Formål & Effekt 2015 Refleksjoner om robuste sparebankstiftelser Halvor Namtvedt torsdag 16. april 2015
Ordet «robust» er Norges nye moteord! Kilde: Aftenposten (2015), Universitetet i Bergen (2015) 2
Livet til en sparebankstiftelse Å forvalte en sparebanktradisjon er å forvalte et arvesølv, men også en arveforpliktelse.. Kilde: Grieg Investor, Theodor Olsens Eftf Juveler i Bergen 3
1. Kjøpekraft! 4
Aksjer (og eiendom) skal bevare kjøpekraft For sparebankstiftelser er kjøpekraftbevaring avgjørende for det evige liv Februar 1994 kr. 100,- Februar 2014 kr. 67,- Kilde: Grieg Investor, Statistisk Sentralbyrå sin inflasjonskalkulator 5
2. Formål 6
Formål & Effekt i en sparebankstiftelse Relevante spørsmål som styremedlemmer må ta stilling til på gavesiden, som igjen også har innvirkning på investeringsstrategien (les; hvor mye risiko kan stiftelsen ta på seg, og hvilken etikk skal legges til grunn for innholdet i investeringene?) sparebankstiftelser er ofte «grasrotfokusert» på formålssiden Fokus på årsaker 1. Hvilket problem ønsker vi å løse? 2. Hva tror vi må til for å skape (varig) endring? 3. Hvordan skal vi definere «suksess»? 1. Hvilket problem ønsker vi å løse? 2. Hva tror vi må til for å skape (varig) endring? 3. Hvordan skal vi definere «suksess»? Lav synlighet Høy synlighet 1. Hvilket problem ønsker vi å løse? 2. Hva tror vi må til for å skape (varig) endring? 3. Hvordan skal vi definere «suksess»? 1. Hvilket problem ønsker vi å løse? 2. Hva tror vi må til for å skape (varig) endring? 3. Hvordan skal vi definere «suksess»? Fokus på symptomer Kilde: Rockefeller Philanthropy Advisors & Grieg Investor 7
Formålet er avhengig av gode normer i kapitalforvaltningen Styret gir konkret innhold til lovhjemmelen for å kunne ivareta stiftelsens formål Tilsvarende normer som i Stiftl. 18 finner man for sparebankstiftelser i Finansieringsvirksomhetsloven 2d-4: «For øvrig skal stiftelsen forvalte sin kapital på forsvarlig måte i samsvar med de plasseringsregler som vedtektene fastsetter» Stiftl 18: «Stiftelsens kapital skal forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål» Kilder: Stiftelsesloven av 15 juni 2001 og Finansieringsvirksomhetsloven av 19 juni 2009 8
3. Kontroll 9
Kontrollmekanismene må fungere En sparebankstiftelse har ingen eiere, og formålet beskyttes av god kontroll Tilsyn Vedtekter Styret og generalforsamling Administrasjon Revisor Kilde: Grieg Investor. Se også Geir Woxholth - Stiftelser etter stiftelsesloven av 2001 og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse for inspirasjon 10
4. Risiko 11
Markedets mosaikk siden 2007 Typiske markedsreferanser for sparebankstiftelser årlige tall 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 OS EBX 11.5% Cit igroup WGBI Hedged NOK 12.6% OS EBX 64.8% OS EBX 18.3% Cit igroup WGBI Hedged NOK 7.8% OS EBX 15.4% MS CI AC World 34.2% MS CI AC World 27.3% Cit igroup WGBI Hedged NOK 5.0% S T4X 9.6% MS CI AC World 11.1% MS CI AC World 14.2% S T4X 6.1% MS CI AC World 7.9% OS EBX 23.6% Cit igroup WGBI Hedged NOK 10.0% S T1X 4.4% S T1X 5.9% S T4X 3.2% Cit