Snøskuterløyper debatten i Trysil kommunestyre 16.2.2016 Saksordfører Ole André Storsnes, Sp orienterte fra behandlingen i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift der rådmannen innstilte på ikke å åpne for skuterløyper for fornøyelseskjøring, mens Arbeiderpartiet foreslo å utsette saken for å få mer informasjon om hva skuterløyper innebærer for kommunen. Forslaget falt mot As stemmer. Flertallet i hovedutvalget H, Sp og Frp gikk for denne innstillingen til kommunestyret: Trysil kommune igangsetter arbeidet med å utarbeide lokale kriterier og alternativer for leder for fornøyelseskjøring med snøskuter i kommunen. Ny sak legges frem til politisk behandling i august 2016. Trysil kommune stiller seg positive til fornøyelseskjøring med snøskuter, dog under restriktive former. På sikt ser vi dette som en betydelig mulighet for utvikling av næring rundt denne aktiviteten. Det vil bli et fint supplement til andre tradisjonelle fysiske friluftsinteresser, og kunne tiltrekke seg nye grupper besøkende til kommunen. I denne omgang jobber administrasjonen videre med tidligere meldte interesser fra Vestre, Flendalen og Ljørdalen. Mindretallet (A) stemte for tekstdelen unntatt kulepunktene: Trysil kommune stiller seg positive til fornøyelseskjøring med snøskuter, dog under restriktive former. På sikt ser vi dette som en betydelig mulighet for utvikling av næring rundt denne aktiviteten. Det vil bli et fint supplement til andre tradisjonelle fysiske friluftsinteresser, og kunne tiltrekke seg nye grupper besøkende til kommunen. Jeg oppfattet at uenigheten gikk på at flertallet forventet svar på spørsmålene, også økonomi og næringsliv, når saken kommer opp att i august. Mindretallet ville ha svarene før de fattet et prinsipielt vedtak for eller imot. Høyres Linn Rundfloen er kommunestyrets representant i ungdomsrådet. Hun refererte følgende fra deres behandling 11. februar: Ungdomsrådet stiller seg stort sett positivt, men de diskuterte kostnadene det kan medføre. Hvis det blir leder, tror de at det blir kjøring utenfor disse hvis det ikke drives kontroll, innføres strenge regler og straffer som merkes. Ungdomsrådet tror skuterløyper vil få flere til å komme seg ut, så en etablering er ikke negativ i et folkehelseperspektiv. Rådmann Jan Sævig: I hovedutvalget ble en del spørsmål hengende litt i lufta. Jeg har innhentet noen erfaringer fra andre kommuner. Planleggingskostnadene er på cirka 300 000 kroner for 100 kilometer løyper. Det inkluderer lovpålagte utredninger, kartlegging av friluftslivsområder, naturmangfold, rasfare, hytteområder, kryssing av veg og vassdrag, støy med mer. Hvis politikerne vil at vi skal gå i gang med forskriften, gjør vi det, men vi må antakelig hente inn ekstrahjelp til å gjøre jobben på grunn av kapasiteten i avdelingen og flere andre planoppgaver. Det vil medføre noen kostnader å bygge bruer der løypene krysser bekker og elver. Erfaringer fra andre tilsier at det koster cirka 650 kroner per kilometer per år å drifte skuterløyper. Det går til merking, skilting, parkeringsplasser, vedlikehold, preparering, brøyting, tilsyn, løypeavgift,
informasjon etc. Det er en forutsetning at kommunen får avtale med en lokal snøskuterklubb i forhold til drift av løyper, merking, tilsyn etc. Kontroller er det ikke kommunen, men Statens naturoppsyn (SNO) og politiet som utfører. De har ikke mye ledig kapasitet, men erfaringen er at det er en del kjøring rundt omkring, så vi må oppfordre til drive en form for kontroll. Anders Nyhuus, H: Jeg har bedt om bli fristilt fra egen gruppe, så jeg ønsker å avgi stemmeforklaring. Jeg har en del spørsmål og vil komme med forslag til ytterligere utredninger. Stemmeforklaring: I Trysil kommune har vi bak oss en avbrutt utredningsprosess om fornøyelseskjøring med snøskuter. Trysil kommune utredet og vedtok prøvekjøring