Kartlegging av asylsøkere Utprøving av instrumenter. Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Like dokumenter
Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Expressive Arts in transitt (EXIT)

EXIT (Expressive Arts in Transit) Enslige mindreårige gutters psykiske helse ved ankomst, tidlig gruppeintervensjon og forløp.

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse

NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Kurs i migrasjon og helse

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

Kurs i migrasjon og helse

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

PPT for Ytre Nordmøre

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Molde Flyktninger og asylsøkere i Norge

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Fagsamling barnevernstjenesten

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

nye PPT-mal barselkvinner

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Temaer. Kort om status. Flyktningsituasjonen Møte med skoleeiernettverket til NAFO 25. april Kort om status ankomster

KS Høstkonferansen, Sør Trøndelag

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Barn som kommer alene

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse?

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav

Traumebevisst omsorg. Hedda Sandvik Dramaterapeut Master i psykososialt arbeid, vold og traumer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Ressurssenter for migrasjonshelse

PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Situasjonen på landsbasis og i Sogn og Fjordane. Sissel Mehammer, seniorrådgivar Førde 2015

Psykiske reaksjoner på flukt og eksiltilværelse. Sverre Varvin Professor HIOA

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Transkript:

Kartlegging av asylsøkere Utprøving av instrumenter Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Forekomst og varighet av PTSD Traume- eksponering, et utbredt problem i alle samfunn PTSD er mindre utbredt enn traumer De fleste med PTSD blir bedre, bare et mindretall utvikler kroniske symptomer Andre psykiatriske lidelser kan også utvikle seg etter traumer, og kan forekomme alene eller sammen med PTSD

PTSD (Post Traumatisk Stress Lidelse) Å ha vært utsatt for ett eller flere alvorlige traumer + Gjenopplevelser Unngåelse Økt nervøs beredskap/aktivering

Fire mulige forløp av posttraumatiske reaksjoner Bonanno, 2004, American Psychologist, 59, p. 21.

Komorbiditet PTSD 16 5 Depression 11 4 3 12 Anxiety 19 No Disorder (n=141) Shalev et al. 1998. McFarlane et al. 1997.

Psykisk helse i mottak utprøving av kartleggingsinstrumenter;2005-2007 Marianne Jakobsen, Lars Erik Johansen og Nora Sveaas

Problemstilling: Kan selvutfyllingsskjemaene HTQ og HSCL 25 brukes til å kartlegge psykisk helse hos nyankomne asylsøkere?

Deltagere fra 11 land Iran, Irak, Afghanistan, Syria, Algerie, Palestina og Yemen(MENA) Kosovo, Bosnia og Serbia Somalia Vi skulle også undersøke barna til de voksne deltagerne, hvis de sa ja.

Diagnostikk-undersøkelsen Utført av klinikere som har fått opplæring/lisens i bruk av «the Composite International Diagnostic Instrument»(CIDI) Vi fokuserte på angstlidelser, depresjon, PTSD, somatoforme lidelser, psykoser, stoffmisbruk og alkoholmisbruk Tolk til stede under hele undersøkelsen

30 20 10 0 MENA Somalisk Serbokroatisk Kvinner 14 22 2 Menn 25 17 5

Utdannelse, grupper 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Ingen utdannelse Grunnskole/ yrkesskole Videregående skole Høyskole/ universitet MENA (n = 39) 10,3 % 20,5 % 38,5 % 30,8 % Somalisk (n = 39) 61,5 % 33,3 % 5,1 % 0,0 % Serbokroatisk (n = 7) 14,3 % 28,6 % 14,3 % 42,9 %

Traumatiske hendelser Mangel på mat: 63,5 % Sykdom uten å få hjelp: 64,7 % Mangel på husly: 64,7 % Fengsling: 36,5 % Alvorlig fysisk skade: 56,5 % Militære kampsituasjoner: 68,2 % Hjernevask: 30,6 % Voldtekt: 21,5% ( 31,4%/13,65%) Isolasjon: 48,2 % Nær drept: 76,5 % Tvungen atskillelse fra familie: Drap på familie og venner: Unaturlig død, familie og venner: 54,1 % 67,1 % 64,7 % Drap på fremmede: 43,5 % Savnet eller kidnappet: 49,4 % Tortur: 63,5 %

Fordelingen av diagnoser (n = 65). Hvert individ kan ha flere diagnoser. 12 måneders prevalens 50,00 % 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Angst Depresjon PTSD Somatoforme lidelser Psykose Prevalens 26,20 % 33,80 % 46,20 % 29,20 % 1,50 %

