NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR. 1 2003 Løssalg kr. 35, NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE 20 24 & WWW.PF.NO Økonomisk kriminalitet famler politiet i blinde uten forskning og fakta?
LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 4 Manglende varetektsplasser sterk misnøye på Romerike 4 Sterk misnøye på Romerike 6 Vi trenger mer kunnskaper om økonomisk kriminalitet 8 Avskilting av piratdrosjer 10 Hvis pensjonsalderen er viktig 12 Er ikke kriminalpolitikk lokalpolitikk? 14 Månedens lokallagsleder 15 Hva er mest stressende i politiyrket? 16 PolitiforumBil 18 Novelle: «Stråmannen» 25 Innlegg og debatt 30 Fagartikkelen: Problemorientert politiarbeid 32 Minneord 34 Bokanmeldelser 34 Monica Sandve Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 E-mail: redaktor@pf.no I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon 23 16 31 06 Telefax 23 16 31 40 E-mail: unni.t.grondal@pf.no G-mail: utg001 Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon 23 16 31 20 Telefax 23 16 31 40 E-mail: anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml007 6 Vi trenger mer kunnskap om økonomisk kriminalitet Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon 23 16 31 00 Telefax 23 16 31 40 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr. 2 2003 Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: 2.2.03 Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 10 Hvis pensjonsalder er viktig 12 Kriminalpolitikk lokalpolitikk? Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon 23 33 92 00 Telefax 23 33 92 15 FORSIDE: Vi fokuserer på økonomisk kriminalitet. Foto: LONDON PRESS SERVICE 93. ÅRGANG ISSN: 09724835 Red. avsluttet: 7.1.03
Sterk misnøye på Romerike Uholdbart at kriminelle blir løslatt TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Gang på gang er tungt belastede kriminelle blitt løslatt, fordi det er mangel på varetektsceller. Det er en uholdbar situasjon, og vi krever at myndighetene løser denne krisen på permanent basis, sier Hugo E. Aurdal som er tillitsmann for mer enn 400 polititjenestemenn på Romerike, et distrikt med 200.000 innbyggere der både hverdagskriminaliteten og den organiserte kriminaliteten øker kraftig. tter at krisen ble tatt opp med -E justisminister Odd Einar Dørum fant man plutselig 15 ledige fengselsceller og ni beredskapsceller på Ullersmo. Der har en hel avdeling stått tom, fordi de manglet penger. Det kan tyde på dårlig oversikt og dårlig planlegging eller at politikerne ikke er klar over den reelle situasjonen. Det er derfor på høy tid å gjøre noe med dette, både på Romerike og i andre politidistrikter som sliter med de samme problemene. Men da må fakta på bordet, sier Aurdal som startet sin karriere som politimann i Oslo Politidistrikt i 1969. Vi etterlyser en mer samordnet og offensiv innsats mot kriminaliteten i Norge, sier Hugo E. Aurdal som er tillitsmann for mer enn 400 polititjenestemenn på Romerike. Krisen på Romerike har ført til at Justisdepartementet nå gjennomgår kapasitetsutnyttelsen i fengslene i hele Østlandsregionen. Mister tilliten Vanlige folk mister tilliten til politiet og rettsvesenet når tungt belastede kriminelle settes fri umiddelbart etter pågripelse og avhør. Flere av disse personene er gjengangere med opptil 30 40 uoppgjorte saker, og de begår ofte nye lovbrudd straks de er løslatt, forteller den erfarne politimannen. Dette uthuler rettssikkerheten i samfunnet, og det er svært lite motiverende for polititjenestemennene. I tillegg er signaleffekten mot de kriminelle miljøene svært alvorlig, tordner han. Bevisstgjøre politikerne Vi må bli flinkere til å bevisstgjøre lokalpolitikerne om hvor alvorlig situasjonen er, slik at de kan øve press oppover i systemet. Lokalpolitikerne kan bli nøkkelpersoner i denne kampen framover, mener Aurdal. Kriminaliteten er i dag den største trusselen mot velferdssamfunnet og livskvaliteten for den enkelte borger. Derfor bør lokalpolitikerne, lokalpressen og lokale organisasjoner engasjere seg sterkere på dette feltet. De bør øke presset mot Storting og regjering for å oppnå en mer samordnet og offensiv innsats mot kriminaliteten, foreslår han. Politikerne må gjøres kjent med fakta og ikke utsettes for "tallmagi". Dette er et lederansvar, legger han til. Sterk vekst Romerike har en befolkningsvekst som er fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet, og 125 av politiets 480 stillinger er knyttet til hovedflyplassen på Gardermoen. I siste runde fikk vi tildelt 15 nye stillinger, men 7 av disse måtte gjøres om til politijurister og sivile stillinger. Det trengs mye mer ressurser til arbeidet med strafferettssaker enn tidligere, forklarer han. Skal vi greie å redusere kriminaliteten, trengs det vesentlig mer ressurser både til aktivt politiarbeid og til forebygging og ettervern. Det er meningsløst å slippe kriminelle ut på gata etter endt soning uten noen som helst oppfølging. Dette vet fagfolkene, likevel fylles fengslene opp av vanekriminelle, påpeker han. Gir resultater Når politiet får mer ressurser, gir det resultater, både lokalt og sentralt. Et eksempel fra den siste tiden er pågripelsen av ransmenn som politifolk fra Catch foretok på Lørenskog etter spaning og godt politiarbeid. Det er ikke ofte politiet greier å forebygge ran, men i dette tilfellet lyktes de. Det viste seg nok en gang å være gamle kjenninger av politiet, sier Aurdal til slutt. 4 POLITIFORUM 19 2003 2002
LEDER Tungt kriminelle slippes løs Er det en overraskelse at politiet trenger varetektsplasser i starten av etterforskning? I hvert fall virker det slik, når fengselsvesenet ikke kan finne ledige varetektsceller for pågrepne kriminelle. I denne utgaven av Politiforum kan du lese mer om forholdene rundt manglende varetektsplasser. Resultatet blir at tungt belastede kriminelle ikke blir varetektsfengslet, men slippes fri. Hvilket inntrykk skaper det ute hos publikum? Det er åpenbart at etterforskningen tar skade, som igjen gjør at politiet ikke får gjort en så god jobb som mulig med å oppklare lovbrudd. Det som er nedstemmende, er å registrere at ansvarlige myndigheter virker overrasket over at det er et stadig økende behov for varetektsplasser og soningsplasser. En økende kriminalitet sammen med økt kapasitet hos politiet gir økt behov for slike plasser. Da kan det ikke være overraskende at politiet banker på døren med kriminelle i jern, og ber om varetektsplasser for å kunne få avsluttet en påbegynt etterforskning. Hele gevinsten som er markedsført for å selge inn politireformen risikerer å bli brukt av politifolk som frakter varetektsfanger på langs og på tvers av hele landet. Bare fordi at det ikke er ledige fengselsceller tilpasset det reelle behov. Det virker meningsløst! Økt satsing på Politiforum Politiets Fellesforbund har som eier av Politiforum styrket den journalistiske siden av driften av bladet fra og med denne utgaven. Sammen med økte annonseinntekter skal det gjøre Politiforum bedre i stand til å kunne gå dypere inn i en rekke problemstillinger knyttet til politiet. For 2003 sier vi bare forvent mer av ditt fagblad! God lesning. FALKEN NY ANNONSE KOMMER! POLITIFORUM 1 2003 5
Vi trenger mer kunnskaper o Vi bør bruke vesentlig mer ressurser på kartlegging og analyse av økonomisk kriminalitet i Norge. Det gjelder både totalvolumet av denne kriminaliteten og bransjespesifikke forhold. Dette er helt nødvendig for å vite hva som skal prioriteres av etterforskning og politiarbeid. Alt tyder på at dette vil være en samfunnsøkonomisk gunstig investering, sier Paul Larsson som er seksjonssjef for analyse og forebygging i Politidirektoratet. n mulighet er å opprette et eget -Einstitutt for økonomisk og organisert kriminalitet i Norge, der man utvikler en bred kompetanse på feltet. Hittil er det gjort forbausende lite forskning på økonomisk og organisert kriminalitet i Norge, konstaterer Larsson som har doktorgrad i kriminologi og nettopp er på markedet med boka "I lovens grenseland" som omhandler de såkalte banksertifikatene på 1980-tallet. Han har også skrevet om skatteunndragelser og reguleringen av innsidehandel i "Hvitere enn hvitsnippkriminalitet" (2001), samt "Svarte klipp" som omhandler frisørbransjen. Hans siste arbeid er "Å straffe, veilede eller overtale", en studie av fire tilsynsmyndigheters reguleringsstrategier, utgitt av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) i desember 2002. Hvor omfattende er den økonomiske kriminaliteten i Norge? Tall som 100 milliarder kroner årlig har vært lansert? Det er snakk om store tall, ja. Men det er gjort få eller ingen studier som gjelder totalvolumet av den økonomiske kriminaliteten i Norge. Professor Steinar Strøm ved Universitetet i Oslo har tidlig på 90-tallet beregnet omfanget av svart arbeid til 4 6 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det utgjorde den gang 30 40 milliarder kroner i året. Det er rimelig sikkert at samfunnet vil tjene mye på økt innsats på dette feltet, både fra politiets og skattemyndighetenes side. Vi trenger mye mer konkret og empirisk kunnskap om økonomisk og organisert kriminalitet i Norge, sier Paul Larsson som er seksjonssjef for analyse og forebygging i Politidirektoratet. Her trengs det bransjespesifikke kunnskaper? Helt klart. Politiets tid som "generalister" er for lengst forbi. Ta for eksempel