Suliskongen Odd Henriksen. side 14-17. Hawaii i Varanger. side 36-37. Kortreist mikro-øl. Utgivelse 1/2012. Vinterinvasjonen: Eksplosiv

Suliskongen Odd Henriksen side 14-17 Hawaii i Varanger side 6-7 Utgivelse 1/212 Kortreist mikro-øl side 36-37 Vinterinvasjonen: Eksplosiv vekst i vinterturismen Inkludert: Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211

leder Foto: Vidar Dons Lindrupsen Full fart fremover Tallenes tale for reiselivet i Nord-Norge er gode. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem har økt med ni prosent det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på to prosent. Den gode utviklingen fortsetter inn i 212. I det langsiktige perspektiv er det også gode tall. I perioden 27-211 har Nord-Norge hatt en økning på 12 prosent, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på en prosent i totalt antall kommersielle overnattingsdøgn. Vi oppfatter den nasjonale reiselivsstrategien, Destinasjon Norge, som meget positiv sett med både norske og nordnorske øyne. Ønsket struktur på det vi omtaler som «markedsapparatet» er helt i tråd med de innspill NHO Reiseliv har kommet med i utarbeidelsen. Et sterkt landsselskap med færre og sterke destinasjonsselskap har i alle år vært vår målsetting. Selvsagt skal vi ta lokale og regionale hensyn hva gjelder destinasjonsselskap og turistkontor. Aldri har det vært tydeligere formulert i et offentlig dokument enn det regjeringen nå har lagt fram. Vi forventer at det følger med langsiktig finansiering, når nå næringen blir invitert med til dialog. At Charterfond Nord-Norge, som vi nå har jobbet iherdig med i to år, står spesielt nevnt i reiselivsstrategien, ser vi på som en stor fjær i hatten. Vi har sterk tro på at vi skal få charterfondet godkjent hos ESA i løpet av året, etter at våre tre fylker ga midler til at jobben skulle gjøres. Vi håper at fondet fylles opp og blir operativt i 213. Fra det nyetablerte Cruise Nord-Norge og Svalbard meldes det at årets cruisesesong vil bli den beste noensinne. Norge får cirka 3 prosent øking i cruisetrafikken i år, og det er gledelig å registrere at Nord-Norge og Svalbard tar sin andel av denne veksten. Vi slutter oss også helt til hva statsråden skriver i forordet; «Vi formulerer tre vesentlige mål for arbeidet med reiselivsnæringen.» n Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. n Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-norge. n Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. NHO Reiseliv Nord-Norge har også i år allerede gjennomført flere vellykkede arrangement, eksempelvis «Nord i Sør» i Oslo og årsmøtet i Harstad i tilknytning til vinterkonferansen Snow. Begge møteplasser ble meget godt besøkt og vitnet om sterkt engasjement i reiselivsnæringen i Nord-Norge. Det er godt å se. Regionstyret har diskutert hvordan bedre kontakten direkte mot de nær 4 medlemsbedriftene i nord. Et konkret tiltak er gjennom våre lokallag og anbefaling om at lokallagene tegner avtale med NHO Reiseliv Nord-Norge/Arena Nord AS om sekretærbistand. Dette har nå seks lokallag gjort i år i forbindelse med sine årsmøter; Alta, Tromsø, Målselv/ Bardu & Omegn, Harstad, Narvik og Bodø. Da gjenstår Vesterålen og Lofoten som vi håper å få på plass i løpet av våren. Da vil alle våre åtte lokallag være operative. Vi skal med tolv delegerte til et spennende landsmøte i Oslo i mai, hvor vi skal takke av sittende president og applaudere den nye. Vi venter nå med spenning hvordan årets sommersesong blir... NHO Reiseliv Nord-Norge Geir Solheim avdelingsdirektør kari Flesvik styreleder Foto: Vidar Dons Lindrupsen innhold 6 7 8 12 14 17 Ser nye muligheter Møt den nye NHO-direktøren i Nordland, Odd Henriksen. 36 37 38 39 Nord i sør En liten minnebok fra årets arrangement. Ansvarlig utgiver: NHO Reiseliv Nord-Norge v/geir Solheim Redaktør: Arena Nord AS v/erik Joachimsen Layout: Krysspress Trykk: Lundblad Media AS Forsidefoto: Erik Joachimsen Kiting i Varanger Slik så det ut når snøkitere brukte Varangerhalvøya som lekegrind. Vanvittig vinter 14 prosent økning i antallet vinterturister er et imponerende tall for Tromsø. Også andre destinasjoner kan være fornøyde med vinteren. Macks lokale mikrobrygg Med lokale råvarer er Mack på spennende smaksjakt. 4 Kjekt å vite 19 35 Nordnorsk reiselivstatistikk 5 Styrepresentasjon 42 47 Våre medlemmer Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø Telefon 77 66 25 1 - Telefaks 77 66 25 3 www.nhoreiseliv.no/nordnorge Geir Solheim avdelingsdirektør 93 43 45 47 geir.solheim@nho.no Ellen Klaussen sekretær og økonomiansvarlig 97 76 62 63 ellen.klaussen@nho.no Håvard A. Rendal distriktssjef Innkjøpskjeden Nordland samt Harstad 98 26 5 74 havard.a.rendal@nhoreiseliv.no Heidi Ellefsen distriktssjef Innkjøpskjeden Troms, Finnmark og Svalbard 41 28 61 12 Heidi.ellefsen@nhoreiseliv.no Arena Nord AS Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø Telefon 77 66 25 1 - Telefaks 77 66 25 3 Arena Nord AS er en bedrift eid av NHO Reiseliv Nord-Norge. Geir Solheim daglig leder 93 43 45 47 geir.solheim@nho.no Gunnar Nilssen seniorrådgiver 91 33 2 99 gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no Kristin L. Pettersen prosjektleder 91 76 92 96 kristin.pettersen@nhoreiseliv.no Erik Joachimsen prosjektleder 97 9 38 3 erik.joachimsen@nhoreiseliv.no Petter Markussen prosjektleder 9 94 42 23 petter.markussen@nhoreiseliv.no Bianca Maria Johansen prosjektleder 95 86 59 79 bianca.johansen@nhoreiseliv.no Kåre Hansen prosjektleder 9 91 66 7 kare.hansen@nhoreiseliv.no 2 mai 212 mai 212 3

Bli den tiende vinneren! Det er jubileum i år, for NHO Reiseliv Nord-Norge skal dele ut prisen «Arktisk Verdiskaping» for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt for tiende gang. Tradisjonen tro inviteres alle nordnorske matprodusenter til å konkurrere om førstepremien på 3. kroner. Som i fjor, deler vi også ut andreog tredjepremie på 1. og 5. kroner. Andre produkter som utmerker seg positivt, kan motta diplom med hederlig omtale. Alle deltakere vil få tilbakemelding på sitt produkt fra juryen. For å melde på ditt produkt, ta kontakt med prosjektleder Bianca M. Johansen, bianca. johansen@nhoreiseliv.no Nord i Sør 213: «Nord i Sør», konferansen hvor reiselivsnæringen møter politikerne, er tilbake på hurtigruteskipet «MS Midnatsol» torsdag 1. januar 213 i Oslo ved Akershus Festning. Følg oss på Facebook: «Nord i Sørkonferansen» Chablis & Bourgogne 25.-29. oktober 212: For medlemmer i NHO Reiseliv Nord-Norge og Svalbard har styret fulgt opp tradisjonen med å invitere foreningens medlemmer på studietur. Da påmeldingsfristen var ute 25. april hadde 45 meldt seg på. Slottsbesøk, prøvesmaking av viner, lekre lunsjer, vinfestival og utflukter. Vi gleder oss! Penger å spare på Innkjøpskjeden Gode bransjeavtaler i et stort fellesskap sikrer deg lavere pris på varer og tjenester. Innkjøpskjeden er NHO Reiselivs egen innkjøpskjede for frie og uavhengige bedrifter. Avdeling innkjøp er en selvfinansiert avdeling lagt innunder servicekontoret til NHO Reiseliv, men opererer forøvrig uavhengig av arbeidsgiver og interesseorganisasjonen NHO Reiseliv. Innenfor avtaleverket til Innkjøpskjeden vil du finne noen av bransjens beste innkjøpsavtaler på mat, drikke og non-food, samt flere andre relevante varer og tjenester. Enten du driver, hotell, restaurant, kafé, veikro, bar, pub, kantine, bakeri eller gatekjøkken etc., vil du garantert gjøre besparelser innenfor Innkjøpskjedens avtaleverk. Det eneste som kreves er et medlemskap i NHO systemet. I dag nyter cirka 17 medlemmer i hele Norge godt av sitt medlemskap hos Innkjøpskjeden til NHO Reiseliv. Det er ingen tvil om at mange av disse har spart mange penger på å være mer bevisste til sine innkjøpsordninger. Ta kontakt med NHO Reiseliv Innkjøpskjedens lokale distriktssjef for en prat om innkjøp du også. Det kan lønne seg! Arktisk Meny på ONS, Oljemessa i Stavanger 28.-31. august 212: ONS arrangeres annet hvert år og Arktisk Meny har også denne gangen ansvaret for servering på den felles nordnorske standen Xplore North i samarbeid med Macks Ølbryggeri. Heidi Ellefsen, Distriktssjef innkjøp SVALBARD Konkurransen går av stabelen i Bodø Spektrum, 19. september, under Nordnorsk Storhusholdningsmesse. Hovedråvarene til årets konkurranse er til forrett reinsdyr, laks i hovedretten og bringebær til dessert. Hovedråvarene har svært god forankring i Nord-Norge, det er råvarer av meget god kvalitet, og gjør grunnlaget for en god konkurranse. Se www.arktiskmeny.no for mer informasjon og påmeldingsdetaljer. SORTLAND LOFOTEN BRØNNØYSUND NARVIK HAMMERFEST Cruise Nord-Norge & Svalbard - For å styrke satsningen på en stadig økende cruisetrafikk til Nord- Norge og Svalbard, har vi etablert CNNS. Vi vet at cruisepassasjerene ønsker å bruke mer penger på land. Derfor skal vi lage bedre utflukter. Og vi vet at rederiene synes det er langt å seile til vår region. Derfor skal vi få rederiene til å gjennomføre snuhavnoperasjoner, der passasjerer fly til eller fra havner her nord. Det er fremtiden for cruisetrafikken til Nord-Norge og Svalbard. Ble du nysgjerrig på cruise? Sjekk cnns.no Erik Joachimsen Daglig leder Cruise Nord-Norge & Svalbard Cruise Northern Norway & Svalbard erik.joachimsen@cnns.no NORDKAPP VARDØ KIRKENES Styret i NHO Reiseliv Nord-Norge Kari Flesvik (styreleder) Rica Hotel Alta kari.flesvik@rica.no 92 48 27 1 Sigbjørn Sørensen (nestleder) Visit Bardu sigbjorn.sorensen@ visitbardu.no 9 97 56 3 Sølvi Øgsnes Breidablikk Gjestehus post@breidablikk.no 41 72 99 27 Pål A. Dørmænen Påls Matopplevelser post@paalsmat.no. 91 15 96 55 Mariette Verhage Destination Harstad mariette@ destinationharstad.no 97 53 52 4 Fred Anton F. Ravneberg Radisson Blu Hotel, Bodø fred.a.ravneberg@ radissonblu.com 91 53 9 7 Erik Taraldsen Thon Hotel Lofoten erik.taraldsen@ thonhotels.no 9 77 7 9 Mona Jacobsen Saab (1. varamedlem) Hasvik Hotel ha-hotel@online.no 91 37 3 19 Ove Bromseth (2. varamedlem) Rica Meyergården Hotell ove.bromseth@ meyergarden.no 95 23 35 54 Styret i Arena Nord AS Geir Solheim (styreleder) NHO Reiseliv Nord- Norge 93 43 45 47 Steinar Bang Hansen (nestleder) Bodø Spektrum 97 4 14 2 Anne Grete Johansen Ungt Entreprenørskap 9 98 9 91 Kristin Jensen Abrahamsen Alfa Omega 9 96 76 8 Valgkomité Nils H. Opsahl (1. varamedlem) Nordic Management 9 58 7 Marit Asbjørnsen (leder) SjøhusSenteret på Sortland sjoehus@online.no Jane Johansen Bios jane@bioscafe.no Tor-Arne Pettersen Best Western Nordlys Hotel Alta tor.arne@nordlyshotell.no Styreverv NHO Regionforeninger Lena Nielsen styremedlem NHO Finnmark Mariette Verhage styremedlem NHO Troms Hege Ruud Styremedlem NHO Nordland Nasjonale verv Tor-Ragnar Fjeldstad Hovedstyret NHO Reiseliv Sølvi Øgsnes Hovedstyret NHO Reiseliv (2. varamedlem) Jan B. Klev Tariffutvalget NHO Reiseliv Ingvild Turell Bransjeutvalg Overnatting og servering NHO Reiseliv Arne Kjell Nyheim Leverandør- og innkjøpsutvalget NHO Reiseliv Anne Berit Figenschau Bransjeutvalg Destinasjoner NHO Reiseliv Geir Arne Stokke Bransjeutvalg Opplevelses- aktivitetsbedrifter NHO Reiseliv Dag Høybakk Leder av valgkomitéen NHO Reiseliv NHO Reiseliv Lokallag Alta Knut Rydningen Thon Hotels Tromsø Poul Henrik Remmer Radisson Blu Hotel, Tromsø Målselv, Bardu & Omegn Jonny Johansen Jonnys Bistro Harstad Ole Fiske Eidslott Thon Hotel, Harstad Vesterålen Vegard Melchiorsen Vesterålen Hotell & Kongressenter Bodø og omegn Fred Anton F. Ravneberg Radisson Blu Hotel, Bodø Lofoten Erik Taraldsen Thon Hotel Lofoten Narvik Jan Ove Edvardsen Quality Hotel Grand Royal Styret i NordNorsk Reiseliv AS Hanne Østerdal styreleder Trond Øverås nestleder Kai Breivoll Gunnar Wilhelmsen Lena Nielsen Knut Sigurd Pettersen Solveig Svendsen Hans Hatle 1. varamedlem Bjørg Arntzen 2. varamedlem Elisabeth Müller ansattrepresentant Elisabeth Holseter vara (Generalforsamling i 212 er ikke avholdt) 4 mai 212 mai 212 5

Snøkitingens Hawaii Varangerhalvøya viste seg som den ultimate kitedestinasjon da 6 deltakere fra syv nasjoner møttes til verdens tøffeste konkurranse i langdistanse snøkiting i mars. RiN: Kari Bjørkli Thomassen Varanger er snøkitingens Hawaii, erklærer Benoit Tremblay fra Quebec i Canada. Varanger Arctic Kite Enduro (VAKE) ble i år arrangert for fjerde gang og har VM-status i 213. På Varangerhalvøya kan man kite fra det ene samfunnet til det andre gjennom vakre og utfordrende landskap. Det er helt unikt, samtidig som det er nært mellom flotte kitespots og overnattingssteder. Derfor mener jeg området egner seg utmerket for kitere som søker eksotiske kiteopplevelser, sier Tremblay. Han deltar i VAKE for første gang, er kiteprodusent og arrangør og deltaker i kiteevents og ekspedisjoner gjennom 2 år. Etter hans første møte med VAKE og Varanger konkluderer han med å ha møtt en destinasjon som er som skapt for snøkiting. Først i verden Dette potensialet oppdaget lokale entusiaster da VAKE ble arrangert for første gang i 29. VAKE var verdens første konkurranse i langdistanse snøkiting, og fikk i 211 VM-status som den første i historien. VAKE handler om å ta seg gjennom noen av Norges mest utilgjengelige områder ved hjelp av kite (en stor drage) og ski. I tomannslag har deltakerne med seg pulk med mat, klær og utstyr nødvendig for å leve ute i arktisk vinter i fem dager. Arrange mentet likner en ekspedisjon. Konkurransen starter i Berlevåg og ender opp i Vardø, og deltakerne må selv velge vei og navigere seg gjennom bestemte punkter i løypa som i luftlinje utgjør cirka 2 kilometer. Utveksling med Canada Nå baner VAKE vei for langdistanse snøkiting som konkurranseform i verden. Benoit Tremblay deltok i VAKE sammen med Hélène Philion som er arrangør for Challenge Mishkumi, en langdistanse snø kitekonkurranse som foregår på innsjøen Lac-St-Jean. Canadierne er imponerte over arrangementet. Varangerhalvøya er et vakkert og utfordrende landskap hvor snø- og vindforhold ligger godt til rette for snøkitere, sier Philion. VAKE er og en av de best organiserte konkurransene jeg har deltatt på. Det er en enorm logistikk- og sikkerhetsmessig jobb som ligger bak, og jeg er imponert over gjennomføringen, rapporterer han. fakta: Kiting er en form for ekstremsport der en person (en «kiter») styrer en drage (kite) og dermed bruker vinden som fremdrift. Kiteren har et trapés (bredt livbelte) rundt livet som er festet til en bar (styringspinne). Fra baren går det liner opp til kiten. Disse linene gjør at kiten styres når kiteren beveger på baren. Kiting kan utføres på vannet med ett kitebrett eller på snø om vinteren. Utøveren bruker her enten et snowboard, alpinski eller twin-tip ski. Norge har flere velegnede og populære steder («spots») for å utøve snowkiting. (Wikipedia) Foto: Ingerid Jordal 6 mai 212 mai 212 7

