BASIC JOBBSØKING. Research, søknad, CV og intervju. Finn jobben du ønsker deg! Slik overbeviser du arbeidsgiver

BASIC JOBBSØKING Jobbsøking fra A til Å for studenter og nyutdannede, utgitt av Karrieresenteret ved UiO Research, søknad, CV og intervju Finn jobben du ønsker deg! Slik overbeviser du arbeidsgiver

JOBBUTLYSNINGER Start nå! Å bli ferdig med en lang utdanning er en stor opptur. Og for deg med en akademisk bakgrunn er mulighetene mange. Det er og vil fortsatt være - stor etterspørsel etter dyktige folk med høy utdanning. Men mulighetene kommer ikke av seg selv, mye er opp til deg og den innsatsen du legger inn i jobbsøkingen. Nå har du en jobb å gjøre å få deg en jobb! Vårt ønske med dette heftet er å gi deg som er utdannet ved Universitetet i Oslo noen kvalifiserte råd med på veien når du nå skal ut i arbeidslivet. Karrieresenteret har lang erfaring med de utfordringene akademikere fra UiO møter i jobbsøkingsprosessen, og vi vet mye om hvordan arbeidsgivere tenker. Vår målsetting er at du skal bli en bevisst jobbsøker som er dyktig til å profilere din kompetanse overfor arbeidsgivere - slik at du får en god start på karrieren din. Dette heftet gir deg kunnskap om jobbsøkingsprosessen fra A til Å, med artikler om alt fra god research og hvordan skrive søknad, til det å takle intervjuet. Vi håper det kan være til inspirasjon og gi deg pågangsmot til å gyve løs. Vårt beste råd er å begynne i god tid gjerne et halvt år før du er ferdig. Les heftet, og bruk Karrieresenterets tilbud for å komme i gang. Lykke til med jobbjakten! Gisle Hellsten, leder, Karrieresenteret ved UiO Karrieresenterets tilbud Karrieresenteret har mye å bidra med til deg som er student eller nyutdannet: kurs, karriereveiledning, CV- og søknadssjekk, intervjutrening, Arbeidslivsdagen ved UiO, bedriftspresentasjoner og andre aktiviteter med arbeidsgivere, jobbportal m.m. Velkommen innom oss på Blindern! Nettsider: karrieresenteret.uio.no Jobbportal: karriere.uio.no INNHOLD: Jobbutlysninger s. 3 Research s. 5 Arena-research s. 8 Telefonsamtalen s. 11 CV s. 12 Vedlegg og referanser s. 15 Betegnelser i CV s. 16 Søknaden s. 18 Åpen søknad s. 20 Nettverksbygging s. 22 Jobbintervjuet s. 24 Andre intervjuformer s. 26 Arbeidskontrakten s. 28 BASIC JOBBSØKING er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Besøksadresse: Problemveien 11, Frederikkebygn. www.karrieresenteret.uio.no 1. opplag: juni 2006 5. opplag: juli 2013 Gjenbruk, oversettelse eller annen bruk av materiale fra BASIC JOBBSØKING er ikke tillatt uten skriftlig avtale. Redaksjon/bidragsytere: Åse Elise Mejdell (red.) Ingjerd Espolin Gaarder Anne Elisabeth Fyhn Sivertsen Marie Toreskas Aasheim Tonje Foosnæs Gravås Gisle Hellsten Marija-Christin Jurin Kristin Midttun Kaja Østgaard Pettersen Øyvind Nordsted Wedøe Runar Homble (s. 28-30) Foto/illustrasjoner: Forside, s. 2, 6, 11, 17, 20-21, 24, 28: Ina Wesenberg s. 3, 5, 23, 26-27: Scanpix s. 6, 22, 25, 28-29: Arash Nejad s. 12: Stein Bjørge s. 18-19: Pauline Eckerström s. 23: Kathleen Finlay/Scanpix s. 31: Pål H. Brekke Grafisk formgivning: Ingjerd Espolin Gaarder Pauline Eckerström Trykk: 07 Media AS Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Finn og forstå jobben Hvor finner du utlysningene, og hva kan du få svar på gjennom dem? Jobbannonser er den viktigste kilden til informasjon om ledige stillinger for nyutdannede. I tillegg til at disse utlysningene finnes i trykte medier og på nett, er det viktig å følge med i sosiale medier, siden mange annonser legges ut på steder som Twitter og LinkedIn. Når det gjelder trykte medier, er uten tvil Aftenposten den viktigste avisen. Søndagsutgaven har et eget jobbbilag, men også på tirsdager og torsdager kan man finne en god del. Vær klar over at ikke alle virksomheter ønsker å annonsere så bredt som mulig det kan være at de bare velger Dagens Næringsliv eller en lokalavis, fordi de mest interessante kandidatene for dem leser disse. Mange aktører på nettet I de senere årene har nettet og de mange stillingsdatabasene blitt en stadig viktigere annonseringskanal. Flere arbeidsgivere annonserer kun på nett. Det kan altså finnes jobber i en stillingsdatabase som ikke er utlyst noen andre steder. I Karrieresenterets egen jobbportal, karriere.uio.no, kan du finne mange ledige stillinger. En fordel med denne portalen, er at stillingene er publisert av arbeidsgivere som er spesielt interessert i UiO-kandidater. Av nasjonale jobbdatabaser er nav.no en av landets største, og den vil gi deg god oversikt over ledige jobber på markedet. Også finn.no er en god og innholdsrik database. Gjennom sosiale medier som Twitter og LinkedIn kan du også finne ledige jobber. Ved å følge de virksomhetene du er interessert i på Twitter, og være aktiv i relevante grupper på LinkedIn, kan det dukke opp uante muligheter. Din CV på LinkedIn kan søkes opp av fremtidige arbeidsgivere, så bruk tid på å holde den oppdatert. Ta en titt på hvordan andre uttrykker sine jobb- og karriereønsker gjennom sosiale medier, og finn ut hva STARTEN: Jobbsøkingsprosessen begynner gjerne med å lete etter relevante utlysninger i avis og på nett. Kunsten er å gjøre smarte søk og å lære seg å analysere annonsene. som passer for deg. Det er viktig å være synlig for andre. Søk smart i databasene Enten du er nyutdannet eller har noe fartstid i arbeidslivet, er det ikke sikkert du vet hva din kommende arbeidsgiver heter, eller hva stillingstittelen på din neste jobb er. Da blir det viktig å bruke databasene smart. Ikke lås deg til de definerte kategoriene som for eksempel samfunnsøkonom, administrasjon eller konsulent, når du søker. Bruk fritekstfeltet og tenk over hvilke ord som kan beskrive den jobben du er ute etter. Her kan du skrive det meste, enten det refererer til din kompetanse eller andre stikkord som kan beskrive noe du vil legge vekt på i en jobb. Noen eksempler: analyse, kommunikasjon, samfunn, ungdom, prosjekt, internasjonal. Slike søk vil gi deg treff på alle annonser som inneholder søkeordene dine, uavhengig av bransje eller nivå, på tvers av de definerte kategoriene. Da vil en del av jobbene være uaktuelle, men du vil også trolig finne relevante jobber og arbeidsområder du kanskje ikke var klar over fantes. 3

RESEARCH For å spare deg selv for jobb, kan du lagre disse ulike søkene og be om å få tilsendt nye treff på e-post. Husk hjemmesidene I noen tilfeller kan du finne jobber på virksomheters hjemmesider som ikke er utlyst andre steder, verken i avisene eller i stillingsdatabaser. Kjenner du ikke virksomheten på forhånd, er gulesider.no et godt hjelpemiddel. Hvis du for eksempel er interessert i å jobbe med undersøkelser eller med meningsmålinger, kan du bruke dette som søkeord, og Gule Sider lister opp relevante virksomheter for deg. Herfra kan du klikke deg videre inn på hjemmesidene deres. Større virksomheter, som for eksempel Statoil og McKinsey, har gjerne en aktiv rekrutteringsstrategi, og er alltid på jakt etter gode kandidater. Disse inviterer ofte til å legge inn en generell søknad elektronisk, og tar kontakt med deg dersom de finner din kompetanse interessant. Andre nettsteder Det finnes en del nettsteder som ikke representerer en bestemt virksomhet, men som dekker en bransje eller et arbeidsområde. I tillegg til informasjon, nyheter og lignende, er det ofte en egen seksjon for ledige stillinger. La oss ta internasjonalt og humanitært arbeid som eksempel. Hvis du er interessert i dette arbeidsfeltet, kan nettstedet global.no være et godt sted å starte. Her finner du stillinger innenfor bistand og humanitært arbeid. Du vil også ha interesse av å sjekke ut Utenriksdepartementets sider, regjeringen.no/ud. Er du generelt interessert i å jobbe i utlandet, er eures.no et godt utgangspunkt. Alle disse tre nettstedene kan brukes til å skaffe deg oversikt og finne mulige arbeidsgivere. På karrieresenteret.uio.no finner du en oversikt over ulike jobbdatabaser. Hvordan lese annonsen? 1. Informasjon om virksomheten Får du noe overordnet informasjon om virksomheten og avdelingen? Legg merke til hvordan virksomheten presenterer seg, hva de velger å fremheve. Hva slags sted er dette? Henviser de til andre kilder for mer informasjon - les det! 2. Arbeidsoppgaver og roller Går det klart frem hva arbeidsoppgavene er? Hva innebærer oppgavene helt konkret, på hvilket nivå ligger de, hvilke oppgaver er viktigst, hva vil du ha spesielt ansvar for og hva skal du samarbeide med andre om? Hvilke roller får du? En god forståelse av arbeidsoppgavene og rollene er avgjørende for å skrive en god søknad. 3. Nødvendig eller ønskelig kompetanse Hva slags kompetanse er man ute etter? Dette forstår du både gjennom å lese kvalifikasjonskravene, men også ved å lese mellom linjene hva som kreves for å lykkes i denne jobben. Husk at det er forskjell på må-krav og bør-krav. Du trenger ikke å tilfredsstille bør-krav for å søke. Flere typer utdanning og erfaring kan være relevant. 4. Rammene rundt stillingen Hva vil rammene rundt jobben bli? Får du informasjon om arbeidsformer, organisering, samarbeidsformer, lederstruktur, arbeidsbyrde, tidspress, hvem kollegene er, arbeidsmiljø, personalgoder, lønn osv? 5. Manglende informasjon Lurer du fortsatt på noe angående jobben? Ring kontaktpersonen som står oppført og spør! En telefon til arbeidsgiver er nesten alltid smart (les mer på side 11). Stillingsannonsen gir sjelden nok informasjon om jobben du skal søke. Det lønner seg å bruke tid på research! Det er to gode grunner til å gjøre grundige undersøkelser om en jobb før du søker. For det første må du finne ut om du har lyst på jobben og om den matcher din kompetanse. For det andre må du allerede i søknaden overbevise arbeidsgiveren om at du har forståelse for arbeidsoppgavene, rollene, virksomheten og bransjen, for å ha en sjanse i konkurransen. Hva er oppgavene? I utlysningen vil du som oftest finne en liste med en stikkordsmessig beskrivelse av arbeidsoppgavene, for eksempel kan en førstekonsulentstilling innebære saksbehandling, prosjektarbeid og mottak av henvendelser. Her trenger du mer kjøtt på beinet. Hvordan vil arbeidsdagen din se ut? Hva skal du faktisk drive med? Hvor mye er det av de enkelte oppgavene? Du må også vite hva slags prosjektarbeid Kunnskap er gull det er snakk om, for å kunne skrive godt og strategisk om det i søknaden. Hva jobben dreier seg om, vil ha betydning for hvordan du presenterer din kompetanse og din motivasjon. Likeledes må du kunne kommunisere en forståelse for hva slags roller stillingen innebærer. Skal du ha en byråkratisk rolle for eksempel i UDI, der du må forholde deg til regelverk og politiske føringer som du ikke kan påvirke? Eller skal du inn i en mer politisk rolle, for eksempel i en organisasjon som NOAS, der din oppgave blant annet er å kjempe for å forandre systemet? Et annet viktig skille går mellom faglige og administrative jobber. Andre eksempler kan være det å ha en innsalgsrolle, eller å være ekspert, tilrettelegger, ansikt utad, koordinator eller pioner. Virksomheten og bransjen Ved siden av å skaffe deg forståelse for arbeidsoppgavene og rollene, er det lurt å sette seg inn i forholdene i den aktuelle virksomheten. For det første: Hvordan er de organisert? Hvordan er de finansiert? Hvilke samarbeidspartnere, kunder eller brukere har de? For det andre er det spørsmål som gjelder denne virksomhetens særegenhet. La oss si at du skal søke en jobb i et departement. Da er det selvfølgelig viktig for eksempel å vite hvilke fagområder som ligger til dette departementet, hvilke underliggende etater som jobber opp mot det og hva som er forskjellen på politiske og administrative stillinger. Alt dette vil hjelpe deg til å danne deg et bilde av sammenhengen stillingen står i. Det kan også lønne seg å undersøke hva slags kultur som preger arbeidsplassen. Er det for eksempel et forretningsorientert miljø, hvor man jobber i raskt tempo med krevende kunder, eller er det et omsorgspreget miljø hvor man arbeider langsiktig overfor spesielle brukergrupper? Er det en hierarkisk organisasjon med sterk linjestyring, eller en gruppe ansatte med stor individuell frihet? Til sist er det viktig å skaffe seg et inntrykk av bransjen. Skal du for eksempel søke jobb i Norske Shell, bør du gjøre deg kjent med olje- og gassektoren. Hvilke aktører finnes? Hvem er kundene? Og underleverandørene? I tillegg er det lurt å finne ut hvordan den økonomiske situasjonen er i bransjen, og hvilke prosjekter som er aktuelle akkurat nå. Ikke bortkastet Det er altså mye du har behov for å vite når du skal søke en jobb, og det kan virke som dette vil ta utrolig mye tid. I noen tilfeller gjør det det, men arbeidet er ikke bortkastet, selv om du ikke skulle få napp på stillingen. Etter hvert akkumulerer du verdifull kunnskap om arbeidslivet og om dine bransjer, som vil komme til nytte ved kommende søkeprosesser. 4 5

