist, Jonsson, Eriksson, Hedelin, & Björnstig, 2004) viser at tallet er det samme også i disse landene. I England og Wales sto selvmord ved hopping fra høyt sted for ca. 5 % av det totale antallet selvmord, men tallet i Sverige var noe lavere; 4 %. 2.4.2.2 Demografi Som nevnt i 2.4.2.1 er det vanligere at menn begår selvmord enn at kvinner gjør det. Blant menn er det de i alderen 34-45 år som begår selvmord, mens det blant kvinner er det de i alderen 45-64 år som står for de fleste selvmordene. Her er gift samt henging/kveling de vanligste metodene. Selvmord ved hopping er vanligere blant menn enn kvinner på nasjonal basis. Blant de selvmord som er identifisert som sprang fra høyt sted står menn for 59,8 % av tilfellene. For drukning er tallene omvendt. Her er det kvinnene som står for den statistikk største delen, 52,2 % av selvmordene ved drukning er det kvinner som står for. 2.4.3 Lokal selvmordsstatistikk Utredningen har fått ta del i statistikk fra Hordaland politidistrikt over antall oppdrag på Askøybrua i 2009,2010, 2011 og hittil i 2012. Oppdrag her er henvendelser til politiet om observerte hopp fra broen eller det som noen har opplevd som trussel om eller forsøk på hopp fra Askøybrua. Det innsamlede datamaterialet er sortert etter totalt antall hendelser, kjønn, alder, dato, tidspunkt samt hvorvidt personene var fra Hordaland eller ikke. Ingen ytterligere personalia er samlet inn. 1 Både menn og kvinner, samtlige aldrer 10
Det er viktig å påpeke at loggføringen til politiet kan innholde feilkoding, og at det ikke kan utelukkes at det har vært flere oppdrag på broen enn det som er registrert. I tillegg til oppdragstypene som er listet over har det også vært en rekke utrykninger til broen på så kalte falske meldinger, det vil si hvor det er blitt meldt inn at det er potensielle hoppere på broen men hvor broen vært tom da politiet kommet til stedet, og at det ikke er grunn å mistenke at noen har hoppet (Dale, 2012). Disse oppdragene har ikke blitt registrert som oppdrag på broen, og har dermed heller ikke vært del av utredningen. Utredningen har valgt å se på alle registrerte oppdrag som reelle. Det er også påpekt fra politiet at noen av oppdragen involverer samme person. Utredningen har til tross for dette valgt å se på antall registrerte oppdrag, ikke antall involverte personer selv om dette innebærer at enkelte personer står bak flere hendelser. Statistikk fra Politiet viser i dramatisk øking i antall oppdrag på Askøybrua. Figuren under viser det totale antall hendelser i registreringsperioden 2009-2012. 25 Antall oppdrag på Askøybroen 2009-2012 22 Antall 20 15 10 5 7 12 6 4 3 3 3 3 9 6 16 Antall hendelser Menn Kvinner 0 2009 2010 2011 2012 År Figur 3 Oversikt antall oppdrag på Askøybrua 2009-2012 I 2009 hadde politiet 7 oppdrag på broen. Av disse har én person hoppet med døden som følge, øvrige ble hentet fra broen. I 2010 hadde politiet 6 oppdrag på broen. Dette året var det ingen som hoppet fra broen. I 2011 hadde politiet 12 oppdrag på Askøybrua der én person er bekreftet hoppet fra broen og omkommet. Ytterligere én person er fremdeles savnet, men er antatt å ha hoppet da bilen til vedkommende har blitt funnet ved broen. Begge hopperne i 2011 var menn. Hittil i 2012 har politiet hatt 22 oppdrag på broen. Fem personer har hoppet, fire av disse er funnet omkommet og én i live. Fire av hopperne var kvinner og én var mann. 11
Figur 4 Antall hopp fra Askøybroen 2009-2012 Personene som hoppet, eller truet om å hoppe, fra Askøybrua er alle unge men med noen unntak. Eldste person er født i 1952 og yngste i 1995. Middelsalderen er 33,5 år og medianalderen er 31,5 år. 22 personer som ble hentet ned fra broen etter å ha truet om å hoppe var kvinner, mens seks var menn. Figuren under viser aldersfordelingen for oppdragene fordelt på fødselsår. Fødselår Antall personer 14 12 10 8 6 4 2 0 5 9 12 10 4 3 2 0 2 Serie1 År Figur 5 Fødselsår for personer på broen 2009-2012 Den gjennomsnittlige personen som blitt hentet på, eller har hoppet fra, Askøybrua er: Kvinne 34,5 år 12
Dette skiller seg altså fra den gjennomsnittlige personen som begår selvmord i Norge, hvor menn i alderen 34-45 er den gjennomsnittlige personen som begår selvmord, men stemmer overens med det som er registrert på Tromsøbrua, se 2.6.1.1. Statistikken gjenspeiler det som er observert i Sveits og Tyskland (Reisch, Schuster, & Michel, 2007). Den gjennomsnittlige personen som begår selvmord ved hopping fra høyt sted i Norge er menn i aldrene 15-24 og 35-44. Ikke heller på dette punktet overensstemmer statistikk fra Askøybrua med den nasjonale statistikken. I en slik utredning er det interessant å studere når på døgnet, ukedag og når på året hopp og trussel om hopp har skjedd. Utredningen har sett det som en relevant faktor å studere når oppdragene på Askøybrua skjer. Dataunderlaget som politiet har bidratt med viser at oppdragene skjer i hele døgnet, med en topp mellom kl. 18:00 og 00:00 Antall oppdrag fordelt på klokkeslett 25 22 20 Antall oppdrag 15 10 6 6 13 Antall oppdrag 5 0 00-06 06-12 12-18 18-00 Figur 6 Antall oppdrag fordelt på klokkeslett Underlaget viser også at onsdag er den dag da de fleste oppdragene skjer. Minst oppdrag skjer i helgen. Klokkeslett 13
