DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN PLANBESKRIVELSE



Like dokumenter
DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN PLANBESKRIVELSE

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD

ROS-ANALYSE NYE SOLBERG SKOLE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for: DETALJPLAN FOR DYPING SETTEFISKANLEGG, STEIGEN KOMMUNE Sjekkliste Dato:

PLANBESKRIVELSE Rev Rev

Plan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde

Barnehage og skole, Skoleveien, Hana

følge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for åstumhaugen, arealplan-id : , Utarbeidet

BYBANEN FRA SENTRUM TIL FYLLINGSDALEN MIDLERTIDIG ENDEHOLDEPLASS I KAIGATEN

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Bryggegården, Plan-ID: , utarbeidet , revidert

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Barnehage, Varatun Gård

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN PLANBESKRIVELSE

ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Fv. 167 Gang- og sykkelveg

Forhold som kartlegges Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Grømheia A Utført av COWI AS. Dato:

Vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn TMN PLANBESKRIVELSE Kammen hytteområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for: "Delendring Vestre Havn Strandvegen 7"

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ros Sjekkliste for Planid: Detaljreguleringsplan for bustader ved Åslandsbekken, Kvernaland, Time kommune

1 Risiko og sårbarhetsanalyse Kvestadkollen, Porsgrunn kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Grålumveien 40A Nasjonal plan-id:

ROS- analyse for Fridtjof Nansens gate 8

Planbeskrivelse Detaljregulering for Teaterbygg i Verdal sentrum

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

ELVERUM KOMMUNE. Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for <*>, arealplan-id <*> 1 Bakgrunn. 2 Dagens faresituasjon

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 17/

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon

ROS-ANALYSE. Detaljregulering Sagmoen, Gåsbakken. Melhus kommune

Fv. 661 Vik Leivikbukta Presentasjon av planforslag. Åpent folkemøte sept Idahall, Vestnes kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for gang-/sykkelveg langs Johan Falkbergets veg og Henrik Wergelands veg, arealplan-id

Fv 8 - Vesterøya - fortau - Kilura detaljregulering offentlig ettersyn

Figur 1 Siktkrav i forkjørsregulerte kryss (SVV HB N100)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN BRUFLATEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Detaljregulering Hørte sentrum Omregulering bolig B6, gnr/bnr 88/111 og 86/22

ROS-ANALYSE LAUVÅSEN 1

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Eitjernhaugen HV4-HV5b.

FERGELI EIENDOM ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING FERGELI FELT F1,F2,F3 og RF1. Fergeli Eiendom Elliott Kvalstads veg Namsos

VÅGAN KOMMUNE Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan:

Sjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lyseren hytteområde i Nes.

Forslag til detaljregulering for Oredalsveien fortau - Sentrum Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Prosjekt: Fv 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN PLANBESKRIVELSE SIST REVIDERT

Oppdatert etter tilbakemelding fra arkitekt T. Josefsson B. Gjerstad T. Josefsson

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz FA - L12, PLANID

Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig. Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

DETALJREGULERINGSPLAN

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE. PlanID: 0605_428. Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING OMSORGSBOLIGER LARSHEIMEN

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Liaset/Liaberget hytteområde i Nes.

Sjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner

VARSEL OM OPPSTART FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORTAU WILSES VEI OG ARNOLDTS VEI (PLANID: 1023_2017_0003)

VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

TRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015

Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3:

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Reguleringsplan Buktavegen, Vestnes kommune. Planbeskrivelse for Buktavegen Utgave: 1 Dato:

Saksprotokoll - Bystyret , sak 38/11 Detaljreguleringsplan, g/s-vei, fv 192 Færvik - Sandum, Behandling:

Kolåsveien/Båtbyggerveien Planbeskrivelse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Analysen skal kartlegge uønskede forhold og hendelser i og i nærheten av planområdet.

ROS-ANALYSE. Endring av reguleringsplan for Dyrøy fergeleie

ROS ANALYSE SANDVINHAGEN. Bilde mot Sandvin

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget

Er det fare for utglidning/setninger på tilgrensende område ved masseutskiftning, varig eller midlertidig senking av grunnvann m.v.?

