Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.



Like dokumenter
ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Organisasjonen. Voksne for Barn

Zippys venner Partnership for Children. All rights reserved.

Psykisk helse inn i skolen?

STEP - ungdom møter ungdom

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

bokmål Zippys venner

Zippys venner 2. OPPLAG

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

HELSESTASJONEN: Helsestasjonen

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Zippys venner - med fokus på mestring. Solveig Holen, forsker

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Selvskading og selvmordstanker

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer.

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Ungdommers opplevelser

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Zippys venner et skoleprogram for trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Du kan hvis du vil! 2007/3/0112

Trivselsplan For Løpsmark skole

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Rapport og evaluering

Espen Grunnaleite

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Trivselsplan For Løpsmark skole

TREFFTIDER. Dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt ved behov

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Zippys venner et livsmestringsprogram for trinn

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune

«Læring for livet» i Drammen kommune

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Veiledning og oppfølging av risikoutsatt ungdom

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring

ET POLITISK PÅFUNN BODIL J. HOUG, 15. NOVEMBER 2016

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Sykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Velkommen til foreldremøte

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Foreldremøte 4.trinn Hundvåg skole

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Psykisk helse i skolen Effektevaluering av opplæringsprogrammene Hva er det med Monica?, STEP ungdom møter ungdom og Venn 1.

TELEMARKSMODELLEN. FRAMBU 28.august Habiliteringstjenesten for barn og unge Sykehuset Telemark HF

Kjærlighet og Grenser

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Trygge voksne trygge barn.

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge

Barn og unges psykiske helse

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

DRØMMESKOLEN FOTO BO MATHISEN. en tiltaksmodell for psykisk helse sykososialt læringsmiljø i skolen

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen Wenche Wannebo

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Transkript:

STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert og hovedmålet er å utnytte og utvikle ungdoms egne ressurser. Gjennom tiltak hvor ungdommene er aktive søkes det å styrke beskyttelsesfaktorer og håndtere risikofaktorer

TO HOVEDTILTAK Samtaletjeneste Grupper Andre psykososiale tiltak Trivselsundersøkelser Arrangere trivselsdager Fadderordning Invitere personer fra ulike deler av hjelpeapparatet til foredrag på skolen

MÅLSETTINGER Øke unges innsikt, kunnskaper og muligheter til å mestre sin egen livssituasjon og utvikling Ivareta ungdoms ønske om å engasjere seg i eget skolemiljø og i forhold til egen og medelevers situasjon Gi økt kunnskap om lokalsamfunnets offentlige tjenester Synliggjøre ungdoms behov og ønsker

ORGANISERING Kickoff - foredrag for jenter, gutter og foreldre Skoleledelsen involvert fra begynnelsen Rådgiver/lærer hovedansvar for STEP Etablere nettverk helsesøster, PPT (avd.psykisk helse, BUP, ungdomskontakt ) Workshop med voksne ressurspersoner i STEP

HVORFOR STEP? Jevnaldersosialisering de signifikante andre Forskning ungdomsundersøkelser CASE studien: Villet egenskade blant ungdom (Ystgaard et.al 2003). Erfaringer fra Irland STEP Youth helping Youth Opplæringsloven ansvar for elevenes psykososiale miljø

ERFARINGER I STEP Mange ungdommer rapporterer at de har vært støtte for venner i perioder Har ingen personer (lærere) de ønsker å ta opp personlige problemer med Snakkes lite om disse temaene i skolen Flere temaer de heller snakker med jevnaldrende om enn med voksne

HVA SNAKKER DU HELLER MED VENNER OM ENN MED VOKSNE? Problemer hjemme/familie Underkommunisert i voksenverden? Kjærlighetssorg Rusmisbruk Seksualitet, graviditet Spiseforstyrrelser Få nevner: depresjon/selvmordstanker, sorg, ensomhet, lav selvfølelse/selvtillit

