Melhus kommune Lokal energiutredning 2013
Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6 1.4. GENERELT OM INNHOLDET...6 1.5. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...8 2.1. KORT OM MELHUS KOMMUNE...8 2.2. NÆRINGSVIRKSOMHET...11 2.3. MILJØ I MELHUS KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP...12 3. ENERGIPRODUKSJON...13 4. ENERGITRANSPORT...14 4.1. DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I MELHUS KOMMUNE...14 4.1.1. Distribusjonsnettet...14 4.1.2. Regionalnettet...17 5. ENERGIBRUK...18 5.1. ELEKTRISITETSFORBRUK...18 5.2. FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE...19 5.3. FORBRUK I ALT...21 5.4. ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...22 6. ENERGITEKNOLOGIER...24 7. ENERGIRESSURSER...24 7.1. BIOENERGI...24 7.2. SMÅ KRAFTVERK...26 7.3. VINDKRAFT...29 7.4. KILDER FOR VARMEPUMPER...31 7.4.1. Sjøvann...31 7.4.2. Berggrunn...31 7.4.3. Grunnvann...32 7.4.4. Jordvarme...35 7.4.5. Luft...35 7.4.6. Avløpsvann...35 7.5. ANDRE ENERGIRESSURSER...36 7.5.1. ENØK...36 7.5.2. Solenergi...36 7.5.3. Naturgass...36 7.5.4. Spillvarme...36 8. ENERGISYSTEMET I MELHUS FRAM MOT 2022...37 8.1. MELHUS KOMMUNE...37 8.1.1. Målsettinger...37 2
8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger...37 8.2. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN...38 8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022...42 8.3. OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER...43 9. EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I MELHUS...44 9.1. LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING...44 10. KILDEHENVISNINGER...45 3
Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr. 31.12.2004. Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4
1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) 2. 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen 2020 4. Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon. 1.1. Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: www.tronderenergi.no 5
1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen. 1.3. Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: 07 250 E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no. 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. I tillegg er det tatt med et eksempel i praksis på hva som er mulig å oppnå, selv for en liten kommune, med en bevisst og målrettet holdning til klima- og energiarbeid. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk. 6
1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra 2009. Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7
2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Melhus kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen. 2.1. Kort om Melhus kommune Melhus kommune ligger sør for Trondheim i Sør-Trøndelag fylke, med landgrenser mot Trondheim, Klæbu, Selbu, Midtre Gauldal, Meldal, Orkdal og Skaun kommuner. Helt i nord, ved Øysand, er kommunen i kontakt med sjø (Gaulosen), j.fr. figur 2.1.. Elva Gaula renner gjennom Melhus og har utløp i Gaulosen. Gaula har formet landskapet og dannet grunnlaget for bosetning i kommunen. Avsetninger fra elva har gitt gode landbruksområder, og elva er en av de beste fiskeelvene i regionen. Vassdraget er vernet. Store deler av kommunen er dekket av skog, men Melhus er også en viktig landbrukskommune. Det finnes flere større ferskvann i kommunen, og lengst mot øst er det fjellområder. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag. (Kilde: Norge.no) 8
Kart over Melhus er vist i Figur 2.2. Figur 2.2 Kart over Melhus kommune. (Kilde: Melhus kommune) Kommunesenteret er Melhus, i tillegg kommer tettstedet Lundamo samt grendene Kvål, Ler, Hovin, Korsvegen og Gåsbakken. Mesteparten av bosettingen i Melhus kommune er samlet i og rundt Gauldalen. I tillegg er det to grender vest for Gauldalen: Korsvegen og Gåsbakken. Innbyggertallet pr april 2013 var 15 679. Figur 2.3 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1999 2013. Det framgår av figuren at denne har vært positiv, med en økning på 16 %. Dette bryter med trend i flere av de 13 kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon. 9