begrenset til Ljøradalføret. Det var betydelig usikkerhet knyttet til forslaget om lovendring, og hvilke konsekvenser dette kunne få. Prøveordningens hensikt var å skaffe erfaringsgrunnlag opp mot en foreslått lovendring. Men en gjennomføring av prøveordning ville også bidra til at kommunen selv høstet erfaringer med tanke på senere vedtak. Prøveordningen ble stanset før den kom i gang, og Stortinget gikk rett på lovendringen i stedet. Lite ble utredet av sentrale myndigheter av konsekvenser ved lovendringen, og Trysil kommune har heller ikke gjort noe i etterkant før nå. Rådmannens utredning til hovedutvalget nå sist konkluderer med et prinsipielt nei til fornøyelseskjøring med snøskuter i Trysil. Utover det gir utredningen i liten grad svar på konsekvensene av et annet vedtak enn å følge rådmannens innstilling, og gir heller ikke særlig god oversikt over prosessen og arbeidet det vil innebære. Stortinget har uten prøveordning gjennomført en lovendring som gir den enkelte kommune råderett over beslutningen om fornøyelseskjøring med snøskuter. Lovendringen er preget av hastverk og har som sagt en avlyst prøveordning bak seg. Kunnskapsgrunnlaget for konsekvensene er mangelfull, noe som støttes av en analyse som Vista Analyse gjorde for Turistforeningen. Denne viser i korte trekk at lovendringen ikke vil være samfunnsøkonomisk holdbar. Det er helt klart at det finnes samfunnsmessige nytteverdier for snøskuterkjørerne, snøskuterbransjen og motorisert reiseliv. Men det finnes også en kostnadsside i samfunnsregnskapet: Det er negative effekter på det tradisjonelle friluftslivet, negativ effekt for reiseliv som oppsøker klassiske naturverdier, ulykker, økt offentlig ressursbruk, folkehelse, dyreliv, planteliv, forurensning og ikke minst de såkalte ikke-bruksverdier. Det kan være vanskelig å sette tall på alle disse faktorene og veie nytte opp mot kostnad i et samfunnsregnskap, men beregninger basert på Trafikkøkonomisk institutt og Finansdepartementets tall for verdisetting av skader og dødsfall viser at kostnadsøkningen for ulykker alene overstiger verdien av den samlede nytteeffekten med en faktor på over 10! Sagt på en annen måte: For hver krone i samfunnsmessig gevinst ved snøskuterkjøring, koster det oss 10 kroner i skader og dødsfall. Skadekostnadene anslås til bortimot å fordobles som følge av lovendringen. Hvem ville akseptert tiltak med en tilsvarende prognose for trafikkulykker for det offentlige vegnettet? Politiets høringsuttalelser generelt og resultater fra en gjennomført forsøksordning i Vinje i Telemark er entydige: ulovlig kjøring øker med lovlig kjøring, og lovlig trasé vil bli brukt som inngangsportal til ulovlig kjøring. Forsøksordningen i Telemark har medført økt motorisert ferdsel i utmark, og dette
har medført mer ulovlig kjøring, både innenfor og utenfor løypenettet. Flere av dere har kanskje sett filmopptakene fra helikopter som SNO og politiet har gjort der. Det er altså ikke slik at eksistensen av en lovlig trasé vil kanalisere og virke regulerende på ulovlig kjøring. I debatten i Trysil har jeg registrert argumenter om indre selvjustis i skutermiljøene, som reguleringsog kontrollmekanisme for å hindre ulovlig kjøring. Dette er et argument basert på feil premisser. Skuterleder til fornøyelseskjøring etter den nye lovendringen er ikke eiendom eller rettigheter lagt til en skuterklubb, slik som en lysløype eller idrettsplass eies og drives av et idrettslag. Skuterløyper etter denne lovhjemmelen er langt på vei offentlig infrastruktur, med totalansvaret lagt til kommunen. I så måte ligner skuterleder mer på kommunale veger enn på lysløyper. Dermed finnes det ingen organisatorisk struktur blant brukerne av skuterleden å ha indre selvjustis i, like lite som indre selvjustis er virkningsfullt som reguleringsmekanisme blant bilførerne etter vegene. I debatten