igroup WGBI Hedged NOK 5.2% S T1X 2.4% Cit igroup WGBI Hedged NOK 6.0% S T1X 1.6% S T4X 5.1% S T4X 3.9% MS CI AC World (-25.2%) Cit igroup WGBI Hedged NOK 2.5% S T4X 4.4% MS CI AC World (-5.2%) S T4X 2.2% Cit igroup WGBI Hedged NOK 1.5% OS EBX 5.0% MS CI AC World (-3.4%) OS EBX (-54.1%) S T1X 2.1% S T1X 2.3% OS EBX (-12.5%) S T1X 1.5% S T4X 0.9% S T1X 1.3% Det skal meget godt gjøres å treffe markedet fra år til år det er jo derfor sparebankstiftelser bør ha langsiktige retningslinjer for kapitalforvaltningen som er godt forankret i styret. Lilla og grønn farge skal gi kjøpekraftbevaring over tid, mens øvrige farger skal gi stiftelsen nødvendig legitimitet underveis Kilde: Grieg Investor, Grieg Investor MarketMaker, Bloomberg 12
R e t u r n ( A M ) 1 7. 0 % 1 6. 5 % 1 6. 0 % 1 5. 5 % 1 5. 0 % 1 4. 5 % 1 4. 0 % 1 3. 5 % 1 3. 0 % 1 2. 5 % 1 2. 0 % 1 1. 5 % 1 1. 0 % 1 0. 5 % 1 0. 0 % 9. 5 % 9. 0 % 8. 5 % 8. 0 % 7. 5 % 7. 0 % 6. 5 % 6. 0 % 5. 5 % 5. 0 % 4. 5 % 4. 0 % 3. 5 % 3. 0 % 2. 5 % Det globale risikobildet i over 100 år Risiko kommer og går i rykk og napp for en sparebankstiftelse Pengemarked 3% - 6,5% D M S S p a in B o n d T R D M S F r a n c e B o n d T R D M S D e n m a r k B o n d T R D M S F in la n d B o n d T R D M S S o u t h A f r ic a B o n d T R D M S F in la n d B ill T R D M S It a ly B o n d T R D M S Ir e la n d B o n d T R D M S D e n m a rd k MBS ill ST pr ad in M S B ill S To Ru t h A f r ic a DB Mill S T RN e w Z e a la n d B o n d T R D M S J a p a n B o n d T R D M S A u s t r a lia B o n d T R D M S N od rmw S a Sy wb oe nd d e n T RB o n d T R D M S C a n a d a B o n d T R D M S S w e d e n D MB S ill TN Re w Z e a la n d B ill T R D M S U K B o n d T R D M S U S DB Mo ns d BTeRlg iu m B o n d T R D M S Ir e la n d B ill T R D M S A u s t r a lia B ill T R D M S W o r ld B o n d T R U S D D M S E u r o p e B o n d T R D DM MS S J ab pe alg n Diu MB m ill S BT Nill R Do Tr Mw RS a Uy K B Bill ill T RT R D M S F r a n c e B i ll TDR M S C a n a d a B ill T R D M S N e t h e r la n d s B o n d T R D M S S w it z e r la n d B o n d T R D M S W o Dr ld M S B ill It at ly R BU ill S DT R D MDS M ES u Ur os p e B ill B ill T RT R D M S N e t h e r la n d s B ill T R D M S S w it z e r la n d B ill T R Obligasjoner 4,5% - 7,5% R i s k v s. R e t u r n D e c e m b e r 1 9 0 0 - D e c e m b e r 2 0 1 3 D M S A u s t r a lia E q u it y T R D M S C a n a d a E q u it y T R S N e w Z e a la n d E q u it y T R D M S S p a in E q u it y T R D M S U S E q u it y T R D M S S w e d e n E q u it y T R D M S E u r o p e E q u it y T R D M S S w it z e r la n d E q u it y T R 2. 0 % 0. 0 % 1. 0 % 2. 0 % 3. 0 % 4. 0 % 5. 0 % 6. 0 % 7. 0 % 8. 0 % 9. 0 % 1 0. 0 % 1 1. 0 % 1 2. 0 % 1 3. 0 % 1 4. 0 % 1 5. 0 % 1 6. 0 % 1 7. 0 % 1 8. 0 % 1 9. 0 % 2 0. 0 % 2 1. 0 % 2 2. 0 % 2 3. 0 % 2 4. 0 % 2 5. 0 % 2 6. 0 % 2 7. 0 % 2 8. 0 % 2 9. 0 % 3 0. 0 % 3 1. 0 % 3 2. 0 % 3 3. 0 % 3 4. 0 % 3 5. 0 % 3 6. 0 % 3 7. 0 % 3 8. 0 % 3 9. 0 % 4 0. 0 % Kilde: Dimson, Staunton & Marsh i perioden 1900-2010 Aksjer 8,5% - 16,5% D M S W o r ld E q u it y T R U S D R i s k ( S T D ) D M S S o u t h A f r ic a E q u it y T R D M D S M U S K D E e q n u m it a y r k T R E q u it y T R D M S Ir e la n d E q u it y T R D M S F r a n c e E q u it y T R D M S B e lg iu m E q u it y T R D M S N e t h e r la n d s E q u it y T R D M S J a p a n E q u it y T R D M S N o r w a y E q u it y T R D M S F in la n d E q u it y T R D M S It a ly E q u it y T R