Figur 2.3.1 Befolkningsendring i perioden 1999 2013 [3] Figur 2.3.2 Forventet befolkningsendring i perioden 2013 2022 [3] Figur 2.3.2 viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden 2013 2023. Det forventes økt antall innbyggere i Melhus kommune. 10
2.2. Næringsvirksomhet Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en 2010. Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Figur 2.4 viser at 24 % av de sysselsatte har sitt arbeid innen helse- og sosialtjenester og ca 15 % innen undervisning (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker. 11
2.3. Miljø i Melhus kommune - klimagassutslipp Melhus kommune ferdigstilt i 2009 en energi- og klimaplan, med bl.a. følgende delmål: 1. Minst 10 % reduksjon i utslipp fra trafikk, dvs ca 5000 tonn CO2 ekvivalenter 2. Prosentvis bruk av elektrisk energi i forhold til total energibruk, skal reduseres med 3%, dvs at ca 4 GWh må kompenseres for gjennom økt bruk av nye fornybare energikilder. 3. Bruk av olje som energikilde i egne bygg skal minimeres, og etter hvert erstattes av nye fornybare energikilder. 4. Minst 10 % reduksjon i utslipp av klimagasser relatert til primærnæring. 5. Redusere stasjonært energibruk til husholdning med 10% (referanseår 2006), 6. Minst 15 % reduksjon i stasjonært energibruk i egne bygg (utgangspunkt forbruk 2007), dvs minimum ca 1,7 GWh. 7. Minst 10 % økning i energifleksibelt areal (vannbåren varme) i kommunens egen bygningsmasse, dvs ca 7000 m². 8. Bedre forståelse hos ansatte/elever vedrørende forbruk og klima, endring av atferd. For å lese mer om Melhus kommune sin energi- og klimaplan se www.klimakommune.enova.no 12
3. Energiproduksjon Det finnes pr. i dag følgende produksjonsanlegg for energi i kommunen, j.fr. tabell 3.1. Tabell 3.1 Kraftproduksjonsanlegg (vannkraftverk) i kommunen. (Kilde: Trønder Energi) Kraftstasjon Eier Midlere produksjon [GWh/år] Installert ytelse [MW] Håen TE Kraft 145 30 Sama TE Kraft 24 7,5 Sokna TE Kraft 144 30 Sagbergfossen 1) Salvesen & Thams 4,0 1,2 Samlet: 317 68,7 1) Det er søkt konsesjon for å oppgradere Sagbergfossen kraftverk, j.fr. Vigda kraftverk i tabell 7.3 Totalt er det i drift fire vannkraftverk i kommunen, med en samlet midlere årsproduksjon på 317 GWh. Tabell 3.1 og figur 3.1 viser midlere årsproduksjon av elektrisitet fordelt på energikilde og kommune (produsert i 2012). GWh Vannkraft Vindkraft Småkraftverk Bjugn 12 40 0,3 Ørland Hemne 197 20,7 Snillfjord 11 31,3 Frøya Hitra 138 O,04 Osen 1,9 Roan 12,9 144 9,4 Åfjord 50 24,5 Holtålen 14 9 Midtre Gauldal 0,4 Klæbu 210 4,9 Malvik Oppdal 8,1 Rennebu 685 22,7 Rissa 52 13,6 Røros 80 7,6 Tydal 1076 36,3 Trondheim 800 Agdenes Skaun 4,7 Melhus 317 Meldal 13 Selbu 512 29,2 Orkdal 441,5 10,4 Sør-Trøndelag 4490 322 231 Figur 3.1 Elektrisitetsproduksjon fordelt på kommune og kilde 13
4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker. (Kilde: NVE) 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Melhus kommune 4.1.1. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra Buvika og Sagberget transformatorstasjoner som begge ligger i Skaun kommune samt fra Gimse og Lundamo transformatorstasjon i Melhus kommune. Tabell 4.1 gir en oversikt over sentrale nettdata. 14
Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2010 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2010 [kwh] Osen 77 32 90 20 456 4,1 5 612 Roan 81 41 85 23 003 5,4 5 612 Åfjord 173 62 250 57 724 10,6 12 204 Frøya 175 85 190 126 260 21,3 7 156 Hitra 273 57 270 101 781 19,8 32 905 Agdenes 162 20 200 39 713 7,0 3 029 Skaun 105 46 210 97 780 20,5 11 622 Melhus 233 68 450 237 298 39,6 49 184 Meldal 97 33 185 70 251 13,5 14 678 Trondheim 110 905 1800 3 110 971 604 80 491 Klæbu 67 37 185 70 977 14,0 14 604 Figur 4.1 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Melhus (. (Kilde: TrønderEnergi Nett). 15
TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten (her med vekt på spenningskvalitet) i eget distribusjonsnett. I Melhusnettet er spenningskvaliteten tilfredsstillende i alle områder unntatt Gåsbakken/Korsvegen. Det er god kapasitet i hele nettet som forsynes fra Gimse transformatorstasjon, dvs. Melhus sentrum og nordre deler av kommunen. Mot Øysand-området, som forsynes fra Buvika transformatorstasjon er det noe mer begrensninger i ledig kapasitet. Kvål-området forsynes fra Sagberget transformatorstasjon, og i denne nettdelen er det også god kapasitet. I disse områdene ligger det dermed godt til rette for nyetableringer (industri, service, mv.). I hele nettet som forsynes fra Lundamo transformatorstasjon, dvs. områdene Lundamo, Flå, Hovin og Gåsbakken/Korsvegen, er det begrenset/svært begrenset ledig kapasitet for nyetableringer. Derfor må det her påregnes forsterkningstiltak i nettet før eventuelle større etableringer kan realiseres. Omfanget av slike nett forsterkninger kan vise seg å bli omfattende (og kostbare). TrønderEnergi Nett arbeider for tiden med å se på nettstrukturen i sentrumsområdene (kabelnettet), og det arbeides med planer for å styrke forsyningen i søndre og vestre deler av distribusjonsnettet (først og fremst mot Gåsbakken/Korsvegen). 16
4.1.2. Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har for tiden en konsesjonssøknad under behandling for ny regionalnettsforbindelse fra Klæbu transformatorstasjon og inn til Gimse transformatorstasjon. Primærhensikten med forbindelsen er å styrke forsyningssikkerhet i denne delen av nettet. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 17
5. Energibruk I det følgende er energibruken i Melhus kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Melhus kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere. 5.1. Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Melhus kommune for perioden 2003 2012. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Melhus Kommune (Kilde: NVE) Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Melhus er ikke noen utpreget hyttekommune, forbruk fritidsboliger utgjorde bare 1,3 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 31,7 % fra 2003 til 2012. Størst forbruk var i 2012 med 188 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 18
Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Melhus kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Husholdninger/fritidsboliger er den forbrukskategorien som har desidert størst forbruk også når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, og her brukes selvsagt mye biobrensel. Størst forbruk i senere år var i 2009 med 56,3 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjør rundt regnet ⅓ av det totale energiforbruket (elektrisitet medregnet). 19
Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Melhus (Kilde: SSB) 20
5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Melhus er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Melhus i perioden 2005 2012 Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter 2009. I perioden 2005 2009 har samlet energiforbruk ligget på 210-220 GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 76 % av totalforbruket. 21
5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen er en stor byggeier i Melhus, og i tillegg har kommunen en del anlegg som for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Melhus kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 8,5 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Melhus kommune har ca 41 bygg, med et areal til sammen på ca 75 000 m2. Dette er skolene, barnehagene, helsebygg og rådhus. Til sammen hadde byggene et forbruk på ca 17,5 GWh i 2007, fordelt som vist i figur 5.6. I tillegg kommer forbruk til anlegg. Figur 5.6: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2007) Figur 5.6 viser at det er i hovedsak skoler og omsorg- og helsesektoren som står for den største andelen av energibruk i kommunale bygg, med til sammen 63 % i 2007. I samarbeid med kommunen har vi satt opp en oversikt over stasjonært forbruk i kommunale bygg og anlegg. Kommunen har registrert forbruk ved egne bygg i 2004 til 2007. Figur 5.7 viser endringer i forbruket i den aktuelle perioden. Figur 5.7: Endring i forbruk i perioden 2004-2007 22