rundt lovendringen, ble det hevdet at formålet med lovendringen ikke var å øke omfanget av snøskuterkjøring, men å gi kommunene økt selvråderett. Skal Trysil kommune forvalte denne selvråderetten ansvarlig, er det en forutsetning at vi har tilstrekkelig kunnskap. Den kunnskap som mangler fra lovarbeidet, må vi selv altså skaffe tilveie som grunnlag for en ansvarlig forvaltning. Vista Analyse sin rapport er et godt sted å starte i så måte, men administrasjonen må selv utrede hva dette betyr for Trysil. Vi må forutsette at den samlede nytteverdien overstiger de samlede kostnadene. Det vil si at nytte og gevinst blant skutekjørerne, skuternæringen og det motoriserte reiselivet overstiger kostnadene ved negativ effekt på tradisjonelt friluftsliv, negativ effekt på reiseliv som oppsøker klassiske naturverdier, ulykker, offentlig ressursbruk, folkehelse, dyreliv, planteliv, forurensning og ikkebruksverdier. Dersom det ikke er tilfelle, og vi likevel åpner opp for fornøyelseskjøring med skuter, innebærer det at vi som samfunn er villig til å påføre fellesskapet og innbyggerne en kostnad for å oppnå nytteverdi hos kun noen få. Det er mange aspekter ved en prinsipiell åpning for skuterled i Trysil som rådmannens utredning ikke gir godt nok svar på. Hovedutvalget har ikke foretatt en prinsipiell avgjørelse, men foretatt en lokaliseringsbeslutning basert på det som tilfeldigvis var kjente forslag under forberedelsene til prøveordningen. Hva var grunnlaget for å velge akkurat disse? Fordi de tilfeldigvis var først ute? Til hvem, og på hvilket grunnlag sier vi da nei i neste runde? Jeg er kjent med at allerede nå, 2 uker etter vedtaket i hovedutvalget, snakkes det i flere andre grendelag om at de også vil ha skuterled. Samtidig har jeg også merket meg at det blant enkelte politikere i økende grad nå reflekteres rundt de negative sidene ved skuterled. Det kan tyde på at det er for tidlig å ta en prinsipiell avgjørelse. Uansett hvilket tempo vi nå setter på prosessen, er det ikke mulig å opprette skuterleder før tidligst til vinteren igjen. Det er rikelig tid til å gjennomføre en grundigere utredning og ikke minst til å vurdere de prinsipielle sidene grundigere uten at det i seg selv forskyver mulig åpningstid til en skuterled. Beslutningsprosessen er ikke på kritisk linje i så måte. På denne bakgrunnen vil jeg derfor fremme forslag om å utsette saken, sammen med bestilling av en utredning av en rekke spørsmål og problemstillinger:
Forslag: Saken utsettes til kommunestyremøte i juni 2016. I tillegg bestilles følgende utredning som fremlegges da: 1. Kommunen har i den nye forskriften i praksis fått altomfattende ansvar når det gjelder etablering, drift, vedlikehold, merking, informasjon og sikkerhet for snøskuterløyper. Rådmannen bes utrede hva dette innebærer av kostnader for kommunen, både ved planlegging, etablering og drift. 2. Etablering av skuterløyper vil kunne gi grunnlag for ny næringsutvikling i lokalsamfunnene som blir berørt av løypenettet skriver rådmannen i sin utredning. Samtidig er ikke etablering av skuterløyper en målsetning i hverken reiselivsstrategien eller den nye næringsplanen. Dette til tross for at arbeidet med næringsplan gikk samtidig med arbeidet med lovendring for skuterløyper. Videre skriver rådmannen i sin utredning at Videre bør bruk av ressurser avklares som en del av behandlingen av prioriteringer i kommunal planstrategi. Kommunestyret har i budsjettbehandlingen for 2016 nærmest unisont pekt på viktigheten av å prioritere næringsutvikling, og både posisjon og opposisjon har lagt næringsplanen til grunn for prioritering. Kommunestyret vedtok også ekstramidler til næringsavdelingen for å kunne prioritere tiltakene i næringsplanen. Rådmannen bes utrede hvordan arbeidet med skuterleder vil påvirke kapasitet og ressurser i administrasjonen i forhold til prioriterte mål i næringsplanen og tildelte ressurser i budsjettet for 2016. 