Innhold 8 20 AKTUELT 8 Forsvarsledelsen har et lojalitetsproblem 12 En ny vernepliktsordning? 14 Å bygge avdelingskultur 16 Fokus! 18 Kulturens skyggesider 20 Høyskolen Krigsskolen - Elitesvindel? 24 Norwegian Foreign Fighters in Syria REISEBREV 30 Dagen som endret alt - et sterkt møte med Normandie 24 30 E.E.T. 36 De fem vise menn 38 (Selv)portrettet: KS Deiligste! 40 Blod, svette og tom konto 42 De Gamle Dage 44 Krigsskolens Venner 45 Kadettsamfundet informerer 46 Kadettens Julemat 48 Kadettsamfundets COIN 50 Redaksjonens juleønsker 53 Koppemysteriet - en oppdatering 54 Hjemme hos: Rittmester Kibsgaard 58 Sersjant Steiner feirer jul med I.S. 59 TDG Jul 60 TTT 61 Vil du bli major? 62 Skilt ved fødsel 63 Skolens løsning #4 54
Leder F Da er det siste, og fjerde utgave for dette året. Jeg håper de fire utgavene har falt i smak, med varierende innhold og en god mix av morsomheter og aktuelle saker. Denne utgaven har vi fått til et nummer som jeg virkelig synes treffer i tiden. Artiklene i aktueltdelen omhandler allmenn verneplikt, forsvaresledelsen og avdelingskultur. Dette bør vekke diskusjoner i Haakons og i gangene. Jeg regner med at det vil klø i noen kadettfingre, som ønsker å gi tilsvar. Mottas med takk til neste utgave som forventes å komme i mars. I tillegg til dette ønsker redaksjonen at utgaven skal bidra til god gammeldags julestemning. I delen EET er det mye god juleunderholdning. Blant annet fant våre feltjournalister ut at selveste Tor-Erik Hanssen tror på julenissen. I tillegg får du de ferskesre avsløringer direkte fra KIBS GÅRD. Jeg takker igjen for mange gode bidrag, og for et svært godt arbeid redaksjonen har gjort. Det har gått slag i slag med svært korte frister siden forrige utgave for å få ut en siste Forposten før jul. Stor takk til alle forfattere og medhjelpere. Som jeg sier hver gang - uten bidrag, ingen Forposten. Jeg regner med at juleferien er like etterlengtet for dere som for meg. Jeg sier derfor god jul, og godt nyttår, og takker for dette Forpostenåret! Legg bena høyt og spis godt. Nyt ferien til det fulle - for som Bergum ville sagt; snart er det mandag. Kari Maritza Kollbotn Redaktør Forposten REDAKTØR Kari Maritza Kollbotn ASS. REDAKTØR Oddar Kristiansen REDAKSJON Ruben Getz/Fotosjef Brage Sørum/Fotograf Bjørnar Riley/Skribent Daniel Haugom/Skribent Vigdis Svanholm/Skribent Runar Bauge/Skribent Annbjørg M. Elvebakke/Skribent Silje Willassen/Skribent Simen Berge Størkersen/Skribent BIDRAG I tillegg bidrar flere eksterne til bladet. Har du noe du ønsker å bidra med så send dette til: forposten@gmail.com Forposten på Snapchat NESTE DEADLINE 15.Februar FORSIDEFOTO Østreng og Riley Forposten distribueres også på nett under Krigsskolens hjemmesider. Link finner du på: http://www.forposten.no UTGIVER Krigsskolen ANSVARLIG REDAKTØR Ingrid Margrethe Gjerde Trykket ved Merkur Trykk
SJEFEN Har ordet Kadetter og øvrige kolleger, I den senere tid har vi i media hatt en debatt om mobbing i skolen. Det er kommet frem en rekke historier som gjør sterkt inntrykk og bidrar til en kombinasjon av tristhet, sinne og vilje til å gjøre noe med dette. I Forsvaret har vi våre kjerneverdier; Respekt, Ansvar, Mot. Dersom vi alle til fulle etterlever dem skal Forsvaret være fritt for trakassering, mobbing eller respektløs opptreden. Er det slik? Neppe. Vi har jo nettopp også i media fulgt med på den såkalte nakenhetssaken, hvor en kvinnelig soldat forteller at hun mot sin vilje måtte være naken sammen med mannlige soldater uten at det var et operativt behov som tilsa at dette var påkrevd. Jeg kjenner ikke de faktiske forhold i denne saken, og skal derfor unnlate å kommentere den nærmere. Men. vi har jevnlig små og store saker, hvor det synes som kjerneverdien respekt ikke fullt ut etterleves i Forsvaret, i Hæren eller også her på Krigsskolen. Dette har kadetter ved skolen tatt initiativ til å bidra til å snu, og det synes jeg vi alle bør slutte opp om. Jeg må understreke at jeg ser svært mye positivt når det gjelder etterlevelse av kjerneverdiene på Krigsskolen, så her skal vi på ingen måte male fanden på veggen. Kull Linges Senior Ball er ett av mange eksempler på kadetter som viser omtanke og er villige til å gjøre noe for fellesskapet. Det står det stor respekt av! Med det ønsker jeg dere alle en svært velfortjent jul gleder meg allerede til å ta fatt på et nytt utdannings- og dannelses år sammen med dere over nyttår! Ingrid M. Gjerde Oberst Sjef Krigsskolen Vi går inn i 2015 med målsetting om en sterk bevisstgjøring på etterlevelse av kjerneverdien respekt. Vi har etablert et Prosjekt Respekt, hvor kadetter og ansatte utfordres på å finne ut hvordan situasjonen faktisk er her på Krigsskolen, skape bevissthet rundt det å vise respekt og iverksette tiltak der det er påkrevd. Jeg tror ikke Prosjekt Respekt vil løse alle utfordringer, men jeg tror på at en ekstra fokus vil bidra til fremskritt. Vi utdanner Hærens fremtidige ledere. Allerede som troppssjefer vil hver enkelt av dere kadetter garantert måtte håndtere saker som omhandler mobbing, trakassering eller respektløs opptreden. En sentral del av lederfunksjonen handler om å bygge en sunn kultur preget av våre kjerneverdier. Jeg håper også Prosjekt Respekt vil bidra til å styrke dere i lederrollen.
