Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004
Ambisjoner og mål Forskningsrådets definisjoner: Norges forskningsråd skal være en drivkraft i satsinger som fremmer kunnskapsutvikling og verdiskaping, og bidra til forskning som øker innovasjonsevnen og konkurransekraften i det norske samfunn. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et nytt initiativ Forskningsrådet vil sette i verk for å stimulere innovasjonsevnen og internasjonaliseringen i norsk næringsliv. På sikt kan ordningen også få betydning når det gjelder å fremme effektivitet og brukerfokus i offentlig sektor. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse Med forskningsdrevet innovasjon forstås innovasjon som har sitt utspring i forskning og forskningsresultater SFI-ordningen har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler for innovasjon i Forskningsrådet. Satsingen er spesielt rettet mot den forskningsintensive delen av norsk næringsliv. SFI-ordningen gir næringslivet mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på verdiskapende FoU og innovasjon. For forskningsmiljøene åpner SFI mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå. Sentre for forskningsdrevet innovasjon Hensikten med SFI-ordningen er å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft på områder hvor Norge har eller kan få en sterk internasjonal posisjon. En vesentlig hensikt med satsingen er å styrke internasjonaliseringen av norsk næringsliv. Ambisjonen er å gi en betydningsfull stimulans til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring. SFI-ordningen stiller høye krav til vitenskapelig kvalitet og nærings- og samfunnsmessig relevans. Det er en grunnleggende forutsetning at brukerne av forskningsresultatene deltar i sentrenes styring, finansiering og forskning. Et betydelig finansielt bidrag fra Forskningsrådet inngår som en sikring av opplegget. Forskerutdanning er et viktig mål for ordningen, i tillegg til å frembringe relevante forskningsresultater og øke teknologioverføringen. SFI-konseptet har sitt forbilde i de såkalte Competence Centres som er etablert med gode erfaringer i en rekke land, blant annet Sverige. Den norske SFI-ordningen er gitt en utforming som er tilpasset norske forhold, og fremstår som en konkurransebasert, nasjonal satsing hvor Norges forskningsråd tildeler status og bevilgninger som Sentre for forskningsdrevet innovasjon. SFI-konseptet er gitt en klar ramme og profil som skiller ordningen fra Sentre for fremragende forskning og de såkalte Centres of Expertise. Betegnelsen på SFI-ordningen og dens logo vil bli beskyttet av Norges forskningsråd. 2
Hovedtrekkene i en norsk SFI-ordning Partnerne: De som skal nyte godt av sentrenes forskningsresultater og kompetanse er primært industribedrifter og andre næringslivsforetak. Disse betegnes som partnere i sentrene. Det er i partnernes firmaer og organisasjoner innovasjonen og verdiskapingen skal finne sted. Partnerne må ha en betydelig, egen innovasjonsvirksomhet og evne til å utnytte avansert forskning i sin produktutvikling. Det er et krav at hvert senter ikke bare har én, men flere partnere som støtter opp om og deltar i senterets virksomhet. Ordningen skal ha en betydelig fleksibilitet når det gjelder å åpne for medvirkning av både store, internasjonalt orienterte foretak, så vel som små-, mellomstore- og oppstartbedrifter. De store bedriftene kan yte drahjelp til de små, ikke minst gjennom sin internasjonale orientering og erfaring knyttet til et globalt marked med nærhet til kunder og konkurrenter. For de enkelte sentre kan det derfor være viktig å sikre en hensiktsmessig balanse mellom deltakelse av en eller flere større industriforetak og klynger av mindre bedrifter med høy teknologi- og innovasjonsprofil. Vertsinstitusjon: Sentrene skal bygges opp ved en forskningsinstitusjon som har markert seg sterkt innenfor de fagfelt eller næringsområder senteret er rettet mot. Hovedmodellen er at vertinstitusjonen for sentrene er et universitet, en høgskole eller et forskningsinstitutt. Ordningen åpner imidlertid for at en bedrift hvor det inngår en tung forskningsorganisasjon, også kan få status som vert for et senter for forskningsdrevet innovasjon. Dersom en bedrift skal være vertsinstitusjon, må det imidlertid settes klare krav om at virksomheten ikke bare skal komme vertsbedriften til gode, men at ordningen gir betydelige gevinster også for andre, samarbeidende firmaer og forskningsmiljøer. Dessuten må kravet om forskerutdanning bli tilfredsstillende ivaretatt. Det kan være grunn til å vurdere om man ved oppstart av SFI-ordningen skal prøve ut en modell hvor en bedrift er vertsinstitusjon for et av de sentrene som blir etablert. Grunnlaget for etablering og drift av sentrene vil være en kontrakt inngått mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen for sentrene. Organisering: Finansiering: Hovedregelen er at staben i senteret skal være samlokalisert. Virtuelle sentre blir imidlertid også akseptert under gitte betingelser. Sentrene må ha en sterk faglig ledelse og et styre som står ansvarlig for senterets faglige og administrative virksomhet. Brukerinteressene skal være i majoritet i sentrenes styrer. Finansieringen av det enkelte senter er et felles ansvar for Forskningsrådet, vertsinstitusjonen og partnerne fra næringslivet. Målet er at partnerne og vertsinstitusjonen til sammen bidrar med minst halvparten av senterets årlige budsjett. 3
