Kulturledere i spagaten en fot i hver leir

Magasinet for Delta #5 oktober 2013 65. årgang tok i bruk lean-metoden: Stopper tidstyvene bergen: 1-års jubileum for kafé Generasjonen Jobben glapp. Var det rullestolen? Kulturledere i spagaten en fot i hver leir

Innhold Ta del nr. 6, oktober 2013 ₈ ₂ ₄ ₇ ₈ ₁₆ Leder Renholdsarbeidere kjemper for jobbene Deltalederen Lean-metoden frigjør tid på jobben Fagdag for kulturledere ga mersmak ₃₃ ₂₈ ₁₉ Smånytt ₂₀ Arbeidstidskluss ble solskinnshistorie ₂₃ Medlemmer møtte politikere i Bergen ₂₆ Kafé Generasjonen startet av omsorgsarbeidere ₁₆ ₂₈ Glimt fra Delta-uka ₃₂ Delta Camp på Voss ₃₄ Frispark med Andreas Hompland ₃₇ Ekspertråd: Delta Direkte svarer, likestilling og diskriminering, pensjon Ta del Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo TELEFON 21 01 36 00 FAKS 850 28 539 KONTOR Brugata 19, 6.etg. NETT tadel.no UTGIVER Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68. 122 Isbn 0800-4382 Redaksjonen avsluttet 3. oktober DESIGN Katinka Odner, Itera Gazette TRYKK Ålgård Offset FORSIDEFOTO Geir Norling REDAKTØR Audun Hopland audun.hopland@delta.no REDAKSJONSSEKRETÆR Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no JOURNALIST Gunhild Lervåg gunhild.lervag@delta.no

leder Audun Hopland Jag er inte sjuk (jag er bara svensk)...men forkjølet og hjemme fra jobben. En fersk undersøkelse fra Østlandsforskning, omtalt i Dagens Næringsliv, viser at dobbelt så mange svensker som nordmenn mener at forkjølelse er gyldig fraværsgrunn. Ville vi fått enda flere sjuke/forkjøla nordmenn på jobb dersom det blir innført svensk sykelønnsordning med karensdag i Norge? Nei, trolig har det for denne fraværsgrunnen null betydning om vi hadde måttet betale for første sykedag også kalt karensdag. Et av temaene som skilte partiene mest fra hverandre under valgkampen var endringer i arbeidsmiljøloven om arbeidstid og helgearbeid. Arbeidsmiljøloven skal beskytte de ansatte for å forebygge skader på deres helse. Dersom en mer arbeidsgivervennlig regjering endrer arbeidstiden til det verre for norske arbeidstakere kan det føre til mer slitasje og økt sykefravær. I en undersøkelse utført av Norstat svarer 300 av 600 ledere i norske virksomheter at de tror innføring Dersom en mer arbeidsgivervennlig regjering endrer arbeidstiden til det verre for norske arbeidstakere kan det føre til mer slitasje og økt sykefravær. av en karensdag vil ha størst effekt for å redusere sykefraværet i sin egen virksomhet. Dette smaker av å mistenkeliggjøre norske arbeidstakere. Norge er på verdenstoppen i yrkesdeltakelse og ut fra dette har vi et lavt sykefravær. Sverige har innført pisk og ikke gulrot. Sykelønn gis ikke for den første dagen man er syk, så får man åtti prosent av lønnen betalt av arbeidsgiver i 13 dager. Deretter tar den svenske staten regningen for sykefraværet. Norske arbeidsgivere ønsker seg svensk sykelønnsordning. De argumenterer med at sykefraværet i Sverige har sunket de siste ti årene til 3,5 prosent i 2012. I Norge synker det også, men var på 6,6 prosent i 2012. Et spørsmål kan være om tallmaterialet er sammenlignbart. Kanskje er en forklaring at svenskene er flinkere til å forebygge framfor å reparere når skaden har skjedd og folk er blitt syke. Selv om det er bred politisk enighet om IA-avtalen inkluderende arbeidsliv - som virkemiddel, er det svært få norske ledere som mener den er avgjørende for å få ned sykefraværet. Arbeidsgiverne sier de vil ha ned korttidsfraværet og redusere arbeidsgivers kostnader. IA-avtalen, om inkluderende arbeidsliv skal nå revideres. Siden 2009 har sykefraværet gått betraktelig ned. Argumentene for redusert sykelønn ble da tilbakevist. Redusert sykelønn vil ramme kvinner, som av ulike grunner har høyere fravær enn menn. Karensdager rammer skjevt og har ikke dokumentert virkning. Den norske sykelønnsordningen må beskyttes. Den er med på å sørge for at flere seniorer, kvinner og funksjonshemmede står lengre i jobb. Ikke rør en ordning som fungerer godt for norske arbeidstakere. 3 ta del oktober 2013 sykefravær

