1 Tverrfaglig videreutdanning i etisk refleksjonsveiledning Multiprofessional education in Ethical Reflection Supervision 30 studiepoeng, organisert på deltid over ett år Diakonhjemmet Høgskole, Studiested Oslo
2 Innhold Innledning...3 Mål for studiet...3 Læringsutbytte...3 Målgruppe...4 Opptakskrav...4 Innhold...4 Overordnet tema : Etisk refleksjonsveiledning...4 Deltema I: Etisk teori...5 Deltema II: Veiledningskunnskap...5 Deltema III: Prosjektorganisering og prosjektledelse...5 Deltema IV: Verdiarbeid, organisasjonskultur og ledelse...6 Undervisnings- og læringsformer...6 Studiekrav...6 Vurderingsformer...7 Internasjonalisering...7 Pensum...7 Obligatorisk pensum:...7 Anbefalinger til selvvalgt pensum og øvrig lesning:...8
3 Innledning Det tverrfaglige studiet i etisk refleksjonsveiledning er et studietilbud ved Avdeling for diakoni, familieterapi, helse og ledelse (Diavett) ved Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Studiet gir 30 studiepoeng. Avdelingen tilbyr mastergradsstudier og etter- og videreutdanninger innenfor kirkens, helse- og sosialsektorens og andre nærliggende sektorers fagområder. Avdelingen har som hovedmål å skape faglig fornyelse og økt kompetanse hos profesjonsutøvere og ledere på disse områdene. Avdelingen legger vekt på diakonal bevissthet, faglig kompetanse og brukerorientering i sin utdanningsvirksomhet. I studiet i etisk refleksjonsveiledning søkes disse dimensjonene virkeliggjort ved fokus på utvikling av etisk sensitivitet og etisk refleksjon. Å drive og lede arbeid med etisk refleksjon på arbeidsplassen blir stadig viktigere, både av hensyn til virksomhetens kvalitet og forpliktelsen overfor brukere og publikum. Utvikling av etisk sensitivitet og evne til etisk refleksjon vil bidra til å øke kvaliteten på faglig velferdsvirksomhet. Stikkord som brukerorientering og brukermedvirkning, samt tverrfaglighet og kvalitetsorientering vil komme til å stille nye krav til innsikt og forståelse hos personalet ved virksomheter innenfor offentlig velferd. Kunnskaper og ferdigheter, samt generell kompetanse i praktisk etisk refleksjon, veiledning og prosjektledelse vil kunne medvirke til et høyt faglig nivå til beste for brukere og kollegaer. Mål for studiet Det overordnede formålet med utdanningen i etisk refleksjonsveiledning er å gi kompetanse i etisk veiledning og ledelse av prosjekter som har til formål å stimulere etisk refleksjon og etisk praksis i organisasjoner. Læringsutbytte Kunnskap: Etter endt utdanning skal studenten ha Oppdatert innsikt i etikk som fagområde kunnskap om veiledningsprosessen kunnskap om veileder- og prosjektlederrollen kunnskap om metoder i etisk refleksjonsveiledning kunnskap om ulike perspektiver i faglig veiledning og prosjektledelse Ferdigheter Etter endt utdanning skal studenten kunne lede etiske veiledningsprosesser overfor individer og grupper lede lokale etikkprosjekter i kommuner, organisasjoner, institusjoner
4 anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeider på praktiske og teoretiske problemstillinger innen etisk veiledning og treffe begrunnede valg. reflektere over faglige og etiske spørsmål i utøvelsen av veiledning og justere utøvelsen på bakgrunn av dette vurdere kunnskap som kan bidra til en positiv utvikling av veiledningsprosessen og læreprosessen for grupper og enkeltpersoner beherske anerkjente metoder i etisk veiledning og i veiledningsprosesser for øvrig Generell kompetanse Etter endt utdanning skal studenten: være i stand til å se