Kommunal og forvaltningskomiteen Stortinget Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai 2016 Innspill fra BNL til høring om Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Innledning (BNL) synes det er positivt at kommunene så langt har klart å øke bosettingen av flyktninger vesentlig de siste par årene. Likevel må bosettingen økes ytterligere i årene som kommer. Prognosene viser at det er behov for å bosette 16 500 flyktninger i 2016 og ytterligere 24 500 i 2017. Regjeringens utgangspunkt er fortsatt at kommunene selv skal bestemme hvor mange flyktninger den skal bosette. BNL slutter seg til dette utgangspunktet. Men for at kommunene skal kunne bidra til å dekke behovet for bosetting av flyktninger i årene som kommer, trengs det mer aktive og helhetlige grep en de som skisseres i stortingsmeldingen. Fra planprosessen starter til boligen er ferdigstilt, tar det etter dagens system ofte mange år. Derfor er det avgjørende å komme i gang med de nødvendige forberedelser, med sikte på å få på plass nok boliger til å møte det behovet som prognosene viser. BNL ser at det i dag er mange kommuner som bruker unødvendig lang til på prosessen knyttet til å utvikle og anskaffe utleieboliger. BNL mener det vil være mye å hente både økonomisk og tidsmessig på en standardisering av utleieboliger og selve anskaffelsen. BNL vil derfor søke samarbeid med relevante parter for å utvikle et slikt tilbud til kommunene. Det er positivt av mange privathusholdninger leier ut til flyktninger. Men dette er en uforutsigbar buffer. Derfor er det etter BNLs oppfatning viktig å øke satsingen på den ordinære boligforsyningen og på bygging av utleieboliger. Det er allerede i dag en underdekning på utleieboliger. Dette vil raskt kunne forverre seg om ikke det kommer i gang bygging av flere utleieboliger. Allerede sitter mange flyktninger lengere på mottak enn det som er målsetningen. En viktig forutsetning for å komme i gang med bygging av utleieboliger er at det sikres en forutsigbar finansiering. Mange boligprosjekt stopper også opp pga. manglende kommunal finansiering av teknisk og sosial infrastruktur. BNL er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon 23 08 75 00 Organisasjonsnummer 983 060 463 E-post firmapost@bnl.no / www.bnl.no
2 BNL vil derfor fremme innspill på tre områder; - Forutsigbar finansiering - Bedre og raskere planprosesser - Konkrete boligprosjekt Forutsigbar finansiering Husbanken må finansiere boliger til flyktninger BNL mener at finansiering av boliger via Husbanken spiller en helt sentral rolle i boligforsyningen i Norge, også når det gjelder å stimulere til bygging av flere utleieboliger til vanskeligstilte og flyktninger. BNL mener derfor det et viktig at Regjeringen løpende vurderer om Husbanken har tilstrekkelige rammer til å finansiere boliger. Offentlig / privat samarbeid Ved et offentlig privat samarbeid vil kommunen inngå en leiekontrakt på det antall boliger de vil ha behov for, for en periode på f.eks. 10 20 år. Eiendomsretten til bygningsmassen vil da kunne falle tilbake til kommunen etter utløpt leieperiode. Et slikt opplegg vil være en investering som også kan dekke framtidige behov for kommunen. Eksempler på dette vil kunne være omsorgsbygg / boliger, barnehager eller lignende. Innfør incitament for å stimulere profesjonell utleie av boliger Det er mange ulike bygg som med fordel kan bygges om til boliger. Noen av byggene må eventuelt omreguleres, og mange slike bygg ligger spredt rundt om i landet. Utfordringen er i dag at det å drive profesjonell utleie av boliger, ikke er så gunstig som å leie ut til næringsformål. På kort sikt bør det derfor innføres: - Incitament for å få eiendomsbesittere til å bygge om til boliger. - Saldomessig avskriving av utleieboliger som er klausulert for utleie i minimum 20 år, slik som for hoteller og vandrerhjem (saldogruppe h og j). - Gi støtte til kommuner som kjøper leiligheter i nye boligprosjekter. Dette sikrer raskere igangsetting av prosjekter, samtidig som det styrker integrering og motvirker dannelser av ghettoer. Bedre og raskere arealplanlegging BNL registrer at regjeringen ikke ønsker å etablere et hurtigspor for behandling om søknader for bygging av utleieboliger. BNL vil peke på to hovedområder som er svært viktig for å kunne realisere økt boligbygging / bygging av utleieboliger;
