Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Like dokumenter
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genbankbasert Kultivering

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Rømt oppdrettslaks blir færre og har stadig dårligere fitness. Derfor blir det mindre introgresjon, ikke mer.

Sammfunnsfag: Oppdrett og villaks, hva er dagens situasjon?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

726 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer

Høyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

H A V F O R S K N I N G S T E M A

Genetiske påvirkninger på villaks er det noen fare? Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Små sikringssoner har liten effekt

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Nytt om krysningsprosjektet

Kvalitetsnorm for villaks

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

HØRING FORSKRIFT OM UTFISKING AV RØMT OPPDRETTSFISK

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Hva er bærekraftig havbruk?

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Bestilling av faglige vurderinger

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Vanndirektivet og kystvannet

laksi ytre Nordfjord januar 1992

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

BioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Beredskap og tiltak etter rømming

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Akvakultur og biologiske belastninger

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Gytebestand i Sautso

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Transkript:

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim

Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse seg med villfisk Vil kryssing med oppdrettfisk på sikt utarme den genetiske kvaliteten til ville populasjoner? Ikke-genetiske interaksjoner mellom villaks og avkom etter rømt oppdrettslaks

Genetisk variasjon mellom ville populasjoner Det er påvist genetiske forskjeller mellom populasjoner: Ulike lakseelver Fysiske ulikheter Størrelse, alder ved kjønnsmodning, etc. Genetiske markører (genfrekvenser) Anadrome laksepopulasjoner/ferskvannspopulasjoner Ofte langt større genetiske ulikheter, selv innenfor samme elvesystem

Genetisk variasjon mellom ville populasjoner Genetiske forskjeller på DNA-nivå er stort sett påvist i forekomst av nøytrale genmarkører Har ingen effekt på dyret, men kan brukes til å måle slektskap og ulikheter mellom og innen populasjoner Nøytrale markører kan være koblet til gener som er av betydning for fitness Lokal tilpasning kan gi forskjeller på markørnivå Indirekte effekt via ikke-nøytrale gener koblet til nøytrale markører Tilfeldig variasjon i allelfrekvenser mellom populasjoner Genetisk drift Stor tilfeldig variasjon forventes i små, isolerte populasjoner En «unik» genetisk populasjon kan i realiteten ha et innavlsproblem Variasjon frekvens av nøytrale genetiske markører sier derfor ingenting om grad av lokal tilpasning Genmarkørene gir ikke informasjon om fitness Lokal tilpasning kan forekomme uten at dette nødvendigvis kan spores via nøytrale markører

Migrasjon mellom ville populasjoner En liten andel feilvandring kan ha stor betydning over tid Forhindrer utvikling av store genetiske forskjeller mellom populasjoner Opprettholder genetisk variasjon innen stamme Feilvandring er antakelig en del av laksens overlevelsesstrategi

Er genetiske særtrekk alltid bevaringsverdige? Det er forskjell på spesielt tilpassede stammer og «sære» stammer Finnes det noen effektiv måte å skille disse på? Tilpasning til spesielle miljøer Lokal tilpasning som følge av naturlig seleksjon over mange generasjoner Lokal fisk har et konkurransefortrinn i det lokale miljøet Tilpasning kan i noen tilfeller skje forholdsvis raskt Raskere tilpasning jo dårligere utgangspunktet er «Sære» populasjoner Små og isolerte populasjoner Større populasjoner kan tidligere ha gjennomgått «flaskehalser» Genetiske særtrekk kan indikere begrenset genetisk variasjon snarere enn lokal tilpasning Populasjonens genetikk er i stadig endring Genetisk drift Naturlig seleksjon kan endres over tid (endret naturlig miljø) Naturlig migrasjon

Genetiske forskjeller mellom ville populasjoner Sære populasjoner: Innkryssing av fremmede gener kan være positivt Fjerner innavl Øker tilpasningsevnen Innkryssing fungerer best dersom immigrantene er relativt godt tilpasset til det lokale miljøet Spesielt tilpassede populasjoner: Kryssing er nesten alltid ugunstig Den lokale fisken vil i stor grad utkonkurrere immigranter Kryssing må skje i stor skala over lengre tid for å gi betydelig skade Ved innkryssing vil en del elvas kapasitet «brukes opp» på å produsere lite levedyktig fisk Redusert populasjonsstørrelse

