PROSJEKTLEDER LANDSBYUTVIKLING OG BOLYST

Vår ambisjon er at Ringebu skal bli Gudbrandsdalens mest attraktive sted! Vil du ta del i et spennende arbeid? rådmann Per H. Lervåg PROSJEKTLEDER LANDSBYUTVIKLING OG BOLYST Fakta om Ringebu: Ringebu kommune har 4500 innbyggere og ligger midt i Gudbrandsdalen. Tradisjonelt har Ringebu vært en landbrukskommune, men er i dag supplert med virksomheter innen turisme, industri og detaljvarehandel. Vi har to store turistdestinasjoner Venabygdsfjellet og Kvitfjell. I Kvitfjell arrangeres World Cup hvert år. I tillegg er landsbyen Ringebu kjent for sitt særpreg med gamle trehus, nisje- og spesialbutikker, mange aktiviteter i sentrum og lokalt engasjement. Landsbyen Ringebu skal bli det attraktive tettstedet i Gudbrandsdalen. Kommuneplanens samfunnsdel: Kommunestyret har satt ned tre verdier med tilhørende kulepunkt som er førende for alt arbeid i Ringebu: RAUSE: Vi unner andre å lykkes gir ros, oppmuntrer og medvirker hvis vi kan Vi brys oss og tar vare på hverandre, også nrå vi ikke lykkes med å realisere noe Vi er inkluderende ser og blir sett SPENSTIGE: Vi lar ildsjeler få spillerom og støtte Vi tør og ta sjanser Vi er stolte over det vi har og har fått til SOLIDE: Vi er anvarsfulle Vi er stabil arbeidskraft Vi er kunnskapsrike og dyktige (Link til kommuneplanens samfunnsdel legges inn her) Landsbyen Ringebu: I 2010 ble Ringebu sentrum erklært landsby og i 2011 mottok Ringebu Statens Bymiljøpris. Landsbyen Ringebu var også i finalen som en av fem i kåring av Norges mest attraktive sted i 2013. Her stod konkurransen mellom 358 nominerte steder i Norge. Dette er en stor inspirasjon

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu framover og bekrefter effekten av det aktive og involverende arbeidet som har foregått og foregår i landsbyen Ringebu. Ringebu er I 2014 innvitert av kommunal- og fornyingsdepartementet til være med i en sammensatt gruppe av eksperter til å utvikle et redskap med premisser for et levende bysentrum. Prosjektet har fått tittelen «Byintegrert handel». Stasjonsbyprosjekt og planlagt omlegging av E6, sentrumsleiligheter, forretningslokaler og overnattingssteder, møteplasser, aktivitetskalender, forskjønning og gangbru over Våla er viktige stikkord for oss. I Fåvang planlegges tiltak for sentrumsutvikling og forskjønning. Vi er i oppstarten av prosjektet «kunst som stedsutvikling» for Fåvang sentrum og landsbyen Ringebu. Prosjektleder for bolystprosjektet: Vi søker prosjektleder for et 3-årig bolystprosjekt. Til oppgaven søker vi en person som kan utvikle bolyst og landsbyen Ringebu gjennom en involverende prosess, i et samarbeid med næringsforeninger og andre. Du bør ha høyere utdanning og relevant erfaring. Dette vil være en utadrettet stilling der personlig egnethet betyr mye. Derfor kan personlige egenskaper kompensere for manglende høyere utdanning. Du som blir interessert i denne stillingen bør derfor søke. Du må være en initiativrik, samarbeidsorientert, tillitsskapende og operativ person med gode faglige og personlige egenskaper. Evne til å inspirere og motivere vil bli tillagt vekt. Vi legger også vekt på at du er kreativ, raus, omgjengelig, spenstig, modig og framtidsrettet! Stillingen er en 100% prosjektstilling som går over tre år. Stillingen er organisatorisk plassert under rådmannen. Lønn etter avtale og oppstart så fort som mulig, men senest august 2014. Organisering av prosjektet: Det blir etablert en styringsgruppe og en prosjektgruppe rundt den delen som omhandler landsbyutviklingen. Her vil prosjektleder være en del av prosjektgruppa og involverte ellers vil eks. være politikere, repr.fra administrasjonen, markedsforening og husiere. I tillegg vil det være aktuelt med arbeidsgrupper og referansegrupper i arbeidet. Søknadsinformasjon: Intervju og tilsetting vil bli gjort i løpet av mai mnd. Hvis du er interessert kan du få nærmere opplysninger om stillingen hos Britt Åse Høyesveen på telefon 61283102 eller på mail til: bah@ringebu.kommune.no. Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har bedt om å ikke bli ført opp på søkerlista. Søker vil bli varsla om dette på forhånd. Du kan søke stillingen elektronisk ved å gå inn på www.ringebu.kommune.no og klikke på fanen selvbetjening og søknad på stilling eller ved bruk av et søknadsskjema som du kan laste ned fra www.ringebu.kommune.no, eller få ved henvendelse til Ringebu kommune Fellestjenesten på e-post: postmottak@ringebu.kommune.no eller tlf. 61 28 30 00. Søknaden merkes med saksnr. 14/591. Søknadsfrist 12. mai. 2

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu Her kommer søknaden om midler til prosjektet: Bolystsøknad Bolystsøknad fra Ringebu kommune 2014 3

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu Innhold: 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Visjon og verdier 5 1.3 Hovedmål... 5 1.4 Delmål 6 2 Muligheter 2.1 Variert botilbud.. 6 2.2 Tilflytting... 7 2.3 Vertskap og overnatting i sentrum. 7 2.4 Profilering. 9 2.5 Sentrumsforskjønning og ny E6...9 2.6 Folkeliv og aktivitet.10 2.7 Delaktighet og involvering.. 11 3 Organisering og framdrift 3.1 Organisering...11 3.2 Milepælsplan.11 3.3 Kostnader og finasiering..12 4

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu 1. Mål og rammer 1.1. Bakgrunn Mulighetens OPPLAND - Regionalt handlingsprogram 2014: «Utvikle tettstedene i kommunene i Midt-Gudbrandsdal med fokus på bomiljø, handelsvirksomhet og nye etableringer. Stedsutvikling pågår i flere av tettstedene og vil forsterkes i tilknytning til ny E-6. Vi ønsker å løfte fram fyrtårn og gode eksempler og gjøre dem synlige, slik for eksempel Verdiskapingsprisen er et eksempel på. Her har blant annet gründeren bak Annis pølsemakeri blitt satt pris på.» Landsbyen Ringebu Landsbyen Ringebu har hatt en utvikling på flere områder som har markert landsbyen utenfor kommunens grenser. Det har vært bred mobilisering og deltakelse fra private, lag og foreninger, næringsliv, fritidsinnbyggere og besøkende, så eierforholdet til sentrum og det som skjer der er bredt og godt forankret. Imidlertid er landsbyen med sitt tilbud sårbar overfor avskalling. Kommunen ser behovet for å støtte aktivt opp under fortsatt positiv utvikling og nyutvikling innen bosetting ved å arbeide med direkte bosettingstiltak, etablering av nye og flere spesialforretninger/virksomheter, gode møteplasser og samtidig gjøre landsbyen og sentrum mer robust, for å befeste dens stilling. Ringebu kommune ønsker økt fokus og innsats på bolyst i en treårsperiode for å oppnå positiv: tilflytting og bosetting i hele kommunen utvikling av landsbyen Ringebu 5

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu I flere år har det blitt tilrettelagt for bosetting i flere boligfelt. Det er åpnet opp for spredt bosetting. Resultatet er en liten økning i oppføring av boliger etter at sentrumsnære og mer attraktive boligfelt ble tilrettelagt. I det siste har det vært økt interesse og etterspørsel av leiligheter. Det er mer å gå på hvis vi legger aktivt til rette for den ønskede utvikling. Ringebu kommune har tidligere år hatt en negativ befolkningsutvikling, men det kan se ut til at denne trenden har snudd og at folketallet har stabilisert seg. Barnetallet har vært synkende. Dette