Teknologi - Muligheter og begrensninger

KADETTSAMFUNDET KRIGSSKOLEN Nr. 2/JUNI DEN ANALOGE KRIGSSKOLEN Side 8 TEKNOLOGI I SVERM Side 12 SELVSTENDIG OPP- HOLDENDE STRID MED KOMPANI- STRIDSGRUPPE Side 24 KULTURENS SKYGGESIDER - ET BILDE SOM MÅ NYANSERES Side 35 Teknologi - Muligheter og begrensninger

Innhold aktuelt 8 8 Den analoge Krigsskolen 12 Teknologi i sverm 16 De moderne terroristene 18 Følelsesløs krig 22 Holtane om (militær)teknologi 24 Selvstendig oppholdende strid med kompanistridsgruppe Reisebrev 29 Reisebrev fra NATO HQ 30 Commandoraid Nord-Italia 12 Meninger 35 Kulturens skyggesider - Et bilde som må nyanseres 38 Eventbyrået Forsvaret 40 Ingeniørene - De bortgjemte kadettene 44 Fem i pergola 46 Krigsskolen gjennomgående 49 Kadettsamfundets generalforsamling - Demokratisk prosess eller politisk farse? 24 etter endt tjeneste 50 Las Vegas vårfest 2015 51 Trysilsmellen med Løwelurken 52 Håplausen - Birkebeinerrennet 53 Håplause hærkadetter fra SKSK 56 Selvportrettet 58 SDG #200 Pechenga 60 TTT 51 Vil du bli major? 62 Skilt ved fødselen 63 Skolens løsning 35

Leder Hei igjen,hviteordhviteordhviteordh,viteordasgnspkgfjapsgjapsrkgjapsiogasg jeg vil benytte anledningen til å takke de som takkes bør før jeg stikker ut på stridskurs. Med at jeg og resten av Linge har vært helt oppslukt med eksamen og nå stridskurs har ansvaret for Forposten i mye større grad falt på Caroline sine skuldre. Det gleder meg å se det gode resultatet av arbeidet hun har lagt inn, som er denne utgaven. I tillegg må bidragsyterne roses, for som vanlig har vi vært bekymret for om vi får inn nok stoff og nok en gang endt opp med mer enn vi får plass til! Likevel ønsker jeg å påpeke overfor yngste operativ-kull ved akademiet at de som ser sitt snitt bør bidra. Krebs er per nå kraftig underrepresentert i redaksjonen så hiv dere med! Da setter jeg ordet over til Caroline som har stått for brorparten av det redaksjonelle ansvaret denne utgaven. Oddar Kristiansen Redaktør Forposten K jære leser, dasgasgffsfgasdgaasagfadsgdsasgdsddddsgasdgaaersgwerasgasgasg Nå som Oddar har dratt ut på sommerens vakreste eventyr er det jeg, Caroline, som har hatt ansvaret for utgaven du holder i hånden. Som du kanskje legger merke til har Forposten gjennomgått en visuell oppgradering, og jeg ønsker å rette en stor takk til Oda Ramsdal ved LMS for god hjelp. Artiklene i aktueltdelen omhandler hvilke muligheter og begrensninger teknologien bringer med seg. Verden er midt i en teknologisk revolusjon og utviklingen skjer på alle områder, fra kommunikasjon og materiell til bioteknologi og genetikk. Utviklingen av robotteknologi har kommet langt allerede i dag, og det er ikke usannsynlig at slike systemer kan tas i bruk til militære formål i forholdsvis nær framtid. God utnyttelse av teknologi vil gi taktiske fordeler til landene som har råd til det, men et teknologisk overtak på fienden vil sjeldent vare fordi teknologien hele tiden utvikler seg. Det kan gi løsninger på enkelte problemer, men vil også generere ny sårbarhet. Vi har fått inn mange interessante artikler som fra forskjellige vinkler har tatt for seg dette temaet, og jeg håper og tror det vil falle i smak. Major Seppola fra TMBN har også bidratt med sine praktiske erfaringer fra trening på selvstendig oppholdende strid godt lesestoff for enhver vordende troppsjef og kompanisjef. Til neste utgave som kommer i begynnelsen av september vil vi igjen ha et åpent tema for å senke terskelen til å sende inn bidrag. Jeg vil oppfordre samtlige lesere, og spesielt kadettene, til å ta fatt pennen (eventuelt tastaturet) og la blekket sprute dersom du har noe på hjertet. Bli med og gjør bladet ditt, vi tar i mot alle innspill! Avslutningsvis vil jeg takke Sønsteby og Haugland for tiden vi har hatt sammen her på Krigsskolen og ønske dere samtlige lykke til i ny jobb. God sommer! F REDAKTØR Oddar Kristiansen ASS. REDAKTØR Caroline Grainger REDAKSJON Brage Sørum/Fotosjef Andreas Sjursø/Fotograf Juni Nordrum/Skribent Bjørnar Riley/Skribent Vigdis Svanholm/Skribent Annbjørg Elvebakke/Skribent Silje Willassen/Skribent Petter Gjelsvik/Skribent BIDRAG I tillegg bidrar flere eksterne til bladet. Har du noe du ønsker å bidra med så send dette til: forposten@gmail.com Forposten på Snapchat NESTE DEADLINE 15. september FORSIDEFOTO Forposten Forposten distribueres også på nett under Krigsskolens hjemmesider. Link finner du på: http://www.krigsskolen.no UTGIVER Krigsskolen ANSVARLIG REDAKTØR Ingrid Margrethe Gjerde Trykket ved Merkur Trykk Caroline Grainger Ass redaktør Forposten