Styret bør fokusere på nedsiden Hva kan sparebankstiftelsen leve med av risiko når det «blåser som verst» i finansmarkedene? Her med tre forskjellige risikoprofiler i omløpsportføljen (dvs. ikke hensyntatt anleggsbevisene og den risiko som eies til «evig tid» igjennom formålet til stiftelsen) Oversikt historiske verdifall Januar 1985 til Desember 2014 0% -5% -10% -15% -20% -25% -30% -35% «Black Monday» «Irak invaderer Kuwait m.m» «Asia krisen» «Dot-com» «Finanskrisen» Konservativ 25% aksjer Moderat 35% aksjer Høy 60% aksjer 0 0 Kilde: Grieg Investor illustrasjonsverktøy for investeringsstrategi «Jeg prioriterer nøye hva jeg ergrer meg over» Hanne Kvanmo (1926-2005) sin valgparole, gir den også til dels mening om anleggsbevisene(?) 14
Kilde: Grieg Investor, Bloomberg Dette gir vel grunn til bekymring i dag.. Lave renter en stor utfordring for investorer som ikke kan bære risiko?? MEN det finnes imidlertid krefter som er med på å dempe en potensiell renteoppgang: 1. Det høye gjeldsnivået i økonomien gjør det lite sannsynlig at rentene vil stige til nivåer sett før finanskrisen og således dempe den potensielle nedsiden til obligasjoner. 2. Strukturelle deflatoriske krefter og sårbarheten til global vekst bidrar til å holde inflasjonen lav. 3. Tekniske faktorer som økt sparing i den vestlige verden holder etterspørselen etter obligasjoner oppe 15
5. Balanse 16
Motstridende målsetninger mellom eierskap & gaver Samlet risikotoleranse er derfor en meget viktig prioritering for styret Balansen til sparebankstiftelsen Omløpsmidler I mange tilfeller åpenbart motstridende målsetninger mellom å være 1) beskyttende og kontrollerende og 2) få mest mulig stabil og forutsigbar avkastning Anleggsmidler Den første målsettingen indikerer ofte at avkastningen bør være høy, mens det andre tilsier ofte lavere risiko og mer stabil avkastning Kilde: Grieg Investor 17
Balansen til en sparebankstiftelse i 2020(?) Gaver og investeringer «hånd i hånd» - formålet gjennomsyrer også investeringene Sparebankstiftelse 2015 Sparebankstiftelse 2020 Samlet balanse investert i egenkapitalbevis og tradisjonelle aktiva Avkastning anvendt til gaver Deler av balansen investert i egenkapitalbevis og tradisjonelle aktiva Realaktiva; noterte aksjemarked, gitt ved bærekraftige investeringer (ESG) Realaktiva; vann- og skogrettigheter i det geografiske nedslagsfeltet til stiftelsen(?) Obligasjoner miljøfiltrerte obligasjonsporteføljer og lokale SIB s (?) Pengemarked mikrofinansinvesteringer i lokalsamfunnet og globalt(?) Avkastning anvendt til gaver ROI (tradisjonelt avkastningsfokus) SROI (delvis sosialt avkastningsfokus) Kilde: Grieg Investor / Halvor Namtvedt sin hypotese 18