ønsker vi å arbeide med i et bolystarbeid der vi tenker utvikling av de tre elementene bosetting, bedrift og besøk. Kommunen har tidligere hatt god erfaring med tilflyttingsarbeid, og en del utenlandske familier har etablert seg i Ringebu. Flere av disse driver spesialforretninger i Landsbyen. Tilflytting og landsbyutvikling henger sammen og bør arbeides med i en sammenheng. Det som fremmer sentrumsutvikling vil også bedre attraktiviteten og bosettingen. Egne ressurser med dedikert person til å drive arbeidet framover og oppover må på plass for å få en framdrift og effekt vi ønsker. Telemarksforskning ved Knut Vareide har lansert attraktivitetspyramiden med tre dimensjoner: bosetting, bedrift og besøk. Denne er veldig beskrivende for hvordan vi vil arbeide konkret med bolyst i Ringebu. Attraktivitetspyramiden Ringebu sin utvikling ser vi som et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til disse tre dimensjonene. En økning i antall arbeidsplasser øker også tilflyttingen. Hvis et sted har liten økning i etablering av arbeidsplasser/bedrifter kan dette kompenseres gjennom attraktivitet i de to andre dimensjonene. Sammenhengen mellom og styrkingen av disse dimensjonene er grunnlaget for søknaden. Status for landsbyen Ringebu: Landsbyen Ringebu er kommunesenteret og har sitt særpreg gjennom en kvartalstruktur med gammel trehusbebyggelse og nisje- og spesialbutikker i 1.etg. Vi har ingen kjøpesenter. Det er lagt vekt på et intimt og koselig sentrum med trafikkfrie områder der folk kan treffe andre, sette seg ned, ta en kopp kaffe, se på folk som går forbi og bare glemme tid og sted. Særlig de siste 15 årene har sentrum hatt en oppgradering på det fysiske miljøet. Vålebru 100 år bidrog i 1999 til en opprusting av stasjonsområdet og etablering av lekeplass. Deretter kom forskjønningsplanen med opprusting av Kaupangerområdet og første del av gågata. Våla elv er et 6

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu arbeid som gir en ny mulighet for tursti ved og passasje over elva Våla. Dette er under planlegging. Neste etappe for sentrumsforskjønning og opprusting settes i gang i april 2014 og vil omfatte resten av gågata og noen nye kvartaler. Aktiviteten og arrangementskalenderen er omfattende og folk kommer til de varierte møteplassene i sentrum både på arrangementene og med formål å treffe andre på en uhøytidelig måte. Det er tydelig at allerede nå er landsbyen etablert som et koselig og attraktivt sentrum å møtes i ut over kommunens grenser. Det er bygd et leilighetsprosjekt i sentrum og et like ved de siste 10 årene. Dette har modnet innbyggernes tenkning i forhold til anskaffelse av bolig. Flere i dag enn tidligere ser en leilighet som mer aktuell enn en enebolig. Når det gjelder næringslokaler har sentrumskjerna nærmest ingen lokaler ledig. Det er en liten etterspørsel, men her må landsbyens særpreg med nisje- og spesialbutikker arbeides aktivt med for å utvikle og forsterke sentrumet. Torghandellørdag med maleverksted og «landsbyragging» med shetlandsponni 1.2. Visjon og verdier Ringebu kommunestyre har hatt en prosess i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel der de har arbeidet fram visjon og verdier for Ringebu kommune de neste 12 årene. Ringebu kommunes visjon: Ringebu kommune skal være en attraktiv kommune å bo, leve og arbeide i. Ringebu kommunes verdier: RAUS SOLID - SPENSTIG 1.3. Hovedmål Ringebu skal forsterke tilflytting og bosetting i hele kommunen og utvikle landsbyen gjennom økt attraktivitet innen bosetting, bedrift og besøk. 7