Slik gjør Vil du jobbe der det skjer? du research Både nettet, aviser, trykksaker og ikke minst ditt faglige og sosiale nettverk kan gi deg informasjon som er nyttig i jobbsøkingen. Bransje og fagfelt Virksomheten Stillingen Mest effektivt av alt: Gjør smarte søk på nettet. Det finnes en rekke bransjesider som kan gi mye informasjon. Eksempler på nyttige nettsider: proff.no, LinkedIn, Facebook, Twitter, nho.no, startsiden.no og bransjespesifikke sider som for eksempel global.no. Følg med i relevante bransjeblader, fagtidsskrifter, aviser og aktuell litteratur. Snakk med venner, medstudenter, veiledere eller andre som kjenner eller har kontakter i den aktuelle bransjen. Medlemskap i en fagforening kan gi viktig informasjon i form av medlemsblad, konferanser, kurs og lignende. Å delta på arrangementer som samler andre som jobber innen en bransje, kan blant annet være med på å utvide ditt faglige nettverk. Gå gjennom virksomhetens nettsider og sjekk om de bruker sosiale medier. Skaff deg oversikt over organisasjonen, arbeids- og satsningsområder og hva de er opptatt av for tiden. Søk på nettet for å finne omtale av virksomheten i media. Google har for eksempel et eget felt for nyhetssøk som du kan benytte. Les virksomhetens egne dokumenter. Hvis de ikke ligger på nettsidene, kan du ringe sentralbordet og be om å få tilsendt publikasjoner som årsrapport, handlingsplan/ tiltaksplan, strategisk plan/langtidsplan og internavis dette finnes som oftest i større virksomheter. Bruk nettverket ditt for å skaffe utfyllende informasjon. Hvis du kjenner noen som jobber i virksomheten eller en beslektet virksomhet, kan en telefon være gull verdt. Ring og finn ut mer om hva stillingen innebærer av arbeidsoppgaver, hvilke kompetanser den krever og hvilke roller den innebærer. Prøv også å få et inntrykk av vektingen av de ulike oppgavene i stillingen. Les mer om telefonsamtalen og forberedelser til den på side 11. Kjenner du noen som jobber i lignende type stilling, ta kontakt for å finne ut mer om hvordan det er å ha en slik jobb. Er det snakk om en type stilling det finnes flere av i lignende organisasjoner? Et eksempel kan være en jobb som førstekonsulent i et departement. Selv om ikke alle disse stillingene er like, kan det være nyttig å ta en titt på andre utlysninger av jobb som førstekonsulent, for å se om du kan få et inntrykk av hvor mye ansvar det er vanlig å ha, hvilke roller man gjerne har og eventuelt om det er noen arbeidsoppgaver som går igjen. www.jobbifinans.dep.no Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med kort vei til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. Hva gjør vi? Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken Samordner arbeidet med statsbudsjettet Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene På UiO søker vi etter Samfunnsøkonomer Jurister Statsvitere Hva kan vi tilby deg? Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver Faglig utvikling En arbeidsplass midt i sentrum Fleksible arbeidsordninger Betalt overtid 6 7

ARENA-RESEARCH Hvor er jobben du ønsker deg? Å gjøre research er en grei oppgave når du sitter med en utlyst stilling som du vil finne ut mer om. Men hva gjør du når du ikke finner noen stillingsutlysninger som passer deg? Det eneste du vet er noe om hva du kunne tenke deg å jobbe med, men du aner ikke hvor du kan jobbe med dette. Dette er en vanlig utfordring for nyutdannede fra universitetet, årsaken er at man med en generell akademisk utdanning kan jobbe mange ulike steder med samme type oppgaver. Mulighetene er nesten for mange! Så hvordan få oversikt? Og hvordan unngå at researchen ender opp som en planløs nettsurfing som eser ut i alle kanter og kun resulterer i en lang rekke tilfeldige bokmerker og en dundrende hodepine? Her gjelder det å gå systematisk til verks, både for å få oversikt over det du allerede vet, og for å komme på sporet av nye muligheter. Her er tips til hvordan du kan gå frem: A Sett ord på hva du vil jobbe med Let etter verb! Altså noe som beskriver arbeidsoppgaver du liker. La oss si du har funnet ut at du liker å formidle og at du har lyst til å jobbe med tekster. Men fantasien om hvor du kan gjøre dette strekker ikke langt, det eneste du kan komme på er forlag og lærer. Målet i neste trinn er å finne frem til og kartlegge flere mulige arenaer der du kan jobbe med formidling og med tekst. Kartlegg mulige arenaer Her gjelder det å hente frem all kreativitet og kunnskap du sitter inne med, i tillegg til å bruke folk og informasjon rundt deg. Still deg selv noen spørsmål: Hvor og når trenger man gode tekster? Hvor skrives det til daglig? Hvor bedrives det formidling av ulikt slag? Hvem formidler og i hvilke sammenhenger? Hvem gjør det som jeg har lyst til og hvor gjør de det? Hvilke virksomheter har ansvar for denne type oppgaver? Hvilke samfunnsinstitusjoner er involvert i det jeg er interessert i? I denne fasen kan du ha god nytte av å bli litt statsviter og tenke på hvordan samfunnet og organisasjoner er skrudd sammen. Viktig å tenke over, er at disse arenaene kan finnes på kryss og tvers av kjente kategorier: Det kan være alt fra definerte bransjer (f.eks kommunikasjonsbransjen), type virksomheter (f.eks forlag), avdelinger i større virksomheter/organisasjoner (f.eks informasjonsavdelinger), løst sammenvevde felt (f.eks media), områder for en type aktivitet (f.eks kurs, opplæring, konsulent). En god idé kan være å brainstorme sammen med noen andre. Konkretiser mulighetene på arenaen Målet her er å konkretisere hvilke jobbmuligheter som kan finnes Hvordan gjøre god, smart og målrettet research når du vet hva du vil jobbe med, men ikke hvor du kan jobbe med dette. ET ENKELT OPPSETT: Bruk for eksempel et oppsett som dette for å få oversikt over mulige arenaer og forberede research-jobben. B A B C C D på hver enkelt av de ulike arenaene. Da skal du gå på jakt etter alt fra konkrete navn på virksomheter, bransjeinformasjon og hva ulike avdelinger heter, til hva vanlige stillingstitler er. Finn rett og slett ut alt du kan om denne arenaen. Hvordan? Bruk alle mulige kanaler: Virksomheters nettsider, sosiale medier, bransjesider, omtaler i aviser, fagartikler, folk du kjenner, andre du vet om. Pass på å lage et godt system for å samle og systematisere informasjonen. Opprett et dokument for hver arena der du samler informasjonen, samt dine egne notater. Pass på å få med deg navn på kontaktpersoner, gode nettsider, relevante infokanaler, informative avisartikler osv. Det er en jobb, men tenk på at all denne kunnskapen kommer du også til å ha nytte av den dagen du jobber på denne arenaen! D Omsett research i handling! Dette er og blir den viktigste delen. Det skjer ikke noe før du handler, og målet er jo at researchen skal føre til noe konkret. Her gjelder det å komme på ideer til praktiske og konkrete fremstøt. Kjenner du noen som vet mer om denne type jobb eller bransje, ring! Har du lyst til å skrive i et magasin, ta kontakt og tilby frilansoppdrag. Har du kommet over ledige stillinger, søk! Har du funnet drømmebedriften, send en åpen søknad. Har du funnet info om et bransjearrangement eller et interessant kurs, delta! Noter alltid det du gjør i dokumentet ditt, særlig når du har snakket med folk, fått svar på mailer eller hatt telefonsamtaler. Dette dokumentet kan bli gull verdt den dagen du skal på intervju! Tips til gode søketjenester proff.no global.no konsulentguiden.no startsiden.no nho.no Design: Karrieresenteret ved UiO 8 59