PREsidenten Har ordet «Det handler om retten til å dusje adskilt som mann og kvinne» Dette uttalte Anniken Huitfeldt, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite, når hun skulle kommentere den såkalte «badesaken» som igjen kom i medias søkelys for noen uker siden. Uttalelser som dette er, etter min mening, et uttrykk for det store gapet mellom virkelighetsforståelsen hos den politiskeledelse og oss «på gulvet». Det var derfor flere av oss som satt og ventet på en uttalelse fra noen i uniform når denne saken rullet og gikk i media, i håp om at våre militære sjefer skulle sette denne saken i en kontekst den hørte hjemme i. Kanskje skulle generalene bidra med litt realitetsorientering og folkeopplysning om hva Forsvaret forbereder seg på hver eneste dag, og hvordan vi prøver å gjøre dette etter beste evne. Denne uttalelsen uteble. I stedet fikk vi se Forsvarssjefen beklage på det sterkeste og opplyse om at slik skal vi ikke ha det i Forsvaret. Øvingsmål hjemler ikke rett til å krenke individets integritet var budskapet. Forsvarsministeren og øvrige talspersoner stemte i på refrenget, og dermed var saken død. Det er ikke første gangen vi «på gulvet» får en følelse av at ledelsen i Forsvaret ikke forstår den hverdagen vi må forholde oss til. Når forsvarsledelsen blir konfrontert av media, med «betente» saker fra denne hverdagen, er det letteste motstands vei som er blitt tradisjonen. Floskler som «personellet er vår viktigste ressurs» og begrepet sjefsansvar, har sine klare høyre og venstre begrensninger. Kadett Riley peker på denne tradisjonen i sin artikkel. En tradisjon som burde avvikles. Vi, som fremtidige troppssjefer, må ta stilling til og forholde oss til disse «betente» sakene og utfordringene. De er en del av den hverdagen som møter oss etter uteksaminering. Etter utallige diskusjoner med medkadetter har jeg opplevd mye frustrasjon og stort engasjement i kjølvannet av badesaken. Vi har derfor tatt et initiativ opp mot skolen på å gjennomføre et seminar hvor hensikten er å diskutere problemstillinger knyttet til Forsvarets ønske om såkalt «økt mangfold». Målet er å få en objektiv og faglig debatt, hvor fordommer og politiske hensyn blir satt til side. Når må individet innordne seg det militære kollektivet og akseptere at egne behov legges til side? Hvilke utfordringer møter troppssjefen som skal balansere mangfold og konformitet? Svarer vi på bakgrunn av tradisjoner og enkelterfaringer, og ikke funksjonelle krav? Dette er spørsmål som vi skal diskutere på det kadettdrevne seminaret «Balanse mellom mangfold og konformitet» når vi kommer tilbake etter juleferie. Det vil være begrenset med plasser til hvert kull, så jeg oppfordrer de som har lyst til å delta til å melde sin interesse. Den siste tiden i Kadettsamfundet har vært preget av stor variasjon og mye planlegging. Krigsskolens Venner har holdt Høstmøtet, som ble en suksess takket være gode foredragsholdere og et engasjert publikum. Krigskolemesterskap (KSM) Bart ble gjennomført med stil, samt innslag av karaoke i regi av Kadett Waade. SPU arrangerte krisesimulering for Kull Linge som en del av strategiundervisningen. Kadett Langvad har da endelig fått innflytelse også på pensumet på skolen. Videre har vi etablert forbindelse med Medicinerforeningen på UiO, noe som kadettene vil se effekt av på nyåret. Og sist men ikke minst, har planleggingen av Generalforsamling for Kadettsamfundet 2015 startet. Jeg oppfordrer alle som er interessert, om så bare nysgjerrig, å ta forbindelse med meg eller andre i styret hvis dere har spørsmål eller har lyst til å stille til valg. Det kommer mer informasjon om dette over nyttår, men det kan være greit å begynne å tenke på om Kadettsamfundet er noe dere vil engasjere dere i. Avslutningsvis vil jeg takke for året som har gått, og ønske alle en god jul og et godt nytt år Espen Høilund President Kadettsamfundet
Aktuelt En TID FOR ENDRING? I denne utgaven kan du lese om aktuelle temaer som har rørt seg i media og i Forsvaret den siste tiden. Som fremtidige offiserer er vi ansvarlige for å engasjere oss i aktuelle problemstillinger for å forbedre vår egen organisasjon. Dette tar denne utgavens skribenter på alvor. Det bør du òg. 6 forposten
forposten 7