kjemp Renholderne for nyhet 4 ta del oktober 2013 konkurranseutsetting

Gunhild Lervåg Ç Ski Renholderne i Ski kommune tar fagbrev, læres opp til å takle endringer og samarbeide bedre. Slik skal de vinne konkurransen mot private renholdsfirma. er jobbene sine Renholderne i Ski kommune er samlet på rådhuset i Ski for å forberede seg på konkurransen fra private renholdsfirma. De neste tre årene vil Ski kommune måle og sammenligne kvaliteten på arbeidet hos de private og kommunalt ansatte renholdere. Foto: Gunhild Lervåg De kommunale renholderne i Ski er samlet i kommunestyresalen. Her har de brukt arbeidsdagen til lære seg hvordan de kan takle stress bedre, mestre endringer og finne motivasjon i jobben. Vi er nødt til å jobbe med oss selv, sier de sju kollegene og talspersonene for gruppa. Anne Grethe L. Tangen, Afrim Aljiji, Muhammad Ihsan, Berit Bakken, Nazif Jashanica, Zijad Aljicevic og Anne-Lise Wattum er samlet rundt et bord. De er ferdig med den andre av årets tre kurssamlinger etter Jobo-modellen, som handler om person- og organisasjonsutvikling. Denne gangen har de vært samlet i to dager for å lære mer om blant annet motivasjon og endring. Takler stress bedre De sju har allerede erfart at det de lærer på Jobo-samlingene hjelper dem til å tenke og handle annerledes i arbeidshverdagen. Når noe uforutsett oppstår på jobb, blir de ikke like stresset som før. Dette hjelper. Vi forstår mer om oss selv nå. Det kan vi takke Kåre for, sier de og sikter til kursholder Einar Kåre Johnsen. Johnsen har «personutvikler» som yrkestittel og jobber blant annet med kommuneansatte som skal forberede seg på økt konkurranse fra det private. Åmot, Haugesund, Bamble, Vågsøy og Klepp er eksempler på andre kommuner som benytter seg av opplegget.

nyhet Einar Kåre Johnsen har «personutvikler» som yrkestittel og jobber blant annet med kommuneansatte som skal forberede seg på økt konkurranse fra det private. Foto: Gunhild Lervåg Johnsen mener at Jobo-modellen forebygger konkurranseutsetting. Det er viktigere enn noen gang å mestre omstilling og konkurranse. Ett av målene med kursene er å endre rollen til renholdsarbeiderne, slik at de kan ta på seg flere oppgaver og bli miljøservicearbeidere, hvis det er ønskelig. De skal være «bærekraftige medarbeidere» som mestrer endringer, samarbeid og bidrar til positiv utvikling akkurat slik myndighetene ønsker. Sammenlignes med de private I Ski er 30 prosent av renholdet av kommunale bygg nå satt ut på det private markedet. Fra september har renholdsselskapet Toma ansvar for renholdet i 30 prosent av byggene. 70 prosent av renholdet tar kommunalt ansatte renholdere seg av. De skal holde seg innenfor samme pris og med samme bestilling som det private firmaet, til tross for at pensjonsavtalene hos de kommunalt ansatte er mye bedre. De neste tre årene vil Ski kommune måle og sammenligne kvaliteten på arbeidet hos de private og kommunalt ansatte. Så skal politikerne i Ski vurdere om mer av renholdet overtas av private. Når politikerne skal vurdere og velge, må de velge mellom private selskap og kommunalt ansatte renholdere som har økt kompetansen sin, mestrer endringer, sam arbeider på tvers av yrkesgrupper og påtar seg oppgaver som tjener helheten, sier leder for renholderne i Ski, Trude Sanna. Hvis kommunalt ansatte renholdere ikke gjør noe for å endre seg vil de private bli valgt, tror Sanna. Tar fagbrev Renhold i Ski har 33,5 årsverk. Fire av de ansatte har allerede fagbrev. I høst går 22 i gang med å ta fagbrev som renholdsoperatør. De følger undervisning utenfor arbeidstid og er innstilt på å stå på for å beholde jobbene sine. Trude Sanna er også renholdslærer og står for undervisningen. Hvis vi tar fagbrev, kan vi gjøre en bedre jobb. Det er viktig for at vi kan beholde jobbene våre. Fagbrev gir trygghet, sier renholderne. Vi er ikke dyrere i drift enn de private. Kommunen sparer ikke noe på konkurranseutsetting, sier Trude Sanna. Målet vårt er å beholde jobbene i kommunal regi, sier renholderne. Usikker tid For to år siden begynte Ski kommune å vurdere om renholdet skulle konkurranseutsettes. I vinter vedtok kommunestyret av 30 prosent av renholdes skal utføres av et privat firma. Renholderne har opplevd de siste to årene som tøffe. De har vært usikre på om de fortsatt ville ha jobb i Ski kommune. Vi har lurt på hvem av oss som må gå. Det går utover arbeidsmiljøet. Prosessen har vært tung, er renholderne enig om. Hvis vi tar fagbrev, kan vi gjøre en bedre jobb. Det er viktig for at vi kan beholde jobbene våre renholdere i ski De mener det tok altfor lang tid å avklare om renholdet skulle utføres av andre. En rask prosess hadde vært mye bedre. Men vi har ikke mistet motivasjonen. Vi går i kampen og vil gjøre vårt beste. Vi står på. Når noe er vedtatt, må vi bare akseptere det, sier de. Ingen har mistet jobben som følge av prosessen. Vikarer som hadde krav på det, har nå fått fast stilling i kommunen. jobo-modellen Personutvikling som skal bidra til å styrke enkeltmenneskets bærekraft, gjøre det bedre i stand til å mestre påkjenninger, endringer og de utfordringer livet har å by på, så vel i privatlivet som i yrkeslivet. Organisasjonsutvikling som skal skape en bærekraftig organisasjonsstruktur og -kultur. Modellen er særlig godt egnet for organisasjoner i det offentlige og er et alternativ til konkurranseutsetting og privatisering i offentlig sektor. 6 ta del oktober 2013 konkurranseutsetting