Antall 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Antall oppdrag fordelt per ukedag 9 7 6 6 6 4 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ukedag Antall Figur 7 Antall oppdrag fordelt per ukedag Dataunderlaget viser også at det er i februar, mais, august og september 2 de aller fleste oppdragene skjer. Antall oppdrag fordelt per måned Antall oppdrag 7 6 5 4 3 2 1 0 2009 2010 2011 2012 Måned Figur 8 Antall oppdrag fordelt per måned Utredningen har etterspurt informasjon om hvor på broen som hoppene har blitt gjennomført. Lensmann i Askøy kommune opplyser at denne type informasjon ikke blir lagt inn i deres system. 2 Dataunderlaget gjelder kun til og med 10.10.2012. 14
Statistikken viser også at alle personer bortsett fra en, som vært på broen med den hensikt å hoppe har vært fra Hordaland, noe som bekreftes av vitenskaplige studier (Nowers & Gunnell, 1996). 2.4.4 Varsling om potensielt selvmord Varsling om potensielle selvmord fra Askøybrua kan komme via flere kanaler. Da broen er sterkt trafikkert er det ofte allmennheten som varsler om at personer står på utsiden av rekkverket. Varslingene kommer inn via samtlige nummer til nød etatene. Det er også rapportert om noen tilfeller der representanter fra allmennheten selv har tatt med seg personer fra broen for å hindre hopping. (Dale, 2012) Ved et antatt selvmord blir en søkeoperasjon iverksatt. I tillegg til politiet deltar også Brannvesenet og Forsvaret. 2.5 Media og sosiale møteplasser som risikofaktor Årsakssammenhengene ved selvmord og forebygging er komplekse, og vi forstår dem ikke fullt ut. Det er dog dokumentert at mediene spiller en viktig rolle (WHO, 2008). Reportasjer om selvmord kan påvirke sårbare mennesker i en retning av aktive selvskade- eller selvmordshandlinger (Sture & Næss, 2012). Rapportering i media kan også trigge/utløse personer å etterligne nevnte eksempler. Et av de første fallene hvor det skrevne ordet påvirket allmennheten er romanen Den unge Werthers lidelser skrevet av forfatteren Johann Wolfgang von Goethe. Boken er sagt til å ha gitt opphav til den så kalte Werther-effekt (også selvmordssmitte eller cluster selvmord). Det fenomen som oppstår når en, oftest kjent, persons selvmord fører til at andre begår selvmord, ofte på lignende måte. Selvmordssituasjonen på Askøybrua fikk økt oppmerksomhet i media ved at to Askøyværinger tok initiativ til en gruppe på den sosiale nettsiden Facebook. Gruppen SIKRE ASKØYBROEN NÅ!!!!!! (sic) ble startet i august 2012, og tok fort initiativ til en aksjon for å markere at de ønsket å få broen sikret. Om lag 300 person gikk stille over broen den 30. august. Aksjonen ble nevnt i både lokal og nasjonal media (Bergensavisen, 2012). Etter aksjonen har gruppen satt i system en vaktordning som patruljerer broen kvelds- og nattestid. Det finns flere eksempler på mediedekning av selvmord og mord som ført til copycat handlinger, dvs. personer som hørt, sett eller lest om et selvmord eller mord og deretter prøver å imitere/etterligne vedkommendes handlinger. I USA har bølgen av skytinger på skoler eskalert siden slutten av 1970-tallet da Brenda Spencer drepte skolens rektor og vaktmester. I årene som følget har det vært flere imiterende aktører med skytingene ved Columbine High School i Littleton, Colorado, som den kanskje mest kjente. Smitteeffekt av mord og selvmord forekommer også i Norge. Et eksempel er den øking av selvmord som kom etter at Tore Tønne begikk selvmord etter at han hadde blitt etterforsket av økokrim for å ha mottatt et honorar ved hjelp av en falsk faktura, med omfattende mediedekning som følge. 15
Offentlig dekning av selvmord kan rettferdiggjøre for deprimerte personer som tidligere hatt tanken om å begå selvmord å faktisk gjøre virkelighet av tankene. Det blir en form av legalisering av selvmord (Sture & Næss, 2012). Selvmord blir veldig sjelden omtalt i media. Årsaken til dette er i stor grad respekt for de etterlate og for å unngå å inspirere andre til å begå selvmord. I følge norsk presses egen selvsensur, uttrykt gjennom den såkalte Vær varsom -plakaten som gir etiske retningslinjer og begrensninger for det journalistiske innholdet, har det følgelig vært stor forsiktighet med å nevne denne dødsårsaken direkte. 2.6 Sikring mot selvmord og selvmordsforsøk Skadeforebyggende arbeid innebærer forebygging av ulykker, vold og selvmord. Det er store likheter mellom forebygging av selvmord, og det å forebygge skader som følge av ulykker. Den største forskjellen mellom de to skadetypene er at selvmord er ansett som en bevisst handling, mens ulykker blir sett på som ufrivillige hendelser. Både selvmordsforsøk og ulykker er forårsaket av en serie av hendelser som er delvis tilfeldig og delvis på grunn av tilsiktet handlinger. En beruset sjåfør som kjører i høy hastighet på en glatt vei risikerer for å bli involvert i en ulykke dersom et dyr går ut på veien foran bilen. En deprimert person som har blitt fornærmet eller opplevd et stort tap, i en forvirret sinnstilstand bruker lettest tilgjengelige midler for å skade seg selv i et forsøk på å redusere psykisk smerte (Eriksson & Bremberg). Begge disse hendelsene er forårsaket av en rekke faktorer