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu 1.4 Delmål: Ringebu skal gjennom ny og spenstig tilrettelegging av arealer øke antall boenheter i sentrum med minst 20 innen 2016. Arbeidsplasser, fortrinnsvis i nye og eksisterende nisjebutikker/besøkstilbud, skal øke med 20 årsverk innen 2020 Antall rom for overnatting til besøkende i landsbyen skal økes med 10 og nettverket for landsbyovernatting er etablert og i drift. Dette skal være på plass innen 2016. 2. Muligheter 2.1 Variert botilbud Kommunen reviderer kommuneplanens arealdel og utarbeider en boligpolitisk handlingsplan. Planarbeidet skal etterfølges av en ny områderegulering for Ringebu sentrum. Det pågår utarbeidelse av reguleringsplaner for Fåvang sentrum og innholdet i en områderegulering vil bli ivaretatt gjennom disse. Tiltak for forskjønning i Fåvang er også prioritert i økonomiplan. Det er en annen sak, og omtales ikke mer her. Kommunen opplever etterspørsel etter boliger både i Ringebu og Fåvang sentrum. Det er vekstmuligheter og fordeler ved sentrum som kan være med å fylle et etterspurt behov for boliger. Areal må utnyttes godt gjennom fortetting fra sentrumskjerna og utover, samtidig som etasjene over 1.etg må utnyttes til leiligheter. Mange arealmuligheter er ikke nøye vurdert og som vi kan ønske å ta i bruk i en fortetting og utvikling av sentrum. Et godt eksempel på dette er elvebreddene/områdene ved Våla elv og Tromsa. Langs Våla elv er kommunen i gang med et tilretteleggingsarbeid for å binde området øst for elva sammen med sentrumskjernen ved bygging av ei gangbru. Bosetting i sentrum er mest etterspurt av yngre førstegangsetablerere og voksne som vil selge eneboligen eller flytte til sentrum og bo i sentrum med de tilbudene det gir. Her er det aktuelt å trekke med lokale banker i et samarbeid. Kommunen har utfordret lokal bank på å initiere en «De eldres spareklubb» for å utvikle konsepter for finansiering og bidra til modning av et framvoksende marked, og slik bidra til at det blir lettere å være i stand til å kjøpe en leilighet i sentrum som i Ringebu vil koste mer enn det de selger sin enebolig for. Økt bosetting i sentrum vil berike Fåvang og Ringebu gjennom økt antall beboere som tar i bruk sentrum og gir økt aktivitet. Ringebu bør ha byggeklare tomter i regulerte områder for å kunne tilby aktuelle innbyggere denne muligheten også. En slik tilrettelegging må gjøres i hele kommunen ut ifra erfart etterspørsel og muligheter områdene byr på. Det må holdes en viss takt på dette arbeidet slik at en hele tiden kan ha fine og varierte tomter klare. I tillegg må kommunen innta en tilrettelegger- og veilederrolle overfor de som ønsker boligbygging utenom regulerte strøk. Dette må arbeides med i en bolyst-satsning i kommunen. 8

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu 2.2 Tilflytting Ringebu og regionen arbeidet gjennom placement-prosjektet med å tiltrekke oss nye innbyggere fra Nederland og Belgia. Vi var spesielt aktive overfor gründere som kunne etablere sin egen arbeidsplass og evt. også gi arbeid til andre. Dette ga resultater som Ringebu fortsatt drar nytte av i forhold til både folketall og sentrumstilbud. Dette er et arbeid som bør arbeides videre med i hele kommunen. For å tilrettelegge for en videre tilflytting er det ønskelig med flere alternative regulerte boligområder, næringsområder og lokaler slik at ideer og initiativ raskere kan la seg realisere. Ringebu har mange som er interessert og arbeider aktivt med slektsforskning. Ringebu historielag er et aktivt lag med mange medlemmer som sitter på stor og brei kunnskap om feltet. Både Ringebu og resten av Gudbrandsdalen hadde mange som utvandret til Amerika. Mange