OPPLÆRINGEN I STEP Kurs i kommunikasjon og samtaleteknikk Kurs for å bli ledere for grupper Det lokale hjelpeapparatet Andre aktuelle temaer: Mestring Relasjoner og vennskap Spiseforstyrrelser Rus Seksualitet Sorg

KOMMUNIKASJON OG SAMTALETEKNIKK Aktiv lytting Rollen som STEP ungdom Vurderingsøvelser Forskjell på rådgiver og det å være en jevnaldrende støtteperson Beskytte seg selv Henvise videre Veiledning Case STEP på egen skole Presentasjonsteknikk

SAMTALETJENESTEN Formell og uformell Lytte, være en samtalepartner Få ungdom som har behov for hjelp til å oppsøke det profesjonelle hjelpeapparatet Være en del av skolens kriseberedskap? Veiledning

JENTE- OG GUTTEGRUPPER Ungdom som gruppeledere for yngre ungdommer Erfaringer fra Systerskap, Ungdommsmottagningen i Partille i Gøteborg Opplæring Veiledning Ressursorienterte temaer Tydelig struktur

AKTUELLE TEMAER I GRUPPENE Selvtillit Selvbilde Selvstendighet Vennskap Helse Humor Mot og makt Forelskelse Interesser Mestringsstrategier Familien Skjønnhetsideal Framtiden Håp

Zippy s venner

Programmet har som mål og lære barna: å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets problemer å støtte andre som har det vanskelig

6 moduler 24 timer Følelser Kommunikasjon Om å skape og å miste nære vennskap Konfliktløsning Endring og tap Mestring

Evaluering av revidert utgave av Zippy s venner Brian L. Mishara Centre for Research and Intervention on Suicide and Euthanasia, University of Quebec at Montreal Mette Ystgaard Senter for selvmordsforskning og -forebygging Universitetet i Oslo

Evaluerings-design Kartlegge gjennomføringen PRE-TEST Lærerobservasjoner av barna Intervju av barna Eksperiment gr. Kontroll gr. POST-TEST Lærerobservasjoner av barna Intervju av barna (Mishara & Ystgaard 2001)

Deltakere i undersøkelsen Litauen Danmark Piker gutter Alder mnd. Piker Gutter Alder mnd. Eksp. gruppe 143 171 74.0 162 160 89.1 Kontr gruppe 52 52 72.7 57 53 88.4 Mishara & Ystgaard, 2001

5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Likte barna timen? F sess6 sess7 sess8 sess9 sess10 sess11 sess12 sess13 sess14 sess15 sess16 sess17 sess18 sess19 sess20 sess21 sess22 sess23 sess24 Lithuania Denmark Mishara & Ystgaard, 2001 sess5 sess4 sess3 sess1 sess2 Scale 1-5

Resultater fra gjennomføringen Lærerne gjennomførte de fleste timene som planlagt med få problemer Barna likte stort sett timene Gjennomsnittlig deltakelse per time var i Litauen 66% og 89% i Danmark Lærerinstruksjonen var for det meste klar og fullstendig Mishara & Ystgaard 2001

Intervju med lærerne etter programmet Gjennomsnitt 5 4 * 3 Litauen Danmark 2 1 Forventninger Inntrykk Mål Workshop Veiledning P<0,05 Mishara & Ystgaard, 2001

Endring i mestringsstrategier 4,5 4 3,5 Con. Lithuania Exp. Lithuania Exp. Denmark 3 Pre test Post test Pre-Post and Experimental x Control Groups in Lithunia : F=10.36, df=1, P<.001 Experimental Group in Denmark (no control) : F=4.51,dl=394, P<.03

Mestring: forandring i spesielle items LITAUEN Øking i: Sa jeg var lei meg eller fortalte sannheten Snakket med en venn Tenkte meg om Prøvde å slappe av Minking i Ble sinna DANMARK Øking i Sa jeg var lei meg eller fortalte sannheten Snakket med en venn Tenkte meg om Gjorde noe med det Minking i Bet negler Hylte eller skrek Mishara & Ystgaard, 2001