SJEFEN HAR ORDET Kadetter,dsfhdfhdsfhsdgggggggggggggggghsdfhsdfhsdfhsdfhsdfhsdhfsdhfsdfshsdfhdfhdshsdfhsdfhd Denne Denne utgaven av av Forposten handler om om teknologiens betydning for for Forsvaret. En En omfattende tematikk, som tematikk, er stadig som viktigere stadig å vie viktigere oppmerksomhet å vie oppmerksomhet i en høyteknologisk i en høyteknologisk organisasjon organisasjon som vår. Hvilke som muligheter vår. og begrensninger Hvilke gir muligheter teknologien? og begrensninger Hva betyr utviklingen gir teknologien? for vår struktur Hva betyr og utviklingen våre konsepter? for vår Hva struktur innebærer og våre den for konsepter? materiellinvesteringer Hva innebærer og budsjetter? den for materiellinvesteringer Hva med ledelse må og vi budsjetter? tenke nytt Hva om dette?sdgjssdjffffffffffffffffffffffffsdgjsj med ledelse må vi tenke nytt om dette? Krigsskolens læringsutbytter er ikke veldig eksplisitte når det gjelder hvilken konkret teknologisk kompetanse dere skal ha når dere går ut av Krigsskolen, bortsett fra fra på på ingeniørlinjen. Innenfor emnet Ledelse av av landoperasjoner skal kadettene på operativ linje kunne forklare de teknologiske forhold som påvirker den aktuelle operasjonen, og i emnet utdanningsplanlegging skal kadetten benytte tilgjengelig teknologi i i utdannings- og og øvingssammenheng. Samtidig er det en rekke andre læringsutbytter som som innebærer bygging av av teknologisk kompetanse, blant blant annet annet å forklare å forklare hvordan hvordan innsatsmidlene støtter støtter opp opp om hverandre om hverandre og hvordan og hvordan avdelinger samvirker og og tilpassing av tilpassing maktbruk. av For maktbruk. Krigsskolen For er Krigsskolen det pågående er det diskusjon en pågående om hva diskusjon teknologien om hva innebærer teknologien for vår innebærer profesjonsutdanning, for vår profesjonsutdanning, og jeg ønsker bidrag fra og både jeg ønsker kadetter, bidrag ansatte fra både og eksterne kadetter, velkommen. ansatte og eksterne velkommen. I erkjennelsen av at Krigsskolen skal være moderne og og fremtidsrettet vedtok vi vi i 2014 i 2014 en en strategi for for teknologisatsing. teknologisatsing. Denne ble fulgt opp Denne med ble en fulgt plan opp for betydelig med en plan investering for betydelig på teknologi investering i form på av teknologi programvare, i form sikkerhetssystemer, av programvare, sikkerhetssystemer, datamaskiner og oppgradering datamaskiner av og stabs- oppgradering og ledertrener. av stabs- Implementeringen og ledertrener. er Implementeringen godt i gang, og det er godt er ikke i gang, til å og legge det skjul er på ikke at til det å har legge vært skjul krevende på at det både har vært for ansvarlige krevende både og dere for kadetter ansvarlige og og øvrige dere kadetter ansatte som og øvrige skal ta ansatte i bruk som nye skal systemer. ta i bruk Jeg er nye likevel systemer. ikke Jeg i tvil er om likevel at dette ikke er i veien tvil om å gå at dette dersom vi veien skal å kunne gå dersom stå for vi skolens skal kunne visjon stå «Offiserer for skolens for visjon fremtiden». «Offiserer for fremtiden». I skrivende stund jobber vi med fremtidig utdanningsmodell for Forsvaret, som en del av Forsvarssjefens fagmilitære råd. For at Forsvaret skal få mer midler til operativ effekt, utfordres vi på å kutte betydelige kostnader i utdanningen vår. Et krevende dilemma, da jeg anser menneskenes kompetanse som den viktigste forutsetning for nettopp operativ effekt. Vi fortsetter å jobbe for en solid og relevant profesjonsutdanning, hvor vi bygger det intellektet og den karakteren som kreves for å lede under de mest krevende forhold over tid. Ønsker kull Austlid, Sønsteby og Haugland takk for hederlig innsats både faglig og sosialt på Krigsskolen, det vil merkes at dere forlater skolen. Til hver enkelt av dere ønsker jeg lykke til med interessante og krevende oppgaver i Hæren. Ønsker også alle Forpostens lesere en riktig god og velfortjent sommerferie! Ingrid M. Gjerde Oberst Sjef Krigsskolen