delta-lederen Erik Kollerud Deltas innspill til nytt politisk flertall: Sats på ansatte! I skrivende stund sitter de fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og sonderer mulighetene for en felles regjeringsplattform, som kan gi en ny regjering. Delta, som er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon, gratulerer med valgresultatet og ser positivt på signalene om at en ny regjering ønsker en god dialog med bredden av arbeidstakerorganisasjonene. Velferdssamfunnet vårt står overfor store utfordringer. Det stiller store krav til nytenkning, innovasjon og god verdiskapning i offentlig sektor. Verdien av framtidig arbeidsinnsats utgjør størstedelen av vår nasjonalformue. Det er helt avgjørende at vi forvalter og mobiliserer denne viktige ressursen riktig. Delta har sendt brev til de fire partilederne og gitt følgende innspill under overskriften: Sats på ansatte 1. Bidra til en videreutvikling av den norske samarbeidsmodellen. En styrking og videreutvikling av trepartssamarbeidet er en suksessformel for endringer i arbeidslivet. 2. Lytt til hele fagbevegelsen og alle arbeidstakerorganisasjoner. Ta alle med inn i et likeverdig samarbeid som er åpent og demokratisk. Lytt til hele fagbevegelsen og alle arbeidstakerorganisasjoner 3. Legg til rette for forpliktende samarbeid mellom ledere og ansatte både direkte og via tillitsvalgte. Ledelse, medbestemmelse og medarbeiderskap gir de beste beslutnings-og utviklingsprosessene i den enkelte virksomhet. 4. Rett oppmerksomheten mot ledere og ledelse. Ikke minst må mellomledere gis rom til å lede og mobilisere mennesker med demokratiske virkemidler. 5. Arbeide for bedre oppgave-og funksjonsfordeling. Det er behov for en nasjonal satsing for å stimulere til hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver og bedre utnyttelse av kompetanse i den enkelte virksomhet. 6. Vektlegg tiltak som fremmer godt arbeidsmiljø. Inkludering, trygghet, verdsetting og utviklingsmuligheter til å rekruttere, beholde og få det beste ut av ansatte. 7. Sats på heltidskultur. En rekke ulike virkemidler må tas i bruk basert på godt partssamarbeid og ut i fra lokale behov. Få fram gode eksempler fra de som lykkes for å fremme kunnskap og kreativitet i forhold til muligheter som finnes. Delta ønsker å være en partner i arbeidslivet, ikke bare overfor medlemmene og arbeidsgivere, men også for myndighetene i utviklingen av arbeidslivet, velferdstjenestene og samfunnet. net. Hånda er strakt ut! 7 ta del oktober 2013 xxx ny regjering ta del mai 2013 lønnsoppgjøret ks

reportasje Gunhild Lervåg Ç Torpa i Nordre Land De ansatte i Torpa barne hage har ryddet seg systematisk gjennom lagerrommene sine. Med enkle grep har de fått mer tid med barna og et bedre arbeidsmiljø. Metoden kalles «lean» og blir stadig mer brukt. Ryddet s til me 8 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

g Foto: Geir Norling r tid Barnehagestyrer Gunvor Finstuen Framnes og barne hageassistent Thomas Lyngstad gleder seg over at de nå lett finner det de trenger. Foto: Geir Norling 9 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

reportasje De ansatte i Torpa barnehage, avdeling Mariringen, er samlet rundt en hvit tavle med gule, rosa og blå lapper. Det er tid for det ukentlige tavlemøtet. Her går de gjennom hva som har vært veldig bra den siste uka og hva som kan bli bedre. Barnehageassistent Thomas Lyngstad er møteleder og leser opp de fargerike lappene som de ansatte har hengt opp på tavla siden forrige møte. Møtet skal ikke ta mer enn 15 minutter. For at møtet skal være så kort og effektivt som mulig, må alle stå. Kake og oppmerksomhet på bursdagen til ansatte har vært bra, men at låsen til sykkelskuret stadig forsvinner og at de store barna vekker de små når de sover ute, bør det gjøres noe med. Alle ansatte kommer med forslag til løsninger. De blir enige om et tiltak og skriver det opp på tavla. En av dem får ansvar for å følge opp forbedringsforslaget, og de setter en frist for når det skal være gjort. Triller trivselkuler Før møtet er over, tømmer de grønne, røde eller gule kuler fra et glass. Vanligvis står glasset i de ansattes garderobe. Når de er ferdig for dagen, kan hver enkelt putte en rød, gul eller grønn kule i glasset. Rød kule betyr at dagen har vært dårlig, grønn er en god dag, gul er halvgod. Gule eller røde kuler bør følges opp med en lapp på tavla eller forslag til forbedring. Denne uka triller det bare grønne kuler ut av glasset. Hadde det vært røde eller gule kuler i samlingen, ville de som hadde lagt dem oppi, blitt oppfordret til å si noe om hva som gjorde dagen rød eller gul. Mindre irritasjon Både leder Gunvor Finstuen Framnes og de ansatte opplever at det er færre store problemer å hanskes med etter at de innførte tavlemøter. Irritasjonsmomenter blir tatt opp før det går lang tid. I fellesskap finner de løsningen. Alle forplikter seg til å prøve ut denne løsningen. Er de ikke fornøyd, må de henge opp en lapp på tavla, så blir det tatt opp igjen neste uke. Tavlemøtet er genialt. Vi får drøftet problemene når de er ferske, mener barne- og ungdomsarbeider Line Rosenberg Søreng som er plasstillitsvalgt for Delta. Også kollegene Heidi Bratlien, Vigdis Roen Bråten og Stine Hella Nyland opplever at tavlemøtet gjør at små saker ikke lenger vokser seg store. Det er blitt mindre klaging og sutring. Arbeidsmiljøet er blitt bedre, sier Gunvor Finstuen Framnes. Avdekker sløsing Tavlemøter er et av verktøyene i lean-metoden. Leanmetoden er på full fart inn i barnehagene, hjemme tjenesten, sykehus og kommuneadministrasjonene. Målet er å utvikle en kultur for kontinuerlig forbedring. Med utgangspunkt i brukerne prøver de ansatte å utvikle gode arbeids prosesser der de systematisk jobber for å redusere sløsing med ressurser. Offentlig sektor er under jevnt press for å levere bedre tjenester til en rimeligere penge. Derfor jakter også det offentlige på gode grep, tilnærminger og metoder som kan gi god kvalitet på tjenestene med færre ressurser, sier arbeidsforsker Henrik Finsrud. Han er forskningsleder hos Arbeidsforskningsinstituttet. Han beskriver lean eller kontinuerlig forbedring som en tung trend som ruller over hele arbeidslivet. Superfornøyde Da leder Gunvor Finstuen Framnes hørte at Nordre Land kommune i Oppland søkte etter arbeidsplasser som ville prøve ut Lean-metoden, var Torpa barnehage rask til å melde seg. Nå har de brukt Lean i vel ett år og er superfornøyde. Dette enkel måte å jobbe med forbedring på. Alle klarer dette. Vi har hatt to kvelder med kurs, sier Line Rosenberg Søreng. Også tidligere har de jobbet med forbedringer og evalueringer, men Lean-metoden er mer effektfull, mener de. Det som er spesielt med Lean, er at vi kan bruke det i alle sammenhenger. Metoden er så lett å bruke. Den går automatisk inn i hverdagen. Det er en ny måte å jobbe på, sier Line Rosenberg Søreng som tror at vil fortsette med lean lenge. Det som virker, fortsetter vi med. Det som ikke virker, 10 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

FAKTA LEAN-metoden Lean er en sekkebetegnelse på forbedringsarbeid. Metoden er opprinnelig utviklet av bilprodusenten Toyota i Japan. Toyota ble verdensledende ved hele tida prøve å forbedre forretningsdriften. Lean er et engelsk begrep som betyr «slank». Egentlig er det snakk om «slank produksjon» (lean manufacturing). Lean handler om å slanke produksjonen gjennom å forenkle, fjerne sløsing og konsentrere seg om aktivitetene som gir økt verdi for kunden. Kontinuerlig forbedring står sentralt. Medarbeiderne skal være med på å drive fram forbedringer. Stine Hella Nyland (t.h.) og de andre ansatte har fått mer tid med barna etter at barnehagen på Torpa tok i bruk lean-metodene. Foto: Gunhild Lervåg 11 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

reportasje På tavlemøtet tar de ansatte for seg både det som har fungert bra og dårlig den siste uka. Her er Gunvor Finstuen Framnes og Thomas Lyngstad. 15 minutter i uka møtes de ansatte stående foran tavla. Det er færre store problemer å hanskes med siden de begynte med tavlemøter. Hvordan lykkes med lean? Ledere, ansatte og de tillitsvalgte må samarbeide. Gå sammen fra starten av og etabler en felles forståelse av hva som skal gjøres og hvorfor. Medvirkning og involvering av alle er avgjørende for å lykkes. Lederne må være motiverte. Hvis topplederen ikke er med, går det ikke. Langsiktig perspektiv. For å få ut potensialet, må lean-metodene brukes over lang tid Bli på forhånd enig om hvordan besparelser skal tas ut. Hvis stillinger blir overflødige eller tid blir spart, bør de frigjorte ressursene brukes til å gjøre organisasjonen og tjenestene bedre. Tilpass metodene til virksomheten, ikke bare kjøp og ta i bruk ferdige løsninger fra oppskriftsbøker og konsulenter. Lean må oversettes til norske forhold og til hver enkelt virksomhet. Resultatet blir best hvis hele virksomheten jobber etter leanmetoden. Hvis det bare er en enkelt avdeling går man glipp av de store gevinstene som ligger i vellykket integrasjon på tvers av avdelinger og sektorer, og satsingen blir også mer sårbar for at enkelte ledere slutter. Grønne kuler i glasset betyr at de ansatte har hatt gode arbeidsdager. Gul kule signaliserer at dagen har vært halvgod. Alle foto: Gunhild Lervåg 12 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

Målet er økt kvalitet, ikke at de ansatte skal fly enda fortere, sier Vibeke Bjørkeli. Hun er prosjektleder for Lean og tillitsvalgt for Delta. Foto: Kim Holthe Plasstillitsvalgt for Delta, Line Rosenberg Søreng, opplever at det er enkelt å følge lean-metoden. Foto: Gunhild Lervåg slutter vi med. Det er en god filosofi å jobbe etter, mener Gunvor Finstuen Framnes. Hun understreker at lederen må være synlig og tilstede i lean-arbeidet, for eksempel på tavlemøtet. Tavlemøtet er en del av den kontinuerlige forbedringen. Kontinuerlig forbedring er nøkkelordet i lean. Prosessen skal ikke stoppe opp. Lean skal være en del av arbeidsplassens tenkemåte, sier barnehagestyreren. Bra for de ansatte Bedre kvalitet på tjenestene er målet for lean-satsingen i Nordre Land kommune, ikke at det skal bli færre ansatte og at de ansatte skal fly fortere. Vibeke Bjørkeli er både prosjektleder for lean-satsingen og hovedtillitsvalgt for Delta i Nordre Land. Lean bygger på medarbeiderskap og gir alle ansatte mulighet til å være med på å påvirke. Også som tillitsvalgt har jeg troen på at lean-metodene er bra for de ansatte, sier Bjørkeli. I Opplandskommunen er lean tatt i bruk både i barnehager, innenfor plan og næring, politisk saksbehandling, psykisk helse og hjemmetjenesten. På forsommeren gjennomførte de verdistrømsanalyse av tidsbruken i hjemmetjenesten. I en hel uke registrerte alle ansatte alt de gjorde, helt ned til treminuttsmåling. Jeg har vært med på tidsregistrering før, men da har registreringen vært brukt til å se på om det er tid som ikke blir brukt. Nå er målet økt kvalitet, ikke at ansatte skal fly enda fortere. Det må ansatte ha tillit til og stole på, sier Bjørkeli. Vårt mål har vært å få mer tid barna. I offentlig sektor er målet med lean ofte å spare penger. Økonomi har heldigvis ikke vært et tema for lean-satsningen vår kommune, sier barnehagestyrer Finstuen Framnes. Laget system i rotet De voksne har faktisk fått mer tid til barna i Mariringen barnehage, takket være arbeidsmetodene «5 S» og «verdistrømsanalyse». «5 S» handler om fysisk opprydning og systematisering, mens verdistrømsanalyse er en måte å undersøke en arbeidsoppgave på for å se om den kan organiseres bedre. Alle arbeidsplasser som bruker lean i Nordre Land blir bedt om å finne et område som trenger en opprydding eller 5 S som det heter på lean-språket. I Mariringen bestemte de seg for å gå løs på alle lagerrommene. Når de skulle finne fram litt maling eller annet hobbyutstyr, måtte de rote gjennom uoversiktlige lagerrom. De ansatte brukte lett tre kvarter på å lete fram det de trengte. I det daglige tenkte vi at å rydde på lagerrommene ville jo ta enda mer tid fra barna, og det viktigste i en barnehage, er at voksne er der for barna, forklarer lederen i barnehagen. Siden barnehagen var valgt ut til å være en pilot for lean i kommunen, hadde de hjelp av en konsulent fra Sintef. Hvor mange lagerrom har dere, spurte han. To-tre, mente Gunvor Finstuen Framnes. Så gikk de en runde gjennom barnehagen og konkluderte med at de faktisk hadde 11 lagerrom. Alle deltok i ryddingen Sammen gikk de ansatte løs på lagerrommene i første etasje. De bestemte hva de skulle beholde og hva de skulle kaste eller gi bort. Så fikk alle ting sin merkede plass. Etter oppryddingen er arbeidsmiljøet er blitt bedre, de bruker mindre tid på å lete og har fått mer tid til ungene, oppsummerer Finstuen Framnes. Økonomisk er det også. Vi skal ikke kjøpe inn mer enn vi trenger. Det er god økonomi i å holde orden, sier Finstuen Framnes. Så langt har systemet vært lett å opprettholde. Siden alle var med på å sortere og systematisere, har alle et eierforhold til oppbevaringsrommene. Dette er ikke et system de har fått tredd nedover hodet. Det er mye lettere å finne fram ting nå. Før sto alt hulter i bulter, sier Line Rosenberg Søreng. Grunnen til at vi klarer å holde på systemet, er at vi er så glade for at vi finner igjen ting, sier Gunvor Finstuen Framnes. Frigjorde en arbeidstime Et annet lean-verktøy barnehagen har tatt i bruk er «verdistrømsanalyse». De ansatte tok for seg en situasjon i hverdagen som de ønsket å forandre. I Mariringen valgte de ut 13 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

reportasje Før vi omorganiserte smøre måltidet, trodde vi at vi hadde det så travelt. Men ungene koser seg når de får være med å stelle i stand. De lærer mye av det også. barnehagebestyrer gunvor finstuen framnes smøremåltidet som krevde mye tid av de voksne. Ungene var fjernet fra forberedelsene og ryddingen etterpå fordi de ansatte opplevde at det tok for mye tid å ha dem med. Sammen med konsulenten fra Sintef plukket de smøremåltidet fra hverandre, alt fra innkjøp til å sette på oppvaskmaskinen. De oppdaget at de lagde unødvendige mange bestillingslister og innkjøp i uka. Nå er de eldste barna med i organiseringen av måltidet og koser seg med oppgavene sine. Når barna er med, er det bare nødvendig å ha med en voksen. Dermed frigjør de en time for en voksen hver dag. Før vi omorganiserte smøremåltidet, trodde vi at vi hadde det så travelt. Men ungene koser seg når de får være med å stelle i stand. De lærer mye av det også. Koster det for mye? For å komme i gang med lean og ta i bruk verktøyene på en god måte, trenger arbeidsplassene eksperthjelp. Flere selskaper leier ut lean-konsulenter i Norge. I Nordre Land har de hatt hjelp fra Sintef. KS-konsulentene selger også leantjenester til kommuner. Rådgiver Geir Johan Hansen i K-lean i KS-konsulentene veileder kommuner som skal i gang med lean og utdanner veiledere på arbeidsplassene, slik at de blir selvdrevne i arbeidet. Organisasjonene må sette av interne ressurser til å drive med lean. Det er ikke nødvendigvis konsulentregningen som blir størst, sier han. Om investeringen lønner seg, kommer an på om arbeidsplassen klarer å ta arbeidsmetodene i bruk. Hvis lean-metodene erstatter andre metoder og ikke kommer i tillegg til gamle måter å jobbe på, gir det fortere resultater og koster mindre. Da blir det ikke som ekstraarbeid og motstanden blir mindre, sier Hansen. Også Finsrud peker på at det er viktig å bygge opp egne ressurser og kompetanse. Det er lettvint å kjøpe inn tjenestene, men kontinuerlig forbedring vil ikke fungere hvis den er konsulentdrevet, sier han. Fallgruver Hvis målet er å kutte kostnader og å redusere bemanning, vil ikke lean lykkes. Å la være å involvere tillitsvalgte. Å være mer styrt av klokka, enn av at tjenesten skal bli bedre. Satsingen drives av ekstern eksperter uten godt eierskap og lean-kompetanse i virksomheten. Bruker for kort tid. Det tar tre-fem år før gevinstene kan høstes. I starten vil det komme umiddelbare effekter, men forbedringsarbeidet må fortsette hvis de gode resultatene skal vare. Standardiseringen av arbeidsoppgaver må ikke føre til at folk ikke lærer og ikke tenker selv. Medarbeiderne må lage standarden, da fungerer det. Så kan de reflektere over om standarden fungerer og forbedre den. Blir jobbene bedre? I en leanprosess vil noen av jobbene endres. Hvis prosessen er bra og ryddig, stopper de opp og ser på hva slags jobber de nå skaper. Er det blitt en god jobb? Kanskje er svaret nei. Engasjementet synker. Ledere ser de første, positive resultatene av en leansatsing og tror at resultatene deretter vil komme av seg selv. Den største utfordringen for bedrifter som ikke lykkes, er ifølge undersøkelsen å skape delaktighet og engasjement i organisasjonen, viser en svensk studie. Glemme sluttbrukeren; barna, pasientene, borgerne, kundene, brukerne, studentene kilder Forskningsleder Henrik Finsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet. Har innovasjon og virksomhetsutvikling som fagfelt. Finsrud har fulgt lean-prosesser i private og offentlige virksomheter og sitter i styret i Lean Forum Norge. Rådgiver Geir Johan Hansen i K-lean i KS-konsulentene. Han veileder kommuner som skal i gang med lean for å forbedre tjenestene. 14 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

HVA BETYR 5S? 1. SORTERE Identifisere og rydde bort alt overflødig 2. SYSTEMATISERE Egen oppmerket plass for det du må ha rundt deg, begrens antallet 3. SKRUBBE/RENGJØRE Rengjør og puss opp arbeidsplassen. Den skal være skinnende ren 4. STANDARDISERE Alle jobber på lik måte, lik merking av utstyr og arbeidsplasser 5. SIKRE Opprettholde standarden, jevnlige vurderinger av status. Kontinuerlig forbedring Det er blitt lettere å få til endringer som gavner barna etter at Torpa barnehage tok i bruk lean-metoden. Nå har Thomas Lyngstad og de andre ansatte mer tid til å leke med barna. Foto: Geir Norling 15 ta del oktober 2013 kvalitetsheving

Friminutt for kulturbransjen Vi opplever ofte at kultur er noe man pynter litt med på toppen, men vi som jobber med dette vet at det er mye viktigere enn som så, sier leder i Kulturforbundet, Lena Hillestad. Yndig ballettdans fra unge dansere på åpningen av Kulturforbundets fagdag. Foto: Siv M. Bjelland 16 ta del oktober 2013 kulturledelse

Siv M. Bjelland Ç Oslo, Popsenteret rundt 80 kulturbyråkrater fra hele landet fikk faglig påfyll på Popsenteret i Oslo da Kulturforbundet arrangerte sin fagdag torsdag 5. september. Foredragsholderne var Magne Lerø, redaktør og utgiver av magasinet Kult- Mag, og Kristin Danielsen, opprinnelig danser med bred bakgrunn innenfor kulturledelse som hun underviser i ved BI og Universitetet i Tromsø. Kulturledelse et dobbeltliv Både Lerø og Danielsen snakket på litt ulikt vis om kulturledernes krevende rolle som balansekunstnere mellom forventningene fra politikerne på den ene siden og det kreative kaoset der kulturen skapes på den andre siden. Magne Lerø beskrev lederrollen innenfor kulturfeltet som å leve parallelt i to verdener som kan virke innbyrdes uforenelige. Den ene er rasjonell og basert på fornuft, tall, prognoser og toppstyring. Den andre er emosjonell og består av følelser, meninger, subjektivitet og egne valg. Vær forberedt på å leve med dobbelthet, sier Lerø. Nå folket levere kvalitet, umulig? Kulturmeldingen (NOU 2013:4) var utgangspunktet for foredraget til Kristin Danielsen, som også ledet gruppearbeidet og diskusjonene. Hun understreket at kulturen virkelig har blitt satset på av regjeringen Stoltenberg med Kulturløftets fem milliarder kroner. Kulturnæringene har vært i voldsom vekst med 50 prosent vekst i sysselsettingen mellom 2000 2009. Over hele landet er kulturledelse nå et fag ved høyere utdanninger. Men et problem som knuger mange kulturledere er dilemmaet mellom å nå så mange som mulig og samtidig levere det aller beste. Er demokratiseringen av kulturlivet i ferd med å ødelegge for diskusjonen av kvalitet? lød et hjertesukk fra salen. Det er viktig å få opp denne diskusjonen, sier Kristin Danielsen. For mye kontorarbeid og rapportering? Alle deltakerne ble utfordret til å diskutere kvalitetskriterier innad i grupper og her var meningene delte med interessante innspill fra drevne kulturbyråkrater så vel som unge studenter. Annette Torp og Denise Anfinnsen tar det toårige studiet for prosjektledelse og kultur ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS) og var to av studentene som deltok. Vi har lært mye og fått innsikt i en bransje vi selv ønsker å bli en del av. 1. Leder i Kulturforbundet, Lena Hillestad. 2. «Jeg får mot og styrke av å være her», sa virksomhetsleder Else Blom i Vestfold fylkes- kommune, som kjente seg igjen i mange av problemstillingene knyttet til at alt skal telles og måles innenfor et felt der hva som er kvalitet for hvem ikke er så lett å tallfeste. 3. Leder i Kulturforbundet, Lena Hillestad (t.v.) sammen med foredragsholderne redaktør for Ukeavisen Ledelse og utgiver av KultMag, Magne Lerø, og kunst- og kulturviter ved BI og Universitetet i Trømsø, Kristin Danielsen. 4. Annette Torp og Denise Anfinnsen studerer prosjektledelse og kultur. 1 2 3 4 Alle foto: Siv M. Bjelland 17 ta del oktober 2013 kulturledelse

Det handler om hvilken musikk du hørte på da du fikk ditt første kyss. øivind nordal Vi lærer også hva som kan være bra å forandre, sier Denise Anfinnsen. Kanskje er det for mye papirarbeid og måling og for lite praktisk kulturarbeid, sier Anfinnsen. Det handler mye om søknader og rapportering. Spørsmålet er hele tiden hvordan vi skal få penger til kultur. Byråkratiet har de samme utfordringene i alle sektorer, sa Annette Torp. Hun har bakgrunn som sosionom og har jobbet i Nav. Dette er en fin arena for å løfte opp problemstillinger som angår fagfeltet og det gir styrke til å jobbe som en gruppe. Og sammen står man sterkt! sier Torp. Morsomt friminutt Da jeg var ung, dro ingen i gang slike diskusjoner. Dette blir en viktig påminnelse om hva som ventes av dem. Dette er morsomt, et friminutt fra hverdagen og fint å delta i diskusjonene, sier prosjektleder for Kultur politisk Plan i Akershus fylkeskommune, Øivind Nordal. 5 6 Øl og jakten på kjærligheten I diskusjonen om hvordan kvaliteten på kulturopplevelsen kan måles fastslo Øivind Nordal at: «Jazzkonserter som regel blir akkompagnert av øl, sigaretter og jakten på kjærligheten». Han er opptatt av at kulturbegrepet må forstås utfra sammenhengen det brukes i. Kulturopplevelser er nært knyttet til tradisjoner, 17. mai, jul, årstider, bryllup og begravelse. Det handler om hvilken musikk du hørte på da du fikk ditt første kyss, sier Nordal. «Får styrke av å være her» Jeg kjente meg veldig igjen i det Magne Lerø sa om å gå i den grøfta som handler om å være tro mot bare ett av systemene du skal styre ved hjelp av. Det er viktig at noen sier at kulturledelse handler å eksistere i to verdener samtidig, både i den rasjonelle byråkrativerdenen og den skapende kunstverdenen. Jeg får mot og styrke av å være her, sier virksomhetsleder Else Blom i Vestfold fylkeskommune. Hun kjenner seg igjen i mange av problemstillingene knyttet til at alt skal telles og måles innenfor et felt der hva som er kvalitet for hvem ikke er så lett å tallfeste. Høyanger satset bevisst Kultursjef i Høyanger kommune, Anita Nordheim, var en av de som bidro med erfaringer i å lykkes som kulturleder. 5. Øivind Nordal er stolt over å være kulturbyråkrat. 6. Kultursjef i Høyanger Anita Nordheim jubler for at kultur prioriteres høyt i kommunen hun jobber i. Foto: Siv M. Bjelland Jeg er et resultat av en bevisst satsing på kultur, et resultat av at kommunen synes kultur er viktig og ikke bare til pynt, sier Nordheim. Høyanger opprettet den nåværende stillingen som kultursjef for ett år siden etter at kommunen lenge hadde vært uten en slik stilling. Det tradisjonsrike industristedet Høyanger har lenge vært en omstillingskommune, men er det ikke lenger nå. Stillingen ble løftet og lagt direkte inn under rådmannen. Vi må også prioritere mellom å tilby kulturtilbud som favner mange og noe som er en helt unik opplevelse, som gavner mange på lang sikt. Vi skal både bygge opp grunnmuren og dyrke fram talent. Kvalitet og kunst på det nivået som har vært diskutert her i dag er en utfordring å nå. Kulturtilbudet skal bidra til at Høyanger er et godt sted å bo, sier den fornøyde kultursjefen, som nå ser fram mot 100-års jubileet i 2015. kilder: www.delta.no, artikkelen: «Vei-, vann-, kloakk- og kultursjef» i Aftenposten Kultur, 2.4.2013. kulturforbundets fagdag Kulturforbundet er en av Deltas yrkesorganisasjoner, organiserer ansatte innenfor alle deler av kultur sektoren. Fag dagen var åpen for alle i bransjen, og trakk også en god del studenter. Kultur forbundets leder Lena Hillestad er bekymret for at kultursjefstillinger stadig oftere slås sammen med andre fagområder og blir alt-mulig-sjefer. Kultur har fått en sterkere posisjon de senere årene, men taper fortsatt ofte i budsjettprosesser, særlig mot helse og skole. Mye av kulturbudsjettet går også til idrett. Plasseringen av kultur sjefstillinger i den enkelte kommune kan si mye om synet på kultur og hvor viktig eller uviktig politikerne mener det er. 18 ta del oktober 2013 kulturledelse

smånytt Alle illustrasjonsfoto: Shutterstock Hyppigere sykefravær om sommeren Trøtt om dagen, våken om kvelden? hvordan kan man plutselig kvikne til igjen utover kvelden, uten å ha sovet? Poul Jennum, overlege på Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital og professor i nevrofysiologi ved Københavns Universitet forteller at det to «vinduer» som er avgjørende for når man har behov for søvn. Det ene tidspunktet er omkring middag, og det andre trer inn om kvelden mellom klokken 22 og 23. Overskrider man det punktet, vil mange oppleve at man friskner til igjen. En hvil midt på dagen, som spanjolene tar, kan imidlertid redusere behovet for ettermiddagshvile. kilde: forskning.no Kartlegging ga heltid en kartlegging av vikarbruken på en avdeling ved Gruben sykehjem i Mo i Rana resultert i tre nye årsverk, større stillinger, redusert sykefravær og flere aktiviteter for beboerne. Dette har de klart innenfor eksisterende budsjett, skriver sykepleien.no. Innleide vikarer er erstattet med egne ansatte, og vikarbudsjettet er omdisponert til å gi fast ansatte økt stilling. Slik er grunnbemanningen økt. Av de 27 årsverkene på avdelingen, som alle er faglært, har til nå 11 gått opp i stilling. 16 arbeider heltid og ingen av de resterende arbeider ufrivillig deltid. Nå er 11 på vakt på formiddagen, mot ni tidligere. Hvis noen er syke, tilkaller de ikke lenger vikar, siden grunnbemanningen har økt med to personer. jo lengre dager og flere soltimer, desto hyppigere er vi syke en dag eller to. Men totalt sett er vi mindre borte fra jobben i lysere tider, viser en sykefraværsundersøkelse fra Frischsenteret. Sykefraværet varierer gjennom året. På sommeren øker hyppigheten på fraværet, men fraværets varighet er kortere enn vanlig, skriver forskning.no. Vil støvsuge Bergen for avfall tittel i Kommunal Rapport Tatoveringene ødela jobbsjansen 24-åringen som møtte opp for å underskrive arbeidskontrakten på jobben hun var lovet som SFO-vikar og skoleassistent i Skedsmo, måtte dra hjem uten jobb. Da skoleledelsen fikk se tatoveringene og hårsveisen gikk de tilbake på tidligere lovnader. Skole sjefen i Skedsmo sier det er opp til skolene hvilken policy de følger ved ansettelser og vil ikke blande seg inn i saken. kilde: Kommunal Rapport 19 ta del oktober 2013 arbeidsliv

reportasje Endelig enige om turnusavtaler Illustrasjon: istockphoto 20 ta del oktober 2013 arbeidstid