sammenhengen mellom verdier, etiske prinsipper og egen praksis. ha økt etisk sensitivitet å kunne avdekke etiske problemstillinger i faglig arbeid og i organisatorisk praksis ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i veiledning kunne formidle fagstoff om (etikk)veiledning og etikkarbeid skriftlig og muntlig kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre etikkveiledere og bidra til utvikling av god praksis være faglig oppdatert innen etisk refleksjonsveiledning Målgruppe Etikk-koordinatorer, ledere av etikkprosjekter, veiledere av etikkgrupper, etikkansvarlig personale og andre etikkinteresserte i offentlig og privat velferdsvirksomhet. Opptakskrav Gjennomført bachelorutdanning eller annen treårig grunnutdanning, samt minst to års arbeidserfaring på områdene helse/sosial eller diakoni/kirke. Søkere med annen relevant kompetansebakgrunn kan be om å tas opp ut fra særskilt vurdering av utdanning/realkompetanse. Innhold Overordnet tema : Etisk refleksjonsveiledning Utdanningen vil primært være orientert mot etiske problemstillinger fra praksisfeltet. Erfaringer fra deltakernes egen praksis vil danne en rød tråd gjennom studiet, og disse erfaringene vil bli bearbeidet og drøftet i gruppeveiledningsøktene. Som gjennomgangstema vil studiet anvende de fire følgende metodene (Jf. Eide & Aadland: Etikkhåndboka): Etisk refleksjonsveiledning
5 Etisk gruppeveiledning Løsningsfokusert problembehandling Kommunikasjonsworkshop Emne I: Etisk teori (5 studiepoeng) Denne enheten skal gi basiskunnskap om etikkens vesentligste teoritradisjoner, samt innføring i aktuelle emner innenfor etikkens fagfelt. Emner: Kjennskap til sentrale etiske teorier Oversikt over aktuelle etiske temaområder og problemstillinger Innsikt i forholdet mellom etikk og jus, moral og moralisme, absolutt og relativ kunnskap Forholdet mellom etisk teori og moralsk praksis Emne II: Veiledningskunnskap (10 studiepoeng) Evnen til å lede og veilede etiske refleksjonsprosesser styrkes gjennom kunnskap om kommunikasjon, ulike veiledningsmodeller og metoder. Kommunikasjonsevne kan trenes og utvikles til å fange opp skjulte budskap, til å avkode ubevisste signaler og til å styrke klarhet i mellommenneskelig samspill. Temaenheten fokuserer på vesentlige kjennetegn ved god veiledning, veilederrollen, spørreteknikker, reflekterende prosesser, rollespill, speiling, reflekterende team, etc. Emner: Selvinnsikt i personlige egenskaper og veilederrollens krav Oversikt over ulike veiledningsteorier og metoder Forståelse av gruppeprosesser Hvordan skape alternative forståelser og nyoppdagelser av mening Deltema III: Prosjektorganisering og prosjektledelse (5 studiepoeng) Temaenheten skal gi kunnskap om elementære sider ved prosjektorganisering, og avgjørende rammevilkår for vellykkede prosjekter. Enheten gir videre kunnskap om prosjektledelse, prosjektstyring og ulike tiltak for gjennomføring av etikkprosjekter. Emner: Kunnskap om etablering og gjennomføring av ulike typer etikkutviklingsprosjekter Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av prosjekter Innsikt i vesentlige rammebetingelser for et vellykket prosjekt