PREsidenten HAR ORDET Kull Haugland og Sønsteby forlater akademiet i løpet i løpet av de av kommende dager, dager, sistnevnte sistnevnte som første som første uteksaminerte uteksaminerte kull i rammen kull av ny i rammen studieordning. av ny studieordning. Jeg vil derfor Jeg introdusere vil derfor introdusere denne utgaven denne av utgaven Forposten av med Forposten å ønske med dere å lykke ønske til dere ute i lykke avdeling til ute og i takke avdeling samtlige og takke for samtlige tiden vi sammen for tiden har vi sammen delt her har på delt Krigsskolen. her på I god Nils Krigsskolen. Faarlund-ånd; I god Far-vel Nils hvor Faarlund-ånd; enn dere ferder Far-vel de hvor kommende enn dere år!sdgdfhgdfhsdfdfhsdfhsdfxhssdfshsdfhsdfhsdfhsdhsdfs ferder de kommende ALDRI MER 9. APRILSDFHSDFHESGDHDFGFHFSDFHDSFHXSDFHSDFHSDFHSDFHSDFHSDFHSDFHHS Det har i i det siste måneder vært en en debatt i i offentlige medier medier om om verdien verdien og effekten og effekten av det av norske det norske Forsvaret. Forsvaret. McKinsey-rapporten har bidratt til å sette preg på denne debatten, og i i en en tidligere utgave av av Aftenposten skriver tidligere forsvarssjef Sverre Diesen at Forsvaret vil forsvinne i i løpet av av de de neste 15 15 årene dersom man man viderefører dagens prioriteringer i forsvarsbudsjettet. Ikke kun det økonomiske aspektet har vært oppe til diskusjon, men også også veterandagen 8.mai. 8.mai. Etter Etter at regjeringen at regjeringen besluttet besluttet å etablere å etablere veterandagen veterandagen i 2011, i 2011, har veteraner har veteraner rundt rundt i Norge i gjort Norge sitt for gjort å feire sitt denne for å feire betydningsfulle denne betydningsfulle dagen. Kritikere dagen. av Kritikere veterandagen av veterandagen argumenterer argumenterer for at Forsvaret for at Forsvaret misbruker misbruker 8.mai, frigjøringsdagen, 8.mai, frigjøringsdagen, når de hyller når de de norske hyller soldatenes de norske soldatenes innsats i internasjonale innsats i internasjonale operasjoner. operasjoner. Denne skepsisen Denne til skepsisen Forsvaret til får Forsvaret meg til å får undre meg om til å sitatet undre aldri om sitatet mer 9. aldri april mer de 9. facto april er de et omfangsrikt facto er et omfangsrikt politisk kamprop politisk som den kamprop norske borger som og den politiker norske borger står bak, og eller politiker om dette står har bak, blitt eller en om glemt dette appell har blitt grunnet en glemt majoriteten appell av grunnet dagens majoriteten generasjon av kun dagens har opplevd generasjon grunnleggende kun har opplevd samfunnsverdier grunnleggende som samfunnsverdier frihet, demokrati som og ytringsfrihet. frihet, demokrati og ytringsfrihet. HUMANS OR TECHNOLOGY? Dette verket av Forposten tar for seg temaet Teknologi - muligheter og begrensninger. Det norske Forsvaret innehar i dag moderne teknologisk utstyr, men volumet er kraftig nedrustet i motsetning til tidligere. Forskere i miljøet undrer om denne endringen, særegent den teknologiske, har bidratt til økt operativ evne. Med et stadig ustabilt sikkerhetspolitisk bilde i nord og en moderne opponent i sør, befinner vi oss i dag i en situasjon hvor vi nok en gang spør oss selv om vi evner å levere og utvikle oss i tråd med resten av verdenssamfunnet. Skolen går straks inn i sommerferie og nytt kull står for døren. Fablene i gangene er at kull Krebs ligger særdeles godt i rute med velkomstuke, revy og mottak av nytt kull. Videre er det viktig å nevne at dere kadetter absolutt ikke har ligget på latsiden de siste måneder. Arrangementer har blitt avviklet med kvalitet og stort engasjement. Summen av frivillig arbeid som blir lagt ned av enkelte er forbilledlig og et eksempel til etterfølgelse for alle. Jeg ønsker dere samtlige en god sommer og vel tilbake i august. Usman Aslam President Kadettsamfundet

teknologi Fremtidens slagmarker blir, hvis man skal tro ekspertene, dominert av elektromagnetiske kanoner, spioner i insektsstørrelse og radarusynlighet. Våpenindustrien bedriver noe av verdens mest avanserte forskning som kan være med på å redde livet til tusenvis av soldater og millioner av sivile. Men teknologien har ingen nytte hvis ikke mennesket er i stand til å anvende det.

AKTUELT Den analoge krigsskolen Deler av denne artikkelen er hentet fra forfatterens bacheloroppgave hvis overordnede tema er Teknologiens Innvirkning på Ledelse av Operasjoner. Tekst: Gregers Hellum, Sønsteby Foto: Daniel Nordby/CYBER/Forsvaret Under øvelse KS Føring ble den kadettoppsatte staben gitt teknologiske verktøy for å planlegge og lede operasjoner. Dette ble for mange det første møtet med avanserte informasjonssystemer som har blitt dagligdags i hæren. Disse verktøyene gir i utgangspunktet en ny dimensjon til dem som skal utøve kommando & kontroll, men ble under denne øvelsen tidvis et hinder, snarere enn et hjelpemiddel grunnet liten fortrolighet og kjennskap til systemene. Det finnes de som hevder at teknologiutviklingen generelt har medført og vil fortsette å medføre så store endringer for det militære apparat at den må sees på som en Revolution in Military Affairs (RMA) 1. Hensikten med dette innlegget er ikke å drøfte hvorvidt den generelle teknologiske utviklingen kan anses som en revolusjon. Det artikkelen derimot skal, er å belyse noen aspekter rundt bruken av informasjonsteknologi ettersom dette er teknologi som alle, vi-fremtidige offiserer kommer til å benytte, og som derfor også bør vies noe plass i utdannelsen ved Krigsskolen. Carl von Clausewitz skriver i On War at krigen og dens natur kjennetegnes av fare, fysiske anstrengelser og en konstant usikkerhet. Dette omtales samlet som friksjon. Sverre Diesen setter informasjonsteknologien inn i denne konteksten gjennom å forklare hvordan teknologi kan bidra til å oppnå et operativt forsprang: ( ) poenget her er ikke at informasjonsteknologien kan avskaffe krigens tåke og erstatte den med fullkommen sann tids[sic] situasjonsforståelse. Noe slikt forblir ganske riktig en illusjon. Men det er til gjengjeld heller ikke avgjørende. Det avgjørende er muligheten for å ha en situasjonsforståelse som ikke er fullkommen men som er radikalt bedre enn motstanderens, og derfor ha en beslutningssløyfe og en evne til å ta initiativet som i tråd med manøverteorien gir et akselererende operativt forsprang. 2 For bare få år siden ble det hevdet at avansert teknologi ikke har noen plass i den naturen som Clausewitz beskriver 3. Krigsskolens egen gjesteprofessor Jim Storr forfekter et lignende syn i sin artikkel; The Failure of Digital Command And Informations Systems, hvor 8 forposten