norskamerikanere kommer til Ringebu for å lete etter slektninger både her og i andre områder i Norge. Ringebu kan etablere seg som et sentrum for slektsforskning og utvandring. I 2013 hadde Ringebu en brei planlegging og gjennomføring av Multikulti. Dette ble et arrangement der vi i forkant hadde en stor arbeidsgruppe med mange nasjonaliteter representert inkl.de typiske norske. Her er det mat fra alle nasjoner inkl.det typiske norske, leker, spill, parade med rytmer og flagg, spill-selv orkester, dans samt steder til å sitte ned sammen. Et slikt arrangement ser vi kan ha funksjon som en felles nasjonaldagsfeiring der nye kontakter blir knyttet og Ringebu styrkes som et flerkulturelt sted med god integrering og feiring av alle innbyggere uansett opprinnelse. En bolystmedarbeider kan arbeide aktivt i en satsning med flere tiltak som øker tilflyttingen og ivaretakelsen av de som kommer til Ringebu. 2.3 Vertskap og overnatting i sentrum Nisje- og spesialbutikker: Landsbyen Ringebu er et regulert og koselig sentrum med utvalg av nisje- og spesialbutikker som ett av noen få, men viktige særpreg. Status i dag er at næringslokalene i sentrumskjernen er fylt med butikker og det er i seg selv bra. Samtidig er det ikke ledige gode lokaler til aktuelle nyetableringer. Det er behov for å forsterke og utvikle særpreget som landsbyen Ringebu er blitt kjent og berømmet for, eksempelvis gjennom Statens bymiljøpris i 2011 og finaleplass i Statens pris for attraktivt sted i 2013. Det må på plass flere tilgjengelige lokaler i sentrum både for å videreutvikle de virksomheter som er etablert her i dag og for å kunne tilby plass til nye etablerere. Her må kommunen innta en aktiv og utviklende rolle i planverk og påfølgende arbeid som er med og viser muligheter og løsninger for aktuelle utbyggere/grunneiere i sentrum. Ringebu har et godt utvalg av nisjebutikker, men det kan også være sårbart for eksempel ved generasjonsskifte på eiersida. Derfor er det i gode tider smart å bygge utvalget enda sterkere for å ha noe å gå på ved overganger og avskalling over tid. 9

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu Nisjebutikkene «Fru frøken» og «Annis pølsemakeri» Ringebu har gjort seg bemerket seg gjennom flere av spesialbutikkene i landsbyen og Annis pølsemakeri med salg av kvalitetsmat er nok spydspissen. Dette med mat har fått økt status og oppmerksomhet blant folk og en utvikling av matkvalitetsstemplet i Ringebu bør inkludere et landsbyvertshus som tar kvalitetsmaten ut til folk her og nå. Et landsbyversthus vil fronte våre matkvaliteter på en direkte måte og vil også dekke et behov som vil oppstå med utvikling av et ønsket B&B nettverk. B&B nettverk: Utgangspunktet er en erkjennelse av at Ringebu ikke har tilstrekkelig overnattingstilbud i tilknytning til sentrum, og at det ikke synes å være markedsmessig grunnlag for etablering av ordinært hotell. Dette er situasjonen de fleste steder i Gudbrandsdalen. Ringebu valgte å bli en landsby fordi sentrumet har kvaliteter og muligheter som forbindes med særpreget til landsbyer. Tidligere hadde Ringebu et hotell som valgte å avslutte drifta si for ca 25 år siden. I dag er det etablert en B&B overnatting i sentrum som ser ut til å treffe et behov og har en driftsform som kan passe i en landsby som Ringebu. Er B&B et konsept som kan passe Ringebu sentrum? Kan det tenkes at etablering av 6-10 BED-virksomheter kunne utgjøre et slagkraftig nettverk, som landsbyens svar på hotell? Omfanget må bygges opp over noen faser/år. Et større volum med 10-12 rom kunne medføre muligheter for etablering av rasjonelle opplegg for