Aktuelt Forsvarsledelsen Har et LojalitetSproblem Tekst: Bjørnar Riley, kull Linge Soldater skal om nødvendig ta liv og risikere eget liv på vegne av staten, og dette innebærer at det for soldater stilles strenge krav. Her på Krigsskolen snakker vi ofte om hvor avgjørende krav og tillit er for at vi skal kunne løse oppdrag på en god måte. Hver soldat skal kunne stole på at sidemann gjør sin oppgave etter beste evne, om det er en ildsektor, forsyningslinje, etterretning, økonomi eller media. Som en del av ett stort team hvor vi alle i bunn og grunn har ett felles mål, må vi ha tillit til hverandre på alle nivå og mellom alle nivå. En av måtene å utvikle tillit i en organisasjon på er å vise hverandre lojalitet. Forsvarsministeren har uttalt at hun ønsker mer åpenhet om Forsvarets utfordringer 1. Derfor retter jeg fokus på noe jeg mener er et stort problem, nemlig mangelen på lojalitet hos Forsvarsledelsen. Bokmålsordboka beskriver ordet lojal som en som er til å stole på. 2 Bokmålsordboka beskriver også ordet lojal som trofast mot sin gruppe, sitt parti eller lignende. Man er trofast mot sin avdeling når man blant annet handler slik at avdelingen løser sitt oppdrag eller stilles i et godt lys. Man er trofast mot sin sjef når man blant annet følger rettmessige ordre eller gjør sitt ytterste for å oppnå sjefens intensjon og når man er ærlig om at egne arbeidsoppgaver er løst utilstrekkelig. Man er trofast mot sine underordnede når man blant annet forsvarer dem mot urettferdig behandling, tar personlig ansvar utad når undergitte gjør feil og heller rettleder internt. Man er trofast mot Forsvaret blant annet ved å utvise respekt, ansvar og mot i det daglige. I 2010 skapte norske soldater som løste oppdrag i Afghanistan stor oppstandelse da de var åpne om hvordan det var å krige med livet som innsats. Til tross for at disse soldatene var sendt av regjeringen, at oppdraget hadde bred oppslutning på Stortinget og at avdelingen hadde en avdelingskultur som var velkjent hos overordnede, ble de slaktet av forsvarsledelsen. Enkelte offiserer ble til og med hengt ut offentlig som symboler på en ukultur, før man i det hele tatt hadde undersøkt saken nærmere. Daværende forsvarssjef Harald Sunde kalte det «Et hån mot de som gav sine liv» og skulle komme denne ukulturen til livs 3. I ettertid har vi fått et bedre innblikk i hva denne såkalte ukulturen besto av. De fleste vil mene at det stort sett var sunne og gode holdninger hos disse soldatene. Andre står fortsatt på sitt, og noen mener at selvkonstruerte avdelingsmerker, vikinghjelmer og enkelte uttalelser var illojalt mot Forsvaret. De involverte offiserene beklaget, men viste samtidig til at dette ble tatt ut av krigens kontekst, da spesielt uttalelser sagt i stridens hete. Likevel fortsatte forsvarsledelsen og andre toppoffiserer sine offentlige fordømmelser av disse soldatene, som i mine øyne var svært illojalt og et svik mot egne, noe flere av de involverte soldatene også beskriver det som. At det i tillegg ble slått stort opp i media om mulige krigsforbrytelser begått av de samme soldatene, som senere ble frikjent på alle punkter, gjorde nok ikke situasjonen bedre. I 2011 ble en kvinne i førstegangstjenesten beordret av sin troppssjef til å bade naken slik mange menn og kvinner 8 forposten
Min oppfatning er at det i Hæren er en konstant frykt for at enkelte aktiviteter og treningsmomenter skal bli tatt ut av sammenheng av journalister og politikere, og deretter fordømmes, nærmest på instinkt, av toppoffiserer i Forsvaret. har blitt før og etter henne, meg inkludert. Hun opplevde dette svært krenkende og gikk ut i media, som etter hvert fikk samlet et fordømmende hylekor. Denne troppssjefen ble av forsvarsledelsen hengt ut offentlig, dog relativt anonymt, refset og flyttet til en kontorstilling. Ingen kan ta fra kvinnen følelsen av å bli krenket, og man også diskutere hvorvidt troppssjefen burde løst situasjonen på en annen måte. Det er likevel ingen tvil om at media og forsvarsledelsen, foran hele landet, stemplet denne troppssjefen som en inkompetent og umoden offiser som misbrukte sin stilling for å se nakne jenter. Nå, tre år senere, har troppssjefen blitt frikjent av en uavhengig nemd da det har kommet på det rene at han var trofast mot avdelingen og overordnede ved å følge etablert norm, ordre fra sin sjef og Forsvarets sikkerhetsregler rundt bading. Likevel har forsvarsledelsen, som nå har ny forsvarsminister og forsvarssjef, gjort det fullstendig klart i media at troppssjefen fortsatt handlet totalt uakseptabelt i situasjonen. Dette er de i sin fulle rett til å mene, men i mine øyne er det ingen tvil om at det er svært illojalt å henge ut den involverte offiser offentlig fremfor å irettesette internt. Det bør bemerkes at den involverte troppssjefen, i skrivende stund, ikke har sagt ett ord i media. Den innførte allmenne verneplikten for begge kjønn vil føre til nye og utfordrende problemstillinger når menn og kvinner av ulik bakgrunn, etnisitet, religion og kultur møtes i et system som krever det samme av alle og hvor man lever svært intimt sammen. Dersom Forsvaret ikke er i stand til å ivareta det sivile samfunnets krav og forventinger i møte med dette, må forsvarsledelsen iverksette tiltak og endre retningslinjer. Det vi i stedet ser er at forsvarsledelsen offentlig halshugger en offiser som følger retningslinjer og en norm som samme forsvarsledelse står ansvarlig for, men gjør sitt ytterste i å fraskrive seg. Da sjef for Brigaden i Nord-Norge, Arne Pran, tok personlig ansvar for Vassdal-ulykken i 1986, skjermet han sine underordnede fra hylekorets fordømmelse. Arne Pran var som leder lojal mot de under