han skriver at vi har til gode å se resultatene av hva moderne teknologi kan bidra med i strid 4. Denne påstanden kan i visse tilfeller avkreftes, og man kan se at informasjonsteknologi ikke kun nyttes på slagfeltet fordi det er tilgjengelig, men fordi bruken av det faktisk gir effekt. På dagens slagfelt kan sikker tale, data, kartutsnitt og sanntidsbilder distribueres til ulike kommandonivå, fra stridsteknisk, til operasjonelt. Dette har norske og allierte styrker hatt god effekt av legger en erfaringsrapporter til grunn. Historiske eksempler underbygger også et pro-teknologisk syn. Under 2vk. Evnet ikke de Franske styrker å måle seg med de Tyske, mye grunnet tyskernes moderne, trådløse kommunikasjonssystemer. Disse systemene ga muligheten til å ha rettet effekt mot flere mål samtidig i operasjonsområdet. Opp igjennom historien har man således oppnådd klare operative fortrinn ved bruk av teknologi, noe som alltid bør være rasjonalet ved anvendelsen av noe nytt. Man forventer at informasjonsbehovet i fremtidens konflikter vil forsterkes som et resultat av økt kompleksitet 5. Den logiske konsekvensen av dette synes fra Forsvarets side å blant annet fokusere på å utvikle mer effektive kommunikasjons- og informasjonssystemer. Stridstekniske eksempler på slike systemer er NORBMS, NORMANS og tildels MRR IP. Felles for disse er at de drastisk forbedrer vår evne til å spre informasjon, og på denne måten vil de ved riktig utnyttelse gjøre oss i bedre stand til å løse oppdrag! Det er derfor viktig for kadetten og ha kjennskap til slike systemer ettersom det er vi som skal lede i nevnte fremtidsscenario. De åpenbare fordelene ved ny informasjonsteknologi er at det vil gi sjefen økt informasjonstilgang, samtidig som evnen til å kommunisere med styrkene på slagfeltet også forbedres. Ledelsen vil da ta utgangspunkt i gjeldende situasjon basert på et nærmest sanntidsbilde spredt ut fra stridsteknisk nivå og oppover i kommandokjeden. En bedret felles situasjonsbevissthet vil skape muligheter for en raskere handlingssløyfe og dermed økt tempo i operasjoner. Informasjonsteknologi kan da i teorien sies å gi militære enheter ønsket operativ effekt. Likefullt viser praktiske eksempler at bruken av slik teknologi kan medføre utfordringer hva angår utøvelsen av K2. Som et eksempel mente den tyske feltmarskalken Alfred forposten 9

AKTUELT Krigsskolen bør i større grad ta inn over seg den økte betydningen avansert informasjonsteknologi har i planleggingen og utførelsen av operasjoner. von Schlieffen at fremtidig ledelse burde sentraliseres. Schlieffens antagelser om fremtidige operasjoner har (i visse tilfeller) vist seg å stemme godt. Han beskrev sjefens fremtidige rolle på følgende måte: ( ) The warlord will be located farther in the rear, in a house with spacious offices, where wire and wireless telephone, and signaling equipment are available. Hordes of lorries and motor vehicles, fitted out for the longest journeys, there await their marching orders. There, seated on a comfortable chair, in front of a large desk, the Modern Alexander will have the entire battlefield under his eyes on a map. From there he telephones inspiring words, receives the reports of army and corps commanders, captive balloons, and dirigibles, which all along the front watch the enemy s movements and register his positions 6. I dag nyttes begrepet «den strategiske korporal» som en illustrasjon på dagens komplekse konflikter og hvordan beslutninger tatt av ledere på taktisk nivå viser seg å ha strategiske konsekvenser 7. Dette brukes som et argument for at operasjoner bør ledes og styres i detalj fra strategisk nivå. Moderne teknologi har også kommet så langt at en slik tilnærming til kommando og kontroll er mulig, og operasjoner kan detaljstyres fra distanse. «New technologies are creating an environment where the strategic, operational, and tactical levels of war can at times be so compressed as to appear virtually as a single function» 8. Teknologien som nå kan oppdatere kommandoleddene med sanntidsinformasjon fra slagfeltet, slik som NORBMS har dermed ført til en fremvekst av såkalte taktiske generaler. Med dette så menes at sjefer på høyt nivå involverer seg direkte i de handlingene som foregår på taktisk nivå. Denne utfordringen kan også knyttes ned på kompani-og troppsnivå, hvor vi som sjefer involverer oss i for stor grad basert på blåprikker på en datamaskin. Hvorvidt lederen klarer å unngå å bli opptatt med detaljer på lavere nivå fremstår derfor som en sentral problemsstilling. I den sammenheng er det passende å ha tidligere General George Patton sine ord i bakhodet: «The hardest thing I have to do is nothing. There is a terrible temptation to interfere». Du som leser dette er forhåpentligvis et barn av den oppdragsbaserte ledelsen, å gremmes over tanken på en detaljstyrende sjef. Vi har alle fått innprentet at tempo og initiativ er sentralt for å lykkes i strid. Robert Leonhard mener likefullt at forkjemperne for desentralisering tar feil når de sier at en slik 10 forposten