Transkript:

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN INNHO LD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1 Formålet med reguleringen 2 2 Prosess og medvirkning 2 2.1 Varsel om oppstart 2 2.2 Medvirkning 2 2.3 Ingen KU-plikt 2 3 Overordnet planstatus/grunnlagsdokumenter 2 3.1 Kommuneplan 2 3.2 Reguleringsplaner 2 3.3 Andre kommunale planer 3 3.4 Andre retningslinjer 3 3.5 Støyutredning 3 3.6 Detaljplan for anlegget 3 4 Beskrivelse av planområdet 4 4.1 Trafikkdata (trafikkmengder og ulykker) 4 4.2 Problemområder 5 4.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse 6 5 Beskrivelse av planforslaget 8 5.1 Forskyvning av vegtrasé 8 5.2 Utforming av ny gang-/sykkelvei 8 5.3 Kryssområdene 9 5.4 Trafikkstøy 11 5.5 Tiltak for buss 13 5.6 Grunnerverv 14 5.7 Grunnforhold 14 5.8 Trafikkregulerende tiltak i planen 15 5.9 Reguleringsformål og arealbruk 17 6 Virkninger og konsekvenser av planforslaget 19 7 Innspill til varselet 20

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 1FORMÅLET MED REGULERINGEN SANDEFJORD KOMMMUNE 2 1 FORMÅLET MED REGULERINGEN De viktigste hensiktene med å etablere en gang-/sykkelvei langs Industriveien er: Gi et bedre tilbud til myke trafikanter Å få en samlet vurdering av trafikksituasjonen i Industriveien Å få et klarere skille mellom myke og harde trafikanter Å få en faglig vurdering av hvilke tiltak som bør omfattes av planen 2 PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble annonsert i Sandefjords blad og sendt naboer og berørte parter i januar 2011. Det har innkommet 7 innspill til varselet. De viktigste momentene i innspillene er opplistet og kommentert avslutningsvis i dette dokumentet (kapittel 7). 2.2 Medvirkning Det planlegges et informasjonsmøte i høringsperioden etter at planen har vært til førstegangsbehandling. 2.3 Ingen KU-plikt Vei- og jernbanetiltak som er utredet på tiltaksnivå i kommuneplanens arealdel er ikke konsekvensutredningspliktig etter gjeldende forskrifts 2 (og tiltak nevnt i vedlegg I) så lenge reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. 3 OVERORDNET PLANSTATUS/GRUNNLAGSDOKUMENTER 3.1 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan er traseen vist som gang-/sykkelvei under planlegging. 3.2 Reguleringsplaner Planområdet grenser opptil/overlapper flere tidligere vedtatte reguleringsplaner. Store deler av Industriveien er i dag regulert gjennom Plan 19730006 - Vindal. Mindre deler av planområder omfattes av reguleringsplanene 19750004 - Rødsåsen, 20070008 Industriveien 34, 19770002 Jotun industriområde og 19860001 Vesterøyv. strekn. Fjellvik-Vesterøy skole. Der den nye planen overlapper tidligere vedtatte reguleringsplaner vil førstnevnte være gjeldende.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 3 OVERORDNET PLANSTATUS/G RUNNLAGSDOKUME NTER SANDEFJORD KOMMMUNE 3 3.3 Andre kommunale planer Transportplan for Sandefjord kommune I gjeldende transportplan er Industriveien nevnt som en sentrumsrettet rute som mangler et tilfredsstillende tilbud for gående og syklende. Hovedplan for sykkel i Sandefjord Utbygging av gang-/sykkelvei langs Industriveien er anført som et tiltak i planen. Industriveien er anført som lokal rute R i Hovedplan for sykkel i Sandefjord. Strekningen er også viktig fordi den binder sammen hovedsykkelrute 7 (Berggren Kilgata Vesterøyveien) og 8 (Framnesveien Veløyveien). Sykkelhandlingsplan 2011 2014 Både planlegging og bygging av gang-/sykkelvei på den aktuelle strekningen ligger inne som tiltak i Sandefjord kommunes sykkelhandlingsplan. 3.4 Andre retningslinjer Statens vegvesens håndbok 017 Veg og gateutforming, håndbok 233 Sykkelhåndboka: Utforming av sykkelanlegg og håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss er de viktigste styringsdokumentene i forhold til valg og utforming av de foreslåtte løsningene. 3.5 Støyutredning Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Sandefjord kommune utført en støyutredning der man blant annet har foretatt en støyberegning langs Industriveien. Rapporten viser støynivå med prognosert trafikkmengde for år 2030. 3.6 Detaljplan for anlegget Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Sandefjord kommune utarbeidet en detaljplan for den nye gang-/sykkelveitraseen. Reguleringsplanforslaget er utarbeidet på bakgrunn av denne detaljplanen.