bygg- og anleggsbransjen i Oslo som har vært omtalt i mediene i det siste. Her jobbes det svart for store beløp, og LO har kjent til den ulovlige virksomheten i lengre tid. Her skjer det også brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser som gjelder liv og helse. En kan derfor spørre hvorfor det er gjort så lite for å avdekke og straffeforfølge disse forholdene fra myndighetenes side. Her trengs det samarbeid mellom flere etater. Bransjespesifikke kunnskaper er helt nødvendig for å vite hva man skal gjøre og hvor skoen trykker mest. Ellers kan både politi og tilsynsmyndigheter famle i blinde og kaste bort tid og ressurser. Hva med IKT-kriminalitet? Det gjelder både penger, sikkerhet og følsom informasjon? Det er riktig. Derfor har IKT, dvs. informasjons- og kommunikasjonstek- nologi, en plass i Politidirektoratets "Trusselvurdering" som nettopp er ferdig. Dette feltet omfatter alt fra kortsvindel som trolig er i rask vekst, til kjøp og salg av forretningshemmeligheter og industrispionasje. I en elektronisk og globalisert verden ligger fortjenesten bare et par tastetrykk unna. Det er trolig snakk om store tall. Derfor er IKT et prioritert felt i regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Men også her trengs det mer "spissede" kunnskaper enn vi har i dag. Husk at dette er en sektor i rivende utvikling, også for lovbryterne. Her er samarbeid med næringslivet viktig? Ja, det er viktig og i mange tilfeller avgjørende. Men her opplever vi at deler av næringslivet snakker med to tunger. Bedriftene ønsker samarbeid, men gjør ofte lite selv når det kommer til stykket. Mange har en kostnytte-holdning til problemene. De ser på svinn og tap via kriminalitet som en kalkulert risiko. Dette betyr at kriminaliteten ikke 6 POLITIFORUM 1 2003
om økonomisk kriminalitet alltid oppfattes som lovbrudd, men som en kostnad som veies opp mot andre kostnader. Det er eksempelvis ikke alltid like profitabelt å fremstå som offer eller som svindlet, dette kan være dårlig for deres image. Innen flere bransjer trengs nok også en holdningsendring. Næringslivet bør skjerpe seg i forhold til problemene knyttet til "utro tjenere" og kriminelle miljøer som i større grad enn tidligere retter sin virksomhet mot næringslivet. Essensiell bedriftsinformasjon på avveier kan i dag legge hele virksomheten i hendene på uvedkommende personer. Hva med innsidehandel, hvitvasking, narkokriminalitet og menneskesmugling? Også her er det snakk om store tall, og mye av det har internasjonale forgreininger. Når det gjelder hvitvasking og innsidehandel, vet vi altfor lite. Hittil har innsatsen mot hvitvasking kostet mer enn den har gitt. Loven om innsidehandel er uklar og vanskelig å bruke i praksis. I tillegg er dette vanskelige felt som krever mye etterforskning og politiarbeid. Vi vet en god del om narkokriminaliteten som globalt sett er "big business", og som har meget alvorlige konsekvenser. Politiet har mye kunnskaper om de narkokriminelle miljøene og spritsmuglermiljøene i Norge. Men også her trengs det mer "bransje- kunnskaper" for å oppnå bedre resultater, ikke minst i forhold til bakmenn. Det samme gjelder problemene knyttet til menneskesmugling og handel med kvinner som har økt de siste årene. Du er også opptatt av miljøkriminalitet? Det stemmer. Miljøkriminalitet er et viktig felt, fordi det gjelder liv, helse og mulige skader på natur og miljø. De kan være svært alvorlige og til dels uopprettelige. Ofte er disse lovbruddene økonomisk motivert, og derfor defineres miljøkriminalitet som regel som økonomisk kriminalitet. Også i denne sektoren viser erfaringene at økte ressurser og økt innsats gir resultater. Samtidig finnes det et sett av ulike virkemidler og sanksjoner som kan brukes for å redusere lovbruddene. Et eksempel er SFTs bruk av trusler om sanksjoner, som for eksempel inndragelse av konsesjoner, dagbøter eller straff. Er politiets etterforskningsmetoder innenfor økonomisk og organisert kriminalitet gode nok? Ja, det er ikke her skoen trykker. Politiet har etter hvert fått et bredt spekter av ulike metoder. Det gjelder blant annet en rekke såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder. Noe av problemet er at kunnskapene om dem og bruken av dem er mer lemfeldig. Derfor bør kunnskapene om metodene og utnyttelsen av ressursene bli bedre. Man må bli flinkere til å være føre var enn å løpe etter problemene etter hvert som de oppstår. Dette betyr at blant annet Problemorientert politiarbeid (POP), analyser av saksområdene og forebyggende strategier i større grad bør benyttes enn hva som er tilfellet i dag. Det vil føre til at arbeidet blir mer målrettet og i mindre grad styres av hva som er politisk og populistisk opportunt eller at man arbeider ut fra gammel vane, sier Larsson til slutt. Tekst og foto: bodil Triadene kommer En afrikansk prest forlater flyet fra Nairobi i Prahas lufthavn. Hans prestekrage er større enn normalt, og på brystet har et stort jakkemerke med påskriften "Jesus elsker deg". Han er grov og tettbygd av utseende. Presten ser seg nervøst omkring og setter seg ned på en plaststol langs veggen i transitthallen. En time seinere kommer det tsjekkiske flyselskapets maskin fra Bangkok. Turister, forretningsfolk og andre passasjerer strømmer inn i transitthallen. Blant dem er en ung kineser i hvit skjorte og med en prangende gullenke rundt håndleddet. Han har mørke solbriller. Kineseren ser seg godt om i transitthallen. Plutselig oppdager han afrikaneren med "Jesus elsker deg"-merket. Han haster mot presten og setter seg på en ledig stol ved siden av han. De snakker ikke sammen, men kineseren setter en gul lærveske på golvet mellom dem. Kort tid etter opplyser en stemme i høyttaleren at flyet til Athen er klar til avgang fra "Gate number one". Den afrikanske presten tar den gule lærveska over armen og slentrer så avslappet som mulig mot flyet. Et stort parti heroin fra Det gyldne triangel er nettopp avlevert i Europa. Med denne framgangsmåten blir den kinesiske gangsteren kvitt sin vare før han går gjennom tollen. Mottakeren er lett å kjenne igjen. Og når presten kommer til Hellas, er det ikke noe mistenkelig med hans reisedokumenter. Han har bare tatt flyet fra Nairobi til Athen via Praha. På denne måten bruker kinesiske forbrytersyndikater, ofte kalt triadene, arbeidsløse afrikanere og fattige østeuropeere som kurerer i narkotrafikken. Dermed slipper triadene å forholde seg til mafiaen og andre europeiske forbrytersyndikater. Fortjenesten blir deretter. Heroinhandelen mellom Sørøst-Asia og Europa beløper seg til flere milliarder kroner i året. (Fra den danske avisa "Information") POLITIFORUM 1 2003 7
Aksjon mot pirattaxier på Romerike TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Vi klipper skiltene av pirattaxier uten forvarsel, sier politiinspektør Paal Sørhagen i Romerike Politidistrikt som har begynt å merke "storbyproblemene" på kroppen. Han varsler nye aksjoner i tiden som kommer. Også i Trondheim og Sandefjord har politiet aksjonert på denne måten. ålet er å få slutt på denne virk- som styres gjennom -Msomheten en illegal drosjesentral. Vi har lange lister over pirattaxier, og i mange tilfeller er denne kjøringen knyttet til annen kriminell virksomhet, som for eksempel narkotika, prostitusjon og gatevold. Bare unntaksvis er det etniske nordmenn som driver med dette, og vi advarer publikum sterkt mot å bruke pirattaxiene, understreker Sørhagen. Våre aksjoner blir fort kjent gjennom jungeltelegrafen og oppslag i lokalpressen. Vi tror at det vil bidra til å redusere den ulovlige virksomheten, men forbereder samtidig nye aksjoner, legger han til. Bøter og bruksforbud Sørhagen og hans kolleger nøyer seg ikke med å avskilte pirattaxiene. Eierne får minst 8 000 kroner i bot og bruksforbud til bilene i minst tre måneder. Ved gjentakelse ryker førerkortet i et halvt år. Det betyr at eierne må ta førerprøven på nytt, forteller Sørhagen. Seminarer er viktige, for de viser hvor mange mennesker et firma kan klare seg uten J.K. Galbraith På Romerike er det kort prosess med pirat-taxi kjøring. Politiinspektør Paal Sørhagen nøler ikke med å finne frem skiltsaksa. Endringer i samferdselsloven gjør at vi nå kan slå hardere til mot disse sjåførene. Men vi må selvsagt ha håndfaste bevis før aksjonene settes i gang, gjerne med passasjerer som vitner, presiserer han. Økende bekymring Drosjenæringen på Romerike har registrert denne virksomheten med økende bekymring, og de har bedt politiet om hjelp. Det har vært konfrontasjoner og trusler som følge av pirattaxienes virksomhet som særlig er knyttet til Lillestrøm, Strømmen og Jessheim, fortsetter han. Det er også trafikale og sikkerhetsmessige problemer knyttet til virksomheten. Mange av pirattaxiene er i dårlig forfatning, og de parkerer i fotgjengerfelt og sperrer trafikken som det passer dem. Det er derfor mange grunner til å slå ned på denne virksomheten, ikke minst den delen som gjelder svart arbeid og organisert kriminalitet, sier Sørhagen til slutt. Politiet lykkes! Bruker ditt politidistrikt arbeidsmetoder som gir vellykkede resultater i kampen mot kriminalitet, kontakt Politiforum! Vi er på jakt etter de gode sakene, saker som viser at lokalt engasjement og dyktighet gir resultater. Politiforum vil sette positivt fokus på de gode arbeidsmetodene som gjør hverdagen utrygg for de kriminelle. Eksempelet fra Romerike politidistrikt er en håndfast reaksjonsmåte overfor piratdrosjer som andre politidistrikt bør ta lærdom av. Bruk Politiforum for å gi kunnskap til andre politidistrikt om gode arbeidsmetoder som virker. 8 POLITIFORUM 1 2003
