Oppdragsgiver: Oppdrag: 608859-01 Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato: 12.09.2016 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve KU OVERVANN AVRENNING INNHOLD 1 Fordord...1 2 Opprinnelig situasjon...1 3 Eksisterende situasjon...4 4 Situasjon etter utbygging...4 4.1 Forurensning:...5 4.2 Vinterdrift...5 5 Konklusjon...5 1 FORDORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide konsekvensutredning og ROS-analyse knyttet til reguleringsplan Høyda på Tranby. Tema «Overvann og avrenning» er en av flere temaer som skal inngå i den samlede konsekvensutredningen. Fagrapporten for nevnte tema er utarbeidet av Sjur Huseby. Marius Trosterud Holmen har vært kommunens kontaktperson. 2 OPPRINNELIG SITUASJON Opprinnelig situasjon definerer vi som før hogst og anleggsarbeid starta på eiendommen. Avrenning vil likevel være påvirket av menneskelig aktivitet, spesielt Kværner sitt industriområde med større tette flater hvor taknedløp og sluk er koblet til et overvannssystem. Overvannet ledes til overvannsnett med en 1000 mm kulvert til Joseph Kellers vei og har utslipp i Buttedalsbekken. Planområdet har opprinnelig avrenning ut mot omkringliggende utmark (Figur 1), og har bidratt til vannbalansen for flere av naturtypene rundt området. Det er verdt å merke seg at området ikke drenerer mot Gjellebekkmyrane og Damtjern. Dette vassdraget vil derfor være uberørt av utbygging av det aktuelle området. Det er derfor ikke behov for å vurdere konsekvenser i den retning. På kartet er det markert en bekk ned mot Gjellebekkmyrane, men det er ikke mulig finne igjen noen bekk i terrenget (Figur 2).
Side 2 av 6 Figur 1 Avrenning fra planområdet til omkringliggende utmark, gitt opprinnelig situasjon. Lest av fra kart Figur 2 Markering av bekk som på kartet som ikke finnes i virkeligheten. På kartet er den markert å renne ned mot Gjellebekkmyrane. Det er ikke spor av noen bekk opp mot Høgdabakkene.
Side 3 av 6 Figur 3 Avmerking av hele den øvre delen av Haugerudmyra og dens nedbørsfelt, lest av fra kart. Blått område er myra med orkideene, mens lyst oransje område er nedbørsfeltet som ikke berøres av utbygging, mens det mørke oransje området er bygd ut. Totalt areal for nedbørsfelt og myr er i størrelsesorden 40 Da, hvorav berørt nedbørsfelt er ca 10 Da. Lest ut fra kart. Figur 4 Vannvei mot Haugerudmyra, som sørger for drenering av vestlige del av planområdet ned mot de lavere delene av myra. Siden dette vannet renner ut nedenfor området med myrflangre, vil det derfor ha liten effekt på området hvor myrflanger i dag vokser. Det foreligger en tidligere beregning av nedbørsfeltet for området med Orkidé-forekomst (Stabbetorp,2009). Grunnlaget for deres beregning beskrives slik «Det ble laget en digital terrengmodell for
Side 4 av 6 området, basert på høydedata fra Felles KartdataBase i Statens Kartverk. Innen byggesonen foreligger det data med 1 m ekvidistanse, mens det i utmark er benyttet 5 m ekvidistanse». Deres beregning avviker fra vår. Det skyldes at man i 2009 ikke hadde tilgang til 1-meters koter for utmarksområdene, slik vi har i 2016. Den gang fikk man ikke fanga opp at vannet som renner ned søkket beskrevet i Figur 4, drenerer mot området nedenfor myrflangrene. Vi mener derfor at vår vurdering bør være riktigere enn den som blei presentert i 2009. 3 EKSISTERENDE SITUASJON Skog er fjernet og det pågår et omfattende anleggsarbeid på området. Dette har endra avrenningsforhold, med forskjellige konsekvenser ettersom anleggsarbeidet skrider fram og terrenget forandres. Siden senkning av terrenget sannsynligvis har starta innerst mot bebyggelse og bevegd se utover mot grensa til utmark, er det sannsynlig at Haugerudmyras nedbørsfeltet har vært redusert i anleggsperioden. Vann som renner av et slikt område vil ha en vannkvalitet som avviker fra et skogsområde. Siden dette er et pågående arbeide er det ikke mulig bestemme nøyaktige konsekvenser av pågående anleggsarbeid. 