Dagens definisjon av allmennyttige formål Vi mener dagens definisjon er unødvendig konservativ stiftelser kan og bør gjøre mer lokalt! «En sparebankstiftelse må få muligheten til å sette tydelige spor i lokalsamfunnet, og gjerne før kommersielle krefter overtar». Kronikk av Halvor Namtvedt i Grieg Investor Bergens Tidende, 29. januar 2014 Kilde: Bergens Tidende, Halvor Namtvedt 19
Hvorfor er definisjonen så viktig da? Lokale investeringer kan gi større formålseffekt enn gaver, MEN selvsagt er det utfordringer med både agentkostnader og kompetanse når store kapitalkrefter opererer i begrensede geografiske nedslagsfelt store muligheter, men også store fallgruber! Dette er ikke et sort hvitt bilde! «Den mektigste kraften i universet er renters rente effekten». Albert Einstein, (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) Kilde: Grieg Investor, Albert Eienstein Quotes 20
Formålsbaserte investeringer internasjonalt Aktivaklasse på X-aksen og formålseffekt på Y-aksen MRI s (og den skattemessige PRI betegnelsen for MRI) er spesielt utbredt i USA, og går tilbake til Richard Nixon på 1970 tallet Slike investeringer kan øke effekten i formålet for norske sparebankstiftelser, gitt at myndighetene åpner opp for større frihet på området ved å justere definisjonen av allmennyttige formål Kilde: The Rockefeller Foundation om USA baserte stiftelser og familie eide selskaper les mer om Mission Related Investments (MRI) og den skattemessige betegnelsen (PRI) Program Related Investments) for samme type investeringer. Først etablert på 1970-tallet av Internal Revenue da Richard Nixon var president i USA 21
Kan sosiale obligasjoner fungere for sparebankstiftelser? «En SIB s avkastning er direkte korrelert til suksess, ikke til finansmarkedene» (foredrag på Formål & Effekt 2014) «The simple question is; how can we do for social entrepreneurs and social organizations what we already have done for traditional venture for business entrepreneurs? What if we were able to do the same things?» Sir Ronald Cohen Styreleder i G8 Social Impact Investment Taskforce Social Impact Bonds (SIB) Kilde: Se Guardian video her, (nær identisk foredrag på Formål & Effekt 2014 her) Se også Huffington Post sin kommentar om G8 initativet foruten hjemmesiden til Sir Ronald Cohen 22
6. Etikk 23
Etikk i forvaltningen til sparebankstiftelsen «Ikke bare et spørsmål om resultatet, men også om hvordan resultatet oppnås» Etisk forvaltning Etisk forpliktelse Etikk i forhold til hvordan man investerer Etikk i forhold til hva resultatet av forvaltningen blir Henrik Syse Grieg Investorseminar 2005 Hva er kjerneverdiene? Er avkastningsønsket uetisk? Retningslinjer for etiske investeringer Kilde: Grieg Investor 2005, Henrik Syse 24
7.Miljø 25
Karbonutslipp Karboneksponering for sparebankstiftelsen Faktisk eksponering av karbonutslipp og karbonreserver i den langsiktige porteføljen 100% Mindre karbonreserver, men mer utslipp enn markedet Utslipp & Reserver % relativt til markedet Mer karbonreserver & mer utslipp enn markedet 0% Marked Dagens Portefølje; Karbonreserver: -20 %; Utslipp -10 % Mindre karbonreserver & Mer karbonreserver, men -100% Mindre utslipp enn markedet mindre utslipp enn markedet -100% 0% 100% Karbonreserver 26 Kilde: Grieg Investor, MSCI ESG