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 4BESKRIVELSE AV PLANO MRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 4 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Industriveien har tradisjonelt vært en viktig tilfartsveg til industriområdene ved fjorden på Vindal (Jahres fabrikker og Vera). Industriveien følger så og si samme trasé i dag som ved første overflygning i 1956 (med unntak av en mindre traséomlegging helt nord). Industriveien har fortsatt en viktig rolle i forhold til transport til/fra industri på Vindal (særlig Jotuns nye anlegg). Figur 1 - Industriveien på flyfoto fra 1956 (Kilde: www.skogoglandskap.no) Industriveien er en samlevei med en asfaltert bredde på ca. 7 meter. I Sandefjord kommunes Retningslinjer for utforming av veier i boligområder heter det at gående og syklende langs samleveier med stort trafikkvolum bør ha egne baner. Den aktuelle strekningen er ca. 1 400 meter lang. Planområdet omfatter Industriveien og langsliggende arealer på hele strekningen fra krysset med Vesterøyveien i nord til krysset med Veløyveien i sør. 4.1 Trafikkdata (trafikkmengder og ulykker) Sandefjord kommune har utført tre trafikktellinger på strekningen. Figuren under viser hvor tellingene er foretatt og hvilke trafikkmengder (ÅDT) som er registrert. ÅDT-tallene er fremskrevet til 2013-tall (årlig trafikkvekst på 1,6%). Andelen tunge kjøretøy er ca. 10% på alle punkt. Den siste tellingen ble foretatt i 2010, dvs. før åpningen av Jotuns nye anlegg på Vindal. Det er sannsynlig at andelen tunge kjøretøy har økt noe som følge av det sistnevnte.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 4BESKRIVELSE AV PLANO MRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 5 Som figur 2 viser så varierer dagens trafikkmengde fra ca. 1 700 ÅDT til ca. 3 350 ÅDT. Trafikkmengden er høyest i det sentrale området av veien. Det kan tyde på at det er en del intern trafikk mellom boligområdene og trolig også mellom boligområdene og Vesterøya idrettspark/kariåsen. En annen forklaring på at ÅDT er høyere sentralt på Industriveien enn helt nord, er at noe trafikk mellom boligområdene Rødsåsen/Framnes går på Vindalveien i nord. Figur 2 - Trafikkmengder Industriveien Det kan forventes noe mer trafikk på Industriveien som følge av de pågående utbyggingene på Veraåsen, Husebygrenda og Skottåker. I tillegg må det tas høyde for at det kan skje en utvikling på de sjønære arealene langs Veløyveien (tidl. Jahres fabrikker og Vera). Det er kun registrert én ulykke på strekningen i perioden 2003 2013. Ulykken (en alvorlig utforkjøringsulykke) inntraff helt nord i Industriveien, omtrent i området hvor den nordligste trafikktellingen ble foretatt jf. figur 2. 4.2 Problemområder Den mest åpenbare mangelen, som planen har til hensikt å løse, er den dårlige sikkerheten for myke trafikanter langs veien. I tillegg fremgår det av merknadene til planvarslet at det er registrert høye hastigheter på strekningen, og at det kan være behov for ytterligere trafikkregulerende tiltak (slik som flere humper, opphøyde gangfelt, reduserte fartsgrenser eller lignende). Forslag til endringer fremgår av detaljplan for anlegget og er kommentert i neste kapittel.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 4BESKRIVELSE AV PLANO MRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 6 4.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Den benyttede sjekklisten for vurdering av risiko og sårbarhet er utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1. Sjekklisten er noe justert i forhold til det aktuelle tiltaket. Emne Er det knyttet uakseptabel risiko til følgende forhold? Nei Ja Ikke relevant a Er området utsatt for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? X b Er det fare for flodbølger som følgje av fjellskred i vann/sjø? X c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? X Naturgitte forhold d Er området utsett for flom eller flomskred, også når en tar hensyn til økt nedbør som følge av mulige klimaendringer? e Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for boliger? X f Er området sårbart for ekstremvær/stormflo inklusiv ev. havnivåstiging? g Er faren for radon vurdert i området? X X X h Er det tatt hensyn til eventuell radonfare? X i Annet (spesifiser)? X a Er det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i området? X Omgivelser b Er det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? X c Vil tiltaket kunne medføre til oversvømmelse i lavereliggende områder? X d Annet (spesifiser)? X Virksomhetsrisiko Brann/ulykkesberedskap a Omfatter tiltaket spesielt farlige anlegg? X b Kan utilsiktede/ukontrollerte hendinger i nærliggende virksomheter utgjøre risiko? a Har området mangelfull slokkevannforsyning (mengde og trykk)? X b Har området problematiske tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? X X a Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? X Infrastruktur b Kan utilsikta/ukontrollerte hendelser på nærliggende transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjøre en risiko? X 1 http://www.dsb.no/