Vi har også satt opp en sammenligning av forbruk i kommunale bygg i ulike kommuner som vist i figur 5.8. Som vi ser har Melhus kommune et relativt høyt forbruk innen barnehager, men lavt ellers. Figur 5.8: Temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Melhus kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 4,5 GWh (ca 3 600 000 kr pr år), og forventet Enovastøtte ville vært ca 3 500 000 kr. Melhus kommune har satt i gang EPC prosjekt, og er i ferd med å kartlegge tiltak i bygningsmassen. 23
6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er www.fornybar.no. Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. Melhus kommune har et annet utgangspunkt enn mange andre kommuner, siden mann allerede i dag har en positiv energibalanse. Likevel er det fortsatt uutnyttede lokale energiressurser, og de mest aktuelle energikilder som kan utnyttes til lokal energiproduksjon er: Bioenergi Vindkraft Varmepumper 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av 60 70 % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 2010, Sør-Trøndelag, SSB.) Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk 2010. SKOG-DATA AS.) 24
Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Melhus blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Melhus kommunes bidrag lite. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Melhus er en viktig jordbrukskommune. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Melhus utgjør dette 86,7 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen [GWh/år] Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal Klæbu Trondheim Det teoretiske potensialet 381 247 1070 64 808 771 1189 2814 1828 693 1652 Restavfall 0,4 0,4 2,3 3,4 3,5 1,5 4,9 8,4 3,1 3,3 99,6 Halm 0 1 3 0 0 2 18 45 8 5 51 Hogstavfall 0,1 0,2 3,3 0,0 0,1 0,6 10,5 20,0 8,5 4,7 11,1 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 0,8 5,3 Totalt utnyttbart potensial 2,1 3,3 15,2 4,7 5,4 7,5 36,7 86,7 25,7 13,7 167,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 0,5 1,3 1,4 7,4 0,7 1,0 3,1 3,1 1,4 2,0 10,1 25
7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk Minikraftverk Mikrokraftverk 1000 kw - 10000 kw 100 kw - 1000 kw - 100 kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser ingen prosjekter i Melhus kommune, j.fr. tabell 7.3 og figur 7.1 (side 27 og 28). I Sør-Trøndelag er det gjennomført et prosjekt som skal fremme og utvikle små kraftverk (MIKRAST). TrønderEnergi Kraft er en av hovedsamarbeidspartene i MIKRAST. I dette arbeidet er det registrert 8 mikro-/minikraftverksprosjekt i Melhus som virker særlig interessante: 2 prosjekt i Bortna (til sammen 18 kw; 0,17 GWh) Skjetnbekken Ratbekken (7,3 kw; 0,029 GWh) Håmmåråsbekken (17 kw; 0,068 GWh) Bøvra (18 kw; 0,072 GWh) 2 prosjekt i Kaldvella (50 kw; 0,29 GWh) Til tross for at figur 7.1 viser ingen potensial for små kraftverk i Melhus, er Vigda kraftverk fordelt 50/50 mellom Skaun og Melhus kommune, vist i tabell 7.2. Tabell 7.2 Status for småkraft-prosjekter i kommunen Status Kraftverk Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Søkt konsesjon Vigda 1) 10,0 2,1 I alt (i Melhus) 5,0 1,05 1) Vigda ligger i både Skaun og Melhus kommuner, og prosjektet fordeles 50/50 mellom kommunene 26
Tabell 7.3 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner. (Kilde: NVE) Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw < 3 kr 1000-9999 kw < 3 kr 50-999 kw 3-5 kr 1000-9999 kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0,0 36 23,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0,0 39 17,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0,0 37 17,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5,0 40 24,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0,0 33 25,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4,2 18 15,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0,0 26 25,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0,0 24 11,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0,0 31 15,8 64,7 SUM: 16 59,0 216,5 86 48,3 197,6 21 36,2 148,1 245 65,6 268,3 2 2,2 9,2 370 211,4 839,7 27
Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag. (Kilde: NVE) 28