Vertsinstitusjonens bidrag kan gis i form av lokaler, utstyr, stillinger og strategiske midler. Partnerne fra næringslivet kan bidra med rene budsjettmidler eller egeninnsats. De partnere som står bak opprettelsen av et senter, og som er ansvarlig for å bidra med en vesentlig del av senterets budsjett, forutsettes å forplikte seg til et langsiktig engasjement i senterets virksomhet og finansiering. Sentrene kan også ha partnere som kun deltar i en kortere periode. Forskningsrådet vil bidra med inntil halvdelen av senterets årlige budsjett i form av midler fra Fondet for forskning og nyskaping og eventuelle bevilgninger fra departementer. For å sikre forskningsmessig tyngde og -gjennomslag, bør den årlige bevilgning fra Forskningsrådet til det enkelte senter i gjennomsnitt ligge på ca. 10 mill kroner. Sammen med bidraget fra vertsinstitusjonen og partnerne vil dette kunne gi et årlig totalbudsjett for hvert senter på ca. 20-30 mill kroner. Varighet: Innovasjonsområder: Sentrene vil bli etablert for en periode på maksimalt 5 +3 år. Etter 4 år foretas det en evaluering av hvert senter i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen skal danne grunnlag for en vurdering om Forskningsrådets bevilgning etter 5 år skal videreføres for ytterligere 3 år. Etter en periode på maksimum 8 år opphører Forskningsrådets SFI-bevilgning og senteret mister sin status som Senter for forskningsdrevet innovasjon. Når sentrene avvikles, forutsettes nøkkelpersonellet i hovedsak å kunne gå tilbake til faste stillinger ved vertsinstitusjonen. Doktorgradsstudenter må fullføre sine studier innenfor budsjettrammen som er fastlagt for senteret. Sentrenes faglige profil vil avhenge av brukerbehov og den forskningsekspertise som finnes eller som det er behov for å bygge opp. SFIsatsingen er primært rettet mot sterke næringer hvor det i Norge allerede finnes eller kan bygges opp ledende forskningsmiljøer. Ordningen vil således ikke fokusere på spesielle bransjer, eller legge inn føringer om prioriterte fagområder eller næringssektorer. Forskningsrådet regner imidlertid med at følgende områder vil være særlig aktuelle for en senterdannelse av SFI-type: Bioteknologi Bioproduksjon inklusiv næringsmiddel- og fôrproduksjon Bygg- og miljøteknikk Energi- og petroleum Farmasøytisk industri Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Marin og maritim teknologi Materialteknologi Produktivitet, markedsføring og kompetanseledelse Prosessteknologi 4
Søknad og utvelgelse: SFI-ordningen vil bli utlyst nasjonalt av Norges forskningsråd som står ansvarlig for søknadsbehandlingen og utvelgelsen av sentrene. Det vil være fri adgang til å søke SFI-ordningen. Søknadene om SFI-bevilgning og -status fremmes av vertsinstitusjonene for sentrene i forståelse med de partnere fra næringslivet som skal delta i senterets virksomhet og finansiering. Søknadene skal inneholde en forskningsplan som beskriver hovedmål, delmål og fremdriftsplan for forskningen, en redegjørelse om forventet innovasjon og bedrifts- og samfunnsmessig nytteverdi av satsingen, en redegjørelse for internasjonaliseringseffekten, en kostnadsog finansieringsplan for senteret, samt en redegjørelse for hvorledes senteret vil bli organisert, styrt og ledet. Kriteriene for bedømmelsen av søknadene - og for den senere evaluering av sentrene - vil være potensial for innovasjon og bedrifts- og samfunnsmessig verdiskaping, internasjonaliseringseffekt og kvaliteten av forskningen. De stikkord som karakteriserer suksesskriteriene for SFIordningen, er således innovasjon, verdiskaping, internasjonalisering og forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Det vil bli lagt vekt på at hovedaktørene på næringslivssiden går inn i senteret ut fra et ønske om et langsiktig engasjement, og at de samlet sett vil kunne bidra effektivt til å nå senterets mål. Hovedstyret i Forskningsrådet fatter endelig beslutning om tildeling av senterstatus og -bevilgning etter innstilling fra Divisjonsstyret for Innovasjon. Senterets virksomhet og drift vil bli regulert av en avtale mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen. Forskningsrådets alminnelige regler vil gjelde for regulering av immaterielle rettigheter. SFI-konseptet i forhold til andre ordninger SFI-konseptet har trekk til felles med Forskningsrådets ordning Sentre for fremragende forskning (SFF), som ble startet i 2003 for å heve kvaliteten på norsk grunnforskning. Ordningen er tilpasset de tunge grunnforskningsmiljøene og har ikke innovasjon som et mål. Dette hindrer ikke at flere av sentrene kan gi resultater med betydelig innovasjonseffekt. SFI-ordningen er på sin side spesifikt rettet mot behovene i næringslivet, og tar sikte på å støtte langsiktig forskning som fremmer verdiskaping og internasjonalisering. Ordningen innebærer således en konsentrert, målrettet og spisset innsats med andre mål enn SFF. SFI-konseptet må også ses i lys av utredningen og utprøvingen av et norsk motstykke til de såkalte Centres of Expertise, som er etablert blant annet i Finland. Målet med Centres of Expertise er å støtte utvikling av bedrifter og næringsmiljøer med evne og vilje til å bli internasjonalt ledende. Satsingen skal være langsiktig, innovasjonsrettet og innebære en betydelig ressursinnsats. Ordningen vil bli tilpasset behovene i regionale næringsmiljøer, og forutsetter bred forankring og forpliktende engasjement fra næringslivets side. Ordningen synes i første rekke å skille seg fra SFI-satsingen ved tyngden og nivået på den forskning som inngår. Norges forskningsråd vil bidra til et godt samspill mellom de nasjonale virkemidler som allerede er eller vil bli etablert for å fremme innovasjon. Forskningsrådets spesielle rolle i dette samarbeidet er å stimulere innovasjon som har sitt utspring i forskning og forskningsresultater. 5