4 SITUASJON ETTER UTBYGGING Uansett hvilken type virksomhet som etableres vil avrenningsmønstre endres i forhold til opprinnelig situasjon. Større andel tette flater gir raskere avrenning når det regner, mens området kan bli mindre fuktig i tørkeperioder. Anlegning av tette flater og bortledning av regnvann i tette rør kan også gjøre miljøet tørrere. Slik bortledning av overvann i rør vil være kostnadskrevende, og for en utbygger vil det trolig være en liten hensiktsmessig løsning i dette området. Det er begrensa ledig kapasitet i overvannsledning i Joseph Kellers vei og ledningseier (kommunen) vil stille strenge krav til hvilke mengder som kan slippes inn på denne rørledningen. Løsningen på dette er normalt fordrøyning i rør- eller kassettmagasin. Avbøtende tiltak for å hindre negative effekter på vannbalansen, vil redusere behovet for slike fordrøyningsmagasin og dermed også gi innsparingseffekter. I prosjektering bør man ta hensyn til vannbalanse i områdene nedstrøms, slik at den naturlige vannbalansen endres minst mulig. En mulig løsning vil være infiltrasjon av overvann som regnbed, infiltrasjonsandfangsluk (f.eks basal IFS), eller i permeable dekker /belegningsstein. 1) Bestemme i ønsket vanntilførsel i nedbørsfeltet. Såfremt det ikke framkommer nye data bør det etterstrebes at nedbørsfeltet har samme størrelse som opprinnelig. 2) Bortfall av vegetasjon vil redusere fordampning i sommerhalvåret. Grønne tak kan til en viss grad kompensere for dette og bør vurderes. 3) Utarbeide fordrøyning og infiltrasjonsløsninger som innen rimelige grenser ivaretar disse målsetningene. Risiko for at forurensninger følger med dette vannet må minimeres. Regnbed, infiltrasjonssluk (f.eks Basal IFS) og permeable dekker på uteområder må vurderes
Side 5 av 6 4) Vann som infiltreres i steinfyllinger vil renne ut igjen på laveste punkene For å ha kontroll på dette vannet, må man ha kontroll på helning på fjellet/tette masser under steinfyllinga. 5) Dersom det er en betydelig risiko for akutt forurensning av overvann, bør oppsamlingssystemet kunne stenges før dette infiltreres/fordeles i løsmasser. 6) Ved ekstremregn hvor infiltrasjonskapasiteten overskrides, må vann ledes til mindre sårbare områder eller føres til overvannsnett. Det kan vurderes om lavere deler av Haugerudmyra kan regnes som mindre sårbar. 7) Vannkvalitet fra sigevann vil blant annet påvirkes av bergartene i steinfyllingene vannet infiltreres mellom. Er man avhengig av kalkrikt vann bør det vurderes at det helt eller delvis brukes bergarter med evne til å gjøre vannet tilstrekkelig kalkholdig. 4.1 Forurensning: Overvann kan spre forurensning som følge av både 1) Kontinuerlig tilførsel av forurensning og 2) uhell/ulykker. Den mest sannsynlige kilden til kontinuerlig tilførsel av forurensing vil være oljedrypp og partikler fra kjøretøy. Med den trafikkbelastninga det er kapasitet til i dette området, er det begrenset hvor stor denne forurensninga kan bli. Infiltrasjon i permeable masser vil trolig kunne fjerne slik forurensning i tilstrekkelig grad. Utendørs lagring av f.eks maskiner, masser eller avfall kan være en kilde til forurensning. Både miljøgifter og næringssalter vil kunne ha negativ effekt for områdene som tar imot avrenning. Det bør gjøres risikovurdering av uforutsette hendelser/ulykker. Dersom det er en reel risiko for at forurensning spres til området ved uhell/ulykker må det være muligheter for å stenge av overvannsystemet slik at forurensinga holdes inne på området og kan handteres der. 4.2 Vinterdrift Vannbalansen vil påvirkes av brøyting og snødeponering. Dersom snø flyttes slik at smeltevann renner i nye retninger kan det bidra til endra vannbalanse. Snødeponi må planlegges slik at det medfører minst mulig flytting av snø. Dersom orkidéene er svært følsomme for salting, bør man være restriktiv med salting av områdene som drenerer mot Haugerudmyra. Ved at områdene som drenerer mot Haugerudmyra i minst mulig grad brukes til noe som har strenge krav til snø- og isfri overflate, eller det f.eks settes en grenseverdi for maksimal tillatt saltmengde pr sesong. 5 KONKLUSJON Alle inngrep vil påvirke hydrologien i områdene nedenfor. I dette tilfellet er det forekomsten av myrflangre som er det mest kritiske punktet. Opp til 25% av nedbørsfeltet til myrområdet hvor myrflangre vokser omfattes av utbygginga. Normalt vil utbygging av denne typen gi tette flater hvor vannet renner raskt videre. Det gjør at det områdene som tar imot vannet får
Side 6 av 6 mer vann når det regner og mindre i tørkeperioder, sammenligna med «naturtilstand». Avbøtende tiltak kan rette opp dette. Så tidlig som mulig i byggesaksgangen må det sikres at det stilles krav til minst mulig påvirkning av vannbalanse for områdene nedenfor. Byggesøknader må vise at vannbalanse for de ulike delfeltene opprettholdes. De må tilby tilfredsstillende beredskap mot spredning av forurensning som følger med overvannet. Referanser Nedbørsfeltet til Haugerudmyra i Odd Egil Stabbetorp, NINA, Oslo januar 2009