som i noen grad kan forebygges. Selvmord er en kontrollert handling, mens ulykker er følge av svikt i flere ledd, som ikke kunnet kontrolleres (Beskow, Suicid som psykiskt olycksfall - ett systemperspektiv, 2008). Tilgang til suicidmidler kan være en avgjørende faktor for om en suicidal handling blir utført eller ikke. I storbyer med mange høye bygninger er det vanligere med hopp fra disse, enn fra broer. Derfor kan en systematisk innsats for å begrense tilgangen til suicidmidler fungere selvmordsforebyggende (Beskow, 2000). Nyere forskning viser at det er mulig å forebygge selvmord, men at dette vil kreve innsats på mange felter. WHO skriver blant annet: Det er viktig å skape best mulig oppvekstvilkår for barn og unge, gi effektiv behandling for psykiske lidelser og forsøke å kontrollere risikofaktorer i omgivelsene slik som tilgang til selvmordsmidler. Å spre riktig informasjon om selvmord og bevisstgjøre befolkningen er helt avgjørende for at de selvmordsforebyggende programmene skal lykkes Også forskere innenfor området mener at det å begrense tilgangen vil føre til en minskning i selvmordsratene: 16
Risikoen for selvmord er relatert til tilgjengeligheten av midler og metoder og begrensning av midler og metoder kan hindre selvmord (Reisch, Schuster, & Michel, 2007). Ettersom mange selvskadehandlinger er impulsive kan en begrensning av tilgang til ofte brukte plasser og metoder resultere i reduksjon i både metodespesifikke- og generelle selvmordsrater (Mann, 2003) Det finns ingen statistiske bevis for at en person som begår selvmord ved å hoppe fra høye installasjoner skiller noe fra de som begår selvmord ved annen metode (Gunnell & Nowers, 1997). Barrierer på broer kan hindre selvmord, men kan også føre til at personen velger en alternativ lokasjon eller metode (Reisch, Schuster, & Michel, 2007). Det finns dog vitenskaplige studier som mener motsatsen, nemlig at en begrenset tilgang til selvmordsfrekvens lokasjoner, i dette fallet broer, ikke automatisk fører til at suicidale individer velger en annen lokasjon eller metode (Reisch, Schuster, & Michel, 2007). Populære selvmordsplasser, så kalte hot spots påvirker ikke bare lokale trender for selvmord men fungerer også som en magnet for personer fra andre plasser (Gunnell & Nowers, 1997). Flere plasser rundt om i verden, spesielt broer, har blitt beryktete selvmordslokasjoner (Bennewith, Novers, & Gunnell, 2007). Golden Gate broen i San Francisco er den plass verden hvor aller flest personer velger å avslutte sitt liv. Mer enn 1300 personer har hoppet fra broen fra det at den ble bygget i 1937 (Blaustein & Fleming, 2009). Dette tall er dog kun basert på antall kropper som er blitt funnet. Kropper som blitt tatt av strømmer og hopp hvor der ikke er vitner er ikke del av statistikken, og det er derfor grunn å tro at mørkertallet er betydelig høyere. Forskerne mener derfor at det reelle tallet ligger nærmere 2000 personer (Blaustein & Fleming, 2009). Det er identifisert en sammenheng mellom en bros nærhet til et sykehus og andelen selvmord fra broen. Broer som ligger nære sykehus og psykiatriske pleieenheter har en høyre selvmordsrate enn broer som ligger lengre unna (Gunnell & Nowers, 1997). Dette er noe som også bekreftes av Kommunehelsetjenesten i Askøy Kommune. Mange av gjengangene på Askøybrua er pasienter fra Sandviken psykiatriske sykehus (Sture & Næss, 2012). På hengebroen Clifton Suspension Bridge ble det i 1998 satt opp et 2,0 meter høyt klatrehinder for å redusere antall selvmordsforsøk. Broen, som ble bygget i 1864, har vært plassen for ca. 400 selvmord. Den fysiske barrieren har vist seg ha effekt på selvmordsforsøkene fra broen. Antall selvmord fra brua ble halvert fra 8,2 per år (1994-1998) til 4,0 (1999-2003) etter at barrieren ble installert (Bennewith, Novers, & Gunnell, 2007). 90 % av selvmordskandidatene var menn, men det har ikke blitt 17
observert en øking blant mens selvmord i Bristol-området generelt etter at barrieren ble satt opp. Studien gir bevis på hvor effektive fysiske barrierer er på broer når det kommer till å hindre selvmord og selvmordsforsøk. Også på Duke Ellington Memorial Bridge i Washington ble det satt opp en fysisk barriere. 24 personer hoppet fra broen i løpet av 7 år før installasjon av barrieren, men kun én person hoppet i løpet av en femårsperiode etter installasjonen. Og til tross for at Taft Bridge kun ligget et lite stykke unna, og er synlig fra Duke Ellington Memorial Bridge, ble det ikke noen øking i antall selvmord fra denne broen etter at den fysiske barrieren ble installert. Barrieren hadde altså en positiv effekt på det overgripende antallet selvmord i området. Samlet viser statistikk fra steder hvor barrierer blitt satt opp for å hindre hoppere at de er effektive i å redusere selvmord. I tillegg har flere studier funnet en økning i selvmord fra andre nærliggende strukturer etter at barrieren er bygget. Noen studier har funnet en reduksjon i den lokale selvmordsraten etter byggingen av en barriere, selv om ikke noen studier har funnet en statistisk signifikant reduksjon (Blaustein & Fleming, 2009). Barrierer på selvmordsutsatte plasser fungerer ikke kun som hindrende for det enkelte forsøk, men også i det lange løp. Det finns studier som viser at personer som kommer til Golden Gate Broen for å hoppe, men som blitt avverget, ikke har gjort selvmord i etterkant av dette (Seiden, 1978). I studien ble 515 personer som kommet til Golden Gate Broen for å hoppe, men som ombestemt seg eller blitt avverget, intervjuet. 