3. En sentral begrunnelse for skuterleder er næringspotensialet, særlig for de grendelag som berøres av skuterledene, men også for reiselivet og bransjen forøvrig. Med de negative effektene som også følger skuterleder, er det viktig å synliggjøre disse gevinstene. Rådmannen bes utrede næringsutviklingseffekten av fornøyelseskjøring med skuter i Trysil, inkludert positive og negative ringvirkningseffekter på annet næringsliv. Videre bes rådmannen om å utrede om det er det mulig å forutsette økonomisk bærekraft eller inndekning i etablering og drift av en skuterled som forutsetning for godkjenning, og om en skuterled kan stenges dersom slik bærekraft forsvinner eller ikke oppnås. 4. Rådmannen peker på at det ikke er noe fasitsvar på spørsmålet om Trysil som bærekraftig reiselivsdestinasjon. Reiselivsstrategien nevner ikke skuterløyper i det hele tatt, og rådmannens utredning viser ikke om Destinasjon Trysil er hørt særskilt i forbindelse med utredningen. Det er derfor nødvendig å la Destinasjon Trysil høres spesielt i dette spørsmålet. Rådmannen bes derfor utrede hvordan den eksisterende reiselivsbransjen ser på spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøskuter, hvordan det henger sammen med merkevaren og reiselivsstrategien, og hvorvidt skuterleder i Trysilfjellet er aktuelt. 5. Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift vedtok i møte den 27.8.2014 en høringsuttalelse til motorferdselforskriften, der det ble bedt om at folkehelse tas inn i forskriften som et tema kommunene er pålagt å vurdere å utrede i forbindelse med løyper for fornøyelseskjøring. Trysil kommune ble ikke hørt på dette innspillet. Vi legger til grunn at det fortsatt er Trysil kommune sin holdning at folkehelse skal vurderes. Når nå lovendringen er foretatt, og kommunene har fått selvråderett på dette området, må Trysil kommune vurdere folkehelse når det skal tas en prinsippavgjørelse på spørsmålet om skuterleder. Rådmannens utredning
berører ikke folkehelse i nevneverdig grad. Samtidig har kommunen nettopp utarbeidet en folkehelseplan. Rådmannen bes utrede folkehelsekonsekvensene ved fornøyelseskjøring før prinsippavgjørelse om skuterløyper tas. 6. Rådmannens utredning sier at det skal angis hvor det ikke er tillatt med rasting langs leden. Ved populære rasteplasser oppstår det endel uheldige konsekvenser som f eks forsøpling og terrengslitasje, skader på vegetasjon osv. Forurensning og forsøpling er normalt grunneiers ansvar dersom den aktuelle forurenseren ikke kan finnes og stilles til ansvar. Dersom en populær rasteplass ligger på en privat grunneiers grunn, er det denne som da har ansvaret for opprydning? Eller er det kommunen? Rådmannen bes utrede hvorvidt det mulig med den speilvendte angivelsen av rasteplasser, dvs. at det skal angis eksplisitt hvor det er tillatt. Det må også utredes hvordan vedlikehold av rasteplasser inkludert forsøpling skal håndteres. 7. I kommunens vurdering av konsekvensene for friluftsliv, naturmangfold mv må også mulighetene for en effektiv håndhevelse av regelverket inngå. Rådmannen bes utrede hva en effektiv håndheving innebærer, hvilke erfaringer som finnes, og hva dette krever av ressurser. 8. Kommunen kan også fastsette bestemmelser om betaling. Rådmannen bes utrede hvordan betaling kan tenkes å gjennomføres og håndheves, og å samle inn hva som evt. finnes av erfaringer på dette. 