2013 Accenture. All rights reserved. TELEFONSAMTALEN Hvorfor ringe? For å skrive en god søknad, må du forstå hva jobben går ut på. Du har derfor mye å vinne på å ringe kontaktpersonen som er oppgitt i utlysningen. Her er noen tips til samtalen! This is your invitation to join an organization offering greater opportunity, greater challenge and greater satisfaction. An organization dedicated to teamwork and collaboration. An organization working in the forefront of technology, helping 89 of the Fortune Global 100 to reinvent business. Our capabilities are so broad, you can even change jobs without ever changing companies. Talk to Accenture and discover how great you can be. Accenture is hiring graduates and interns Accenture is looking for motivated candidates, with strong academic results, professional communication skills and a desire to work in business or IT. We are recruiting graduates to join our management consulting or technology practice, where you will work closely with clients to design and deliver innovative solutions that help them achieve high performance. Still studying? Accenture can offer you valuable experience while you work towards your degree: A summer internship that will provide practical experience of management consulting, technology services or outsourcing. Guidance when writing your bachelor thesis. A series of professional lectures that can complement your existing studies. If you want to know more, contact us on norway.recruiting@accenture.com or phone 67 12 67 00. Visit accenture.no/jobb for more information. Forbered samtalen godt. Sett deg inn i annen tilgjengelig informasjon og tenk gjennom hva du ønsker å sitte igjen med etter at du har lagt på. Du bør ikke ringe hvis du ikke har klart for deg hva du vil vite! Prøv også å finne ut litt om hvem kontaktpersonen du skal snakke med er. Let for eksempel i organisasjonskartet eller google vedkommende. Du kan spørre om det meste oppriktig interesse og nysgjerrighet for en jobb er alltid positivt. Det er ikke forventet at du vet alt om en jobb du aldri har hatt, så få spørsmål er dumme, så lenge ikke svaret ligger oppe i dagen i utlysningen eller på virksomhetens nettside. Spør aller først om den du ringer har tid til en prat. Spørsmålene dine skal gi deg svar på hva arbeidsoppgavene helt konkret innebærer, gi deg forståelse av rammene rundt stillingen, og sørge for at du får et bilde av den rollen eller de rollene du skal ha i jobben. Du kan for eksempel spørre om vektingen mellom de ulike arbeidsoppgavene i stillingen, eller om de har noen konkrete mål som de ønsker at den nye medarbeideren skal nå i løpet av det første året. Spør også om hva slags ansvar den som ansettes skal ha, hvem vedkommende skal samarbeide med og hvordan avdelingen eller arbeidet er organisert. Et godt tips er å få kontaktpersonen til å beskrive ulike sider ved jobben for eksempel en vanlig arbeidsdag, hva en konkret arbeidsoppgave faktisk innebærer, eller arbeidsmiljøet. Du kan også ha nytte av å vite litt mer om hva som er i fokus i den aktuelle virksomheten og bransjen for tiden. Hvorfor det er en ledig stilling, er også et greit spørsmål. Spør også om hva slags person de er ute etter og hva de vil legge mest vekt på når de vurderer søkerne. Vær forberedt på spørsmål om deg og din kompetanse, og pass på å få sagt noe om motivasjonen din for å søke akkurat denne jobben. Spør om det substansielle først. Lurer du på noe praktisk, spør om dette til slutt. Det kan også være lurt å spørre om det er noen sterke interne søkere til stillingen. Ikke misbruk kontaktpersonens tid med å spørre om åpenbare ting, som du for eksempel kunne funnet ut på nettsidene deres. Til slutt: Målet med samtalen er at du skal skjønne hva denne jobben faktisk innebærer av utfordringer, slik at du tydelig kan kommunisere din motivasjon og kompetanse i søknad og på intervju. Målet er altså ikke alene å profilere deg overfor en arbeidsgiver. Det er eventuelt en heldig effekt av en god samtale! 11

CURRICULUM VITAE din CV En målrettet CV er det beste førsteinntrykket du kan gi din fremtidige arbeidsgiver. de ulike erfaringene er relevante. Det gjør du ved å gi stikkordsmessig informasjon om innholdet i erfaringene. Under hver erfaring kan du for eksempel si noe om hvilke arbeidsoppgaver du har hatt, eventuelt hvilke roller og funksjoner du hadde. Du kan også peke på hva slags og hvor mye ansvar du hadde, og har du vært med på å oppnå konkrete resultater, er dette verdifull informasjon. Noen velger i tillegg å skrive noen stikkord som peker på hvilken kompetanse man sitter igjen med fra denne erfaringen. Gjør du det, bør det ha direkte overføringsverdi til jobben du søker på. Denne løsningen åpner for å sjonglere med flere typer erfaringer, alt ettersom de kan ha betydning for stillingen du søker. Når det kommer til stykket, er som regel hvilke erfaringer du har hatt mer interessant for arbeidsgiver enn hvor du har skaffet deg dem. Når du søker en saksbehandlerstilling, bør for eksempel et verv i en studentorganisasjon få mer oppmerksomhet enn en deltidsjobb i butikk. Søker du en jobb med mye publikumskontakt, kan derimot sommerjobben som servitør på Aker Brygge være smart å trekke frem. Du blir attraktiv En CV som på denne måten synliggjør innholdet i utdanning og erfaringer, gjør at søkeren fremstår som en mer attraktiv kandidat. Du signaliserer at du har et bevisst forhold til din egen kompetanse og at du ser hvordan den kan komme til nytte i jobben. Dette er samtidig et godt utgangspunkt for å skrive søknadsbrevet, som sammen med CV-en er inngangsbilletten til et jobbintervju. Jeg ser alltid på CV-en først. Hvis utdannelse og erfaring ikke er relevant for oss, er det liten grunn til å bruke mye tid på å lese søknaden. Utsagnet kommmer fra en leder i en norsk virksomhet, og vitner om hvor viktig CV-en er i silingen av kandidater under en rekrutteringsprosess. Det tar kort tid å få et inntrykk av søkeren gjennom en CV, og er den gjennomarbeidet og smart satt opp, kan det være nettopp CV-en som hekter arbeidsgiver på kroken. Hva skal med? CV, eller Curriculum Vitae, betyr levnetsbeskrivelse. Den skal gi arbeidsgiver en oversiktlig, stikkordsmessig og omvendt kronologisk gjennomgang av din bakgrunn frem til dags dato. En CV bør ikke overstige to sider og bør minimum ha med punktene personalia, utdanning, erfaring (jobb og annet), språk, it-ferdigheter og referanser. Ut fra denne nokså fastlagte malen er utfordringen å lage en CV som på en god måte kommuniserer hvordan din kompetanse er relevant for den stillingen du søker. Hver gang du skal søke en jobb, bør du derfor skreddersy CV-en. Det kan være lurt å starte med å lage en master-cv hvor du tar med alt. Når du så skal søke en konkret jobb, lager du en kopi og gjør endringer og tilpasninger basert på hva du ønsker å kommunisere til den aktuelle arbeidsgiveren. Et godt tips kan være å forsøke å se på dine erfaringer med arbeidsgivers øyne. Still deg selv spørsmålene: Hva slags informasjon har hun behov for? Hva av det jeg har gjort, er mest relevant for nettopp denne jobben? Hva vil de synes er attraktivt ved meg? Dette kan gi deg et godt bilde av hvilke erfaringer du bør vie mest oppmerksomhet i CV-en. Ditt sterkeste kort Som nyutdannet er utdanningen gjerne det sterkeste kortet du har, og derfor kommer det først. Utdyp innholdet i utdanningen din, ikke ved å ramse opp alle kurs og emner du har tatt, men ved å synliggjøre den delen av din fagkompetanse som er relevant for jobben du søker. Få frem hva du har spesialisert deg i. Ta for eksempel gjerne med tittel og/ eller tema for masteroppgaven, og si eventuelt noe om metodikk eller andre relevante erfaringer knyttet til prosjektet. Noen fag, studieretninger og emner kan være lite kjent for arbeidsgivere, da kan du gi en kort forklaring slik at de skjønner hva utdanningen din innebærer. Tresifrede studiekoder og intern fagterminologi er som regel meningsløs informasjon for utenforstående. Relevant erfaring Etter utdanning velger mange å ha et punkt med jobberfaring. Mange nyutdannede kan imidlertid ha tilegnet seg mye relevant erfaring utenom jobb, for eksempel gjennom frivillige verv, organisasjonsarbeid eller andre former for engasjement. Da kan man med fordel løfte frem det beste man har ved å bruke overskriftene Relevant erfaring og Annen erfaring. Under hver overskrift kan du da samle både lønnede jobber og erfaringer fra andre settinger. Du beholder kronologien innenfor hvert punkt. Under punktet Relevant erfaring samler du det du vurderer som mest relevant for akkurat den stillingen du nå skal søke, her vil du ha nytte av all den research du har gjort for å finne ut hva jobben går ut på. Resten av din erfaring skal også med, men det får plass under Annen erfaring. For at en slik organisering skal gi mening for mottakeren, er det helt nødvendig at du viser hvorfor Flere og flere virksomheter bruker e-portaler for å motta søknad og CV. Å søke gjennom disse krever ofte en god del ekstra arbeid for jobbsøkeren. Portalene har imidlertid kommet for å bli, og spørsmålet er først og fremst hvordan du løser utfordringene de gir. Når det gjelder CV-en, må du forholde deg til de kategoriene som er forhåndsdefinert i portalen. Dette kan i mange tilfeller gjøre det vanskeligere å skreddersy din CV, fordi de bestemte kategoriene ikke lar deg legge inn den informasjonen du ønsker. Men fortvil ikke, det kan være andre muligheter for å få inn relevant informasjon. I noen av portalene er det egne felt under hver enkelt stilling eller utdanning som gir muligheter til å legge inn mer tekst. Bruk disse godt og utdyp erfaringer slik det er forklart i hovedsaken på denne siden. I noen tilfeller kan e-portaler også ha løsninger som i tillegg gjør det mulig å laste opp din skreddersydde CV. Når det gjelder søknaden, bør du ha den ferdig skrevet, slik at du enten kopierer den inn eller legger den ved. Søknaden skal ikke være annerledes enn om du sender den i et annet format, men du trenger ikke sette det opp som et brev. Oppsett og praktiske tips neste side > Elektroniske søkeportaler Nyttige tips E-portaler varierer både i omfang og kvalitet. Prøv å klikke deg gjennom på forhånd, for å finne ut hva du skal gjøre. Finn ut hva slags elektroniske formater som gjelder for eventuelle vedlegg som skal lastes opp. Sjekk om du har et begrenset tidsintervall. Sett alltid av god tid til innleggingen av informasjon. Hvis mulig, lagre underveis. Utnytt alle muligheter til å utdype innhold i utdanning og erfaring. Ha følgende klart på forhånd: søknadsteksten, skreddersydd CV til eventuell opplasting, attester og vitnemål i elektronisk format. Pass på at filene ikke er for store, og at de er skannet inn som separate filer. Se etter muligheten for å bruke en tidligere utfylt CV hvis du søker via samme portal (f.eks. WebCruiter). Rediger den hvis nødvendig. Hvis mulig, sjekk hvordan CV-en blir seende ut. Ta gjerne en utskrift, den er bra å ha om du skal på intervju. 12 13

