Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene

Like dokumenter
FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen

Planter i jordbrukslandskapet. Observerte endringer i arealbruk og plantesamfunn på Østlandet

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Hovedpunkter. Bestøvning. Dyrking i Norge. Kantsoner for biologisk mangfold med spesielt fokus på pollinerende insekter

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

ET KULTURLANDSKAP I ENDRING HVA SKJER?

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Om økosystemer og økosystemtjenester

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Vindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Månedsbrev fra Mummi. Evaluering av April måned, og litt om hva vi har på planen for Mai måned. Hva gjorde vi i april

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

NATURINDEKS FOR NORGE 2010, UTVIKLINGSPROSJEKT FOR INTENSIVT DREVENE JORDBRUKSOMRÅDER

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Utvandring fra Alvdal =- -":. Av Melvin Eggen

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Landbrukssektoren. Wenche Dramstad, Wendy Fjellstad, Linda Aune-Lundberg, Christian Pedersen, Grete Stokstad

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Det internasjonale år for JORDSMONN

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Livets utvikling. på en snor

Sanglerka folkekjær formidler av vår og glede

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Last ned Marinens fartøyer Frank Abelsen. Last ned

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

HUMLENYTT nr 8. Juni

3Q Endringer i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Uteskole på Kælahaugen

Plan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent?

Oprettelse af koblinger

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Stortingsmelding om naturmangfold

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune

3Q BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken

Registreringsrapport

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Bruk av jordsmonnkart

Ajourhold av kartdata og jordregister

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Moss kommune. Cecilie Kildahl Prosjektleder Grønn kommune

HC Andersen Norsk Side 2 av 5

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Aksjemarkedet i perspektiv

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Gruppehistorien del 1

Jordsmonndata for bedre drenering

Turdag. Turdag. Turdag 23. Juledager egen plan 30. Juledager egen plan

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Makrokommentar. November 2016

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Månedsplan for Tøfflus April 2018 Aktiviteter: Sangstund/samling Turer i skogen/nærområde Aktivitetsdag torsdag 12. April Fagområdene i rammeplanen:

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Transkript:

Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Christian Pedersen, Lillestrøm, Onsdag 12. november 2014 Foto: Thor Østbye

Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer Både trekkfugl og standfugl Insektetere, frøspisere og rovfugl/åtseletere

Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer Både trekkfugl og standfugl Insektetere, frøspisere og rovfugl/åtseletere

Farmland bird declines between 1970 and 1990 in Europe Kilde: BirdLife International

The Wild Bird Index for Europe 1980 2005 Kilde: EBCC/RSPB/BirdLife International/Statistics Netherlands

Ny studie kom forrige uke 144 arter av europeiske fugler individuelle undersøkelser fra 25 forskjellige land fremhever verdien av de ulike nasjonale overvåkingsprogrammene stadig utvikler samarbeidet avslører en nedgang på 421 millioner individer av fugler over 30 år Rundt 90 prosent av disse tapene var fra de 36 mest vanlige og utbredte arter 14.11.2014

Vanlige europeiske arter avtar raskt mens sjeldnere arter øker noe 144 arter 1980-2009 At vanlige og små arter avtar raskt får større økologisk konsekvens og påvirker økosystemtjenestene mer. Ecology Letters 2 NOV 2014 DOI: 10.1111/ele.12387 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ele.12387/full#ele12387-fig-0001 Foto: Christian Pedersen

03.11.2014 06:32

03.11.2014 16:21

Fugleovervåkingen i 3Q 3Q flater = 947 120 fugleflater Photo: Frank Steinkjellå Photo: Christian Pedersen Photo: Frank Steinkjellå

Fugleovervåkingen i 3Q 9 obs. punkter 5 min. pr. punkt 9 4 3 Alle hekkende par sett og hørt 3 års omdrev 6 5 2 Gjennomført 5 omdrev 7 2000-2014 8 1

p < 0.001 p = 0,067 p = 0,013 Foto: Hans Petter Kristoffersen

p = 0,001 p = 0,001 p = 0,034 Foto: Christian Pedersen

p = 0,439 Foto: Christian Pedersen p = 0,07 p = 0,228

p = 0,009 Foto: Thor Østbye p < 0,001 Foto: Hans Petter Kristoffersen p = 0,012

Hva er konsekvensene?