Oppdrettslaks På 1970-tallet ble det innsamlet rogn av vill-laks fra mange elver i hele Norge Dette materialet er grunnlaget for dagens oppdrettslaks både i Norge og i stor grad resten av verden Siden har en drevet avlsarbeid på denne fisken Økt genetisk potensial for tilvekst, sykdomsresistens, mm. Oppdrettslaksen har ingen gener villaksen ikke har

Innkryssing av oppdrettslaks Tilpasning av oppdrettslaksen til et liv i oppdrett har endret populasjonen bort fra det som er optimalt for en vill populasjon Endrede genfrekvenser Ingen nye gener Det er vist at oppdrettslaks og kryssinger med denne har vesentlig dårligere overlevelse i vill tilstand

Genetisk forurensing Vil gener fra oppdrettslaks skape problemer i ville populasjoner i all fremtid? Oppdrettslaksen problemer skyldes ikke genfeil Skyldes forskyvning av genfrekvenser i forhold det som er optimalt i vill tilstand Oppdrettlaks har stor genetisk variasjon «Oppdrettsgener» er ikke en homogen, konstant masse Naturlig seleksjon vil påvirke hvilke kryssingsavkom som overlever og reproduserer Økende tilpasning til naturlig miljø over generasjoner

Effekt av innkryssing over tid De kryssingene som faktisk overlever er de som i størst grad er tilpasset miljøet Økende likhet med villaks Fitness-relaterte egenskaper Kan fortsatt skilles på genmarkører Langsiktig genetisk påvirkning Naturlig seleksjon vil favorisere villaks Evt. etterkommere etter oppdrettslaks vil gradvis bli mindre typiske for sitt opphav Etterkommere i flere ledd er per definisjon fitness

Genetisk «forurensing» I enkelte elver med betydelig innslag oppdrettslaks har en observert endrede markør-genfrekvenser over tid Kan tyde på innkryssing av oppdrettslaks Kan også ha andre årsaker (tilfeldig drift, endret naturlig seleksjon) I andre elver er det Ikke påvist endringer Endringer er ikke nødvendigvis det samme som skade Fitness er ikke registrert, kun DNA-markører Populasjoner som i utgangspunktet er svekket vil være mest utsatt for påvirkning av oppdrettslaks Små populasjoner (større relativ innkryssing) Innavlede populasjoner (mindre forskjell i fitness mellom villaks og oppdrettslaks) Endret/skadet naturlig miljø (naturlig populasjon mindre godt tilpasset)

Hva skal bevares? Stammens evne til å overleve og reprodusere? En liten innblanding av oppdrettsfisk kan bli balansert av naturlig seleksjon Fjerner i stor grad avkom etter oppdrettsfisk fra miljøet Tilpasser resterende avkom etter oppdrettsfisk til miljøet Stammens genetiske renhet? Er innblanding av oppdrettsfisk (og andre ville stammer?) et onde i seg selv? Bør fisk av blandet opprinnelse fjernes, uavhengig av hvordan de faktisk fungerer i miljøet?

Konklusjoner Avkom etter oppdrettslaks har vesentlig dårligere fitness i vill tilstand Positivt med tanke på å unngå genetisk forurensing Lite levedyktig fisk bidrar lite til neste generasjon Negativt for produksjonen i elva på kort og mellomlang sikt Økt produksjon av lite levedyktig yngel Massiv innkryssing kan over tid få svært negative konsekvenser Eventuelt langsiktig genetisk bidrag fra oppdrettslaks betyr: Naturlig seleksjon tilpasser fisken til miljøet Uønskede effekter av oppdrettsgener avtar over generasjoner Kollaps i populasjonen er mindre sannsynlig Genetiske særtrekk i ulike stammer kan utviskes Særlig hvis disse ikke er knyttet til tilpasning til lokalt miljø Negative effekter av rømming kommer på toppen av andre problemer

Takk for oppmerksomheten