Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.

Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og kraftig i lavereliggende strøk ned mot bygda og lettere i høyereliggende områder innpå skauen Hemsing et al. 2009

Foretrukket beite: rogn, osp, selje (ROS) Mindre smakelig: bjørk

Management fails to improve performance of Norwegian moose populations Larvik Rakkestad Slaktevekt kalv, kg. Elgstammen i kystnære områder i syd-vest Norge vokste over beitenes bæreevne utover på 1980-tallet. Siden den gangen har det vært en vedvarende nedgang i vekter og reproduksjon og problemet synes å spre seg. I det følgende skal vi sammenligne bestand og beiter i to kommuner, Larvik (294 km2) på vestsiden av Oslofjorden, hvor vektene har gått kraftig ned og Rakkestad (274 km2) på østsiden av fjorden, hvor vektene har vært stabile. Histøl & Hjeljord upubl. 4

Yield, kg/km 2 Kjøttutbytte, kg/km2 160 140 120 Larvik West East Rakkestad 100 80 60 40 20 0 1968 1978 1988 1998 2008 År Year Kjøttutbytte fra elgjakta i Larvik er redusert til halvparten av hva den var før bestandsveksten startet i 1968! I Rakkestad er kjøttutbyttet i dag 3 4 ganger høyere enn i Larvik. 5

Kg, slaktevekt Management fails to improve performance of Norwegian moose populations 100 90 80 70 60 50 40 30 1968 1978 1988 1998 2008 År Larvik I Larvik har slaktevekt for kalv gått ned fra ca 70 kg rundt 1970 til ca 50 kg i dag. I Rakkestad har vektene vært stabile rundt 70 kg. West Rakkestad East 6

Kalv pr ku 1 1/2 år DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 1 0,9 0,8 0,7 0,6 East Larvik Rakkestad West 0,5 0,4 1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 År I Larvik har det vært en dramatisk nedgang i kalv pr ku ( 1 ½ år) forholdet siden begynnelsen på 1980 tallet. 7

Animals/km2 Animals shot/km2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Dyr skutt pr km 2 Tetthet- dyr pr km2 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 A 0 1968 1978 1988 1998 2008 År Year West East 3,5 3 B 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1973 1983 1993 2003 2013 År Year Økende kvoter og bestandsreduksjon, men for sent, beitene ødelagt! Larvik Rakkestad A Dyr skutt pr km 2 B Estimert bestands-tetthet, dyr pr km 2, (ut fra endring i sett elg ). I Larvik er avskytningen redusert med 80 %, bestandstettheten med 60 %. På tross av reduksjonen i årlig avskytning i Larvik, har elgbe-standen i kommunen minket kontinuerlig siden starten på 1990. I dag færre og mindre produktive dyr i stammen. 8

Hva er problemet i Larvik elgen eller beitene?

Sommer Vinter Rakkestad: Larvik: Bjørk Annet buskbeite Furu Rogn Vier Larvik, vinter Elgens buskbeite i Rakkestad og Larvik: Bjørk dominerer i Rakkestad Rogn dominerer i Larvik 10 Wam & Hjeljord 2010

Rakketstad, feltskikt-beite Bregner Blåbær Bringebær Gras, ubestemt Lyng, ubestemt Urter, ubestemt Larvik, feltskikt-beite Blåbærlyng er viktig sommerbeite både i Rakkestad og Larvik (fra ekskrement analyser). Wam & Hjeljord 2010

Percent browsed/available Prosent beitet/tilgjengelig 40 35 30 25 20 15 Beitet Browsed Tilgjengelig Available 10 5 0 Rowan Birch Aspen Salix sp. Juniper Pine Rogn Bjørk Osp Salix sp. Einer Furu Beiteplanter For 50 år siden beitet ikke Rakkestad-elgen bjørk overhodet vinterstid. I årene 1956-62 ble det utført omfattende undersøkelser av elgens valg av beiteplanter vinterstid i Rakkestad. Elgbestanden var liten og per capita tilgjengelighet av beite høy. Bjørk ble ikke beitet overhodet (Hagen 1983). 12

Percent browsed/available Prosent beitet/tilgjengelig s DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1956-62 Rowan Birch Aspen Salix sp. Juniper Pine Browsed Beitet Available Tilgjengelig 2005-2007 Bjørk Annet buskbeite Furu Rogn Vier På tross av endring i diett til mindre smakelige beiteplanter, har elgen i Rakkestad beholdt høy kropsvekt og høy kalv produksjon. 13

Lav East Rakkestad Bonitet i Rakkestad Høy West Larvik Bonitet i Larvik Høy Mid dels Høy Middels Lav Middels Gjennomsnittelig skog bonitet i Rakkestad og Larvik I Rakkestad dominerer middels og lav bonitet, og mye av skogen er åpen furuskog, noe som favoriserer bjørk. I Larvik er det overvekt av granskog på høy bonitet og rogn og osp dominerer på hogstflatene. 14

s Bjørk er mer robust overfor kraftig beiting enn rogn. Rogn er viktig beite i Larvik, i mindre grad i Rakkestad. Der den finnes i Rakkestad er den hardt beitet.