Hva er konsekvensene? Det er svært bekymringsfullt at de vanligste og mest tallrike fugleartene avtar raskt fordi det er denne gruppen av fugler som folk drar mest nytte av. Tiltak har en tendens til å fokusere på sjeldne arter, men forskningen viser nå at vi også må fokusere på de tallrike og vanlige fuglene - for eksempel kulturlandskapsarter.

Landskapsovervåkingens karplantestudie og «Det store mellomrommet»

Foto: Oskar Puschmann

Økosystemtjenester «Engelske Spurve i Amerika. I Foraaret 1866 kom der fem Par engelske Spurve til Union-Square-Park i New York og byggede Rede der. Tre Par opslog sin Bolig i Træerne, et Par udjog en Gjerdesmutte fra dens lille Rede, den eneste Fuglerede, der da fandtes paa Pladsen, og et femte Par byggede i en Vedbend paa en Kirke ligeoverfor Parken. Denne mylrede da i den Grad af de saakaldte Landmaalerorme, at alt Løvet paa Træerne fortæredes og Folk foretrak at gaa en Omvei fremfor at gaa igjennem Parken; men Spurvene gjorde snart saa lyst imellem Ormene, at der blev hængt Kasse ud til dem paa næsten alle Trær. Paa et Aar formeredes de fra 5 Par til 70, og nu anslaaes deres Antal til 600. Men samtidig ere Ormene saa totalt forsvundne, at der forgjæves har været budt en Dollar for hver Orm, der kunde skaffes. Spurvene have fortæret hver eneste, og desuden mange Græshopper, Møl og andre Insekter. Man siger nok, at de i Europa ødelægge en Million Skjepper Korn; men hvor meget spørger et amerikansk Blad, vilde vel de Insekter fortære, som de ødelægge? Spørgsmaalet er, hvad her er det største Onde, Fuglene eller Ormene, og hvilke af dem man lettest kan blive Herre over.( (Kilde: Morgenbladet onsdag 26.august 1868, nr 236 side 3.)

Økosystemtjenester Det blir en stadig klarere sammenheng mellom natur og menneskets fundamentale behov Betydelige tap av vanlige fugler kan være ganske skadelig for samfunnet. Fremhever behovet for økt innsats for å stanse den omfattende nedgangen av våre mest kjente fugler.

Økosystemtjenester Foto: Christian Pedersen De hjelper til med å pollinere, kontrollere skadegjørere i jordbruket og er viktige frøspredere.

Økosystemtjenester Foto: Christian Pedersen Åtseletere Foto: Christian Pedersen Foto: Hans Petter Kristoffersen

Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen

Økosystemtjenester For mange mennesker er fugler den primære måten de samhandler med dyreliv på. Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen

Foto: Christian Peders

Hva mangler i puslespillet? «Nedgangen i fuglebestandene kan knyttes til moderne jordbruksmetoder, arealbruksendringer, forringelse av kvaliteten på miljøet og habitatfragmentering, selv om den relative betydningen av disse er fortsatt uklart.» Her kommer Skog og landskap inn i bildet

Flybilder og tolkningskart Dyrka mark Beitemark Villeng Fjellgrunn Vann Løvskog Blandingskog Barskog Bebyggelse Areal: 1 km² N = 947 5 års syklus

Eksempler Hix = 0.23 Shannon = 1.60 Hix = 0.77 Shannon = 2.18

Arter og Jordbruksareal Sammenheng mellom antall arter og tetthet og jordbruksareal på 3Q-flatene R² = 0,46 p<0.001 R² = 0,47 p<0.001

Effekter av heterogenitet Sammenheng mellom antall kulturlandskapsarter og totalt artsantall og heterogenitet på 3Q-flatene R² = 0,31 p< 0.001 R² = 0,13 p<0.001

Hva ser vi så langt? Totalt antall arter Jordbruksareal Villeng Jordstykkestørrelse Kantsoner Heterogenitet X Diversitet X Tettheten totalt antall arter X X X X Antall kulturlandskapsarter X X X Tetthet av kulturlandskapsarter X X X

Så til slutt: Forskning antyder nå at mer ressurser og innsats bør rettes mot bredere miljøforbedringsprogrammer både for sjeldne og vanlige arter. Fokus må også rettes mot de store og ofte indirekte årsakene til bestandsnedgangen. Vår fugleovervåking kan bidra til dette.

Takk til våre bidragsytere

Takk for meg! Foto: Christian Pedersen

Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg!