Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2013 Tidspunkt: NB: 10:00

Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2013 Tidspunkt: NB: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 / 930 52 149 eller e-post Toril.Lundberg@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Toril S. Lundberg bysekretær

Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/107 Godkjenning av protokoll fra møte 19.11.13 2013/2043 PS 13/108 Utvikling av næringsarealer ved Pilotveien 2013/2455 PS 13/109 PS 13/110 PS 13/111 PS 13/112 Forslag til avtale med Løkkemyra handelspark AS om makeskifte av grunnareal Forslag om opprettelse av velferd-/navombud som pilotprosjekt i Kristiansund kommune Høring - lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Ny stadion for KBK - Kommunal deltakelse i realisering 2010/2125 2013/2276 2013/1847 2013/2379 PS 13/113 Betalingssatser 2014 2013/2454 PS 13/114 Budsjett 2014 / Økonomiplan 2014-2017 2013/2454 RS 13/13 Nyhetsbrev fra KS (11.2013) 2013/2468 RS 13/14 RS 13/15 RS 13/16 Grunnlovsjubileet i 2014 - Vedtak i fylkesmøte i KS M&R Oppnevning av politisk foreslåtte og andre eieroppnevnte repr. til styrene i helseforetak eid av Helse Midt-Norge RHF Høring forslag til læreplan i industrioppmålingsfaget Vg3/opplæring i bedrift 2013/2468 2008/835 2010/637

Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2013/2043-9 Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: 18.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/107 26.11.2013 Godkjenning av protokoll fra møte 19.11.2013 Vedlegg: Protokoll fra møte 19.11.2013. Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra møte 19.11.2013 godkjennes. Saksopplysninger Det vises til overnevnte protokoll. Just Ingebrigtsen rådmann Toril S. Lundberg bysekretær

Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Øyen Ordfører AP Bjarne Storfold Elde Medlem AP Kirsti Dyrnes Medlem AP Kjell Neergaard Medlem AP Anne Elisabeth Nilssen Medlem AP Ragnhild Helseth Medlem V Rita Høgseth Medlem FRP Roger A. Kjøl Medlem H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sidsel Sæterøy Medlem H Åge Austheim Medlem FRP Line Hatmosø Hoem Varaordfører AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Sven Erik Olsen Line Hatmosø Hoem AP Bernhard Lillevik Åge Austheim KRF Dagfinn Ripnes Sidsel Sæterøy H Merknader Eiermøte i Nordmøre Energiverk AS 28.11.2013 Følgende møter fra kommunen: rådmann, Kjell Neergaard og Dagfinn Ripnes Fra administrasjonen møtte: Navn Just Ingebrigtsen Karl Kjetil Skuseth Per Sverre Ersvik Rigmor Holten Stilling Rådmann Kommunalsjef Økonomisjef Sekretær

Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/103 Godkjenning av protokoll fra møte 12.11.2013 2013/2043 PS 13/104 Budsjett og handlingsplan IKT Orkidé 2014-2017 PS 13/105 PS 13/106 Helhetlige ROS- analyse for Kristiansund kommune Vedtak om rullering av politivedtektene for Kristiansund kommune 2013/2344 2012/1416 2008/2241 RS 13/9 RS 13/10 Veileder om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 Tilleggsprotokoll til Europarådets charter om lokalt selvstyre vedrørende rett til deltakelse i offentlige myndigheters saker 2013/2294 2013/2259 RS 13/11 Invitasjon eiermøte Bølgen Invest AS 2013/2459 RS 13/12 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Nordmøre Fiskebåt AS 2013/2469 Orienteringer Økonomisjef Per Sverre Ersvik orienterte om Budsjett 2014/økonomiplan 2014-2017. Saken skal behandles i formannskapet 26.11.2013. Rådmann Just Ingebrigtsen orienterte vedr. Organiseringsprosessen Inngåelse av avtale om interkommunalt felles brannvesen for Kristiansund og Averøy kommuner. Saken skal behandles i formannskapet 10.12.2013. PS 13/103 Godkjenning av protokoll fra møte 12.11.2013 2013/2043 Behandling i Formannskapet - 19.11.2013 I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak: Protokoll fra møte 12.11.2013 godkjennes.

PS 13/104 Budsjett og handlingsplan IKT Orkidé 2014-2017 2013/2344 Behandling i Formannskapet - 19.11.2013 Daglig leder i IKT Orkidé Steinar Holm orienterte og svarte på spørsmål. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kristiansund kommune tar vedlagte budsjett for IKT Orkidé til etterretning. Kostnadene er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. 2. Kristiansund kommune slutter seg til felles prosjekt «SvarUT: Innføring av elektronisk svartjeneste, alle skjema i KF skjemapakke m.m». Kostnadene dekkes ved tidlig oppstart og reduserte portoutgifter. 3. Kristiansund kommune slutter seg til felles prosjekt «Felles bruker- og PCadministrasjonssystem». Kostnadene dekkes dels gjennom salg av fagressurs til IKT- Orkidé og en avgift pr pc fra enhetene. 4. Kristiansund kommune slutter seg til felles prosjekt «Innføring av IKT verktøy for individuell plan». Kostnadene dekkes gjennom fordeling mellom rammeområdene som skal bruke verktøyet. PS 13/105 Helhetlige ROS- analyse for Kristiansund kommune 2012/1416 Behandling i Formannskapet - 19.11.2013 Beredskapsleder Torbjørn Sagen orienterte. Deler av orienteringen ble lukket for media og publikum i hht offenlighetsloven 24, 3. ledd. 24-3 Unntak for kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m. Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare, eller lette gjennomføringa av handlingar som kan skade delar av miljøet som er særleg utsette, eller som er trua av utrydding. I samsvar med innstilling vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Bystyret tar den helhetlige ROS- analysen for Kristiansund kommune til etterretning og ber rådmannen innarbeide nødvendige tiltak i kommunens beredskapsplanverk. Eventuelle tiltak med økonomiske konsekvenser fremmes som egne saker på et senere tidspunkt.

PS 13/106 Vedtak om rullering av politivedtektene for Kristiansund kommune 2008/2241 Behandling i Formannskapet - 19.11.2013 Bjarne Elde, på vegne av AP, fremmet følgende endringsforslag: Vedlagt forslag til forskrift om politivedtekt for Kristiansund kommune, dok.nr 2008/2241-17 datert 1.11.2013, vedtas med følgende endringer: 3-1 tilføyes til de paragrafer i politivedtektene som kan håndheves av Kristiansund kommune i 8-2a Kommunal håndheving. Rådmannen bes fremme egen sak om hvilken instans som skal forestå den kommunale håndhevingen etter politivedtektenes 8-2a. Rådmannen bes sørge for god informasjon om de nye politivedtektene. Særlig gjelder dette informasjon om de overtredelsesgebyrer som kan ilegges. Forslaget ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Roger A. Kjøl, på vegne av Høyre, fremmet følgende forslag: Formannskapet ber om at Politiet håndhever 2-1 i Politivedtektene. Rapporter om at til reisende uten fast bopel overnatter i friområder uten toalettfaciliteter og søppelkasser medfører at disse områdene gjøres utilgjengelige for alminnelig ferdsel. Formannskapet ber også om at kommunen utreder konsekvenser/lovligheten av tiggerforbud til bystyrets behandling. Forslaget falt med 8 mot 3 stemmer. I samsvar med innstillingen og Bjarne Elde sitt endringsforslag vedtok formannskapet å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Vedlagt forslag til forskrift om politivedtekt for Kristiansund kommune, dok.nr 2008/2241-17 datert 1.11.2013, vedtas med følgende endringer: 3-1 tilføyes til de paragrafer i politivedtektene som kan håndheves av Kristiansund kommune i 8-2a Kommunal håndheving. Rådmannen bes fremme egen sak om hvilken instans som skal forestå den kommunale håndhevingen etter politivedtektenes 8-2a. Rådmannen bes sørge for god informasjon om de nye politivedtektene. Særlig gjelder dette informasjon om de overtredelsesgebyrer som kan ilegges.

RS 13/9 Veileder om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 2013/2294 Behandling i Formannskapet - 19.11.2013 Saken ble referert. RS 13/10 Tilleggsprotokoll til Europarådets charter om lokalt selstyre vedrørende rett til deltakelse i offentlige myndigheters saker 2013/2259 Behandling i Formannskapet - 19.11.2013 Saken ble referert. RS 13/11 Invitasjon eiermøte Bølgen Invest 2013/2459 Følgende møter på eiermøte i Bølgen Invest AS 28.11.2013: Økonomisjef Per Sverre Ersvik, Kjell Neergaard og Dagfinn Ripnes RS 13/12 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Nordmøre Fiskebåt AS 2013/2469 Kjell T. Fevåg møter på ekstraordinær generalforsamling i Nordmøre Fiskebåt AS 02.12.2013. Formannskapet, 20.11.2013 Per Kristian Øyen ordfører Kjell Neergaard Rita Høgseth Rigmor Holten sekretær

Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/2455-1 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: 17.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/108 26.11.2013 Bystyret 03.12.2013 Utvikling av næringsarealer ved Pilotveien Vedlegg: Forslag til vedtekter og Selskapsavtale Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Kristiansund kommune etablerer Pilotveien næringspark AS sammen med Finansgruppen Eiendom 50 AS. 2. Pilotveien næringspark AS skal eies med 50 % hver av Kristiansund kommune og Finansgruppen Eiendom 50 AS. 3. Aksjekapitalen etableres ved at Kristiansund kommune og Finansgruppen Eiendom 50 AS skyter inn sine eiendommer ved Pilotveien som tingsinnskudd. Eventuell verdiforskjell mellom eiendommene, som verdsettes ved bruk av to uavhengige takstmenn, utlignes ved arealavgrensing eller kontantinnbetaling til selskapet. 4. Pilotveien eiendom AS sitt formål skal være salg, utvikling, forvaltning og drift av fast eiendom samt hva hermed står i forbindelse, samt deltakelse i andre selskaper. Selskapet skal drive på markedsmessige vilkår med avkastningskrav som er gjengs i bransjen. 5. Kristiansund kommune oppnevner 2 styremedlemmer med personlige varamedlemmer; a. Styremedlem Varamedlem b. Styremedlem Varamedlem Saksopplysninger Denne saken gjelder etablering av felleseid eiendomsselskap for utvikling av næringsarealer ved Pilotveien sammen med Finansgruppen Eiendom 50 AS. Bakgrunn Kristiansund kommune opplever at det er svært stor aktivitet i næringslivet, og nylig fremlagt ringvirkningsanalyse konkluderer med at det fremover blir mange

bedriftsetableringer og økning i antall arbeidsplasser. Stilt overfor en slik utvikling har kommunen en viktig rolle som tilrettelegger for og utvikling av nye næringsområder og næringstomter. Det er behov for ulike typer næringsareal, og kommunen vurderer i plansammenheng flere områder. Kristiansund kommune eier et område på 95 mål ferdig regulert næringsareal ved Pilotveien. Kommunen har stadig henvendelser fra aktører som vurderer å etablere seg, og type aktivitet de ulike aktører ser for seg spenner vidt. Siden vi har knapphet på næringsareal er det viktig å optimalisere utnyttelsen av området. For å få en helhetlig utvikling av området er det fornuftig å utarbeide en plan før man selger ut for mange enkelttomter. FG Eiendom eier et tilsvarende område på 85 mål som ligger ved siden av kommunens område ved Pilotveien. Til sammen utgjør kommunens og FG s eiendom et samlet næringsområde på 180 mål, samt at tilstøtende areal kan muliggjøre en ytterligere utvikling på sikt. Rådmannen ønsker å tilrettelegge for at hele dette næringsarealet kan utvikles samlet, og ønsker samarbeid med FG Eiendom 50 AS for å se hele området i sammenheng. Vurdering For å tilrettelegge for en best mulig samlet utvikling av det samlede næringsareal ved Pilotveien, både reguleringsmessig, utbyggingsmessig og i forhold til å skape størst mulig verdiskaping, bør utviklingen koordineres mellom kommunen og FG Eiendom. Det er flere måter å samarbeide om utvikling av dette arealet på. Rådmannen har tatt initiativ til samtaler med ledelsen i FG Eiendom AS for å se på muligheten for en felles eiendomsutvikling. Ulike former for samarbeid fra felles markedsføring til uformelle avklaringer knyttet til enkelthenvendelser fra potensielle bedrifter er vurdert. Det ble raskt klart at et mer formalisert samarbeid er å foretrekke, gjennom etablering at et felles eiendomsselskap. Med utgangspunkt i denne avklaringen er det foretatt juridiske vurderinger i forhold til muligheten for etablering av et felleseid selskap som kan stå for utvikling av tomtene. De juridiske vurderingene redegjorde også for hva som kunne være den mest egnede struktureringen av en slik felles utvikling. Både reglene om offentlige anskaffelser og EØS-avtalens regler om offentlig støtte ble belyst, da de legger føringer for hvordan et slikt eiendomsprosjekt må organiseres. Innledningsvis slås fast at valg av samarbeidspart og opprettelse av fellesforetak ikke er definert som en anskaffelse, og følgelig ikke underlagt prosessreglene om offentlige anskaffelser. Kommunale eiendomsutviklingsprosjekter har ofte som formål å fremme byutvikling og næringsutvikling i kommunen, og det er ofte ikke et rent kommersielt formål. Ved samarbeid om utvikling er det viktig at selskapet, selv med disse målsetningene som sentrale, arbeider etter vanlige markedsmessige vilkår. Det vurderes også hensiktsmessig å organisere selskapet slik at man fullt ut kan dra veksler på den profesjonelle eiendomsutviklerens styrker og kompetanser. I den sammenheng tilrettelegges etableringen slik at samarbeidet med aktuelle næringsaktører kan skje med likt utgangspunkt og på en smidig og effektiv måte i utviklingsprosessene. Forutsetninger for et felleseid selskap

Både kommunen og FG Eiendom 50 AS skal skyte sine eiendommer inn i selskapet. Dette må skje til markedsverdi, basert på taksering. I praksis engasjeres to takstmenn som foretar takst, og snittverdien legges til grunn for verdivurderingen. Selskapet vil være et selvstendig rettssubjekt (AS), og dersom selskapet enten driver forretningsmessig virksomhet eller ikke i hovedsak er finansiert eller kontrollert av offentlige myndigheter, er blant annet ikke selskapet omfattet av anskaffelsesinstruksen. Det er to modeller som er aktuelle ved etablering av selskapet, og som begge sikrer at de grunnleggende forutsetninger oppfylles. 1. Dersom FG Eiendom AS eier 51 % eller mer av selskapet, vil det ikke bli ansett som i hovedsak finansiert eller kontrollert av det offentlige. Forutsetningen er at FG Eiendom 50 AS skyter inn mer egenkapital enn kommunen og at kommunen ikke gjennom avtale eller styreflertall sikrer seg kontroll over selskapet. 2. Dersom Kristiansund kommune og FG Eiendom AS eier 50 % hver i selskapet, må det tydelig fremgå av det kommunale etableringsvedtak og tilhørende strategidokumenter og vedtekter at formålet med selskapet er å drive forretningsmessig virksomhet. Det er i begge modeller en forutsetning at kommunen ikke ved etableringstidspunktet for selskapet, planlegger å leie lokaler i eventuelle fremtidige bygg på området. Etter innledende samtaler, og vurdering av tidligere erfaringer fra deltakelse i selskaper og formålet med samarbeidet, ble det besluttet å gå videre med utgangspunkt i alternativ 2 og etablering av et selskap som eies med 50 % av hver av partene. Rådmannen vurderer det som riktig at partene etablerer selskapet som likeverdige med hensyn på økonomisk bidrag og deltakelse/innflytelse i selskapet. I en slik modell svært viktig at styringsdokumentene er tydelig utformet. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet forslag til ulike styringsdokumenter som vedtekter og aksjonæravtale av erfarne advokater innenfor fagfeltet. Sammensetningen av styret i det nye eiendomsselskapet må reflektere fokuset på forretningsmessig drift, og det foreslås et styre med fire medlemmer hvor kommunen har 2 og FG har 2. FG Eiendom skal ha styrelederen i selskapet. Rådmannen ser det som svært viktig at videre utvikling og forvaltning av næringsarealet ved Pilotveien skjer på en samordnet og koordinert måte. Dette ventes å gi best utnyttelse av området og det hindrer unødvendig konkurranse om de samme etableringene mellom ulike aktører. For å få til dette er det riktig å inngå et samarbeid med FG Eiendom 50 AS, siden de eier den tilstøtende eiendommen. Slik oppnås at et større område kan markedsføres og utvikles samlet. Det vurderes også slik at det er økonomiske fordeler med felles utvikling, både knyttet til innledende investeringer og til økt fleksibilitet mhp kostnadsfordeling og utviklingstakt. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Positive. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

Vedtekter for [selskapsnavn] 1 Selskapets navn er Pilotveien Næringspark AS. 2 Selskapets forretningskontor er i Kristiansund kommune. 3 Selskapets formål er salg, utvikling, forvaltning og drift av fast eiendom samt hva hermed står i forbindelse, samt deltakelse i andre selskaper. Selskapet skal drive på markedsmessige vilkår med avkastningskrav som er gjengs i bransjen. 4 Selskapets samlede aksjekapital er NOK [ ],-, fordelt på [ ] aksjer med pålydende NOK [ ],- per aksje fullt innbetalt og lydende på navn. 5 Selskapets styre skal bestå av 4 styremedlemmer med varamedlemmer. Selskapet tegnes av 3 styremedlemmer i fellesskap. 6 Enhver form for overdragelse eller tilbud om overdragelse av selskapets aksjer utløser forkjøpsrett, men likevel slik at forkjøpsrett ikke utløses ved overdragelse av selskapets aksjer til eller fra selskap i samme konsern som aksjeeieren. Forkjøpsrett må utøves for alle de aksjer som overdras eller ønskes overdratt og på samme vilkår og betingelser som selgende aksjeeier har oppnådd. Vilkår som ikke knytter seg direkte til aksjesalget skal omregnes til et kronebeløp som skal hensyntas ved fastsettelse av kjøpesummen ved utøvelse av forkjøpsretten. Den aksjeeier som ønsker å utøve forkjøpsrett må gjøre sin rett gjeldende ved skriftlig melding til selgende aksjeeier innen 40 dager etter at selgende aksjeeier skriftlig varsler den annen aksjeeier om salget eller ønske om salget.

A K S J O N Æ R A V T A L E Det er i dag inngått følgende aksjonæravtale ( Avtalen ) vedrørende virksomheten i Pilotveien Næringspark AS ( Selskapet ), mellom og 1. Kristiansund kommune 2. Finansgruppen Eiendom 50 AS heretter i fellesskap også kalt Partene. Følgende ord og uttrykk skal, med mindre annet fremgår av sammenhengen, forstås på følgende måte: Avtaledato: Avtalen: Dato for undertegning av Avtalen. Denne aksjonæravtalen med vedlegg. Kommunen: Kristiansund kommune, organisasjonsnummer: 991 891 919. Finansgruppen Eiendom AS Part(ene): Selskapet: Finansgruppen Eiendom 50 AS, et norsk aksjeselskap med organisasjonsnummer: 912 520 773 Kommunen og Finansgruppen Eiendom 50 AS i fellesskap som Partene og hver for seg som en Part. Pilotveien Næringspark AS, et norsk aksjeselskap med organisasjonsnummer: Eiendommen: Gnr [ ]/bnr [ ] og gnr [ ]/bnr [ ] jf vedlegg 1. 1. BAKGRUNN 1.1 Partenes intensjon er å samarbeide om å utvikle to tomteområder [gnr/bnr] i i Kristiansund jf vedlagte kart (vedlegg 1). Formålet med virksomheten er profesjonell eiendomsutvikling gjennom salg, utvikling, forvaltning og drift av fast eiendom samt hva hermed står i forbindelse, samt deltakelse i andre selskaper som utvikler tomter på Eiendommen. Virksomheten skal foregå på markedsmessige vilkår med et avkastningskrav som er gjengs i bransjen.

Selskapet skal for å realisere Selskapets virksomhetsformål: - Selge ut enkelte tomteparseller (eller selskap som eier tomteparsell) til aktører som vil oppføre bygg for å få egenkapital til utvikling og utbygging av resterende tomter. - Arbeide for at virksomhet etableres i lokaler som leies ut fra Selskapet eller datterselskaper av Selskapet. Selskapet skal aktivt markedsføre lokaler som tilbys. - Utvikle nettverk og samarbeidsrelasjoner med aktører som kan bidra til å realisere selskapets virksomhet. - Selge ut selskaper med tomteparseller som er ferdig utviklet for å søke gevinst og ytterligere egenkapital og utbyttegrunnlag. 1.2 Kommunen overfører til Selskapet gjennom tingsinnskudd tomteområdet markert med gult på vedlegg 1 [gnr/bnr] i Kristiansund kommune. Finansgruppen Eiendom AS overfører til Selskapet gjennom tingsinnskudd tomteområdet markert med rødt på vedlegg 1 [gnr/bnr] i Kristiansund kommune. Verdien på tomtene skal fastsettes av to takstmenn i fellesskap hvorav Partene oppnevner en hver. Dersom disse to takstmennene ikke kommer til enighet om takster skal de to oppnevnte takstmennene i fellesskap oppnevne en tredje takstmann som fastsetter tomtens verdi. Dersom de to oppnevnte takstmennene ikke kommer til enighet om den tredje takstmannen oppnevnes denne av Norges Eiendomsmeglerforbund. Partene er enige om at de skal ha en eierandel på 50 % hver i Selskapet. Dersom takstene gir ulike verdier på de tomteområdene Partene skal overføre til Selskapet som tingsinnskudd, skal den aktuelle part overføre til Selskapet resterende nødvendig egenkapital i kontanter, slik at Partene har en eierandel i Selskapet på 50 % hver ved stiftelsestidspunktet. Alternativt kan det ene tomteområdet som skytes inn som tingsinnskudd reduseres, slik at arealet på det tomteområdet som er mest verdt reduseres i nødvendig grad til at Partene får en eierandel på 50 % hver i Selskapet. 2. FORMÅL 2.1 Avtalen regulerer Partenes eierinteresser som aksjeeiere i Selskapet. Formålet med Avtalen er å fastlegge Partenes forpliktelser og rettigheter som aksjeeiere i forbindelse med utøvelse av aksjonærrettigheter i og driften av Selskapet. 2.2 Partene forplikter seg til å forholde seg og avgi stemme i Selskapets generalforsamling, styre, administrasjon og andre selskapsorganer i Selskapet i overensstemmelse med Avtalen, samt å pålegge sine ansatte og tillitsmenn, og styremedlemmer i Selskapet vedkommende part har utpekt/valgt/ansatt, å forholde seg i overensstemmelse med Avtalen. 2.3 Selskapet skal ved stiftelsen ha de vedtekter som følger av vedlegg 2. Selskapets vedtekter skal til enhver tid være overensstemmende med bestemmelsene i denne Avtalen. 3. STYREREPRESENTASJON 3.1 Selskapets vedtekter skal angi at Selskapets styre skal bestå av 4 styremedlemmer med tilhørende varamedlemmer. 2/6

3.2 Hver Part utpeker to styremedlemmer med tilhørende varamedlemmer. 3.3 Den enkelte Part kan bestemme at varamedlemmer som er utpekt av seg skal være personlige varamedlemmer 3.4 Styrets formann skal være en av styremedlemmene som utpekes av Finansgruppen Eiendom AS. 3.6 Selskapets firma tegnes av tre styremedlemmer i fellesskap. 4. AKSJEKAPITAL OG FINANSIERING 4.1 Partene skal ved stiftelsen av Selskapet ha en eierandel i Selskapet på 50 % hver. 4.2 Selskapets aksjekapital utgjør ved signering av Avtalen NOK [ ],- fordelt på [ ] aksjer á NOK [ ],-. Mellom aksjonærene er aksjene fordelt med [ ] til Kristiansund kommune og [ ] til Finansgruppen Eiendom AS. 4.3 Kapitalbehov utover Selskapets egenkapital skal fortrinnsvis skje fra salg av tomteparseller jf. punkt 1.1 og fra eksterne finansieringskilder med pantesikkerhet i tomt og uten sikkerhetsstillelser fra Aksjonærene. Om mulig skal finansieringen legges i det enkelte datterselskap som utvikler en tomteparsell. 4.4 For øvrig skal Aksjonærene være forpliktet til å stemme for den kapitalutvidelse i Selskapet som er nødvendig for å sikre at Selskapets egenkapital til enhver tid er på et forsvarlig nivå og at naturlige utviklingsmuligheter ikke begrenses som følge av mangel på kapital. Ingen av Aksjonærene skal ha plikt til å delta i en slik kapitalutvidelse. 4.5 Aksjonærene forplikter seg til ikke å stemme for en kapitalutvidelse som ikke er saklig begrunnet i Selskapets økonomiske stilling, men som objektivt sett snarere synes å ta sikte på en endring av det relative eierforhold i Selskapet for de nåværende Aksjonærer. 5. SELSKAPSBESLUTNINGER 5.1 Partene skal hver for seg ha vetorett i alle relevante selskapsorganer (herunder generalforsamling, styret eller administrasjonen i Selskapet) for følgende beslutninger/vedtak: (i) (ii) (iii) (iv) Vesentlige avtaler mellom Selskapet og en Part. Dette gjelder likevel ikke avtaler som ligger innenfor Selskapets vanlige forretningsvirksomhet og som er basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Salg, kjøp, pantsettelse, inngåelse av langvarige leiekontrakter, vesentlige ombygninger/vedlikehold/oppgraderinger eller andre former for rettslig disponering av de faste eiendommer Selskapet til enhver tid eier. Endring av Selskapets vedtekter, likevel slik at denne vetoretten ikke endrer den forpliktelse som påhviler en Part etter punkt 4.4. Fusjon/fisjon/oppløsning/avvikling av Selskapet. 3/6

(v) (vi) (vii) Utdeling av utbytte. Låneopptak. Styresamtykke ved overdragelse av aksjer i Selskapet, likevel slik at dette ikke skal hindre en Parts rettigheter ved overdragelse av aksjer i Selskapet i henhold til bestemmelsene i denne Avtalen. (viii) Ansettelse og oppsigelse av daglig leder. 5.2 Øvrige beslutninger reguleres av den til enhver tid gjeldende aksjelov. 6. UTBYTTE 6.1 Aksjonærene er enige om at det skal utdeles aksjeutbytte i den utstrekning dette lovlig lar seg gjennomføre, og er forsvarlig ut ifra selskapets økonomiske stilling, herunder hensyntatt Selskapets behov for egenkapital til utvikling og utbygging av resterende tomter. 7. TIDSBESTEMT BEGRENSNING I OVERDRAGELSE AV AKSJER I SELSKAPET 7.1 Partene kan ikke overdra eller på annen måte disponere over sine aksjer i Selskapet i en periode på 2 år fra Avtaledato. 8. FORKJØPSRETT 8.1 Partene har gjensidig forkjøpsrett til hverandres aksjer i Selskapet ved enhver form for overdragelse eller tilbud om overdragelse av vedkommende Parts aksjer til én kjøper, eller flere kjøpere ved samtidig overdragelse i samsvar reglene i dette punkt 8 ( Forkjøpsrett ). 8.2 Forkjøpsrett må utøves for alle de aksjer som overdras eller ønskes overdratt og på samme vilkår og betingelser som selgende Part har oppnådd. Vilkår som ikke knytter seg direkte til aksjesalget skal omregnes til et kronebeløp som skal hensyntas ved fastsettelse av kjøpesummen ved utøvelse av Forkjøpsretten. 8.3 Den Part som ønsker å utøve Forkjøpsrett må gjøre sin rett gjeldende ved skriftlig melding til selgende Part innen 40 dager etter at selgende Part skriftlig varsler den annen Part om salget eller ønske om salget. 8.4 Forkjøpsrett skal ikke gjelde overdragelse av Selskapets aksjer til eller fra selskap i samme konsern som Parten. 9. MEDSALGSRETT 9.1 En Part har ikke rett til å selge alle eller deler av sine aksjer i Selskapet til en tredjepart med mindre den annen Part får tilsvarende tilbud om å selge deler av eller alle av sine aksjer i Selskapet (etter den annen Parts ønske) til vedkommende tredjepart i samsvar med de betingelser som følger av dette punkt 9 ( Medsalgsrett ). 4/6

9.2 Den selgende Part skal umiddelbart etter at bindende avtale om salg er inngått og/eller tilbud fremforhandlet sende skriftlig varsel til den annen Part om salget og Medsalgsretten. 9.3 Medsalgsretten er betinget av at den annen Part skriftlig krever Medsalgsrett innen 40 dager etter at skriftlig varsel om salg og/eller tilbud om salg ble avsendt. 9.4 Dersom Medsalgsrett gjøres gjeldende etter punkt 9.3 skal tilbudet om kjøp av aksjer under Medsalgsretten fremsettes på samme vilkår som den selgende Part har avtalt/fremforhandlet med kjøper av sine aksjer. Vilkår som ikke knytter seg direkte til aksjesalget skal omregnes til et kronebeløp som skal hensyntas ved fastsettelse av kjøpesummen ved utøvelse av Medsalgsretten. 9.5 Gjennomføringen av salget av aksjer under Medsalgsretten skal skje senest samtidig med gjennomføringen av salget av den selgende Parts aksjer. 9.6 Partene kan velge om de vil utøve Forkjøpsrett eller Medsalgsrett. 10. OVERDRAGELSE AV AKSJER 10.1 Dersom en Part er av den oppfatning at samarbeidsforholdet mellom Partene er vesentlig vanskeliggjort, og/eller Partene har vesentlig forskjellig syn på utviklingen av Selskapet, kan vedkommende Part på et hvilket som helst tidspunkt etter 2 år fra Avtaledato, fremsette skriftlig tilbud om kjøp av samtlige av den annen Parts aksjer i Selskapet mot kontant betaling. Tilbudet skal angi pris per aksje samt en frist på 90 dager for den annen Part til å akseptere tilbudet. Den annen Part har da plikt til enten å godta tilbudet om salg av sine aksjer til tilbydende Part på tilbudte betingelser, eller uten opphold kjøpe samtlige av aksjene i Selskapet den tilbydende Part eier til samme pris og betingelser som den tilbydende Part tilbudte. 10.2 Partenes rettigheter og forpliktelser etter dette punkt 10 går foran Partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til bestemmelsene om Forkjøpsrett i punkt 8 og Medsalgsrett i punkt 9. 11. TILTREDELSE AV NYE AKSJEEIERE I SELSKAPET 11.1 Partene skal sørge for at nye aksjeeiere i Selskapet skal tiltre denne Avtalen i sin helhet. Dersom en Part selger aksjer til en kjøper, skal dette kjøpet være betinget av at kjøper tiltrer denne Avtalen i sin helhet. 12. AKSJEEIERBOK 12.1 Partenes rettigheter og plikter i forbindelse med overdragelse av aksjer i Selskapet som beskrevet i punkt 8, punkt 9, punkt 10 og punkt 11 skal til enhver tid være anmerket i Selskapets aksjeeierbok og i utstedte aksjeeierbevis. 13. FORRANG 13.1 Denne Avtale går foran Selskapets vedtekter ved motstrid. 5/6

14. AVTALENS IKRAFTTREDELSE 14.1 Avtalen trer i kraft på Avtaledato. Avtalen er utferdiget og undertegnet i tre eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt og ett eksemplar beholdes av Selskapet. Sted/dato: Kristiansund kommune Navn: Navn: Sted/dato: Finansgruppen Eiendom AS Navn: Navn: Vedlegg: 1. Situasjonskart som viser Eiendommene 2. Utkast til vedtekter 6/6

Arkiv: 034/158 Arkivsaksnr: 2010/2125-60 Saksbehandler: Svein Erik Hansen Dato: 05.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/109 26.11.2013 FORSLAG TIL AVTALE MED LØKKEMYRA HANDELSPARK AS OM MAKESKIFTE AV GRUNNAREAL. Vedlegg 1 AVTALEFORSLAG. 2 KARTVEDLEGG. Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner forslaget til avtale med Løkkemyra Handelspark AS om makeskifte av grunnarealer. Saksopplysninger Denne saken gjelder avtale om makeskifte mellom Kristiansund kommune og Løkkemyra Handelspark AS Ved utbygging og fradeling av grunn til Løkkemyra Handelspark AS har det oppstått noen mindre, isolerte grunnparseller tilhørende kommunen og handelsparken, se vedlagte kartskisse datert 21.08.2013 og merket 2013.023 PLAN. Etter forhandlinger er partene blitt enige om at det vil være mest hensiktsmessige at to av disse parsellene ved et makeskifte bytter hjemmelshaver. Partene er videre blitt enige om at for en tredje parsell skal hjemmelen overføres fra kommunen til handelsparken, når trase for ny innfartsvei til sentrum er avklart. Dette er betinget av at denne parsellen da ikke får betydning for gjennomføringen av ny innfartsvei. For ytterligere to parseller er partene blitt enige om å endre hjemmelshaver ved makeskifte når grunnoppgjøret for utbyggingen av flyplassen er endelig oppsluttet. Etter forhandlinger har partene fått samlet alle forhold vedrørende de nevnte makeskifter i et avtaleforslag med kartvedlegg, som nå forelegges formannskapet for endelig godkjenning.

Rådmannens vurdering Rådmannen støtter det fremlagte forslag som synes å være fornuftig både med tanke på bedre arealutnyttelse og tilrettelegge for mulighetene for en eventuell fremtidig ferdselsmulighet/gang og sykkelvei på vestsiden av handelsparken. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

Avtale. mellom Kristiansund kommune(kommunen), org. nr.: 991 891 919 og Løkkemyra Handelspark AS, Storgata 41, 6508 Kristiansund(LHP), org. nr.: 992 568 089 (i fellesskap benevnt som partene) om makeskifte av grunnarealer ved Løkkemyra Handelspark i Kristiansund. 1. Etter denne avtale skal LHP, som eier av grunnparsellen gnr 34 bnr 158, hjemmels-overføre til kommunen det areal som er benevnt Areal 1 på vedlagte kartskisse datert 21.08.2013 og merket 2013.023. PLAN. Samtidig skal kommunen, som er eier av grunnparsellen gnr 34 bnr 161, hjemmelsoverføre til LHP det areal som på den nevnte kartskisse er benevnt Areal 2. Hjemmelsoverføringene skal skje ved et makeskifte. 2. Etter denne avtale skal kommunen, samtidig med makeskiftet nevnt i pkt 1, gi LHP fri bruksrett til det areal som på vedlagte kartskisse, er benevnt som Areal 3. LHP skal benytte arealet til parkering. Den gitte bruksretten skal vare fram til Statens Vegvesen og kommunen har fått avklart om Areal 3 blir berørt av planene for ny innfartsvei til Kristiansunds sentrum. I den tiden bruksretten gjelder kan ikke LHP bebygge arealet. 3. Etter denne avtale skal kommunen gi LHP rett til å få overta hjemmelen til Areal 3, dersom det i fremtiden viser seg at de vedtatte planer for ny innfartsvei ikke vil berøre dette areal. Hjemmelsoverføringen av arealet skal skje vederlagsfritt. 4. Etter denne avtale skal kommunen gi LHP rett til å få overta et areal fra Areal 1 på vedlagte kartskisse, dersom det i fremtiden viser seg at planer for ny innfartsvei vil berøre Areal 3. Det areal som LHP skal få overta fra Areal 1 skal gi tilsvarende antall parkeringsplasser som eventuelt tapes på Areal 3. Arronderingen skal avtales gjennom samtaler mellom partene. Hjemmelsoverføringen av arealet skal skje vederlagsfritt. 5. Etter denne avtale gir kommunen LHP rett til å overta hjemmel til Areal 5 på vedlagte kartskisse, når kommunen har fått overført hjemmel fra Avinor til eiendommen som Areal 5 er en del av. Samtidig skal LHP gi kommunen rett til å overta hjemmel til det areal som på vedlagte kartskisse er benevnt som Areal 4. Hjemmelsoverføringene av arealene skal skje ved makeskifte. 6. LH kan kreve at denne avtale blir tinglyst som heftelse til grunnparsellen gnr 34 bnr 161 i Kristiansund kommune. 7. Tvist mellom partene om forståelsen av denne avtale skal i utgangspunktet søkes løst i minnelighet. Uløst tvist avgjøres ved voldgift med sorenskriveren ved Nordmøre ting-rett som oppmann. For øvrig gjelder bestemmelsene i voldgiftsloven av 14.05.04 nr 25. 8. Denne avtale foreligger i 2 -to- eksemplarer, hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Kristiansund, den Kristiansund, den.... Ordfører

Arkiv: X51 Arkivsaksnr: 2013/2276-1 Saksbehandler: Rigmor Holten Dato: 17.10.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial Formannskapet 13/110 26.11.2013 Forslag om opprettelse av et velferd/nav-ombud som et pilotprosjekt i Kristiansund kommune Vedlegg: 1 Grunnlagsdokument vedr. forslag om opprettelse av et velferd/nav-ombud som et pilotprosjekt i Kristiansund kommune Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial ber formannskapet om å gjøre følgende vedtak: Rådmannens innstilling Formannskapet gir rådmannen og brukerutvalget ved NAV adgang til å søke sentrale myndigheter om å utprøve et pilotprosjekt med et velferd/nav-ombud i Kristiansund; i partnerskap med Pasientog brukerombudet (POBO) i Møre og Romsdal. Denne saken gjelder forslag fra Brukerutvalget ved NAV om å opprette et velferd/nav-ombud i kristiansund. Dette gir ingen kommunale utgifter, alle utgifter dekkes med eksterne midler Saksopplysninger Det vises til vedlagte grunnlagsdokument. Rådmannens vurdering Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: ingen

Just Ingebrigtsen rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef

Forslag om et pilotprosjekt i Kristiansund for å utvikle et velferd / NAV ombud Brukerutvalget NAV Kristiansund har engasjert seg for å gjøre kommunen best mulig i stand til å møte, veilede og tilpasse NAV og helse- og omsorgstjenester også for de aller svakeste brukere. Historisk sett har Kristiansund kommet svært dårlig ut i ulike nasjonale levekårsundersøkelser og fortsatt har vi levekårsutfordringer over det som er gjennomsnittet for byer på vår størrelse. Selv om det de siste årene har vært en positiv utvikling i forhold til flere av levekårsindikatorene, har byen en risiko for å falle tilbake på disse statistikkene, hvis vi ikke forebygger ved å etablere og forsterke gode ombudsordninger. Det er derfor nå nødvendig å ta i bruk gode og aksepterte tiltak, som vil bedre livssituasjonen for disse innbyggerne. Brukerutvalget mener at kommunen må møte slike brukere med en aksepterende, inkluderende holdning og arbeidsmetode. Tilnærmingen må bygge på oppfatningen om at arbeidet for å utvikle omsorgs- og velferdstiltak (det offentlige ) kan gjøres annerledes. Vedvarende endring krever samarbeid og partnere som kan bidra til det. Nøkkelen vil være å få til et partnerskap hvor brukeren, kommunen og et utenforstående organ deltar i prosessen. Brukerutvalget ønsker en slik tilnærming og foreslår at det kan skje i Kristiansund ved å prøve ut et velferd/nav ombud i partnerskap med Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal (POBO). Det vil kunne løfte NAVs kompetanse til å møte de aller dårligst stilte brukere og motivere dem til egeninnsats for å bedre sin velferd. Det etterfølgende grunnlagsdokument redegjør i seks punkter om de forhold som gir bakgrunn og begrunnelse for å fremme forslaget i punkt 6 om å prøve ut et velferd/ NAV ombud i Kristiasund kommune i samarbeid med POBO. Det viser at forslaget om et velferd/nav ombud, er i tråd med de siste års trender for å utvikle en helse- og omsorgstjeneste nærmest mulig brukeren. Brukeren må være i sentrum under utformingen av individuelle tjenester slik at ansvaret for egen helse blir akseptert. Det er i denne prosessen at forslaget om velferd/nav ombud i POBO, har sin oppgave med å sikre brukerens rettigheter og øke mulighetene for en bedret livssituasjonen. 1

1. Pasient- og brukerombudsordningen (POBO) 1.1: Historikk Pasientombudsordningen for spesialisthelsetjenesten ble i 1999 lovfestet i lov om pasientrettigheter og ble fra 2002/2003 statlig finansiert og administrativt underlagt Helsedirektoratet. Pasientombudet i Møre og Romsdal ble opprette i 2000 og holder til i Kristiansund. Ombudet utøver sin virksomhet selvstendig og uavhengig. 1.2: Utvidelse av ombudsordningen fra 2009 Ombudsordningen ble utvidet fra 01.09.2009 til også å omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven omhandler blant annet sykehjem, allmennlege-, rus- og psykiatritjeneste og hjemmetjenester. Det er verdt å merke seg at lov om sosiale tjenester innunder NAV ikke var med i utvidelsen. 1.3: Formål med ombudsordningen Pasient- og brukerrettighetslovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Ombudsordningen er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 8: Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. 1.4: POBO og NAV Mange brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester er også brukere av NAV-tjenester. En del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene er i tillegg organisert inn i NAV. Pasient- og brukerombudet får en del tilbakemeldinger fra brukere at de opplever det som problematisk at de kan komme til ombudet for å få hjelp til å klage på en tjeneste, men ikke på en annen selv om begge tjenestene er organisert inn i NAV. Brukerne skiller vanligvis ikke mellom helse- og velferdsstjenester, men de henger tett sammen for den hjelpen de må ha for å fungere i samfunnet. Helse- og sosialombudet i Oslo har siden etableringen i 1987 hatt hele helse- og sosialtjenesten på alle forvaltningsnivåer i sitt mandat. Dette innebærer at de i tillegg til spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester også har barnevernstjenesten og NAV sosialtjenesten innefor sitt arbeidsområde. Erfaringen er at også disse brukerne har ett stort behov for bistand fra en ombudsordning. Utvidelsen av ombudsordningen ble evaluert i 2012 og oppsummeringen viser blant annet; Det er høyere terskel for å klage på kommunale helse- og omsorgstjenester enn for spesialisthelsetjenesten. POBO må ha fokus på følger av samhandlingsreformen. Evalueringen understreker ombudets rolle som megler og som et lavterskeltilbud. Det ble gitt sterk støtte til forslaget om velferd NAV ombud. 2

2. Brukerutvalgets initiativ for et velferd NAV ombud 2.1: Opprettelse av Brukerutvalget Brukerutvalget ved NAV Kristiansund ble opprettet våren 2009 med representanter for brukerne og fra Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede. I sin andre kommunevalgsperiode, høsten 2011, tok Brukerutvalget enstemmig opp spørsmålet om å opprette et velferdsombud for blant annet NAV saker. Bakgrunnen for initiativet var erfaringer fra arbeidet med særlig yngre ressurssvake brukere med sammensatte utfordringer. Utspillet ble tatt opp og drøftet i løpet av høsten ved å invitere lederne av POBO og NAV til Brukerutvalgets møter. 2.2: Forslag om et velferd NAV ombud Brukerutvalget vedtok enstemmig, 26.11.2011, å arbeide for et velferdsombud i Kristiansund for blant annet NAV saker. Spørsmålet ble etterpå drøftet i Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede, som begge ga sin tilslutning til Brukerutvalgets initiativ. Eldrerådets representant deltok under Evaluerings-seminaret i Tromsø. Tilbakemeldingen herfra viste at forslaget om et velferd/nav ombud fikk sterk støtte, og at det burde legges til et utvidet POBO. 3. Forsøk med å styrke brukernes rettssikkerhet 3.1: Forsøk med å styrke rettssikkerheten Våren 2012 varslet Regjeringen under revidert statsbudsjett at den ville sette i gang forsøk ved tre fylkesmannsembeter for å styrke rettledningsrollen overfor NAV-brukere. Forsøkene er startet opp i Oslo, og Akershus, Rogaland og Østfold fra årsskiftet 2013. Formålet med forsøket er å styrke rettsikkerheten og bedre veiledningen overfor NAV og brukere av kommunal sosialtjeneste. Dette er resultatet av at Soria Moria II varslet en vurdering av ordningen med et velferdsombud. Svaret er at regjeringen ønsket å satse annerledes, ikke å utvide POBO. Begrunnelsen som er gitt for konklusjonen, er at NAV leverer stadig bedre resultater, og at ansatte har fått økt kompetanse. 3.2: Forsøket er et steg i gal retning Brukerutvalget ved NAV Kristiansund var sterkt uenig i regjeringens konklusjon. Det valgte å henlegge arbeidet med forslaget i påvente av nye politiske muligheter. Brukerutvalget har orientert seg i oppstarten av forsøket, j.fr. pkt. 2.1 Der har en merket seg følgeskrivet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som gir kommunene informasjoner om gangen i forsøket; gjengitt på hjemmesiden; www.fylkesmannen.no/osloogakershus. Informasjonsmaterialet viser gangen i en klagesak når den er framsatt og utredet av kommunen. Videre skisseres saksgangen trinnvis før den oversendes fylkesmannen til behandling. Det påpekes at saken må omfatte opptil 8 nødvendige dokumenter som vedlegg. Fylkesmannens juridiske veiledningsfunksjon overfor NAV forekommer å være det sentrale i forsøket, og skal her gi økt NAV kompetanse. Informasjonsmaterialet om forsøket viser et saksforløp som Brukerutvalget mener ikke tjener de aktuelle brukerne. Økt juridisk kompetanse øker ikke kompetansen i å bedre dialogen og informasjon overfor brukere med komplekse behov. Brukerutvalget vil derfor øke sitt engasjement for å etablere et velferd/ NAV ombud. Resultatet fra Stortingsvalget 2013, vil åpne mulighetene for å kunne nå fram med forslaget. Brukerutvalget ønsker å bidra aktivt til det, j.fr. punkt 6. 3

4. Klagestatistikk 4.1: Innbyggerundersøkelsen 2013 Direktoratet for forvaltning og IKT foretar innbyggerundersøkelser hvert år. Det skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere kvaliteten på offentlige tjenester på tvers av sektorer, og for å videreutvikle virksomheter over tid. Innbyggerundersøkelsen 2013 gir i kapittel 10 en opplisting av noen utvalgte utfordringer som gir rom for forbedringer. Det anbefales at offentlig virksomhet i større grad involverer brukerne i å utforme mer brukertilpassede tjenester. Komplekse tjenester krever god brukertilpasning. Behovet i NAV nevnes her spesielt. 4.2: Sivilombudsmannen melder om sterk økning i klager Pressemelding fra 04.04.2013 viser en markant økning i klager på NAV i 2012. 417 klager på NAV ble realitetsbehandlet av i alt totalt 697 mottatte. Sivilombudsmannen behandler ikke saker som er mer enn ett år gamle. Det forutsettes også at kommunens klagemuligheter er benyttet. Det konkluderes med en 14 % økning av klagesakene i 2012 hvor NAV topper statistikken sammen med Skatteetaten og Utlendingsnemda. 4.3: Serviceklager i NAV NAV har 2.8 millioner brukere. En serviceklage viser brukerens opplevelse av kontakten med NAV, og den registreres av en egen klageinstans. Egenstatistikken viser at NAV i 2012 fikk 5.114 klager. De vanligste klagegrunnene var at brukerne ble misfornøyd med oppfølgingen og veiledningen. Hele 36% av klagene har markert NAV-tilsattes oppførsel som klagegrunn! 4.4: Mer fornøyde brukere av NAV Nasjonale brukerundersøkelser startet i 2008 og de baseres på telefonintervjuer av et representativt utvalg på 7.000 personer blant NAVs brukere. Siden starten har det vært en gradvis forbedring på stort sett alle områder. Generalsekretæren i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) påpeker likevel at det viktigste er å se på hvem som ikke er fornøyde og hvorfor. FFOs rettighetssenter får årlig henvendelser fra brukere, som mener de ikke får den hjelp de har behov for. Halvparten av disse henvendelser gjelder NAV. 5. Spørsmålet om et velferd/nav ombud 5.1: Store lov- og organisasjonsendringer de siste 15 år Siden århundreskiftet har det skjedd en omfattende utvikling av offentlige helse og omsorgstjenester. Alle kommuner ble pålagt å gjennomføre NAV-reformen fra 2010. Reformen omfatter både en ny organisering og et nytt tjenestetilbud. Det ble en samordning av sosialtjenesten, Aetat og trygdeetaten. Stat og kommune skal heretter samarbeide om å yte tjenester til innbyggerne. De omtalte lovendringer og organisasjonsbygging hadde til hensikt å utvikle en tjeneste etter de behov kommunens innbyggere har, og etter de krav som samfunnsutviklingen setter underveis. Siste utviklingstrinn er samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgtjenestelov som trådte i kraft fra 2012. Disse pålegger kommunen et vidt spekter av helse- og omsorgstjenester. Staten har ansvaret for spesialisthelse-tjenestene. Det er en klar oppgavefordeling ved at kommunene yter 4

tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven mens helseforetakene skal yte tjenester som fremgår av spesialisthelsetjenesteloven. Samhandlingsreformen også fra 2012 ga overordnede prinsipper for å sikre den framtidige helse- og omsorgstjenesten på tvers av nivåene. 5.2: Innbygger- og folkehelseperspektivet Endringene har ført til at det er den enkelte borgers behov som skal være i fokus, ikke systemet. Det legges vekt på det enkelte menneske er ulike og bor på forskjellige steder i landet. Det offentlige tilbudet må skreddersys og ikke standardiseres; det skal være innbyggerorientert. Innbyggerspektivet fører til at folkehelseperspektivet igjen blir aktuelt. Den enkelte har ansvar for å sikre egen helse, men da må fellesskapet også ta ansvar. Frisklivsentraler blir således opprettet etter kommunalt initiativ. Risikobildet er ikke lenger forankret i fattigdom, men i egen livsstil. Velferdssamfunnets bonus er at vi lever lenger, men det fører til at flere lever årevis med skader og sykdom! 5.3: Brukerne og velferdsombud Brukerorganisasjonene har støttet forslaget om et velferd/nav ombud. FFO har således flere ganger tatt opp forslaget, og uttalte stor skuffelse over at regjeringen i 2012 droppet NAV ombud, j.fr. punkt 3.2. De uttaler at forsøket med å styrke fylkesembetet innenfor Lov om sosiale tjenester i NAV ikke vil hjelpe på problemene de funksjonshemmede opplever i NAV. Henvendelser til FFOs rettighetssenter viser at flere brukere blir fortvilte i møte med NAV i kommunene. Særlig gjelder dette tjenester og rettigheter som er knyttet til folketrygdloven. Forslaget om et velferdsombud synes å være en kampsak for FFO. Forslag om et NAV ombud har også kommet fra MS Forbundet, Rådet for psykisk helse og Norsk forening for cystisk fibrose. Pasient- og brukerombudskollegiet presenterte høsten 2010 forslag om en framtidig ombudsordning for NAV-området, og uttalte: Rettighetene for de som kommer i økonomiske vanskeligheter styrkes, og det må gjøres nå. Vi mener derfor at det må etableres ombud også for brukere av NAV. Lag ikke et eget ombud - knytt det heller til den nåværende ombudsordningen slik at brukerne får en dør inn til ombudet. Vi har erfaring og operative kontorer. Til brukernes beste.. Helse- og sosialombudet i Oslo har tidligere fremmet søknad om et prøveprosjekt med et NAV ombud, men har blitt stoppet av Helse- og omsorgsdepartementet. Spørsmålet om et velferdsombud har flere ganger vært oppe til debatt og spørsmål i Stortinget. Det har skjedd oftest under behandlingen av statsbudsjettet. 5.4: Partnerskap for å utvikle et velferd NAV ombud Behov for et velferd/nav ombud er åpenbart størst for ressurssvake brukere med sammensatte problemer. De er gjerne unge og uerfarne i møte med det offentlige. Mange i denne situasjonen er ofte prisgitt ressurspersoner i familie eller vennekretsen for å oppnå et tilbud og en oppfølging som de faktisk har krav på. Å kunne nå og betjene de aller svakeste er en stor utfordring for de ansatte i NAV. Klagestatistikken dokumenterer at det er i møtet mellom brukeren og det offentlige at samarbeidsproblemer og konflikter oppstår. Vi har et sannhetens øyeblikk hvor samtalen vil være avgjørende for brukerens opplevelse av møtet med NAV og gir motivasjon til å gripe fatt i sin egen nåsituasjon. Overgangen fra å være kompetent ansatt til å være en profesjonell veileder og medmenneske er stor i et slikt møte. Det krever kunnskap, empati og evne til kommunikasjon. En kompetanse som må utvikles over tid og stadig fornyes. Brukerutvalget mener at POBO både har erfaring og kompetanse 5

til å kunne bidra i en læringsprosess med NAV for å egenutvikle og gi nødvendig kompetanse. Vi mener at fordelen med å bruke personer og kompetanse utenfor forvaltningssystemet er stor. POBO vil kunne bidra til det, og være med på en utvikling mot et stadig bedre tilpasset helse og velferdstjenester. Helt siden 2000 har organisasjonen utviklet egenkompetanse gjennom sin virksomhet. Den bør brukes på nye områder i vår nåværende og framtidig utvikling av velferden. 6. Forslag om et pilotprosjekt i Kristiansund Brukerutvalget ved NAV Kristiansund vil på grunnlag av foranstående grunnlagsdokument: 1. Fremme forslag om å opprette et velferd/ NAV ombud i Kristiansund som et pilotprosjekt. Forslaget presenteres for Kristiansund Formannskap, 29.10.13. Grunnlagsdokumentet beskriver og begrunner opprettelsen av et velferd/nav ombud i Kristiansund. 2. Be Kristiansund Formannskap om å slutte seg til forslaget om et pilotprosjekt, og gi Rådmannen og Brukerutvalget adgang til å søke sentrale myndigheter om å utprøve et pilotprosjekt. Søknaden begrunnes i foreliggende grunnlagsdokument. Pilotprosjektet skal prøve ut ordningen med et velferd/ NAV ombud i Kristiansund; i partnerskap med Pasient- og brukerombudet (POBO) i Møre og Romsdal. 6

Arkiv: F40 Arkivsaksnr: 2013/1847-3 Saksbehandler: Gry Helen Olufsen Dato: 14.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/111 26.11.2013 Høring - lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Vedlegg: - høringssvar fra Kristiansund ungdomsråd - lovfesting av medvirkningsording høring - lovfesting av medvirkningsordning for ungdom - høringsnotat Saken legges frem for Formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til ungdomsrådets høringssvar i saken. Saksopplysninger Denne saken gjelder høringssvar til Kommunal- og regionaldepartementet om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har i samarbeid med Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendt ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom 20.08.13 - sak 2013/1847. I høringsnotatet ber departementet kommuner og fylkeskommuner komme med erfaringer fra ulike typer ungdomsmedvirkning og hva en lovfestet medvirkningsordning bør inneholde. Departementet (KRD) påpeker: Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Kristiansund ungdomsråd har utarbeidet et høringssvar i møte 13.11.13. PS. 2012/2116-34. Høringssvaret følger som vedlegg.

Rådmannens vurdering Ingen kommentarer utover punktet saksopplysninger. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/1847-2 Gry Helen Olufsen 14.11.2013 Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom - høringssvar Kristiansund ungdomsråd uttaler følgende i forhold til de konkrete problemstillingene departementene ønsker svar for: Forslags- og/eller innstillingsrett Positiv til at medvirkningsorganet for ungdom har forslags og/eller innstillingsrett når det er saker som kommer direkte fra eksempelvis ungdomsrådet. I saker som innstilles fra kommunalt/fylkeskommunalt hold, vil det være riktig at administrativ leder innstiller. Arbeidsområde Saker spesielt om barn og unge bør prioriteres for medvirkningsorgan for ungdom. Saker som angår lokalsamfunnet er viktig for alle innbyggere og kan rådgis av ungdomsråd. Formell beslutningsmyndighet Ungdomsråd har gode villkår i forhold til å være rådgivende myndighet i dag. Bør være en formell beslutningsmyndighet i kraft å være et rådgivende organ, samt ha en lovfestet ordning som medvirkningsorgan. Utvelgelseskriterier og valgordning Det er en utfordring at det er de mest ressurssterke ungdommene som blir valgt inn i ungdomsmedvirkningsorgan. Valg av medvirkningsorgan bør være demokratisk valgt med like muligheter for alle typer ungdom. Eksempelvis søknader og intervju for å bli valgt inn i ungdomsråd ut i fra demokratiske retningslinjer. Kultur- og næringsenheten Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 178, 6501 Kristiansund Kristiansund Servicekontor 71 57 40 00 8640.11.79250 E-post Langveien 19 Telefaks Org.nr postmottak@kristiansund.kommune.no www.kristiansund.no 71 57 40 35 NO 991 891 919

Kristiansund ungdomsråd arrangerte eksempelvis 18.09.2013 en ungdomskonferanse i Kristiansund Rådhus for å velge ungdomsråd. Alle ungdommer målgruppen ungdomsskole og videregående skole i kommunen var invitert. Eksterne foredragsholdere fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Ungdomspanelet, samt interne var inviterte for å orientere om aktuelle tema for ungdomsråd og orientere om mandatet. Ungdom som ønsket å stille til valg fylte ut et kortfattet søknadsskjema som det gjenværende ungdomsrådet behandlet i samarbeid med koordinator ansatt i Kristiansund kommune. Det er svært viktig å inkludere alle typer barn og unge. Ikke kun rekruttering fra elevråd eller organisert organisasjonsliv. For å få flest mulig ungdom til å stille til valgt må mandatet må gjøres kjent for hver enkelt kjent og kjøre kursing og demokratiopplæring i forhold til dette. Informasjon til skoler og samarbeid med lag og organisasjonsliv - både organisert organisasjonsliv og selvorganisert - eksempelvis fra skatemiljø, parkourmiljø m.m. Intervjurunder er også et godt verktøy i forhold til valg. Valgperiode Ungdomsrådet i Kristiansund har valgperiode for to år, halvparten av medlemmene stiller til valg hvert år. Dette for å sikre kontinuitet og erfaring i rådet, samt sørge for at flere ungdom får mulighet til å stille til valg. Øvre og nedre alder Nedre alder foreslås fra ungdomsskole til en øvre aldersgrense til 20 år. Barneråd for de under ungdomsskolealder praktiseres i enkelte kommuner og kan være en god løsning for å inkludere de yngre. Samtykke fra foresatte I forhold til økt fravær der møter foregår eksempelvis på skoletid er det viktig at foresatte er informert. Ungdom må få mulighet til å prioritere selv, men foresatte bør være informert. Jamfør Lov om barn og foreldre (barneloven) 32 som uttaler at barn som har fylt 15 kan selv avgjøre om de vil melde seg inn eller ut av foreninger. Bosted Barnet/ungdommen bør ha tilknytning til kommunen for å være med, ikke nødvendigvis bostedsadresse i kommunen. Eksempelvis i forhold til pendling til skole/arbeid. Det er derimot viktig med samarbeid med andre kommuner for å få velfungerende ungdomsråd. Side 2 av 3

Med hilsen Kristiansund ungdomsråd Leder Mari Rogne Side 3 av 3

Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/1969-1 20.08.2013 Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom - Høring Kommunal- og regionaldepartementet sender i samarbeid med Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. I høringsnotatet ber departementet kommuner og fylkeskommuner fortelle oss hvilke erfaringer de har med ulike typer ungdomsmedvirkning og hva de mener en lovfestet medvirkningsordning for ungdom bør inneholde. Vi foreslår ingen lovbestemmelser, men skisserer kort noen problemstillinger vi ønsker høringsinstansenes synspunkter på. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men høringen er også åpen for andre enn de som står på denne listen. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Alle uttalelser blir publisert på departementets nettsider. Høringsuttalelser kan sendes postmottak@krd.dep.no merket sak 13/1969. Frist for innsending av uttalelser er satt til 25. november 2013. Med hilsen Sølve Monica Steffensen eksepdisjonssjef Siri Halvorsen avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Nina Britt Berge NO-0032 Oslo Org no. 22247255 postmottak@krd.dep.no http://www.krd.dep.no/ 972 417 858

HØRINGSINSTANSER Departementene Fylkeskommuner Fylkesmenn Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet Kommuner Registrerte politiske partier Sametinget Longyearbyen lokalstyre Riksarkivet Riksrevisjonen Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Brønnøysundregisteret Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet NAV Riksantikvaren Skattedirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Barneombudet Forbrukerombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet Sivilombudsmannen Datatilsynet Helsetilsynet Klima- og forurensningsdirektoratet Konkurransetilsynet Finanstilsynet Mattilsynet Forbrukerrådet Kommunal landspensjonskasse Kommunalbanken Statens pensjonskasse Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Innovasjon Norge SIVA Selskapet for industrivekst Handelshøyskolen BI Høgskolen i Bodø Side 2

Høgskolen i Oslo Norges forskningsråd Norges handelshøyskole NHH NTNU Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Arbeidsgiverforeningen Spekter Finansnæringens arbeidsgiverforening Finansnæringens hovedorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Næringslivets hovedorganisasjon Sparebankforeningen Verdipapirfondenes forening Akademikerne Delta Fagforbundet Fellesforbundet Finansforbundet Landsorganisasjonen i Norge NITO Norsk sykepleierforbund Unio Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske legeforening Den norske revisorforening Den norske tannlegeforening Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Friluftsrådenes landsforbund Norges Kulturvernforbund Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk psykologiforening Norsk redaktørforening Side 3

HØRINGSNOTAT OM LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING FOR UNGDOM Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Lovfesting av medvirkningsorgan for ungdom... 2 1.2 Bakgrunnen for høringsbrevet... 2 1.2.1 NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning... 2 1.2.2 Harmonisering av medvirkningsordninger i kommuner og fylkeskommuner... 3 1.3 Innholdet i høringsbrevet... 3 1.4 Om høringen... 4 2. Gjeldende rett... 4 2.1 Generelt om medvirkningsordninger i dag... 4 2.2 Eksisterende lovpålagte ordninger for medvirkning... 4 2.2.1 Eldreråd... 4 2.2.2 Råd for personer med nedsatt funksjonsevne... 5 3. Departementets vurdering... 6 3.1 Gjennomgang og harmonisering av regelverket for medvirkningsordninger... 6 3.2 Hvordan regulere en medvirkningsordning for ungdom?... 6 1

1. Innledning 1.1 Lovfesting av medvirkningsorgan for ungdom Regjeringen mener at det er viktig at forskjellige aldersgrupper er representert i kommunale råd og utvalg. Både eldre og personer med nedsatt funksjonsevne har i dag lovfestede medvirkningsordninger. Ungdom bør ha det samme. Regjeringen ønsker derfor å lovfeste en medvirkningsordning for ungdom i alle kommuner og fylkeskommuner. Etter regjeringens oppfatning vil en formalisering av ungdommens rett til å si sin mening og bli hørt, gi et viktig signal til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at ungdom skal ha reell innflytelse i politiske prosesser som angår deres hverdag der de bor. Medvirkningsordninger for ungdom vil være en god skole i demokrati og gi ungdommen mulighet og troen på at det nytter å delta i politiske prosesser. Det sender et feil signal til ungdommen at eldre, som både har stemmerett og er valgbare til kommunestyrer og fylkesting, har rett til å bli hørt, mens unge uten stemmerett ikke skal gis den samme retten til en formalisert medvirkning. Norsk institutt for by og regionsforskning(nibr) har kartlagt politisk og administrativ organisering av kommunal virksomhet. De fant at ni av ti kommuner har etablert en representasjonsordning for unge. Dette viser at det finnes stor vilje til å inkludere unge mennesker i lokale beslutningsprosesser. Det er stor variasjon i hvordan kommunene legger opp sitt arbeid med barn og unges deltakelse og innflytelse og ulike lokale varianter har vist seg svært levedyktige. 1.2 Bakgrunnen for høringsbrevet 1.2.1 NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning I NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning foreslår utvalget at det skal etableres nasjonale, lovfastsatte retningslinjer for kommunale ungdomsråd eller lignende organ, ikke at ordningen i seg selv skal lovfestes. Utvalgets flertall ønsker at nasjonale retningslinjer skal omfatte institusjonell forankring, administrativ støtte, aldersavgrensing, valgordning og mandat. Utvalgets mindretall går inn for at ordningen med ungdomsråd skal lovfestes. Et samlet utvalg går inn for en formalisering av lokale innflytelsesorgan for ungdom, med jevnlige møter, og formell tilknytning til det kommunale styringssystemet. Hovedutfordringen som utvalget peker på i NOU 2011:20 er at ungdomsråd og lignende ordninger generelt, er ordninger med et uklart mandat. Utredningen har vært på bred offentlig høring. 62 høringsinstanser uttalte seg om dette i høringsrunden. Mindretallet (12 instanser) mener at dette er tiltak kommunene selv må vurdere. De øvrige høringsinstansene er delt i hvordan dette skal gjøres, men er enige om at ordningen må lovfestes. 2

Regjeringen har valgt å følge utvalgets mindretall og går inn for å lovfeste en medvirkningsordning for ungdom i alle kommuner og fylkeskommuner. 1.2.2 Harmonisering av medvirkningsordninger i kommuner og fylkeskommuner Arbeidet med å lovfeste en medvirkningsordning for ungdom i alle kommuner og fylkeskommuner, vil inngå i et større lovprosjekt hvor de eksisterende lovpålagte medvirkningsordningene med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne skal harmoniseres og samles i én felles lov og forvaltes av ett departement. Det er viktig å understreke at en slik harmonisering ikke skal føre til at de eksisterende lovpålagte ordningene skal svekkes. De ansvarlige departementene for gjeldende medvirkningsordninger, Arbeidsdepartementet (eldreråd) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (råd for personer med nedsatt funksjonsevne), skal sammen med Kommunal- og regionaldepartementet foreslå et nytt regelverk om medvirkningsordninger som også omfatter ungdom. Det er på denne bakgrunnen vi sender ut dette høringsnotatet, for å få synspunkter på hvordan en lovfesting av medvirkningsordning for ungdom bør utformes. Mange kommuner og fylkeskommuner har ulike typer ungdomsmedvirkning og vi er interessert i å høre hvilke erfaringer de har med disse og hva de mener en lovfestet medvirkningsordning for ungdom bør inneholde. Vi vil også parallelt invitere ulike forskningsinstitusjoner til å komme med tilbud om å foreta en kartlegging av hvilke erfaringer kommuner og fylkeskommuner har med de lovpålagte ordningene med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Når vi har foretatt denne kunnskapsinnhentingen og fått inn høringsuttalelsene fra kommuner og fylkeskommuner om ungdomsmedvirkning, tar vi sikte på å sende ut et høringsnotat med forslag til et nytt regelverk om medvirkningsordninger i kommuner og fylkeskommuner. 1.3 Innholdet i høringsbrevet I kapittel 2 redegjør vi kort for rettstilstanden i dag når det gjelder medvirkningsordninger i kommuner og fylkeskommuner. I kapittel 3 skriver vi nærmere om hvordan vi kan lovfeste en medvirkningsordning for ungdom. Vi foreslår ingen lovbestemmelser, men skisserer kort noen problemstillinger vi ønsker høringsinstansenes synspunkter på. 3

1.4 Om høringen Høringsfristen er 25. november 2013. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men høringen er også åpen for andre enn de som står på denne listen. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Høringsuttalelsene sendes på e-post til Kommunal- og regionaldepartementet: postmottak@krd.dep.no merket sak 13/1969. 2. Gjeldende rett 2.1 Generelt om medvirkningsordninger i dag Lovverket har i dag ingen generell regel om hvordan kommunene/fylkeskommunene kan organisere ulike medvirkningsordninger, bare to særlover som regulerer medvirkningsordninger for eldre og for personer med nedsatt funksjonsevne. Ut over dette er det opp til den enkelte kommune om den ønsker å ha slike ordninger for andre grupper og hvordan disse skal organiseres. Lovverket hindrer ikke at kommunene, etter eget initiativ, kan opprette andre medvirkningsordninger i sin interne organisering. Dette kan skje i sammenheng med enkeltsaker, eller som en fast ordning for en avgrenset gruppe, for eksempel innvandrerråd. Det mest vanlige er likevel ulike ordninger for medvirkning fra ungdom gjennom ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller lignende ordninger. 2.2 Eksisterende lovpålagte ordninger for medvirkning 2.2.1 Eldreråd Kommuner og fylkeskommuner har plikt til å opprette eldreråd for hver valgperiode, jf. lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale- og fylkeskommunale eldreråd 1 og 5. Formålet med eldrerådene er å sikre de eldre innflytelse i saker som gjelder eldres levekår. Det at eldrerådet opptrer tverrpolitisk og uavhengig bidrar til å sikre at eldres syn på saker som angår eldre blir en del av grunnlaget for de avgjørelsene som fattes i lokalpolitikken. Eldrerådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget kommunestyre/fylkesting, jf. eldrerådsloven 3 og 7. Eldrerådene har ikke avgjørelsesmyndighet. De kan ta opp saker på egen hånd og anmode kommunestyret/ fylkestinget om å sette aktuelle saker på dagsorden. Eldrerådenes hovedoppgave er å gi uttalelser til alle saker som gjeld levekåra for eldre, jf. 3 og 7. Dersom det er tvil om saken gjelder eldre, følger det av forarbeidene at saken bør forelegges for eldrerådene. 4

Det er kommunestyret/fylkestinget som avgjør hvor mange medlemmer eldrerådet skal ha og som oppnevner medlemmene, jf. 2 og 6. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag til medlemmer i eldrerådet. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Kommunestyret kan vedta å opprette felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, jf. 4a. Rådene bør ikke være for store. Ifølge Arbeidsdepartementets rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (A-32/2007), har de fleste eldrerådene har fra fem til syv medlemmer. Arbeidsdepartementet anbefaler i det nevnte rundskrivet at både eldrerådet og pensjonistforeningene får uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastsetter antall medlemmer i eldrerådet. Det er en forutsetning i kommuneloven 10 nr. 3 at det også skal velges varamedlemmer til rådet. 2.2.2 Råd for personer med nedsatt funksjonsevne Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 1og 2. Kommunene og fylkeskommune skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder blant annet arbeid mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, tilgjengelighet og likeverdige tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Medvirkning skal i hovedsak skje gjennom rådgivning og uttalelser. Intensjonen med rådene er blant annet å medvirke til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de kommunale - og de fylkeskommunale tjenestene som er nødvendige for at de skal kunne fungere best mulig. Det vil kunne gjelde både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Rådet skal medvirke til å synliggjøre de behovene som ulike grupper med nedsatt funksjonsevne har, og hva som er gode løsninger for dem. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer rådet skal ha. Etter loven er det ulike alternativer for organisering å velge mellom: Eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ( 2) Interkommunale representasjonsordninger/råd ( 3) Et felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre ( 4) Andre representasjonsordninger ( 2). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har understreket at det er viktig at organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne er med i prosessen om valg av ordning, og at det bør legges avgjørende vekt på hva de mener. 5

3. Departementets vurdering 3.1 Gjennomgang og harmonisering av regelverket for medvirkningsordninger Når regjeringen nå ønsker å lovfeste en medvirkningsordning for ungdom, er det naturlig å foreta en gjennomgang og harmonisering av regelverket for medvirkningsorganer generelt. Det er uheldig at så beslektede og parallelle regelverk er regulert i ulike særlover, og forvaltet av ulike departementer. Denne dobbeltreguleringen gjør regelverket unødvendig komplisert og vanskelig tilgjengelig for kommunene, særleg under en konstitueringsprosess. 3.2 Hvordan regulere en medvirkningsordning for ungdom? Som nevnt er det svært mange kommuner og fylkeskommuner som allerede har et medvirkningsorgan for barn og ungdom. Det er derfor viktig at en lovfesting utformes på en slik måte at kommunene så langt det er hensiktsmessig kan beholde eksisterende, gode løsninger. Arbeidet med barn og ungdoms deltakelse og innflytelse bør ha rom for ulike metoder og arbeidsformer. Medvirkningsordningene er å anse som en del av kommunenes interne organisering, og som en del av det demokratiske systemet i kommunene. Lovprosjektet om medvirkningsordninger i kommunene har som vist ovenfor som mål at regelverket blir samlet i en felles lov, enten i kommuneloven eller i en ny felles særlov som skal forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Vårt utgangspunkt er at de grunnleggende reglene for organisering av medvirkningsordninger bør være like, men likevel slik at den enkelte ordning til en viss grad tilpasses de ulike gruppene. Reglene for eldreråd og råd for funksjonshemmede er forholdsvis like i sin oppbygging, og neppe så vanskelig å samordne. Et nytt krav om en medvirkningsordning for unge kan følge samme mønster, men her er mangfoldet stort og regelverket må ikke være til hinder for at gode løsninger på ungdommens premisser videreføres. Det er viktig at en lovfesting av en medvirkningsordning for ungdom er fleksibel og gir kommunene handlingsrom til å finne lokale, gode løsninger. Etter gjeldende rett har medlemmer i kommunale organ i kraft av sitt verv tale- og forslagsrett i saker som forsamlingen behandler. Forslagsretten følger ikke direkte av lov, men følger forutsetningsvis av møte- og stemmeretten til folkevalgte, jf. kommuneloven 30. Det er et viktig prinsipp for gjennomføringen av et formelt møte i et kommunalt organ at det bare er organets medlemmer som har ordinær tale-, forslags- og stemmerett. Men andre, for eksempel representanter for et ungdomsråd, står selvsagt fritt til å be ett av medlemmene i et organ om å fremme et bestemt forslag på deres vegne. 6

De ulike medvirkningsorganene vi har, både de lovpålagte og de ulovfestede, er å anse som rådgivende organ for én særlig gruppes interesser overfor kommunen. For å sikre en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning er det opp til den enkelte kommune om den ønsker å gi disse organene talerett i kommunale organer. Løsning for et nytt regelverk kan for eksempel være: Alternativ a: En egen generell bestemmelse i lov 25. september 1992 nr. 107 Om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) om særlige medvirkningsorganer, men som pålegger kommunene å ha slike ordninger for unge, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Detaljerte regler som er tilpasset de enkelte ordningene kan fastsettes i forskrift. Alternativ b: En egen felles særlov om særlige medvirkningsordninger i kommuner og fylkeskommuner, der alle ordningene lovfestes. Begge alternativene legger opp til at Kommunal- og regionaldepartementet overtar forvaltningsansvaret for dette regelverket. Det er naturlig da ordningene kan sees på som en del av kommunenes organisering for bedre samhandling med særlige brukergrupper. Når det gjelder den nærmere utforming av et regelverk for medvirkningsordning for ungdom, vil vi løfte frem noen problemstillinger det er viktig å tenke over: Hvis ungdomsrådene og lignende organer skal få beslutningsmyndighet, forslags- og/eller innstillingsrett, blir spørsmålet om de da er et medvirkningsorgan eller snarere et kommunalt organ. Og det neste spørsmål blir da om ungdom, som ikke er direktevalgt i ordinære valg, får like sterke rettigheter som ordinært valgte representanter. Medvirkningsordningene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal ha seg forelagt saker som er av særlig interesse for disse gruppene. Spørsmålet er om vi skal ha en tilsvarende avgrensning av ungdomsrådene, eller om ungdomsrådene og lignende organer skal stå fritt til å få seg forelagt og å uttale seg som alle saker i kommunen. Eldreråd og rådet for personer med nedsatt funksjonsevne har krav på å få de aktuelle sakene forelagt seg i god tid før de skal behandles i et politisk organ. Ut over dette er de kun rådgivende organ som ikke kan få delegert formell myndighet eller forslagsrett for folkevalgte organ. Medlemmer av disse rådene kan bare få møte- og talerett i politiske organ, adskilt fra ordskifte i organet. 7

Aktuelle spørsmål er: Skal et medvirkningsorgan for ungdom få en sterkere posisjon og status i den kommunale saksgang og organisasjon enn det gjeldende medvirkningsorganer i dag har? Skal lovfestingen av en medvirkningsordning for ungdom legge opp til at disse tillegges formell beslutningsmyndighet? Skal det legges opp til at medvirkningsorgan for ungdom får forslags- og innstillingsrett, og i tilfelle overfor hvilke organer? En lovregulering av ungdomsmedvirkning reiser også noen særegne spørsmål: Utvelgelseskriterier Det fremgår av NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning at utvelgelseskriteriene til ungdomsrådene er utydelige og varierer fra sted til sted. Ofte kan det være ressurssterk ungdom som trekkes inn, de som ellers er godt synlige i lokalsamfunnet og sitter i lederposisjoner i elevråd og lignende. Utvalget anbefaler at skolen, frivillige organisasjoner og fritidsklubber velger et visst antall medlemmer hver. I tillegg til at ungdomsrepresentanter også bør rekrutteres gjennom et tilfeldig utvalg blant ungdom som ikke er organisert i noen organisasjon etc. Spørsmålet blir om utvelgelse av ungdomsrepresentanter bør skje på en annen måte enn valg av personer til de andre lovpålagte rådene. Valgene til disse rådene er ikke basert på et tilfeldig utvalg av målbefolkningen. Valgordning En valgordning til ungdomsrådene eller lignende medvirkningsorgan bør sikre representasjon fra ungdom både i ungdomsskolealder og eldre ungdommer. Det er videre ønskelig med en viss kontinuitet blant medlemmene i en medvirkningsordning for ungdom. En valgperiode på fire år som gjelder for eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne, vil være for lang tid når det gjelder ungdom. Mange ungdomsråd praktiserer i dag en ordning der medlemmene velges for to år, og hvor halvparten av medlemmene stiller til valg hvert år. Når det gjelder alder på dem som skal representere ungdommen, er det et spørsmål om det skal være en nedre og en øvre grense. I NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring, argumenterer Lokaldemokratikommisjonen for at det bør være en øvre aldersgrense på 18 år for medlemmer av ungdomsrådene. I NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning mener utvalget at ungdom bør kunne velges til ungdomsråd fra de begynner i ungdomsskolen til de fyller 18 år. De mener at det ikke er behov for særordninger for ungdom over 18 år, som da vil ha mulighet til å delta på andre arenaer, som organisasjons- og valgkanalen. 8

En problemstilling som av og til melder seg, er behovet for samtykke fra foresatte når ungdom under 18 år blir valgt inn i ungdomsråd. Ulike ungdomsråd har ulik praksis på dette feltet. Det følger av barneloven 32 at barn som har fylt 15 år selv avgjør spørsmålet om å melde seg inn i eller ut av foreninger. Barneloven 33 gir barn stadig større selvråderett med alderen. Barn vil derfor ha medbestemmelsesrett også før de fyller 15 år, men avgjørelsene må da i mange tilfeller tas sammen med foreldrene. Spørsmål om den unge kan påta seg tillitsverv på egen hånd, kan tenkes løst etter disse retningslinjene. Det er også et spørsmål om ungdom som velges inn i ungdomsråd eller lignende medvirkningsordning må bo i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen. -------------------------------- Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på problemstillingene som er reist i dette høringsnotatet. 9

Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/2379-1 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: 06.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/112 26.11.2013 Bystyret 03.12.2013 Ny stadion for KBK - Kommunal deltakelse i realisering Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Kristiansund kommune går inn i Kristiansund Stadion AS med en aksjekapital på 14 mill. kroner fordelt på A-aksjer og B-aksjer. Aksjekjøpet finansieres i investeringsbudsjettet ved inntekter fra momskompensasjon. 2. Kristiansund kommune ruster opp og legger kunstgress på sin bane ved KFK-anlegget innenfor en kostnadsramme på 5 mill kroner. Rådmannen får fullmakt til å inngå en ny avtale med KFK som regulerer disposisjonsrett, drifts- og vedlikeholdsansvar og eventuelle økonomiske forpliktelser. 3. Det foretas økt låneopptak i 2013 med 19 mill. kroner for å fullfinansiere investeringsbudsjettet. 4. Eventuelle gjenstående midler etter at kommunen har rustet opp sin gressbane, inkl momskompensasjon og spillemidler, benyttes til aksjekjøp i Kristiansund Stadion AS for videreutvikling av anlegget. 5. Når disse prosessene er gjennomført selger Kristiansund kommune Kunstgressbanen (Idrett). Inntil ¼-del av anlegget vurderes holdt igjen til utvikling av et kommunalt nærmiljøanlegg. 6. Midlene fra salg av Idrett benyttes til oppgradering og videreutvikling av Atlanten idrettspark og Folkeparken-området, herunder kunstisbanen og Atlanten stadion. Denne saken gjelder Kristiansund kommunes deltakelse i realisering av ny stadion for Kristiansund ballklubb (KBK) i tilknytning til KFK-anlegget. Beløpet som kommunen går inn med er identisk med beløpet som ble vedtatt i bystyret i desember 2012, og fører totalt sett til den samme økonomiske belastning for Kristiansund kommune over tid. Saksopplysninger Bakgrunn/Innledning Kristiansund Ballklubb har lenge arbeidet for å realisere ny hovedstadion for klubben som tilfredsstiller de krav som stilles for spill i Adecco-serien. Klubben kom etter en

lengre utredningsprosess frem til at ny stadion skulle lokaliseres til Pilotveien. Bakgrunnen for dette var et sett av forutsetninger, blant annet valg av og innhold i finansieringsløsningen, hvor kommunen ble forutsatt å være en sentral aktør. Kristiansund bystyre vedtok i desember 2013 å bidra til finansiering av ny stadion med en andel på inntil 20 mill. kroner (av totalt 44 mill. kroner). Siden det på dette tidspunkt ble vurdert svært vanskelig å finansiere dette bidraget i en sum, ble vedtaket å yte et årlig tilskudd på 2 mill kroner (1 mill det første året som var 2013), slik at nødvendig finansiering skulle komme på plass. KBK etablerte i 2013 Kristiansund Stadion AS, og dette selskapet har gjennomført en anbudskonkurranse for å realisere ny stadion. De tilbud som kom inn lå langt unna den økonomiske ramme som er realistisk å få på plass, og dette prosjektet er lagt på is. Kunstgressbanen i sentrum var ett av alternativene som kom frem. KBK mente at dette ikke ville bli et fremtidsrettet stadion på grunn av de trafikale forhold, den omliggende bebyggelse og lengre saksbehandlings-/ avklaringstid. Med bakgrunn i dette har det vært arbeidet med den anbefalte løsning fra KBK, som er alternativet hvor deler av KFK sitt anlegg blir ny stadion for KBK. KFK sitt anlegg KFK har de senere år utviklet sitt anlegg betydelig, blant annet gjennom opparbeidelse av en ny kunstgressbane og fotballhall. I tillegg disponerer KFK kommunens gressbane som ligger i tilknytning til klubbens eiendom/anlegg. Den løsning som nå er skissert legger opp til at KBK får disposisjonsrett til den nye kunstgressbanen med nødvendig tilhørende arealer. Kunstgressbanen må oppgraderes med undervarme og lysanlegg, i tillegg til andre tilhørende funksjoner som tribuner, garderober etc. Krav som må innfris for at banen tilfredsstiller krav stilt fra Fotballforbundet, må avklares. Det er sannsynlig at det ikke vil være nødvendig med en ny regulering for området, men at det er tilstrekkelig å behandle endringene som dispensasjon i forbindelse med en rammeavtale. Kristiansund Stadion AS har inngått en avtale med KFK om full disposisjonsrett for nødvendig anlegg og fasiliteter, slik at KBK kan utvikle sin stadion på ønsket måte. Det er her en forutsetning at begge klubber godkjenner dette etter gjeldende klubbregler. Siden dette er en løsning som medfører at KFK mister sin kunstgressbane, må kommunens gressbane utvides/oppgraderes og legges på kunstgress for å erstatte dette, innenfor bystyrets vedtatte rammetilskudd. Det må utarbeides en ny leie/festeavtale mellom kommunen og KFK. Denne må ha samme varighet og være direkte knyttet til avtale som inngås mellom Kristiansund Stadion AS og KFK. Kristiansund kommune har mottatt en henvendelse fra KBK om kommunens økonomiske bidrag fortsatt står ved lag i en modell rundt denne lokaliseringen. Med bakgrunn i dette har kommune gått i dialog med både KBK og KFK, men det vil være viktig at bystyret gir et klart signal om kommunens bidrag. Gjennom samtaler og forhandlinger er det blant annet klart at det vil være både nødvendig og hensiktsmessig å finne en totalløsning som på en god måte tar hensyn til både KBK, KFK, kommunen og andre berørte lag. I det siste ligger å finne løsning på utfordringer knyttet til en videre opprusting og utvikling av Atlanten stadion og Atlantenområdet. Økonomiske konsekvenser

Kristiansund kommune har tidligere forpliktet seg til å bidra økonomisk til realisering av ny stadion for Kristiansund Ballklubb. I den modellen som nå foreligger vil kommunen gå inn med 14 mill. kroner i aksjekapital til Kristiansund Stadion AS i 2013, fordelt på A- aksjer og B-aksjer. Aksjekjøpet finansieres med frie inntekter i kommunens investeringsbudsjett (hovedsakelig momskompensasjon). For at kommunens investeringsbudsjett skal være fullfinansiert er det nødvendig å øke låneopptaket til andre investeringer tilsvarende. Det er en forutsetning at det inngås en langsiktig leieavtale mellom Kristiansund Stadion AS og KFK om disponering av bane med tilhørende anlegg og områder og at dette stilles til full og fri disposisjon for Kristiansund Stadion AS. Dette eiendomsselskapet vil så inngå en tilsvarende avtale med KBK. Kristiansund kommune ruster opp og legger kunstgress på sin gressbane innenfor en kostnadsramme på 5 mill kroner. Det inngås en ny leie/festeavtale med KFK på dette anlegget tilsvarende avtale mellom Kristiansund Stadion AS og KFK. Disse avtalene er gjensidig avhengige av hverandre. Eventuelle gjenstående midler etter at kommune har rustet opp sin gressbane, inkl spillemidler og momskompensasjon, benyttes til aksjekjøp i Kristiansund Stadion AS til videreutvikling av hovedanlegget. Idrett og Atlanten stadion Når disse prosessene er gjennomført selger Kristiansund kommune ¾-deler av Idrett. ¼-del av anlegget beholdes for utvikling av et kommunalt nærmiljøanlegg. Midlene fra salg av Idrett benyttes til oppgradering og videreutvikling av Atlanten idrettspark og Folkeparken-området, herunder tak over kunstisbanen og utvikling av Atlanten stadion. Kristiansund kommune bør samordne driften av kunstisbanen med kommunens øvrige virksomhet i Atlanten Idrettspark. Rådmannens vurdering Kristiansund kommune er i en meget anstrengt økonomisk situasjon, slik at investeringene til idretten i de nærmeste årene ikke bør økes fra dagens vedtatte nivå i bystyret. Dette betyr at vi bør selge ut tilsvarende verdier når vi vil forbedre de anleggene vi skal sitte igjen med. Folkeparken er et meget viktig område for idrett og friluftsliv og må videreutvikles til beste for våre innbyggere og brukere. For å få til å investere for denne utviklingen er det derfor viktig å selge dagens kunstgressbane (Idrett). Dette området er viktig for byutviklingen og rådmannen kunne tenke seg at det sees på en utvikling av området i en totalsammenheng i forbindelse med sentrumsutvikling. I en slik vurdering bør det vurderes å holde igjen inntil ¼-del av dagens kunstgressbane til utvikling av et nærmiljøanlegg. Rådmannen, og bystyret, har hele tiden vært av den oppfatning at KBK og Kristiansund stadion selv må avgjøre hva som er best for den framtidige toppfotballen i Kristiansund. To av vår egne anlegg (KGB og Atlanten stadion), KFK anlegget og Pilotveien har vært vurdert. De har nå landet på KFK anlegget og forhandlet fram en avtaleløsning mellom partene. Avtalen må vedtas i de respektive klubbene i henhold til gjeldende klubbregler. Rådmannen mener at den totalløsningen som nå foreligger fremstår som god for både Kristiansund kommune og de involverte lag/klubber, men Clausenengen FK bør dras med i det videre arbeidet med en totalplan. Rådmannen har derfor, ut fra disse forutsetningene, laget en sak som muliggjør denne utviklingen og som ikke fører til økte utgifter for kommunen, ut over de vedtatte bevilgninger i bystyret i desember 2012. Det

å se KFK-anlegget i sammenheng med anleggene i Atlanten-området, gir muligheter for samordning og synergieffekter på flere områder. Både trafikkmessige og miljømessige forhold vurderes som bedre i den løsning som nå presenteres, enn for flere av de andre alternativene. En løsning som innebærer salg av deler av Idrett medfører både at kommunen frigjøres fra betydelige fremtidige drifts og vedlikeholdsutfordringer, samt at en salgssum setter kommunen i stant til å realisere lenge planlagte tiltak i Atlantenområdet. En samling av idrettsarealene er også viktig med hensyn til driftsfasen, hvor Atlanten Idrettspark vil bli den viktigste driftsaktøren. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Positive effekter knyttet blant annet til overgang fra oljekjel på Idrett (som skal fases ut i 2017) til eventuelt vannbåren varme i ny bane. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/2454-3 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: 20.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/113 26.11.2013 Bystyret 17.12.2013 Betalingssatser 2014 Vedlegg: Betalingssatser 2014 Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret vedtar betalingssatsene i henhold til vedlagte oversikt. 2. Avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing skal baseres på 100 % kostnadsdekning, jfr. rundskriv H-2140 fra KRD. 3. Bystyret vedtar å følge de statlige maksimumssatsene for helse- og omsorgstjenester der slike fastsettes. Rådmannen delegeres fullmakt til å fastsette og bekjentgjøre pris når statlige forutsetninger foreligger. Saksopplysninger Denne saken gjelder fastsetting av betalingssatser for kommunale tjenester for 2014. Saksopplysninger Forslagene til betalingssatser er utarbeidet av enhetene/kommunalsjefene og satsene er brukt som grunnlag i rådmannens utarbeidelse av budsjett og økonomiplan 2014-2017. Til grunn for forslaget om nye betalingssatser for 2014 ligger lønns- og prisvekst som foreslått i forslag til Statsbudsjett, vektet til en økning på 3,1 %, men alle satser er i tillegg vurdert særskilt. Satser hvor innsatsfaktoren primært er lønnskostnader har en høyere justeringsfaktor enn 3,1 %. Enkelte satser er justert med annen faktor blant annet for å få en mer korrekt sammenheng mellom kommunens inntekter og utgifter. For noen betalingssatser er rentenivå og forventet strømutgift relevant å vurdere. Satsene for kommunale selvkosttjenester følger egen kalkyle.

OPPVEKST Barnehager Statlige føringer regulerer satsene og Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013. Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass settes til 2 405 kroner per måned. Skolefritidsordning Prisene foreslås økt med 5 % for å ivareta lønnsveksten. KULTUR, NÆRING OG IDRETT Kristiansund kulturskole Det er nå felles elevavgift for alle tilbud ved kulturskolen. Denne ordningen foreslås videreført for 2014 med unntak av Musikk for eldre. I dette tilbudet er elevtallet gått ned fra 7 til 4 i løpet av de siste 2 år. Dette gjør det vanskeligere å drive et tilfredsstillende tilbud. Det har vært flere resultatløse fremstøt for å øke antallet i gruppen, og medlemmene mener at det er flere som ønsker å bli med hvis tilbudet blir rimeligere. Det foreslås en forsiktig prisøkning med om lag 2,3 % fra 2 150 kroner til 2 200 kroner for vanlig elevavgift, mens det foreslås en reduksjon i avgiften for Musikk for eldre fra 2 150 kroner til 1 100 kroner. Musikkelever som leier instrumenter fra kulturskolen betaler en årlig leie og må ofte selv kjøpe noter, strenger, rør etc. Avgift for materiell til kunstelever ble i 2012 innført med samme sats som instrumentleie. Denne ordningen foreslås også videreført i 2014. Instrumentleie og betaling for materiell til kunstelever foreslås økt med om lag 2 % fra 480 kroner til 490 kroner per år. Nåværende moderasjonsordning innebærer at man får 33 % søskenmoderasjon fra 2. elevplass. Moderasjonen gjelder også for familier der ett eller flere barn er innmeldt gjennom et skolekorps. Ordningen foreslås videreført. Bestemmelsene åpner for at en elev kan ha flere elevplasser. Dette er et ekstra tilbud til noen elever, og utløser ikke søskenmoderasjon. Ordningen med mulighet for søknad om rabatt til medlemmer i Musikk for eldre avvikles. Dagens dirigentordning innebærer at alle voksenkorps dekker 75 % av samlede utgifter til lønn, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Skolekorpsene betaler en egenandel på ca. 20 % ved at kultur- og næringsenheten overfører kulturtilskuddet for skolekorpsene til kulturskolen. Kulturskolen kan dermed redusere skolekorpsenes dirigentegenandel tilsvarende. Denne ordningen ble vedtatt og gjennomført i 2013, og ordningen vil sikre korpsene en mer forutsigbar. Atlanten ungdoms- og kulturskole Det foreslås ingen økning i leiepris for skolens naust. Ordningen med utleie av skolens aula foreslås videreført med unntak av leie til prøver. Her foreslås det en leie som er lavere enn ved forestilling/konsert. Det foreslås ingen økning av satsene. Kulturskolen bør kunne gi tilbud på eksterne lydjobber, og i slike tilfeller må det gis tilbud som er i samsvar med det som ellers gjelder i markedet. Denne type tilbud vurderes derfor fra gang til gang.

Viken gård - Caroline konferansesenter Festiviteten Kristiansund kommune inngikk sommeren 2013 en avtale med Viken gards venneforening gjennom Kristiansund frivilligsentral. Avtalen er basert på en prøveordning, der kommunen ønsker å få en bedre drift og utbytte av Viken gard. Venneforeningen har gjennomført vedlikehold av hovedbygget på gården, og ønsker å stå ansvarlig for utleie og bruk av også de andre bygningene. Vi foreslår derfor å avvikle den kommunale prissettingen og å sette ut utleie og drift av bygningsmassen til venneforeningen v/frivilligsentralen. Driften dreier seg i hovedsak om utleie av naust, toalett og bruk av klatrejungel. Hovedformålet med denne avtalen blir da å øke bruken og nytten av Viken gard for våre innbyggere. Satsene på Caroline konferansesenter foreslås økt med om lag 3 % for å ivareta lønnsog prisveksten. Festiviteten foreslås økt med om lag 3 % for å ivareta lønns- og prisveksten. Det er definert mer detaljerte priser for utleie av foajee, ettersom det har vært etterspørsel etter dette. De er også lagt til priser for Halvan, samt at grunnleie for utstillere i foajeen i Caroline er kuttet ut. Dette gir mer fleksible løsninger og sikrer bedre utleie. Kristiansund bibliotek De generelle satsene på purregebyr foreslås økt med 10 kroner. Satsene har stått stille i mange år, og har vært lave når sammenlignet med andre bibliotek. Prisen for erstatning av enkelt-cd er økt fra 125 kroner til 150 kroner. Det er kostbart å erstatte en enkelt-cd i lydbøker, den nye erstatningssatsen synliggjør dette. Satsene for kopiering er økt samt at det et lagt til nye satser. Dette er en tjeneste hvor kostnaden er stor både økonomisk og personalmessig. Fakturagebyret økes fra 50 kroner til 75 kroner. Det er svært tidkrevende arbeid å drive med erstatningskrav og innkreving, fakturagebyret har stått fast i mange år og det er på tide å justere det opp. Atlanterhavsbadet - Atlanten idrettshall - Gymsaler De generelle prisene i badet foreslås uendret. Aktiviteter tilknyttet skolesvømming og varmebasseng har varierende påslag tilpasset markedet. I dette ligger økte lønnskostnader til vaktmester, svømmeinstruktør og livreddere. Leiesatsene til alle leietakere økes med 10 kroner for gymsaler på skoler, Idrettshall og Idrettsbasseng i Atlanterhavsbadet. Varmebassenget får en økning på 130 kroner per time. Det foreslås økning av leiesatser på skolesvømming med 50 kroner pr time. I tillegg foreslås det at det innføres en ny sats for ikke-kommunale leietakere på 1 000 kroner per time. HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Satsene er hovedsakelig regulert gjennom statlige føringer. De lovbestemte maksimumssatsene fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet og foreligger ikke før ved årsskiftet. Økningen har de siste årene ligget på 3-5 kroner. Det legges i saken opp til at bystyret vedtar å følge de statlige maksimumssatsene, og delegerer til rådmannen å fastsette pris og bekjentgjøre dette når forutsetningene er kjent.

De kommunale satsene foreslås økt med om lag 3,8 % fra 2013, med bakgrunn i forventet lønnsvekst. TEKNISKE TJENESTER Brann og redning Med bakgrunn i en beregnet utjevning av kostnadsnivået over en 4-årsperiode, foreslås det en økning i feie-/tilsynsgebyr tilsvarende 3,2 % for 2014. Det foreslås ingen økning i andre betalingssatser. Bak dette ligger en markedsmessig vurdering. Bygg og eiendom Husleie/leie reguleres i henhold til Husleieloven normalt med indeks per 15.10. Pris for leie av torgplass på årsbasis foreslås derfor økt med 3,2 % tilsvarende konsumprisindeks siste tolv måneder. Leiepris for dagplasser på torget forslås økt med 5 kroner per dag. Byingeniøren Grunnlaget for betalingssatsene innenfor VARFS-området fastsettes med utgangspunkt i beregningen av selvkost. De viktigste gebyrene er abonnementsprisene på vann, avløp og husholdningsavfall. I 2013 var det en stor økning på vann tilsvarende 29,7 %, uendrede gebyr på avløp og en moderat økning på 5,7 % for avfall. Ved utgangen av 2013 ligger det an til å være en underdekning på gebyrfinansierte tjenester på om lag 18,0 mill. kroner. Dette, samt økte fremtidige investeringer innebærer at driftsnivået på selvkosttjenestene må vesentlig ned kombinert med at gebyrinntektene må økes for å dekke opp de negative fondene innen 2018. For 2014 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig økning i kommunale avgifter innenfor selvkostområdet på om lag 25 %. Økningen fordeler seg på vann, avløp og renovasjon med henholdsvis 14,8 %, 33,5 % og 26,5 %. Årsaken til den store økningen på vann var at det i 2012 kun var 80,1 % kostnadsdekning finansiert av innbyggerne grunnet bruk av store oppsparte fondsmidler fra tidligere år. Økningen i 2013 var en start mot full kostnadsdekning, og gebyret for vann for 2014 øker med 14,8 %. Det er en viktig forutsetning for gebyrutviklingen på vann at bystyret har vedtatt en omfattende hovedplan for vannforsyningen tidligere. Gebyr på avløp var uforandret i 2013, men fra 2014 og utover er det innarbeidet en betydelig gebyrvekst. Den viktigste årsaken til dette er svært strenge rensekrav pålagt kommunene, og fristene er knappe. Fylkesmannen redegjorde i sitt kommunemøte tidligere i år for at dette ville bli tett fulgt opp fra deres side. Det er i budsjettet for 2014 foretatt betydelige reduksjoner både i driftskostnader og investeringskostnader for å dempe gebyrveksten. Avfallsgebyrene får også en betydelig økning fra 2014, i hovedsak knyttet til modernisering og videreutvikling av tjenesten, herunder ny miljøstasjon.

Tabellen under viser utviklingen av samtlige VAR-gebyr for en bolig på 120 m 2 i perioden 2010-2014. 2010 2011 2012 2013 2014 Endring i snitt Vann 1572,60 1594,80 1390,20 1803,09 2069,00 6,3 % Avløp 2227,20 2199,60 2308,20 2308,20 3082,00 7,7 % Restavfall 120 l 1620,00 1620,00 1650,00 1744,00 1960,00 4,2 % Papir 120 l 720,00 720,00 677,00 717,00 907,00 5,19 % Sum 6139,80 6134,40 6025,40 6571,93 8018,00 6,12 % Beløp i nominelle kroner eks. mva. Park og idrett Prisene foreslås økt med om lag 3 % for å ivareta lønns- og prisveksten. I tillegg er det foretatt en vesentlig oppjustering på Kunstgressbanen. Oppjusteringen skyldes i hovedsak en betydelig økning i driftsutgifter til baneanlegget. Derfor er satsene for leie av Kunstgressbanen hevet til kroner 1 200 per kamp. For eventuelle kamper i eliteserie/ adeccoliga settes leieprisen til kroner 8000 pr kamp Det foreslås en ny betalingssats for Atlanten stadion; ½ bane per kamp, som er i samsvar med satsen på Kunstgressbanen. Plan og bygning Betalingssatsene for oppmålingsarbeid er fastsatt etter matrikkelloven 32, forskrift 16 for 2012. Betalingssatsene for plan- og byggesaksbehandling er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33.1 og lov om eierseksjoner 7 for 2012. Gebyrsatsene foreslås økt med 10 % i 2014. Både innenfor byggesak, delingsak og oppmåling subsidierer kommunen virksomheten. Det legges opp til å redusere denne subsidieringen for å frigi midler til økte kostnader til ikke selvkostfinansiert virksomhet ved enheten (eiendomsskattekontor, store deler av reguleringsplanarbeidet/økt planbemanning, advokatfullmektigarbeid). I tillegg er flere enkeltgebyrer justert vesentlig opp for å få belastningen på kostnadsbærerne mer i samsvar med vår kostnadsstruktur. Selv om noen av enkeltsatsene øker mye, representerer de sjeldnere gebyrtilfeller og har ikke vært justert de senere år. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

BETALINGSSATSER 2014 Vedtatt i bystyret XX.XX.2013 PS 13/XX Enkelte satser kan bli justert i løpet av 2014 Oversikten er ikke fullstendig Ta kontakt med den enkelte enhet for mer detaljerte opplysninger Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

INNHOLD OPPVEKST... 3 Kommunale barnehager... 3 Kommunale skolefritidsordninger... 3 KULTUR, NÆRING OG IDRETT... 4 Kristiansund kulturskole... 4 Atlanten ungdoms- og kulturskole... 4 Viken gard... 5 Caroline konferansesenter... 5 Festiviteten... 6 Atlanterhavsbadet... 7 Atlanten idrettshall... 8 Gymsaler på skoler/brannstasjon... 8 Kristiansund bibliotek... 9 HELSE- OG OMSORGSTJENESTER... 10 TEKNISKE TJENESTER... 11 Brann og redning... 11 Bygg og eiendom... 11 Byingeniøren... 12 Park og idrett... 14 Plan og bygning... 15 Side 2 av 20

OPPVEKST Kommunale barnehager (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Foreldrebetaling, per måned: Helplass 2 330 2 405 90 % plass 2 152 Utgår 80 % plass 1 919 1 979 70 % plass 1 686 Utgår 60 % plass 1 453 1 498 50 % plass 1 220 1 258 40 % plass 987 Utgår Søskenmoderasjon: 30 % moderasjon for barn 2 50 % moderasjon for barn 3, 4 osv. Kost Faktisk kostnad Faktisk kostnad Det kan søkes om reduksjon begrunnet med lav inntekt og lav betalingsevne. Kommunale skolefritidsordninger (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Standardtilbud, per måned: Morgentilbud kl 07 30-08 30 555 580 Inntil 10 timer 1 130 1 190 Over 10 timer 2 205 2 315 Enkeltdager, per dag: Brukere 210 220 Ukesopphold ferier, per uke: Ikke brukere 1 680 1 760 Dagsopphold ferier/fridager, per dag: Ikke brukere 420 440 Enkeltdager for øvrig, per dag: Ikke brukere 265 280 Side 3 av 20

KULTUR, NÆRING OG IDRETT Kristiansund kulturskole (beløp i kroner) En elev kan tildeles flere elevplasser hvis kapasitet/ressurser tillater det. Priser 2013 Priser 2014 Avgift: Elevavgift, per år 2 150 2 200 Elevavgift, Musikk for eldre 2 150 1 100 Leie av instrument, per år 480 490 Materiell tegning/maling 480 490 Elever som begynner inne i et semester betaler fra og med påbegynt måned. Unntak: elever som starter i september og får garantert årstimetall betaler full avgift. Moderasjon: Søskenmoderasjon for barn 2, 3 osv. 33 % 33 % Moderasjonen gjelder ikke når en elev har flere elevplasser. Moderasjonen for en familie gjelder også når 1 eller flere søsken er innmeldt gjennom skolekorps. Musikkorps: Dirigentkostnader (andel), voksenkorps 75 % 75 % Dirigentkostnader (andel), skolekorps 20 % 20 % Elevavgift Vanlig elevavgift Vanlig elevavgift Søskenmoderasjon 33 % 33 % Kostnadene er beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittslønn ved kulturskolen inkl. feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. *Egenandelen for skolekorps forutsetter at det kommunale kulturtilskuddet til skolekorpsene overføres til kulturskolen. Prosentsatsen beregnes endelig når størrelsen på tilskuddet er kjent. Det gis søskenmoderasjon 33 % under forutsetning av at korpset praktiserer samme ordning overfor medlemmene. Søskenmoderasjon gis under forutsetning av at korpset praktiserer samme ordning overfor medlemmene. Atlanten ungdoms- og kulturskole (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Naust: Leie (vask ikke inkludert), per dag 600 600 Aula: Leie av aula, forestilling/konsert per dag 5 100 5 100 Leie av aula, prøver per dag* 2 000 Assistanse ved bruk av aula Reelle timekostn. Reelle timekostn. Leie av utstyr: Leie av flygel (stemming ikke inkludert), per dag/gang** 575 575 Leie av teknisk utstyr: Fullt lydanlegg kun m /tekniker, per dag 2 100 2 100 Lite lydanlegg, per dag 1 050 1 050 Taleanlegg, per dag 635 635 Trådløse systemer, per stykk/dag 160 160 Lysanlegg (fast lysrigg +mikser), per system/dag 650 650 Lyd- og lysteknikker, per time 420 420 * Gjelder ikke organisasjoner i fritidskulturlivet med samarbeidsavtaler med kulturskolen **Ved helgeseminarer etc. betales 1 dagleie Prisene gjelder bruk av anlegget i aulaen ved AUKS. Dersom anlegget skal flyttes, beregnes transportkostnader i hvert tilfelle. Forbruk av batterier og pærer er ikke inkludert i prisene og kommer i tillegg. Kommunale enheter og kulturskolens samarbeidspartnere innenfor skole og kultur kan bestille anlegg og tekniker direkte fra kulturskolen ved bruk utenfor AUKS. Det kan også leveres tilbud på eksterne lydtjenester, ut fra normalt prisnivå i markedet. Det gis da eget tilbud i hvert enkelt tilfelle. For ikkekommunale brukere kommer 25 % mva i tillegg. Side 4 av 20

Viken gard (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Hovedhuset: Kun i spesielle tilfeller etter egen avtale Naustet: For skoler og barnehager fra kl 10 00-16 00 700 Overnatting for skoleklasser fortsettelse fra dag fra kl 16 00 09 30 500 Overnatting for skoleklasser i regi av FAU etc. 800 Lag og organisasjoner som arbeider for /med barn Pris etter avtale - makspris 830 Andre avdelinger i kommunen, lag og organisasjoner, per dag 1 400 Bedrifter/privat arrangement (inkl. alle fasiliteter og tilgang på utstyr i klatrejungelen), per dag 2 900 Sikkerhetsinstruktør, inntil 6 timer per instruktør: - til skoleklasser (krav om 1 instruktør per 10 elever) 2 400 / 2 800 - til andre avdelinger i kommunen, lag og organisasjoner 3 000 - til bedrifter/private arrangement 4 400 Utleie av kanoer, kajakker og lavvo til skoleklasser og andre, kun etter egen avtale med vår sikkerhetsansvarlig og/eller Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal. Caroline konferansesenter (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Helan stor sal 330 plasser: Grunnleie til kl 16 00 på midtukedager 8 200 8 400 Tillegg ut over kl 16 00 samt helg og helligdager, per time 440 450 Ved dobbel forestilling, påslag 20 % 20 % Halvan liten sal 59 plasser: Grunnleie til kl 16 00 på midtukedager 2 900 3 000 Tillegg ut over kl 16 00 samt helg og helligdager, per time 400 Klubba 220 kvm, ca. 130 plasser ved klasserom: Grunnleie til kl 16 00 på midtukedager 3 100 3 200 Tillegg ut over kl 16 00 samt helg og helligdager, per time 400 410 Goma 68 kvm: Grunnleie til kl 16 00 på midtukedager 1 100 Utgått pga. ombygging Tillegg ut over kl 16 00 samt helg og helligdager, per time 400 vestibyle Heinsa 60 kvm, ca. 30 plasser: Grunnleie møter, 8 timers periode 520 530 Vestibyle: Grunnleie utstillinger og lignende til kl 16 00 på midtukedager 3 200 Utgår - per utstiller, 120x120 m standplass 500 600 Tillegg ut over kl 16 00 samt helg og helligdager, per time 400 410 Annet: Musikkinstrument, piano På forespørsel På forespørsel LCD-prosjektor med tilhørende utstyr På forespørsel På forespørsel PC inkl. oppmontering, per dag 730 750 Personalbistand, per time (minimum 2 timer) må avtales: - til kl 16 00 på midtukedager 450 På forespørsel - ut over kl 16 00 samt helg og helligdager 630 På forespørsel I noen tilfeller benyttes priser pr person i stedet for fastpris for lokalene Helan og Klubba. Disse priser er: Helan - minimum 60 personer eller tilsvarende kr. 3 600,- 55,- pr pers 60 Klubba - minimum 25 personer eller tilsvarende kr. 1 375,- Halvan - minimum 20 personer eller tilsvarende kr. 1 200,- 50,- pr pers 55 60 Side 5 av 20

Festiviteten (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Storsalen: Grunnleie enkel forestilling, 7 timer 7 400 7 600 Grunnleie enkel forestilling, 7 timer inkl. foajé, balkong og scenegarderober oppe 9 700 10 000 Grunnleie dobbel forestilling samme dag, påslag 20 % 20 % Prøver/rigging ut over utleieperioden samme dag På forespørsel Utgår Prøver/rigging på ekstra dag, per time 970 1 000 Prøver/rigging ved langtidsleie, per dag 3 700 3 800 - tillegg for scene inkl. scenegarderober oppe 2 100 2 200 Selskaper inkl. anretning og dekketøy, per person 120 125 - minimumsbeløp 14 700 15 000 - tillegg for scene, 6 spotter og taleanlegg 2 600 2 700 - tillegg for balkong inkl. scenegarderober 2 100 2 200 Ekstra leiedag for oppdekking og tilrettelegging 3 700 3 800 Sminkerom, musikerrom og andre «nye» lokaliteter: 3. etasje: 3 lokaler pr lokale 400 410 Ved foaje ved inngang: 2 stk VIP-rom pr rom umøblert/møblert 400/950 410/980 2 Solistgarderober over scene - ved rigg og prøver pr garderobe 300 310 Sminkerom i underetasjen pr lokale 500 520 3 Øvingslokaler i underetasjen pr. lokale 400 410 Orkesterlokale 500 520 Systue 400 410 Billettluke inkl. datautstyr og internett 400 410 Klubben: Grunnleie møter 2 300 2 700 Selskaper i Klubbens lokaler hvor meny og servering administreres av bestiller f.eks. ved catering, per person 150 155 - minimumsbeløp 6 000 6 200 Selskaper inkl. anretning og dekketøy hvor meny og servering administreres av restauratør, per person 100 105 - minimumsbeløp 4 100 4 200 Mindre og enkle selskaper, 1 dag (ut av lokalet innen kl. 17.00) 2 300 2 700 Ekstra leietid for oppdekking og tilrettelegging 2 300 På forespørsel Foajé: Grunnleie enkel forestilling/konsert, 7 timer Selskaper i foajeen hvor meny og servering administreres av bestiller f.eks. ved catering, per person - minimumsbeløp Selskaper i foajeen inkl. anretning og dekketøy hvor meny og servering administreres av restauratør, per person - minimumsbeløp Mindre og enkle selskaper, 1 dag (ut av lokalet innen kl. 17.00) Ekstra leietid for oppdekking og tilrettelegging Utleie på helligdager (ikke vanlig helg) gir et tillegg i leieprisen på kroner 1 700 per dag. 3 700 3 800 155 6 200 105 4 200 2 700 På forespørsel Annet: Platter til cat-walk, ekstra scene, amfi i sal og lignende (2 x 1 m) inkl. oppsett, per platt 200 210 Konsertflygel Bösendorfer (stemming ikke inkludert) 1 900 2 000 Piano (stemming ikke inkludert) 730 750 Lysanlegg v /Operaen i Kristiansund På forespørsel På forespørsel Lydanlegg leies inn På forespørsel På forespørsel Personalbistand, per time (minimum 2 timer): - til kl 16 00 på midtukedager 450 På forespørsel - ut over kl 16 00 samt helg og helligdager 630 På forespørsel Personalbistand lys/lyd På forespørsel På forespørsel Tillegg på noen utleiepriser i perioden 18.11-31.12 På forespørsel Utgår Konferansepakke/landsmøtepakke i Festiviteten skreddersys på forespørsel. Side 6 av 20

Atlanterhavsbadet NB! For sommer-, høst-, jul-, vinter- og påskeferie gjelder helgepriser. GENERELT (beløp i kroner) Priser 2013 Voksen (18 år) Ungdom (10-17 år)* Barn (3-9 år) Man-fre Lør-søn Man-fre Lør-søn Man-fre Lør-søn 1 gang 100 125 85 105 75 95 (beløp i kroner) Priser 2014 Voksen (18 år) Ungdom (10-17 år)* Barn (3-9 år) Man-fre Lør-søn Man-fre Lør-søn Man-fre Lør-søn 1 gang 100 125 85 105 75 95 *) Studenter og honnør ungdomspris GENERELT (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Voksen Ungdom Barn Voksen Ungdom Barn Barn (0-2 år), inkl. gratis bleie 40 40 40 40 40 40 Gjester i bad som ikke bader 30 30 30 30 30 30 Ledsager som følger en annen gjest Gratis Gratis Gratis Gratis Gratis Gratis Morgenbadere tirsdag og torsdag 75 75 75 75 75 75 Siste time 75 75 75 75 75 75 10 ganger (ett klipp per gang) 900 765 675 900 765 675 25 ganger (ett klipp per gang) 2 200 1 870 1 650 2 200 1 870 1 650 Halvårskort 2 150 1 800 1 500 2 150 1 800 1 500 Helårskort 3 655 3 060 2 600 3 655 3 060 2 600 Halvårskort morgenbading 1 600 1 600 1 600 1 600 1 600 1 600 Helårskort morgenbading avtalegiro, per mnd 200 200 200 200 200 200 Avtalegiro, per måned 305 260 230 305 260 230 Chip -koster kroner 50 PAKKELØSNING FOR FAMILIER (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Man-fre Lør-søn Man-fre Lør-søn Barnebursdag (5-30 stk) 130 130 130 150 Minimum 1 voksen og barn/ungdom Totalt 10 % rabatt Totalt 10 % rabatt Grupperabatter enkeltbilletter Ved mer enn 10 mennesker - 10 % (en betaler for alle) Ved mer enn 20 mennesker - ta kontakt for avtale BEDRIFTS- ELLER LAGPAKKER (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Firmabilletten (pakker á 20 stk) 1 800 1 800 SVØMMEKLUBBENE I IDRETTSBASSENGET (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Trening Kurs Stevne Trening Kurs Stevne Hverdager, per bane/time 50 100 60 105 Helg, per bane/time 70 140 80 150 Svømming etter trening, pr person 50 55 Livredder utenom ordinær åpningstid, per time 420 420 420 435 435 435 Ved babykurs - vanntettbleie påkrevd, per stk 40 40 Kursdeltakere må forlate bassenget etter endt kurs. Skoleferiene - tillegg på 50 % i forhold til gjeldende helgepris. Side 7 av 20

TERAPI/VARMVANNSBASSENGET - KURS (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 1/1 2/3 1/2 1/1 2/3 1/2 Kurs i åpningstid kun hverdag, per time 970 770 670 1000 Utgår Utgår Badegjester har tilgang til bassenget når 1/2 eller 2/3 av det er utleid. Priser i sommer-, høst-, jul-, vinter- og påskeferie tillegg på 50 %. Mosjonsgrupper og utenom åpningstid kun hverdag, per time 760 560 460 890 Utgår Utgår Bølgebasseng ½ pr time hele døgnet 670 800 SKOLESVØMMING I IDRETTSBASSENGET (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Kommune, per skoletime 600 650 Andre Leietakere 1 000 Instruktør svømming, per skoletime 500 550 Ekstra livredder, per skoletime 420 435 Over 15 elever - aktiveres ekstra livredder med hensyn til sikkerhet fra vaktrom. Over 30 elever - aktiveres ekstra livredder på kanten av bassenget i tillegg til livredder i vaktrom. ELEKTRONISK TIDTAKERANLEGG (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Dag 1 inkl. montering 2 500 2 600 Dag 2-7, per dag 1 300 1 400 Siste dag ved demontering 2 500 2 600 Fakturagebyr kroner 50,- For andre leieløsninger, ta kontakt for tilbud. Atlanten idrettshall (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Skoler 1 sal, per skoletime (45 minutter) 200 210 Idrettslag per salenhet (1/4 sal), per time 60 70 Bedriftslag og mosjonsgrupper, per time 90 100 Treninger lørdag og søndag, per time 240 250 Helligdager utenom ordinær åpningstid, påslag leiesats per time 50 % 50 % Vaktmester utenom ordinær åpningstid, per time 420 435 Stevner/cuper/arrangementer/kamper, per time 380 395 Bedriftskamper, per time 240 250 Større arrangement Etter avtale Etter avtale Garderobeleie, per skoletime (45 minutter) 110 120 Garderobeleie lag og organisasjoner, per time 110 120 Møterom: Nedre vestibyle, per time 200 210 Leie prosjektor pr dag/møte 100 100 Løpebanen: Friidrettsstevner, pr time 440 440 Garderobeleie, pr time 110 120 Fakturagebyr kroner 50,- 25 % merverdiavgift kommer i tillegg på salg av tjenester og utleie av varer. For andre leieløsninger, ta kontakt for tilbud. Gymsaler på skoler/brannstasjon (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Idrettslag, per time 50 60 Mosjonsgrupper og bedriftsidrettslag, per time 90 100 Fakturagebyr kroner 50,- Side 8 av 20

Kristiansund bibliotek (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Voksne fra det året låneren fyller 15 år. Erstatningssatser for voksne: Trykte bøker 400 400 Lydbøker 400 400 Purrebrev 1 30 30 Purrebrev 2 50 50 Nytt lånekort 20 20 Barn til og med det året låneren fyller 14 år. Erstatningssatser for barn: Trykte bøker 250 250 Lydbøker 300 300 Purrebrev 1 10 20 Purrebrev 2 20 30 Nytt lånekort 20 20 Erstatningssatser felles: DVD, video, CD 200 200 Enkelt cd 125 150 Mikrofilm 550 550 CD-ROM 400 400 Konsollspill 600 600 Tegneserier heftet/tynne 100 100 Små billedbøker 100 100 Tidsskrifter 75 75 Fjernlån (innlånt fra andre bibliotek) 750 750 Nytt (inneværende samt 2 foregående år) Innkjøpspris, om høyere enn standardsatsene Innkjøpspris, om høyere enn standardsatsene Språkkurs Verdifullt eller sjeldent materiale blir taksert i hvert enkelt tilfelle. Lydbøker med mange cd-er vurderes spesielt. Vurderes i hvert enkelt tilfelle Vurderes i hvert enkelt tilfelle Annet: Utskrift fra PC 3 Kopier A4 2 3 Fargekopier A4 5 Kopier A3 4 5 Fargekopier A3 10 Kopier mikroleseapparat 5 10 Lånere som er registrert med e-post eller mobil, blir varslet når lånet forfaller. Ved for sen levering sendes to purringer før erstatningskrav sendes. Fakturagebyr kroner 75,- Side 9 av 20

HELSE- OG OMSORGSTJENESTER (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Folketrygdens grunnbeløp (G) utgjør per 1.5.2013 kroner 85 245. Langtidsopphold i institusjon (lovbestemte regler): Folketrygdens grunnbeløp (G) fratrukket fribeløp (kroner 7 000,-) 75 % Andre inntekter (renter og avkastninger) 85 % Krigspensjon 63 % Egenandel fastsettes etter fast prosentandel og etterberegnes årlig etter skatteoppgjøret. Korttidsopphold i institusjon: Dagopphold (lovbestemt sats), per dag 72 Døgnopphold (lovbestemt sats), per døgn 137 Dagsenteropphold, per dag 120 125 Praktisk bistand hjemmehjelp, beløp per mnd: For inntekt under 2G (lovbestemt sats) 175 For inntekt 2G - 3G 750 For inntekt 3G - 4G 1 100 For inntekt 4G - 5G 1 061 1 900 For inntekt over 5G 1 812 2 500 Timepris 236 275 Brukerstyrt praktisk bistand følger samme satser som for praktisk bistand. Trygghetstelefon: Leiepris per måned 166 170 Middagsombringing: Stor porsjon 65 70 Vaksinasjon: Influensavaksine, per stk 128 135 Side 10 av 20

TEKNISKE TJENESTER Brann og redning (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Feie- og tilsynsgebyr: Feie-/tilsynsgebyr, per leilighet 475 490 Feiegebyr sentralpipe annet enn bolig 750 750 Kamerainspeksjon, per time inkl. personell 1 000 1 000 Fresing pipeløp, per time inkl. personell 800 800 Andre arbeidsoppdrag fakt. etter medgått tid, per personell/time 700 700 Slokkehjelp, utlån av materiell, utstyr, etc.: Personellskapsbil m /pumpe, per time inkl. sjåfør 1 300 1 300 Stigebil, per time inkl. sjåfør 1 300 1 300 Tankbil, per time inkl. sjåfør 1 300 1 300 Lett varebil/personbil, per time 450 450 Tilhengersprøyte, per time 450 450 Bærbar motorsprøyte, per time 400 400 Vannsuger, per time 300 300 Elektriske pumper, per time 250 250 Høytrykkspyler, per time 250 250 Brannslanger á 25 meter, per stk/døgn 250 250 Temperaturkamera, per time inkl. person 1 000 1 000 Forbruksmateriell forbruk forbruk Personell/per time 700 700 Kursinstruktører, per instruktør/time 700 700 Funksjonstesting og merking av brannkummer, per kum 1 000 Gebyr for søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri kl II, III og IV. For kostnader til tilsyn før og under handel, faktureres kostnader etter medgått tid jfr. timesats personell/per time 2 000 2 000 Utrykning til unødige alarmer knyttet til utløsing av automatiske brannvarslingsanlegg, sprinkleranlegg eller innbrudd 2 000 2 000 Utrykning i forbindelse med heisalarm 2 500 2 500 Ved spesielle arbeidsoppgaver kan høyere timespris enn angitt over avtales med oppdragsgiver. Service og testing av røykdykkerutstyr: Test av luftkvalitet 1 500 1 500 Test av lungeautomat (deler kommer i tillegg) 300 300 Test av meis og ventiler 450 450 Fylling luftflasker 100 100 Alarmsentralens tjenester: Brannalarm fra bedrift/næring med en alarminngang, per år 4 700 4 700 Brannalarm fra bedrift/næring med to el. flere alarminngang, per år 7 600 7 600 Heisalarmer - mottak per år/ per heis 3 000 Brannalarm fra enebolig grunnpakke, per måned 260 260 Brannalarm fra bygning m /flere leiligheter, per måned Etter avtale Etter avtale Trygghetsalarmer: Trygghetsalarmer til private langtidsleie (over 3 mnd), per mnd 270 270 Trygghetsalarmer til private korttidsleie (mindre enn 3), per mnd 380 380 Programmering og utplassering av trygghetsalarmer 700 700 Trygghetsalarmer til private egenkjøpt, per måned 140 140 Trygghetsalarmer andre kommuner Etter avtale Etter avtale Trygghetsalarmer er avgiftsfrie. For resterende tjenester kommer merverdiavgift i tillegg. Bygg og eiendom LEIEPRISER FOR TORGPLASS (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Årspris 6 135 6 330 30 m 2 per dag 145 150 15 m 2 per dag 85 90 Side 11 av 20

Byingeniøren VANN- OG AVLØPSGEBYRER (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Utregning av stipulert (antatt) forbruk - kun boliger uten vannmåler: Stipulert forbruk = Bruksareal BRA [m 2 ] x 1,5 [m 3 /m 2 ] Forbr. x forbr.gebyr Vann: Abonnementsgebyr, per m 2 2,71 3,58 Forbruksgebyr, per m 3 8,21 9,11 Avløp: Abonnementsgebyr, per m 2 2,96 4,23 Forbruksgebyr, per m 3 10,85 14,30 Andre gebyrer relatert til vann og avløp: Vannmålerleie (inntil 26 mm), per måler 380 400 Vannmålerleie (27-51 mm), per måler 600 650 Vannmålerleie (52 med mer og større flensemålere), per måler 2 000 2 100 Spesielle målere (kombimålere), per måler 4 500 4 700 Avlesningsgebyr (avlesning utført av Byingeniøren), per måler 450 500 Nettgebyr (vannuttak til båt, idrettsplass), per m 3 2,00 2,10 Engangsgebyr for tilknytning vann, per m 2 10 11 Engangsgebyr for tilknytning avløp, per m 2 10 11 Gebyr for midlertidig tilknytning: Pris for vann, per år 770 1 000 Pris for avløp, per år 2 000 2 500 m /vannmåler installert gjelder ordinære priser. Slamgebyr: Bolig, tankvolum inntil 4 m 3, per år 2 300 2 500 Hytte, tankvolum inntil 4 m 3, per år 1 150 1 250 Tankvolum over 4 m 3, per m 3 tømming 1 150 1 250 Merverdiavgift kommer i tillegg. AVFALLSGEBYR HUSHOLDNINGSAVFALL - ÅRSGEBYR 14. DAGERS TØMMING (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Husholdningsavfall 1 500 1 650 Rene masser, stein, jord, betong, per tonn 60 160 Asbestholdig avfall 1 600 1 750 Minstegebyr husholdninger, inntil 100 kg 48 100 Avfall, levert selvsortering etter vekt, per tonn *) 480 1 100 Hageavfall, per tonn 0 100 Dunker: 120 liter grå dunk 1 550 1 960 120 liter grønn dunk 717 907 140 liter grå dunk 1 808 2 286 140 liter grønn/blå dunk 717 907 240 liter grå dunk 2 900 3 667 240 liter grønn/blå dunk 717 907 370 liter grå dunk 4 300 5 437 370 liter grønn/blå dunk 1 076 1 361 660 liter grå dunk 7 825 9 895 660 liter grønn/blå dunk 2 151 2 720 Fritidshus 630 700 Hus på Grip 630 1 400 Byttegebyr 220 300 Hjemmekompostering: Reduksjon for hjemmekompostering -300 Utgår Reduksjon for hjemmekompostering egen binge -500 Utgår *) Avfall, levert selvsortering etter vekt, kun for personbil med henger eller varebil uten henger, pris per tonn Merverdiavgift kommer i tillegg. Side 12 av 20

AVFALLSGEBYR NÆRINGSAVFALL - ÅRSGEBYR 14. DAGERS TØMMING (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Næringsavfall, per tonn 1 500 1 650 Hageavfall, per tonn 500 550 Asbestholdig avfall 1 600 1 800 EE-avfall fra næring, per tonn 380 500 Dunker: 120 liter grå dunk 1 630 1 764 120 liter grønn dunk 820 888 140 liter grå dunk 1 902 2 058 140 liter grønn/blå dunk 957 1 036 240 liter grå dunk 3 060 3 311 240 liter grønn dunk 1 540 1666 370 liter grå dunk 4 540 4 912 370 liter grønn dunk 2 285 2 472 660 liter grå dunk 8 265 8 943 660 liter grønn dunk 3 745 4 052 Byttegebyr 220 300 Merverdiavgift kommer i tillegg. VANNFYLLING - PER M 3 /TONN VANN I INTERVALL (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Tilrigging dag 07 00-15 00 (mandag-fredag) 700 1 000 Tilrigging for øvrig 980 2 000 0 50 m 3 60 100 51 100 m 3 50 80 101 200 m 3 40 80 201 500 m 3 33 50 501 -> m 3 30 55 Merverdiavgift kommer i tillegg. TØMMING FETTAVSKILLER (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Tømming fettavskiller 07 00-15 00 (mandag-fredag) 2 700 Utgår Tømming fettavskiller forøvrig 3 250 Utgår Merverdiavgift kommer i tillegg. TJENESTER - VEI (beløp i kroner) Priser 2021 Priser 2014 Behandlingsgebyr gravemelding 1 900 2 400 Forringelsesgebyr asfalt, pris per m 2 100 160 Byskilt Bjørnehaugen oppsetting bokstaver arrangementer 5 500 5 500 Utleie trafikkskilt, grunnpris 2 000 Pris pr skilt pr døgn 100 Utleie trafikkgrinder, pris pr grind pr døgn 100 Gebyr gravemelding og forringelsesgebyr asfalt er avgiftsfrie. For resterende tjenester kommer merverdiavgift i tillegg. BEHANDLINGSGEBYR FOR PLANER FOR DISPONERING AV BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Tiltak fra 400 1 000 m 2 1 300 1 400 Tiltak over 1 000 m 2 1 800 1 900 Side 13 av 20

Park og idrett (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Tjeneste, per time eks. mva: Leie av person u /maskin 495 510 Internleie av person u /maskin 405 415 Leie av Lundberg 345 m /fører og utstyr (sandskuffe, skjær, pallegafler) inkl. drivstoff 720 740 Leie av lastebil m /fører inkl. drivstoff 720 740 Leie av John Deere m /fører og utstyr *) Klipp u /oppsamling Klipp m /oppsamling Gjødsling og sprøyting (forbruk av middel kommer i tillegg) Sandutlegging Vertikalskjæring Beitekutt Snørydding/snøfres inkl. drivstoff 650 670 *) Helligdager - 100 % av tjenestesats, kveld/helg - 50 % av tjenestesats. Leie av utstyr: Torvskjærer, per døgn 360 370 IDRETTSANLEGG (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Kunstgressbanen: Eliteserie - 2.divisjon, per kamp 5 800 8 000 Seniorlag alle diverse inkl. damer, per kamp 2 700 2 800 Oldboys og junior 11-er, per kamp 1 150 1 200 ½ bane, per kamp 570 620 Øvrige aldersbestemte klasser, per kamp 600 1 200 Stevner/cup/ arrangement, per time 485 500 Trening, per time 410 420 Vaktmester utenom ordinær åpningstid/helligdag, per time 410 435 Stormyra: Trening, per time 270 280 Stevner/cup/arrangementer, per time 325 335 Større arrangement, per time Etter avtale Etter avtale Garderobeutleie, per time 115 120 Tivoliområdet: Per døgn 2 800 2 900 Atlanten stadion: Eliteserie - 2.divisjon (inkl. garderobeleie), per kamp 4 450 4 600 Seriekamper junior (inkl. garderobeleie), per kamp 2 200 2 300 Seriekamper senior (inkl. garderobeleie), per kamp 2 400 2 500 Aldersbestemte for øvrig (inkl. garderobeleie), per kamp 1 700 1 800 Stevne/cup/arrangement, per time 465 480 Større arrangement, per time Etter avtale Etter avtale Trening, per time 450 465 ½ bane, per kamp 570 620 Freikollheisen: Leie av Vamestua 2 100 2 200 Side 14 av 20