Nordnorsk Storhusholdningsmesse Bodø Spektrum 19.-2. september 212 Vinterturisme i nord Vinterinvasjonen Vinterturismen i Tromsø har økt med 14 prosent de siste fire årene, men ikke alle destinasjoner klarer å henge like godt med i konkurransen. Noen har også økning uten at det skyldes utenlandske feriereisende. Foto: Vidar Dons Lindrupsen Storhusholdningsmessa inkluderer: 1 leverandører av forskjellige tjenester og varer til hotell, restauranter og andre storhusholdninger i privat og offentlig regi. 2 besøker messen i løpet av messedagene. Arktisk Kokk Konkurransen og kåringen av Nord-Norges beste kokk skjer på messa! Arktisk Mattorg Bod med småskala produkter fra hele landsdelen. Arktisk Verdiskaping Vi kårer Nord-Norges mest nyskapende matprodukt. NHO Reiseliv Innkjøpskjeden svarer på dine spørsmål. www.nhoreiseliv.no/arenanord Foto: Lyngsfjord Adventure 8 mai 212 mai 212 9

Vinterturisme i nord RiN Erik Joachimsen Statistikken (se egne grafer) tar utgangspunkt i utenlandske hotellovernattinger samt ferie- og fritidsovernattinger i de tre nordligste fylkene, og baserer seg på perioden oktoberfebruar helt fra 27 og frem til i dag. I tillegg har Reiseliv i Nord (RiN) vært i kontakt med vinterdestinasjonene; Bodø, Lofoten, Tromsø, Alta, Nordkapp og Kirkenes. Veksten de senere årene viser tydelige regionale forskjeller, og Tromsø er ikke overraskende den suverene vinneren. Størrelsesforholdet for veksten vises tydelig i de siste vintersesongenes tall: I 27-28 var det 44. utenlandske gjestedøgn ved hotellene i byen, i 211-212 var tilsvarende tall 15.6. Altså en vekst på 14 prosent på fire år! Summerer man 211-212 tallene for de fem andre destinasjonene i vår oversikt, så utgjør disse til sammen 65. døgn, altså 4. mindre enn Tromsø til sammen. Ishavsbyen har dermed en markedsandel på 44 prosent av ferie- og fritidstrafikken sett i forhold til resten av Nord-Norge basert på hotellstatistikk for vintermånedene. Det skyldes i hovedsak god infrastruktur og logistikk, med høy hotellkapasitet og fordelaktige flyruter. Nordlysturismen har økt til hele landsdelen, men det er de steder som har lettest tilgjengelighet som får størst økning. KNALLTALL I FEBRUAR Hotellene i Nord-Norge har per februar 212 en vekst på 36 prosent, mens Norge totalt har en vekst på åtte prosent. Det var 172.7 overnattinger ved de nordnorske overnattingsbedriftene i februar 212, en økning på nesten 29. overnattinger fra 211. Dette innebærer en økning på 2 prosent, mens Norge som helhet hadde en økning på seks prosent i februar 212. Utenlandstrafikken til Nord-Norge har en formidabel økning på Vi er ikke så opptatt av overnattingsstatistikk, og teller heller antall gjester. Reiselivssjef Åse Lill Barstad, Nordkapp Reiseliv 51 prosent fra februar 211 til februar 212, noe som både kan tilskrives Hurtigrutens chartersatsning, samt individuelt reisende nordlysturister til landsdelen i sin helhet. Veksten kommer til tross for to faktorer som normalt sett ville virket mot en slik trend, nemlig høy kronekurs og en usikker økonomi i flere sentrale markeder. Dette burde indikere at de kundegrupper som tiltrekkes av vår landsdel, ikke er påvirket av noen av de to faktorene. Turister som søker eventyr i nord er kjøpesterke. KAN TAKKE HURTIGRUTA Kirkenes har hatt en jevn vekst i den utenlandske trafikken til hotellene siden 28, og har mye å takke Hurtigruten for. Stadig flere passasjerer reiser «halve rundreiser», hvilket skaper et marked for hotellovernattinger i Kirkenes. Dette gir også muligheter for å selge aktiviteter til de samme gjestene, ettersom gjestene selv velger hvor lenge de vil være i Kirkenes før de går om bord i Hurtigruta eller flyr hjem til kontinentet. Hele vår strategi er bygd opp på Hurtigrute-trafikken. 8 prosent av vår omsetning kommer fra denne kundegruppen. Det sier Kåre Tannvik, storyteller i Radius Kirkenes, og en av drivkreftene i turistutviklingen i regionen. Hans firma har bygd snøhotellet i Kirkenes, der han har solgt 2. overnattingsdøgn denne vintersesongen. Det er tall som ikke fremkommer i noen hotellstatistikk, for NHO Reiseliv bryr seg bare om hoteller, sier Tannvik lakonisk. Om dette er i konkurranse med hotellene i Kirkenes? Det er heller slik at vi tilfører hotellene ny trafikk, fastslår storytelleren. Overnattingen koster hele 2.3 kroner, og inkluderer treretters middag, frokost og bekledning. Ni av ti gjester ved snøhotellet kjøper aktiviteter i tillegg til overnattingen. De kan velge mellom kongekrabbefangst, nordlysjakt, scootertur eller hundekjøring. Hundekjøring Alle foto: Arena Nord/Erik Joachimsen er mest populært, og Tannvik opplyser at 5. gjester har deltatt på dette denne vintersesongen. Snøhotellet har hatt en økning på over 6 prosent i overnattingssalget i år, og på over 3 prosent i salget av aktiviteter. Vi er her på grunn av Hurtigruten, sånn er det bare, konkluderer Tannvik. TELLER IKKE OVERNATTINGER På Nordkapp snakker vi ikke så mye om overnattingsstatistikk, vi fokuserer heller på antall gjester på Nordkapphallen og andre aktiviteter, sier reiselivssjef Åse Lill Barstad hos Nordkapp Reiseliv. Dette støttes opp fra Hans Paul Hansen ved Nordkapphallen, som opplyser at 98 prosent av turistene er tyskere, briter og nordmenn som ankommer Honningsvåg med Hutigruten. Tyskerne er for øvrig i klart flertall. Nordkapphallen opplever en stor økning av vinterturister, blant annet som en følge av økt trafikk fra Hurtigruten samtidig som platået er gjort mer tilgjengelig for turister som ønsker å ta seg ut på Nordkapp også vinterstid. I 211 var det 2. turister på besøk på Nordkapp i vintermånedene, og dette utgjør cirka 1 prosent av årsbesøket for turistmagneten. Av disse kom hele 18. med Hurtigruta. Hadde det ikke vært for denne kundegruppen, ville det nok vært et tynt grunnlag for å holde vinteråpent på Nordkapp. CRUISER INN I Alta har profilert seg sterkt på nordlys de siste årene, og har hatt god suksess med det. Det som imidlertid er mindre kjent, er at vintercruise fra tre ulike britiske rederier har tilført Alta og omegn betydelig aktivitetsturisme denne vinteren. Dette er aktivitet som ikke synes i noen hotellstatistikk, ettersom disse har med seg hotellrommet i form av cruiseskip som har en gjennomsnittlig kapasitet på rundt 6 passasjerer. Henriette Bismo Eilertsen i North Adventure, som i mange år har jobbet for å få gjennomslag i dette markedet, opplyser at det ble solgt 6.85 utflukter til 3.7 passasjerer på til sammen seks anløp denne vinteren. Det har gitt en samlet omsetning på hele syv millioner kroner bare for landturene. I tillegg kommer havneavgift, drosjeturer, shopping og andre tjenester, for ikke å glemme at innsatsen fra North Adventure i Alta også har resultert i vinteranløp til Tromsø, Narvik, Harstad og Svolvær. Men som vinterdestinasjon for individuelt reisende, har ikke Alta fått det helt store gjennomslaget ennå. Riktignok har Alta hatt en betydelig økning i utenlandske hotelldøgn, men det skyldes utenlandske vegarbeidere og ikke turisme. Ferie og fritidstrafikken har vist økning, og forklaringene her ligger nok heller i stor suksess både med badeland og kjøpesenter. Med andre ord er det utenlandsk yrkestrafikk og regional fritidstrafikk som gir suksess i Alta. Mange aktivitetstilbydere ville nok følgelig hatt adskillig tøffere tider om ikke 3.7 cruisepassasjerer kom og kjøpte opplevelser i store volum denne vinteren. NORDLYS-INVASJON I At Tromsø er vinneren på vinterturisme i nord, er det ingen tvil om. Vi er faktisk litt overrasket selv også, sier informasjonsansvarlig Oda Kvaal Tanguay ved Visit Tromsø. Det har vært stort fokus på Tromsø og den høye nordlysaktiviteten i atmosfæren. At Washington Post omtaler dette på førstesiden, gir direkte utslag i besøk av amerikanere til Tromsø. Tromsø er «det letteste stedet i verden å reise til for å se nordlyset», og det Det virker som at mange reiser hit uten å ha planlagt helt hva de skal gjøre her når de kommer. Reiselivssjef Elisabeth Dreyer, Destinasjon Lofoten har nok sammenheng med flyforbindelser og relativt god hotellkapasitet. Fra Visit Tromsøs side fremheves det omfattende vinterprogrammet, med velutviklede aktivitetstilbud med faste avganger, lavt minimumsantall og kort bestillingstid for turene. I tillegg begynner online booking å få gjennomslag, selv om mange av bestillingene fortsatt skjer over disk. Også i Tromsø har det vært flere vintercruise enn tidligere, og på det meste var 14 busser med over 6 cruisepassasjerer på nordlysjakt samtidig. I tillegg har det vært en nesten ubegrenset strøm av individuelle, nordlyshungrige turister som har kunnet velge i et stort tilbud av nordlysjakt i mange varianter. En av leverandørene sier han leide en ekstra minibuss til før denne nordlyssesongen. Nå ser jeg på at jeg kanskje burde kjøpt den, sier Ivar Haugen i Natur i Nord. Neste år kommer til å bli en betydelig økning i kapasiteten for nordlysturer i Tromsø, sier han, og avslører at det kommer til å bli dannet et nytt felles selskap som skal investere i enda større busskapasitet. Anslag utført av NHO Reiseliv Nord-Norge antyder med stor sikkerhet at nordlysturismen i Tromsø nå skaper en omsetning på 1 millioner kroner. Vi tør nesten ikke håpe på en fortsatt vekst for vinterturismen i Tromsø. Men jeg tror faktisk det kommer til å skje, for etter en god nordlyssesong så kommer det alltid flere, sier Kvaal Tanguay. For Tromsøs del er det også flere festivaler som finner sted i en periode der hotellene tradisjonelt har strevd med å fylle sengene. Det er definitivt plass til flere hotellrom i Tromsø, konstaterer Kvaal Tanguay. JULEBORD MEST POP I LOFOTEN Reiselivssjef Elisabeth Dreyer i Destinasjon Lofoten innrømmer at Lofoten ikke har fått helt taket på vinterturistene. Vi har fundert mye på dette. 1 mai 212 mai 212 11