94 % av disse var i livet etter (eller hadde dødd av naturlige årsaker), og kun 6 % hadde begått selvmord. Artikkelforfatteren mener at dette viser at hvis en fysisk barriere blir satt opp kan selvmord forhindres, og konkluderer med at hvis noen hindres fra å begå selvmord er det ingen/liten sannsynlighet at de begår selvmord på annen plass senere i livet. Et selvmord er ofte impulsivt, og om selvmordhandlingen kan forsinkes kan impulsen avta. Fysisk hindring på populære selvmordslokasjoner kan hindre mange selvmordsforsøk (Gunnell & Nowers, Suicide by jumping, 1997). Andre studier (Gunnell & Nowers, 1997) viser at det kan være vanskelig å bevise at fysisk sikring har en effekt på den generelle selvmordsraten, ettersom selvmord ved hopping fra høyder representerer en relativt liten del av det totale selvmordsantallet. Den eneste måte å konkludere at en barriere har en faktisk effekt på selvmordsraten er hvis det ikke er en økning i antall selvmord fra andra nærliggende lokasjoner. Mens depresjon er den vanligste årsaken til selvmord er det mange hoppere som handler som en følge av stress, skam, ydmykelse, avvisning eller annet traume (Blaustein & Fleming, 2009). 2.6.1 Sikring av andre broer i Norge I alt er det i Norge ca. 16 700 broer på riks- og fylkesveiene og nesten 6000 broer på kommunale veier. Noen av broene har vært formål for sikringstiltak, blant andre: 18
Tromsøbrua Fredrikstadbrua Tromøybroen 2.6.1.1 Tromsøbrua 9. desember 2005 ble det påmontert fysisk sikring (2,5 meter høyt buet rekkverk påmontert)på Tromsøbrua med intensjon å: gjøre det vanskeligere å hoppe, slik at tid kan vinnes til ny overveielse eller inngriping fra andre. forhindre at mange blir vitner til selvmord, og på denne måten påført psykologiske traumer. redusere eksponeringen av selvmord i media, og på den måten reduser en mulig smitteeffekt. Bilde 4 Fysisk sikring av Tromsøbrua ( RVST) Sikringstiltaket har hittil blitt evaluert to ganger. Den første evalueringen av sikringstiltaket ble gjort to år etter at det ble etablert. Evalueringen omfattet tidsrommet 1/1-2004-31/12-2007, det vil si to år før og to år etter sikringstiltaket ble påmontert (Furskognes, 2008). Evalueringen bygger på statistikk over antall registrerte hendelser på Tromsøbra i gitt tidsperiode. Det ble gjennomført en parallell registrering på nærliggende Sandnessundbrua i samme periode. Hensikten med dette var å se om den påmonterte brosikringen hadde innvirkning på antall fullførte hopp og øvrige hendelser fra Tromsøbrua, samt for å se om det vært en økning i antall hendelser på Sandnessundbrua. 19
Politiet i Tromsø hadde registrert 138 oppdrag på broen. Av disse var 48 før og 83 etter sikringstiltaket ble etablert. Økningen i oppdrag etter etablering av fysisk sikring skyldes at noen individer representerer mer enn 1 hendelse. Blant disse 138 oppdragene er det registrert syv fullførte hopp, hvor av seks før og 1 etter sikring. Evalueringen viser at kvinner er innblandet i flere hendelser enn menn. Den viser også at sikringstiltaket har hatt en effekt i forhold til å forhindre fullførte hopp samt at det ikke har vært noen økning av hopp fra Sandnessundbrua i perioden. Det blir påpekt i rapporten at tidspunktet for evaluering kan være for tett på installeringen for å kunne måle den fulle effekten av tiltaket, og det anbefales å gjøre kontinuerlig monitorering av bruene. Den evalueringen av sikringstiltaket ble gjort fem år etter at det blitt etablert. Også i den evalueringen er tall for Tromsøbrua og Sandnedssundbrua sammenlignet. Evalueringen viser at det har vært en økning i oppdrag på Sandnessundbrua, både gjeldende hopp og trusler om hopp. På Tromsøbrua har det totale antallet hendelser vært stabile i femårsperioden. Det har vært gjennomført like mange hopp fra begge broene, men eneste forskjell att hopperne fra Tromsøbrua har overlevd mens hoppene fra Sandnessundbrua i hovedsak hatt døden tilfølge. Dette skyldes i følge Politiet at de er blitt gitt mer tid å iverksette bergingstiltak (Berntsen & Larssen, 2011). 2.6.1.2Fredrikstadbrua Broen ble sikret i 2004 med et 2,5 meter høyt gjerde. Ulempen med gjerdet er at det er plassert rett utenpå det opprinnelige rekkverket, som nå kan fungere som trappetrinn for å komme seg over gjerdet. Bilde 5 Sikringsgjerde på Fredrikstadbrua ( Geir A Carlsson) 20
