Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

INNHOLD INNLEDNING...4 Overordnede rammer...4 Verdisyn...5 Mål...6 Delmål...6 Indikatorer...6 HOVEDUTFORDRINGER...7 Psykisk helse og sammensatte utfordringer...7 Variasjon i kvalitet og resultater...7 Læringsutbytte og gjennomføring...7 Overganger informasjonsflyt og samhandling...7 Inkludering av innvandrere og flykninger...7 Tverrfaglighet og koordinering...8 Krenkelser og mobbing...8 PRINSIPPER FOR Å LYKKES...8 Sammen om SKIkkelig god oppvekst......8 Effektivt utviklingsarbeid...8 Forebygging og tidlig innsats riktig hjelp til riktig tid...9 Involvering av barn og unge......9 VEIEN MOT MÅLET...10 Folkehelse og livsmestring...10 Godt leke- og læringsmiljø...12 Grunnleggende ferdigheter...14 OPPFØLGING...16

INNLEDNING Kommunalområde Oppvekst i Ski kommune består av kommunens barnehager og grunnskoler, samt Familiens hus og Pedagogisk virksomhet. Sammen gir de tjenester som er vesentlige for en god barndom og oppvekst. Oppvekstområdet gir tilbud og tjenester til barn og unge fra 0 til 23 år og deres foresatte, i tillegg til voksenopplæring på grunnskolens område. Samlet sett omfatter dette om lag 2500 barnehagebarn, om lag 4400 barn i grunnskolealder og om lag 200 innenfor voksenopplæring. I oppvekstområdet jobber det om lag 1250 ansatte. De skal gi et godt tilbud til barn og familier i Ski kommune, og tilbudet skal tilpasses innbyggernes behov. Barn og unge skal oppleve å gå i barnehager og skoler med høy kvalitet, og de skal få riktig hjelp av et hjelpeapparat med god kompetanse. Verden forandrer seg. Sentrale utviklingstrekk er globalisering, digitalisering, kompleksitet og stadige endringer. I langt større grad enn tidligere utdanner vi barn og unge til en fremtid vi bare aner konturene av. Barn og unge må utvikle ferdigheter som gjør at de blir rustet til å møte denne fremtiden. Kunnskap om egen læring er viktig. Kompetansebygging er en prosess som varer hele livet. Grunnleggende ferdigheter er viktige redskaper for å tilegne seg og formidle læring. Sosial kompetanse og fysisk og psykisk helse er sentrale betingelser for å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Barn og unge skal oppleve å gå i barnehager og skoler med høy kvalitet, og de skal få riktig hjelp av et hjelpeapparat med god kompetanse. Høy kvalitet innebærer blant annet å jobbe helhetlig og forebyggende, og samtidig avdekke utfordringer så tidlig som mulig. Dette vil redusere helseproblemer. Satsing på et godt tilbud til alle barn og unge vil gi resultater i form av at færre har behov for individuelle hjelpetiltak. Innenfor oppvekstområdet skal det tilrettelegges for gode tjenester for alle. Samtidig skal barn og unge som trenger ekstra støtte, få riktig hjelp til riktig tid. For å lykkes må alle ansatte bidra. Arbeidet starter når foresatte møter helsestasjonen, og det videreføres i kommunens barnehager og skoler. Familiens hus og Pedagogisk virksomhet skal sammen med barnehagene og skolene bidra til å støtte barn, unge og foresatte i arbeidet med å skape gode oppvekst- og læringsforhold. Overordnede rammer Strategiplanen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk og nasjonale og kommunale føringer. Innenfor oppvekstområdet skal arbeidet basere seg på Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonens artikkel 3 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som omhandler barn. Sammen skal vi bidra til skikkelig god oppvekst. 4