FORBUNDSLEDEREN MENER Kriminalpolitikk er alle politikarar sitt ansvar! Politileiarar på alle nivå har eit særleg ansvar for å få lokal politikarene interessert i kriminalpolitiske utfordringar. Leiaransvaret burde i større grad fokusera på ansvaret for å kommunisera med omverda, særleg med lokale samarbeidspartnarar. Kampen mot kriminalitet er i stor grad definert som ei statleg oppgåve, medan mange av dei viktigaste samarbeidspartnarane til politiet er kommunalt tilsette. Utgangspunktet for eit godt samarbeid er ikkje det beste når ein er organisert svært ulikt, men det er ingen gode argument for å få eit kommunalt politi, som m.a. sentrale politikarar i Oslo har kome med framlegg om. Grunnlaget for samarbeid om utfordringane må vera ein felles oppfatning om situasjonen og måla. Politiet må ta hovudansvaret for å etablera denne dialogen. Lokale politistasjonssjefar og lensmenn må møta fast i Kommunestyre/Formannskap for å informera om situasjonen og utviklinga. Politimeistarane må i same grad få denne kontakten med Fylkesting og Fylkesutval. Denne oppgåva bør nedfellast som ei av primæroppgåvene for leiarane frå Politidirektoratet si side. I dag er det ikkje så mange politidistrikt som har gode rutinar og policy på dette arbeidsfeltet. Ein del politileiarar har sett verdien av denne måten å arbeid på og teke eige initiativ. Dei som verkeleg har investert tid og pengar i dette arbeidet, ser også resultat, dette bør motivera andre til å adoptera idear og modellar. Denne utgåva av Politiforum har også sett fokus på dette viktige arbeidet, og eg håpar fleire finn inspirasjon og får idear til å gripa fatt sjølv. Nøkkelen til å få fleire til å engasjera seg på same måten, er at Politidirektoratet verkeleg set fokus og motiverar/premierar denne måten å arbeida på. Det er mange grunnar til at dette er viktig, den mest openbare er verdien i høve til det kriminalitetsførebyggande arbeidet. Men på sikt er det også viktig å skapa ein lokal/regional arena for kriminalpolitikk. Det vil vera verdifullt i høve til at mange politikarar fattar interesse for dette viktige politiske feltet, og ikkje berre har fokus på vegbygging, næringsutvikling, skulestruktur, helse- og sosialpolitikk. På sikt vil det truleg også vera positivt i høve til interessa for kriminalpolitikk for dei som kjem på Stortinget. I dag er det ikkje mange politikarar på Stortinget, utan om Justiskomiteen sine medlemmar, som har interesse for kriminalpolitikk. Det bør alle som har interesse for kriminalpolitikken ta på alvor og innsatsen må starta i kommunane. Politiet må i året som kjem legga ein synleg og god strategi for å aktivisera fleire aktørar i kampen mot kriminalitet politiet kan ikkje løysa utfordringane åleine. ARNE JOHANNESSEN Politibilen Pelle nå på film AV UNNI T. GRØNDAL 2. juledag hadde filmen "Pelle Politibil" Norgespremiere på 25 kinoer. Pelle Politibil har tidligere vært med i serier for barne-tv i NRK, men aldri før på kino. Et mirakel Vi følger Maria som opplever at den nye sykkelen hennes blir stjålet. Det viser seg at det er to tyver som står for tyveriet og som har bestemt seg for at de skal stjele alle syklene i byen. Maria prøver å få politiet interessert, noe de ikke er. Da skjer det et mirakel om natten og plutselig får hun Pelle politibil inn på rommet sitt! Han kan både se og snakke. Maria får etterhvert "kontorpolitimannen" Richard interessert i de to tyvene, og han følger hovedsporet nærmere bestemt lakrisen "Svart mamba". Onkel Richard blir motarbeidet av en av de andre politifolkene Langeleif spilt av Jørgen Langhelle. Han spiller på sitt gode forhold til politimesteren (Bjørn Sundquist) når han er ekkel mot Richard. Da Richard prøver å overbevise de andre politifolkene om at Pelle politibil kan snakke, blir det bare verre for Richard. Til slutt klarer onkel Richard, Pelle og Maria å oppspore tyvene som er på vei ut av landet med alle syklene. De klarer å stoppe dem, men det er politimannen Langeleif som prøver å ta æren. Det blir heldigvis avslørt og til slutt er det Langeleif som blir "kontorpolitimann", mens onkel Richard får lov til å være en orn tlig politimann. Barn mellom 4 og 8 år Filmen er beregnet på barn mellom 4 og 8 år, men det er nok flere større barn som kan ha glede av den. Vårt panel var 4, 5 og 6 år, og hadde stor glede av filmen, særlig 5 og 6- åringen. De lo masse av onkel Richard og de to tyvene. Filmen var nok også spennende, spesielt under siste del hvor det er en del "action". Om vi kan kjenne igjen politifolkene som er med i filmen i hverdagen er en annen sak. Filmen er lett og enkel uten for mye voldsom dramatikk, og etter vår mening en god film for aldersgruppen den er ment å treffe. POLITIFORUM 1 2003 9
Hvis pensjonsalderen er viktig TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Særaldersgrensene er under vurdering. Mange politiutdannede frykter at særaldersgrensen på 57 år forsvinner. I oktober legger Johnsenutvalget frem sitt råd i saken. Hva gjør Politiets Fellesforbund for å møte mulige krav fra Staten om en høyere pensjonsalder for politiet? Vi må imøtekomme kravet til dokumentasjon og levere vitenskapelige fakta, sier leder av Pensjonsutvalget i Politiets Fellesforbund (PF), Modolf Haraldseid. Til dette har vi etter en anbudsrunde valgt et samarbeid med Rogalandsforskning i Stavanger. Rogalandsforskning skal i begynnelsen av februar sende en spørreundersøkelse til nær 2000 politiansatte med spørsmål om politiets forhold til pensjonsalder. Det gjør vi for å tilrettelegge for en bredest og best mulig argumentasjonsplattform for de utøvende organ i PF. Vår intensjon er å følge to hovedspor, fortsetter Haraldseid. Det ene sporet går på å bygge opp vår egen kompetanse. Vi skal ikke bli tatt på senga når Johnsen utvalget fremlegger sin rapport, sier han. Vi skal vite hva og hvorfor ting er på gang og hva som skjer på dette området. Det andre sporet går på bredde i vårt arbeid. Kontakt er opprettet med Rogalandsforskning, Statens Pensjonskasse, Politihøgskolen, Politiets Pensjonistforbund og BAFO broker. De siste i forhold til å regne ut hva en pensjonsordninger koster. Vi skal kikke inn i alle alternativer, sier pensjonsutvalgets leder. Nå kan du hjelpe til med argumentasjonen for politiets særaldersgrenser, sier leder av pensjonsutvalget i Politiets Fellesutvalg, Modolf Haraldseid. Vitenskapelig basert argumentasjon Haraldseid understreker at det er viktig for PF å vinne frem med sin argumentasjon spesielt i politiske miljøer. Vi så tidlig i arbeidet at vi måtte skaffe dokumentasjon for våre påstander. Det gjør Prosjekt: Vi vil kartlegge den fysiske og psykiske eksponeringen politifolk har i samfunnet, sier Aslaug Mikkelsen, forskningsleder for Rogalandsforskning i Stavanger. Vårt mål er å avdekke de faktiske forholdene i vi nå gjennom forskning, og samarbeidet med Rogalandsforskning. De har med stor entusiasme gått inn i jobben, sier Haraldseid Har PF svaret klart, slik at dere har bedt Rogalandsforskning om å finne argumentasjon for å støtte svaret? I så fall ville det ikke blitt en vitenskapelig undersøkelse. Nei, vi har presentert en problemstilling og bedt Rogalandsforskning om å foreta en vitenskapelig analyse av viktige faktorer knyttet til denne. Til dette har Rogalandsforskning utarbeidet et spørreskjema. Svarene skal også sammenstilles med andre yrkesgrupper. Vi kan ikke bare mene at vi er spesielle, vi må dokumentere det. Slik sett kan undersøkelsen faktisk gi oss andre svar enn de vi tror vi får. Men uansett er dette en for alvorlig problemstilling til kun å synse, sier Haraldseid. Hvis pensjonsalderen er viktig for medlemmer av Politiets Fellesforbund, er dette første sjansen man har som enkeltindivid til å være med på å levere premisser for en kommende debatt, sier en engasjert Haraldseid. Ta bryderiet med å svare på undersøkelsen når den kommer, sier han. Det er kun med en høy svarprosent at vi med styrke kan bruke de funnene som gjøres. Arbeidsvilkår og pensjonsforhold i politiet Rogalandsforskning det vitenskapelige alibiet for PF`s kommende argumentasjon er nå godt i gang med sitt prosjektarbeid. I februar vil nærmere 2000 PF medlemmer motta et spørreskjema med spørsmål rundt politi og pensjonsalder. politiet, og legge frem dette på en vitenskapelig måte. Prosjektet er ikke noe bestillingsverk hvor svarene er gitt på forhånd, sier hun. Vi er tro mot den vitenskapelige metode, og det vil være umulig for vår tro- 10 POLITIFORUM 1 2003