Utdanning Annen erfaring 01.10 08.11 Leksehjelp Oslo Røde Kors Bistå ungdomsskoleelever med svake resultater med lekser, alle fag, to kvelder i uka. Pedagogikk. Formidling. Tålmodighet 07.08-01.09 Salgssekretær Madsen Markiser AS Utsendelse av tilbud, ordrebekreftelser, faktura, m.m. Bisto salgssjefen i leverandørmøter. Engasjement, heltid Kundebehandling. Bilagsføring. Administrativ erfaring. 01.09 06.09 Lengre reise Latin-Amerika og Asia 06.04 08.09 Diverse deltids- og sommerjobber Vedlikeholdsarbeid, avisbud, butikkmedarbeider, avløser på gård, dyrepasser. Språk Engelsk: Muntlig meget god, skriftlig god Spansk: Muntlig god, leser godt, skriftlig grunnleggende Tysk: Grunnleggende muntlig og skriftlig IT-ferdigheter Erfaren bruker av vanlige dataverktøy (Office-pakken) Erfaring med SPSS, Photoshop og noe webpublisering Interesser (valgfritt og hvis plass) Aktiv fjellklatrer Forsøker å pusse opp en gammel tre-seilbåt fra 1956 Referanser Anders Nilsen Arupsgate 4, 0656 Oslo Født: 30. januar 1988 (Sivilstatus og barn: - valgfritt punkt) Telefon: 123 45 678 e-post: andersn@gmail.com 08.12 d.d. Student ved masterprogrammet i Statsvitenskap Forskningsmetode og statistikk. Miljø- og ressurspolitikk, 3 forhandlingsteori, politisk etikk, verdier og samfunnspolitiske endringer. Mastergradsoppgave: Miljø- og samfunnsansvar, policy og praksis i norske bedrifter. En studie av 40 bedrifters forhold til miljø- og samfunnsansvar (leveres 15. mai 2014). Graden inkluderer et semester ved University of California, Berkeley, med spesialisering i Corporate Social Responsibility. 08.09 06.12 Bachelor i kultur- og samfunnsfag, studieprogrammet statsvitenskap Offentlig politikk og administrasjon, politisk analyse og internasjonal politikk, samt ett år engelsk. Bacheloroppgave om kommunesammenslåing og folkeavstemminger. 08.04 06.07 Studiespesialisering Programområde samfunn og økonomi Relevant erfaring Prosjektleder Astrid Børresen, Bydel Østensjø, tlf. 22 34 56 87 Kontorsjef Gotfred Haraldssen, Madsen Markiser AS, tlf. 22 68 98 45 Veileder Harald Larsen, Institutt for Statsvitenskap UiO, tlf. 22 85 32 08 Universitetet i Oslo/ University of California, Berkeley Universitetet i Oslo Atlanten videregående skole, Kristiansund 08.11 d.d. Prosjektmedarbeider, Grorudalssatsingen Oslo Kommune, Byrådsavdeling for byutvikling Utarbeide og holde presentasjoner, informasjonstiltak, kontakt med presse og samarbeidspartnere, besvare henvendelser fra 5 beboerne i bydelene. Ansvarlig for ukentlig nyhetsbrev. Oppnådde 30 prosent økt tilfredshet med kommunikasjonen i prosjektet. Deltidsstilling i kombinasjon med studier. Presentasjonsteknikk. Medietrening. Research. 01.10 09.10 Redaktør, Zoon Politicon Universitetet i Oslo Planlegge og gjennomføre 3 utgivelser pr semester, lede redaksjonen, skrive artikler, finne gjesteskribenter, kontakt med annonsører. ZP er et uavhengig studentmagasin for studenter og ansatte ved Institutt for statsvitenskap. Planlegging. Ledelse. Journalistikk. Salg. 07.07 06.08 Førstegangstjeneste Akershus festning Økonomi og stabstjenester, noe informasjons- og webarbeid 9 12 6 10 5 11 7 1 2 8 Valgfritt: bilde Velg uansett et nøytralt, profesjonelt bilde 4 Oppsett og praktiske tips CV-en skal være oversiktlig, ryddig og gjennomarbeidet. Bruk typografiske virkemidler for å fremheve viktige ting. Vær konsekvent i bruk av marger og overskrifter. 1 Vær nøye med personalia. Bilde er valgfritt. 2 Bruk riktig tittel på studium/grad. Er du ikke ferdig ennå, vis det. Utdyp relevant innhold i utdanningen din, men unngå interne kurskoder og forkortelser. Synliggjør større oppgaver og prestasjoner. Fremhev spesielle ting som studieopphold, svært gode resultater o.l. 3 Velg riktig detaljeringsnivå. Bruk konsekvent måned og år til måned og år i datokolonnen, d.d. betyr dags dato. 4 Stryk bakfra dersom du får liten plass, videregående ryker først. 5 Fremhev relevant erfaring og utdyp innholdet i den. Fokuser på arbeidsoppgaver, rolle, ansvar og resultater. Bruk stillingstittel som overskrift, ikke arbeidsgivers navn. 6 Utdyp Annen erfaring, men litt kortere enn under Relevant erfaring. 7 Ta med slike ting som reiser, permisjoner eller annet for å vise hva du har gjort i denne perioden. 8 Bruk samlepunkter for mindre relevante jobber/ erfaringer du har hatt opp gjennom årene, gjerne de som ligger tilbake i tid. 9 Ranger deg selv i forhold til språk, skill mellom muntlig og skriftlig og evt. leseferdigheter. Sier du flytende, bør du kunne gjennomføre et intervju på språket. 10 Fremhev det dersom du behersker noen spesielle dataprogrammer eller programmeringsspråk. 11 Interesser ryker dersom lite plass, men kan være fint å ha med for å si noe om hvem du er ut over utdanning og jobb. 12 Oppgi to til fire referansepersoner (se s 15) Hvilke vedlegg skal du ta med? Det er blitt mer vanlig at arbeidsgivere bare vil ha tilsendt CV og søknad, og heller vil se resten av papirene på et eventuelt intervju. Men dette varierer. Finn derfor ut hva hver enkelt arbeidsgiver ønsker, og gjør det du blir bedt om! Er du i tvil, spør når du snakker med arbeidsgiveren. Et godt tips kan være å ta med et utvalg av relevante originaler med kopier på intervjuet, slik at arbeidsgiver kan få se dem sammen. I tillegg bør du ha skannet papirene dine på forhånd, for dem som vil ha dem elektronisk. Skann dem som separate filer, slik at du lett kan velge ut dem som er relevante for hver enkelt jobb du søker. Det er viktig ikke å sende for mange vedlegg. Hva velger du ut? De arbeidsgiverne som vil ha tilsendt papirer, har ofte ulike ønsker om hva de vil se. Igjen: Spør dersom du er i tvil om hva som er interessant for den enkelte arbeidsgiver. Her er allikevel noen kjøreregler: Vitnemål: Legg ved kopier av vitnemål fra all høyere utdannelse. Ta kun med standardiserte forklaringer dersom du tror at arbeidsgiver ikke kjenner den aktuelle utdannelsen eller karaktersystemet. Hvis du har vitnemål på andre språk enn norsk og engelsk, bør de oversettes. Attester: Gjør et utvalg, det er ikke om å gjøre å legge ved flest mulig papirer. Legg ved attester fra de mest relevante jobbene, samt de du mener gir en god beskrivelse av deg og din innsats i en jobb. Annet: Ta bare med kopier av annen dokumentasjon (kursbevis, sertifikater, anbefalingsbrev o.a.) dersom de er særlig relevante for stillingen du søker. Skal du bekrefte kopiene? Som oftest trenger du ikke det. Dette var mer vanlig før søkeprosessen i hovedsak ble elektronisk. En viktig årsak er at det er umulig for attestant å vite om originalen er ekte eller ikke. Det betyr at det kun er lærestedet som kan bekrefte at du har vært student ved deres universitet eller høyskole. Hvis en arbeidsgiver ønsker å få bekreftet dine studier, kan han eller hun derfor kontakte Universitetet i Oslo på studentopplysning@admin.uio.no. Dersom du likevel har behov for attesterte kopier, utfører de fleste kopisentre denne tjenesten. Noen fakulteter attesterer også for sine studenter. VEDLEGG OG REFERANSER Hvem kan snakke pent om deg? Som referansepersoner bør du velge noen som kjenner deg fra profesjonelt eller faglig samarbeid, og som du har hatt et godt, men ikke for personlig forhold til. Minst én av dem du velger bør ha vært din overordnede, i tillegg kan du velge en faglig veileder, en kollega, en medarbeider i et tillitsverv e.l. Ikke bruk venner eller familie. Prøv å velge artikulerte personer som forstår hva det vil si å være referanseperson, og som vil snakke pent om deg. Du bør oppgi minimum to, og maks fire referansepersoner. Det gjør ikke noe om personen nå har en annen jobb, men det bør ikke være for mange år siden dere arbeidet sammen. Det gjør heller ikke noe om jobben var ulik den du nå søker. Det viktigste er at vedkommende kjenner deg som person. Husk alltid å spørre før du oppgir noen som referanse. Fortell dessuten referansepersonene hvilke typer jobber du søker på, og hva du vil legge vekt på i dine søknader. Når du omtaler referansepersoner i CV-en, bør du oppgi telefonnummer som vedkommende kan nås på, og gjøre rede for hva slags posisjon eller rolle vedkommende har hatt overfor deg. Hvis du for eksempel oppgir Ola Hansen som referanseperson, må det også komme fram at han var din sjef da du jobbet på Rema 1000 for tre år siden. Når kontaktes referanser? Det er ikke vanlig at referansepersoner kontaktes før etter et intervju. Er det noe angående referansene du vil kommentere, kan du derfor gjøre det på intervjuet. Arbeidsgiveren vil for eksempel som regel snakke med din siste/nåværende leder. Hvis du ikke ønsker å opplyse din nåværende sjef om at du har søkt en annen jobb før det er strengt nødvendig, kan du fortelle dette og henstille om at vedkommende bare blir oppringt dersom du er en svært aktuell kandidat. Noen ber også om å få ringe en referanse du ikke har oppgitt, da kan det være lurt å ha en i ermet. Er det spesielle hensyn som tilsier det, kan du vente med å gi informasjon om dine referanser til intervjuet. Da skriver du Referanser oppgis på forespørsel nederst på CV-en. 15