Verdisyn Ansatte innenfor oppvekstområdet skal ha et menneske- og læringssyn som legger til grunn at mennesker kan mestre egen læring og personlig vekst, både individuelt og i samspill med andre. Alle ansatte skal være gode og positive rollemodeller som kommuniserer aktivt med barn og unge. Dette kjennetegnes gjennom holdninger som viser at: alle barn og unge er verdifulle og unike vi har respekt for ulikhet alle barn og unge har sterke sider, evner og talenter som skal utvikles alle barn og unge trenger klare grenser og å bli møtt med vennlighet og forståelse alle barn og unge skal involveres aktivt 5

Mål Ski kommune ønsker å være landets beste oppvekstkommune. Barn og unge skal oppleve et trygt oppvekstmiljø der de har rom for utfoldelse. At barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring, er en overordnet målsetning innenfor oppvekstområdet. Barnehager og skoler er arenaer der alle barn og unge befinner seg, og det er med utgangspunkt i barnehagene og skolene barn og unge skal få hjelp og støtte til utvikling, læring og det å mestre livet. Barnehager og skoler er arenaer der alle barn og unge befinner seg, og det er med utgangspunkt i barnehagene og skolene barn og unge skal få hjelp og støtte til utvikling, læring og det å mestre livet. Ski kommune skal ha barnehager og skoler med høy kvalitet, der barn og unge opplever trygghet, trivsel og sosial tilhørighet. Dette gir grobunn for vekst, utvikling og læring. Delmål Barn og unge skal ha god folkehelse og oppleve livsmestring oppleve trygge fysiske omgivelser og et trygt og godt læringsmiljø utvikle grunnleggende ferdigheter Indikatorer Følgende indikatorer skal vise om arbeidet vårt fører oss i riktig retning. Indikatorer folkehelse og livsmestring Barn og unge er fysisk aktive Barn og unge har et positivt selvbilde Barn og unge skal ikke oppleve vold og trusler Barn og unge skal ikke benytte rusmidler Foresatte får veiledning og rådgivning Foresatte blir hørt, og hjelpen oppleves relevant Indikatorer leke- og læringsmiljø Barnehagene benytter kjennetegn på gruppeledelse Barnehagene har god kvalitet på gruppeledelse Elever skal ikke oppleve mobbing Elever skal trives på skolen Elever skal erfare god vurdering for læring Skolene har et variert og tilpasset opplæringstilbud Indikatorer grunnleggende ferdigheter Barnehagene benytter kjennetegn på godt språkarbeid Barnehagene skal ha god kvalitet på språkarbeid Barnehagene kartlegger språk til barn med annet morsmål Elever leser godt på 5. trinn Elever regner godt på 5. trinn Elever leser godt på 9. trinn Elever regner godt på 9. trinn Elever har forutsetninger for videre skolegang 6