Hardt beitet rogn i Larvik

Hvorfor kolapset elgbestanden i Larvik men ikke i Rakkestad? Sansynlig årsak: En høy tetthet ble opprettholdt i for mange år i Larvik. Høyt preferert rogn ble hardt nedbeitet i begge kommunene..men dominerend bjørk i Rakkestad er mer tolerant til beiting og har opprettholdt en høyt ytende elgbestand.

Den grunnleggende læresetning i klauvdyrforvaltning: Jo bedre beitetilgang per dyr (energi og næringsstoffer) jo høyere vekter og jo bedre overlevelse og reproduksjon

Kalv/ku Dyr/km2 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Larvik 0,5 0 1973 1983 1993 2003 2013 År 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Larvik Men: over de siste 20-30 årene har elgbestanden i Larvik blitt redusert med 60 %, men dette har ikke gitt forbedring i dyrenes vekter og ytelse. 0,4 1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013 År 19

s Kan hende overbeitede trær (særlig rogn) reagerer sent og lite på reduksjon i elgbestand og beitepress, og det vesle som kommer blir holdt nede av elgen?

Nye hogstflater er det som teller?

5-års gj. sn. slaktevekt kalv 75 70 65 60 55 50 45 Rakkestad Larvik 2005-2009 R = 0.453 Skog kommuner Lite skog 50 100 150 200 250 300 350 Årlig tømmeruttak m 3 /km 2 (5-års gj. sn. 5 år tilbake) Jo større årlig tømmeruttak, jo større areal av hogstflater, dermed mer beite og større elg. 22

Konklusjoner (hypoteser) Når kraftig overbeite er et faktum har reduksjon i elgbestanden liten effekt. Tilgjengelighet av beite må økes ved hogstflater, brann, vindfelling etc. Det som er igjen av hogstmoden skog i Larvik finner vi i dag i marginale områder som gir lite beite for elgen. I Larvik får vi ingen forbedring i elgbeite før den nye skogen på høy bonitet hogges? (tar ytterligere 10-20 år). Vi forutsetter altså at det ikke er blitt noe galt med elgen.

Hva vi bør ha lært: La aldri en elgbestand alvorlig overskyte biotopens bæreevne. Det kan ta lang tid før den gjenvinner kondisjon og ytelse.

Hva er kvalitetskomponenten i beitet?

Sommerbeite har størst betydning for elgens vekst og produksjon. Rakkestadelgen gjør det bra på bjørk. Utover sommeren er det de nye bladene på de voksende kronekvistene som gir kvalitetsfor. High quality leaves Low quality leaves 26

Elgens beiting i krona på bjørk over sommeren. Valg av blad er relatert til fiberinnhold. Elgens sommerbeiting er et søk etter plantevev av høy kvalitet heller enn etter bestemte treslag.

Lauv på voksende toppskudd prefereres!

Management fails to improve performance of Norwegian moose populations 29

Management fails to improve performance of Norwegian moose populations Elgforvalterens beslutning på ett tidpunkt kan ha konsekvenser langt inn i framtiden..for forfedrenes skyld vil han straffe barn og barnebarn i fjerde og femte generasjon Fjerde Mosebok. 30

Maksimal kjøttproduksjon på elg kalv eller åring?

Vanlig legger en opp til ca 60-70 % ungdyr (kalv + åring) i avskytningen, hvilket er fornuftig. Vi forutsetter konstant vinterstamme Ved lav kalvskyting får vi få kuer - vi produserer da kjøtt på klauven og velger åringer i stede for kalvbærende kuer i vinterstammen.

En hver vinterbestand av dyr er satt sammen slik: A + B + C Hunndyr Hanndyr Kalver 1 ½ og eldre 1 ½ og eldre

Når vi kjenner forholdet mellom okser og kuer (ku/okse = p), antall kalv pr ku (r), og andel kalv som overlever til vinteren (b) kan vi uttrykke vinterstammen ut fra antall kuer (A), om vi forutsetter stabil bestand: A + A/p + A r b I en jaktet elgbestand skal kalvene (A r b) delvis erstatte skutte voksne dyr og delvis tas ut som åringer.

A + A/p + A r b Kjønsforholdet (p) og kalv/ku (r) får vi fra sett elg, Antall (eg. andel) kalv som overlever jakta (b) blir antall fødte kalver minus de som skytes. Forutsetter vi stabil bestand blir antall fødte kalver lik antall dyr skutt. Kalvandelen i jaktuttaket blir dermed også andel kalver skutt av fødte kalver. Dermed får vi også prosent kalv (andel (b)) som overlever.