BETEGNELSER Hvordan omtale graden din? Når du skal lage din CV, vil utdannelsen du har valgt naturlig nok få en viktig plass. Her er den formelt sett riktige måten å omtale avlagte grader og nåværende studier på. Som student ved UiO følger du enten et studieprogram, setter sammen din egen bachelorgrad, studerer et eller flere enkeltemner eller tar en årsenhet. Hvordan du skal omtale dine studievalg i CV-en avhenger av hvilken av disse retningene du har valgt, og hvorvidt du har avlagt endelig eksamen eller oppnådd en grad. Nedenfor ser du hvordan du kan forholde deg til dette enten du fortsatt er student, har avlagt en grad, fullført en årsenhet eller fullført enkeltemner. Du er student og: 1. Følger et studieprogram Er du tatt opp som student ved et studieprogram, skal du referere til programmet du går på og hvilken studieretning/fordypning du følger eksempelvis: Student ved bachelorprogrammet Språk, studieretning Gammelgresk, eller: Student ved masterprogrammet Språk, studieretning Nordisk, særlig norsk språkvitenskap 2. Setter fritt sammen din egen grad Har du valgt å sette sammen din egen grad, skal du oppgi hvilken fagretning du følger eller hvilke emnegrupper du tar. I motsetning til dem som følger et program, skal du ikke oppgi studieretning. I CV-en skriver du derfor: Student på fagretning x eller emnegruppe y 3. Tar enkeltemner Tar du enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilke emner du tar innenfor fagretningen du følger ved et fakultet. I CV-en skriver du: Studerer emner innen fag x ved [fakultet] 4. Tar en årsenhet Studerer du en årsenhet, skal du i CV-en oppgi hvilken årsenhet du følger og hvilket fakultet årsenheten ligger under eksempelvis: Student på årsenhet i x ved [fakultet] Utdanning Anders Nilsen Arupsgate 4, 0656 Oslo Født: 30. januar 1988 (Sivilstatus og barn: - valgfritt punkt) Telefon: 123 45 678 e-post: andersn@gmail.com 08.12 d.d. Student ved masterprogrammet i Statsvitenskap Forskningsmetode og statistikk. Miljø- og ressurspolitikk, forhandlingsteori, politisk etikk, verdier og samfunnspolitiske endringer. Mastergradsoppgave: Miljø- og samfunnsansvar, policy og praksis i norske bedrifter. En studie av 40 bedrifters forhold til miljø- og samfunnsansvar (leveres 15. mai 2014). Graden inkluderer et semester ved University of California, Berkeley, med spesialisering i Corporate Social Responsibility. 08.09 06.12 Bachelor i kultur- og samfunnsfag, studieprogrammet statsvitenskap Offentlig politikk og administrasjon, politisk analyse og internasjonal politikk, samt ett år engelsk. Bacheloroppgave om kommunesammenslåing og folkeavstemminger. 08.04 06.07 Studiespesialisering Programområde samfunn og økonomi Relevant erfaring Universitetet i Oslo/ University of California, Berkeley Universitetet i Oslo Atlanten videregående skole, Kristiansund 08.11 d.d. Prosjektmedarbeider, Grorudalssatsingen Oslo Kommune, Byrådsavdeling for byutvikling Utarbeide og holde presentasjoner, informasjonstiltak, kontakt med presse og samarbeidspartnere, besvare henvendelser fra beboerne i bydelene. Ansvarlig for ukentlig nyhetsbrev. Oppnådde 30 prosent økt tilfredshet med kommunikasjonen i prosjektet. Deltidsstilling i kombinasjon med studier. Presentasjonsteknikk. Medietrening. Research. 01.10 09.10 Redaktør, Zoon Politicon Universitetet i Oslo Planlegge og gjennomføre 3 utgivelser pr semester, lede redaksjonen, skrive artikler, finne gjesteskribenter, kontakt med annonsører. ZP er et uavhengig studentmagasin for studenter og ansatte ved Institutt for statsvitenskap. Planlegging. Ledelse. Journalistikk. Salg. 07.07 06.08 Førstegangstjeneste Akershus festning Økonomi og stabstjenester, noe informasjons- og webarbeid Valgfritt: bilde Velg uansett et nøytralt, profesjonelt bilde EKSEMPEL: Utdrag fra CV-en til en student som går på master i Litteraturstudier. Legg også merke til hvordan han benevner sin fullførte bachelorgrad! Du er ferdig med en grad, har avlagt emneeksamen eller fullført en årsenhet: For å få tildelt et vitnemål fra UiO, må minst 60 av studiepoengene som inngår i graden være avlagt ved UiO. De fleste programstudenter får vitnemål automatisk tilsendt når de oppfyller kravene til en grad. Ønsker du vitnemål for en fritt sammensatt bachelorgrad, må du bestille dette selv. Har du tatt enkeltemner eller en årsenhet, bør du bestille karakterutskrifter av disse. Under ser du eksempler på hvordan du skal omtale grader og avsluttede eksamener i CV-en. Bachelorgrad ved et program: Har du fulgt et studieprogram og avlagt emner som kvalifiserer for en bachelorgrad, skal du i CV-en referere til hvilken bachelorgrad du har oppnådd, hvilket program du tatt, og eventuelt hvilken studieretning du har fulgt. Eksempelvis: Bachelor i kultur- og samfunnsfag. Studieprogrammet Språk, studieretning Gammelgresk Mastergrad: Dersom du er ferdig med mastergraden, skal du i CV-en henvise til hvilket masterprogram du har fulgt. I tillegg skal du vise til studieretning/fordypning. Eksempelvis kan en som har tatt en master ved HF, skrive: Master i språk, studieretning Nordisk, særlig norsk språkvitenskap Som ferdig kandidat i fritt sammensatt grad: Har du avlagt 180 studiepoeng og fått godkjent en fritt sammensatt bachelorgrad, er det fakultetet hvor du har avlagt 80-gruppa som bestemmer hvilken av de 5 bachelorgradene du kan bruke. Eksempel: Du følger studieprogrammet i fysikk, tar 80-gruppa innen fysikk og deretter en støttegruppe (40-gruppe) i idéhistorie. Du får da en bachelorgrad i realfag fordi 80-gruppa styrer gradsbenevnelsen. I CV-en skriver du i dette tilfellet: Bachelor i realfag, fordypning innen fysikk Avlagt eksamen innen enkeltemner: Har du avlagt eksamen i enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilke emner du tok, og hvilken fagretning du fulgte ved hvilket fakultet. Eksempelvis: Fullført emner innen fag x ved [fakultet] Årsenheter Årsenheter er definerte studieprogrammer på 60 studiepoeng, som ikke fører fram til en grad. Allikevel er det viktig at du omtaler hvilken årsenhet du har fulgt og ved hvilket fakultet du har studert. I CV-en skriver du: Fullført årsenhet x ved [fakultet]. Er du usikker på hva som gjelder for deg og de valgene du har tatt, vil de ulike informasjonstjenestene ved fakultetene hjelpe deg med å finne ut av hvordan du bør og kan omtale dine studier. Lavere grad: Det tilbys 51 bachelorprogram ved UiO, som leder frem til en av følgende bachelorgrader: - Bachelor i kultur- og samfunnsfag - Bachelor i realfag - Bachelor i teologi - Bachelor i tannpleie - Bachelor i kultur- og samfunnsfagutdanning * - Bachelor i realfagsutdanning* * for delvis fullført lektorutdanning Høyere grad: Det tilbys 76 masterprogram og 5 profesjonsutdanninger ved UiO, som leder fram til en av følgende grader: - Master i [programnavn] (normert studietid 1,5 til 2 år) - Master i [programnavn] (normert studietid 5 år) - Master of Arts - Master of Laws - Master i rettsvitenskap - Candidata/candidatus medicinae (cand. med.) - Candidata/candidatus psychologiae (cand. psychol.) - Candidata/candidatus theologiae (cand. theol.) Referanse: paragraf 2 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO 16 17

SØKNADEN Selg deg inn med søknaden Søknadens formål er å få deg på intervju. Skriv slik at mottakeren får lyst til å møte deg! 12 feil du bør unngå men hvis teksten minner om en masseutsendelse, er det liten sjanse for at den treffer hos arbeidsgiveren. Teksten er tunglest Detaljert informasjon om for eksempel studiepoeng, kurskoder og datoer gjør søknaden tunglest. Fakta om tid, sted osv. bør primært stå i CV-en, ikke i søknaden. Stil og ordvalg gir feil signaler Se an hvem du skriver til. En søknad til et departement krever en annen stil enn om du søker for eksempel i et reklamebyrå. Det kan være lurt å se etter hvordan de uttrykker seg på sine nettsider, i media etc. Søknaden er en uvant sjanger for de fleste. Men hvis du har gått frem som beskrevet på sidene foran og gjort et godt forarbeid, vil skrivingen gå lettere. Det du nå vet om virksomheten, bransjen og stillingen, er retningsgivende for hva du skal fokusere på i søknaden. Oppgaven er å vise hvordan du kan fylle arbeidsgiverens behov, ved å fortelle hva du kan bidra med i stillingen. Fremtidsrettet En typisk nybegynnerfeil er å skrive et rent presentasjonsbrev av seg selv. Hva du har gjort står i CV-en, i søknaden skal du skrive fremtidsrettet om hva kan gjøre i stillingen! Du skal altså ikke bare gjenta opplysningene i CV-en i prosaform, men utdype informasjon derfra og argumentere for at du vil gjøre en god jobb i akkurat denne stillingen. Det sier seg selv at du ikke kan sende samme søknad til flere arbeidsgivere. Én søknad krever at du fremhever din erfaring og dine personlige egenskaper, en annen at du vektlegger formell utdanning og resultater. Disponere Det er en utfordring å disponere innholdet på en god måte, og fatte seg i korthet uten å bli intetsigende. Når du setter deg ned for å skrive, bør du tenke over hva det er du vil si i hvert enkelt avsnitt. Det er lurt å ta for seg ett tema av gangen. I begynnelsen av teksten oppgir du hvor du har sett utlysningen og hvilken stilling du søker. Deretter bør du gå over på et svært viktig tema: Hvorfor du søker på akkurat denne jobben i denne virksomheten. Klarer du å skrive om din motivasjon samtidig som du nevner det mest relevante i din bakgrunn, får du en god ingress som lokker arbeidsgiveren til å lese videre. Pass på at utdanningen din kommer klart frem tidlig i teksten. I de neste avsnittene skal du så utdype hvordan du vil bruke din utdanning og erfaring til å løse arbeidsoppgavene som ligger til stillingen. Forsøk å vise forbindelsen mellom dine tidligere erfaringer og disse oppgavene ikke regn med at de som skal ansette selv ser anvendeligheten. I denne delen er det også viktig at du klarer å vise arbeidsgiveren at du har satt deg godt inn i virksomheten og det aktuelle arbeidsområdet. Avslutningsvis kan du trekke frem noen personlige egenskaper du mener dyktiggjør deg for jobben. Et godt tips er å bruke illustrerende eksempler, og eventuelt referere til tidligere arbeidsgiveres beskrivelser av deg. Dermed unngår du oppramsing og det virker mer troverdig for arbeidsgiver. Enkel kvalitetssikring Det kan være vanskelig å bedømme det man selv har skrevet, særlig like etter at man er ferdig med utkastet. La noen andre lese gjennom søknaden og kommentere både innhold og språk. Du kan bruke drop in-tilbudet på Karrieresenteret eller spørre en venn. Hvis du ikke har anledning til dét, bør du legge teksten bort et par dager, og så se over den igjen. På neste side finner du også en sjekkliste du kan bruke når du er ferdig med å skrive et utkast til søknad. Til slutt: Dersom du skal sende søknaden gjennom en e-portal, er det viktig at du har skrevet den ferdig på forhånd og så limer den inn. Ofte mangler slike portaler en lagrefunksjon, og det kan være satt en begrensning på hvor lang tid du kan bruke til å legge inn CV og søknad. Søknaden er for lang Arbeidsgivere bruker ofte kort tid på å lese søknaden din første gang. Den må derfor ikke være på over én side. Det er uklart hvorfor du er den rette Ditt søkerbrev skal fortelle arbeidsgiveren hvorfor nettopp du passer til jobben. Det må gå klart frem hvordan du kan bruke din utdanning og arbeidserfaring i stillingen du søker. Arbeidsgiveren har et behov - du har noe å bidra med. Husk at deltidsjobber, verv og frivillig arbeid også kan ha gitt deg ferdigheter du kan bruke i en ny jobb. Motivasjonen er uklar Du fremstår som kvalifisert for jobben - men hvorfor vil du ha den? At du synes den høres spennende og interessant ut forteller ikke arbeidsgiveren så mye. Still deg selv noen spørsmål: Hvorfor vil jeg jobbe i akkurat denne virksomheten? Hva slags arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og roller er jeg motivert til å bidra i? Hvorfor? Arbeidsgiveren vil være på utkikk etter medarbeidere som har en tydelig og troverdig motivasjon for de arbeidsområdene som inngår i jobben, og for å jobbe hos akkurat dem. Motivasjonen virker for selvsentrert Du fokuserer for mye på ditt eget utbytte av å få jobben. Det er viktig at du skriver om motivasjon slik at arbeidsgiveren får inntrykk av at du er tent på arbeidsoppgavene og målene for stillingen. Fokuser mer på det du er motivert til å bidra til, enn hva ditt eget utbytte er. Søknaden virker masseprodusert Enhver jobbsøknad må skreddersys. Du kan selvfølgelig bruke samme formulering eller avsnitt i flere søknader, Teksten er uryddig Unngå å hoppe for mye frem og tilbake. Gjør deg ferdig med ett tema om gangen. Teksten inneholder ukjent terminologi Noen fagtermer får du gjerne bruk for i søknaden. Men husk at arbeidsgiveren ikke nødvendigvis er fortrolig med alle ord og uttrykk du kjenner fra fagene dine. Pass på at språket ikke blir altfor akademisk. Teksten bærer preg av oppramsing Å besvare stillingsannonsen punkt for punkt gir teksten et preg av oppramsing. Det gjør den kjedelig, og du mister også muligheten for å vise litt av hvem du er gjennom hvordan du uttrykker deg. Du fokuserer for mye på det du ikke har Det er arbeidsgiveren som skal avgjøre om du er aktuell for stillingen. Du skal derfor fokusere på hva du har å tilby, ikke hva du mangler. Formuleringer av typen jeg mangler dessverre eller jeg håper at dere likevel vil ta meg i betraktning hører ikke hjemme i en søklnad. Klisjeer Mange avrunder søknaden med å liste opp hvordan de oppfatter seg selv. Fleksibel, ansvarsbevisst, arbeidssom og omgjengelig går ofte igjen. Hvis du skal fremheve noen personlige egenskaper, bør disse være relevante for stillingen. Gi konkrete eksempler som viser dine egenskaper. Da virker det mer sannsynlig at du faktisk har dem. 19