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 4BESKRIVELSE AV PLANO MRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 7 c Er det transport av farlig gods til/gjennom området? X a Er området påvirka av magnetfelt fra høyspentlinjer? X Kraftforsyning b Er det spesiell klatrefare i høyspentmaster? X c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggheten i området? X a Er det mangelfull vannforsyning i området? X Vannforsyning b Ligger tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevann, og kan det utgjøre en risiko for vannforsyninga? X Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: X Sårbare objekt a - elektrisitet? - teletjenester? - vannforsyning? - renovasjon/spillvann? b Er det spesielle brannobjekt i området? X c Er det omsorgs- eller oppvekstinstitusjoner i området? X Er området påverka/ Forurensa fra tidligere bruk Ulovlig virksomhet a Gruver: Åpne sjakter, steintipper etc.? X b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? X c Industriverksomhet som t.d. avfallsdeponering? X d Annet (spesifiser)? X a Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? X b Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? X Tabell 1 - ROS-analyse

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 8 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Gang-/sykkelveien skal anlegges langs østsiden av Industriveien på hele strekningen. Rambøll har på oppdrag fra Sandefjord kommune laget en detaljplan (tegninger) for ny gang-/sykkelvei, datert 19.06.2012, som ligger til grunn for dette planforslaget. Anlegget er foreløpig kostnadsberegnet til ca. 9 10 mill. Bilde 1 - Veitraseen forskyves noe vestover omtrent herfra og nordover. 5.1 Forskyvning av vegtrasé Boligbebyggelsen på østsiden av Industriveien ligger så tett på veien at denne må forskyves for at gang-/sykkelveien skal kunne etableres på østsiden. Industriveien forskyves vestover på en strekning på 430 meter fra Dahlmyrveien 17 frem til krysset Industriveien x Vindalveien/Husebyveien. På det meste forskyves veien ca. 3 meter vestover. Som følge av dette tiltaket må eksisterende støyskjerm rives og erstattes (se kapittel om trafikkstøy). 5.2 Utforming av ny gang-/sykkelvei På de første 500 meterne (forbi Jotun) er det valgt en standard gang-/sykkelveiløsning med 3 meters rabatt. Deretter innsnevres rabatten til 1 meter (inkl. kantstein) til en såkalt Stavernsløsning på grunn av nærhet til eksisterende bebyggelse på østsiden av veien. Bredden på selve gang-/sykkelveien vil være uendret (3 meter) på hele strekningen. Figur 3 viser normalprofil med Stavernsløsning.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 9 Figur 3 - Normalprofil ny gang-/sykkelvei 5.3 Kryssområdene Løsninger i kryssområdene Industriveien x Veløyveien og Industriveien x Vesterøyveien har blitt diskutert med Statens vegvesen. Det er per i dag ingen kapasitetsproblemer i kryssene. 5.3.1 Industriveien x Veløyveien Det kan bli aktuelt å etablere fotgjengerfelt over Veløyveien der ny gang-/sykkelvei opphører. Planen muliggjør også en eventuell fotgjenger-krysning over Industriveien ved Veradammen. Bilde 2 - Veløyveien x Industriveien