verdighet som forskningsinstans å levere en undersøkelse hvor svarene er gitt på forhånd. Å jobbe er helsefremmende I utgangspunktet er det å jobbe helsefremmende, sier Mikkelsen. Å jobbe slutter aldri å være sunt. Men vilkåret er at visse psykologiske jobbkrav må oppfylles. Mikkelsen nevner anerkjente momenter som: Det må ikke stilles større krav enn hva personen makter Arbeidet må tilpasses kompetansen man har Man må få anledning til å lære noe nytt Man må få anledning til å bruke alle evner og anlegg Anledning til å påvirke i arbeidet Man må få anledning til å planlegge og gjennomføre arbeid etter egne beslutninger Opplevelse av god sosial støtte knyttet til vanskelige beslutninger Dette er anerkjente psykologiske jobbkrav som er gyldige for arbeidstakere i alle aldersgrupper. Målet må være at jobbene i politiet tilfredsstiller disse kravene uavhengig av særaldersgrensen, sier hun. Samtidig er hun klar over at i deler av politiarbeidet kan det være vanskelig å oppfylle disse kravene. Politiyrket stiller spesielle krav til fysisk og psykisk styrke og særlig til å ta livsviktige avgjørelser under stort press. Dette må det tas hensyn til ved utforming av politiets pensjonsalder, sier forskningsleder Mikkelsen. "Samfunnet må kreve at politifolk går av tidligere enn ansatte i andre yrker", er en påstand hun kaster inn i debatten om særaldersgrenser. Gitt at politifolk tåler den enorme belastningen de utsettes for uten at det på kort eller lang sikt gir helseplager, bør man likevel vurdere om en tidligere aldersgrense er riktig. Operativ tjeneste stiller store krav til reaksjonstid, syn, hørsel, lærehastighet, søvn og fysisk bevegelighet alle faktorer som svekkes med økende alder. Men hvorfor kan ikke operative politifolk bare begynne med andre oppgaver når de føler at presset blir for stort? Dersom en skal gjøre andre arbeidsoppgaver i den siste delen av yrkeskarrieren må en starte tidlig med forberedelse og opplæring til dette før en når 40 50 årsalderen, og sette av tid til slik aktivitet i tiden før overgang til andre arbeidsoppgaver er aktuelt. Dette vil kreve ressurser som en kanskje ikke har i dag. Med økt alder blir det også de individuelle forskjellene mellom menneskene større og større, og det som er mulig for en person, kan være helt umulig for en annen. Dette skal det også tas hensyn til når aldersgrenser og seniorpolitikk vurderes. Hvilke erfaringer har pensjonistene gjort I undersøkelsen vil også politipensjonister bli stilt en rekke spørsmål knyttet til særaldersgrensen på 57 år. Spørsmålene vil ta for seg problemstillinger som om de trives med å ha gått av så tidlig, om de savner jobben, om de kunne tenke seg å fortsette og hva som eventuelt skulle til for å få de til å fortsette. For det må lønne seg å arbeide, fremhever Mikkelsen. Undersøkelsen vil se på mulige senvirkninger av jobben som politi, og samtidig se på hva som kan gjøres for å forhindre slike negative senvirkninger. UHO - Folkestads Hjørne Steikje galne? Ein bunke aviser kan vere eit godt grunnlag for refleksjonar. Her kryr det av motstridande holdningar. Ein stoppar opp og funderer; er vi steikje galne? Vi les om kamp mot fattigdom og om rekordstor julehandel på same avisside. Om barn som svelt og om barn som er for feite. Om unge rusmisbrukarar i uverdige situasjonar og om rusglade vaksne til og frå julebord. Om ungdomskriminalitet, om nedlagde fritidstilbod. Vi blir tekne med inn i luksuriøse forretningsbygg, men også til forfalne og iskalde barnehagar. Sviktande vassmagasin og stigande straumpris utløyser høge rop, medan julelysa står på for fullt det meste av året i store og små bygg, inne som ute. Å spare er nærast eit framandord. Overforbruk, sløseri og miljøproblem, er helst politikarane sine saker, ikkje mine, ikkje våre. Men sjølvsagt, vi les vidare i avisene om vårens motar, om valdelege dataspel, siste skrik i spesialisert sportsutstyr for barn, for ungdom, for kvinner og for menn. Om barn og unge som stel for å halde tritt med motehysteriet. Og vi kjem til krigsoverskrifter om forkjølte fotballspelarar i England. Før nye overskrifter minner oss om at Framstegspartiet er landets største, og Carl I. Hagen landets mektigaste. Steikje galne? Kva har så dette med UHO å gjere? I alle fall fotel dette noko om forholdet mellom privat velstand og offentleg fattigdom. Dette utfordrar oss. Det same gjer fattigdomsproblema. Å vere organisert kallar på solidaritet, og på viljen og evna til å sjå ut over eigne rekkjer. Dessutan: det skal og må satsast på behandling, på reparasjon og på straffetiltak. Men kvifor er det mest alltid for dyrt å førebygge? Vi sviktar kriminalitetsførebygginga når vi forsømer skulehelsetenesta og forsømer kultur- og fritidstilboda. Kroppsøvingsfaget blir svekt, medan vi veit at livsstilssjukdomar påfører fellesskapet enorme kostnader. Sjukefråværet stig i verdas rikaste land. Statsministeren sa mykje fornuftig i nyttårstalen sin. Han oppmoda til å satse på verdiar mellom anna på kamp mot kriminalitet og på fysisk aktivitet. Men livsstil må handle om noko meir enn om trening på grøn resept for dei med høgt blodtrykk. Viss ikkje framleis steikje galne? Polititjenesten krever til enhver tid at man er på topp, og ikke på hell, sier forskningsleder Aslaug Mikkelsen ved Rogalandsforskning. POLITIFORUM 1 2003 11
Er ikke kriminalpoli AV: OLE MARTIN MORTVEDT Hvor ofte er kriminalpolitikk oppe til debatt i kommunestyrer og fylkesting? Hvor ofte er politiet deltagere og premissleverandører på lokalt plan? Er det bare sentrale aktører som har et ansvar for å sette dette på dagsorden? Mange stiller seg undrende til dette, all den tid mesteparten av kriminaliteten skjer i lokalmiljøet og ikke sentralt. Hvorfor ser vi i media bare et fåtall sentrale aktører når det gjelder debatten om kriminalpolitikken? Justiskomiteen har merket seg at kriminaliteten koster samfunnet opp mot 100 milliarder kroner hvert år. Er det forsvarlig at en håndfull mennesker er de eneste som drøfter problemer og finner løsninger på nasjonalt nivå? FN har definert kriminalitet som en av de aller største faren for demokratiet, og Norge overlater den politiske debatten til noen få engasjerte mennesker. Det er betenkelig! Når opplever Stortingets politikere delegasjoner fra hjemfylket som pressgrupper for å få satt norsk kriminalpolitikk på dagsorden? Svaret vet vi. Så godt som aldri. Derimot er lokalpolitikere opptatt av økonomi, helsevesen, vegutbygging og skole. Hvorfor er de ikke opptatt av kriminalitetsutviklingen og utøver press mot sentrale aktører? Når så vi en partileder gå i bresjen for kriminalitetsbekjempelsen? Hvor er det lokale politiet i samfunnsdebatten? Den tradisjonelle tilnærmingen fra politiet til media er det årlige pliktløpet hvor politimesteren legger frem statistikken for året som har gått, og hvor det letes etter tall som kan vise en stagnasjon eller en nedgang i kriminaliteten. De tallene som viser økning forsøker man stille å forbigå helt til kritiske journalister selv må finne frem til tallene Det er få eksempler på lokale politi- sjefer som engasjerer seg i samfunnsdebatten, og som mener noe på lokalplan. Eksemplene på henvendelser til ordfører med anmodning om å få drøfte lokale kriminalpolitiske utfordringer er enda færre. Hva kan grunnen være? Er det krav om lojalitet i systemet fra sjefen? Politidirektøren legger lista når hun offentlig kritiserer visepolitimesteren i Oslo med ordene "hans uttalelse må kunne sies å være uheldig". Vi har politimestere som vingeklipper lensmenn som offentlig går ut og mener noe om lokal kriminalpolitikk. Går kravet på lojalitet på bekostning av iderikdommen og den gode offentlige debatt om hva som må gjøres? Utformingen av norsk kriminalpolitikk savner et lokalt engasjement. Flere og flere stiller med rette spørsmålet ved medisinen som i dag foreskrives for å bekjempe kriminaliteten. Det er for liten helhetstenkning, menerleder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen, Han etterlyser engasjement i et eget brev til statsminister Bondevik. Orkdal en engasjert kommune Selvsagt er kriminalpolitikk lokalpolitikk, utbryter ordfører Gunnar Lysholm i Orkdal kommune. Under lensmann Kommune som engasjerer seg i bekjempelse av kriminalitet. Ordfører Gunnar Lysholm er frontfigur i lokalt samarbeid med politiet. Ove Sems ledelse utviklet vi et tett og godt samarbeid med lensmannskontoret. Vi ble invitert til å komme med innspill i forhold til lensmannskontorets virksomhetsplan, sier en engasjert ordfører. Det hele startet med at lensmannen ved tiltredelse var invitert til kommunestyret for å presentere seg og fortelle om hvilke planer han hadde. Han hadde i dette møtet med tre utfordringer til oss. Det var å reetablere en stilling som utekontakt, få orden på samordning av lokale tiltak (SLT), og eninvitasjon til å komme med forslag i forhold til utforming av lensmannskontorets virksomhetsplan, sier Lysholm. Dette var veldig interessant for oss, forteller Lysholm. Tidligere hadde kommunal og statlig virksomhet jobbet hver for seg, nå fikk vi muligheten til å samarbeide om noe begge parter hadde interesse og nytte av. Hvordan foregår samarbeidet innen SLT? Vi har samlet alle grupper som arbeider med barn i kommunen. Det vi så var at de forskjellige satt med taushetsbelagt informasjon informasjon andre kunne trenge for å kunne hjelpe ungdommen. Nå har vi gjort dette forebyggende arbeidet til en offentlig samhandling som alle tjener på. Ikke bare ungdommen, men også kommunen og politiet. Kommunen har opprettet et eget nettverk, kalt Nettverk Orkdal med forskjellige innsatsgrupper. I styringsgruppen for dette nettverket sitter ordfører, lensmann og fagsjef helse/sosial dette gir Nettverk Orkdal en toppforankring både politisk og hos politiet, samt det administrative leddet i kommunen. I tillegg er det 4 lensmannsbetjenter engasjert i de forskjellige innsatsgruppene. Gjennom dette samarbeidet er de innen kommunen i stand til tidlig å fange opp ungdommer som holder på å ramle utfor. Disse blir kontaktet sammen med foreldre, hvor de blir spurt rett ut: "Hva vil du med livet ditt?" Ved at ungdommene på et tidlig tidspunkt blir kontaktet, ser de allerede resultater etter bare to års drift, sier ordfører Lysholm til Politi- FOTO: FOTOGRAF KVARSNES, ORKDAL 12 POLITIFORUM 1 2003