ÅPEN SØKNAD Ta kontakt selv god jobb akkurat i denne virksomheten. Du må kunne overbevise arbeidsgiver om at de har et behov som nettopp du kan fylle. Enhver arbeidsgiver vet at motiverte medarbeidere jobber bedre, produserer mer og tilfører energi og nye ideer til virksomheten. Reelle muligheter Det kan ofte være lettere å få innpass med åpen søknad i det private, men dersom du har en spisskompetanse som gjør at du kan komme opp og gå i stillingen svært raskt, hender det også at du får napp i det offentlige. Det kan tenkes at din søknad havner på skrivebordet til Slik går du frem arbeidsgiveren akkurat når noen snart skal ut i permisjon, eller når de er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt. Dette kan være en gyllen sjanse til å komme inn i en virksomhet. Du kan dessuten oppleve at arbeidsgiverne ber om å få oppbevare søknaden din, og så kontakter deg senere, når de har en ledig stilling. Eller de tipser en samarbeidende virksomhet om deg. Det er også en mulighet for at arbeidsgiver kan bli overbevist om at det å opprette en stilling ekstra, eller designe en jobb spesielt for deg, vil være en verdifull investering. Får du et slikt tilbud, vil du oppleve en av de store fordelene ved å sende åpne søknader: Du kan få være med på å forme jobben din selv! Hvorfor vente på at drømmejobben skal dukke opp blant stillingsannonsene, når en åpen søknad kan få deg akkurat dit du vil? Tall fra NAV viser at rundt 60 prosent av de ledige stillingene på arbeidsmarkedet aldri blir utlyst offentlig. Forklaringen er enkel: Det er tidkrevende og dyrt for virksomheter å annonsere etter arbeidskraft, og hvis de kan få like godt kvalifiserte personer med høy motivasjon på andre måter, er det ofte å foretrekke. De finner kandidater gjennom personlige eller faglige nettverk, sosiale medier som for eksempel LinkedIn, via interne utlysninger, vikarbyråer og headhunter-firmaer. Det er også mer og mer vanlig å rekruttere folk som selv har tatt kontakt med arbeidsgivere. Hva er åpen søknad? I en åpen søknad tilbyr du din kompetanse til en virksomhet, ut fra hvor du mener de kan ha behov for deg. Fordelene ved å sende åpne søknader er mange, men det er viktig å gjøre en grundig jobb for å lykkes. Åpne søknader er ikke noe man masseproduserer og sender ut til mer eller mindre tilfeldig utvalgte virksomheter. Søknadene må skreddersys, og må bare sendes til de arbeidsgiverne du virkelig er interessert i. En av fordelene ved denne typen jobbsøking, er at du velger på øverste hylle og at det er mindre konkurranse fra andre. Du bruker ikke tid og krefter på jobber som egentlig ikke tenner deg, men setter støtet inn der du har mest lyst til å jobbe. Den energien du får ved en slik sterk motivasjon, bruker du på følgende oppgaver: Research på bransje og arbeidsgiver, kartlegging av egen kompetanse, formulering av mulige bidrag og kontakt med rette vedkommende i bedriften. Grundig research For å kunne skrive en god åpen søknad, må du ha nok informasjon om arbeidsgiveren. Du bør sette deg inn i virksomhetens overordnede mål, hvem som er eiere, samarbeidspartnerne, brukere og kunder, og hva som er situasjonen i bransjen. Så er det lurt å finne ut mest mulig om organisasjonen og arbeidsområdene til de ulike avdelingene. Forsøk å se deg selv i strukturen: Hvor passer du inn? Hva kan du bidra med, og hvor er det behov for dette? Motivasjon I forkant bør du ha gjort en grundig kartlegging av deg selv og din kompetanse. Det gjelder både ferdigheter og kunnskaper du har tilegnet deg gjennom utdannelsen, erfaringer du har med deg fra jobber og frivillig arbeid, personlige egenskaper og motivasjon. Hvis du skal ha sjanse til å bli ansatt, må du fremstå som bevisst, engasjert og godt orientert, med en sterk motivasjon for å gjøre en Innhent informasjon Start med å finne frem til noen virksomheter hvor du kunne tenke deg å jobbe. Finn informasjon på nett om virksomheten og bransjen (les mer om research på s 5-6). Om du ikke finner tilstrekkelig informasjon på nett, ring og be om å få tilsendt mer materiell. Bruk nettverket ditt: Kjenner du noen som jobber der eller som jobber i samme bransje? Mer om nettverk på s. 22-23. Finn også ut om virksomheten har en egen løsning for å ta imot åpne søknader via nettsiden, eller om de oppgir en spesiell e-postadresse til slike formål. Du kan også finne at noen virksomheter ikke vil ha åpne søknader og informerer om dette på nett. Da kan det være diskvalifiserende for kommende søkeprosesser ikke å respektere dette. Finn din plass Forsøk deretter å se deg selv i organisasjonen: Hvilke områder kunne du tenke deg å jobbe innenfor? Hva er det du kan bidra med som virksomheten trenger? I hvilken avdeling og stilling kan du jobbe med dette? Forbered noen spørsmål knyttet til hva slags kompetanse de har bruk for, prosjekter de eventuelt har på trappene, hva slags arbeidsoppgaver som ligger til de ulike stillingene, etc. Ring rette person Ring til en person som har en slik stilling du kunne tenke deg, eller lederen for den avdelingen du vil jobbe i. Si at du er interessert i informasjon om virksomheten og feltet, og spør om du kan få stille noen spørsmål. Pass også på å nevne noe om din kompetanse. Spør om virksomheten tar imot åpne søknader, hvem du i så fall skal stile søknaden til, og om du kan referere til telefonsamtalen. Skriv søknad En åpen søknad bør ikke være noe lengre enn en vanlig søknad, men du må være ekstra tydelig på motivasjonen for henvendelsen og for å ønske deg inn i virksomheten. Vis hvordan du kan bidra, og argumenter med det som er relevant av din utdannelse, erfaring og ferdigheter. Fokuser på det relevante CV-en som følger søknaden, bør tilpasses den jobben du ser for deg at du kan gjøre for virksomheten. Bruk INNHENT INFORMASJON: Vær aktiv og spør om det du lurer på. Kanskje får du et tips om et vikariat som blir ledig eller et nytt prosjekt som skal i gang. Da er tiden inne for å sende en åpen søknad! overskrifter som tydeliggjør hva kompetansen din består i, og gi det som er mest relevant størst oppmerksomhet og omfang (les mer på s. 12-14). Følg opp søknaden 10-14 dager etter at du har sendt søknaden, bør du følge opp med en telefon til den du har sendt brevet til. Spør om de har mottatt søknaden og hvordan de vurderer dine muligheter. Er det ingen åpning nå, så spør om de har noen gode råd om hva du kan gjøre for å få mulighet til å bli en aktuell kandidat senere. Du kan også eventuelt spørre om de kan videresende søknaden til andre aktuelle avdelinger. 20 21

NETTVERKSBYGGING Gjør deg synlig for arbeidsgivere Synes du det er utfordrende å finne en jobb som passer for deg? Kontakt folk du kjenner og vær aktiv i sosiale medier for å komme på sporet av din drømmejobb. spørsmål. Hvis ikke arbeidsgivere vet at du finnes og hva du kan bidra med, vil de heller aldri spørre seg om du kan være riktig person for dem. Vær bevisst at det er du som må begynne prosessen for å gjøre deg kjent blant andre. Til dette vil blant annet en profil på LinkedIn og kommunikasjon på Twitter fungere godt. Effektene kan også være mange. Ikke bare blir du kjent med en rekke mennesker og miljøer, men du kan også få tilgang til informasjon som kan være relevant både for studier og jobbjakt. Bruk nettverk med omhu En god henvendelse bygger broer, en dårlig brenner dem. Ingen liker å føle seg presset eller utnyttet. La den du kontakter føle at det er greit å si nei. Møter du personer i deres fritid, så vurder om det er et godt tidspunkt for en samtale der og da, eller om du skal prøve å få avtalt en prat på et senere tidspunkt. Hvis de ikke takker ja til din invitasjon på nett, ikke spør igjen før dere har etablert en tettere kontakt. Bruk av nettverk er en utbredt strategi både blant arbeidsgivere og arbeidssøkere. Nettverket ditt består blant annet av venner, familie, bekjente og bekjente av disse igjen. Det kan også være kontakter du har fått gjennom sosiale medier som LinkedIn, Twitter og Facebook. Nettverk er ikke alltid et resultat av lange bekjentskaper. Kontakter kan etableres når du minst venter det, og i settinger som i utgangspunktet ikke har noe med jobb å gjøre. Det kan for eksempel være samtaler på flyet, tangokurset eller noen du har møtt på nett. Kanskje noen av disse samtalene setter deg på sporet av noe interessant? Hva slags nytte? Gjennom nettverk kan du få informasjon som du ellers ikke ville fått tilgang til, tips om muligheter eller navn på relevante personer. Denne informasjonen kan gjøre at du skriver en bedre søknad og at du kan gi gode svar under et eventuelt intervju. Det er også mulig å spørre om råd i jobbsøkingsprosessen. Snakk med andre som har mer erfaring enn deg. Fortell hva du ønsker å gjøre, og spør hvordan de ville ha gått frem i din situasjon. Merk deg at det ikke nødvendigvis er de du kjenner best som til syvende og sist viser seg å være til størst nytte i jobbjakten. Det å ha guts til å gå utenfor trygghetssonen og ta kontakt med et perifert bekjentskap, kan vise seg å være svært effektivt. Hvordan går du frem? Det er viktig at du gjør folk i nettverket ditt oppmerksomme på at du er på utkikk etter jobb. Dette kan gjøres via e-post, telefonhenvendelser eller i direkte samtaler med bekjente. Det er viktig å være så målrettet som mulig når du tar kontakt. Fortell om hva du er på utkikk etter, og hva du kan bidra med i jobbsammenheng. Jo mer konkret du er på dette området, desto lettere vil det være for andre å hjelpe deg videre i retning av en jobb. Å bruke sosiale medier krever en noe annen fremgangsmåte. Det aller første du bør gjøre, er å bli aktiv, opprette profiler og sette deg inn i hvordan man kan bruke de ulike kanalene best mulig. Å tenke kvalitet fremfor kvantitet er en god kjøreregel. Det er viktigere å ha forbindelse med relevante mennesker og grupper enn å ha mange diffuse forbindelser. Det er ofte lettere å ta kontakt med en virksomhet dersom du kan vise til en person som de allerede har kjennskap til og stoler på. Til dette kan du bruke både folk du har møtt personlig, og personer som du kjenner fra sosiale medier. Husk derfor å avklare om du kan referere til kontakten din når du henvender deg til virksomheten. Det kan godt hende at du vil bli positivt overrasket over hvordan henvendelsen din blir mottatt. Bygg din egen merkevare Å bli god til å innlede samtaler med folk man ikke kjenner, er en treningssak. Bruk arenaer som finnes rundt deg og øv! Reflekter over hvordan du ønsker å fremstå og spill på de styrkene du allerede har. Noen trives med å være karismatiske og pågående, mens andre velger å presentere seg mer nøkternt. Finn din stil! Nettverk handler i bunn og grunn om svært praktiske Tips til bruk av nettverk 1. Definer hvilke områder, bransjer eller virksomheter du ønsker å jobbe i. 2. Kartlegg hvilke mennesker du kjenner som kan ha kontakter eller informasjon. 3. Kommuniser bredt at du er jobbsøker. 4. Bli aktiv på nett. LinkedIn er et bra sted å begynne. Når du sender en invitasjon via LinkedIn: Oppgi hvordan du kjenner vedkommende, ikke bare bruk standardformuleringen i e-posten. VÆR MÅLRETTET: Gjør folk i nettverket ditt oppmerksomme på at du søker jobb, vær så konkret som mulig om hva du ser etter og hvordan du kan bidra i jobbsammenheng. 5. Vær sikker på at den du kontakter vet hvem du er presenter deg. 6. Presiser hva du ønsker å oppnå når du tar kontakt. Er du ute etter informasjon eller er det en konkret forespørsel om jobb? 7. Avklar om det er greit å referere til kontakten din i videre henvendelser. 8. Bruk ditt nettverk med omhu. Det må komme tydelig frem at du ber om en tjeneste og ikke stiller et krav. 22 23