Plan og bygning B. GEBYRER FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN (lov 32, forskrift 16) (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 1 Oppretting av matrikkelenhet: 1.1 OPPRETTING AV GRUNNEIENDOM OG FESTEGRUNN Areal fra 0-500 m 2 13 682 15 000 Areal fra 501 2 000 m 2 17 845 19 500 Areal fra 2 001 m 2 økning per påbegynte da 1 785 2 000 For areal over 20 000 m 2 blir gebyret fastsatt etter anvendt tid, men med en minstepris fastsatt til gebyrsatser for areal = 20 000 m 2. 1.2 MATRIKULERING AV EKSISTERENDE UMATRIKULERT GRUNN Areal fra 0-500 m 2 13 682 15 000 Areal fra 501 2 000 m 2 17 845 19 500 Areal fra 2 001 økning per påbegynte da 1 785 2 000 For areal over 20 000 m 2 blir gebyret fastsatt etter anvendt tid, men med en minstepris fastsatt til gebyrsatser for areal = 20 000 m 2. 1.3 OPPMÅLING AV UTEAREAL PER EIERSEKSJON Areal fra 0 50 m 2 5 355 6 500 Areal fra 51 250 m 2 6 544 7 500 Areal fra 251 2000 m 2 8 923 10 000 Areal fra 2 001 m 2 - økning per påbegynt da 1 190 1 500 1.4 OPPRETTING AV ANLEGGSEIENDOM Volum fra 0 2 000 m 3 17 845 20 000 Volum fra 2 001 m 3 økning per påbegynt 1 000 m 3 1 785 2 500 Gebyr som for oppretting av grunneiendom. 1.5 REGISTRERING AV JORDSAMEIE Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning: Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. Tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning kan komme i tillegg. 2.1 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1 og 2. 3 Grensejustering: 3.1 GRUNNEIENDOM, FESTEGRUNN OG JORDSAMEIE Areal fra 0 250 m 2 6 544 8 000 Areal fra 251 500 m 2 8 923 10 500 Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m 2 ). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vei- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. 3.2 ANLEGGSEIENDOM Volum fra 0 250 m 3 6 544 8 000 Volum fra 251 1 000 m 3 8 923 10 500 For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1 000 m 3. 4 Arealoverføring: 4.1 GRUNNEIENDOM, FESTEGRUNN OG JORDSAMEIE Areal fra 0 250 m 2 8 923 10 000 Areal fra 251 500 m 2 13 682 15 000 Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m 2 medfører gebyrøkning 1 190 1 500 Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vei- og jernbaneformål. 4.2 ANLEGGSEIENDOM Areal fra 0-250 m 2 8 923 10 000 Areal fra 251 500 m 2 13 682 15 000 Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m 2 medfører gebyrøkning 1 190 1 500 For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. 5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning: For inntil 2 punkter 2 973 4 500 For overskytende grensepunkter, per punkt 714 1 000 Side 15 av 20

(beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /eller klarlegging av rettigheter: For inntil 2 punkter 5 355 6 500 For overskytende grensepunkter, per punkt 1 190 1 500 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid 7 Privat grenseavtale: For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 5 355 6 500 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 1 190 1 500 Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. 8 Urimelig gebyr: Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. 9 Betalingstidspunkt: Gebyret skal kreves inn forskuddsvis. 10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken: Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 11 Utstedelse av matrikkelbrev: Matrikkelbrev inntil 10 sider 184 184 Matrikkelbrev over 10 sider 368 368 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 12 Timepris: Kontorarbeid 714 800 Feltarbeid enkeltperson 951 1 500 Feltarbeid målelag 1 904 2 500 Side 16 av 20

C. BETALINGSREGULATIV MED HJEMMEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 33.1 OG LOV OM EIERSEKSJONER 7 Gebyr for byggesaksbehandling Gjelder behandling av søknader om byggetillatelse, rivning, dispensasjoner, tilsyn, godkjenning av foretak mv. Alminnelige bestemmelser Beregning av gebyrer er basert på bruksareal (BRA) beregnet etter NS 3490. I tillegg kommer gebyrer for godkjenning av ansvarlige aktører samt gebyr for behandling av eventuelle dispensasjoner. (beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Behandling av alle kategorier nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging etter pbl 20-1: Inntil 50 m 2, per m 2 BRA 66 73 Fra 50 m 2 til 200 m 2, per m 2 BRA 61 67 Fra 200 m 2 til 400 m 2, per m 2 BRA 46 51 Fra 400 m 2 til 600 m 2, per m 2 BRA 39 43 Over 600 m 2, per m 2 BRA 29 32 Minstegebyr i hvert tilfelle 936 1 030 Spesielt kompliserte arbeider kan ilegges større gebyr etter skjønn. Behandling av ombyggingsarbeider, som kan måles etter bruksareal og som ikke karakteriseres som hovedombygging, betales et gebyr etter 50 % av satser angitt i tabell ovenfor. Minstegebyr i hvert tilfelle 936 1 030 Kontroll med arbeider etter 20-1 og 20-2, som ikke kan måles etter grunnflate, eller gjelder forstøtningsmur, innhegning eller bruksendring: Minstegebyr i hvert tilfelle 936 1 030 Kontroll med arbeider etter 30-3, 30-4, 30-5: Minstegebyr i hvert tilfelle 876 964 Spesielt kompliserte arbeider kan ilegges større gebyr etter skjønn. Godkjenning av ansvarlige foretak som søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende for prosjektering og utførelse: Foretaket har ikke sentral godkjenning, per foretak 1 155 1 270 Foretaket har sentral godkjenning, per foretak 578 636 Dispensasjon: For søknad om varig eller midlertidig dispensasjon i henhold til pbl kap. 19, fra gjeldende reguleringsplan/reguleringsbestemmelser samt lovens generelle bestemmelser 6 933 7 700 For dispensasjon av lite krevende og enkel karakter 3 466 3 850 Utarbeidelse av situasjonskart: Inntil 2 000 m 2 2 585 2 845 Tillegg for hver påbegynt 1 000 m 2 646 710 Utarbeidelse av kartriss: Inntil 2 000 m 2 530 580 Tillegg for hver påbegynt 1 000 m 2 264 290 Påkrevet utstikking/innmåling av tiltak i terrenget i samsvar med gjeldende kartgrunnlag: Bygning med inntil 400 m 2 BRA 3 250 3 575 Bygning over 400 m 2 BRA 6 389 7 000 For utstikking/påvisning av tiltak som ikke kan måles etter bruksareal (f.eks. mur), minstegebyr 1 006 1 100 For hver ny utstikking betales nytt gebyr. For tiltak hvor utstikking ikke er påkrevet (f.eks. tilbygg), skal det betales et gebyr for innmåling av tiltaket (målbart BRA) på 50 % av ovennevnte satser. Trafoer, el-skap, stolper og lignende: Engangsutsetting, per punkt 406 450 Side 17 av 20

(beløp i kroner) Priser 2013 Priser 2014 Bruk av tradisjonelle kart: A4 transparent 201 220 A3 transparent 406 450 A2 transparent 1 006 1 100 A1 transparent 1 613 1 775 A0 transparent 2 016 2 220 A4 papir 104 115 A3 papir 160 175 A2 papir 389 430 A1 papir 578 635 A0 papir 985 1 080 Ervervmessig kopiering er ikke tillatt. Bruk av kart levert i digital form: Kart i digital form SOSI format, hel plate (tillegg 10 kr/daa) 757 850 Kart i digital form SOSI format, utsnitt (tillegg 10 kr/daa) 1 325 1 450 Bruk av fastmerker, triangel og polygonpunkt: Egenkontroll 1-3 punkt m /x, y og z verdier + referansepunkt for egenkontroll før bruk 4 029 4 430 Tillegg for hvert nytt punkt 2 016 2 220 Kontrollerte punkt 1-2 punkt m /x, y og z verdier 6 044 6 650 Tillegg for hvert nytt punkt 2 016 2 220 Punkter uten z-verdi (høyde) reduserer gebyret med -982-1 080 Byggearbeider som ikke er kommet til utførelse: Anmelder kan kreve tilbakebetalt 20 % av innbetalte gebyr for del ut over minimumsgebyret. Andre arbeider som det etter pbl påhviler de kommunale myndigheter å utføre, og som ikke kommer inn under punkt nevnt foran: Minstegebyr 936 1 030 Spesielt omfattende oppgaver kan ilegges større gebyr etter skjønn. Ekstern tilsynsbistand: I forbindelse med at kommunen foretar nødvendig kontroll for å sikre at tiltak blir utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, kan det være nødvendig med ekstern bistand. Dersom det ved slikt tilsyn avdekkes forhold som vesentlig avviker fra gitte tillatelser og/eller fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal det, av den eller de aktører som er ansvarlige for de registrerte avvik, betales et gebyr for kommunens tilsyn med inntil kroner 103 000 per foretak. Beløpets størrelse kan reduseres etter bygningsmyndighetens skjønn i forhold til graden av avvik. Seksjonering: Utarbeidelse av målebrev i henhold til Lov om eierseksjoner 2 597 2 850 For tillatelse til seksjonering kreves et gebyr på tre ganger rettsgebyret. For tillatelse til seksjonering der det må holdes befaring, kreves et gebyr på fem ganger rettsgebyret. I tillegg krever kommunen gebyr etter reglene i Matrikkelloven for målebrevskart som må utarbeides etter Eierseksjonslovens 9. Kommunen skal sende seksjoneringsbegjæringen med seksjoneringstillatelse med vedlegg til tinglysing. I den anledning skal gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen innbetales til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje før dokumentene blir sendt til tinglysing. Blir seksjoneringstillatelse ikke gitt, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringstillatelsen betales tilbake. Side 18 av 20

D. GEBYRREGULATIV FOR PRIVATE PLANFORSLAG, KONSEKVENSUTREDNINGER, MINDRE REGULERINGSENDRINGER OG DELINGSSØKNADER MED HJEMMEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 33.1 Priser Priser (beløp i kroner) 2013 2014 0. GENERELT FOR PLANFORSLAG INKL. MINDRE ENDRINGER Dersom planforslag trekkes skriftlig før vedtak fattes fastsettes gebyret til 50 % av ordinært gebyr. Det samme gjelder når en sak må avsluttes som uaktuell, som følge av manglende oppfølging av saken fra forslagsstiller. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres med 75 % av ordinært gebyr. 1. REGULERINGSPLAN Samlet gebyr er summen av behandlingsgebyr (1.1), arealgebyr (1.2) og tilleggsgebyr for bebyggelse (1.3) samt evt. gebyr for konsekvensutredning (1.4). Gebyret beregnes etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. Forslagsstiller skal ved innsending av planforslag levere nødvendige arealoppgaver for gebyrberegningen. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret, og om det skal gis fritak fra, eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Arealgebyr og tilleggsgebyr for bebyggelse faktureres etter første gangs behandling i plan- og bygningsrådet. 1.1 Behandlingsgebyr: Ved behandling av reguleringsplan skal det betales et behandlings-gebyr 13 119 14 430 For planforslag som avviker fra kommuneplanens arealdel, kommunedelplan for sentrum eller områderegulering skal det i tillegg betales et gebyr på 12 985 14 285 Kunngjøring av melding om oppstart av reguleringsarbeid bekostes av forslagsstiller. 1.2 Arealgebyr etter planområdets areal: Regulert areal inntil 2 000 m 2 10 010 20 000 Regulert areal inntil 3 000 m 2 14 610 Utgår Regulert areal inntil 5 000 m 2 19 484 48 000 Regulert areal over 5 000 m 2 - tillegg per påbegynt 1 000 m 2, inntil 20 000 m 2 3 245 3 570 Regulert areal over 20 000 m 2 - tillegg per påbegynt 1 000 m 2 1 084 900 1.3 Tilleggsgebyr for bebyggelse¹: For hver 100 m 2 bruksareal (BRA), inntil 50.000 m 2 684 Pr. påbegynt 100 m 2 BRA ved arealer over 50.000 m 2 684 ¹Det skal betales tilleggsgebyr for bebyggelse i planområdet. Både ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse, der planen hjemler for ombygging og/eller bruksendring, skal medregnes. Arealet beregnes av forslagsstiller i tråd med tekniske forskrifter 5-4 med følgende unntak og presisering: Det tas ikke gebyr for tenkte plan i rom med stor romhøyde og glassgårder. Bruksareal under terreng skal også medregnes. Parkeringsarealet går inn i beregningsgrunnlaget. Det skilles ikke mellom garasje/carport eller parkeringsplass. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett planforslag legges til grunn for beregningen. 1.4 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning: For planer som faller inn under Forskrift om konsekvensutredning ( 4.1 og 4.2 i pbl) og kommunen er god-kjenningsmyndighet, skal det betales et minstegebyr på 46 330 70 000 Dersom kommunen har hatt utgifter til ekstern fagkyndig bistand og andre dokumenterte utgifter utover minstegebyret ilegges søker tilleggsgebyr tilsvarende kommunens utgifter med dette. Gebyret skal betales samtidig med behandlingsgebyret jf. punkt 1. 1.5 Endring av reguleringsbestemmelser: Dersom søknaden/forslaget bare gjelder endring av gjeldende reguleringsbestemmelser, skal det i tillegg til behandlingsgebyret betales et gebyr som faktureres ved behandling av saken. 4 330 8 660 2.0 Mindre reguleringsendringer, PBL 12-14, 2. ledd¹ Regulert areal inntil 2 000 m 2 9 738 20 000 Regulert areal inntil 5 000 m 2 12 478 25 000 Regulert areal inntil 10 000 m 2 22 318 45 000 Regulert areal over 10 000 m² - tillegg per påbegynt 1000 m² 865 950 Tillegg for planer som ikke er utarbeidet digitalt i SOSI-format; 6 062 6 670 tilleggsgebyr for små endringer av lite krevende og enkel karakter 3 246 3 570 ¹Dersom mindre reguleringsendring fører til nytt bruksareal skal det for disse arealer betales tilleggsgebyr for bebyggelse i henhold til pkt. 1.3. Gebyr for mindre reguleringsendringer faktureres ved behandling av saken. 3.0 Tilleggsgebyr ved endring av planforslag Dersom forslagsstiller på eget initiativ foretar vesentlige endringer av et komplett planforslag etter at det er innsendt for behandling, ilegges det et tilleggsgebyr på 25 % av beregnet gebyr. 750 517 Side 19 av 20

(beløp i kroner) Priser 2013 4.0 Delingssøknader etter pbl 20-1, bokstav m: Gebyr faktureres når vedtak fattes. Dersom søknad om deling godkjennes, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Gebyr etter punkt 4.0 gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven, og det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen. Priser 2014 Dersom søknad om fradeling forutsetter mindre reguleringsendring, betales gebyr i henhold til pkt. D 2.0. Dersom søknad om fradeling forutsetter dispensasjon fra arealplan eller plan- og bygningslovgivningen, betales i tillegg til forannevnte et gebyr i henhold til pkt A 13 Deling av grunneiendom med grenser som er i samsvar med fastsatt regulerings- eller bebyggelsesplan, pr tomt Deling av enkelttomter hvor tomtedeling ikke er fastsatt i regulerings-/bebyggelsesplan, per tomt som søkes fradelt 876 6 933 965 7 625 fra og med tomt 3, per tomt som søkes fradelt 3 467 3 815 Fradeling av tilleggsparsell og grensejustering 2 323 2 555 5.0 Annet 5.1 Urimelig gebyr: Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses urimelig av andre grunner, kan kommunen v /plan- og bygningssjefen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som fremgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. 5.2 Klageadgang: Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages der gebyrregulativet følges. Plan- og bygningssjefens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. Side 20 av 20

Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/2454-1 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: 16.11.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/114 26.11.2013 Bystyret 17.12.2013 Budsjett 2014 / Økonomiplan 2014-2017 Vedlegg: Budsjett 2014/ Økonomiplan 2014-2017 Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Eiendomsskatt I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen med 3,70 i 2013. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. 2. Låneopptak Det tas opp lån til investeringsprosjekter med inntil kroner 305 775 000 og den gjennomsnittlige nedbetalingstiden på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. Det tas opp lån i Husbanken med inntil 50 mill. kroner til videre utlån. Innfridde utlån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 50 mill. kroner, som gjøres opp innen 31.12. 3. Budsjettvedtak * Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett med økonomiplan 2014-2017. * Budsjettskjema 1B - Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan 2014-2017. * Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett med økonomiplan 2014-2017. * Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan 2014-2017. 4. Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Det ytes et driftstilskudd på 3,1 mill. kroner til Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF i 2014.

Saksopplysninger Denne saken gjelder kommunens budsjett for 2014 og kommunens økonomiplan for 2014 2017. Rådmannen har sammen med enhetsledere, sakskonsulenter og kommunalsjefer, og i samarbeid med tillitsvalgte, utarbeidet forslag til økonomiplan 2014-2017/ Budsjett 2014 i balanse i samsvar med kommunelovens krav. Budsjettet for 2014 er balansert uten avsetninger eller reserver, noe som betyr at eventuelle utforutsette utgifter må finansieres gjennom omprioriteringer. Budsjettet balanserer med en brutto driftsramme på om lag 1,64 mrd. kroner, samt at det følger et investeringsbudsjett på om lag 346 mill. kroner i tillegg. Det har vært gitt orienteringer om status i arbeidet til enhetsledere og tillitsvalgte, og det har vært gjennomført en budsjettkonferanse hvor formannskapet, gruppelederne fra partier som ikke sitter i formannskapet og hovedtillitsvalgte deltok. Videre er det i år lagt opp til 3 ukers utlegging av dokumentene fra formannskapets innstilling foreligger til bystyret skal vedta budsjettet 17. desember. Rådmannen har valgt å ha som målsetning at igangsatt aktivitet/ tjenesteproduksjon skal søkes videreført i 2014 i den grad dette er mulig. Det har likevel vært nødvendig med reduksjoner på enkelte rammeområder. Videre er innarbeidet politiske vedtak som er igangsatt i løpet av 2013, og det er lagt inn så langt det har vært mulig de signaler og forventninger som ligger i forslag til Statsbudsjett. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett er ekspansivt, noe som blant annet skyldes at de to mest prioriterte prosjektene i perioden, Nordlandet ungdomsskole og Tempoveien 23 kommer i 2014 og 2015. I tillegg er det nødvendig med en omfattende satsing innenfor de kommunale betalingstjenestene særlig knyttet til avløp og omfattende statlige rensekrav. De viktigste investeringene innenfor betalingstjenestene har sitt utgangspunkt i vedtatte hovedplaner. Nærmere beskrivelse av innholdet fremgår av dokumentet med tilhørende vedlegg, og kommenteres ikke ytterligere her. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

Kristiansund kommune I medvind uansett vær BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017 Vedtatt i bystyret.. - PS / Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

Visjon KRISTIANSUND KOMMUNE I medvind uansett vær! Grunnverdier SAMHANDLING Vi skal alltid stå sammen NYSKAPING Hos oss er alt mulig OPTIMISME Vi har glimt på alle øyer RAUSHET Vi har bruk for alle Vi er lyttende og inkluderende! Sammen utvikler vi Nordmøre! Samhandling skal være vår rettesnor! Vi er rause både mot nye ideer og mennesker! Vi skal være Norges mest kreative og nyskapende kommune! Vi skal gi dristige ideer en sjanse! Du skal ha god grunn for å si nei! Ja-kommune, nei har bevisbyrden! I Norges polykrome by er det glede, optimisme og positivitet som driver utviklingen fremover! Vi skal bli berømt for vår gjestfrihet og vårt gode humør! Vi skal bli best i landet på positivt mangfold vi er avhengig av for å lykkes! I møte med mennesker er vi romslige og villige til å gi av oss selv! Vi unner alle suksess! Det som er godt for naboen er godt for oss! Leveregler Oss i mellom Vi holder ord! Vi gir ros! Vi griper hverandre i å lykkes! Vi snakker med hverandre, ikke om! Vi har humør og temperament! Vi gjør hverandre gode!