itikk lokalpolitikk? forum. Ved at vi har kommet tidlig inn har vi klart å få resultater. Ungdom som tidligere har vandalisert og ødelagt for millioner har kommet på rett kjøl som følge av denne satsingen. Men vi er samtidig klar over at det skal ikke oppfattes som noen belønning å få bli med på våre aktiviteter som en følge av at man har gjort kriminelle handlinger. Er du kjent med at lokalpolitikere har gjort fremstøt overfor sentrale politikere på området kriminalpolitikk? Nei, kommer det kontant fra ordfører Lysholm. Mye av dette tror han skyldes at man lokalt forholder seg til forskjellige forvaltningsnivåer man jobber i forskjellige verdener, men med samme mål for øyet. Kommunene engasjerer seg rett og slett ikke i statlig virksomhet, sier Lysholm. Politistasjonssjef Ove Sem nøkkelen til lokalt samarbeid om kriminaliteten ligger hos lokal politisjef og politisk ledelse. Kampen mot kriminalitet kan ikke politiet gjøre alene lokalt samarbeid i kommunene er svaret! Ta politisk kontakt på lokalt nivå! I ethvert lokalsamfunn er det stor interesse og engasjement rundt emnet kriminalpolitikk, sier nyutnevnt politistasjonssjef i Trondheim, Ove Sem. Spørsmålet er hvordan vi kan utnytte dette i en målrettet innsats. -Hvorfor ikke ta kontakt med lokalbefolkningens tillitsvalgte kommunestyret, spør Sem. Han er helt klar på at det er det lokale politiets ansvar å skape et engasjement i kommunestyret. Politiet lokalt må sørge for at kriminalpolitikk kommer på den politiske dagsorden, sier Sem. Han kommenterer også viktigheten av at politiet og politisk ledelse sammen drøfter råd og tiltak. Dette må gjøres av øverste lokale politileder, og det må rettes mot øverste politiske leder ordføreren. Et slikt forebyggende arbeid koster ressurser, men spør kommunen hva det koster med de forskjellige omsorgsplassene, hva koster ikke vandalisme og den personlige tragedie, spør Sem. Mye å lære Sem forteller at politiet lokalt i Orkdal lærte mye av samarbeidet med kommune og næringsliv. De lærte å tenke andre tanker for å få løsninger, og det resulterte også i utradisjonelle løsninger. Blant annet kom næringslivet i kommunen med tilbud om arbeidsplasser for utsatt ungdom, med lønn som steg for hver måned ungdommen møtte på jobb. I dette inngikk et samarbeid med frivillig ruskontroll på lensmannskontoret. I ordningen SLT, har lokalmiljøet enormt med ressurser åspille på, og der finner vi også en erkjennelse av at problemet med kriminalitet ikke bare er politiets ansvar. Nå opplever vi at hele lokalsamfunnet engasjerer seg, forteller Sem. Det vi lokalt har gjort i Orkdal, kan overføres til sentralt nivå ved å utfordre departementene innen justis, helseog sosial, barne- og familie. Der må det meisles ut et mer formalisert samarbeid for å få en helhetstenkning, understreker Sem. FOTO: TONE FAGERHOLT FOTO: PER SNEKVIK Ny lensmann viderefører det positive Jeg har ikke noe valg, sier nyansatt lensmann lensmann i Orkdal, Bjørn Ivar Ustad til spørsmålet om han skal bruke like store ressurser på forebyggende arbeid som forgjengeren. Lensmann Bjørn Ivar Ustad i Orkdal kommune den lokale politisjefen må ta ansvar for å engasjere kommunepolitikere i kampen mot kriminaliteten Men hvordan kan du forsvare å bruke ressurser på dette all en tid lensmannskontoret har så mye annet å gjøre? Det er mye vanskeligere å springe etter de kriminelle, sier Ustad, som argumenterer med at det er bedre å hindre kriminaliteten før den skjer. Nå vet vi at denne satsingen gir resultater, sier han. I større grad enn før fanger opp ungdom som holder på å komme ut på skråplanet. Med noen få justeringer har vi en mulighet til å få de inn på rett spor igjen, sier lensmannen. Hvordan ville du se på å utarbeide lensmannskontorets virksomhetsplan (VP) uten samarbeidet med kommunen? Det blir for mye synsing ut fra hvordan politiet selv ser på kriminaliteten. Ved å involvere kommunen får vi flere øyne og flere verdifulle innspill. Dette er en nyttig korrigering i forhold til politiets eget syn på saken. Og det er i tillegg vår kontakt med vår egen befolkning. Det er jo faktisk de vi er satt til å tjene. Da er det selvsagt viktig at vi har en dialog med befolkningens tillitsvalgte. Kriminaliteten skjer lokalt, ikke sentralt. Derfor må en vesentlig del av kampen mot kriminalitet kjempes på bred front i lokalmiljøet, avslutter lensmann Ustad. POLITIFORUM 1 2003 13
MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER: stig.oye@c2i.net Avslører triksing med tall AV: OLE MARTIN MORTVEDT Stig Magne Øie 33 år Leder for PF Helgeland 140 medlemmer Det er en årvåken lokallagsleder vi finner i Helgeland. Skepsisen til Politidirektoratets (POD) beregningsmodell for å dokumentere gevinst som følge av Politireformen er det som skal prege intervjuet. Dette er problemstillingen som opptar lokallagsleder Stig Magne Øie mest for øyeblikket. Tallmagi har lokallagslederen ingen sans for. Tallmagi fra POD Politikernes argumenter for å gjennomføre Politireform 2000 var å få flere politifolk ut på gatene. Tallet ble konkretisert til å være 470, sier Øie. Dette skapte forventninger ute hos publikum, og reformen ble solgt inn på dette grunnlaget, sier Øie. Men så kom POD med en beregningsmodell for å hjelpe politidistriktene til å regne ut hvor stor gevinsten av omorganiseringen skulle bli. Det er da vi ser forskjellen på hva politikerne la til grunn, og hva Politidirektoratet legger til grunn i dag, sier Øie. Han er oppgitt over at POD går bort fra begrepet politifolk ute på gata til begrepet publikumsorientert arbeid. Vi får Preget av høy integritet og redelighet. Jobber tydelig for et bedre politi, en bra forhandlingsmotpart Håvard Fjærli, politimester Helgeland PD 14 POLITIFORUM 1 2003 ikke flere politifolk ute på gatene, dette er bare talljuks, tordner han. Som eksempel nevner han tidligere vaktsjefer. De er i POD sin beregningsmodell definert til tidligere å ikke være publikumsrettet. Så kommer omorganiseringen med nye stillingsbenevnelser. Stillinger som tidligere het vaktsjefer, heter nå enten vaktleder eller operativ uteleder. Disse er i beregningsmodellen nå definert til å drive publikumsrettet arbeid, og går således inn i gevinstberegningen. Dette er lureri, og POD forleder politikerne til å tro at det har blitt flere folk ute på gatene. Resultatet er nesten det motsatte, sier Øie oppgitt. Forskjellen mellom daværende vaktsjefer og nåværende vaktledere er at nåværende vaktledere er fritatt for å ta 112 meldingene, idet operasjonssentralen gjør dette. Dette utgjorde bare en liten del av jobben. De øvrige arbeidsoppgaver, i denne funksjonen, er videreført, men nå er de publikumsorientert. Lokallagsleder Stig Magne Øie trenger ikke bruke kalkulator for å påvise at POD bruker gal regnemåte for å synliggjøre gevinsten av Politireformen. FOTO: TORSTEIN RISE Hva er det som gjør disse oppgavene mer publikumsrettet nå? Jeg skjønner at POD har et voldsomt press fra politikerne for å synliggjøre en lovet gevinst, sier han, samtidig som han stiller spørsmål ved om politikerne er kjent med beregningsmåten som POD bruker. Mer synlig politi ingen realitet Øie opplever at Politidistriktene lojalt følger POD sin beregningsmodell. Lokalt i Helgeland har de gjennomført drøftinger før brevet som skulle dokumentere gevinsten gikk til POD. Der var PF Helgeland og politimesteren enige om fortolkningen av beregningsmodellen. Men PF Helgeland krevde en protokolltilførsel. Protokolltilførselen dokumenterte lokallagets uenighet i selve beregningsmodellen. De hevder at den ikke er i samsvar med de forventninger politikerne skapte i forkant av reformen. Øie hevder at POD bruker politimestrene som sine disipler i denne reformen, og han betviler at politimestrene er oppriktige i sine tilbakemeldinger. Han betegner det som en unnlatelsessynd å la være å si ifra om at politidistriktenes mål ikke nås. Så langt i reformen er mer synlig politi ingen realitet, sier Øie. Begrepsforvirring I følge Øie er det en begrepsforvirring i reformen som ingen har grepet fatt i. Politikerne har hele tiden snakket om: "mer synlig politi" som en forventning til reformen. På samme tiden har POD og byråkratene brukt begrepet: "mer publikumsorientert arbeid". Det skulle vært spennende å be de sentrale aktørene å definere hva de legger i disse forskjellige begrepene, sier Øie. Slik situasjonen er nå, skaper forskjellige fortolkninger av disse begrepene forvirring og frustrasjon ute i politiet. Den tidligere kretsmester i skiskyting er fremdeles opptatt av å treffe blink han tror han er i nærheten av blinken når han definerer dette som hovedårsaken til frustrasjonen som nå råder ute i etaten i forbindelse med omorganiseringen. Fra talerstolen orienterte han nylig politidirektør Killengreen om dette, og fikk til svar at POD var klar over at enkelte politidistrikt var vell kreative i å synliggjøre gevinster. Forstår ikke politimestrene at deres "kreativitet" slår beina under argumentene for senere søknader om bemanningsøkninger, avslutter Øie.