9. Kommunen har det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men kan inngå avtaler med andre aktører om drift og vedlikehold av løypene. Rådmannen bes utrede hva dette krever av ressurser og kostnader, hvordan slike avtaler skal følges opp, hvem som skal være avtalepart, hvordan man sikrer seg at det er en stabil avtalepart med nødvendige ressurser til å ivareta ansvaret over tid. 10. Skaderisiko (og død) er svært høy ved snøskuterkjøring, og høyest ved fornøyelseskjøring. Rådmannen bes utrede hvilket økonomisk ansvar og risiko kommunen pådrar seg i forbindelse med en godkjent skuterled og hvem som sikrer at merking og anlegging av løypen er god nok hvert år. Videre bes rådmannen utrede hvordan ansvarsforholdet er for grunneiere som har gitt tillatelse til løype over sin grunn, og hvem dekker kostnadene ved redning og berging ved ulykker? 11. Det er grunn til å tro at grensenære skuterleder kan bli brukt til smugling. Skuterledene går i utgangspunktet i relativt øde strøk, og ulovlig grensekryssing kan være vanskelig å kontrollere. Likeledes vil evt. ulovlig jakt være vanskelig for grunneiere og myndigheter å forfølge. Rådmannen bes utrede hvorvidt slike leder kan utnyttes til kriminell aktivitet, det være seg smugling ved grensenære leder, eller annen kriminell aktivitet som f.eks. ulovlig jakt.
Til utsettelsesforslag: Erik Lund, Sp: Dette blir det vanskelig å ta stilling til og ta innover seg akkurat nå. Det er det lengste forslaget jeg har fått forelagt noen gang. Det er nesten umulig å ta det opp slik det foreligger. Vi må få det omdelt og lang nok tid til å lese det. Hvis ikke blir det umulig å ta stilling til rett og slett. Gry V. Eriksen, A: Som i alle andre saker ønsker Trysil Arbeiderparti å konkludere med grunnlag i innsikt og kunnskap. Vi vet at de er utålmodige, men sesongen har gått, så vi har tid til å gjøre dette ordentlig og få utredet økonomiske, juridiske og miljøkonsekvenser. Påvirkning på dyr og planter avhenger sterkt av utforminga av forskriften. Forslag: Saken utsettes. Kommunestyret ber om ytterligere svar og utredninger i forhold til følgende: a) I forskriftene framgår det at kommunen har ansvar for etablering, drift, vedlikehold, merking, informasjon og sikkerhet for snøskuterløyper. Hva vil det koste for kommunen å etablere og drifte en eller flere steder? b) Kan kommunen etablere en forsøksordning begrenset i tid? Og kan vi begrense antall leder? c) Kan kommunen trekke tilbake en tillatelse? På hvilket grunnlag? d) På hvilken måte vil snøskuterleder kunne innvirke på folkehelse, positivt og negativt, på lang sikt? e) Hvem skal foreta kontroll, hvilke sanksjoner kan gis? Forutsatt at det er politiet, ønskes en uttalelse fra etaten. f) Trysil kommune vil få det juridiske ansvaret. Hva innebærer dette ved personskader, ulykker, skader på eiendom og uenighet mellom parter. Vi vil ha saken tilbake i kommunestyret i september. Utsettelse er ikke populistisk, men uansett om en er for eller imot, så er alle er tjent med at punktene utredes. For vi har tid. Marit Nyhuus, SV: Trysil SV har tatt et entydig standpunkt mot skuterleder i Trysil. Mange steder i Norge og Sverige har gjort erfaringer i mange av spørsmålene fra Anders Nyhuus og Eriksen. Det er ingen grunn til å etablere snøskuterløyper i Trysil. Vi stemmer for utsettelse nå, for vi tror at mer utredning vil gjøre det lettere å få ja til nei. Ole Andre Storsnes, Sp: Når det først kommer et utsettelsesforslag, som her fra Anders Nyhuus, er det det som skal diskuteres. Da skal det ikke komme flere forslag. Jeg forholder meg til at det er det første utsettelsesforslaget vi diskuterer. Og det er omspennende, nesten imponerende omspennende. Det vil bli en utfordring om vi skal følge opp alle saker på den måten. Jeg ber om å få forslaget omdelt og om en halvtimes gruppemøte. Randi Sætre, A: Det er ett utsettelsesforslag og så har Eriksen og Nyhuus kommet med bestillinger på utredninger. Det er snodig at mindretallet som foreslo saken utsatt i hovedutvalget, ikke fikk ordet først for å fremme utsettelsesforslaget. For å forenkle det litt kan vi be om utsettelse først og så utredninger. En annen mulighet er å be rådmannen svare på alle spørsmålene til kommunestyret i juni.