3 Staten må bidra økonomisk til teknisk og sosial infrastruktur Staten må i større grad inngå avtaler med kommunene om tilskudd til finansiering av teknisk og sosial infrastruktur (i tillegg til bymiljøavtalene og som en del av utviklingsavtalene). Disse rammene må økes. Forslagsvis kan det gis en garanti om statlige tilskudd pr bygde flyktningebolig. Det er i dag et problem at kommunene ikke legger til rette for boligbygging fordi dette utløser store investeringsbehov i teknisk og sosial infrastruktur. Kommunene må på sin side forplikte seg til å legge til rette for bygging, både ved rask regulering av tomter for utbygging, med sikte på privat utbygging og for bygging av kommunale boliger i den utstrekning som er nødvendig. Knutepunktutvikling bør også inngå i slike avtaler. Gjennomføringsorienterte planer Planene må gjøres mer utbyggings- og gjennomføringsorienterte, slik at man slipper planer som ikke er realiserbare, eller som blir liggende i påvente av prosjekter som ikke kommer. Dette forutsetter: Planene må inneholde forutsetninger om økonomi, for å gjøre planprosess og utbyggingsplaner forutsigbare og realistiske. De økonomiske forutsetningene må inneholde kommunenes rammer for investeringer, og grunnlag for bærekraftig prosjektøkonomi. Planene må utarbeides i dialog mellom kommuner og utbyggere for å sikre muligheter til realisering. Utbyggingsavtaler må knyttes nærmere opp mot planlegging både mht. innhold og tid. På den måten kan man spare mye tid og ressurser i prosjekteringen av prosjektene, og unngå behovet for planendringer. Rekkefølgekravene må innrettes mer mot utbyggingsavtaler, og inneholde de samme kravene og forutsetningene som avtalene. BNL anbefaler både rehabilitering, ombygging og nybygg For å møte behovet for boliger til flyktningene, anbefaler BNL at det både rehabiliteres, bygges om og bygges nytt. På sikt bør disse byggene etterbrukes for å dekke andre fremtidige og ønskede behov regionalt og lokalt. Nedenfor følger de viktigste hovedgruppene. Konkrete tiltak; Doblet satsing på studentboliger BNL mener at regjeringen må doble satsingen på studentboliger. I statsbudsjettet er det foreslått å gi tilsagn på 2200 nye studentboliger. Dette bør dobles til 4 400. Mange studentbyer i landet har en underdekning på studentboliger. På disse stedene kan nye studentboliger for en periode benyttes til flyktninger.
4 Økt satsing på omsorgsboliger Omsorgsplan 2015 hadde et mål om 12 000 boenheter / omsorgsboliger. BNL mener at satsingen må videreføres. Tilskuddet til omsorgsboliger dekker nå 55 prosent av godkjente anleggskostnader for plasser i sykehjem og 45 prosent av godkjente anleggskostnader for plasser i omsorgsbolig. BNL mener at regjeringen bør øke tilskuddet for å stimulere til ytterligere igangsetting av omsorgsboliger. Slike boliger kan i første omgang brukes til boliger for flyktninger og senere benyttes som omsorgsboliger. BNL mener at det da kan det være behov for dispensasjon fra deler av regelverket for omsorgsboliger, når disse boligene i første omgang oppføres som boliger for flyktninger. Bygging / kjøp av nye boliger Samfunnet kan også få dekket en del av behovet for boliger til flyktninger gjennom bygging / kjøp av nye boliger. Undersøkelser som BNL har gjennomført viser at en ved bruk av ferdigmoduler kan etablere 15 20 000 plasser i løpet av et års tid. Forutsetningen er tilgang på tomt, forutsigbar finansiering og langsiktige leieavtaler. Modulbygg kan enkelt gjenbrukes eller omdisponeres til f.eks. skoler eller barnehager. Ombygging / rehabilitering av bygninger Det er i dag mange bygg som ligger sentralt plassert i kommunene. Disse kan med fordel bygges om til boliger til flyktninger og senere disponeres til andre formål / selges. Kvalifisering BNL støtter forslaget med å opprette en ny ordning ved siden av BKA-ordningen, som skal gjelde frivillige organisasjoner. I 2016 fikk dagens BKA en utvidet oppgave ved å også gi tilskudd til bedrifter som vil gjennomføre 1. gangs kurs i norskopplæring. BNL er godt fornøyd med det, men mener fortsatt at første gangs norskopplæring til også arbeidsinnvandrere må være et statlig ansvar, på lik linje med den norskopplæringen som blir gitt til flykninger som får varig opphold. Det er viktig at flykninger som får varig opphold raskt får sine kvalifikasjoner vurdert, realkompetansevurdering, men det er for byggenæringen viktig at dette skjer innenfor de ordinære systemer for dette. Her må derfor NOKUT, fylkeskommuner, Vox og andre aktuelle parter få tilført de midler det er behov slik at den enkeltes kvalifikasjoner raskt blir kartlagt, og videre vei inn utdanning og/eller arbeid blir planlagt. Seriøsitet og kvalitet Samfunnet skal investere store summer for å klare å få på plass boliger for flyktninger som får opphold i landet. Da er det viktig at offentlige byggherrer opptrer på en slik måte at de fremmer seriøse bedrifter og bedrifter som har lærlinger.
5 BNL er bekymret for at den økte aktiviteten som følge av behovet for å rehabilitere og bygge om til boliger, vil tas av useriøse aktører. BNL mener derfor at kontrollaktiviteten må økes og at Regjeringen må vurdere å innføre også andre tiltak for å ivareta at arbeid utføres hvitt. Vennlig hilsen Vennlig hilsen