Foto: Guro Stien form for ledelse er uløselig knyttet til operasjonelle og taktiske prinsipper. Leonhard mener at moderne styrker kan oppnå tempo og initiativ uavhengig av deres ledelsesfilosofi. Videre fremhever Leonhard at informasjonstidsalderen vil føre til en radikal dreining mot en sentralisert kommando, men kun hvis datakapasiteten er god nok, og en klarer og sende store mengder data hurtig nok. Forsvarsjefens Grunnsyn på Ledelse erkjenner dette, og fastslår viktigheten av at vi må være i stand til å lede både sentralt og lokalt 10. En slik fleksibilitet muliggjøres også gjennom økt informasjonstilgang. Teknologien åpner for ulike måter å lede operasjoner på, og forfatteren mener at Krigsskolen i større grad bør ta innover seg den økte betydningen avansert informasjonsteknologi har i planleggingen og utførelsen av operasjoner. Dette mener forfatteren at skolen kan gjøre ved å ta i bruk blant annet NORBMS i Emne 4. Et slik enkelt grep vil gi planprosessen en ny dimensjon i form av bedre produkter, samt en forståelse og ikke minst en fortrolighet med et system som benyttes aktivt i alle hæravdelinger. På sikt vil dette kunne føre til at kadetten unngår noen av de fallgruver som denne artikkelen har tatt opp. Dette betyr ikke at vi bør kvitte oss med kart og plastoverlegg, ettersom vi må kunne gjennomføre operasjoner skulle teknologien midlertidig eller permanent bli satt ut av spill. Denne artikkelen har bevisst valgt å omtale utvalgte muligheter og begrensninger ved bruken av informasjonsteknologi i svært generelle termer. Dette i den hensikt og bevisstgjøre leseren på hvor relevant denne typen teknologi er ved flere aspekter ved ledelsen av operasjoner. 1 Bjørnstad, Anne Lise (2004). NCW in Theory and Practice: A human factors perspective on why it might work and why we might not get there. (FFI/RAPPORT-2004/02106). Kjeller: FFI 2 Diesen, Sverre (2012). Manøverkrigføring I det 21. Århundre, i Norsk Militært Tidsskrift Årgang 182, nr 12, s 4-12. Oslo: Oslo Militære Samfund. 3 Leonhard, Robert (1998). The Principles of War for the Information Age. Random House Publishing: New York 4 Storr, Jim (2009). The Failure Of Digital Command And Information Systems, Hentet 29. Februar 2015 på https://www.rusi.org/downloads/assets/storr_rds_auto09.pdf 5 Mellenthin, Friedrich Von. & Turner, Leonard Charles. (red.) (1955). Panzer battles 1939-1945: a study of the employment of armour in the Second World War. Redigert & oversatt av H. Betzler & L.C.F. Turner. London: Cassel. 6 Hærstaben (2012). Konsept for Kommando og kontroll i Hæren (K2H). Heggelia: Hærstaben 7 Creveld, Martin Van. (1984). Command in War. Cambridge, Massachusetts & London: Harvard University Press. 8 Krulak, Charles Chandler (1999). The Strategic Corporal: Leadership in the Three Block War. I Marines Magazine, January: USMC 9 Dr Singer, Peter Warren (2009). Tactical Generals: Leaders, Technology and the Perils of Battlefield Micromanagement, I Air and Space Power Journal, Volume 10 Forsvaret (2012). Forsvarssjefens Grunnsyn på Ledelse I Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben forposten 11

AKTUELT teknologi i sverm Kostbare investeringer i UAVer eller andre tekniske sensorer vil gi lite uttelling sammenlignet med raffinerte konsepter for å bli foret med den informasjonen lokalbefolkningen sitter på. Tekst: Sebastian Langvad, Sønsteby Foto: Arkiv I 1940 stod to gamle rivaler mot hverandre. Frankrike benyttet sine ressurser i den retningen som hadde blitt avslørt under forrige krig. Erfaringer med skyttergraver ledet videre til Maginot-linjen. Ny teknologi, i form av stridsvogner, radiosamband og fly, ble formet inn for å støtte opp under dette konseptet. Tyskland hadde imidlertid ikke glemt at avgjørende manøver var den mest effektive veien til seier på den strategiske offensiven. Med dette som utgangspunkt valgte de hvilken teknologi de prioriterte og hvordan den ble benyttet. Det nye utvalget av teknologier åpnet for et nytt konsept, mekanisert manøverkrigføring. Potensialet som var å hente i dette viste seg tydelig da landet lenge opplevde suksess mot Europas resterende stormakter. Lærdommen som synes å hente fra dette er at tidløs dynamikk fra slagfeltet må være retningsgivende, mens ny teknologi må prioriteres etter hvor stor grad den støtter opp under denne dynamikken. DEFENSIV DYNAMIKK I krig er ikke den offensive og defensive part bundet av samme ambisjonsnivå. Den offensive sikter på å endre status quo, og må derfor beseire fiendens større enheter på slagfeltet. Den defensive part lykkes ved kun å forpurre den offensives planer. For en liten stat som motsetter seg en stor handler det om å påføre fienden stadig akkumulerende tap samtidig som ens egen kampkraft blir bevart. På norsk omtales dette som «nektelseskonsepter» (Geiner, Johansen, & Daltveit, 2011, s. 21), mens det i internasjonal litteratur faller under merkelappen Anti-Access/ Area Denial (A2/ AD) (McCarthy, 2010). Dette er dynamikken som lå bak seirene til både Vietcong og Mujahedin, og det er dynamikken som Norsk Sverm baserer seg på. Empiri fra de siste 200 år viser at så lenge denne dynamikken utnyttes har småstater en 65 % sannsynlighet for å seire mot en langt større fiende (Arreguín-Toft, 2005). 12 forposten