BREAKFAST=bespisning, forpleining, renhold, markedsføring, bookingtjenester mm. Det finnes portaler og nettverk internasjonalt på internett (feks Airbnb), som lokalt nettverk kan knytte seg til. B&B går godt sammen med landsbykvalitetene i Ringebu og kan utvikles gjennom flere små etableringer til et overnattingsnettverk i landsbyen. Nettverket kan bestå av selvstendige enheter, der de går sammen om en driftsform med noen felles tjenester. Tilrettelegging av Beds krever investeringer, alt fra våtrom til egen inngang. Kan det tenkes kommunal/fylkeskommunal etablerings-støtteordning for å tilrettelegge bed(s), mot for eksempel å forplikte seg til å stille rom(met) til rådighet for 10 år (tinglyst). Det må inngås avtale med en Breakfast bedrift, i dag er dette løst ved avtale med en lokal bakerforretning, som har et utsalg med kafe midt i gågata i sentrum. På sikt kunne det være aktuelt å etablere et slags "vertshus" i sentrum, kanskje i kombinasjon med noe annet. Hvis et prosjekt i landsbyen lykkes og får tilstrekkelig volum, vil det ligge muligheter til videreutvikling i Ringebu, f.eks. til Pilegrimsleden, Fåvang sentrum, sommerhotell på Ringebu 10

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu folkehøgskole, og også med overføringsverdi for andre kommuner i fylket. Det er allerede tatt initiativ fra aktører andre steder i kommunen om samarbeid rundt overnattingsvirksomhet, Det er viktig for god utvikling av sentrum at besøkende og tilreisende finner muligheter til å oppholde seg her over tid. Et landsbynetteverk for B&B vil bidra til økt handel, bruk og aktivitet i sentrum, noe som styrker nisjenæringene og andre tilbud i området. Det er viktig at aktuelle besøkende opplever at de kan komme hit, blir tatt imot og får dekt et behov som bl.a. består av overnatting. Når de oppholder seg her over tid oppdater de det unike, bruker penger i butikkene og blir ambassadører for landsbyen Ringebu. Fårikålfestival i Ringebu 2.4 Profilering Fram til nå har det ikke vært arbeidet med profilering av landsbyen eller sentrum. Da Ringebu ble erklært landsby i 2010 ble det utarbeidet en logo for landsbyen på en forholdsvis amatørmessig måte av egne ansatte i Ringebu kommune. Næringsforeningen har en logo de har brukt i mange år som de nå har tilpasset med teksten Landsbyen Ringebu. Landsbyen har sine spesialiteter og særpreg som gjennom en mer profesjonell profilering kunne gitt gevinster på flere måter. Det er behov for en utarbeiding av et profilmateriale som kan brukes i alle landsbysammenhenger både av kommune, næringsdrivende, lag og foreninger eks. ved annonsering, arrangement, infomateriell, hjemmeside og en velkommen til oss infofolder både i digital og papirutgave. Sentrum med sine spesialbutikker tiltrekker seg kunder fra andre steder. Ringebu har likevel noen butikker som er mer profilert enn andre eks. Annis pølsemakeri og La Pierre skobutikk. Både busselskap, lag og foreninger og andre arrangerer opplevelsesturer av ulike typer. Noen av disse passerer Ringebu eks. nordover til Lom med stopp i Ringebu hos Annis. Dette kunne Ringebu dratt enda bedre nytte av ved å inngå et godt samarbeid med arrangørene om en opplevelsesstopp i Ringebu med våre topp tre! Dette må arbeides med og initieres av personer i Ringebu og til dette trengs også et tilpassa profilert infomateriell. Effekten vil være økt handel og ny arena for omdømmebygging. 2.5 Sentrumsforskjønning og ny E6 Landsbyen har gjennomført 1.etappe i dette sentrumsarbeidet. I 2014 renoveres resten av gågata og to tilstøtende kvartal til gågata. Våla elv er et sti- og bruprosjekt langs og over Våla elv som 11