Hva er mest stressende i politiyrket? AV ANNE MARIE BERG, POLITIHØGSKOLEN Prosjektet "Helse, arbeidsforhold og livskvalitet i politiyrket" er under bearbeidelse, og det arbeides parallelt med flere tema, som stress, mestring, opplevelse av kontroll, osv. Jeg vil i denne artikkelen komme inn på enkelte resultater fra undersøkelsen. Nesten 3300 polititjenestemenn besvarte et omfattende spørreskjema med om lag 400 spørsmål. Til sammen 66 av spørsmålene dreier seg om stress. 30 av spørsmålene er en norsk versjon av et internasjonalt spørreskjema som blir brukt på ulike yrkesgrupper deriblant politiet. I tillegg utviklet vi et spørreskjema med 36 spørsmål om stress spesielt for norske polititjenestemenn. Skjemaet "The Norwegian Police Stress Survey (NPSS)" ble til i samarbeid med norske tjenestemenn i ulike stillinger. Mest stressende De ti mest stressende tjenesteforhold i etaten blant de 36 er presentert i tabellen nedenfor. I den midterste kolonnen fremkommer indexen, som består av hvor alvorlig man anser at situasjonen er ganget med hvor ofte situasjonen forekommer. Indexen utgjør samlet opplevd stress. Hvor ofte hendelsen forekommer er rangert i høyre kolonne. Rangeringen gir tallet 1 som mest stressende og oftest forekommende, og 10 som mest sjeldent forekommende. Resultatene gjelder både kvinner og menn, og vi finner ingen kjønnsforskjeller. Stressor Index Hyppighet Alvorlighet x hyppighet Overgang fra dagskift til nattskift 1 1 Manglende effektivitet i rettsvesenet 2 3 Utrykning i forbindelse med pågående lovbrudd 3 2 Forvrengte eller negative presseoppslag om politiet 4 4 Situasjoner hvor det er umulig å gripe effektivt inn 5 10 Offentlig kritikk av politiet 6 5 Anne Marie Berg er forsker ved Politihøgskolen, og presenterer her enkelte resultat fra en større spørreundersøkelse i Politiet. Grad av alvorlighet ved hendelser Når vi ser på hvilke hendelser som anses som mest alvorlig, kan det synes rart at alvorlige forhold ikke kommer høyt opp på listen over de mest stressende hendelsene. Dette skyldes at alvorlige hendelser (heldigvis) skjer relativt sjelden. Rangering av de ti mest alvorlige hendelsene der tallet 1 markerer den mest alvorlige gjelder både kvinner og menn, og vi finner ikke kjønnsforskjeller blant disse ti tjenesteforholdene: 1. Politikollega skadet i tjeneste 2. Situasjoner hvor det er umulig å gripe effektivt inn 3. Bruk av våpen i tjenesten 4. Alvorlige hendelser (drap, selvmord, barnemishandling, trafikkulykker, katastrofer o.l) 5. Forårsake noens skade under utførelse av tjenesten 6. Trafikkuhell i politibil 7. Håndtering av alvorlig skadde personer 8. Skadet selv i tjeneste 9. Biljakter i høy hastighet 10. Manglende effektivitet i rettsvesenet Kjønnsforskjeller Blant alle 36 spørsmål finner vi tre signifikante kjønnsforskjeller der kvinner rapporterer annerledes enn menn: 1) Mobbing mot egne barn 2) Diskriminerende eller nedsettende holdninger fra publikum knyttet til eget kjønn 3) Diskriminerende eller nedsettende holdninger fra kolleger knyttet til eget kjønn Kvinner anser mobbing mot egne barn som følge av at mor er politi som mer alvorlig enn menn, og de opplever også mobbing mot egne barn oftere enn sine mannlige kolleger. Diskriminerende holdninger fra publikum og kolleger oppleves også oftere og anses mer alvorlig hos kvinner. Konklusjon Det er verdt å merke seg to forhold blant de 10 mest stressende som både forekommer hyppig, oppleves alvorlig og som er svært stressende: Manglende effektivitet i rettsvesenet og situasjoner hvor det er umulig å gripe effektivt inn. Dette er situasjoner som er utenfor politiets kontroll. Polititjenestemenn opplever det altså særlig stressende å være i en passiv rolle der man selv ikke kan gjøre noe for å endre forholdene. Det er også verdt å merke seg kvinner og menn i politiet rangerer stressende situasjoner temmelig likt. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM 1 2003 15
Plass til besvær Da Politiforum Bil for et år siden presenterte politiets patruljebiler, var Subaru Forester enslig svale i SUVkategorien. Siden den gang har konkurransen blitt en helt annen, og Subaru har i tillegg lansert "ny" Forester. Subaru har i sin nye Forester klart å beholde bilens suverene kjøreegenskaper. Bilen er en fryd på veien, og det konstante firehjulstrekket fungerer utmerket. Subaru Forester Turbo har samme motor som Impreza WRX, dog noe modifisert, men fortsatt med pulver nok til å parkere det meste av andre trafikanter. Nytt på denne versjonen av Forester er reduksjonsgir, som innebærer at framkommelighet og bruksområder blir tilført enda en dimensjon. Nevner vi i tillegg en økning i sporvidden på bortimot 2 cm, har vi nevnt de vesentligste tekniske forbedringer. I tillegg har bilen gjennomgått en sårt tiltrengt oppgradering i interiøret, og framstår som delikat og moderne. En ting kan imidlertid Subaru spare seg, nemlig armlenene på forsetene. Disse går trolig en kort levetid i møte, gjennom tøff daglig politibruk. PolitiforumBil sin innvending mot Subaru Forester ved siste test, var begrenset plass i baksetet og spesielt bagasjerommet. På nye Forester har Subaru gjort bakseteplassen større, men dette har samtidig redusert bagasjerommet med 30 liter. Dette er sikkert ok for familiebruk, men sett med politi-øyne er dette veldig synd. Plass til å medbringe egnet utstyr er et viktig kriterium for valg av patruljebil, og vi er redd for at Forester som patruljebil vil lide under dette. Det er veldig synd, fordi bilen har kvaliteter i toppklassen på andre områder som er av stor betydning ved valg av patruljebil. FavorittSUVene Toyota Land Cruiser er en bil å bli glad i. Den er lett å bli kjent med, og oppfører seg akkurat slik du forventer av en god venn, forutsigbart og stødig. Kjøreegenskapene oppleves svært gode. Bilen er utstyrt med et brukervennlig og godt system for firehjulstrekk, og har i tillegg komfort i stort monn. Bilen er ukomplisert, romslig og trygg, egenskaper jeg verdsetter høyt når jeg rangerer Toyota Land Cruiser som min favoritt-patruljebil i SUV-klassen. Ny versjon av Land Cruiser er ventet til Norge i løpet av vinteren, og mine forventninger er store! Torbjørn Aas Etter lange og tunge overveielser har jeg kommet til at Toyota Rav4 er min favoritt-suv, egnet til polititjeneste. Det er ikke enkelt å skille disse bilene, det er i alle fall en erfaring jeg har etter flere hundre mil. Men jeg måtte ta et valg, og da tok jeg et valg ut fra et politiperspektiv. Rav4 er en enkel bil som etter min mening vil tifredsstille de fleste tiltenkte bruksområdene etaten vil sette til patruljesuv - ene. Enkeltheten, kjøreferdighetene, den mekaniske kvaliteten og helhetsinntrykket er grunnlaget for min kåring. Rav4 er en bil du kan stole på. En egenskap som verdsettes i operativ polititjeneste. Torkil R. Iversen 16 POLITIFORUM 1 2003
Salg av politibiler stupte i 2002 Oversikt over KJØP av politibiler i 2002 Oversikt over LEIEBILER pr. september 2002 Bilparken i politiet fornyes i mindre takt enn før. Tall fra Politiets Materielltjeneste (PMT) viser en dramatisk nedgang i antall solgte biler til politiet Mot solgte 224 biler til politiet i 2001, har det i 2002 kun blitt levert 118 biler, en nedgang på nær 50 %. Hva er årsaken?. Har hele politireformen ført til at politiet sitter i møter, og ikke er ute på veien, eller forsøker politidistriktene å spare penger. Ford kaprer markedsandeler Dette er vi fornøyd med, sier en stolt salgssjef Tore Larsen hos Ford. Hva er årsaken til at Ford har kapret større markedsandeler av politimarkedet? Jeg tror det har sammenheng med at vi i vår Mondeo har en bil med ideell størrelse kombinert med god lasteevne. Dette sammen med en pris som er nærmest uslåelig i politisammenheng gjør at politiet nå velger Ford Mondeo i større grad en før, sier Larsen. I tillegg påpeker han at kjøreegenskapene er noe de har fått gode tilbakemeldinger på. KOMMENTAR TIL GRAFER: Vi ser at Ford har øket sin prosentandel i leveranser til politiet fra 12,5 prosent i fjor til 31,4 prosent i år. I tillegg ser vi at Ford har nær 50 prosent av leiebilmarkedet i politiet med 324 biler leid ut pr. september 2002. HUNDEBILER Stasjonsvogner på vei ut som hundebil? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Det har blitt mer og mer utstyr i politibilene. Så mye har det blitt, at en vanlig rigget politibil av de fleste godkjente merker balanserer tett opp mot tillatt totalvekt. Enkelte kan ikke ha to voksne politifolk i baksetet, da overskrides grensen for hva bilen er godkjent for. De som arbeider med politihunder kjenner problemstillingen godt. Kan den nye SUV klassen være et alternativ? Spørsmålet er relevant, sier politiførstebetjent Jostein Moan, leder for hundetjenesten i Sør-Trøndelag politidistrikt. Han bekrefter at de sliter med både Stasjonsvogn ut SUV inn? lastekapasitet og vektproblemer med vanlige stasjonsvogner. I tillegg er vinterfremkommeligheten på stasjonsvogner med forhjulstrekk noe for dårlig når det er fullt lass i bakenden med hunder og utstyr. Men det blir en avveining, sier Moan. Biler med 4-hjulstrekk tåler vanligvis mer vekt, har større plass og bedre fremkommelighet, men mangler kvaliteter vi trenger til utrykningskjøring. Tradisjonelt har disse bilene manglet fart og kjøreegenskaper. Derfor må vi gjøre en vurdering ved innkjøp av biler, hva er det som er viktigst, sier han. Og opplyser Hos Simarud Electronic AS arbeider de med å rigge solide SUV`er til hundebiler. Det er totalregnskapet for samlet vekt av bil og utstyr som teller når kjøreegenskapene vurderes, sier Trond Simarud. samtidig at Sør Trøndelag politidistrikt har to forskjellige 4 hjulstrekkere som er suverene under vanskelige kjøreforhold. POLITIFORUM 1 2003 17