2.6.1.3Tromøybroen I 2012 blir det bygget på gang- og sykkelvei på Tromøybroen i Arendal. Gang- og sykkelveien blir hengende på utsiden av broen og blir sikret mot selvmordsforsøk ved at rekkverket heves fra 140 til 160 cm. 2.6.2 Eksisterende sikring på Askøybrua Askøybrua er per i dag ikke utstyr med noen fysiske barrierer som har til hensikt å hindre selvmord eller selvmordsforsøk. På fastlandssiden av broen er det satt opp omkring 2,5 m fallsikringsgjerde med 0,5 m piggtråd. Det er dog usikkert hvorvidt disse er tenkte å hindre personer fra å klatre på innfestningene til hengekablene eller for hindre dem fra å falle ned fra høyden. Bilde 6 Sikring rundt innfestning til hengekabler ( Sweco Norge AS) 2.6.3 Effekt av sikring av Askøybrua Tema for denne utredningen er å undersøke hvorvidt kameraovervåking med deteksjon av personer på utsiden av rekkverket vil redusere antall selvmord fra Askøybrua. Det har i den anledningen vært aktuelt å intervjue to av de parter som har mest interesse og erfaring fra selvmordssituasjonen, lensmann i Askøy Kommune og Kommunehelsetjenesten i Askøy kommune. Lensmannen i Askøy uttrykker at dersom det blir aktuelt med kameraovervåking av broen kan det være relevant for politiet å kunne ha tilgang til kamerabilder og eventuell deteksjon av personer på utsiden av rekkverk. En slik mulighet ville føre til at politiet direkte kan verifisere og vurdere realiteten i innmeldte saker. Kameraovervåking vil også kunne, dersom hoppet ikke er forhindret, vise hvor på 21
broen hoppet har skjedd fra. Dette vil kunne lette arbeidet med søkeoperasjoner. Politiet har ikke ressurser til å søke i hele området under og i nærheten av broen, og i dagen situasjon vil leting forgå på et tynt grunnlag dersom det ikke finnes vitner som har sett hoppet. I følge politiet vil den økonomiske gevinsten med mer effektiv søking som følge av kameraovervåking være stor. Effekten av kameraer som verifiseringsverktøy blir understøttet av Kommunehelsetjenesten i Askøy kommune som mener at dette ville kunne fungere som støttende for pårørende i sorgprosessen. I de tilfeller hvor hopperen ikke blir funnet vil en slik overvåking bekrefte at hoppet faktisk har skjedd. Uten slik verifisering vil pårørende alltid leve med usikkerheten om vedkommende har gjennomført hoppet eller ikke. I følge Kommunehelsetjenesten er denne usikkerheten det verste for pårørende. Det vil kunne være en risiko for at et sikringsprosjekt og eventuelle tiltak som følger av det, vil kunne ha kortsiktig negativ effekt for selvmordssituasjonen på Askøybrua. Prosjektet vil få mediedekning, noe som vil kunne inspirere potensielt suicidale personer til å begå selvmord. Det er dog sannsynlig at den negative effekten vil avta parallelt med redusert oppmerksomhet fra media. Den tekniske installasjonen kan imidlertid tenkes å veie opp for deler av den negative effekten. Det må påregnes en viss innkjøringsperiode for det tekniske sikringstiltaket før optimal drift er etablert. I en slik fase bør det vurderes manuelle tiltak (for eksempel vakthold) for å dekke opp for redusert kapasitet. En vesentlig avklaring i forhold til kameraovervåkingen gjelder hvem som skal ta imot alarmer og tolke videobildene. Vi konkluderer med følgende alternativer: - Politiets operasjonssentral - Privat vaktselskap - Veitrafikksentralen - AMK I følge lensmannen i Askøy har politiets operasjonssentral mest sannsynlig ikke kapasitet og ressurser til å følge med på sanntids monitorering av kameraovervåking på Askøybrua slik som situasjonen er i dag, men at det kan være aktuelt med en klientløsning som gir politiet mulighet til å verifisere hendelser på broen. Det er politiets oppfatning at pga dagens kapasitet på alarmsentralen bør alarmmottak ligge hos andre, for eksempel private vaktselskaper. Det er imidlertid viktig å vurdere vaktselskapenes kompetanse og kriseberedskap på slik overvåking, gitt det faktum at operatørene vil kunne oppleve å i sanntid se selvmord eller forsøk på selvmord. Den aktuelle mottakssentral vil måtte ha den nødvendige opplæring til å håndtere livs kritiske situasjoner. Politiet har generelt en slik kompetanse, og det bør være de som har ansvar for avgjørelser om utrykning basert på egne observasjoner og vurderinger. 22
Det er utredningens oppfatning at alarm mottak bør ligge hos politiet, og at politiet tilpasser sin kapasitet for slike mottak. Dette vil sikre tilstrekkelig kvalitet på vurderinger, redusere total responstid og klare ansvarsforhold. Andre potensielle tiltak for å sikre Askøybrua fra selvmordsforsøk kan være å: - Etablere høyere rekkverk på begge sider av broen. - Stenge gang- og sykkelveien for trafikk alternativt åpne det opp for biltrafikk. - Bygge inn gang- og sykkelveien - Informasjonsskilter med telefonnummer til: o Røde Kors-telefonen for barn og ungdom o Bekymringstelefonen for foreldre o Hjelpetelefonen (Mental Helse) o Kirkens SOS o Arbeidslivstelefonen (Mental Helse) o Hjelpelinjen for spilleavhengige o SUSS-telefonen - Hjelpetelefoner på broen 23