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu har vært under planlegging i lengre tid, men som stoppa opp pga. dyre anbud vedrørende bygging av brua. Dette arbeides alternativt med nå gjennom en endring av forutsetningene som kan gi rimeligere løsninger. Flyttingen av E6 kan være en utfordring, men representerer også en mulighet for sentrum. I dag er E6 en barriere mellom stasjonsområdet og resten av sentrum. Flytting av E6 til utenfor sentrum vil føre til at den spontane stoppen fra forbipasserende blir redusert fordi sentrum ikke er synlig fra E6. Da må Ringebu finne sin måte å invitere til en stopp på, slik at reisende bli klar over sentrum og mulighetene der. Ved omlegging av E6 i sentrum vil andre, nye og utviklende muligheter bli aktuelle. E6 gjennom sentrum skal gjøres om til miljøgate, som i stedet for å skille områder heller knytter sammen stasjonsområdet og resten av sentrum. Jernbaneverket har invitert kommunen med i et stasjonsbyprosjekt i forbindelse med nasjonal verneplan for jernbanestasjoner. Et slikt vitaliseringsprosjekt angående stasjonsområdets og dets tilknytning til det regulerte sentrum passer godt i forhold til kommunens planer for sentrumsutvikling. Samtidig har Ringebu sendt søknad om å bli med på oppstarten av kunstprosjektet som Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen inviterer til sammen med flere samarbeidspartnere. Disse elementene sammen med opplevelsesvegen må sees i sammenheng og flettes sammen på en god måte. En miljøgate vil revitalisere sentrumsbebyggelsen langs dagens E6. Med mindre trafikk på denne vegen vil miljøkvalitetene for eiendommene langs den bli mye bedre. På denne måten vil mulighetene for annen næring åpne seg i lokalene langs dagens E6. Her er det også ubenyttede arealer som kan tas i bruk. 2.6 Folkeliv og aktivitet Landsbyen har bygd opp og bygger stadig opp flere arrangement som gir økt folkeliv og vitalisering av møtesteder i sentrum. Multikulti er allerede nevnt og i tillegg har vi mange arrangement gjennom året eks. vinterfest som går over to uker og tre helger, 17.mai feiring, sommerfest som går over en uke med to helger, torghandel med et temaarrangement hver lørdag i skoleferien om sommeren, fårikålfestival som går over ei uke med to helger, damenes aften og julegateåpning. Til tross for at Ringebu har mange møteplasser er det viktig å skape nye muligheter for varierte aktiviteter og møteplasser for folk i alle aldre. I landsbyen er det mulig å legge til rette med en 12

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu fysisk møteplass for barn og unge som er aktive på digitale møteplasser. Funksjon og form på en slik møteplass er et av flere tema som kan arbeides med i en bolystsatsning. DNT har fokus på dette med nærturer. Ringebu ønsker å gjøre en brei tilrettelegging av disse ved at nærturene både merkes fysisk i terrenget, avmerkes på kart og blir tilgjengelige på kommunens egen kartapplikasjon som brukerne kan laste ned gratis. Den siste vil i praksis fungere som et digitalt kart på mobiltelefon med start og sluttpunkt på alle turene som er registrert. Både de som er godt kjent og andre kan dermed ha all mulighet til å benytte disse. Nærturene skal gå direkte fra områdene der folk bor slik at ikke brukerne skal behøve bil eller annen transportmiddel for å komme til selve turmålene. 