HOVEDUTFORDRINGER Psykisk helse og sammensatte utfordringer Undersøkelser og erfaringer viser at mange barn og unge opplever psykiske belastninger og utfordringer. Dette bekreftes bl.a. av Ungdata-undersøkelsen som er gjennomført i kommunen. Om lag 25 % av barn og unge opplever angst, depressivt stemningsleie og ensomhet. Dette tallet er økende. Graden av utfordringer varierer, og jenter ser ut til å ha større utfordringer på dette området enn gutter. Innenfor oppvekstområdet erfarer man at det er mange sammensatte og krevende saker. Flere barn, unge og foresatte enn tidligere vurderes å ha store sammensatte utfordringer, og det kommer blant annet til uttrykk i bekymringsfullt skolefravær. Som følge av samhandlingsreformen vil kommunen få enda flere krevende saker. Variasjon i kvalitet og resultater Analyser viser at det er variasjon i resultater og kvalitet mellom de ulike barnehagene og de ulike skolene. En viss variasjon er naturlig, men forskjellene bør være mindre enn de er i dag, slik at tilbudet blir mer likeverdig. Kvaliteten på hjelpen som gis, varierer. Barn, unge og foresatte involveres ikke i tilstrekkelig grad, og hjelpeapparatet kan være uoversiktlig og lite koordinert. Læringsutbytte og gjennomføring At ungdom gjennomfører videregående skole, er viktig. Det legger grunnlaget for et godt liv. Det er god samfunnsøkonomi at barn og unge gjøres i stand til å bli aktive deltakere i jobb og samfunnsliv. Forskning viser at elever med lavt karaktersnitt, og derav lave grunnskolepoeng, opplever store utfordringer med å gjennomføre videregående skole. Det gjelder særlig gutter, da de gjennomsnittlig har lavere grunnskolepoeng enn jenter. I Ski kommune er ca. 10 % av elevene under kritisk grense når det gjelder oppnådde grunnskolepoeng. Det betyr at disse elevene vil ha spesielt store utfordringer med å gjennomføre videregående skole. Om lag 26 % av elevene fra Ski gjennomfører ikke videregående opplæring på normert tid. Overganger informasjonsflyt og samhandling Innenfor oppvekstområdet har vi et forbedringspotensial når det gjelder overganger. Overgangen fra hjem til barnehage, fra barnehage til skole/sfo, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole kan være stor for enkelte barn. Ansatte som jobber på de ulike trinnene, vet ofte ikke nok om hvordan barn og unge hadde det på trinnet før, eller vil få det på trinnet etter. Nasjonale undersøkelser viser at informasjonsflyt mellom barnehagen/skolen og støtteapparatet kan bli bedre. Foresatte rapporterer at de må gjenta historiene sine mange ganger etter hvert som nye instanser kommer på banen, og at det oppleves som vanskelig. Inkludering av innvandrere og flyktninger Ski kommune tar imot innvandrere og flyktninger samt mennesker fra andre land gjennom arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Familiene har i mange tilfeller dårlig kjennskap til norsk kultur og språk. Dette skaper utfordringer i møtet med det norske samfunnet. Grad av inkludering legger premisser for barn og unges oppvekst, læring og utvikling. 7

Tverrfaglighet og koordinering Oppvekstområdet erfarer at det kan være utfordringer med å gi helhetlig og koordinert hjelp til barn og familier som trenger det. Foresatte, barn og unge, barnehager og skoler opplever ikke i stor nok grad at hjelpen er nyttig, og at de tas med på råd. Barnehagene og skolene skal oppleve å ha samarbeidspartnere som er tett på. Hjelpen skal også være koordinert og likeverdig. Krenkelser og mobbing Mobbing og krenkelser er et stort problem for barna det gjelder, og for deres nærpersoner. Det er fortsatt barn og unge som utsettes for krenkelser og mobbing i Ski. Krenkelser og mobbing som begrep har vært lite brukt i barnehagen, men forskning viser at dette også forekommer der. PRINSIPPER FOR Å LYKKES Sammen om SKIkkelig god oppvekst godt tverrfaglig samarbeid Godt tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å sikre gode tjenester og resultater. Visjonen «Sammen om SKIkkelig god oppvekst» er utarbeidet som en ledestjerne for virksomhetene innenfor oppvekstområdet. I arbeid med barn, unge og foresatte skal vi tilrettelegge for at innsatsen fra ulike instanser samordnes. I handlingsplaner som utarbeides, vil dette være et viktig utgangspunkt. Effektivt utviklingsarbeid For å utvikle tjenestetilbudet må vi bygge kompetanse i form av gode holdninger, kunnskaper og ferdigheter hos ansatte. Varig kvalitetsheving krever at organisasjonen bygger kompetanse i fellesskap. Dette innebærer at ledelse og ansatte er aktive deltakere i læring på egen arbeidsplass. God implementering innebærer at kunnskapen må knyttes til erfaringer i egen organisasjon gjennom observasjon, analyse, utprøving og evaluering. Det er ledelsen som har ansvaret for å legge til rette for læring og utvikling, og sørge for at kompetansen blir en del av organisasjonen i form av bedre tjenester. For å utvikle tjenestetilbudet må vi bygge kompetanse i form av gode holdninger, kunnskaper og ferdigheter hos ansatte. 8