3 Utredning tekniske løsninger 3.1 Innledning. Denne del av rapporten utreder om tekniske systemløsninger som kameraovervåking, og deteksjon av personer på utsiden av rekkverket, lar seg gjennomføre. Det vil i rapporten bli beskrevet hvilke tekniske deteksjonsmetoder og overvåkningsløsninger som er vurdert for Askøy broen. Ingen av de beskrevne tekniske systemer vil kunne fysisk hindre en person fra å hoppe, men systemene vil kunne registrere hendelser og gi alarm til personell som kan rykke ut og iversette tiltak for å hindre personer fra å hoppe. De ulike metodene for deteksjon og overvåkning vil her bli beskrevet og vurdert ut fra ulike kriterier som for eksempel vær (regn, snø, tåke, vind osv) og bro konstruksjon (helling) - som vil ha en påvirkning på ytelsen til de ulike deteksjonsmetoder og utstyr. Rapporten er delt i to hvor første delen omhandler deteksjon av personer på utsiden av gjerdet, og den andre delen omhandler verifikasjon i form av kameraovervåking. 3.2 Deteksjonsformer Når det gjelder deteksjon av uønsket bevegelse eller inntrenging kan vi dele dette inn i to hovedgrupper: 1. Bygningssikring / objektsikring Sikring av bygninger, deler av bygninger eller objekter i bygninger. I disse tilfellene benyttes fysiske og/eller elektroniske stengsler for å hindre inntrenging i en bygning(skallsikring), sikring av spesielle rom (romsikring) eller sikring av gjenstander(objektsikring). Det benyttes ulike fysiske og elektroniske innretninger for å etablere en slik sikring, for skallsikring er det mest vanlige å benytte byggets bygningsstruktur med tillegg av forsterkede dører, vinduer og lemmer/luker og gjerder. Som elektronisk sikring benyttes vanligvis detektorer på vinduer og dører og/eller overvåking av gjerder og fasader. For romsikring benyttes det som oftest detektorer som registrerer inntrenging i rommet og/eller detektorer som registrerer bevegelse i rommet. For objektsikring benyttes ofte nærværsdetektorer med ulike teknologier alternativt video overvåking med video analyse. 2. Områdesikring/perimetersikring Sikring av et gitt område/areal der det er ønskelig å sikre mange forskjellige enkeltobjekter innenfor dette området. Dette området kan også være sikret med fysiske hindringer/stengsler og elektroniske installasjoner som for bygningssikring. Forskjellen er at områdesikring dekker et større areal eller område. 24
Det er vanlig å benytte perimetersikring i form av gjerder, murer, porter og andre fysiske barrierer for å hindre eller forsinke inntrenging. I de tilfeller hvor fysiske barrierer kan forseres eller ødelegges, benyttes det ofte elektronisk perimetersikring som et tillegg. Denne sikringen har som hovedformål å registrere forsøk på inntrenging så tidlig som mulig slik at utrykning kan skje før inntrengningen er gjennomført. Her er det viktig at den totale inntrengingstiden er større enn respons og utrykningstiden. Ved perimetersikring er det også vanlig å benytte videokamera som verifikasjon av om hendelser er reelle eller forårsaket av vennligsinnet aktivitet eller feil. Det vil også i noen tilfeller kunne benyttes elektronisk perimetersikring uten bruk av fysiske barrierer for kun å oppnå tidlig varsling med formål i verifikasjon eller utrykning. I disse tilfellene vil grenselinjen ikke være synlig i seg selv, men bestå av elektroniske overvåkingsutstyr. Deteksjonsformen som er vurdert for Askøy broen er elektronisk perimetersikring i kombinasjon med eksisterende rekkverk. Videre er det utført vurderinger av ulike deteksjonsmetoder, og utstyr som kan være alternativer for deteksjon på utsiden av rekkverket. Bilde 7 Rekkverk på Askøybrua ( Sweco Norge AS) Hensikten med perimetersikring er å kunne detektere eventuelle hendelser så tidlig som mulig slik at kyndig personell får mulighet til å rykke ut og avverge en hendelse før skaden inntreffer. En sekundær hensikt er å kunne sikre området i etterkant for ytterligere skade (skadebegrensning). 25
Detektorer typer som ofte blir benyttet som elektronisk perimetersikring: Aktive IR detektorer Passive IR detektorer Mikrobølge detektorer Vibrasjons og gjerdedetektorer Infrarøde laserdetektorer Radar Videoanalyse Felles for alle synlige deteksjonstyper, er at de kan ha en preventiv effekt. Ulempen er at det er forholdsvis enkelt å utøve hærverk/sabotasje på utstyret. 3.3 Perimetersikringsmetoder Redegjørelse for mulig perimetersikring omfatter deteksjon på begge sider av kjørebanen mellom de to brotårnene. Deteksjon mellom land og brotårn på bysiden er ikke tatt med i denne rapport, heller ikke deteksjon av vaierspenn og feste for vaiere på landsidene. Vi har vurdert det som lite sannsynlig at det vil foregå hopp herfra grunnet den lave høyden. I forhold klatring på vaiere så er det ingenting i innsamlet data som tilsier at dette er en problemstilling. For perimetersikring benyttes det mange forskjellige typer detektorer og sensorer som velges basert på deres egenskaper, hva som skal detekteres (mennesker, kjøretøy, områder etc.) samt i hvilket miljø de skal fungere i. De typer detektorer og deteksjonsmetoder som ofte er benyttet for perimetersikring vil her bli redegjort for: 3.3.1 - Aktive IR detektorer Aktive IR detektorer består av en senderenhet og en mottakerenhet og kan detektere i flere nivå/høyder. Senderenheten sender via lysdioder ut infrarøde stråler, som fanges opp av fotocellene på mottakerenhet. Alarm utløses ved at den infrarøde strålen blir brutt - eller når mottatt signal har registrert en endring som er forårsaket av et menneske, dyr, gjenstand, kjøretøy osv. Ved perimetersikring kan avstanden mellom sender og mottaker være opp til flere hundre meter ved ideelle forhold. Forhold som terreng, bevegelser, vær og siktforhold vil være faktorer som vil være avgjørende for avstand mellom sender og mottaker, og feil montasje kan forårsake uønskede alarmer. Aktiv IR deteksjon er et alternativ for detektering av personer på utsiden av rekkverket på Askøy broen. 26