Svermen påfører fienden tap gjennom konvergerende infiltrasjonsangrep langs mange akser. Egen styrkebeskyttelse oppnås ved å «pulsere» mellom angrep, løsrivelse, reorganisering og nye angrep. Historiske casestudier har identifisert at for å være stand til å bedrive slik svermatferd vellykket er tre forutsetninger viktige; overlegen situasjonsforståelse, unnvikelse og bekjempning med minimal risiko (Edwards, 2005). Tyskland, med offensive ambisjoner, gjorde rett i å investere i teknologi som bidro til å utmanøvrere og slå fiendens hærformasjoner. Norge, med defensive ambisjoner, er bedre tjent med teknologi som setter vår landmakt i stand til å påføre fienden en jevn strøm av mindre tap mens vi selv bevarer kampkraft. TEKNOLOGISK INVESTERING Svermen trenger overlegen situasjonsforståelse. Det betyr at informasjon må kunne formidles fort mellom de spredte enhetene. Samtidig er det vel så viktig at denne kommunikasjonen ikke kompromitteres av fienden. Dette betyr at utviklingen av nye sambandssystem må ha fokus på rekkevidde, hurtighet og sikkerhet. Svermstriden ledes i stor grad på intensjon, og er ikke avhengig av generalenes «lange skrutrekkere». Derfor kan båndbredde nedprioriteres til fordel for de andre kravene. Etterretning er en avgjørende funksjon for å oppnå situasjonsforståelse. Samtidig er ikke teknologisk utvikling avgjørende. Det største potensialet finnes i å utnytte det faktum at svermen vil sloss blant en hovedsakelig vennligsinnet befolkning. Kostbare investeringer i UAVer eller andre tekniske sensorer vil gi lite uttelling sammenlignet med raffinerte konsepter for å bli foret med den informasjonen lokalbefolkningen sitter på. En verdifull rolle for teknologien vil her være å integrere bilder og video fra sosiale medier inn i det taktiske etterretningsbildet. forposten 13

AKTUELT OVERLEGEN SA Sikre samband med rekkevidde og hurtighet. Mindre behov for båndbredde. Programvare for utnyttelse av åpen informasjon fra lokalbefolkningen UNNVIKELSE Helhetlig utstyrspark for lette terrengkjøretøy Multispektral kamuflasje Villedningsdroner o.l LAV-RISIKO BEKJEMPNING Nye PB-missiler Nye PB-miner Videokameraer med reach-back til fellesoperativt nivå Tabell 1: Teknologiinvestering for Norsk Sverm Unnvikelse oppnås gjennom et samspill av flere tiltak. God mobilitet tillater uforutsigbar forflytning. Multispektral kamuflasje reduserer signaturen til egne styrker. Villedningstiltak overbelaster fiendens innhentingskapasitet. Et stort utviklingsområde blir derfor å endre landmaktens kjøretøypark til en som er langt mindre begrenset av norsk terreng, men samtidig holder så lav signatur som mulig. Nye generasjoner av lette terrengkjøretøy blir viktige. Når dette blir gitt prioritet, åpner det også for mer helhetlige investeringer rundt denne formen for mobilitet. Vinsjer, lette pongtongbroer og markforsterkningsmatter er noen eksempler på utstyr som øker mobiliteten til terrengkjøretøyene ytterligere. Helikoptre gir høy mobilitet, men vil være altfor sårbare mot vår dimensjonerende motstander, og vil derfor ha som viktigste oppgave å frakte svermenhetene hurtig til det aktuelle konfliktområdet (Thovsen, 2015). Dette krever helikoptre med tilstrekkelig lastekapasitet til å fremføre svermenhetenes terrengkjøretøy. Villedningstiltak har liten tradisjon i norsk militær planlegging. Stadig mer avansert sensorteknologi gjør det imidlertid sannsynlig at villedning blir viktig for å bidra til egne styrkers overlevelse på slagfeltet. Kreativiteten er eneste begrensning på dette feltet. Å fylle slagfeltet med billige bakke- og luftdroner med varmekilder og små radiosendere er kun et eksempel på tiltak som vil vanskeliggjøre fiendens målfatningsprosess. Bekjempning med minimal risiko er det siste behovet for svermen. Det mest åpenbare er nye generasjoner av panserbekjempelsesmissiler. Den største fordelen med disse er at systemer med relativt lav kostnad og liten signatur kan slå ut dyre kampkjøretøy. Både aktiv og 14 forposten