hans kommando selv om han ikke opplevde antydning til støtte ovenfra 4. Pran forlot Forsvaret to år senere, og det vil være rimelig å anta at det «å ta en Pran» vil ha en negativ konsekvens på egen karriere. Forsvarssjef Brun-Hanssen uttalte i media at øvingsmål ikke hjemler krenkelse av individets integritet 5 uten å spesifisere noe nærmere. Militærtjenestens natur vil nødvendigvis tvinge en god del soldater utenfor egen komfortsone, så hvor går grensen? Går den ved felles nakenbading? Eller er f.eks. det å beordre uvillige soldater til å skyte med våpen eller ulike kjønn til å bruke samme toalett i felt nå også integritetskrenkelse for noen å regne? Dette er oppriktige spørsmål, ikke retoriske. Jeg mener det er synd at en organisasjon som ser seg nødt til å regulere noe så basalt som daglig antrekk ned til minste detalj, ikke makter å gi befal og offiserer enkle retningslinjer og råd å forholde seg til når man i slike tilfeller skal utvise det etterlyste skjønn og ta egne vurderinger. Dersom sivilsamfunnet ikke er enig i disse vurderingene, kan man i verste fall risikere å bli kastet til ulvene av sine egne. Det militære samfunn skiller seg fra det sivile samfunn på flere områder enn at vi er unntatt arbeidsmiljøloven 6 og åler oss gjennom gjørmeløyper i ny og ne. Mens det norske samfunnet nyter freden, skal det militære samfunnet samtidig forberede seg på krig. Dette medfører at Forsvaret stiller helt andre og mer ekstreme krav til sine soldater enn resten av samfunnet gjør til sivilister. Slik utvikler det seg nødvendigvis en annen kultur forposten 9
Aktuelt og andre forventninger i militære avdelinger. Dersom ikke Forsvaret formidler behovet og formålet med disse kravene og denne kulturen, vil det sivile samfunn selvfølgelig ha en begrenset forståelse for aktivitetene og kulturen vi finner i de ulike avdelingene. Reduksjonen i antallet som gjennomfører førstegangstjeneste gjør også at sivilsamfunnet ikke lenger sitter på like mye kunnskap om Forsvaret som før. De siste årenes PR-kampanjer har forbedret Forsvarets rennommé og ført til økt rekruttering, men har lagt lite vekt på hva som faktisk må til for å være forberedt på en eksistensiell trussel. På bakgrunn av dette ser vi nå et økende gap mellom sivilsamfunnets forståelse for hva norske soldater sitt samfunnsoppdrag innebærer og vår egen forståelse av hva som kreves for å løse dette oppdraget på best mulig måte. Når så en hendelse eller aktivitet i Forsvaret havner i media og ikke består den berømte «VG-testen», kan dette være en direkte konsekvens av at det sivile samfunn ikke er informert om eller har forståelse for hva man gjør i militæret. Det skal sies at uetiske handlinger og brudd på nasjonal eller internasjonal rett selvfølgelig er like uakseptabelt i militæret som i det sivile. Men aktiviteter og avdelingskultur må vurderes i lys av hva Forsvarets dimensjonerende samfunnsoppgave er, nemlig å være forberedt på høyintensiv krigføring mellom to stater. Her må forsvarsledelsen og toppoffiserer være lojale mot egen organisasjon og sørge for å kommunisere dette godt utad. Min oppfatning er at det i Hæren er en konstant og usunn frykt for at enkelte aktiviteter og treningsmomenter skal bli tatt ut av sammenheng av journalister og politikere, og deretter fordømmes, nærmest på instinkt, av forsvarsledelsen. Jeg synes det er et paradoks at mange opplever frykt for å bli hengt ut offentlig for å utføre oppgaver som samme ledelse har pålagt en å utføre, selv om disse oppgavene verken er ulovlige eller strider mot etablert norm i Forsvaret. Forsvarsledelsen skaper dermed et inntrykk av at lojalitet kun går én vei, nemlig oppover. Samtidig kreves det full lojalitet fra ansatte nedover i systemet. For meg fremstår det også som om forsvarsledelsen og toppoffiserer har helt andre prioriteringer enn å vise respekt for de involverte, ansvar for underordnede og mot til å stå i mot medias og politikeres press til å fordømme offentlig. Det konstrueres en smal sti som det er lett å tråkke utenfor og hvor man frykter at hånden som skal hjelpe deg å gjenvinne balansen vil gjøre det motsatte. Følelsene av å bli sviktet av egen ledelse er svært skadelig for vår organisasjon som vil være helt avhengig av tillit den dagen vi må i krig sammen. Denne tilliten er i ferd med å bli tynnslitt. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-forsvarsminister-in/2014/-et-apnere-forsvar--en-merbarekraftig-f.html?id=748832 2 http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?opp=lojal&bokmaal=+&ordbok=bokmaal 3 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norge-i-krig/en-haan-mot-de-som-ga-sitt-liv/a/10036806/ 4 http://www.fofo.no/ansiktet.b7c_w7vw1f.ips 5 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/kronikk-hva-slags-offiserer-onsker-vi-7780758.html 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/lover_regler/forskrifter/2009/forskrift-om-endringer-i-forskrift-16-de.html?id=574251 10 forposten