Forebygging og tidlig innsats riktig hjelp til riktig tid Forebygging betyr å sette inn tiltak så tidlig som mulig og før skjevutvikling har skjedd. Godt forebyggende arbeid krever at kommunen starter tidlig og tenker og handler langsiktig. Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Godt forebyggende arbeid krever at kommunen starter tidlig og tenker og handler langsiktig. Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Tidlig innsats vil fremme sunne barn og unge som håndterer fremtidige utfordringer og risikoer. Tjenester innenfor oppvekstområdet skal ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Involvering av barn og unge Barn og unge skal involveres i alle forhold som angår dem, og ansatte innenfor oppvekstområdet skal lytte til barnas stemme. Barn og unge har rett til å medvirke ved handlinger og avgjørelser som berører dem. Med medvirkning menes at de skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og at de har rett til fritt å gi uttrykk for sine egne synspunkter. 9

VEIEN MOT MÅLET KJENNETEGN OG SENTRALE SATSNINGSOMRÅDER Folkehelse og livsmestring forutsetninger for et godt liv Folkehelse og livsmestring handler om å bygge liv. Barn og unge skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som bidrar til at de får det voksenlivet de ønsker seg. Hva som anses for å være et godt liv, vil variere, men omhandler gjerne å ha god fysisk og psykisk helse, tilhøre et fellesskap, samt å gjennomføre utdanning, få jobb og etablere et hjem. Verdens helseorganisasjon sier at folkehelse er en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God folkehelse starter tidlig og varer livet ut. Tidlig innsats i form av forebyggende tiltak er viktig for å bistå barn, unge og foresatte med riktig hjelp til riktig tid. Livsmestring handler om å ta ansvarsfulle og bevisste valg. Barn og unge lærer i samspill med foresatte og med barn og voksne i barnehagen og på skolen. Barn og unge som har god fysisk og psykisk helse og opplever trivsel og mestring, vil oppleve livsmestring. I samarbeid med foresatte skal barnehagen og skolen forberede barn og unge på et godt voksenliv med de muligheter og utfordringer det gir. I samarbeid med foresatte skal barnehagen og skolen forberede barn og unge på et godt voksenliv med de muligheter og utfordringer det gir. Kjennetegn på folkehelse og livsmestring innenfor oppvekstområdet Barn og unge med god folkehelse og livsmestring opplever ikke vold i nære relasjoner opplever inkludering har psykisk velvære og god psykisk helse er fysisk aktive og har god fysisk helse har kunnskap om sunn mat ruser seg ikke 10

Oppvekstområdet vil styrke innsatsen på følgende områder gi mest mulig av hjelpen til barn og unge i barnehage og skole lage gode møtearenaer med foresatte bygge god psykisk helse med fokus på universelle forebyggende tiltak for å styrke positiv psykisk helse, robusthet og trivsel gi riktig hjelp til riktig tid når barn og unge opplever belastninger og utfordringer, og tilrettelegge for rådgivning til foresatte legge forholdene til rette for økt fysisk aktivitet legge forholdene til rette for et oversiktlig og sømløst hjelpeapparat som kan bistå barn, unge og foresatte, og som samarbeider godt med barnehagen og skolen gjennomføre rusforebyggende tiltak 11