8.Forvaltervalg 27
Forvaltervalg handler om briller Har forvalter en offensiv, defensiv eller nøytral personlighet? Kilde: Grieg Investor, The Guardian Weekend Glasses, It's a vision thing, honestly... 28
Formål & Effekt 2016 Torsdag 14. april 2016 i Grieg-Gaarden
Måling av effekter fra ROI og SROI Måling fordrer at man har en oppfatning av hva S en egentlig er, utfordrende tematikk! «Our clients have to understand whether or not and intervention has worked, and why» Senior Vice President Chris Page, Rockefeller Philanthropy Advisors Grieg Investor Formål & Effekt 2010 1. Er problemet godt nok definert? 2. Er målsettingen tydelig? 3. Hva er indikator på «suksess»? Kilde: Rockefeller Philanthropy Advisors (Grieg Investor sin strategiske partner på filantropisk rådgivning) Se dokumentet her 30
Syndens matrise for styret i stiftelsen(?) Et eksempel på etiske analyser vi gjør for sparebankstiftelser Analyse av aktuelt aksjefond vs. verdensindeksen (MSCI World) Nordea Stabile Ak Global Etisk vs MSCI World UN Global Compact SPU Landminer Klasevåpen Kjernevåpen Fail WatchList Direkte Indirekte Direkte Indirekte Direkte Indirekte Direkte Indirekte Fond - 12/15 % - - - - - - - Indeks 14/3 % 105/16 % 25/3 % 6/1 % 12/1 % 4/0 % 16/2 % 6/1 % 20/2 % Våpen Tobakk Alkohol Gambling Pornografi Direkte Indirekte Direkte Indirekte Fond - 3/7 % - 2/2 % 1/2 % 6/5 % - 3/4 % Fond - 5/8 % Indeks 29/2 % 51/8 % 8/1 % 84/6 % 27/2 % 146/8 % 40/2 % 13/1 % Indeks 1/0 % 55/5 % Kjernekraft Kull Prevensjon Abort Stamceller Fond 7/6 % 2/2 % 1/0 % - 4/8 % - 4/6 % 6/10 % 4/6 % Indeks 39/3 % 67/4 % 15/2 % - 17/4 % - 17/2 % 16/6 % 26/2 % Analysedekning Direkte Indirekte Rødt/Grønt Tallforklaring 86 av 89 selskaper (96 %) av porteføljen Selskaper med direkte eksponering, typisk produksjon. Ingen minimumsgrense på omsetning. Selskaper med indirekte eksponering, typisk distribusjon. Ingen minimumsgrense på omsetning. Røde felter; området har minst 1 selskap i fondet med Direkte eksponering, ellers grønt 10/14% betyr at 10 selskaper er involvert og disse utgjør 14% av fond/indeks Kilde: Grieg Investor, MSCI ESG
«Avkastning er ikke alltid nok» Lunsjseminar med impact investing guru Jed Emerson i regi av Grieg Investor «Jeg vil argumentere med at de fleste ikke investerer for å tjene penger, men for å bruke penger til å nå andre mål.» Jed Emerson til Finansavisen 22. april 2014 «Du kan ikke investere med en horisont på 20 eller 50 år og ikke ta hensyn til off balancerisiko.» Jed Emerson til Finansavisen 22. april 2014 «Tradisjonelle gavemodeller innen filantropi vil fortsatt ha sin misjon, men vi forventer at aktiv balansebruk kommer til å bli vanligere i Norge» Halvor Namtvedt til Finansavisen 22. april 2014 Kilde: Finansavisen sitt innlegg ifm lunsjseminar Hjemmesiden til Jed Emerson 32
Kontaktpunkter Halvor Namtvedt halvor.namtvedt@grieg.no M: 924 064 62