7.3. Vindkraft Når det snakkes om vindkraft, tenker man tradisjonelt i første rekke på kystnære områder eller til havs. Imidlertid viser Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, at også kommuner lengre unna kysten enkelte steder har interessante vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være aktuelt også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. NVE har mottat søknad fra TrønderEnergi Kraft AS om Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommune. Tabell 7.4 Vindkraftprosjekt i Melhus kommune Vindkraftprosjekt Status Utbygger Midlere årsproduksjon [GWh] Installert effekt [MW] Brungfjellet På høring TrønderEnergi 430 150 I alt (Melhus) 430 150 Vindkraftverket er plassert på grensen mellom Klæbu og Melhus kommune, og er planlagt med 65 vindturbiner med en nominell effekt på mellom 2 og 5 MW per turbin. Søknaden er nå på høring, og det vil avholdes et folkemøte i Klæbu, 24 januar 2014. I oversikten som viser mulige ressurser i kommunen, antar vi at ca 50 % av vindmøllene plasseres i Melhus kommune. 29
Figur 7.3 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 30
7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Melhus kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. 7.4.1. Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. I Melhus er det kun Øysand-området som grenser mot sjøen. Store deler av denne fjordgrensen er vernet eller båndlagt til badeområder. Det er få store energibrukere lokalisert i nærheten av mulige opptakssteder for sjøvann. Sjøvann er derfor ikke en spesielt interessant varmekilde i Melhus kommune. Det finnes dessuten flere ferskvann i kommunen. Grunnet teknisk/økonomiske utfordringer med store temperaturvariasjoner og islagte vann i fyringssesongen, vurderes ferskvann likevel som mindre interessant som varmekilde i Melhus. 7.4.2. Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Melhus har for det meste middels god til liten varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU [7]. Merk at disse viser antatt varmeledningsevnen i berggrunnen. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser ikke tykkelsen på løsmassene i kommunen. Det antas at tykkelsen på løsmassen i Gauldalen er store, og at det dermed er lite aktuelt med energibrønner som varmekilde i dalen. Ved valg av oppvarmingsløsninger for områder som ikke ligger i dalbunnen kan energibrønner være en mulig varmekilde. Det er likevel registrert flere energibrønner i fjell samt en energibrønn i løsmasse i kommunen, j.fr. figur 7.4. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 31
7.4.3. Grunnvann Grunnvann utnyttes som varmekilde i Melhus sentrum og i Lundamo, j.fr. figur 7.4. Dessuten er det en rekke steder boret energibrønner i fjell. Figur 7.5 viser at grunnvann er aktuelt som varmekilde i Gåsbakken, Korsvegen, Fremo, Lundamo, Melhus sentrum og Søberg (Gravråk). Figur 7.4 Energibrønner i Melhus (Kilde: NGU) Hoveddelen av disse løsmasseforekomstene ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumper. I Norge vil grunnvannstemperaturen ligge på 2-10 ºC avhengig av beliggenhet i landet og av magasinets dybde. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m under marknivå er temperaturen praktisk talt konstant gjennom året. Normal grunnvannstemperatur i Melhus er i følge NGU ca 6 C. Det er forholdsvis små driftsproblemer ved slike løsninger. Aktuelle problemer kan være partikler/sandkorn i grunnvann ved direkte overføring. Det bores brønner ned til grunnvannet som pumpes direkte inn på varmepumpens fordamperside eller varmeveksles. 32