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 10 5.3.2 Industriveien x Vesterøyveien Bilde 3 viser dagens situasjon i krysset. De to alternative trasévalgene for gående/syklende i retning sentrum er påtegnet. Ingen av trasévalgene er tilfredsstillende dersom man ønsker samme prioritet for gående/syklende som for bilistene. Bilde 3 - Industriveien x Vesterøyveien Det kan bli aktuelt med en egen detaljreguleringsplan for ombygging av dette krysset på sikt, men det er per i dag ingen kapasitetsproblemer i krysset. Kommunen har engasjert konsulent til å skissere opp alternative løsninger, blant annet en mulig fremtidig løsning med rundkjøring. I denne omgang har vi vektlagt å få til en bedre praktisk løsning for gående og syklende. Bilde 4 viser løsningen som foreslås i planen, og som har vært diskutert med vegvesenet.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 11 Bilde 4 Forslag til ny kryssløsning Som bildet viser, trekkes gang-/sykkelveien helt ut i kryssområdet på østsiden av Industriveien og det etableres et nytt krysningspunkt over til eksisterende gang-/sykkelvei langs Vesterøyveien. Eksisterende krysningspunkter tenkes opprettholdt. I tillegg etableres det en liten snarvei ved trafo langs Industriveien for gang/sykkeltrafikk som skal sydøstover langs Vesterøyveien. 5.4 Trafikkstøy Det er utført en støyutredning med støyberegninger av fremtidig trafikksituasjon på Industriveien. Etter rundskriv T-1442 medfører ikke miljø- og sikkerhetstiltak som dette krav om etablering av støyskjermingstiltak for andre boliger enn de som (1) ligger i rød sone eller (2) de som ligger i gul sone som vil oppleve en støynivåøkning på minimum 3 db boligen. I dag har Dahlmyrveien 19-35 støyskjerm mot Industriveien. For å få på plass en tilfredsstillende gang-/sykkeltrasé må vegtraseen i Industriveien flyttes noe vestover på nettopp denne strekningen (430 meter) og eksisterende støyskjerm må saneres. Traséomleggingen vil medføre endringer i støybildet i området. Det er derfor utført en støyutredning der støynivået er beregnet med trafikk fremskrevet til 2030-nivå. Beregningene viser at boligene i Dahlmyrveien 23-35 får en økning i støynivået med mer enn 3 db, samt at de

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 12 delvis vil ligge i rød sone. Figur 2 viser endringer i støynivå 1,7 meter over bakken for de nevnte boligene i Dahlmyrveien. Figur 4 - Støynivå 1,7 meter over bakken (2030-situasjon) Bortfallet av eksisterende støyskjerm bør derfor kompenseres med en ny skjerm for å opprettholde dagens skjerming. I følge støyutredningen bør skjermen utformes absorbent mot veien, slik at refleksjoner ikke medfører høyere støynivåer på motsatt side av veien. Figur 4 viser at Dahlmyrveien 19 og 21, som i dag har støyskjerming, ikke vil ha krav på dette etter traséomleggingen. Disse eiendommene vil allikevel tilbys støyskjerming ettersom de har det i dag. Som figur 5 viser planlegges det støyskjermingstiltak på strekningen fra eiendommen Dahlmyrveien 19 til Vindalveien 38. forgjengerfeltet ved innkjøringen til Husebygrenda, en strekning på ca. 315 meter.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 13 Figur 5 - Strekning med støyskjerming Noen eiendommer vil få enten fasade og uteplass (Industriveien 28) eller deler av uteplass (Industriveien 30a og 30b og Dahlmyrveien 35 og 38) innenfor rød sone. Når det gjelder de nevnte eiendommene med adresse Industriveien viser figur 4 at støynivået reduseres sammenlignet med dagens situasjon som følge av at veien flyttes vestover. Leilighetsblokkene på Vindalveien 38 vil bli tilbudt støyskjerming, for å skjerme uteplassene/luftebalkongene mot øst. Når det gjelder Vindalveien 35 så medfører ikke tiltaket en forverring sammenlignet med dagens situasjon og eiendommen har uteoppholdsarealene på vestsiden av boligen. 5.5 Tiltak for buss Det er bussrute V-03 som trafikkerer strekningen. Bussen kjører en runde på Vesterøya, der den fra byen kjører utover på Framnesveien/Veløyveien til Tangen. Fra rutestart på Tangen går ruta

