Husbanken ikke til å kjenne Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Økt satsing på kommuner med boligsosiale utfordringer Fra boligbank til markedssupplement igjen? 1
Betydelig forvalter 55 000 lån Portefølje: 127 mrd. kroner Startlån Grunnlån Barnehager Mislighold 0,54% av porteføljen Tap 7,7 mill. kroner pr 3. kvartal Andel tap: 0,006 prosent av porteføljen 2
Norsk boligpolitikk i verdenstoppen Frambrakt boforhold som er av de beste i verden til svært lav kostnad Unikt samarbeid mellom marked og politikk supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, bransje og ideelle organisasjoner Eierlinje og skattefordeler 3
Vi har verdens beste boligstandard, men.. 74 000 barn lever i familier med vedvarende lav inntekt 6000 bostedsløse økende antall barn Flyktninger skal bosettes Bare10 prosent av dagens bygningsmasse er tilgjengelig for rullestolbrukere Byggesektoren. En av miljøverstingene Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Fraflytting: Manglende investeringer i områder med lav vekst 4
Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Husbanken skal bidra til å forsyne markedet med boliger til grupper som trenger bistand Husbanken skal bidra til å styrke etterspørselsevnen til grupper som trenger bistand Husbanken skal bidra til å forsyne markedet med boliger av høy kvalitet (krav til universell utforming og energieffektivitet utover TEK10 Husbanken skal bidra til å øke boligtilbudet i områder med svak vekst 5
Husbankens metode Velferdsgevinster gjennom kommunene Forutsetter sterk regionalisert struktur Forutsetter medvirkning og tilrettelegging på kommunens premisser Forutsetter helhetlig tilnærming til velferdsutfordringene Forutsetter økt samspill med øvrige statlige velferdsaktører 6
Kommunesatsing Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Utvikling av varige løsninger innenfor et lokalt forankret boligsosialt arbeid. Samtlige av Husbankens virkemidler står til rådighet. Samarbeidskommunene prioriteres Innebærer en selektiv innretting av virkemiddelbruk mot kommunene avhengig av utfordringer og engasjement. Om lag 50 kommuner omfattes av den særskilte satsing Betydelige ringvirkninger til øvrige kommuner 7
Meld. St. nr. 17 Byggje bu - leve Stor partienighet i behandlingen Tydelig tilslutning til hovedlinja i norsk boligpolitikk Husbankens metode er vellykket og må forsterkes Husbanken må settes i stand til å samordne den statlige innsatsen på kommunenes premisser Husbankens selektive støtteordninger foreslås styrket/videreutviklet Ny nasjonal boligsosial strategi 8
Forslag til statsbudsjett 2011-2014 inkl tilleggsprp 2011 2012 2013 2014 Låneramme (grunnlån, startlån og barnehagelån) 15 000 +5000 15 000 +5000 20 000 + 5000 20 000 Bostøtte 3 570 3 250 2 970 3 000 Bolig-, by- og områdeutvikling 46 47,5 49 59 Tilskudd til etabl. og tilpasning 400 435 527 Herav tilpasning 172 546 Herav tilpasning 178,5 Tilskudd til utleieboliger 405 430 522 572 Kompetansetilskudd/forskning 110 117 109 123 Investeringstilskudd (tilsagnsramme) 1 555 1 202 1 715 3 865 9
Forsterket supplering i 2014 Studentboliger Utleieboliger Omsorgsboliger og sykehjem Bostøtte Områdesatsing Etablering Hva med utbedring av eksisterende boliger? 10
Fortsatt økende etterspørsel. Søknader om startlån 2012-2013 og grunnlån 2007-2009 30000 25000 20000 15000 Søknader grunnlån Startlån 10000 5000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 11
14000 Startlån Tilsagn fra kommunene 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013* Antall startlån Mill. kroner * 3. kvartal 12
Begrensninger i bankenes utlånsvirksomhet Egenkapitalkrav for boligkjøpere Nye krav knyttet til bankenes boliglån. Økte risikovekter Krav til forhåndssalg 13
14
Demografisk utvikling Oppimot dobbelt så mange 67-åringer i 2030 Antall demente vil stige med 50% fra 70 000 Slår inn med full tyngde om 10-15 år Halvparten av eksisterende plasser modne for fornyelse Kan vi bygge oss ut av dette? Foreslås betydelig styrking for 2014. Tilskuddsandel økes fra 35 til 50 prosent, pressområdet får høyere tillattanleggskostnad Tilsagnsrammen for antall enheter foreslås økt med 500 enheter. 15
Det er behov for økt satsing på eksisterende boligmasse Vi kan ikke bygge oss ut av morgendagens omsorgsbehov Halvparten av dagens omsorgsboliger er modne for fornyelse Kun ti prosent av dagens bygg er universelt utformet Meget stort behov for tilpasning til dagens energimål 16
Virkemidler Tilskudd til tilpasning Tilskudd til utredning og prosjektering Tilskudd til tilstandsvurdering Tilskudd til heis Grunnlån til rehabilitering Er dette nok? 17
Alternativer for økt satsing på utbedring Lempe på kravene? Enten UU eller miljø? Øremerke mer av bevilgningen? Differensiere renta? Tilskudd? 18
La ikke de unge forsvinne i Sårbare overganger : skole, fengsel, institusjon Økende antall blant bostedsløse Økende antall blant flyktninger Svakheter ved leiemarkedet Startlånordningen under press eldrebølgen 19
Startlånet må målrettes bedre Svært viktig ordning for en høyt prioritert målgruppe «Tyter» startlånet ut av sin markedssupplerende rolle? Finanstilsynet har advart Ny forskrift er til behandling i departementet Har kommunene allerede tilpasset seg den nye forskriften? Oppstår det da ei gruppe av unge, «ikke vanskeligstilte,» som faller mellom to stoler, og som ingen har et tilbud til? «Barnet og badevannet» 20