I følge rapporten Grunnvannsforekomster i Melhus kommune (Asplan Viak 2007), finnes det 11 godkjenningspliktige vannverk i kommunen som benytter grunnvann som hovedenergikilde (forsyner ca 13% av innbyggerne). Grunnvann benyttes også som varmekilde for flere bygninger i Melhus. I Nedre Melhus er det tre varmepumper som benytter grunnvann som varmekilde (Lena terrasse, Buen omsorgssenter, SVS huset). Det finnes ingen planer for dette grunnvannsuttaket, og det er heller ikke klargjort om det er søkt om konsesjon for uttaket. Asplan Viak anbefaler at det lages en plan for videre bruk av energibrønner på denne grunnvannsforekomsten. Denne planen bør omfatte en nøyaktig kartlegging av grunnvannsforekomsten, utredning av potensialet for videre uttak av grunnvarme og en konsekvensanalyse for videre uttak av grunnvarme (innvirkning på grunnvannsressursen, fare for setninger grunnet redusert grunnvannsnivå, konsekvenser for Gaula etc). I tillegg til grunnvarmeanleggene i Melhus sentrum finnes det et mindre privat anlegg på Lundamo basert på grunnvann fra løsmassebrønner, samt et titalls private energibrønner basert på borebrønner i fjell med lukket kollektorsløyfe. I følge Asplan Viak vil det være mulig å hente ut ca 12 kw pr l/s fra grunnvann i Melhus kommune (delta T ca 4 C). Rapporten beskriver følgende grunnvannsforekomster i Melhus kommune. Uttakspotensial Beregnet energiuttak Kommentar (Asplan Viak) (l/s) kw GWh* Langvatnet 270 3240 9,7 Godt kartlagt. Karakterisering er tilfredsstillende. Øysand >20 >240 >0,7 Dårlig kartlagt. Aktuelt å undersøke ressursen med tanke på energiuttak. Dårlig kartlagt. Allerede brukt til energiproduksjon, men potensialet for videre etablering av Melhus >50 >600 >1,8 energibrønner og konsekvensene av en slik utbygging sentrum er ikke utredet. Viktig at kommunen prioriterer kartlegging av denne ressursen. Søberg >20 >240 >0,7 Dårlig kartlagt, slik at det kan finnes Flå-Lundamo >20 >240 >0,7 breelvavsetninger under elveavsetningene som kan Hovin >20 >240 >0,7 representere store grunnvannsressurser. Gaua >5 >60 >0,2 Korsvegen >20 >240 >0,7 Det er grunnvannsanlegg ved Sørheim og Gåsbakken, Gåsbakken >20 >240 >0,7 Sørheim 5 60 0,2 Svorksjøen >20 >240 >0,7 SUM 16,8 * antatt driftstid på varmepumpen lik 3000 timer. Det er beregnet et mulig uttak av 16,8 GWh fra grunnvann. og i forbindelse med etablering av disse anleggene er det utført grunnundersøkelser. For de to andre forekomstene finnes det bare sporadiske grunnundersøkelser slik at utbredelse og mektighet er meget usikkert. 33
Figur 7.5Grunnvannsressurser i kommunen (Kilde: NGU) 34
7.4.4. Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Varmepumpe med jordvarme som varmekilde er installert ved minst et gårdsbruk i Melhus kommune. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk). 7.4.5. Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 7.4.6. Avløpsvann Da det største varmebehovet normalt er på ettervinteren og vi samtidig har laveste temperaturer på avløpsvannet, kan vi ikke regne med større temperatursenking på kloakken enn 3ºC (lokale forhold kan være mer gunstig og må måles). I kommunen er det 7 kommunale renseanlegg for avløpsvann, i tillegg til ca 2000 private. Figuren viser plasseringen av de kommunale renseanleggene. I følge opplysninger fra kommunen har de enkelte renseanlegg vannmengder som angitt i tabellen. Vi har benyttet gjennomsnitt ved de stasjoner hvor det har vært foretatt målinger over flere år. Basert på disse og en anslått driftstid på et evt varmepumpeanlegg har vi beregnet mulig effektuttak og energimengde. Erfaring viser at renseanleggenes plassering i forhold til evt avtagere av varme, ofte hindrer effektiv utnyttelse av energimengden med unntak av bruk i bygningsmassen som huser renseanlegget. Månedsfordeling av mengden avløpsvann tyder på at flere av anleggene til tider får tilført mye overflatevann, noe som vil påvirke temperaturforhold og redusere et evt varmeuttak. Beregningene har ikke tatt hensyn til dette, og evt målinger bør foretas. Anlegg Type Byggeår kapasitet Tilrenning (m³ pr år) 35 Tilrenning l/s kw KWh* Varmbo Mek/bio/kjem 1988 Oppbrukt 461 103 14,6 92 270 000 Korsvegen Mek/bio/kjem 1978 Ledig 52 957 1,7 11 33 000 Hovin Mek/bio/kjem 1978 Ledig 49 577 1,6 10 30 000 Lundamo Mek/bio 1999 Ledig 98 622 3,1 20 60 000 Ler Mek/bio/kjem 1976 Ledig 34 553 1,1 7 21 000 Gåsbakken Naturbasert (leca) 2000 Ledig ukjent Kvål Mek/bio/kjem 1980 Oppbrukt 53 973 1,7 11 33 000 SUM 450 000 * antatt driftstid på varmepumpen er satt til 3000 timer pr år. Det er beregnet et mulig uttak av 0,5 GWh fra avløpsvann.