6 Oversikt over spesielle betingelser knyttet til prosjekttema etisk refleksjon Deltema IV: Verdiarbeid, organisasjonskultur og ledelse (10 studiepoeng) Arbeidet med kjerneverdier i institusjoner er et lederansvar, og har stor betydning for organisasjonskulturen og organisasjonens praktisk-etiske arbeid og etiske profil. Studiet vil belyse samspillet organisasjon ledelse, og gi studentene innsikt i lederteorier, lederroller, organisasjonsstruktur og -kultur, samt metoder og tiltak for arbeid med utvikling av organisatoriske verdier. Emner: Grunnleggende oversikt over organisasjons- og ledelsesteorier Innsikt i suksesskriterier og fallgruver i arbeidet med verdiutvikling i organisasjoner Hvordan kultur muliggjør og setter grenser for etikkarbeid Undervisnings- og læringsformer Undervisningen benytter varierte pedagogiske virkemidler og studentaktive læringsformer. Forelesninger, plenumdiskusjoner, gruppearbeid, rollespill, video, studentframlegg med mer anvendes ut ifra målsettingene og forutsetningene for de enkelte tema. Gjennomgående trekkes studentenes problemstillinger, materiale og erfaringer inn. Studentene vil samles i lærerledede grupper under hver samling og øve på anvendelse av metoder, samt gi hverandre tilbakemelding på framlegg av egen veileder- og prosjektpraksis fra mellomperiodene mellom samlingene. Studiet omfatter 4 undervisningssamlinger á 4 dagers varighet over to semestre, tilsvarende 98 timer. Samlingene varer fra og med mandag til og med torsdag. Hver undervisningsdag varer i gjennomsnitt 8 timer. Studiekrav Studentene skriver et refleksjonsnotat/prosessreferat à ca. 800 ord knyttet til egen praksis med etikkveiledning og prosjektgjennomføring. Både teoriundervisning og gruppeveiledningen forutsetter minimum 80 % nærvær for rett til å fremstille seg til eksamen. Eventuelle dispensasjoner vurderes av fagansvarlig lærer.
7 Vurderingsformer Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt emne innenfor etisk refleksjonsveiledning. Omfang på besvarelsen skal være på ca. 4000 ord. Studenten gis veiledning på valg av tema. Eksamensbesvarelsene blir vurdert etter en skala fra A (fremragende) til F (ikke bestått). For å få eksamensbesvarelsen vurdert, må studenten kunne dokumentere minimumsnærvær og godkjent studiekrav. Internasjonalisering Mulighet for å ta deler av studiet i utlandet eller å ta i mot studenter til deler av utdanningen vil bli vurdert ut fra studiets rammer. Pensum Felles obligatorisk pensum er ca 1700 sider Selvvalgt pensum knyttet til hjemmeeksamen og er på ca 300 sider. Til sammen 2000 sider. Selvvalgt pensum skal være av nyere dato. Litteratur merket med * fås kjøpt som kompendium ved studiestedet. Pensumlisten revideres hvert år. Obligatorisk pensum: *Aristoteles. Den nikomakiske etikk. Oslo: Bokklubben Dagens Bøker, 1999 (særlig bok I og II, s. 1-38). Norsk oversettelse av Ø. Rabbås og A. Stigen. * Andersen, T. (1999) Et samarbeid av noen kalt veiledning. I: Rønnestad, M. H. og S. Reichelt (red): Psykoterapiveiledning Oslo: Tano Aschehoug; 14 s Botnen Eide, S, Grelland, H.H., Kristiansen, A., Sævareid, H.I., og Aasland, D.G. (2008): Til den andres beste En bok om veiledningens etikk. Gyldendal akademisk, Oslo. Kapittel 1,2 4,5,6 og 8; 100 s. Eide, T. & H. Eide (2007): Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 4 (Etikk og kommunikasjon), Kapittel 8 (Bekreftende ferdigheter), 10 (utforskende ferdigheter), 15 (Kommunikasjon med eldre) og 16 (Samarbeid i grupper); 115 s. Eide, Tom og Hilde Eide (2008): Verdien av en verdi-intervensjon. Oslo: Diakonhjemmet høgskole (Forskningsrapport 2/2008); 54 s. Eide, T. & E. Aadland (2008): Etikkhåndboka. Oslo: Norsk Kommuneforlag (tilgjengelig i PDF-versjon www.ks.no). 65 s. Engelstad, F (2005): Hva er makt? Universitetsforlaget, Oslo Kap. 1,2,3 og 4. 81 s