Baderebus + = forposten 11
Aktuelt En ny Vernepliktsordning? I oktober 2015 skal det nyutnevnte Vernepliktsutvalget komme med sin anbefaling rundt fremtidens vernepliktsordning. Tekst: Julie Sandness, leder YATA I den anledning har utvalget bedt YATA Oslo og Den Norske Atlanterhavskomite hjelpe til i debatten. For å oppnå dette må vi få kadettene på banen. Den nye ordningen vil prege arbeidsplassen deres i fremtiden, og da er det viktig med innspill fra unge ledere i organisasjonen. Debatten skal favne bredt og flere ytringer skal imøtekommes. For verneplikten har aldri tilhørt Forsvaret, den tilhører samfunnet. Dette er en kjensgjerning for de fleste. Ved denne anbefalingen vil heller ikke spørsmålet rundt vernepliktens eksistens bli diskutert. Verneplikten er, og vil forbli, en del av den norske fremtiden. I dagens realpolitiske bilde så er det naivt å tro at man kan rekruttere nok personell av den kvaliteten man ønsker, uten å ha en plattform å hente mannskapet fra. Ta Sverige som eksempel; i 2010 suspenderte Sverige nettopp verneplikten. I dag sliter svenskene med rekrutteringen og at de ikke får inn riktig type personell. På bakgrunn av denne utfordringen går det nå en debatt i landet om de skal gjeninnføre plikten. Kombinasjonen av vervede og vernepliktige har fungert så godt i Norge at andre NATO-land nå ser på den norske modellen for inspirasjon. Den er likevel ikke perfekt og verneplikten må tilpasses etter behov og endringer. Neste år kommer 1997-kullet, det første kullet med både kvinner og menn. Her må det stilles spørsmål om Forsvaret er fysisk klar til å ta i mot så mange kvinner, med materiell og utstyr. I tillegg er det kulturelle aspekter som bør vurderes nøye. Det er utelukkende bra at man nå får inn kvinner. Forsvaret er ikke tjent med å ikke kunne rekruttere de beste fra begge kjønn. Mange er nok lei ordet mangfold, men det gir et billig poeng i en debatt som ofte blir tatt på strategisk nivå. Poenget er at Forsvaret er i forandring. I dag så blir mange sivile ansatt i Forsvaret fordi de innehar en kompetanse som ikke finnes i organisasjonen. Vi går mot et Forsvar hvor spisskompetanse innen teknologi og IT, samt andre felt, er mer ettertraktet. Forsvaret må tilpasse seg tiden, og da krever det nye ressurser og at man tenker nytt. 12 forposten
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets Mediesenter Bildet: Tirsdag 14. oktober vedtok Stortinget å endrevernepliktloven og heimevernloven. Dermed blir verneplikten kjønnsnøytral. Her er kadettene Juni Nordrum, Jone Malmanger og Andreas Hultgren. Et spørsmål som kanskje er litt politisk ukorrekt å stille er hva som skjer med gruppedynamikken i Forsvaret når man henter inn jenter. Vil man klare å fungere på lagsnivå, på samme måte som før? Et spørsmål som kanskje er litt politisk ukorrekt å stille er hva som skjer med gruppedynamikken i Forsvaret når man henter inn jenter. Vil man klare å fungere på lagsnivå, på samme måte som før? Ja, sier de fleste. Nei, sier en del bak lukkede dører på befalsmessene. En endring er ikke alltid utelukkende positiv, selv om helheten og det generelle utfallet av endringen drar oss i riktig retning. Det er noe vi må huske på, at noe må vike når man forandrer noe som har fungert optimalt for mange. Og det synes jeg vi skal være ærlige om! Som de fleste vet, gjennomfører i overkant av 7000 førstegangstjeneste i dag, av et årskull på rundt 60 000. I 2005 måtte Forsvaret gjøre store endringer etter at man hadde skakkjørt økonomien. Med de nye omstillingene tok man inn færre og frem til i dag så er det flere som sier de skulle ønske at de hadde fått gjennomført førstegangstjenesten, enn de som faktisk gjør det. I det sivile markedet har førstegangstjenesten blitt attraktivt å ha på CVen. Det viser motivasjon og at man har vært med på noe spesielt. Det er få plasser som gir så mye ansvar i så ung alder, som i Forsvaret. Det er kanskje den positive siden ved at man har fått inn færre. Det finnes selvfølgelig en hel del argumenter på hvorfor det er negativt at så få blir tatt inn og, noe jeg ikke skal gå inn på her. Verdigrunnlaget av verneplikten er dessverre ikke målbar i statistikk og grafer, spesielt ikke når det gjelder samfunnsmessige forhold. Her er det viktig å høre historiene til de som har vært inne og opplevd verneplikten. Det finnes et spekter av synspunkter på den fremtidige vernepliktsordningen, men jeg vil be dere tenke på samfunnsperspektivet og totalforsvaret. Neste år vil det bli avholdt møter hvor vi vil be enkelte fra KS bidra i debatten. I YATA Oslo er fire av elleve tidligere yrkesmilitær, inkludert meg selv men vi er sivile nå og trenger flere stemmer for å få en god debatt. En debatt som vil være med å utforme arbeidsplassen deres i en lang tid fremover. Jeg håper dere vil delta, for dette er deres arena. forposten 13