7.5. Andre energiressurser 7.5.1. ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er 23,2 GWh. ENØKpotensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området 20 50 %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 25 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med 5,85 GWh. Om vi antar at det er mulig å redusere det totale stasjonære energibruken i kommunen med ca 10 %, utgjør dette ca 20 GWh. Den nye ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK. 7.5.2. Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger. 7.5.3. Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Melhus er ca. 135 km langs landevei. 7.5.4. Spillvarme Det finnes ingen produksjon av spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. 36
8. Energisystemet i Melhus fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til 2022. I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme. 8.1. Melhus kommune 8.1.1. Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden 2009 2025. I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på videre vekst i folketallet med inntil 1,5 % pr. år. Videre rettes også fokus på å stimulere til utbygging i alle kommunens tettsteder/grender. Det søkes også å tilrettelegge for næringsutvikling og utvikling av et bærekraftig landbruk. Kommunen vil ha særlig fokus på klima-/miljøpolitikk og klimavennlige energiløsninger. 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Dersom kommunen lykkes i sin strategi når det gjelder befolkningsutviklingen, vil innbyggertallet fortsatt øke i årene som kommer. Også SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 17 946. I forhold til dagens folketall tilsvarer det en økning i innbyggertall på ca. 19 %. Figur 8.1 Folkemengden i kommunen framskrevet 2013 2025, alternativ MMMM.(Kilde: SSB) 37
Grunnet den forventede folketallsøkningen blir det behov for å bygge relativt mange nye boliger. Dersom folketallet øker og planlagt utbygging av tettsteder/grender gjennomføres, vil også tjenesteytende sektor få økt energibehovet. Melhus har en del ledige områder regulert til næringsformål, men det er usikkert om og eventuelt når det vil komme større etableringer på områdene. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Antall fritidsboliger forventes ikke å øke vesentlig, og forbruket innenfor denne kategorien vil fortsatt være ubetydelig. 8.2. Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya ca 1,0 % pr år. I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 38
For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 5 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 237 GWh i 2012 og opp til ca.263 GWh i 2022. Dette er en økning på ca. 9,7 % eller ca 1,0 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteyting. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 25 GWh, til ca 263 GWh i år 2022. 39
Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 95 % 99 989 117 052 118 781 120 228 121 385 125 138 126 048 127 359 128 261 128 748 129 737 Husholdning 50 % 99 989 101 294 103 630 104 178 105 378 107 773 108 004 110 162 111 628 112 111 112 195 5 % 99 989 87 185 88 697 88 938 89 653 92 403 92 055 95 305 95 649 95 442 96 140 95 % 89 000 101 378 102 709 103 756 104 800 106 665 108 141 108 812 109 785 111 061 111 136 Tjenesteyting 50 % 89 000 90 325 92 076 92 629 93 882 95 578 95 836 97 310 98 323 99 243 99 502 5 % 89 000 80 205 81 973 82 131 82 948 85 152 85 289 87 052 87 919 87 437 88 588 95 % 26 800 30 951 31 060 30 998 30 903 31 332 31 290 31 439 31 217 31 538 31 028 Primærnæring 50 % 26 800 26 797 27 018 26 768 26 721 27 044 26 783 27 024 27 005 27 090 26 909 5 % 26 800 21 693 21 808 21 774 20 863 21 547 21 037 21 762 21 748 21 667 21 770 95 % 1 300 1 508 1 522 1 521 1 522 1 541 1 540 1 548 1 539 1 565 1 542 Fritidsboliger 50 % 1 300 1 304 1 322 1 321 1 323 1 335 1 324 1 336 1 341 1 337 1 328 5 % 1 300 1 016 1 031 1 033 995 1 038 1 005 1 057 1 048 1 039 1 034 95 % 19 900 22 289 22 596 22 814 23 107 23 328 23 582 23 857 24 133 24 291 24 590 Industri/bergv 50 % 19 900 20 101 20 370 20 480 20 671 20 946 21 039 21 366 21 556 21 733 21 799 5 % 19 900 16 174 16 701 16 468 15 841 16 726 16 420 17 348 17 385 17 307 17 855 95 % 236 989 272 632 276 003 279 226 281 427 287 520 289 513 291 562 293 644 296 157 297 053 TOTALT 50 % 236 989 239 759 244 576 245 335 247 987 252 911 253 121 257 257 259 817 261 779 262 211 5 % 236 989 206 520 211 014 211 272 211 680 216 971 217 003 223 290 225 962 224 426 226 169 40
Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen husholdning og tjenesteyting. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og 2022. Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring 2012-2022 Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk, 2022 41