Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg
Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn og deres familier Torunn Arntsen Sajjad Forsker (PhD)ved Institutt for helse og samfunn, UiO torunn_as@hotmail.com Telefon: 91317826
Innhold i timene omfatter noe slikt som: Eksempler fra familier med eldre og barn som er alvorlig syke og døende Røde tråder i forskningen min Kommunikasjon og tolking av tegn Kulturforståelse Perspektiver, som familie, kjønn, majoritet minoritet, kultur Beslutningsprosesser i kollektivistiske vs. Individualistiske sammenhenger Relevansen for helse- og omsorgspersonell
Målsetning Bli bedre til å reflektere over etiske utfordringer i arbeid med personer og familier med minoritetsbakgrunn (og andre) Bli bedre til å stille spørsmål om det en lurer på til den og de som kan svare
Noen røde tråder i forskningen Kultur som forklaring på det som går galt vs. struktur, manglende kontinuitet, generelle kommunikasjonsproblemer, behov for videreutdanning, individualisering av helse- og omsorgspersonells utfordringer
Mange spørsmål om pasienter og pårørende som ikke stilles i samhandlingen
Velvillighetens arena der mye informasjon gis, men pasienter og pårørende har likevel begrenset tilgang til informasjon og ny kunnskap
Gjensidige kommunikative nederlag
Dette handler om kommunikasjonsformen, som er lite hensiktsmessig, med toveis monologer og lite dialog (om kjernetemaer for møter/samhandling) der det i liten grad sikres at informasjonen blir forstått: Forstår du? Henger du med? Bare spør om du lurer på noe. (FORSTÅR JEG?)
Ulik forståelse av sykdom, men kulturelt baserte sykdomsforståelser er ikke statiske (kultur er foranderlig!), men avhengig av tilgang til ny kunnskap Folk kan ha flere forklaringsmodeller samtidig eller etter hverandre uten at det nødvendigvis utgjør noe problem, Eks: Barn og unge voksne vs. eldre
11 Hva ser du?
Hovedutfordringen i krysskulturell kommunikasjon er Gal kontekstforståelse, det vil si, feil forståelse av tegnes meningsinnhold, enten de er ord, setninger eller handlinger Endres konteksten, endres meningen!
Eksempel på to typer etiske utfordringer De som løser seg ved god kommunikasjon De som synes fastlåste, men.er de det?
Eksempel 1 Eldre mann eller kvinne som ikke kan norsk, eller kan lite norsk, er alvorlig syk og det er ikke mer helsevesenet kan gjøre enn å yte god omsorg i hjemmet eller på institusjon. Voksne barn er med sin forelder på samtalen som vil inneholde informasjon om at den eldre har en dødelig tilstand. Barna motsetter seg at denne informasjonen blir gitt 1) overfor legen som skal informere eller 2) overfor tolken før tolken har fått anledning til å tolke. Hva handler dette om? Hvilke spørsmål reiser dette eksemplet? Hvordan kan vi forstå anvendelsen av autonomi? Hvordan bør situasjonen håndteres?
Eksempel 2 Alvorlig syk mann på 61 år dør på sykehjemmet få dager etter et toukers sykehusopphold. Kone og barn bor i hjemlandet. «Familien» har hele tiden bedt om å få vite hva som feiler mannen, men får ikke vite noe fra verken sykehuset eller sykehjemmet. Pasienten selv er så syk at det ikke er aktuelt å spørre om noe når «familien» er på besøk, noe «de» gjør på skift og mange venner er innom hver dag. Pasienten kan lite norsk og det er ikke brukt tolk. Etterpå er «familien» i sjokk over at han døde (og ikke ble frisk) og får tilfeldig vite at årsaken var kreft (fra begravelsesagenten). Han hadde bare vært syk i noen få uker forut for sykehusinnleggelsen og «familien» mente at han hadde vært helt frisk for kort tid tilbake. Hvem er denne «familien» når kone og barn er i hjemlandet og han ikke har søsken eller foreldre i Norge? Hvilke spørsmål reiser eksemplet? Hvordan kan en ivareta en slik person i dens siste tid når det er språkproblemer, tolk ikke brukes og «familien» ikke er slik «norske» familier er?
Noen få eksempler på litteratur fra Torunn Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2015) Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. (6.utgave.) Oslo: Gyldendal Akademisk (312 sider). Sajjad, T.A. (2012) Genetisk veiledning av pakistansknorske familier. En medisinskantropologisk studie. Oslo: Unipub (400 sider) (Monografi.) Sørheim, T.A. (2000) Innvandrere med funksjonshemmede barn i møte med tjenesteapparatet. Oslo: Gyldendal Akademisk (164 sider). (Monografi.)
Artikler/bokkapitler Sajjad, T.A. (2012) Pakistansknorske familier med funksjonshemmede barn. I: B. Berg (red.) Innvandring og funksjonshemming. Minoritetsfamilier i møte med tjenesteapparatet. Oslo: Universitetsforlaget: 57-73. Sajjad, T.A. (2012) Barn som pårørende i familier med minoritetsbakgrunn. I: B.S.M. Haugland, K. Dyregrov og B. Ytterhus (red.) Barn som pårørende. Oslo: Abstrakt forlag: 173-186. Sørheim, T.A. (2008) Habilitering i et fleretnisk Norge. I: S. von Tetzchner, F. Hesselberg og H. Schiørbeck (red.) Habilitering. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger. Oslo: Gyldendal Akademisk, 500-514. Sørheim, T.A. (2006) Kjønnsperspektivet i omsorg for funksjonshemmede i familier med etnisk minoritetsbakgrunn. I: H. Grimen og B. Ingstad (red.) Kulturelle perspektiver på sykdom og helse. Oslo: Universitetsforlaget: 214-238. Sørheim, T.A. (2004) The impact of gender on parental response to children with disability. A study of Pakistani families in Norway. I: R. Trausdadottir og K. Kristiansen (red.) Gender and Disability Research in Nordic Countries. Lund: Studentlitteratur: 211-237.
Artikler/bokkapitler Sørheim, T.A. (2001) Innvandrerne i Norge. I: T.H. Eriksen (red.) Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforlaget, 188-212. (Rev. kapittel fra 1. utgave i 1997.) Sørheim, T. A. (2000) Utfordringer i møter med innvandrere. I: W. Eriksen og S. Brage (red.) Korsryggssmerter en samfunnsmedisinsk og allmennmedisinsk utfordring. Oslo: Unipub forlag, 113-123. Sajjad, T.A. (2016) Kommunikasjon i en flerkulturell kontekst. Diabetesforum. Nr.3:16-17. Sajjad, T.A. (2012) Er dere i slekt? Om slektskap og genetisk veiledning blant pakistansknorske familier. Norsk antropologisk tidsskrift. Nr. 1: 16-24.