Aktuelt å bygge Avdelingskultur Tekst: Are Eidhamar, feltprest ved Krigsskolen Foto: Oddar Kristiansen Verdidagen i år var spennende. Temaet var avdelingskultur og foredragsholderne klarte å få til mye diskusjon både på selve dagen og i etterkant. Ikke minst ble vi utfordret på et område vi alle har møtt og vil møte framover. Hvordan skal vi bygge avdelingskultur? Eller tradisjoner som Jørgen Bull gjerne ville kalle det. Skal kulturen i avdelingen formes ovenfra eller nedenfra? Vår kollega Randall Lee Nickel fra USMC fortalte om hvordan Marine Corps bygger kultur og tradisjoner. Der var det ingen tilfeldigheter. Alt blir styrt ovenfra. Det som blir innført nedenfra, blir sett på som gift. Den amerikanske kulturen er annerledes enn vår og vi har et annet system. I Norge er vi i mye større grad opptatt av å få med impulser nedenfra, kanskje som en del av vår likhetskultur. Jon Reichelt utfordret nettopp dette når han blant annet tok opp betegnelsen krigerkultur. Han var åpenbart kritisk til dette. Han utfordret troen på aggressivitet og aggressiv trening og mente at vi med stort utbytte kunne bytte ut lesingen av Grossmann med Ole Brumm. Krigerkulturen i Norge kommer nedenfra. Med bakgrunn i impulser utenfra og fordi det opplevdes et behov for å skape noe nytt tilpasset vår nye virkelighet. Kanskje også som en motsats til at ingen politikere en gang var villig til å si at vi var i krig. Når USMC snakker om krigerkultur, er det noe annet. Det er definert ovenfra. Alle vet hva dette innebærer. Lange tradisjoner forteller om dette. Jeg opplever at dette er den store utfordringen her hjemme. Vi har ikke tradisjoner for å snakke om krigerkultur. Store deler av samfunnet vil mene at det gir gale assosiasjoner til det vi skal drive på med. Jeg er nok ikke den som har vært mest skeptisk til bruken av begrepet krigerkultur. Rett og slett fordi det er lett å forstå at en ønsker å vise et skille mellom den vernepliktige soldaten som er inne ett år og en som er profesjonell og erfaren. Jeg tenker også at dette er i tråd med mye av tankene til tidligere forsvarssjef Diesen, der lojalitet til profesjonsfellesskapet blir viktigere enn saken vi kjemper for. Spørsmålet er likevel hva som skjer med oss når fokuset blir flyttet innover på oss selv. Ting kan tyde på at dette kan gjøre oss dårligere til å fange opp nødvendige korrektiver og impulser utenfra, særlig i en operasjonell kontekst. Rino Bandlitz Johansen (FHS) har skrevet en fin artikkel om dette ( En ønsket utvikling. Kronikk i Aftenposten, 6. oktober 2010). For noen år siden gjennomførte KS i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) et omfattende prosjekt som vi kalte Profesjonsetikk i Hæren. Der hadde vi blant annet en spørreundersøkelse blant befal i Hæren. Et av spørsmålene var i hvilken grad opplever du at avdelingen din trener og øver på etiske dilemmaer. Noen grupper og avdelinger skilte seg ut. De som hadde vært ute i intops, TMBN og EBN. Det er i tråd med det jeg også har opplevd. Avdelingene er profesjonelle. De forbereder seg godt og gjennomfører i henhold til dette. Derimot så overrasket svarene på et annet spørsmål meg. I hvilken grad diskuteres spørsmål knyttet til sivilbefolkningen? Spørsmålet var nokså åpent og skilte ikke mellom det som skjer hjemme i Norge og i operasjoner ute. Avdelingene som var høyest på forrige spørsmål, var lavest på dette. Og nå kommer min tolkning av dette, og la den få være min, men jeg oppfatter at jo mer opptatt en avdeling blir på å gjennomføre skarpe operasjoner, desto mindre opptatt blir avdelingen av det store bildet, det som skjer rundt. På mange måter er det selvsagt. Skal vi være best på et område, blir det mindre trening og fokus på andre. Nå er det jo slik at vi har personell som spesialiserer seg på ulike ting. Vi kan ikke alle være gode på alt. Noen skal ta seg av det store bildet. Men utfordringen er 14 forposten
Og nå kommer min tolkning av dette, og la den få være min, men jeg oppfatter at jo mer opptatt en avdeling blir på å gjennomføre skarpe operasjoner, desto mindre opptatt blir avdelingen av det store bildet, det som skjer rundt. likevel at det vi fokuserer på når vi løser oppdrag, også blir en del av det store bildet. Slik blir vi også oppfattet av andre. Persepsjon er et viktig begrep her. Det handler om hvordan vi velger ut og tolker den informasjonen vi får fra sansene våre. Når vi skal lage oss et bilde av det vi ser, velger vi bort det som virker unødvendig, og vi tar til oss, setter sammen og legger til det som passer for oss. Enkelt sagt, vi ser det vi ser etter. Når vi skal bygge en avdelingskultur, er det viktig å være bevisst hva som er grunnlaget for vår eksistens. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Her er profesjonsdiskusjonen viktig. En profesjon kjennetegnes av selvstendige utøvere som bruker skjønn. Gjennom utøvelsen av profesjonen dannes det en felles identitet og forståelse av hva som er vesentlig. Det er likevel her det store spørsmålet kommer inn. Er det samfunnets verdier som skal ligge til grunn for det vi gjør eller er det nok å ta hensyn til de interne retningslinjene, kodeksene og verdiene til profesjonen. Med andre ord. Skal vi være opptatt av om det vi gjør møter gjenklang i de norske hjem, med den manglende forståelsen det fredelige sivile samfunn ofte vil ha for vår tjeneste, eller skal vi bygge på militære verdier som legitimeres gjennom det politiske oppdraget? Tradisjonelt har den norske modellen bygd på den første forståelsen. Opprettholdelsen av verneplikten og utvidelsen til kjønnsnøytral verneplikt tyder på at politikerne mener at dette fortsatt skal gjelde. Samtidig peker utvikling i Forsvaret motsatt vei. Vi blir mer og mer profesjonelle. Forsvaret legger også mye større vekt på åpenhet enn tidligere. Noe som sannsynligvis også er helt avgjørende for framtidige forsvarsbudsjett. Vi kan like det eller ikke. Når vi skal bygge kulturen i avdelingene våre, er vi nødt til å vurdere virkemidlene i forhold til våre omgivelser. Det vil alltid være en balanse mellom å løse oppdragene på en god måte og å ha nødvendig ekstern legitimitet. Som vist ovenfor, var avdelinger med store leveranser til utenlandsoperasjoner opptatt av å trene på det de opplevde som etiske relevante utfordringer. Samtidig som de i mindre grad enn andre diskuterte spørsmål knyttet til sivilbefolkningen, var de også merkbart mindre kjent med for eksempel HEL. Når sant skal sies, oppleves ikke alt som kommer ovenfra like relevant. Det er likevel ikke poenget. Faren med ikke å ta dette på alvor, er at avdelingene får et for sterkt internt fokus og dermed blir mer sårbare for utvikling av subkulturer. På mange måter viser formingen av krigerkulturen at profesjonsutøvere tar tak og endrer forståelsen av profesjonen i den retningen de mener vil løse utfordringene best. Det er aktverdig. Samtidig. Som utøvere av en profesjon, fordrer det at vi samspiller med politikere og resten av samfunnet. Vi jobber ikke for oss selv, men for samfunnet. Vi ser også at oppdragene endrer seg raskt, og vi kan ikke låse oss i en forståelse av hvordan vi løser oppdrag. Og uansett hva vi legger til grunn. Vi må definere avdelingskulturen vår slik at dette blir verdsatt og forstått også utenfor egen avdeling. Da først vil vi virkelig lykkes. forposten 15
Aktuelt FOKUS! Respons til HMKG i Aftenposten Aftenposten.no presenterte 15. oktober i år ein reportasje som omhandla kva utfordringar kvinner har i Forsvaret. Øvst på lista står ønskje om separate toalett og dusjar. Det neste er formtilpassa uniformer, grunngjeve med at uniformene ser «pølsete» ut. Tekst: Annbjørg Elvebakke, kull Linge Illustrasjon: Aftenposten.no Kva er viktig for ein soldat? Eg meiner det er viktig både med funksjonelle tilpassingar og tilpassingar etter kjønn. Få soldatar synest det er spesielt hygienisk å pusse tennene rett ved ein som urinerer. Det er heller ikkje alle som tykkjer om å sitje vegg i vegg med nokon som høglytt tømmer nr 2. Dette handlar ikkje om gut eller jente, men om korleis ein vel å forhalde seg til omstenda. Eg har møtt soldatar som held seg i dagevis i felt utan å gå på BC, fordi dei ikkje klarer eller vil bæsje under dei rådande sanitære tilhøva. Så kan ein alltids spørje om soldatane brått skal flytte intimgrensene sine i felt, utan å ha «trena» på det i det daglege. Etter ei fyfo-økt er det ein fordel å dusje raskt. Dette er ei utfordring, sidan det raskt blir kø og trongt om plassen. Det er ei kjennsgjerning at berre dei første får varmt vatn, så eg skjønnar godt at gutane (som sjølvsagt lar jentene sleppe til først) ønskjer separate dusjanlegg. Då er det ein sjanse for at fleire får varmevatn, og dei slepp å setje tærne faste i nasty hårdottar i sluket. Det finst mange meiningar om kva som er ein god militær sekk. Ein viss storleik er eit poeng. Fleire med kort rygg vil argumentere for at sekken blir for lang i ryggen når den har ein viss storleik. Dette stemmer nok i nokre situasjonar, men for mange er det nok like mykje mangel på trening og riktig justering som er dei reelle utfordringane. For dei som likevel ikkje passar til sekken, finst det nokre litt kortare (og difor mindre) sekkar. Desse lar kortrygga soldatar få sekken på ryggen på ein skapleg måte, sjølv om der nok ikkje alltid blir like god plass til lagsutstyr. Soldatar nyttar uniformer for å skilje seg ut, skjule seg og for å skape identitet og samhøyrigheit. Når ein går med uniform bør ein sjå presentabel ut. Uniformene våre har ulike funksjonar. Tenesteantrekket er eit pent og sofistikert antrekk som nyttast i dagleg teneste. Nokre brukar den mykje, andre svært lite, alt etter tenesta sin art. Likevel er det viktig at denne uniforma sit godt, då det er meininga å sjå presentabel ut i den. 16 forposten