3.3.2 - Passive IR detektorer Passive IR detektorer benyttes hovedsakelig innendørs og da med deteksjonsområde i en vifteform, men også som innendørs skallsikring med smalstråle. Passive IR detektorer reagerer på varme og bevegelse fra for eksempel personer og dyr, og er en av de mest benyttede detektorer i innendørsmiljøer. Grunnet at denne detektor er følsom for vind, nedbør, sollys og kraftig lys (fjern lys på biler) vil denne medføre mange uønskede alarmer i værutsatte miljøer. 3.3.3 - Mikrobølge detektorer Mikrobølge detektorer sender ut lav energi i radio og mikrobølgeområdet, og deteksjon er basert på reflektert stråling. Mikrobølgesystemer dekker hovedsaklig større areal over et bredt felt (vifteform) og er ofte benyttet i høysikkerhetsområder innendørs med stabilt omgivelsesmiljø. detektoren er følsom for nedbør, og vil kunne medføre mange uønskede alarmer ved bruk utendørs. 3.3.4 - Vibrasjonsdetektorer og gjerdedetektorer Vibrasjonsdetektorer og gjerdedetektorer reagerer på rystelser og vibrasjoner fra personer/kjøretøy - blir ofte montert på gjerder, fasader eller i bakken. Slik deteksjon er mest anvendelig der det er stabile vibrasjonsforhold og liten bakgrunnsstøy som biltrafikk og sterke værpåvirkninger. 3.3.5 - Infrarød laserdetektor Infrarød laserdetektor er til forskjell fra en aktiv IR detektor med sender og mottaker, innebygget i laserdetektoren. Deteksjonen forgår ved at den infrarøde laserstrålen må reflekteres i et speil. Ulike omgivelsesforhold soml terreng, bevegelser, vær og siktforhold vil også påvirke ytelsen til laserdeteksjon. På grunn av at enheten kun sender ut en deteksjonsstråle (et deteksjonsnivå/høyde), at den er følsom for vær, samt at den er lett å sabotere vil gjøre den lite egnet i utendørsanlegg. 3.3.6 - Radar Radar benyttes ofte for å detektere større områder, og kan bestå av både senderenhet og mottakerenhet eller ha disse innbygget i en og samme enhet. Deteksjonsområdet er i vifteform og reagerer på reflektert stråling fra personer, dyr, kjøretøy osv. Grunnet at denne detekterer i vifteform og at den er følsom for nedbør, vil denne medføre mange uønskede alarmer. 3.3.7 - Videoanalyse Videoanalyse er en deteksjonsteknologi som blir mer og mer benyttet i sikkerhetsinstallasjoner pga de mange ulike scenarier i et kamerabilde som gjennom avanserte algoritmer kan utløse alarmer eller spesielle hendelser. I mange installasjoner vil det være hensiktsmessig å benytte felles kamera for deteksjon og overvåking/lagring av bilder. De avanserte algoritmene som skal til for å tolke et kamerabilde basert på ulike kriterier krever relativt stor prosessorkapasitet. 27
Denne prosessorkapasiteten finnes i dag hos mange produsenter i selve kameraet, men da ofte i et begrenset omfang slik at analyseprogrammene blir enkle og modulære. For større og avanserte systemer benyttes ofte sentraliserte løsninger som kan benytte den store prosessorkraften som er tilgjengelig i en PC eller server. I slike systemer vil det også være mulig å gjøre analyser av opptak i tillegg til sanntidstolkninger. Bildeprogrammene detekterer endringer i bildene og gir alarm dersom endringene skriver seg fra for eksempel objekter som beveger seg inn eller ut av et definert utsnitt i kamerabildet, krysser en oppgitt linje, beveger seg ulike retninger osv. Det vil også være mulig å skille objekter fra hverandre; som for eksempel mennesker, kjøretøy, dyr, bakgrunnsstøy, størrelser/høyder osv. Utfordringer en må ta hensyn til ved å benytte kameradeteksjon utendørs, er at de er avhengig dagslys eller kunstig belysning om natten, og at sikten vil bli svekket i dårlige værforhold (regn, snø, tåke, vind osv). For å kompensere dårlige lysforhold benyttes derfor ofte kunstig belysning som hvitt lys eller IR lys, og da gjerne kamera med dag/natt funksjon (farger ved godt lys, og som skifter til sort/hvitt når lysforholdene blir svekket). Når det gjelder bildekvaliteten og sikten, vil denne bli vesentlig redusert ved ugunstige værforhold (som regn, tåke, snø, vind). Dårlige værforhold vil kunne medføre uønskede alarmer, dersom kameraene skal benyttes som eneste deteksjonskilde. Alternativet til tradisjonelle kameraer er å benytte termiske kamera. De har tilnærmet de samme muligheter for avansert billedbehandling, men bildene blir ikke påvirket av dårlige lysforhold eller værforhold, og vil kunne ha en rekkevidde på opp til 200 meter ved normale værforhold. Kun ved ekstrem tåke vil sikten bli redusert. 3.4 Sammenstilling av vurderte metoder for perimeterdeteksjon Tabellen under lister de metoder for perimeterdeteksjon som blitt vurdert for Askøybrua. Samtlige løsninger plasseres på utsiden av rekkverk. Sensortype Fordeler Ulemper Egnethet Aktiv IR Gode justeringsmuligheter av deteksjonsfølsomhet. og mulighet for deteksjonsnivå i flere nivå/høyder. Bør benyttes sammen med styrbare kamera for å verifisere eventuelle alarmer. Sender- og mottakerenhet må plasseres tett, grunnet at deteksjonsevne blir forringet ved dårlige værforhold, noe som kan gi mange uønskede alarmer hvis den benyttes bare med en deteksjonsstråle. Egnet Passiv IR Kort rekkevidde på grunn av dårlig deteksjonsevne ved nedbør. Løsningen påvirkes Ikke egnet 28