Godt leke- og læringsmiljø forutsetninger for trygghet, trivsel og læring Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehage og skole som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel. Det har positive konsekvenser for barns utvikling at de er i et miljø med gode relasjoner som preges av varme, omsorg, anerkjennelse og innlevelse. Alle barn og unge får et bedre læringsutbytte dersom de opplever å være del av et godt læringsmiljø. Alle barn i barnehage og alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Å skape et godt leke- og læringsmiljø krever en helhetlig innsats, og det er nødvendig med et bredt samarbeid. Ansatte innenfor oppvekstområdet har ansvar for å utvikle og opprettholde et leke- og læringsmiljø som realiserer barn og unges potensial for læring og utvikling. Det har positive konsekvenser for barns utvikling at de er i et miljø med gode relasjoner som preges av varme, omsorg, anerkjennelse og innlevelse. Kjennetegn på et godt leke- og læringsmiljø innenfor oppvekstområdet god ledelse, organisasjon og kultur for lek og læring ansatte med god evne til å lede barnegrupper og elevgrupper positive relasjoner mellom barn og unge og ansatte positive relasjoner og kultur for lek og læring blant barn og unge godt samarbeid mellom barnehage, skole og hjem godt og trygt fysisk leke- og læringsmiljø 12

Oppvekstområdet vil styrke innsatsen på følgende områder videreføre arbeidet innenfor rammen av Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring med særskilt fokus på ressursteam og tilpasset opplæring jobbe med å bygge positive og støttende læringsmiljø, fri for krenkelser og mobbing arbeide for å forhindre radikalisering og å motvirke utenforskap legge til rette for godt samarbeid mellom barnehage/sfo/skole og hjemmet bygge kompetanse og kapasitet i kommunen til å bistå barnehager og skoler med lokalt utviklingsarbeid basert på lokale behov 13

Grunnleggende ferdigheter byggesteiner for utvikling og læring Grunnleggende ferdigheter er definert i Rammeplan for barnehagen og i Kunnskapsløftet for skolen. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for utvikling og læring for å kunne delta i skole-, samfunnsog arbeidsliv. Grunnleggende ferdigheter er også viktige for barns personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter innebærer å bygge stein på stein. I grunnskolen er de grunnleggende ferdighetene sentrale elementer i alle fag. Grunnleggende ferdigheter innenfor oppvekstområdet Alle grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for å ivareta barn og unges behov for lek, læring og danning. Grunnleggende ferdigheter skal bidra til en allsidig utvikling som gir grunnlag for videre skolegang, arbeid og samfunnsliv. Barnehage språklig kompetanse sosial kompetanse lek motoriske ferdigheter Skole og SFO språklige ferdigheter kunne uttrykke seg lese- og skriveferdigheter regneferdigheter digitale ferdigheter SFO er ikke en arena med konkrete opplærings- og læringsmål. SFO bidrar til godt læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter gjennom hvordan de tilrettelegger for ulike aktiviteter. SFO i Ski kommune har valgt fysisk aktivitet og lek, natur og miljø, kunst, kultur og kreativitet, mat og helse og leksehjelp som fokusområder for å bidra til utvikling og læring. Utvikling av grunnleggende ferdigheter innebærer å bygge stein på stein. I grunnskolen er de grunnleggende ferdighetene sentrale elementer i alle fag. 14

Oppvekstområdet vil styrke innsatsen på følgende områder konkretisere og videreføre arbeidet med digitale ferdigheter bygge vurderingsfaglig kapasitet i barnehager og skoler utarbeide kvalitetskjennetegn på flere områder for barnehagene bygge kompetanse og kapasitet i kommunen til å bistå barnehager og skoler med lokalt utviklingsarbeid basert på lokale behov innenfor grunnleggende ferdigheter 15

OPPFØLGING Det skal utarbeides handlingsplaner for å realisere strategien. Handlingsplanene må møte utfordringene som er skissert, og bygge på de prinsippene som er viktige for å lykkes. Handlingsplanene vil gi føringer for alle virksomhetene i oppvekstområdet. Basert på kommuneplan, strategiplan og handlingsplaner skal virksomhetene utarbeide egne utviklingsplaner. Det er planlagt handlingsplaner innenfor områdene psykisk helse, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, digitale ferdigheter, vurdering for utvikling og læring og radikalisering. Ytterligere handlingsplaner vil utarbeides etter behov. Planlegging, oppfølging og evaluering vil gjennomføres innenfor definerte dialogarenaer og rapporteringspunkter. 16