REISELIV ER SÅ MANGT Reiseliv i Nords oversikt over vinterturismen i nord, viser at det er mange faktorer som driver vinterturismen frem til den økningen vi nå ser, og at det ikke er utelukkende hotellstatistikk som dokumenterer denne vek- Vinterturisme i nord Det virker som at mange reiser hit uten å ha planlagt helt hva de skal gjøre når de kommer. Det er flott i Lofoten, og det er mulig at mange nøyer seg med det, for det har ikke vært den helt store boomen av salget av vinteraktiviteter. Utenlandske gjestedøgn i Lofoten har faktisk en nedadgående trend, dette til tross for at kapasiteten økte betydelig med Thon Hotel Lofoten. Paradoksalt nok er det akkurat dette hotellet som har ført til en stor innenlandsk fritidstrafikk til Lofoten, og det skyldes de etter hvert så sagnomsuste julebordene. For hittil i år har Lofoten nær doblet hotellovernattingene i vintermånedene. Det har vært fulle hus to dager i uken i månedene før jul, og slikt slår selvsagt direkte inn i statistikken. Også Lofoten nyter godt av Hurtigrutens vintersuksess, som bringer mange dagsturister til aktiviteter på sine overlandsturer. Dette merker blant annet Vikingmuseet godt. I VINDEN Visit Bodø har sammen med reiselivsnæringen og kommunen klart å bli mer synlig og tydelig som reisemål. Vi har jobbet målbevisst med synlighet både på nett og på trykk. Stadig flere får øynene opp for at Bodø og regionen rundt kombiner det urbane med storslåtte natur- og kulturopplevelser. Bodø er et tilgjengelig reisemål både sommer og vinter og er også et naturlig utgangspunkt for videre utforskning av Nordland, sier daglig leder i Visit Bodø, Ann-Kristin Rønning Nilsen. Men satser Bodø på utenlandske og norske vinterturister? Ja, dette er noe vi kommer til å ha et større fokus på framover. Sammen med besøksnæringen vil vi nå jobbe for å synliggjøre og videreutvikle attraktive vinteropplevelser. Det er tall som ikke fremkommer i noen hotellstatistikk, for NHO Reiseliv bryr seg bare om hoteller. Storyteller Kåre Tannvik, Radius Kirkenes sten. Nordkapp har for eksempel få tilgjengelige hotellrom om vinteren i forhold til sommer, men har likevel betydelig hurtigrute-trafikk til Nordkapp. For Altas del tilfører cruisetrafikken betydelig verdiskapning for opplevelsestilbyderene, mens et snøhotell i Kirkenes selger et par tusen overnattingsdøgn som 12. 11. 1. 9. aldri synes i noen SSB-statistikk. Tromsø vinner nordlys-turistene. Andre steder er det badeland, kjøpesentre og julebord som trekker opp tallene, som uansett viser en ting: Det går knakende godt for nordnorsk vinterturisme for tiden. Hoteller i Nord-Norge - gjestedøgn Utvikling i ferie- og fritidstrafikken Vinteren 27/28 til 211/212 (perioden oktober-februar) 15.594 dra i samme retning LA KOLLEGAENE DINE FÅ OPPLEVE NORD-NORGE Overgå forventningene med spennende aktiviteter utenom det vanlige. Vi har 12 flotte hoteller i Nord-Norge, alle i inspirerende omgivelser og de fleste med flotte kurs- og konferansefasiliteter. La oss skreddersy ditt arrangement slik at det blir en opplevelse alle vil huske! Få mer inspirasjon på thonhotels.no/nord-norge eller ring 815 52 44. Tromsø Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 211 FOTO: XXLofoten Hoteller i Nord-Norge - gjestedøgn Utvikling i utenlandstrafikken Vinteren 27/28 til 211/212 (perioden oktober-februar) 8. 7. 73.98 Telefon: 41 61 45 55 - Faks: 77 63 17 11 E-post: post@karlsfiskogskalldyr.no TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR 6. 6. 59.241 5. 5. 4. 4. 43.957 4.646 3. 3.123 3. 2. 1. 4.346 3.914 2.723 3.997 3.846 3.677 4.72 4.77 2.934 3.885 2.97 19.764 23.31 2. 1. 12.227 52.31 2.54 1.259 2.43 2.181 3.964 1.662 657 76 634 1.1 3.916 2.43 4.71 4.395 5.863 14.28 15.825 19.264 23.932 8.321 7.927 9.836 8.947 14.88 7.676 1.357 13.614 12.491 16.381 1.32 996 1.4 1.4 1.322 6.296 3.495 8.2 8.897 9.269 Bodø Lofoten Tromsø Alta/Loppa Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Tana Bodø Lofoten Tromsø Alta/Loppa Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Tana 27/28 28/29 29/21 21/211 211/212 27/28 28/29 29/21 21/211 211/212 12 mai 212 mai 212 13

Portrett: Odd Henriksen Foto: Inger-Gunn Sande NHOs nye regiondirektør i Nordland: Suliskonge som ser muligheter Vår landsdel har fram til i dag vært et slags barometer på hva Norge er uten olje. Vi har hatt veldig liten næringsaktivitet knyttet til oljen, og vi har klart oss godt. Foto: Ronny Lien 14 mai 212 mai 212 15