Investering i teknologi for teknologiens skyld er sløsing med penger. passiv beskyttelse for disse kjøretøyene blir stadig bedre. For å beholde evnen til å påføre fiende tap må egne våpen holde tritt med denne utviklingen. Stridsvognminer er et område som lenge har blitt forsømt i norsk utstyrsinvestering. Erfaringer fra Afghanistan belyser hvilken effekt på operasjonsmønster slike usynlige trusler kan ha. På markedet finnes det nå lette miner (ca 1 kg) som kan slå ut moderat pansrede kjøretøy. Disse kan settes av ved operatørkommando, og deres plassering må således ikke merkes. Videre forskning og utvikling på dette feltet kan gjøre systemene enda mer effektive. Et siste investeringsområde for svermen bygger på erkjennelsen av at de konkrete tapene på slagmarken er mindre viktig enn hvordan disse tapene blir oppfattet av relevante opinioner. Et angrep mot Norge vil etter all nylig erfaring å dømme bli svært negativt mottatt internasjonalt. Dette må utnyttes gjennom teknologi som synliggjør kamphandlingene på bakken. Hvert videokamera med mulighet til å laste opp bilder av norske seiere og fiendens overtramp vil trolig gi større effekt enn hvert enkelt missil eller mine. OPPSUMMERING Investering i teknologi for teknologiens skyld er sløsing med penger. Det samme er investering i teknologi som støtter opp under andre konsepter enn det landet er tjent med. Historisk empiri peker mot at norske investeringer vil gi økt forsvarsevne hvis de går i retningen av et nektelses-, eller A2/AD-, konsept. Tabell 1 oppsummerer noen teknologiske investeringsområder som er forankret i dynamikk som maksimerer landmaktens evne til å beseire en invasjon. Arreguín-Toft, I. (2005). How the weak win wars. Cambridge: Cambridge University Press. Edwards, S. J. (2005). Swarming and the Future of Warfare. RAND Corporation. Geiner, J., Johansen, I., & Daltveit, E. (2011). Alternative strukturer for landmakten. FFI 2011/00863. McCarthy, C. J. (2010). Anti-Access/Area Denial: The Evolution of Modern Warfare. Hentet Mai 15, 2015 fra https://www.usnwc.edu/lucent/openpdf.aspx?id=95 Thovsen, B. (2015). Luftmobile operasjoner i Norsk Sverm. Oslo: Krigsskolen. forposten 15

AKTUELT De moderne terroristene Hvilken fare utgjør en gruppe ekstremt religiøse, konservative mennesker som erklærer krig mot alle ikketroende? En relativt liten fare. Hva skjer så hvis den samme gruppen mennesker får tilgang til oljelager, amerikanske våpen og moderne datateknologi, men uten regler eller begrensinger? Tekst: Julie Remen, journalist med hovedfag i islamstudier Foto: Arkiv Den Islamske Stat er kjent som både ISIS, ISIL og IS. Etter de erklærte en egen muslimsk stat i juni 2014, har de gått under navnet IS. Terrorgruppen skiller seg sterkt fra andre terrororganisasjoner av flere grunner. De er blant annet kjent for sin brutalitet, som til og med Al-Qaida ser på som ekstrem. IS har raskt etablert kontrollsoner i Irak, Syria og Libya. Målet deres med dette er å utvide kalifatet til et islamsk imperium, utgjort av Irak, Syria, Libanon, Jordan og deler av Tyrkia. Dette er også kjent som Levanten. VERDENS RIKESTE TERRORGRUPPE Mange spør seg hvordan terrorgruppen har underlagt seg så mange områder på kort tid. Det hele starter med penger og hvordan IS finansierer sin krigføring. Noe av finansieringen er et resultat av rike støttespillere som donerer penger til organisasjonen. Kriminelle handlinger som utpressing, skyhøye skatteavgifter og plyndring av offentlig eiendom utgjør også en del av ISs inntekt. Likevel er det oljen de tjener desidert best på. IS har lenge solgt olje beslaglagt fra irakiske og syriske brønner til store deler av det isolerte Midtøsten - langt fra offentlig kontroll. Til tross for at dette foregår i små volum og med kontant betaling, har det vært gode penger å hente for terrorgruppen. Iraks energiinstitutt har estimert verdien av ISs daglige oljesalg til omkring 22 millioner. Dette er mye penger, men har liten effekt på det globale oljemarkedet. USA SKAPTE ET MONSTER Siden den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 er det brukt omkring 187 milliarder kroner på å trene og bevæpne de irakiske styrkene. De ble utstyrt med flere hundre Humveer, lastebiler, stridsvogner, pansrede kjøretøy, ammunisjon og granater. Da IS i juni 2014 herjet i store deler av Nord-Irak, rømte de irakiske styrkene på grunn av dårlig trening og lav moral. Dermed ble også våpenlageret, som var finansiert av amerikanske skattebetalere, konfiskert av terrorgruppen. Dette ble et viktig vendepunkt for IS. De brukte våpnene til å pløye seg videre gjennom Irak, samt til å styrke sin kamp i Syria. Det vil si at tilgangen på dette våpenlageret styrket deres posisjon i konflikten, og økte frykt hos fienden. Med dette som grunnlag kunne IS etablere seg sterkere som Islamsk Stat, og fikk økt makt. IKKE KRESNE TIL VÅPEN Foruten konfiskeringen av det amerikanske våpenlageret, har ikke IS hatt tilgang til andre tunge våpen. Det meste IS besitter av våpen og artilleri er plukket opp fra slagmarken etter sine beseirede fiender. Dette er utstyr som er gammelt og slitt, og skaper mye havari. Til tross for dette har IS vært suksessfulle i sin krigføring og vunnet de fleste slagene. IS er ikke kresne når det kommer til valg av våpen, og tar med seg det de finner på sin vei. Selv om de har et visst antall Humveer, T-55, og T-72, monterer de også maskingevær på Toyota trucker. Dette er billigere å vedlikeholde og kan unnværes uten store økonomiske problemer. 16 forposten