DEL 3: «KREATIVE POSTERINGER» AV STIG RUNE JOHNSEN Politiforum har gleden av å presentere fortsettelsen av Stråmannen. Hentet fra miljøet med suspekte transaksjoner og hvite snipper. Skrevet av en «insider». Stråmannen RESYMÉ: Store kontantstrømmer gjennom selskapet Bender Consulting får ØKOKRIMs finansteam til å aksjonere. Aksjonen ender uten resultat. Statssekretær Simen Brekke fra Olje og Energidepartementet er i ferd med å forlate landet en uke før regjeringsskiftet. Han benytter navnet til mannen bak selskapet. Bravosystemet avdekker overføringer fra et amerikansk oljeselskap til det norske datterselskapet tilsvarende pengestrømmene gjennom kontoen til Bender Consulting. Veierød er mannen finansteamet søker etter. "Kan du forklare den telefonsamtalen til advokat Frode Frislied", kom det skarpt fra Karsten Veierød i det han senket avisen ned fra neserota. "Jasså, dere driver avlytting". Simen Brekke prøvde å virke overrasket uten at det var helt vellykket. "Det er bare noe privat jeg ønsker å ordne opp i". "Hevn er aldri det beste utgangspunktet, når man skal ordne opp." Simen lurte på om Karsten kom til å slå seg til ro med den enkle unnskyldningen. Han visste at han ikke hadde noe å stille opp med. Det var noe uklart for Simen hvilken stilling Karsten hadde i American Oil, men Simen tvilte ikke på at han hadde innvirkning på selskapets videre behandling av han. Samtidig var det en viss likevekt i fallhøyden mellom Simen og selskapet. En avsløring av selskapets metoder for å nå sine mål på norsk sokkel, ville neppe være særlig gunstig. Simen ga fra seg identitetspapirer og alle dokumenter tilknyttet hans rolle i Bender Consulting. En dokumentmappe inneholdende innreisedokumenter og alle tillatelser for evig opphold i USA ble overlevert han. De reiste seg begge to, tok hverandre i hånden og forlot loungen med tre minutters mellomrom. Simen gløttet opp mot informasjonstavlen og småløp mot utgang trettifem til London Heathrow. Det var et ord han ikke kunne få ut av tankene: "Hevn". Var det egentlig bryet verdt. Dessuten medførte det en viss risiko. For at Ingvild skulle få som fortjent, var han nødt å plante noen bevis hos elskeren. Problemet var at han allerede hadde betalt inn en ikke ubetydelig sum på advokat Frislieds klientkonto. Han ville neppe få tilbake særlig mye hvis han trakk oppdraget. Tre sekretærer bar inn pappesker på Anders Moens kontor. American Oils norske selskap hadde vært samarbeidsvillige og kopieringen hadde godt smertefritt. De hadde til og med satt to av sine egne på jobben. Anders plantet hodet sitt dypt nede i den ene esken. Armene roterte som padleårer rundt en kajak i fint driv helt til han stod med selskapets hovedbok hevet mellom hendene. Han så opp mot verket med kjærlighet i blikket og løsnet forsiktig plastikk stripsen som holdt boken sammen i den karakteristiske trekkspillformasjonen. Deretter hektet han bokens ende på to spikre som stakk ut av taklisten øverst på veggen. I det han slapp taket raste hovedboken mot gulvet og åpenbarte seg i all sin prakt. Anders stod og beundret regnskapene på avstand som om det var en naken kvinne han hadde foran seg. Ingen hadde et slikt lidenskapelig forhold til debeter og krediter som Anders. Her ville ikke et komma bli oversett. Med hovedboken spikret opp på veggen i sin fulle lengde og et Excel regneark som lyste fra PC-skjermen var det bare å sette i gang. John Beck visste å holde seg unna kontoret til Anders når det hang hovedboksutskrifter på veggen hans. Dessuten var det kun mulig å konversere fra andre siden av dørstokken. Balanserapporter, resultatrapporter, protokoller, kontoutskrifter og underbilag lå strødd ut over gulv og stoler. John Beck gikk inn på kontoret til Gerhard Vulf, lukket døren bak seg og så alvorlig på han. Før John fikk åpnet munnen kom det tørt fra Gerhard: "Har den alvorlige minen noe med FREMKON å gjøre?". John ble paff og kjente at han ufrivillig ble stående å måpe. "Jeg kommer akkurat fra møte med sjefen. Og han kommer akkurat fra møte med PST-sjefen. Og der var det visstnok folksomt med amerikanere. Det ser ut som vi har berørt noen følsomme punkter hos våre kollegaer i Grønnlandsleiret. For ikke å snakke om de på andre siden av kjølen. FREMKON benyttes av PST, men det har du vel allerede funnet ut? Men Karsten Veierød er ikke et navn som kommer fra våre egne. PST og CIA jobber nå på spreng for å finne ut hva som har skjedd. Hele teamet vårt er ufrivillig sikkerhetsklarert til Cosmic Top Secret. Her er skjemaer dere alle må undertegne, ellers kan vi bare glemme å fortsette etterforskningen. Dette var bivirkninger jeg bare måtte godta. Jeg vet ikke om jeg skal gratulere deg, men det er grunn til å tro at selv bestemødrene våre har fått egne mapper i de beryktede arkivskapene borte i Grønlandsleiret." John kjent latteren trenge seg på når han tenkte på den høyrevridde slekta si. Den eneste med sans for den politiske venstresiden i hans familie, måtte være han selv. Per Sundsbråten kom løpende inn på kontoret, vill i blikket. "Kom her, gutter" Begge fulgte raskt etter Per inn på teamrommet med kurs for teamets Internett PC. Fete typer lyste mot dem fra Aftenpostens nettutgave. AMERIKANSK OLJESELSKAP ETTERFORSKES FOR KOR- RUPSJON! Betalte norsk toppolitiker for konsesjonstildeling! Hele førstesiden og et utall av tilknyttede sider var stappet med stoff om saken. Gutta stod som paralysert foran skjermen. Stillheten ble brutt av at telefonen begynte å kime. Ingen gjorde tegn til å løfte av røret. Fra korridoren kunne en høre enda en telefon som ga lyd fra seg, og enda en. Til slutt ringte samtlige telefoner på hele teamet. Callinganlegget ga fra seg en pip. En hysterisk sentralborddame skrek: "Enten tar en av dere telefonen, ellers går jeg hjem". Gerhard løftet av røret før han hadde kommet helt til hektene. "Vulf her!" "God dag, dette er Richard Brandt fra NRK Dagsnytt. Kan vi få en uttalelse fra ØKOKRIM i forbindelse med etterforskningen mot en toppolitiker?". "Nei", kom det kontant fra Gerhard. "Kan ØKOKRIM bekrefte at det den 18 POLITIFORUM 1 2003
forsvunne statssekretæren, Simen Brekke som er under etterforskning?" "Nei!" "Nei, i betydningen at det ikke er han, eller nei i betydningen at det ikke kan bekreftes?" "Nei, i betydningen NEI!", hveste Gerhard, før han slang på røret. Han stormet ut i korridoren og sparket inn dørene til etterforskerne en etter en. "Samling på teamrommet NÅ", skrek han. Gutta tuslet slukøret inn på teamrommet og Anders lukket døren etter dem. "Kan noen forklare meg hva som foregår? Hvordan har det seg at en nettavis sitter på haugevis av opplysninger som jeg ikke en gang visste fantes i saken? Og hva har den Simen Brekke med dette å gjøre?" "Brekke", kom det svakt fra Anders, nesten som han smakte på navnet. Han hadde sett navnet et eller annen sted i regnskapene til American Oil, men husket ikke helt hvor. Mens de øvrige etterforskerne snakket i munnen på hverandre begynte Anders å skrive opp tall på tavlen i enden av rommet. To kolonner nedover med like tall i hver ende. Det ble langsomt stille i rommet og Anders tok ordet. "Her er oversikten over alle overføringer fra morselskap til datterselskap. Som dere husker er nøyaktig samme beløp gått inn på Bender Consultings konto i Finansbanken, men datoene er noe forskjellig. Altså kan det se ut som det er de samme pengene som overføres fra USA. Som vi nå har sett fra oppslagene i media, virker det som Simen Brekke har latt seg smøre av oljeselskapet. Det er selvsagt mye som må sjekkes ut her. Er det for eksempel riktig at American Oil fikk konsesjonstildeling? Ikke vet jeg? Men her skal dere få se noe merkverdig. Totalt beløp overført fra USA er i overkant av nittisju millioner kroner. I regnskapet til American Oil er dette bokført som konsernbidrag. Underbilagene viser at det dreier seg rene pengeoverføringer. Videre viser regnskapene en rekke kontantuttak på de samme beløpene. Uttakene er bokført på de samme datoene som innskuddene på Bender Consultings konto. Det er bare det at det finnes ikke spor av Bender Consulting i American Oils regnskap. Dere husker at pengene på Bender Consultings konto ble overført til to konti, henholdsvis Chase Manhattan og Midland på Gibraltar. Og her kommer dokumentasjonen for kontantuttakene inn, ikke som overføringer fra Bender