RiN: Inger-Gunn Sande, Nordnorsk Kommunikasjon Vi bor i en landsdel full av muligheter det er overhodet ingen grunn til å sutre! Regiondirektøren i NHO Nordland ser overbevisende og energisk ut, der han sitter på kontoret sitt i fjerde etasje i Sandgata fem i Bodø og skuer utover heisekranene som jobber med det nye og omstridte Kulturkvartalet i byen. Snart mister han utsikten til havet og hurtigruta. Men det klager han i hvert fall ikke over, opptatt som han er av å få ting til å skje. Odd Henriksen overtok direktørstolen i NHO Nordland i fjor sommer, og har etter eget utsagn brukt tida til å sette seg inn i organisasjonen og lære seg sysakene: Jeg har kommet til en meget velfungerende organisasjon, noe som er en smule uvant for meg, humrer han. Trigges av utfordringer Opp gjennom årene har han vært med på å bygge opp eller få på beina - flere bedrifter, blant annet et boligbyggelag i Fauske som bygde omsorgsboliger, attføringsbedriften Galvano, energiselskapet Sjøfossen Næringsutvikling i Beiarn og Gildeskål, Indre Salten Opplæringskontor og han var også med på å opprette avisa Saltenposten. Jeg trigges av å få til ting, erklærer han. Førstesida i VG Odd Henriksen er utdannet jurist, og praktiserte som advokat i åtte år før samfunnsengasjementet overtok og han fikk lyst til å bygge gode strukturer i samfunnet, som han kaller det. Henriksen er født og oppvokst i Arbeiderparti-bastionen Sulitjelma. Likevel presterte han å bli Fauskes aller første Høyreordfører noensinne under valget i 27. Under valgkampen sa han nei til å få sentrale Høyre-politikere på besøk. Høyre lå med brukket rygg og hadde elendig oppslutning, så jeg syntes det var helt greit å klare seg uten dem. Det var jo de lokale folkene og de lokale sakene vi ville fronte, mener han. Det førte til førstesideoppslag i VG og stor ståhei, noe han noterer som god erfaring. Tillitsmann fra Sulis Jobben som regiondirektør i NHO Nordland er interessant, og Henriksen tror hans bakgrunn både fra næringsliv og politikk er en god ballast. Egentlig har jeg en tillitsmannsjobb nå. Jeg skal jobbe for å skaffe bedriftene i Nordland bedre kår. Henriksen slår ut med armene og lener seg fram i stolen. Vår landsdel har fram til i dag vært et slags barometer på hva Norge er uten olje. Vi har hatt veldig liten næringsaktivitet knyttet til oljen, og vi har klart oss godt. Stort sett alt vi produserer, eksporteres, enten det er fisk, malm, ferrosilisium, energi og så videre. Det betyr også at vi er konjunkturutsatt. Vi merker finanskriser og uro i Europa med en gang. Heldigvis handler vi mest med de to sterkeste økonomiene i Europa, Sverige og Tyskland, sier Odd Henriksen. Innlandsbonde forelsket i Helgeland Nordland er også det største reiselivsfylket i nord. Hvis sjefen din, John G. Bernander, kom på besøk, hva ville du vise fram? Henriksen ser bedende på meg. Foto: Terje Rakke, Nordic Life DH Nordland er jo så utrolig mye! Jeg kan ikke ta bare en ting! Men hvis det er fjell og fjellheim, da tar jeg han med heim til Sulis. Ingen tvil. Så går vi på ski, både bortover og nedover. Kysten hmmm Jeg er jo en innlandsbonde som faktisk er litt redd på havet. Men jeg må ta han med til Helgelandskysten. Det går ikke an å få det finar! Til og med kristiansanderen hadde skjønt at det er finar her, utbryter Henriksen entusiastisk. Ordentlige produkter Hva er de største utfordringene for reiselivet i nord, slik du ser det? Jeg tror vi må huske på at det faktisk er dyrt å feriere i Norge. Hvis vi skal lykkes og folk skal være villig til å betale, må produktene være ordentlige de må stå i stil til prisen. Vi ser gode tendenser til at næringen lykkes, for eksempel i Troms og Finnmark der de selger nordlyset. Det er så spektakulært at folk betaler for det. Det må være en «match» mellom det vi skal selge og det vi tilbyr, og vi må styre markedsføringen mot de vi skal nå. Kronglete kommunikasjoner Lofoten har i flere tiår allerede vært reisemål nummer en i Nordland. Helgeland har nå blitt mer populært, både på grunn av NRKsuksessen Himmelblå, men også gjennom mer satsing i reiselivet. På Helgeland er utfordringen å få kommunikasjonene i øyriket til å fungere, slik at du ikke må ha grunnfag i reiseliv for å finne ut av det. Det må være lett å finne fram, også for utlendinger, slår NHO-direktøren fast. Dessuten må Helgelendingene bestemme seg for hva som skal være innfallsporten til Helgeland, hvis utlendingene skal lokkes dit. Den sentrale flyplassen må være med i pakken hvis utlendingene skal fristes, mener Henriksen. Fårikål og ferskfisk Odd Henriksen liker å ferdes ute i friluft, og ser også sånn ut, brunfrisk i fjeset etter noen dager på hytta hjemme altså i Sulis. Han går i fjellet, mye på ski, sykler, jogger. Men setter helst ikke sine bein innomhus på helsestudio. Han er for utålmodig til å fiske. Får han ikke napp på andre kastet, erklærer han det for svart hav. Han liker actionfilmer og krimbøker, norsk musikk, fårikål og ferskfisk med lever og rogn. Snill og energisk, sier medarbeiderne om 47-åringen. Odd Henriksen har for øvrig heis i bygget men bruker han den? Overhodet ikke. Her jogges opp trappene. En friskus som altså lukker øynene for helsestudio og heiser men når han åpner dem, ser han bare en ting: Muligheter. På Helgeland er utfordringen å få kommunikasjonene i øyriket til å fungere, slik at du ikke må ha grunnfag i reiseliv for å finne ut av det. Helgelendingene må bestemme seg for hva som skal være innfallsporten til Helgeland, hvis utlendingene skal lokkes dit. Den sentrale flyplassen må være med i pakken hvis utlendingene skal fristes. NÅ BLIR DET STORFLYPLASS PÅ HELGELAND Dette er noe folket og næringslivet på Helgeland har ventet på i 3 år, sier daglig leder i Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS Henrik Johansen. Avinors innstilling for Nasjonal Transportplan 214-215 inkluderer en flyplass med lang rullebane i Mo i Rana. Kort transporttid med bedre veier og gode kollektiv forbindelser gjør dette til et virkemiddel for vekst for hele regionen, fortsetter Johansen. Neste steg på veien mot storflyplass på Helgeland vil være en positiv innstilling fra regjeringen og vedtak i Stortinget. Noe Johansen er overbevist om er innen rekkevidde. For mer informasjon se www.lufthavnutvikling.no 16 mai 212 mai 212 17

En viktig støttespiller Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211 - for utvikling av reiselivsnæringen i Nord-Norge Kom innom din lokalbank eller kontakt oss på telefon 2245 Bank. Forsikring. Og deg. ASKO er stolt hovedleverandør til NHO Reiseliv Innkjøpskjeden. Vi tilbyr hele bredden av varer til storhusholdningsmarkedet. Hos oss kan du handle alt på ett sted, fra kolonialvarer, ferskvarer, meieriprodukter og non food til hele spekteret innenfor drikkesegmentet. Velkommen til ASKO - Norges mest kundeorienterte og effektive logistikkmaskin. Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Tel 77 64 12 www.asko.no www.asko-netthandel.no 18 mai 212 mai 212 19

Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2 Reiselivet som system 21 Oppsummering 21 Reiselivsnæringens 22 økonomiske betydning Trafikkutvikling 22 Samlet utvikling overnatting 23 Totaltrafikken 23 Utenlandstrafikken 23 Benchmarking Nordkalotten 24 Hotell 25 Kapasitetsutvikling 25 Totaltrafikken 26 Utenlandstrafikken 26 Segmentfordeling / overnatting etter formål 27 Kapasitetsutnyttelse 28 Prisutvikling 29 RevPAR-utvikling 29 Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem 3 Kapasitetsutvikling 3 Totaltrafikken 3 Utenlandstrafikken 31 Luftfart 32 Cruise 32 Hurtigruten 33 Attraksjoner 34 Referanser 34 Regioninndeling 34 Definisjoner 35 8Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 6,5 milliarder kroner i 211 (ekskl. verdi skaping av reiselivsrelatert shopping). 2 mai 212 2 mai 212 Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 12. år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Siden 29 har Landsdelsut valget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag vært en viktig langsiktig samarbeidspartner for å få bearbeidet og utgitt statistikk for reiselivet i landsdelen. Det er vårt ønske at dette samarbeidet kan videreføres med fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet over nattingsstatistikk fra SSB tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.com, samt satelittregnskap for turisme og struktur-/ omsetningsstatistikk fra SSB. Opp daterte syssel settingsdata fra SSB er innhentet fra NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og syssel settingsmessig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutninger. Statistikken finnes også i sin helhet på: www.nhoreiseliv.no/nordnorge Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes også på www.statistikknett.com/nord-norge NHO Reiseliv /Arena Nord AS Geir Solheim avdelingsdirektør geir.solheim@nho.no Gunnar Nilssen seniorrådgiver gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no Landsdelsutvalget Eirik Fiva direktør fiva@lu.no Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si in situ. Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som w lokal- og regionalmarkedet w det nasjonale markedet w de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er w ferie- og fritidstrafikk w yrkestrafikk w kurs- og møtetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter, flyplasser og havner - formidling reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - kommunene, som aktører og forvalter - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i den reiselivsmessige totalomsetningen i denne oppstillingen. Oppsummering Reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 211 inkl. anslag for tilreisendes konsum relatert til shopping er beregnet til 18,6 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 5,4 milliarder kroner. Inklusiv anslag for andel sysselsatte i varehandelen sysselsatte næringen 18 355 personer i 21. 7 219 personer var sysselsatt innen over nattings- og serveringsbransjen i 21. Reiselivsnæringen stod for 7,3% av sysselsettingen i Nord-Norge i 21. Til sammen ligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industrien hhv. 7,% og 6,3%. 211 ble et nytt godt år for reiselivet i Nord-Norge. Analysen av trafikkutviklingen viser at de fleste piler peker oppover, både når det gjelder siste års utvikling fra 21 til 211 og når vi ser på utviklingen de 5 siste årene fra 27 til 211. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem har økt med 9% det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på 2%. Desember måned var den 17. måneden på rad med økning av totaltrafikken til Nord-Norge. Utviklingen i Nord-Norge er bedre enn Norge som helhet på alle områder, og ingen andre landsdeler har hatt en bedre utvikling enn Nord-Norge i 211 sammenlignet med 21. Det er også gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markedsandel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlands trafikken vinterperioden fra oktober til april. Nord-Norge opplever sterk vekst fordi vi i 211 har hatt en økning i alle hovedsegmentene. Etter noen års stagnasjon og nedgang i forretningstrafikken har stor aktivitet innen både privat og offentlig sektor gitt en økning i forretningstrafikken på 8%, samtidig som det har vært en økning av ferie- og fritidstra fikken med 12%. Overnattingsstatistikken fra SSB viser at det er til dels store regionale forskjeller i utviklingen. De største byene har gjennomgående en mer positiv utvikling enn distriktene, men det er også landdistrikter som har hatt en fin trafikkutvikling. Grunnet manglende innrapportering fra noen bedrifter i Lofoten og Vesterålen er det også grunn til å tro at disse områdene og Nordland har en større økning enn det som framkommer i SSB-statistikken. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. På tross av en positiv RevPAR-utvikling det siste året er forbedret lønn somhet fortsatt den største utfordringen for hotellnæringen. Regnskaps statistikk fra SSB underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En analyse av aktivitets- og opplevelsesbedriftene som NHO Reiseliv Nord-Norge gjennomførte i forkant av Reiselivsdagene i 21 viser også at denne del av næringen sliter med å skape lønnsomhet. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser NordNorsk Reiseliv AS som et viktig redskap i å øke besøksvolumet og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra positivt i en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen. mai 212 19 mai 212 21

Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på SSBs satelittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn for anslag over sysselsetting og omsetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/ tjenester, samt tabellen som viser segmentfordelt omsetning på type trafikk. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne rapportens økonomiske analyse primært kartlegger reiselivsnæringenes produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/tjenester, mens TØIs kartlegging av fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv (gjennomført på oppdrag fra LU annethvert år fra og med 22 og i samarbeid med NHO Reiseliv Nord-Norge i 21-utgaven) kartlegger konsum til de som er på reise i landsdelen. Dette medfører at de tall som framkommer i denne rapporten og TØIs kartlegging ikke er direkte sammenlignbare. Differansen mellom vår kartlegging av produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/ tjenester og TØIs kartlegging av direkte turistkonsum, kan svært forenklet sies å være lokalbefolkningens forbruk av tjenester produsert av reiselivsnæringene. Sysselsetting og omsetning fordelt på de ulike næringer Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner 21 211 Luftfart 2 232 2 496 Sjøfart 2 181 2 698 Annen transport 3 2 2 698 Samlet transporttjenester 7 613 7 892 Overnatting 3 28 2 773 Servering 4 191 2 615 Samlet overnatting og servering 7 219 5 388 Reisebyrå/turoperatører/bilutleie 636 2 39 Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter 1 362 1 321 Sum reiselivsnæringen 16 83 16 64 Shopping-turistkonsum 1 525 1 915 Sum totale næringer 18 355 18 555 Lokalt marked 7 223 Sum totale næringer ekskl. lokalt marked 11 332 Sysselsetting og omsetning fordelt på de enkelte fylker Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner 21 211 Finnmark 2 978 2 942 Troms 6 267 6 37 Nordland 9 11 9 576 Sum Nord-Norge 18 355 18 555 Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 211 Ferie/fritid utlendinger 2 781 Forretningstrafikk utlendinger 385 Sum utlendinger 3 165 Ferie/fritid nordmenn 5 57 Sum lokalmarked som ikke er på reise 7 223 Forretningstrafikk nordmenn 2 596 Sum nordmenn 15 39 Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling 3 2 5 2 1 5 1 5 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 Nordland 1 418 195 1 437 331 1 459 294 1 445 784 1 523 5 7,4% 5,4% Troms 848 198 882 462 845 281 898 34 1 12 53 19,4% 12,7% Finnmark 55 324 511 474 5 123 51 513 559 979 1,8% 11,7% Sum Nord-Norge 2 771 717 2 831 267 2 84 698 2 845 637 3 96 9 11,7% 8,8% Sum Norge 28 663 342 28 597 86 28 26 831 28 54 497 29 74 313 1,4% 1,9% Nord-Norges andel 9,7% 9,9% 1,% 1,% 1,6%,9%,6% -poeng -poeng Med 3 96 9 kommersielle overnattinger i 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger siste året på 8,8%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,9%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 12,7%. Finnmark har hatt en økning på 11,7%, og Nordland har hatt en økning på 5,4%. Hotell 1 785 124 1 773 685 1 769 171 1 85 361 2 41 35 14,4% 1,3% Hytte/vandrehj. 511 594 563 15 569 54 574 977 587 76 14,9% 2,2% Sesongcamp 143 757 142 161 131 252 134 286 138 493-3,7% 3,1% Telt/vogn 195 161 24 739 183 671 154 126 18 51-7,5% 17,1% Bobil 136 81 147 577 151 1 131 887 147 896 8,7% 12,1% Sum Nord-Norge 2 771 717 2 831 267 2 84 698 2 845 637 3 96 9 11,7 % 8,8 % Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i 211. 19% av overnattingene skjedde i hytter/ vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Utenlandstrafikken Antall kommersielle utenlandske overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling 1 9 8 7 6 5 4 3 2 27 28 29 Foto: Erik Joachimsen 8TØI har beregnet indirekte virkninger av reisende konsum i landsdelen til 3,9 milliarder kroner i 21 22 mai 212 22 mai 212 Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 35. Private overnattinger og trafikk som ikke er offisielt registrert (hoteller med færre enn 2 senger og campingplasser/hyttegrender med færre enn 8 boenheter) er ikke med i denne statistikken. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,4%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 19,4 %. Finnmark har økt med 1,8% og Nordland har hatt en økning på 7,4%. Antall kommersielle overnattinger for hotell, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem etter type overnattinger 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Hotell Hytte/ vandrehjem Sesongcamp Telt/vogn Bobil 27 28 29 1 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland 474 656 453 888 427 654 443 659 447 145-5,8%,8% Troms 25 929 221 583 21 328 234 639 269 7 3,6% 14,6% Finnmark 212 783 213 38 199 34 21 318 231 7 8,6% 14,7% Sum Nord-Norge 893 368 888 851 838 322 879 616 947 159 6,% 7,7% Sum Norge 8 325 185 8 146 324 7 525 174 7 93 186 7 844 241-5,8% -,7% Nord-Norges andel 1,7% 1,9% 11,% 11,1% 12,1% 1,4% 1,% -poeng -poeng På utenlandske overnattinger har Nord-Norge hatt en økning siste året på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,7%. Finnmark som har hatt størst økning med 14,7%. Troms har økt med 14,6% og Nordland med,8%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,8%. Det er Troms som har hatt størst økning med 3,6%. Finnmark har økt med 8,6%, mens Nordland har hatt en nedgang på 5,8%. MAI 212 21 mai 212 23