Dette er enestående i forhold til hva vi har sett av terrorgrupper tidligere. IS besitter også våpen som er effektive mot panservogner. Et eksempel på dette er M79 Osa rakettutskyter. Disse er antatt smuglet inn fra Kroatia til syriske opprørere av saudi-arabere. IS har brukt disse mot de irakiske sikkerhetsstyrkene og deres pansrede kjøretøyer. De sitter også på et respektabelt arsenal av mobilt artilleri, særlig da et stort antall M-46 130 millimeter feltkanoner. Ellers er primærvåpenet AK-47, som er lett tilgjengelig i Syria og nabolandene. IS sitter også på nok penger til å finansiere moderne og pålitelige modeller av denne. CYBERTERRORISTENE IS har likevel ikke latt anskaffelsen av sitt våpenlager gå hardt utover egen økonomi. Da blir spørsmålet: hva går egentlig det resterende av terrorgruppens økonomi til? Svaret er det samme som det var for 75 år siden: Propaganda. IS er skremmende sofistikerte når det kommer til sosiale medier og datateknologi. De bruker avanserte virkemidler for å nå ut til målgruppen med sine rekrutteringskanaler. Disse virkemidlene ser vi i videoer som blir publisert på sosiale medier og nettsteder. De inkluderer videospill, hip-hop musikk, og til og med små barn som smilende veiver med gevær og IS-flagg. Det hele kan minne om moderne utgaver av Hitlers propaganda, hvor de samme virkemidlene for rekruttering ble tatt i bruk. Dette er enestående i forhold til hva vi har sett av terrorgrupper tidligere. Hundre tusener av videoer, bilder og beskjeder blir delt hver eneste dag av IS. Disse beskjedene når et publikum på millioner av mennesker, mange av de unge. I en av sine videoer har IS tatt i bruk videospillet Grand Theft Auto. Her blandes klipp av skyteepisoder i spillet med virkelige bilder av henrettelser i samme stil. Til slutt lyder teksten: deres spill vi gjør det samme på slagmarken. Alle IS propagandavideoer er av høy teknisk og profesjonell kvalitet, noe som kan være grunnen til at de har vært så effektive. I januar ble det amerikanske forsvarsdepartementet i Pentagon hacket. Riktig nok var det bare YouTubeog Twitter-kontoene deres som fikk gjennomgå, ved at teksten jeg elsker deg, ISIS ble publisert på kontoene. Likevel var dette et slag i ansiktet til det amerikanske militæret, og det beviste en gang for alle at vi har en helt ny generasjon terrorister å forholde oss til. Med dagens teknologi og ISs forståelse av propaganda, har de utviklet seg til en skremmende terrorgruppe som stadig ser ut til å vinne ny støtte fra alle verdens hjørner. Deres brutalitet, fravær av lovverk og tilgang på våpen, gjør det hele til en situasjon ute av kontroll og begripelse. IS har trådt frem som de moderne terroristene. Derfor, for å stoppe utviklingen av terrororganisasjonen, må situasjonen tilnærmes fra en annen vinkel enn det som tidligere er blitt gjort. forposten 17

AKTUELT følelsesløs krig Kan automatiseringen av slagfeltet rokke ved grunnpremisset i manøvertenkningen? Tekst: Sebastian Langvad, Sønsteby Foto: Getty/ DARPA Det er i det irrasjonelle aspektet ved krig at småstaten finner sine muligheter for seier. Den norske landmakten har valgt manøvertilnærmingen som retningsgivende for sitt operasjonelle konsept (Forsvarsstaben, 2004, s. 27). Dette er fornuftig, da manøverkonseptet i sin kjerne går ut på å vinne gjennom å oppnå en mental forskyvning hos fienden der denne mister troen på videre kamp, ofte til tross for objektive styrkeforhold. I 327 fvt. beseiret Alexander den Store 3000 fiender i deres fjellfort ved å sende 300 soldater opp en fjellside som fienden ikke trodde var mulig å bestige. Fienden ble så overrasket og demoralisert at deres numerisk overlegne styrke ga opp uten kamp. Under Første Verdenskrig forårsaket Erwin Rommel overgivelsen til langt større fiendtlige avdelinger ved å engasjere dem der de ikke forventet det. Fellesnevneren for disse eksemplene er at seier ble oppnådd ved å utnytte at menneskelig psyke utgjør et filter som objektive forhold blir oppfattet gjennom. I situasjoner preget av potensiell livsfare er mennesker tilbøyelige til å se oppdukkende hendelser som mer truende enn de faktisk er. Gitt tilstrekkelig truende forhold vil de aller fleste soldater oppgi kampen for å bevare sitt eget liv (Murray, 2013). Denne dynamikken tillater at numerisk underlegne militærmakter kan beseire større, så lenge de lykkes i aggressive manøvre som vekker frykt hos motstanderen på slagfeltet. Også på strategisk nivå kan det irrasjonelle overskygge objektive forhold. De tapene som USA akkumulerte gjennom hele Vietnamkrigens varighet var ikke på langt nær så alvorlige at det gikk ut over styrkens evne til å drive organisert strid. Det strategiske nederlaget var heller en følge av at det amerikanske folket ikke vurderte tapene etter militærfaglige kriterier. For hjemmeopinionen var en jagerpilot, en kjøkkenansatt og en infanterist først og fremst et menneske. Tapet av en hvilken som helst kategori soldat var tapet av et menneske, og derfor kilde til personlige tragedier og politisk kostnad. Til slutt ble denne kostnaden så høy at verdens mektigste militærmakt oppga kampen mot et utviklingsland. Slik kan en liten aktør utnytte det irrasjonelle, menneskelige ved krig til å beseire en større fiende. 18 forposten