Consulting, men som saldoøkninger på de to utenlandske kontiene. Det mangler altså ett ledd i kjeden. Det er verken Simen Brekke eller denne Karsten Veierød som disponerer kontoen på Gibraltar. Kontoen tilhører American Oil Inc. Det samme gjelder kontoen på Manhattan. Det fremgår for øvrig av saldoøkningene. Disse ligger ved som bilag for uttakene og inneholder påskriften: TILBAKEFØRING AV KONSERNBIDRAG." Skribleriene på tavla så ut som en billig nyttårsrakett på eksplosjonsstadiet. Piler og tall med mange nuller pekte i alle retninger. Per Sundsbråten prøvde å virke konsentrert, men i hodet var det mest kaos. John Beck kjente tallene stokke seg i hodet. Hvis han forstod Anders riktig, var det altså slik at American Oils morselskap i USA hadde overfør nittisju millioner kroner til sitt datterselskap i Norge. Deretter var pengene tatt ut fra selskapets konto, satt inn på Bender Consultings konto. Så ble de samme pengene tilbakeført til morselskapet igjen. Hva i alle dager var hensikten med dette. Simen Brekke la stresskofferten på fanget og strakte ut bena mens han gledet seg til neste flygning fra Heathrow til Kennedy Airport. Business Class på 747 var tross alt hakket bedre enn det disse SAS flyene kunne tilby. Han åpnet kofferten og kontrollerte at han hadde alle nødvendige dokumenter. Bekreftelse på leiebil, hotellreservasjon og ikke minst kontoblanketten som skulle danne grunnlag for sitt nye liv som amerikaner. Han tok ut registreringskortet på sin nye konto i Chase Manhattan Bank. Veierød hadde ordnet alt slik avtalen var. Kontoen lød på Simen Brekke som foreløpig "Non Resident" amerikaner. Han skulle akkurat til å brette sammen arket da han gløttet nederst på siden der saldoen stod oppført med ett hundre og førti dollar. Han kjente at han var i ferd med å miste pusten, men klarte å bevare fatningen. Han famlet vilt rundt seg blant resten av papirene i kofferten på en resultatløs jakt etter dokumenter som kunne bekrefte at det senere var satt inn nittisju millioner kroner på kontoen. Det eneste han fant var en innskuddsblankett som noen hadde skriblet på. Han kjente svetteperlene trenge seg frem i ansiktet da han leste skriften: DETTE SKULLE HOLDE TIL EN NATT PÅ HILTON HILSEN KARSTEN. Advokat Ingvild Brekke løftet av røret etter to ring og ventet spent på siste nytt fra sin kjære. "Er alt ordnet, Brynjulf?" "Alt er på plass. Nå er vi kvitt han for godt. Jeg har reservert favorittbordet vårt på Bricadelle. Jeg stikker hjem til deg med noen av tingene mine. Så møtes vi klokken seks." Brynjulf Bredesen la på røret, tok jakken over armen og forlot kontoret. Han nikket høflig mot vakten utenfor ståldøren, gikk bort mot heisen og trykket på ned-pilen. Mens han ventet på at heisdøren skulle åpne seg, lente han seg over gelenderet og tittet åtte etasjer ned. Hallen var tømt for publikum og siste betjente nummer lyste over hver av passlukene. Anders Moen bladde febrilsk gjennom bunkevis med regnskapsbilag, mens han mumlet, "Brekke Brekke - Brekke." "Her har vi det. Honorar til advokat Ingvild Brekke". Han gravde frem tastaturet som lå godt skult under et titalls regnskapsbilag, koblet seg opp på folkeregisteret og tastet Ingvild Brekke. Selv om han ikke ble særlig klokere, ga søkeresultatet det svaret han hadde håpet på. Ingvild Brekke var gift med Simen Brekke. Han konstaterte at de ikke hadde barn sammen før han logget seg av. Per Sundsbråten syntes den regnskapsleksjonen Anders hadde gitt inneholdt vel mye poster og motposter. Han kvitterte likegodt ut en tjenestebil, kjørte ut og stilte seg opp utenfor Simen Brekkes bolig i Valkyrieveien 13. Han hadde sendt interpolmeldingene men det var jo ikke sikkert fyren hadde forlatt landet. Blant alle papirtigrene var det jo noen som måtte ta operativt ansvar. Han hadde akkurat slått av motoren og funnet frem til en musikkanal på radioen da en mørk Audi kjørte inn foran garasjen. En lyshåret herre steg ut av bilen, gikk opp trappen og låste seg inn. Per mente han dro kjensel på mannen, men klarte ikke helt å plassere han. Det var i hvert fall ikke Simen Brekke som Per husket å ha sett et par ganger på TV. Simen Brekke forlot SAS maskinen som siste passasjer. Han gikk mot passkontrollen og la passet på disken foran luken til kontrolløren. Mannen bak luken tok til seg passet og åpnet det. Deretter snudde han seg til siden og løftet av telefonen. Bare sekunder etter kom to uniformerte Bobbyer bort og grep Simen i hver sin arm. Han fulgte lydig med uten å si et ord. Han følte seg tom innvendig og visste at dette betydde slutten. POLITIFORUM 1 2003 19
NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Hol lensmannskontor Politibetjent Hol lensmannsdistrikt omfatter Hol kommune i Buskerud, en kommune på 1868 kvadratkilometer, og med et folketall på 4700 men i påske/vinterferie opptil 30 000 innbyggere med preg av småby. Geilo er på 5. plass i landet etter de store byene når der gjelder antall gjestedøgn. (ca. 480 000 gjestedøgn pr. år) Lensmannskontoret ligger på Geilo. I tillegg til lensmannen har kontoret politioverbetjent, politiførstebetjent samt 5 betjentstillinger og en kontorstilling. En av betjentstillingene er tillagt UP-tjeneste i Hallingdal. Denne oppgaven går på rundgang blant betjentene for 6 måneder av gangen men er for tiden under revurdering. Kommunen har god barnehagedekning, gode oppvekstvilkår for barn og unge, og videregående skole. Det er rike muligheter for friluftsliv, jakt og fiske. Mye av tjenesten i Hol er knyttet opp mot turisme og virksomheten på riksveiene/jernbane mellom Øst- og Vestlandet som går gjennom distriktet. Deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger innenfor distriktet og bekjempelse av fauna- og annen miljøkriminalitet er satsingsområder. Kontoret er tillagt tjeneste på charterflyplassen Geilo lufthavn Dagali. I tillegg til de tradisjonelle oppgavene ved et lensmannskontor medfører tjenesten også noe utmarksoppsyn hele året. Kontoret har to snøscootere samt 4 hjuls terrengmotorsykkel. I distriktet gjennomføres årlig en rekke større arrangementer som Skarverennet. Den store turisttilstrømningen utløser vanligvis flere redningsaksjoner særlig vinterstid. Asylmottak i distriktet medfører mye transporter. Stillingen er tillagt reservetjeneste. Lensmannskontoret har vaktsamarbeid med 4 lensmannskontor i Hallingdal samt Nore og Uvdal lensmannskontor. Vakttjenesten utføres sammen med vakthavende ved Ål lensmannskontor. Tjenesten er variert og utfordrende. Kontoret ønsker helst yngre initiativrike søkere med bestått eksamen fra politihøgskolen/politiskolen. Kontaktpersoner: Lensmann Torstein Seim eller politioverbetjent Petter Braaten, tlf 32 09 56 56. Ansettelse skjer på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglement for politidistriktene. Til fradrag i lønnen kommer 2 % lovfestet innskudd i Statens pensjonskasse. Den som ansettes må rette seg etter de til enhver tid gjeldende lover, instrukser og reglement for tjenesten. Søknadsfrist: Onsdag 1.2.2003. Søknaden rettes til: Nordre Buskerud politidistrikt, serviceboks 5, 3504 Hønefoss. MIDTRE HÅLOGALAND POLITIDISTRIKT Tysfjord lensmannskontor Politibetjent 1 VIL DU JOBBE SAMMEN MED OSS? Tysfjord lensmannskontor tilhører Midtre Hålogaland politidistrikt. Lensmannsdistriktet grenser i sør og vest mot Salten politidistrikt, i øst mot Sverige og i nord mot Ballangen lensmannskontor. Tysfjord lensmannsdistrikt omfatter Tysfjord kommune. Innenfor kommunegrensene har vi et mangfold at natur, Stetind som er kåret som Norges nasjonalfjell, Hellemobotn der Norge er på sitt smaleste. Her er muligheter for friluftsaktiviteter av mange slag, som for eksempel fjellklatring, fiske i ferkvann eller i sjøen, grottevandring i noen av landets lengste og dypeste grotter, vandring i fjellet eller aktiviteter på sjøen. Hver høst og vinter foregår det et stort sildefiske og samtidig kommer store flokker med spekkhoggere inn fjorden. Tysfjord kommune har om lag 2.300 innbyggere og om lag halvparten bor i kommunesenteret Kjøpsvik. Til nærmeste by som er Narvik er det ca. 9 mil. Til nærmeste flyplass, Evenes, er det ca. 6 mil. Lensmannskontoret er lokalisert til Kjøpsvik. Ved Tysfjord lensmannskontor er det f.t. ledig en stilling som politibetjent 1. Arbeidsområder er etterforskning, trafikktjeneste og ordenstjeneste. Vi deltar i vaktsamarbeide sammen med fire andre lensmannskontorer samt Narvik politistasjon. Den som tilsettes må ha bestått eksamen fra Politiskolen / Politihøgskolen. Årets avgangs-studenter kan tilsettes under forbehold av bestått eksamen. Vi ønsker en medarbeider som har godt humør og er positiv og serviceinnstilt samt er villig til å stå på når det kreves. Stillingen lønnes som SKO 1458 politibetjent i lønnsramme 41. Ytterligere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til lensmann Kjell Rambøl, tlf 75 77 56 00 eller 911 60 824. Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes Tysfjord lensmannskontor, Hovedveien 2, 8591 Kjøpsvik, innen 31. januar 2003. 20 POLITIFORUM 1 2003