JOBBINTERVJUET Vinn eller forsvinn få respons på ordbruk og fremtreden. Til syvende og sist er det likevel ett råd som er det aller viktigste: Vær deg selv, og vær det på en forberedt og gjennomtenkt måte! Troverdighet og trygghet på seg selv er avgjørende ved et jobbintervju, og de to henger som regel nøye sammen. Du står i butikken og plutselig ringer mobilen: Kan du komme på et jobbintervju hos oss i morgen klokka elleve? Du svarer selvfølgelig ja, men i det du legger på, kjenner du sommerfuglene i magen. Søknad og CV har gjort jobben sin, og du står overfor neste utfordring: finaleheatet i en jobbsøkingsprosess. Nå skal du muntlig presentere hvem du er og hva du kan, og overbevise om at du er motivert for jobben. Nøkkelen ligger i forberedelser. Intervjusituasjonen Den vanligste intervjuformen er et strukturert intervju, der alle som er innkalt stort sett får de samme spørsmålene. Intervjuet starter gjerne med at arbeidsgiver forteller om virksomheten og arbeidsoppgavene. Deretter vil du ofte bli bedt om å presentere deg selv, før arbeidsgiver stiller sine spørsmål. Vanligvis får du anledning til å stille spørsmål mot slutten. Som regel møter du mellom to og fire personer som innehar ulike roller: én intervjuer, én observatør o.l. Samtalens varighet varierer, men rundt en time er ganske vanlig. Å føle seg litt underdog foran et jobbintervju, er temmelig vanlig. Men husk at intervjuet formelt sett er en samtale mellom to likeverdige parter - arbeidskjøper og arbeidsselger. Arbeidsgiver har sin agenda, og du bør være bevisst på din. Fokuser mest mulig på deg selv, din motivasjon og mulige bidrag til virksomheten, i stedet for å spekulere i hva den som intervjuer deg er ute etter. Mange arbeidsgivere sier at jobbsøkende akademikere har en tendens til å stå litt med lua i hånda, og trenger å bli mer selvbevisste og fremoverlente som jobbsøkere. Forberedelser Gode forberedelser, både mentalt og i forhold til innholdet i samtalen du skal gjennom, er helt avgjørende for om du vil lykkes. Begynn med en avklaring av ditt eget ståsted: Hvorfor har du søkt denne jobben, og hva har du å bidra med? Det du må gjøre, er å forsøke å brekke ned din kompetanse i mindre deler, så du får et klarere bilde av hva du kan, og hvordan det står i forhold til jobben du har søkt. For arbeidsgiver er hele din samlede erfaring interessant, også den du har opparbeidet deg utenom studier og jobb. Du bør dessuten være drivende dyktig til å presentere din akademiske kompetanse, med fokus på hva du har lært og hvorfor dette vil være viktig for arbeidsgiver. Finn gode eksempler som illustrerer de påstandene du vil komme med om deg selv. Det vil gjøre det lettere for arbeidsgiver å få et klart bilde av hvem du er, hva du har lært, og hva slags erfaring du har. Ved å bruke konkrete eksempler i stedet for generelle vendinger, vil det også bli lettere for arbeidsgivere å huske det i etterkant. Gode spørsmål Gå deretter over til å finne ut mer om den jobben du har søkt, og om virksomheten og bransjen. Les mer om dette i artikkelen Kunnskap er gull på side 5-6. Dersom du gjorde omfattende research før du skrev søknaden, plukker du frem notatene fra da. Tenk ut noen få, gode spørsmål du vil stille. Intervjuet er din sjanse til å finne ut mer om blant annet bedriftskulturen og konkrete arbeidsoppgaver opplysninger du trenger for å ta ditt valg! Til slutt Før du går live kan det være nyttig la en venn spille arbeidsgiveren, og simulere et jobbintervju i minst tjue minutter. På den måten vil du vil bli mer fortrolig med situasjonen, få trening i å formulere deg om din kompetanse, og 10 bud for å lykkes på jobbintervju Ta vare på stillingsannonsen Ofte kan det gå uker fra du søker til du blir innkalt til intervju. I mellomtiden kan annonsen ha blitt tatt ned fra nettet. Du trenger annonsen når du skal forberede deg. Planlegg det praktiske Bestem antrekket dagen før. Kle deg litt formelt, og velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Henvend deg i resepsjonen ca. 15. min før avtalt tid. Hvil på dine forberedelser Med gode forberedelser vil du fremstå roligere og mer velformulert på intervjuet. Gå gjennom den informasjonen du fant frem til før du søkte, og orienter deg om vanlige spørsmål på intervju. Vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden og å forklare eventuelle huller i CV-en. Vær aktiv, men ikke ta over Vis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får flettet inn dine budskap, selv om det ikke spørres direkte etter dem. Avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men ikke avbryt intervjueren. Hold god blikkontakt og tenk på hva kroppsspråket ditt signaliserer! Vis at du er motivert Enhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og som er oppriktig interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben, og vis hvordan den også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser eller frivillige verv. Rolleforståelse Vis at du har skjønt hvilke roller den som ansettes skal innta. Sentrale skiller går for eksempel mellom byråkratiske versus politiske roller/påvirkningsroller, og mellom administrative versus faglige roller (les mer om roller på side 5). Presenter din akademiske kompetanse Som akademiker må du være ekstra god til å vise sammenhengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere dette, og vis både resonnerende og reflekterende ferdigheter i praksis. Beregn ditt publikum Ikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifikke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk! Svar ærlig og strategisk I løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, for eksempel hva vil du si er dine svakeste sider?. Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. Vis dessuten at du har selvinnsikt; si gjerne noe om hvordan du håndterer disse sidene og hva du kan gjøre for å bli bedre på dem. Intervju mer enn selve samtalen Fra du går inn hoveddøra til du går ut igjen, er du i praksis på et jobbintervju. Vær bevisst på at du kan bli observert, og opptre derfor profesjonelt fra du kommer til du går. Om caseoppgaver og tester se s. 26-27 25

ANDRE INTERVJUFORMER Assessment Center, case-oppgaver og tester Hva bør du vite hvis du møter case eller tester på jobbintervju? Du sitter på intervju og blir spurt om å presentere en handlingsplan for hvordan virksomheten kan nå ut med sitt produkt til en ny brukergruppe. Eller du blir invitert til et intervju og blir bedt om å ta en personlighetstest i forkant. Hvordan håndtere disse utfordringene? Det blir mer og mer vanlig at en rekrutteringsprosess inkluderer ulike former for case-oppgaver eller tester, noen ganger som en del av et Assessment Center. Case brukes gjerne fordi det gir arbeidsgiveren en mulighet til å få et inntrykk av hvordan du arbeider, og dermed et bedre grunnlag for å avgjøre om du er den rette for jobben. Når arbeidsgivere velger å benytte case på nyutdannede, er det fordi det gir en kompetent søker uten relevant erfaring en god anledning til å vise seg frem. Bruk av tester handler om at arbeidsgiveren vil danne seg et inntrykk av søkerens personlige egenskaper og/eller evner og ferdigheter. Dette er et av verktøyene for å kartlegge disse. Hva er Assessment Center og case? Assessment Center er en rekrutteringsmetode med praktiske oppgaver og tester i tillegg til et eller flere intervju. Vurderingsmetoder som brukes i Assessment Center er kartleggingsverktøy (som personlighets- og evnetester), ulike rollespill eller caseoppgaver, og presentasjoner (individuelt eller i grupper). Case er rett og slett bruk av oppgaveløsning på intervju. Noen ganger vil du få spørsmål som har karakter av å være en case underveis i et ordinært intervju. Du blir for eksempel presentert for hypotetiske situasjoner og bedt om å fortelle hvordan du vil takle disse. Mer omfattende er det dersom du blir innkalt til et rent case-intervju. Det er mest vanlig når det skal være flere intervjurunder i rekrutteringsprosessen. Da kan for eksempel annengangsintervjuet være et case-intervju, der du løser en eller flere større case sammen med andre eller individuelt. Noen ganger blir du bedt om å forberede noe på forhånd, andre ganger får du oppgaven under intervjuet. Til nå har nok denne intervjuformen vært mest vanlig i store forretningsorienterte bedrifter, men case-oppgaver tas stadig oftere i bruk i andre typer virksomheter. Vise - ikke bare snakke Mange blir nervøse når de får høre at de skal løse en case. Men se heller på det som en fordel å få en case-oppgave. Det kan være vanskelig å forklare med ord hva du er blitt dyktig til gjennom mange års universitetsutdannelse. Case-oppgaver gir deg derimot en utmerket anledning til å vise hva du kan, ikke bare snakke om det. Tenk på at du som akademiker er trent i mye av det som skal måles gjennom en case-oppgave. Du kan for eksempel få vist frem evner til å strukturere informasjon, stille gode spørsmål, tenke logisk og analysere. Dette har du gjort mange ganger før - men kanskje oftest skriftlig! Den største utfordringen er derfor å takle en situasjon der dette skal gjøres i en muntlig form, under et intervju der du i utgangspunktet kanskje er litt nervøs. Derfor bør du forberede deg så godt som mulig i forkant. Forberedelser du kan gjøre Du vil som regel ikke få vite konkret hva oppgaven går ut på. Men ofte vil spørsmålene være relatert til selskapets bransje eller virksomhetens område, så dette bør du sette deg godt inn i. Dersom det finnes informasjon om hva slags case denne arbeidsgiveren pleier å gi, prøv å få tak i denne. I Casehåndboken (utgitt av Kaleidoskopet) får du reelle eksempler på case-oppgaver gitt av norske arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Det kan også være en idé å øve på å holde en presentasjon om et faglig relatert spørsmål foran en venn. Du kan møte case i ulike former. Man skiller gjerne mellom det som kalles brainteasers små nøtter om gis som hoderegning, gåter eller logikkopgaver, og guesstimates/markedsoverslag - mindre omfattende case der du skal løse en problemstilling litt kjapt. Mer omfattende er det som går under betegnelsen forretnings-case. Da handler det ofte om oppgaver som er aktuelle for den virksomheten du søker i. Du får en reell problemstilling og blir bedt om å komme med forslag til løsning på den. Søker du jobb i en virksomhet som ikke driver forretning, vil casen mest sannsynlig handle om andre reelle utfordringer virksomheten står overfor. God kjennskap til virksomhet og bransje vil uansett være nyttig. Tenk høyt Formålet med å gi en case-oppgave er ikke nødvendigvis at du skal komme frem til riktig svar, det er ikke engang sikkert at et riktig svar finnes. Det intervjuerne ønsker å danne seg et inntrykk av, er hvordan du løser oppgaven. Hvordan gjøre det best mulig? For det første: Få med deg all informasjonen de gir i starten, noter gjerne underveis. Forsikre deg om at du har skjønt problemstillingen og still gjerne oppfølgingsspørsmål. Lag deretter en kjapp plan for hvordan du vil gå frem, vis at du evner å strukturere. Plukk problemstillingen fra hverandre, bruk alt du kan om å analysere, anvende verktøy, modeller, tilnærmingsmåter. Hold deg til saken og ha fokus på det som er relevant. Og viktig: Tenk høyt underveis! Et av hovedmålene med en case er at intervjuerne skal forstå hvordan du tenker og resonnerer. Ta kontroll over situasjonen og stol på deg selv, det vil bli positivt lagt merke til. Til slutt oppsummerer og konkluderer du. Har du blitt bedt om å gi en presentasjon av løsningen, bruk litt tid på å planlegge og strukturere dette. Har du fått en tidsramme, hold den! Blir det knapt på slutten, kutt heller ned på innhold og avslutt. Kort om tester Når det gjelder tester, brukes de i rekruttering for å kartlegge jobbsøkere på områder som man mener er av betydning for trivsel og prestasjon i en jobb. De vanligste testene er personlighetstester og evnetester. Personlighetstester brukes for å kartlegge hvordan du vanligvis tenker, føler og handler, og i motsetning til ved evnetester gir det her ikke mening å snakke om riktige og gale svar. Typisk for personlighetstester er at du må ta stilling til en serie utsagn eller spørsmål. Du bør svare det som passer best eller du kjenner deg mest igjen i der og da. En profil genereres så av testgiveren og skal danne grunnlag for en samtale, der du får anledning til å kommentere resultatene og eventuelt imøtegå dem, dersom du ikke kjenner deg igjen. Eksempler på ferdigheter man tester i evnetester, kan være multitasking, språkkunnskaper eller tallforståelse. På evnetester bør du svare så godt du kan på spørsmålene innen den tiden du har til rådighet. I mange tilfeller bruker arbeidsgiveren testresultatene til å vurdere hva de vil snakke nærmere med jobbsøkeren om i selve intervjuet. Enkelte ganger brukes testresultater for å velge ut kandidater til intervju, men det er vanligere at testene brukes i en helhetlig vurdering sammen med samtaler, eventuelle case og referansesamtaler. Case: Hva ser de etter? Evne til å ta imot, sortere og analysere informasjon Kreativitet Evne til å resonnere Evne til logisk tenkning Evne til å lytte Evne til overblikk og avgrensning Allmennkunnskaper Forståelse for virksomheten og bransjen Etisk bevissthet Evne til å stille relevante spørsmål Evne til å presentere resultatet Sosiale ferdigheter Evne til stole på deg selv Evne til å holde tiden