Bestandsdata for elgstammene i Gausdal og Øyer ut fra sett elg : Ku/okse (p) Kalv/ku (r) % skutt kalv Gausdal 1.5 0.65 30 Øyer 1.5 0.52 44 Sammensetningen av vinterstammen i Gausdal blir da: A + A/1.5 + A 0.65 0.7* * 1-0.3 = 0.7 (eller 70 %)

A + A/1.5 + A 0.65 0.7 = 1000 For å kunne sammenligne ulike bestander må vi gå ut fra samme bestandsstørrelse. Vi setter den til 1000 dyr. Løser vi ligningen får vi A = 472 Vinterbestanden består derfor av: 472 kuer 315 okser 213 kalver = 1000 Hvert år fødes det 472 0.65 = 307 kalver, som også er det antall dyr som kan skytes. Vi legger merke til at gitt stabile verdier av ku pr okse og kalv pr ku, bestemmes sammensetningen av vinterstammen av kalvprosenten i avskytningen

Setter vi avskytningen av voksne dyr til 14 % av totalbestanden, kalv i avskytningen til 30 % (som angitt) blir skutte åringer det som er igjen av åringer etter at vi har trukket fra de åringene i høststammen som skal erstatte de voksne dyrene vi har skutt. Avskytningen blir da slik: Antall skutt Voksne kuer: 472 x 0.14 = 66 okser: 315 x 0.14 = 44 Åring: 213 (66 + 44) = 105 Kalv: 307 x 0.3 = 92 Sum skutt: 307 (lik antall kalver født)

Setter vi slaktevekten for voksne til 185 kg, åring 130 kg og kalv 63 kg, blir kjøttutbyttet: Antall skutt Kjøtt kg Voksne kuer: 86 12210 okser: 56 8140 Åring: 73 5796 Kalv: 92 13650 Sum: 307 41556

Setter vi forkonsumet pr døgn over vinteren til 13 kg for voksne dyr og 7 kg for kalv, blir vinterstammens døgnkonsum av kvist: Antall dyr i vinterstammen Kvistkonsum/døgn (kg) Voksne 787 (472 + 315) 10231 Kalv 213 1491 Totalt 11722 kg

Dermed blir vinterstammens forbruk av vinterfor pr døgn for å produsere 1 kg kjøtt til jakten: 11722/41556 = 0.30 kg

Kjøttavkastning i tonn relativt til % kalv i avskytningen: % kalv 10 30 44 Gausdal 41.3 39.8 38.5 Øyer 36.2 34.3 33.2

Konsum av vinterkvist pr kg produsert kjøtt relativt til kalv i avskytningen % kalv 10 30 44 Gausdal 0.28 0.30 0.31 Øyer 0.32 0.35 0.37 Økning i forinntak i forhold til kjøttproduksjon om vi går fra 10 % til 44 % kalv i avskytningen blir ca 11 % i Gausdal og ca 16 % i Øyer.

Totalt antall dyr å skyte (eg kalvproduksjon) relativt til kalv i avskytningen % kalv 10 30 44 Gausdal 289 307 320 Øyer 244 255 265

Eldre kuer/okser i vinterstammen relativt til kalv i avskytningen. % kalv 10 30 44 Gausdal 444/296 472/315 492/328 Øyer 469/313 491/328 510/340

Kalv i vinterstammen relativt til kalv i avskytningen % kalv 10 30 44 Gausdal 260 213 180 Øyer 218 181 150 Ved høy kalvedødelighet over vinteren vil gevinsten ved å skyte åring minke. Ved 20 prosent kalvdødelighet er de to alternativene, 10 % og 44 %, like med hensyn på kjøttproduksjon.

Samtidig skal sommernæringen dekke vedlikehold, vekst og melkeproduksjon, mens vinternæringen hovedsakelig går til vedlikehold. Beregninger for sommeren er mer problematisk vi mangler tall for konsum av beite for ulike aldersklasse sommerstid. Grønt sommerfor har et vanninhold på ca 80 %, mot 50 % for vinterkvist, Fordøyelgheten av sommerfor er 60 80 %, mot ca 40 % for vinterkvist.

Vi setter inntak av sommerfor (råvekt) pr døgn slik: Voksne = 40 kg Åring = 30 Kalv = 10

Sommerstammen blir lik vinterstammen pluss kalv, for Øyer: 10 % kalv i avskytningen: 469 kuer + 313 okser + 218 åringer + 244 kalv 44 % kalv i avskytingen: 510 kuer + 340 okser + 150 åringer + 265 kalv

Døgnforbruket av for over sommeren for de to alternativene i Øyer blir da:: Ved 10 % kalvskyting 40220 Ved 44 % 41150 eller ca 2 %..det blir liten forskjell fordi voksen dyrenes konsum dominerer. Reduserer vi åringens konsum til 20 kg blir forskjellen ca 4 %.

Hvorfor da skyte kalv? Hva med andel okser i stammen ved åringskyting?

Takk for oppmerksomheten!