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 14 opp Buerbakken til Vesterøy skole og så tilbake til byen på Vesterøyveien, via Industriveien og Framnesveien. Industriveien trafikkeres altså kun i retning byen. I detaljplan for anlegget er det foreslått en ny holdeplasstruktur langs veien. Den viktigste endringen er at holdeplassen ved Vindalblokkene sløyfes. VKT og kommunen er enige om at dette kan forsvares fordi eksisterende holdeplasser på Heimen trekkes 100-150 nærmere Vindalblokkene, og fordi det er relativt kort avstand fra blokkene til busstoppet ved Hagalia. Det er behov for nye busstopp tilknyttet Jotuns virksomhet på Vindal (ca. 400 ansatte). Både i kommunens transport- og klimaplaner og i flere fylkeskommunale planer er det målsettinger om høyere kollektivandel på arbeidsreiser, men ved Jotun er det dårlig tilrettelagt for bruk av buss til arbeidsreiser. Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Tilbudet er særlig dårlig for reiser i retning byen. I planen foreslås det å etablere to nye busstopp i tilknytning til Jotun. 1. Ett nytt kantstopp langs Framnesveien/Veløyveien ved krysset med Industriveien. Planen tilrettelegger for anlegging av en liten fortausbit i tilknytning til kantstoppet. 2. Ett nytt stopp på vestsiden av Industriveien (ved Industriveien 89). Dette stoppet vil i tillegg til arbeidsreiser fra Jotun også kunne serve planlagt ny boligbebyggelse på Veraåsen/langs Veradammen. Det foreslås en ordentlig utforming av dette stoppet, det vil si busslomme med plattform, leskur og belysning. 5.6 Grunnerverv I utgangspunktet vil Sandefjord kommune forsøke å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneiere/rettighetshavere. Hjemmelsgrunnlaget for eiendomserverv vil være vedtatt reguleringsplan. Ved fastlegging av nye eiendomsgrenser er det tatt hensyn til behovet for vedlikehold av vei- og gang-/sykkelvei. Dette nødvendiggjør erverv av arealer utenfor det som direkte medgår til veganlegget. De arealene som nytt veisystem fysisk beslaglegger, fremgår av C- og D- tegningene i reguleringsplangrunnlaget. I det samme grunnlaget er det vist en foreløpig oversikt (W-tegninger) som viser hvilke eiendommer som må avgi areal til anlegget. 5.7 Grunnforhold I følge NGUs løsmassedatabase 2 er den aktuelle strekningen i all hovedsak en marin strandavsetning. I følge NVEs skredatlas 3 er det ikke registrert kvikkleire i området. Kommunen er ikke kjent med dårlige grunnforhold i dette området. Denne typen anlegg går sjelden dypere enn ca. 70 cm ned i grunnen. Anlegget vil således ikke medføre vesentlige inngrep i grunnen. 2 http://geo.ngu.no/kart/losmasse 3 http://skredatlas.nve.no/ge/viewer.aspx?site=skredatlas#