ARBEIDSKONTRAKTEN Hva skriver du under på? Du har fått tilbud om din første jobb og skal undertegne kontrakten med arbeidsgiver. Hva bør du være oppmerksom på når du vurderer avtalen? En arbeidsavtale er i prinsippet åpen for forhandlinger på lik linje med andre avtaler. Mange virksomheter er imidlertid opptatt av å standardisere avtalene, og du må derfor regne med at arbeidsgivere er tilbakeholdne med å avvike fra standardene. Men tilpasningsvilligheten vil naturlig nok variere i forhold til hvor attraktiv du er som arbeidssøker. I kontraktsforhandlingene må du derfor først finne ut hvorvidt du har en god eller dårlig mulighet til å få forhandlet fram dine ønsker. Du må også kartlegge hvilke forhold som er viktigst for deg, og gjøre en avveining av hvilke krav du ønsker å fremme og hvilke du velger å akseptere på tross av at disse ikke er optimale for deg. I den forbindelse må du forstå betydningen av de enkelte avtalepunktene. Ufravikelig Arbeidsmiljøloven fastsetter en rekke minstestandarder for et arbeidsforhold, blant annet for arbeidsmiljø, arbeidstid og oppsigelsesvern. Arbeidsmiljøloven er med noen få unntak ufravikelig, slik at arbeidstaker ikke blir bundet av en avtale som stiller vedkommende dårligere enn det loven tillater. Dette betyr at i den grad arbeidstaker blir tilbudt kontraktsvilkår som på enkelte områder er dårligere enn loven tillater, kan arbeidstaker fritt akseptere disse, og likevel ha sitt vern etter loven i behold. Dette er mest praktisk i forhold til reglene om midlertidige arbeidsforhold og såkalte særlig uavhengige stillinger, se neste side. Når inngås avtalen? En arbeidsavtale inngås ved at arbeidsgiver tilbyr et mer eller mindre klart angitt arbeid, hvor enkelte grunnleggende elementer som lønn er klarlagt, og arbeidstaker aksepterer tilbudet. Da foreligger det et arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver skal sørge for at det inngås en skriftlig arbeidsavtale inneholdende visse minstekrav (se egen ramme) snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I den grad arbeidsgiver i dette utkastet presenterer vilkår som er til ugunst for arbeidstaker og som det ikke kunne forventes at arbeidstaker måtte skjønne at ville kreves, kan arbeidstaker i prinsippet avvise disse kravene under henvisning til at arbeidsavtalen ble inngått gjennom tilbud og aksept i forbindelse med tilsettingsprosessen, og at de nye kravene er i strid med avtalen som ble inngått da. Presisjon En arbeidsavtale skal beskrive arbeidsoppgavene eller angi arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. Tilsvarende skal avtalen angi arbeidsstedet. I utgangspunktet kan ikke arbeidsgiver gjøre endringer i arbeidsforholdet som er i strid med avtalen. Arbeidsgiver har derfor en interesse i å angi disse punktene på en mindre presis måte, slik at endringer kan sies å ligge innenfor det som er avtalt. Hvis virksomheten har lokaler på flere steder, vil arbeidsgiver uten hinder av oppsigelsesvernet kunne pålegge arbeidstaker å bytte arbeidssted fra for eksempel Lysaker til Alnabru hvis det i arbeidsavtalen heter: Arbeidsgiver har kontorer på Lysaker og Alnabru. Arbeidsstedet skal være på en av disse lokaliseringene, for tiden på Lysaker. Tilsvarende tanker ligger bak formuleringer som åpner for endringer av pensjonsordninger. Det må som et utgangspunkt antas at arbeidsgivere fritt kan endre en pensjonsordning hvis det i arbeidsavtalen heter: Minstekrav til arbeidsavtalen Fortsetter neste side > a) Partenes identitet b) Arbeidsplassen (arbeidsstedet) c) En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori d) Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse e) Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig f) Eventuelle prøvetidsbestemmelser g) Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling h) Arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet i) Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister j) Lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid k) Lengde av pauser l) Avtale om særlig arbeidstidsordning m) Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet 29 28

Arbeidstaker er med i arbeidsgivers til enhver tid gjeldende pensjonsordning. Hvis den eksisterende pensjonsordningen er spesielt god, og dette er et sentralt moment for arbeidstakers valg av arbeidsgiver, kan det kreves at det inntas en omtale av pensjonsordningen i arbeidsavtalen, og eventuelt også en presisering av at arbeidsgiver ikke ensidig kan forandre denne. Ferierettigheter Hvis arbeidsavtalen henviser til ferielovens bestemmelser, innebærer dette at ferien bare er fire uker og en dag i løpet av et år, og 10,2 % feriepenger. Rett til fem uker ferie og 12 % feriepenger krever derfor en egen avtale. Slik avtale kan være inngått gjennom tariffavtale, og det kan også hende at arbeidsgiver praktiserer fem uker ferie til arbeidstakere for å være konkurransedyktige på arbeidsvilkår. Lønn under sykdom og i permisjon Folketrygdloven gir på visse vilkår rett til sykepenger tilsvarende lønnen din. Det betyr at hvis du blir syk, får du i perioden med sykepenger (omtrent ett år) tilsvarende ytelser som om du hadde arbeidet. Trygdelovens sykepengeytelser dekker imidlertid ikke lønnsbortfall for lønninger utover seks ganger folketrygdens grunnbeløp (per i dag utgjør dette omtrent NOK 510 000 per år). Hvis du tjener eller vil komme til å tjene mer enn 6 G, bør du være klar over at dekning ut over trygdens ytelser krever et særskilt grunnlag, for eksempel gjennom arbeidsavtale eller tariffavtale i virksomheten. Tilsvarende begrensning i beregningsgrunnlaget gjelder også i trygdelovens ytelser i forbindelse med foreldrepermisjon. Dette bør derfor behandles på samme måte i arbeidsavtalen. Midlertidig stilling Arbeidsmiljøloven tillater kun i særlige tilfeller at arbeidsforholdet gjøres tidsbegrenset. De viktigste unntakene gjelder for vikariater og i stillinger der arbeidets karakter tilsier midlertidighet. Enkelte arbeidsgivere synes å spekulere i å tilby midlertidige tilsettinger for å prøve ut arbeidstakere før de tilbys faste stillinger. Hvis det ikke foreligger lovlig adgang til slik midlertidighet, kan arbeidstaker påberope seg å være fast ansatt, fordi arbeidstakere ikke blir bundet av avtalevilkår som stiller vedkommende dårligere enn loven tillater. Særlig uavhengige stillinger Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som omfattes av lovens arbeidstidskapittel rett til overtidsbetaling med et tillegg på minst 40 %. Arbeidstakere med ledende eller såkalte særlige uavhengige stillinger er imidlertid unntatt fra dette kapittelet. Det kan høres forlokkende ut å bli tilbudet en slik særlig uavhengig stilling, men realiteten er altså at du blant annet normalt mister retten til overtidsbetaling. På grunn av ufravikelighetsregelen blir du imidlertid ikke bundet av en slik avtalebestemmelse hvis stillingen likevel ikke oppfyller kravene til en slik særlig uavhengig stilling (i lovens forstand). De særlige uavhengige stilingene vil i utgangspunktet være overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/ eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Disse arbeidstakerne vil normalt selv prioritere sine oppgaver, og selv avgjøre hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. Din karriere fra studier til jobb Bruk Karrieresenteret underveis i studietiden! CV og søknad Intervjutrening Ledige stillinger Jobbsøkerkurs Søknadskurs Intervjukurs Presentasjoner og kurs med arbeidsgivere Arbeidslivsdagen ved UiO Karriereveiledning og mer! Runar Homble er advokat i Homble Olsby. Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma med en spesialisering innenfor arbeidslivets juss. Homble er også fast skribent som jobbekspert i Aftenpostens jobb-bilag på søndager. 30 karrieresenteret.uio.no

Why do you get up in the morning? How can you make every working day mean something? At DNV, we are more than 10 000 professionals in 100 countries who share a meaningful vision: to make a global impact for a safe and sustainable future. Whether we classify a ship, verify an oil rig, certify a management system or advise on smart energy grids, we have clients all over the world who rely on our independent assessments and technology expertise. DNV s unique risk management approach to services provides us with the possibility to offer innovative services that meet customers needs across industries and countries. DNV is recognised as a trusted partner for improved quality, safety and efficient operations in high risk global industries. The foundation was established in 1864, and has its headquarters outside Oslo, Norway. DNV is recognised for being a place where you can develop your competence and make an impact beyond business. Join us to find more good reasons for getting up in the morning! www.dnv.no