8 Heap, Ken og Bang, Susanne (2000): Skjulte ressurser: om veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget. side 5-186; 181 s. * Hummelvoll, J. K. & Severinsson, E. (2001). Factors influencing job satisfaction and ethical dilemmas in acute psychiatric care. Nursing and Health sciences, 3, s 81-90; 9 s. *Johansen, Kjell Eyvind (1997). Etiske teorier. I Etikk en innføring. Oslo: Cappelen, s. 93-176; 83 s. *Kant, Immanuel (1785/1997). Utdrag fra Grunnlegging til moralens metafysikk (norsk oversettelse av Grundlegung zur Metaphysik der Sitten, 1785), oversatt av Eivind Storheim i Morallov og frihet. Oslo: Gyldendal 1997, s. 9-53. (42 sider) * Lundby. G. (2005) Reflekterende team som hedrende seremoni. I: Fokus på Familien nr 3, s 143-161; 18 s. *Molewijk, AC, T Abma, M Stolper and G Widdershoven (2008). Teaching ethics in the clinic. The theory and practice of moral case deliberation. J. Med. Ethics, 120-124; 5 s. *Molewijk, Bert, Maarten Verkerk, Henk Milius and Guy Widdershoven (2008): Implementing moral case deliberation in a psychiatric hospital: process and outcome. Med Health Care and Philos (2008) 11: 43 56: 13 s. Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser. 2.utg. Cappelen Akademisk, kap. 2-5; 101 s. Sofokles. Antigone. I Greske tragedier, gjendiktet av P. Østbye. Oslo: Gyldendal, 2007; 34 s. * Tomm, Carl (u.å.). Terapeutens avsikt vid valet av frågor; 13 s. *Thorning, Marion (1995): Magt i sykeplejefaglig vejledning. Klinisk sygepleje, 9. årg. nr 6/95; 7 s. Tveiten, Sidsel (2008): Veiledning - mer enn ord. ( 2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget; 212 s. Vetlesen, A.J. (red.) (1996): Nærhetsetikk. Oslo: AdNotam Gyldendal; 170 s. * Vråle, G. Bruland (2002). Anerkjennelse - et utgangspunkt for faglig refleksjon i faglig veiledning. Sykepleien, vol. 90, nr 11, s. 44 46; 3 s. Aadland, Einar (1998): Etikk for helse og sosialarbeidarar (3.utg). Oslo: Samlaget, s. 22-200; 188 s. Aadland, Einar (1994): Kultur i helse-, sosial- og utedanningsorganisjonar. Oslo: Samlaget; 173 s. Anbefalinger til selvvalgt pensum og øvrig lesning: Barth, T & Näsholm (2007) Motiverende samtale - Endring på egne vilkår. Oslo: Fagbokforlaget. Boge, M. Markhus, G & Ødegaard E. Eriksen (2005). Læring gjennom veiledning. meningsskaping i grupper. Bergen: Fagbokforlaget, Gjems, Liv (1995): Veiledning i profesjonsgrupper, Universitetsforlaget (110 s). Gjerde S. (2003) Coaching: hva hvorfor -hvordan. Bergen: Fagbokforlaget. Hermansen,M.V., Carlsen,L.B., & Vråle.G.B. (1992). Sykepleiefaglig veiledning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Mathisen P.(2008): Mentor: om mentoring i teori og praksis. Bergen : Fagbokforl. Mathisen, P. & Høigaard, R.(2004). Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Krisiansand: HøyskoleForlaget. Lauvås, P & Handal, G.(2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Oddli H. Weie & Kjøs (2001). Ubehaget ved makt. I: Fokus på familien, nr 4, side 285-291 Pettersen,R. C. & Løkke J. A. (2004). Veiledning i praksis grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universistetsforlaget. Stang I. (1998). Makt og bemyndigelse om å ta pasient og brukermedvirkning på alvor. Universitetsforlaget, Oslo.
9 Strand, L (2000).Mental ernæringsbok for sykepleiere. Stille døgn i Bethesda. Universitetsforlaget, Oslo Strømfors, G & Vindegg, J. (2002).Faglig veiledning i sosialt arbeid. Kommuneforlaget, Oslo Stålseth, U.(2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Universitetsforlaget, Oslo