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 15 5.8 Trafikkregulerende tiltak i planen Her følger en kort gjennomgang av de ulike trafikkregulerende tiltakene som er foreslått I detaljplan for anlegget. Det er viktig å presisere at mange trafikkregulerende tiltak ikke behøver å være hjemlet i en reguleringsplan. Opphøyd gangfelt ved kyststikrysning Det skal etableres et opphøyd gangfelt der kyststien krysser over til Dalhmyrveien. Gangfeltet etableres rett nord for innkjøringen til Dalmyhrveien. Figur 6 Kyststien krysser Industriveien Ny fartshump Det planlegges etableret en ny fartshump mellom Dahlmyrveien 31 og Industriveien 28.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 16 Bilde 5 - Område for ny fartshump Avkjørselsanering Det foreslås å sanere avkjørselen ved Industriveien 12. Det vil bety at avkjøring til eiendommene 8a, 8b, 8d, 10a, 10b, 10c, 10d, 10e, 10f og 12 samles til avkjørselen ved nr. 8a, jf. figur 7. Figur 7 - Tiltak ved Industriveien 8-12

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 17 Ettersom gang- og sykkelveien her også vil fungere som adkomstvei til de nevnte eiendommene økes bredden til 3,5 m. Bilde 6 - Utkjørsel ved Industriveien 12 stenges Andre tiltak Det planlegges også noen tiltak som ikke må hjemles i reguleringsplan, slik som innrykkede gangfelt i adkomstveier, vurdering av fartsgrenser og eventuelle fartshindringer (humper etc.). 5.9 Reguleringsformål og arealbruk 5.9.1 Boligbebyggelse Dette formålet omfatter utelukkende de deler av eksisterende boligeiendommer som medtas i planen fordi arealene inngår i frisiktssoner mot Industriveien. 5.9.2 Offentlig kjørevei Formålet omfatter kjørebaner, veiskulder, grusskulder og kantsteinsklarering. 5.9.3 Offentlig gang-/sykkelvei Reguleringsformålet omfatter i tillegg til selve gang-/sykkelveitraseen også rabatten mellom denne og kjøreveien. Formålsbredden er således større på søndre del av strekningen, der det er 3 meter grøft til kjørevei, enn på resten av strekningen, hvor man har valgt Stavernsløsning. 5.9.4 Annen offentlig veigrunn Dette formålet omfatter alle fyllinger og skjæringer langs veien eller gang-/sykkelveien, samt restarealer utenfor selve kjøreveien i kryssområder. Det er regulert minimum 1,5 meter areal til