Forslag: Trysil kommune ber rådmannen utrede og gi svar på de spørsmål og problemstillinger som er fremmet av representantene Gry Eriksen, A og Anders Nyhuus, H til kommunestyremøtet i juni 2016. Anders Nyhuus, H: Hvis jeg oppfatter Sætre riktig, så er det to temaer; ett utsettelsesforslag som jeg og A er enige om pluss to bestillinger på utredninger som Sætre mener vi kan smelte sammen til ett. Etter gruppemøter Randi Sætre, A: Etter samråding i pausen og oppfordring fra ordfører og varaordfører så har jeg og Anders Nyhuus samordnet det siste som jeg fremmet i stad. Jeg trekker det og fremmer et nytt på vegne av ham og meg: Forslag: 1. Saken utsettes. 2. Trysil kommune ber rådmannen utrede og gi svar på de spørsmål og problemstillinger som er fremmet av representantene Gry Eriksen, A og Anders Nyhuus, H til kommunestyremøtet i september 2016. Erik Lund, Sp: Sp, Frp og majoriteten av kommer til å stemme mot utsettelsesforslaget. Så mye av det som er skrevet og sagt her, er en fordekt motstand mot å få utredet mulighetene for å kjøre skuter under visse vilkår. Dette kunne fint vært tatt opp i saken slik den ligger i dag. Vi går imot og følger innstillinga fra hovedutvalget. Liz Bjørseth, H: Jeg kommer til å stemme imot utsettelse. Forslaget som foreligger, er godt, og har i seg mye av det som nå kommer som forslag til utredninger. Det er synd at vi ikke får satt i gang nå. Mange håpet på skuterløyper for to år siden. Vi gjorde noen vurderinger da og mente det var fornuftig prøve i Ljørdalen. Denne gang har vi først bedt om at de tre som var på banen da, får muligheten først- Og så blir det kanskje skuterløyper også andre steder senere. Jeg mener det haster litt. Det er ganske omfattende utredninger det bes om. Skal rådmannen gjøre en god jobb med alle dem, blir han ikke ferdig i september heller. Da går neste vinter og en vinter til før vi kan ha noen skuterløyper. Det er beklagelig. Per Johnny Talåsen, Frp: Jeg vil stemme imot fordi ildsjeler har lagt ned utrolig mye arbeid i dette ut fra det som ble sagt før og under valget. Fornøyelseskjøring får noen her til å høres ut negativt, men det handler om næring og rekreasjonskjøring. Mange i næringslivet har etterspurt skuterløyper lenge. Det kan bringe nye gjester hit. Og selv skuterfolk legger att penger i kommunen. Vi er med i SITE-samarbeidet skal vi ha et smalere tilbud enn de svenske kommunene? Når det gjelder spørsmål om kostnader, kan vi samarbeide med dem og høre hvordan de har løst det. Det må være noenlunde like kjøreregler i et samarbeid. Skuterløyper blir veldig strengt regulert uansett. Det blir ikke noe frislipp, det er alle enige om. Jeg vil minne om valgprogrammene. Høyre vil være en ja-kommune med kort veg fra søknad til beslutning. Hvordan stemmer det i denne saken? De sa de ville være positive til skuterleder. Arbeiderpartiet ville være restriktive. Senterpartiet ville etablere skuterløyper, og det står de for. En liten ting; mange i grendene har ikke så veldig mange offentlige goder, så det er ikke for mye forlangt at de får dette.