Kvar blir det av mansstemmene? Det blir snakka mykje i gangane, men det verkar som det er tabu å ta diskusjonen vidare. Er det blitt slik at kvinner har blitt oppdolla mediasytarar og menn baksnakkarar med munnkorg? Lett feltuniform, M04, blir hyppig brukt både i leir og i felt. Denne uniforma har mange praktiske løysingar. Strikken heilt nedst gjer at ein kan rulle opp buksebeina ganske mykje. Svært mange gjer dette. Utfordringa er for dei som er særs lange i beina. Dei får aldri rulle opp buksebeina særleg mykje, men eg har aldri høyrt nokon klage av den grunn. Jakkene er for mange litt vide. Og for dei med litt stort brystomfang kan det vere ei utfordring at jakka blir for laus kring magen når dei må gå opp i storleik. Men det er trass alt betre med ei jakke som har plass til ullfrotté over kassa, enn at den sit slim-fit for at ein skal føle seg fin. Ønsket om å føle seg vel i uniform bør respekterast, men ønskjer ein at soldatane skal fokusere på at uniforma skal sitje med perfect body shape for å sjå tynn ut? Kva slags soldatar vil Gamle Noreg ha, eigentleg? Det er vel greitt at soldatane vil pynte seg og føle seg vel, men det er samstundes lov å krevje litt bein i nasen, sjølvtillit, vilje til å sjå løysingar og å tole at livet kan vere røft. I debattane om allmenn verneplikt er det mange som meiner mykje kring kvinner og korleis ein skal tilpasse overgangen til å få kasernene fylte av kvinns. Få menn tek opp utfordringane og ikkje-utfordringane dei har med uniformer, utstyr, haldningar og andre soldatar inkludert dei av hokjønn. Kvar blir det av mansstemmene? Det blir snakka mykje i gangane, men det verkar som det er tabu å ta diskusjonen vidare. Er det blitt slik at kvinner har blitt oppdolla mediasytarar og menn baksnakkarar med munnkorg? Referanse: Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/mener-forsvaret-er-for-darlig-rustet-til-a-ta-imotkvinner-7743188.html forposten 17
Aktuelt Kulturens Skyggesider Tekst: Guro Hegstad Stien, kull Gyldenløwe Jeg har vokst opp med at man alltid skal tro det beste om folk. Jeg trodde det beste om folk, men etter at jeg begynte i Forsvaret har jeg fått et mer kritiske syn som gjør at jeg ikke tror det beste om folk før det motsatte er bevist. Som kvinne i et mannsdominerende yrke, som en minoritet i en «likestilt» hverdag, tør jeg si at jeg har tilpasset meg en del. I denne teksten kommer jeg til å belyse en del punkter som ikke er hverdagskost. Noe kommer til å provosere, andre ting vil bare passere og noe vil man kanskje bevisst ignorere. Så jeg ønsker å utfordre deg til å ikke la noe passere, ikke ignorer det du så umiddelbart tenker er vås. Mitt ønske er at denne teksten kan synliggjøre sider av kulturen som man kanskje ikke var klar over at eksisterte. Skap debatt og sett kulturen vår på dagsorden: Er du fornøyd? Det skal sies at jeg har møtt mange mennesker i Forsvaret som er overmåte hyggelige, oppegående og flotte, som til stadighet imponerer meg og som jeg velger å se opp til. I tillegg har jeg fått møte mennesker med et markeringsbehov, kritiseringsbehov og som tråkker på andre for å hevde seg selv, og flere i kategoriene «baksnakking» og «se ned på fordi du ikke er som meg». Det jeg prøver å si er at man i Forsvaret vil møte mange mennesker, og at mange av dem faller inn under én eller flere av disse kategoriene. Tilbakemeldingskulturen vi har klarer ikke å fange de dette gjelder. 1: Fordi det er slik de oppfører seg etter endt tjeneste. 2: Fordi disse menneskene gjerne er eksemplariske i sitt teatralske seg i lagførerrollen. I tillegg er det vanskelig å si ifra til folk om deres atferd. For meg kan en hendelse begynne å plage meg først timer etter den fant sted. Etter jeg har fått grublet over og analysert hvorfor jeg fortsatt sitter og dveler ved hendelsen, kan jeg komme frem til at jeg føler meg dårlig behandlet. Da kan det være for sent å gå tilbake til personen å si: «Det du sa fikk meg til å føle» Hvis jeg kommer tilbake etter en fillete diskusjon og påstår at motparten har vært usaklig eller usømmelig, har jeg opplevd respons av typen: «Beklager at du er hårsår». Vi trenger å bli flinkere til å ta til oss tilbakemeldinger i hverdagsarenaen. Vi må bli flinkere til å lytte og tøffere til å si ifra, men aller mest må vi bli flinkere til å tenke før vi snakker og tenke før vi handler. Slik kan vi la situasjoner utarte seg best mulig fra starten av. Hvis det fortsatt er uklart hva og hvem jeg egentlig prater om, så er det han til venstre for deg og han til høyre for deg. Han til venstre måtte kritisere meg og min væremåte sammen med kompisene sine slik at andre hørte det. Han til høyre hørte det, kom og sa det til meg og påsto at jeg måtte endre meg. Når det gjelder «baksnakke»-kulturen så vet folk innerst inne at det ikke passer seg, men jeg har hørt en gang for mye at det er jeg som er problemet, at min atferd ikke passer inn i Forsvarets bilde på korrekt atferd. Kadettens glansbilde av infanterioffiseren er fint, men det er ikke dit alle skal, ikke alle kan og vil være slik. For meg kan det virke som at det er viktigere å være høy og mørk, enn kunnskapsrik og omsorgsfull. Hvordan definerer du autoritet? 18 forposten