Etterundersøkelsen i forbindelse med Asylprosjektet; 34 personer, ca. 2 år etter ankomst til Norge 18 MENA 16 Somalia 76% har fått opphold Angst og depresjons-tall som tidligere Oppholdstillatelse hadde effekt på Positive state of mind

Birgit Lies studie av Bosniske asylsøkere (1998) Uendrede eller økte psykiske symptomer etter tre år Risikofaktorer Livstruende og intrusive traumer Arbeidsløshet Manglende familiegjenforening

EXIT (Expressive Arts in Transit) For nyankomne enslige mindreårige gutter ved transittmottak 2008-2013 Prosjektleder Melinda Meyer Veileder Trond Heir

Målgruppen: Antallet asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige asylsøkere (EMA) har variert de siste årene 2007: 403 2008: 1374 2009: 2500 2010: 890 2011: 600 2012: 964 2013: 1070 Ungdommer fra Afghanistan og Østafrika utgjør majoriteten av søkerne 81% er gutter 75% er i aldersgruppen 15 18år

Prosjektet består av 1.Tidlig gruppe-basert intervensjon for nyankomne enslige mindreårige asylsøkere(gutter) ved et transitt - mottak 2.Prevalens av psykiske lidelser 3. Validering av computer-basert selvscreening (MultiCASI) 4.Oppfølgingsstudie 5. Kvalitative intervjuer 6. Dokumentarfilm

Participants 204 URM- all participated in screening at the first test point. Young men aged15 18 Stayed in Norway less than 3 weeks, before inclusion in project 160 participated in diagnostic interviews (CIDI) after 4 months

Kartlegging ved hjelp av screening Baserer seg på psykometriske screening instrumenter Lister med spørsmål/utsagn, som kan brukes til å finne individer med spesifikke problemer/diagnoser Stiller krav til innhold, form, presisjon, kultursensitivitet etc

Ulemper ved bruk av screening Ingen direkte overlapping mellom kliniske diagnoser og symptomskåre Mange studier viser for høy sensitivitet, dvs. for mange personer fremstår som syke Krevende å sikre at oversettelsene er korrekte Hva med personer som ikke forstår spørsmålene

Problemstillinger knyttet til psykometriske målinger hos flyktninger Svært mange i målgruppen vil sannsynligvis ha begrensede lese/skriveferdigheter Tidligere valideringsstudie har vist lav validitet når selvutfyllingsskjema er fylt ut v.h.a. tolk Utfylling v.h.a. tolk er i tillegg kostbart og tidkrevende

Multilingual Computer-Assisted- Self-Interview (MultiCASI) Dataprogram utviklet av Behandlungszentrum fur Folteropfer Berlin Bærbare PCer med skjermer som kan opereres ved hjelp av berøring Selvutfyllingsskjema kan legges inn i forskjellige språklige versjoner (forutsetter at en har tilgang på godkjent oversettelse i Word-format) Lydfiler leses inn ved hjelp av tolk

MultiCASI Alle spørsmål kan besvares ved hjelp av berøring direkte på skjermen Skriftlig og auditiv versjon av spørsmålene kommer opp samtidig Spørsmål og svaralternativer kan gjentas så mange ganger som nødvendig ved hjelp av berøring Hoved-fordelen er at alle kan testes på samme måte, uavhengig av lese/skrive-ferdigheter Svarene lagres direkte, og det blir veldig lite missing Behovet for tolking reduseres betydelig

Målinger HSCL - 37 SLE (Serious Life Events) PTSS 16 (Post Traumatic Stress Symptoms) Quality of Life Scale (Livets stige) Testing (ved start, etter fem uker, etter 5mnd, etter 1,5 år og etter 2,5 år)

Far død 63% Mor død 22% Begge foreldre døde 20% Alder egenrapportert Alder estimert etter test 16,2 år 18,4 år Bor på voksenmottak 30% Alder over 18 60%

Psykiatriske diagnoser for enslige mindreårige gutter, 4 måneder etter ankomst (n=160) Depresjon 26 15,9% Angstlidelser 22 13,8% PTSD 49 30,6% CIDI diagnose 67 41,9%

Hva har vi funnet? Screeningen blir mer pålitelig ved bruk av MultiCASI Den er enklere og billigere Den gir ikke sikre diagnoser, men kan plukke ut individer som «sliter» Er særlig egnet til gjentatte målinger, slik at en kan bedømme om det skjer en bedring eller en forverring

Andre funn: Det går dårligere med de som blir testet til å være over 18 Aller dårligst med dem som blir plassert på voksenmottak Tidlig gruppebehandling med kunst og uttrykksterapi har effekt over tid.

Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale hendelser Normale reaksjoner på stress ved å flytte til noe ukjent