2.7 Delaktighet og involvering Ringebu har mange lag og foreninger som er aktive innen sine områder og deltar direkte i arrangement. Næringsforeningen har et positivt og engasjert styre med medlemmer som vil bidra i det som foregår. I tillegg har Ringebu privatpersoner, samarbeidspartnere som Oppland fylkeskommune, lokale banker og andre som ser verdien og nytten av det arbeidet som gjøres lokalt. Hyttebefolkningen får Ringebuposten tilsendt og gir i undersøkelser gode skussmål til landsbyen Ringebu og de kvalitetene de har her. Disse positive kreftene har Ringebu bygd opp gjennom spesielt de siste 10-15 årene. Grunnen til at det har blitt slik er nok flere. Kommune involverer, private tar initiativ, mange gode krevfter vil noe og summen blir involvering, deltaktighet og eierforhold i lokalsamfunnet. Disse gode kreftene og prosessene skal vektelegges i bolystarbeidet slik at vi lykkes med et løft videre inn i framtida. 3 Organisering og framdrift 3.1 Organisering Ringebu kommune er prosjekteier for bolyst prosjektet som er delt i to deler: Tilflytting/ bosetting i hele kommunen og utvikling av landsbyen Ringebu. Det tenkes en styringsgruppe for den delen som dreier seg om utvikling av landsbyen Ringebu. Den kan være bestående av representanter fra formannskapet og et tilsvarende antall representanter fra Ringebu markedsforening, for eksempel 3 fra hver. Dersom Oppland fylkeskommune ønsker å være representert, kan det være aktuelt at alle har 2 representanter hver, evt at styringsgruppa utvides til 7 medlemmer. Det tenkes tilsvarende en prosjektgruppe med representanter fra kommune og markedsforening, en representant fra huseierne i sentrum og prosjektleder. Dersom Oppland fylkeskommune ønsker å delta i prosjektgruppen tas det til følge. Referansegrupper vil sannsynligvis bestå av åpne møter underveis i prosessen, kommunale råd og eksterne kompetansemiljø. 13

Bolyst og utvikling av landsbyen Ringebu 3.2 Milepælsplan Milepæl Tid: Rekruttering av prosjektleder April 2014 Oppstart av prosjektet. Mai 2014 Prosjektorganisering med styringsgruppe, prosjektgruppe, prosjektansvarlig og prosjektleder etableres. Åpent møte med idemyldring, involvering og etablering av referansegrupper. Juni 2014 Invitasjon til næringsforening, ungdomsråd, eldreråd og pensjonistforening. 1.utgave av tiltaksplan og framdriftsplan godkjennes av styringsgruppa. juni 2014 Eget møte med gårdeiere, butikkeiere, lokale banker m.fl.ang.planverk, Aug 2014 muligheter og ønsket utvikling i sentrum. Tema: Næringslokaler, B&B muligheter og boliger. Prosjektleder lager sammen med prosjektgruppa egne oppfølgingsplaner for å Sept 2014 oppfylle pkt. 2 3.3 Kostnader og finansiering Utgift 2014 2015 2016 Prosjektleder 100 % stilling i 3 år 600 000 600 000 600 000 Kontor og drift av prosjektleder i 3 år, inkl 100 000 70 000 30 000 annonsering og kunngjøringer Prosess med gårdeiere og butikkeiere angående 200 000 5 000 5 000 muligheter for fortetting og muligheter for nye næringslokaler, kreativ samlokalisering, næringer i lokalene, B&B etablering og leilighetsbygg. Konseptutvikling og planlegging med lokale banker, 40 000 40 000 5 000 ungdomsråd, eldreråd og pensjonistforening ang utbygging og finansiering av leilighetsbygging. Utvikling og innkjøp av profil for landsbyen 50 000 Ringebu og «kom til oss» infofolder elektronisk og i papirutgave. Utvikling og etablering av nettverk for 50 000 landsbyovernatting. Hjemmeside og profileringsmateriell. Totalt: 990 000 765 000 640 000 Finansiering 2014 2015 2016 Totalt Oppland fylkeskommune 300 000 300 000 300 000 900 000 Ringebu kommune og tilskudd fra andre 690 000 965 000 840 000 2 495 000 Totalt: 990 000 1 265 000 1 140 000 3 395 000 Etableringsordning for B&B tas opp for seg. J/Rådmannens ledergruppe/a Britt Åse Høyesveen/Utvikling Ringebu/Bolyst og dokumentet heter: Bolystsøknad fra Ringebu kommune 2014 ny struktur 2 14