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 5BESKRIVELSE AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 18 annen veigrunn på utsiden av anlegget. Støyskjermingen er også vist innenfor dette arealformålet. 5.9.5 Grøntstruktur Formålet omfatter kun de deler av Jotuns eiendom som inngår i frisiktssoner mot Industriveien. 5.9.6 Hensynssoner I tillegg viser planen frisiktssoner (sikringssoner) i alle veikryss og private avkjørsler. Frisiktssonene skal holdes fri for vegetasjon over 0,5 meter. Kyststikryssingen er markert med hensynssone friluftsliv.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 6VIRKNINGER O G KONSEKVENSER AV PLANFORS LAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 19 6 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Den viktigste konsekvensen av planforslaget vil være at trafikksituasjonen forbedres for myke trafikanter, først og fremst gjennom etablering av gang-/sykkelvei, men også gjennom andre mindre trafikksikkerhetstiltak (se kapittel 5.7) som følger av planen. Forskyvning av veitraseen på Industriveien gir et noe endret støybilde langs veien. Det tilbys skjerming for de eiendommene som i følge støyberegningene vil få økt støybelastning sammenlignet med dagens situasjon. I detaljplan for anlegget er det foreslått en ny holdeplasstruktur langs veien og det foreslås å etablere to nye busstopp ved Jotun Vindal, hvorav det ene får høy standard i form av busslomme med plattform, leskur og belysning. Det vil bli behov for grunnerverv i forbindelse med framføringen av gang-/sykkelveien. En foreløpig oversikt over hvilke eiendommen som må avgi grunn som følge av planforslaget fremgår av W-tegningene i detaljplanen for anlegget.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 7 INNSPILL TIL VARSELET SANDEFJORD KOMMMUNE 20 7 INNSPILL TIL VARSELET I dette kapittelet oppsummeres innspillene til varselet. Kommunens kommentarer er vist i kursiv. Statens vegvesen, datert 11.03.2011 Vegvesenet er positive til tiltaket. Anbefaler å legge til grunn vegnormal i Håndbok 017, samt Håndbok 233. Der gang-/sykkelvegen møter henholdsvis fv. 260 og fv. 261 må vegvesenet involveres i planleggingen. Det er behov for detaljert byggeplan i kryssområdene. Det foreslås hovedsakelig Stavernsløsning pga. nærhet til eksisterende boligbebyggelse. På søndre del av utbyggingsstrekningen foreslås det standard gang-/sykkelveiprofil (se kapittel 5.2). Der er avholdt møter med vegvesenet underveis i planleggingsfasen. Sandefjord kommune har fått utarbeidet flere forslag til kryssløsninger og disse har vært diskutert med vegvesenet. Vegvesenet har akseptert de foreslått løsingene i kryssområdene. Skagerak energi, datert 06.03.2011 Har EL-anlegg i området (vist på kart). Utbygger må bekoste evt. flytting av kabler og lignende. Ønsker å bli kontaktet i god tid før igangsetting ettersom det kan være aktuelt med nye kabler langs ny G/S-trasé. Kommunen vil holde Skagerak orientert i den videre prosessen. Det er utarbeidet en planbestemmelse ( 2.4) som sier at netteier skal kontaktes i god tid før oppstart av byggearbeider. Vestfold fylkeskommune, 01.03.2011 Har ingen merknader ift. automatisk fredede kulturminner, men dersom det under opparbeiding av G/S-veien skulle dukke opp noe som kan være av arkeologisk interesse så skal fylkeskommunens kulturminnevernavdeling varsles. Er ikke kjent med at gang-/sykkelveien vil komme i konflikt med nyere tids kulturminner. Det er utarbeidet en planbestemmelse ( 2.2) om full stans av anleggsarbeider dersom man påtreffer automatisk fredede kulturminner. Graham Watson, 28.02.2011 Industriveien trafikkeres av en betydelig andel tunge kjøretøy som skaper en usikker situasjon for myke trafikanter i tilegg til støy og vibrasjoner. Påpeker at trafikktellinger viser at omlag 85% av registrerte kjøretøy overskrider fartsgrensene langs veien. Kommune plikter å utføre tiltak for å beskytte beboerne i området. Foreslår ytterligere trafikkregulerende tiltak (flere humper, opphøyde gangfelt, reduserte fartsgrenser eller lignende). Behandle den planlagte gang-/sykkelveien som en hastesak.

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS INDUSTRIVEIEN 7 INNSPILL TIL VARSELET SANDEFJORD KOMMMUNE 21 Sandefjord kommune mener at den planlagte gang-/sykkelveien vil gjøre situasjonen betydelig bedre for myke trafikanter. I tillegg forutsettes det støyskjermingstiltak i henhold til anbefalning gitt i støyutredning. Fartsgrenser og mindre tiltak kan reguleres/endres uavhengig av reguleringsplanen. Vestviken kollektivtrafikk, datert 24.02.2011 Stamlinje 03 betjener Industriveien og VKT ber om at holdeplassene på strekningen rustes opp, blant annet med leskur. Det kan gjøres en vurdering av holdeplassmønsteret på strekningen. Det har blitt avholdt et møte med VKT underveis i planleggingen, der blant annet holdeplassmønsteret og mulighetene for opprustning av holdeplassene ble diskutert. Se kapittel 5.5 for en redegjørelse av planlagte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold, datert 14.02.2011 Fylkesmannen har ingen merknader til varselet. Framnes og Vindal Nærmiljøutvalg, datert 02.02.2011 Mener at innføringen av humper som fartsdempende tiltak i 2005 har vært vellykket, og har et ønske om at Industriveiens kvaliteter som boliggate blir ivaretatt i den videre planleggingen. Kommunen mener at tiltakene som hjemles i denne planen vil bidra til å redusere konflikten mellom myke og harde trafikanter. Fartsgrenser og mindre tiltak kan reguleres/endres uavhengig av reguleringsplanen.