Anders Nyhuus ber om utredning av 11 punkter. Det er nesten et årsverk for rådmannen. Hvis det er penger det går på, må det være et dårlig argument. Som politikere er vi et talerør for folk. Vi skal høre på hva de mener og synes. Vi skal forvalte deres interesser, ikke være formyndere. Det tror jeg kan være lurt å ha med seg. Anders Nyhuus: Jeg skal prøve å imøtegå i rekkefølge. Lund: Du sier mitt forslag er fordekt motstand. Jeg tror ingen som kjenner meg, mener jeg har skjult skepsisen, men dette er ikke et nei, det er en utsettelse for å skaffe kunnskap. Slik utvalgets innstilling foreligger, vil det i liten grad gi oss svar på de spørsmålene jeg har stilt, fordi der er det bedt om konkrete løyper i konkrete områder. Hastverk snakkes det om. Det er viktig komme raskt i gang, fordi det ikke ble noe for to år siden. Det er ikke noe argument. Det skulle være en prøveordning, men den ble avlyst. Så ingen har ventet på løyper i to år. Jeg skjønner ikke helt hastverket. Jeg har lagt fram en omfattende bestilling. Hvis rådmannen skal gjøre en god jobb, krever det en del. Det skulle bare mangle. Vi får fatte kunnskapsbaserte vedtak. Jeg forutsetter at kommunestyret og min egen blokk gjør det. Vegringen mot innsikt stusser jeg på, og at det settes opp mot hastverk. Jeg etterlyser refleksjon rundt de negative konsekvensene for samfunnet. Talåsen: Ja, det skal være strengt regulert og ikke frislipp. Jeg vet det, men all erfaring tilsier det motsatte. Rådmannen sto sjøl her og viste til Telemark og politiet. Virkningen er at lovlige skuterleder medfører økt ulovlig kjøring. Å vise til partiprogrammene er å slå inn åpne dører. Vi skal være restriktive, men på et ordentlig grunnlag. Storsnes: Kunnskapsbaserte vedtak håper vi vel vi fatter i alle saker. Erik Lund: Her prates det om vegring mot kunnskap, men det jeg leser av det Anders Nyhuus og Arbeiderpartiet mener, - ikke SV, for de sier nei - er vegring mot beslutning. Det er en kjent problemstilling. Marit Nyhuus: Frp holdt et godt innlegg for sitt syn. Men vi skal ikke bare forvalte folks interesser og drive politikk bare for flertallet. Mange tryslinger ønsker ikke skuterleder. Partiprogram bygger på ideologi. Det er styrende når folk stemmer ved valg. Alle skal bli hørt, men ikke alle, eller flertallet, skal få det som vil. Vi kunne stemt nei i dag. Men når utsettelsesforslag kommer, og temaene er som de er, stemmer SV for utsettelse. Storsnes: Noen spørsmål til rådmannen: Hva koster utredningene som er bestilt? Og i tillegg kommer kostnadene til planarbeidet som rådmannen orienterte om først i saken. Hvordan ser rådmannen for seg tidsaspektet for å få leder opp å gå? Reguleringsarbeidet kunne gått parallelt i forhold til en naturlig saksutredning ved å få opp att saken i august. Rådmannen: Enkelte av spørsmålene som er reist, er det ikke veldig komplisert å svare, men andre krever veldig mye arbeid. Det er vanskelig å si hvor mye arbeid det vil være. En del av det som gjøres i utredningene, kan vi ha med oss og spare tid i neste omgang hvis kommunestyret sier ja til skuterløyper. Ber dere om svar på utredningene til september, så får vi gjort det, men vi må nok hente inn en del kompetanse utover egen organisasjon.
Randi Sætre: Jeg hører at vi blir beskyldt for beslutningsvegring, ja vel det er også en måte å debattere utsettelsesforslag på. Det er omfattende spørsmålsstillinger, men det er vår plikt å få utredet en sak best mulig før vi tar stilling til den. Kommunen får det juridiske ansvaret for skuterløyper. Hva innebærer ved skader og uenighet mellom parter? Det skulle bare mangle om kommunestyret ikke ønsker det svaret før vi tar stilling skuterløyper prinsipielt. Votering: For utsettelse: 13 Arbeiderpartiets 11 representanter, SVs ene og Høyres Anders Nyhuus Mot utsettelse: 12 Senterpartiets seks representanter, Høyres resterende 5 og Frps ene.