Mikrobølge detektorer Vibrasjonsdetektorer og gjerdedetektorer Infrarød laserdetektor Radar Videoanalyse med tradisjonelle kamera Termokamera med avansert videoanalyse Tabell 2 Vurderte deteksjonsmetoder Løsningen ikke er avhengig av gode lys- og værforhold. Løsningen bør benyttes sammen med styrbare kamera for å verifisere eventuelle alarmer videre av sollys og billys, noe som vil medføre mange uønskede alarmer. Detektorene er følsomme for nedbør, og gjenstander som måtte kunne bevege seg inn i synsfeltet til detektoren. I tillegg har detektorene kort rekkevidde, noe som vil føre til mange uønskede alarmer. Detektorene er følsomme for berøring og vibrasjoner, noe som vil føre til mange uønskede alarmer. Hver enhet har kun en deteksjonsstråle, som er følsom for blant annet vær og snøbrøyting. I tillegg er enhetene lette å sabotere, noe som vil medføre mange uønskede alarmer. Løsningen detekterer i vifteform og er følsom for nedbør, noe som vil medføre mange uønskede alarmer. Løsningen krever ideelle vær og lysforhold. Ved vanskelige lys- og værforhold vil sikt og bilder bli betraktelig redusert. Kamera må plasseres meget tett hvis bare kamera skal benyttes for deteksjon, og uønskede alarmer vil forekomme. Det er kun ved ekstrem tåke som sikten vil bli redusert. Ikke egnet Ikke egnet Ikke egnet Ikke egnet Ikke egnet Egnet 29
Som en ser av Tabell 2 Vurderte deteksjonsmetoder er ulike sensortyper og deteksjonsmetoder vurdert for benyttelse til deteksjon på Askøybrua. De ulike deteksjonsmetoder vil fungere godt til de spesifikke formål de er tenkt benyttet og laget til. For Askøybrua må vi ta hensyn til broens konstruksjon, værforhold og den ferdsel som er på broen av kjøretøy, mennesker og dyr. Hærverk og sabotasje samt vedlikeholdsaktiviteter som salting og brøyting vinterstid vil være faktorer som påvirker valg av teknisk løsning. 3.5 Egnete tekniske deteksjonsløsninger 3.5.1 Aktive IR detektorer Aktive IR detektorer, i form av en IR barriere med tre infrarøde stråler som alle må/kan brytes før alarm utløses. Detektorene som består av en sender og mottaker, må plasseres tett på grunn av at detektorene er ømfintlig for dårlige værforhold, snøbrøyting osv. Disse vil kunne bli montert ca 20 cm på utsiden av rekkverket, og kan fysisk monteres på braketter på rekkverk og/eller på lysmaster (se bilder). Bilde 8 Eksisterende monteringsmuligheter ( Sweco Norge AS) Detektorene vil være synlige, og vil derfor kunne bli utsatt for hærverk og uønsket påvirkning gjennom at personer vil teste installasjonen ved for eksempel å holde en hånd eller en fot mellom sender og mottaker. Som et mottiltak for denne problemstilling i tillegg til bevegelse av mindre dyr og fugler benyttes tre infrarøde stråler som alle må brytes før alarm blir utløst. 30
Lysmast Sender/mottakerenhet Cat6 Kabelgate Figur 9 Enkel oversiktsskjema over plassering av IR detektorer og kabelføring Kabelfremlegg til detektorene vil kunne utføres med kabelgjennomføringer i dekket, eller ved å benytte kabelgjennomføringene til lysmastene som er plassert med ca 40 meters mellomrom (se bilder over). Inne i hele broens lengde er det arbeidshøyde, og eksisterende kabelgate går gjennom hele broen og ut til tekniske rom i begge brotårn (se bilde under). I teknisk rom er det UPS tilgang til fibernettverk for kommunikasjon videre til alarmmottak. Sentralutstyr for IR detektorer vil kunne plasseres her, og tilkobles UPS drift. Figur 10 Tverrsnitt av Askøybrua 3.5.2 Termiske kamera Termiske kamera, benyttes ofte der andre deteksjonsmetoder er vanskelige grunnet vær og vind, eller grunnet dårlige lys forhold. Dette grunnet at termiske kamera kun ser varme, og konturene av objektene. Det som reduserer sikten til disse kameraene er ved meget tett tåke, da vil sikten i verste fall kunne være ned på ca 80 meter i motsetning til normale værforhold vil sikten kunne være på ca 200 meter. 31
Termisk kamera Lysmast Medie converter Fiber/230 Figur 11 Enkel oversiktsskjema over plassering av termiske kamera og kabelføring Kabelfremlegg til kameraene (fiber og 230V) vil kunne utføres som egne kabelgjennomføringer i dekket eller ved å benytte kabelgjennomføringene til lysmastene. Kameraene vil bli montert på selve lysmastene i en høyde på tre meter og i en avstand på 80 meter. Det vil bli montert opp 13 kamera på hver side, totalt 26 termiske kamera. I teknisk rom er det UPS, fiber, og TCP/IP for kommunikasjon videre til alarmmottak. Sentralutstyr for kamera vil kunne plasseres her, og tilkobles UPS drift. Bilde 9 Lysmast på Askøybrua ( Sweco Norge AS) 3.6 Verifikasjon/kameraovervåking For verifikasjon (overvåking) av utløste alarmer benyttes ofte kameraovervåkning, enten med faste kamera eller styrbare. Ved bruk av faste kamera har operatør kun mulighet til å zoome ut og inn i et gitt fast bilde/område. For de styrbare kamera så kan operatør styre (kjøre) kamera i den posisjon operatøren ønsker, samt zoome ut og inn. Det mest anvendte alternativet i dag er styrbare kamera, som er IP basert og har billedoppløsning i HD. Dette gir operatøren av alarmmottaket mulighet til fysisk å se området som det er gått en alarm og kjøre/zoome inn alarmstedet for deretter å 32