Antall komersielle utenlandske overnattinger hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Brønnøysund-region 12 698 15 384 14 611 16 582 2 53 61,7 % 23,8 % Mosjøen-region 29 55 2 463 16 26 18 77 18 782-35,4 %,4 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 54 919 46 37 39 844 38 44 38 267-3,3 % -,5 % Bodø-region 84 46 77 349 65 84 65 876 66 311-21,5 %,7 % Fauske-region 5 622 48 394 46 717 45 824 48 31-4,6 % 5,4 % Narvik-region 56 782 57 882 56 572 48 353 51 595-9,1 % 6,7 % Lofoten 137 483 146 84 149 684 163 787 155 253 12,9 % -5,2 % Vesterålen 41 386 34 5 31 19 35 379 34 134-17,5 % -3,5 % Harstad 34 551 32 766 25 29 26 322 18 88-47,6 % -31,3 % Målselv 2 866 8 255 5 154 6 689 6 68 13,6 % -1,2 % Finnsnes-region 15 224 16 735 17 615 22 448 21 32 4, % -5, % Tromsø 16 68 113 287 14 59 124 396 159 613 5,5 % 28,3 % Nord-Troms 22 872 21 81 22 132 22 697 26 285 14,9 % 15,8 % Svalbard 29 266 32 133 2 67 21 958 18 878-35,5 % -14, % Alta/Loppa 49 987 44 154 41 768 43 52 51 744 3,5 % 18,9 % Karasjok/Kautokeino 14 83 13 944 13 579 13 86 13 81-2, % -,4 % Se side 34 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonvis foredeling Benchmarking Nordkalotten Samlede kommersielle overnattinger - benchmarking Nordkalotten 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten 27 28 29 Nord-Norge 2 771 717 2 831 267 2 84 698 2 845 637 3 96 9 11,7 % 8,8 % Norrbotten 2 51 2 17 2 9 2 7 2 84 1,6 % 3,8 % Lapland 2 247 164 2 348 43 2 233 153 2 225 932 2 288 33 1,8 % 2,8 % Sum Nordkalotten 7 69 881 7 196 697 7 46 851 7 78 569 7 468 42 5,6 % 5,5 % Nord-Norges andel 39,2 % 39,3 % 39,8 % 4,2 % 41,5 % 2,3 % 1,3 % -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 7,7%, mens Lappland og Norrbotten har hatt en økning på hhv. 8,5% og 5,7%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på,1 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%. Norrbotten har hatt en økning på 1,6%, mens Lapland har hatt en nedgang på 1,5%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med,6 %-poeng. Utenlandske kommersielle overnatt inger i vinterperioden - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 25/6 til vinteren 21/211 (oktober-april) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 25/ 26 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 / 211 Hotell Kapasitetsutvikling Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i 211. 19% av overnattingene skjedde i hytter/vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/ vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord- Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Hotellkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Ant. hotell Ant.senger Ant. rom Gj. snitt i året 21 211 21 211 21 211 Nordland 72 71 6 895 7 6 3 226 3 343 Troms 39 39 5 229 5 528 2 41 2 533 Finnmark 4 39 3 446 3 542 1 799 1 792 Sum Nord-Norge 151 149 15 57 16 13 7 426 7 668 Sum Norge 99 976 144 653 147 969 66 975 68 221 Nord-Norges andel 15,3% 15,3% 1,8% 1,9% 11,1% 11,2% I Nord-Norge var det per 3. juni 211 3 flere hotell i drift med 3 471 flere senger og 1 416 flere rom, enn det var ved utgangen av året. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norsk Utenlandsk Sum Svalbard 27 28 29 Norsk 58 858 59 887 61 637 57 8 65 866 11,9 % 15,4 % Utenlandsk 29 266 32 113 2 67 21 958 18 878-35,5 % -14, % Sum Svalbard 88 124 92 82 37 79 38 84 744-3,8 % 7,2 % Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle overnattinger siste året på 8,8%, mens Norrbotten og Lapland har hatt en økning på hhv. 3,8% og 2,8%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,3 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%. Lapland har hatt en økning på 1,8%, og Norrbotten har hatt en økning på 1,6%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 2,3 %-poeng. Samlede kommersielle utenlandske overnattinger - benchmarking Nordkalotten 3 2 5 2 1 5 27 28 29 1 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten 25/ 26/ 27/ 28/ 29/ 21/ 26 27 28 29 21 211 26-11 21-11 Nord-Norge 69 516 96 265 15 673 16 46 118 857 138 4 99,1% 16,4% Norrbotten 133 14 134 183 171 176 32,3% 2,9% Lapland 558 489 637 195 711 767 654 916 588 25 624 468 11,8% 6,2% Sum Nordkalotten 761 5 873 46 951 44 943 962 877 882 938 868 23,4% 6,9% Nord-Norges andel 9,1% 11,% 11,1% 11,2% 13,5% 14,7% 5,6% 1,2% -poeng -poeng I fht. vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 16,4%. Lapland og Norrbotten har i samme periode hatt en økning på hhv. 6,2% og 2,9%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,2 %-poeng. Finnmark har pr 31.12.211 et gjennomsnitt på 46 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 7 rom, mens det i Nordland er 52 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 78 rom pr hotell. At Troms ligger tett opp til landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 77,8% av romkapasiteten i Troms per 31.12.211. Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell. Hotellromkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel 27 3 34 2 127 1 414 6 575 6 35 1,9 % 28 3 45 2 252 1 552 6 849 62 88 11, % 29 3 166 2 228 1 625 7 19 64 67 1,9 % 21 3 226 2 41 1 799 7 426 66 975 11,1 % 211 3 343 2 533 1 792 7 668 68 221 11,2 % Endr. 1/11 3,6 % 5,5 % -,4 % 3,3 % 1,9 % Endr. 7/11 1,2 % 19,1 % 26,7 % 16,6 % 13, % Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 211 totalt 84 744. Dette er en økning på 7,2% ifht. 21. Den norske trafikken har økt med 15,4%, mens utenlandstrafikken har gått ned med 14,%. I perioden fra 27 til 211 har det vært en nedgang i trafikken på 3,8%. Norske overnattinger har økt med 11,9%, mens utenlandske overnattinger har gått ned med 35,5%. 55,3% av overnattingene i 211 var relatert til ferieog fritidstrafikken, mens kurs/konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for henholdsvis 25,7% og 19,% av overnattingene. 24 MAI 212 24 mai 212 1 5 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge 893 368 888 851 828 322 879 616 947 159 6, % 7,7 % Norrbotten 62 614 684 649 686 1,6 % 5,7 % Lapland 891 59 931 761 814 72 89 694 878 124-1,5 % 8,5 % Sum Nordkalotten 2 44 877 2 434 612 2 327 24 2 338 31 2 511 283 4,4 % 7,4 % Nord-Norges andel 37,1 % 36,5 % 35,6 % 37,6 % 37,7 %,6 %,1% -poeng -poeng I perioden fra vinteren 25/26 til vinteren 21/211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på hele 99,1%. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 32,3% og 11,8%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 5,6 %-poeng. Dersom vi tar med oss utenlandske overnattinger på Hurtigruten og Svalbard er Nord-Norges markedsandel av utenlandske overnattinger på Nordkalotten 3% i vinterperioden fra oktober 21 til april 211. Dette representerer en økning i markedsandel på 2%-poeng i fht. vinteren 29/21. Det har siden 27 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 16,6%, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 13,%. I Nord-Norge er det Finnmark som har hatt størst kapasitetsøkning med 26,7%, mens Troms og Nordland har hatt en kapasitetsøkning på hhv. 19,8% og 1,2%. Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markeds andel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlandstrafikken i MAI 212 23 vinterperioden fra oktober til april.

Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling 2 1 5 1 5 27 28 29 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland 793 861 775 549 792 167 821 862 874 86 1,2% 6,4% Troms 644 251 647 124 629 17 683 949 777 679 2,7% 13,7% Finnmark 347 12 351 12 347 834 344 55 388 811 12,% 12,8% Sum Nord-Norge 1 785 124 1 773 685 1 769 171 1 85 361 2 41 35 14,4% 1,3% Sum Norge 18 525 889 18 221 657 17 654 74 18 393 18 19 23 237 3,7% 4,4% Nord-Norges andel 9,6% 9,7% 1,% 1,1% 1,6% 1,%,5% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 1,3%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,4%. I Nord-Norge er det Troms som har den største økningen på 13,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,8% og 6,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 14,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 2,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,% og 1,2%. Antall hotellgjestedøgn totalt -regionvis fordeling Brønnøysund-region 26 482 28 173 36 17 37 22 42 532 6,6 % 14,3 % Mosjøen-region 63 968 51 761 51 893 5 512 5 43-21,2 % -,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 1 887 14 487 95 873 99 459 17 124 6,2 % 7,7 % Bodø-region 241 283 229 874 225 927 229 28 248 818 3,1 % 8,6 % Fauske-region 61 862 63 65 76 758 67 26 56 9-8, % -15,4 % Narvik-region 98 32 96 832 88 815 9 46 15 429 7,2 % 17,1 % Lofoten 135 177 143 161 163 86 185 469 21 528 49,1 % 8,7 % Vesterålen 65 882 58 196 53 78 62 868 62 126-5,7 % -1,2 % Harstad 16 974 14 745 12 227 1 213 98 42-8, % -1,8 % Målselv 23 891 24 819 25 24 24 537 25 69 7,5 % 4,7 % Finnsnes-region 15 86 17 449 23 24 24 747 25 257 59,2 % 2,1 % Tromsø 445 784 446 944 424 877 473 321 56 41 25,7 % 18,4 % Nord-Troms 23 397 21 376 19 892 25 416 22 832-2,4 % -1,2 % Troms-rest 28 345 31 791 33 946 35 715 45 79 59, % 26,2 % Alta/Loppa 81 719 85 76 81 51 87 326 114 423 4, % 31, % Karasjok/Kautokeino 19 52 25 471 26 452 23 62 23 8 18,2 % -2,3 % Hammerfest-region 56 155 51 386 53 461 51 162 49 943-11,1 % -2,4 % Nordkapp/Porsanger 89 365 96 14 82 2 77 351 86 356-3,4 % 11,6 % Varanger/Nordkyn/Måsøy 38 756 32 12 36 163 35 892 42 796 1,4 % 19,2 % Sør-Varanger/Tana 61 497 6 819 68 57 69 179 72 213 17,4 % 4,4 % 24 MAI 212 26 mai 212 Utvikling av utenlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling 5 4 3 2 1 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 Nordland 23 86 175 196 152 443 181 147 184 939-8,9% 2,1% Troms 125 146 125 111 113 53 136 488 169 84 35,1% 23,9% Finnmark 124 881 123 52 112 949 115 72 137 613 1,2% 18,9% Sum Nord-Norge 453 113 423 827 378 895 433 337 491 636 8,5% 13,5% Sum Norge 5 67 552 4 893 86 4 426 61 4 798 28 4 898 885-3,3% 2,1 % Nord-Norges andel 8,9% 8,7% 8,6% 9,% 1,% 1,1% 1, % -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 13,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,1%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 23,9%, mens Finnmark og Nordland har økt med hhv. 18,9% og 2,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 8,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,3%. Troms har hatt den største økningen med 35,1 %. Finnmark har en økning på 1,2%, mens Nordland har en nedgang på 8,9%. Foto: Svalbard Reiseliv as Antall utenlandske hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region 1 847 2 57 3 738 2 53 3 951 113,9 % 56,2 % Mosjøen-region 15 585 7 174 4 31 7 775 6 622-57,5 % -14,8 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 26 634 19 273 12 843 12 873 14 593-45,2 % 13,4 % Bodø-region 41 93 31 759 29 743 3 981 3 996-26,1 %, % Fauske-region 1 69 9 415 8 97 8 437 8 852-12,1 % 4,9 % Narvik-region 34 976 36 84 27 534 27 884 27 5-21,4 % -1,4 % Lofoten 47 97 48 236 48 586 68 5 73 729 53,9 % 7,6 % Vesterålen 24 138 19 992 17 61 22 167 18 696-22,5 % -15,7 % Harstad 22 346 2 447 17 88 19 617 18 88-19,1 % -7,8 % Målselv 2 327 4 222 4 57 4 591 1 228-47,2 % -73,3 % Finnsnes-region 2 39 1 718 2 645 3 16 3 577 54,9 % 13,2 % Tromsø 83 754 82 912 76 189 95 56 127 737 52,5 % 33,7 % Nord-Troms 1 515 1 1 7 971 8 361 11 415 8,6 % 36,5 % Troms-rest 3 895 5 811 4 833 5 199 7 39 8,7 % 35,4 % Alta/Loppa 22 759 17 738 15 888 18 885 26 19 14,3 % 37,8 % Karasjok/Kautokeino 5 369 4 817 3 931 4 841 5 99-5, % 5,3 % Hammerfest-region 7 268 1 47 16 452 16 398 15 432 112,3 % -5,9 % Nordkapp/Porsanger 66 7 7 65 56 41 49 897 63 831-3,4 % 27,9 % Varanger/Nordkyn/Måsøy 5 866 3 85 4 54 4 59 6 261 6,7 % 36,4 % Sør-Varanger/Tana 17 549 17 48 15 728 21 84 2 971 19,5 % -,5 % Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 Nordland 361 674 358 251 367 49 43 819 444 376 22,9% 1,% Troms 228 413 222 778 232 33 292 198 351 973 54,1% 2,5% Finnmark 184 939 187 443 193 627 22 55 213 97 15,7% 5,6% Sum Nord-Norge 775 26 768 472 793 15 898 522 1 1 256 3,4% 12,4% Sum Norge 8 748 855 8 355 951 8 355 4 8 91 69 9 382 29 7,2% 5,3% Nord-Norges andel 8,9% 9,2% 9,5% 1,1% 1,8% 1,2%,7% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 12,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5,3%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 2,5%, mens Nordland og Finnmark har økt med hhv. 1,% og 5,6%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 3,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,2%. Troms har hatt den største økningen med 54,1%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 22,9% og 15,7%. Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling Brønnøysund-region 8 192 1 49 11 51 11 882 13 788 68,3 % 16, % Mosjøen-region 28 928 25 665 27 753 28 274 27 84-3,8 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 47 461 56 65 45 83 49 342 47 845,8 % -3, % Bodø-region 78 484 69 797 74 347 79 82 97 386 24,1 % 23,1 % Fauske-region 28 786 28 563 35 418 33 92 27 427-4,7 % -17,1 % Narvik-region 43 482 4 814 4 28 46 65 5 953 17,2 % 9,2 % Lofoten 9 434 95 749 18 458 124 379 143 88 59,1 % 15,7 % Vesterålen 35 97 31 9 24 425 31 118 35 257-1,8 % 13,3 % Harstad 52 944 45 663 42 161 4 393 42 625-19,5 % 5,5 % Målselv 8 21 1 764 1 611 11 626 9 318 13,5 % -19,9 % Finnsnes-region 4 841 6 967 11 4 12 95 12 779 164, % 5,7 % Tromsø 14 754 136 571 145 19 2 594 25 835 78,2 % 25, % Nord-Troms 14 89 13 9 12 112 15 885 16 52 13,9 % 1,1 % Troms-rest 7 575 9 84 11 126 11 65 2 364 168,8 % 75,5 % Alta/Loppa 4 879 42 663 48 465 49 434 61 395 5,2 % 24,2 % Karasjok/Kautokeino 9 94 11 66 11 412 1 11 1 483 5,8 % 3,7 % Hammerfest-region 9 919 15 451 23 525 25 387 18 158 83,1 % -28,5 % Nordkapp/Porsanger 72 53 75 288 62 926 58 716 67 935-6,3 % 15,7 % Varanger/Nordkyn/Måsøy 16 524 12 84 16 888 19 618 24 43 45,5 % 22,6 % Sør-Varanger/Tana 35 183 29 541 3 411 39 24 31 893-9,4 % -18,7 % Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling 25 2 15 1 5 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 Nordland 94 17 84 329 81 367 83 7 9 37-3,9 % 8, % Troms 117 898 118 148 18 878 9 534 97 389-17,4 % 7,6 % Finnmark 33 41 36 443 28 354 28 562 38 299 15,9 % 34,1 % Sum Nord-Norge 244 956 238 92 218 599 22 796 226 58-7,7% 11,5% Sum Norge 2 553 921 2 627 557 2 439 592 2 51 917 2 547 536 -,3% 1,5% Nord-Norges andel 9,6% 9,1% 9,% 8,1% 8,9% -,7%,8 % -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 11,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5%. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 34,1%, mens Nordland og Troms har hatt en økning på hhv. 8,% og 7,6%. MAI 212 25 mai 212 27

I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i kursog konferansegjestedøgn på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt nedgang på,3 %. Finnmark har hatt en økning på 15,9%, mens Troms og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 17,4% og 3,9%. Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling 8 7 6 5 4 3 2 1 27 28 29 Kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen av rom 27-211 (i prosent) -fylkesvis 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 Prisutvikling Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) -fylkesvis 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 Nordland 414 412 46 411 423 2,2 % 3, % Troms 55 479 457 458 494-2, % 7,9 % Finnmark 417 42 388 33 37-11,2 % 12,4 % Nord-Norge 444 432 418 46 434-2,2 % 6,9 % Norge 56 59 454 443 454-1,4 % 2,5 % Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en økning av RevPAR på 6,9% siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,5%. Av fylkene har Finnmark hatt størst økning med 12,4%, mens Troms og Nordland øker med hhv. 7,9% og 3,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i RevPAR på 2,2%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,4%. Nordland har hatt en økning på 2,2%, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 11,2% og 2,%. Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland 338 17 332 969 343 31 334 343 34 114,6% 1,7% Troms 297 94 36 198 288 259 31 217 328 317 1,2% 9,% Finnmark 129 32 127 126 125 853 113 463 136 65 5,9% 2,4% Sum Nord-Norge 765 142 766 293 757 422 749 23 85 36 5,2% 7,5% Sum Norge 7 223 113 7 238 149 6 859 478 6 972 32 7 273 672,7% 4,3% Nord-Norges andel 1,6% 1,6% 11,% 1,7% 11,1%,5%,4% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 7,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3%. Av fylkene har Finnmark hatt den største økningen med 2,4%, mens Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 1,7%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 5,2%, mens Norge som helhet har hatt en økning på,7%. Troms har hatt størst økning med 1,2% mens Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 5,9% og,6%. Nordland 5,5 49,5 48,6 49,5 51,2,7 %-poeng 1,7 %-poeng Troms 6,8 58,2 57,1 56,5 6,4 -,5 %-poeng 3,8 %-poeng Finnmark 48,8 45,2 43,2 38,4 43,1-5,6 %-poeng 4,7 %-poeng Nord-Norge 53,5 51,4 5,1 49,1 52,3-1,1 %-poeng 3,2 %-poeng Norge 56,8 55,3 5,7 5,9 52,4-4,4 %-poeng 1,5 %-poeng Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har økt med 3,2 %-poeng fra siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5 %-poeng. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 4,7 %-poeng, mens Troms og Nordland øker med hhv. 3,8 %-poeng og 1,7 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %-poeng, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 4,4 %-poeng. Nordland har en økning på,7 %-poeng, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 5,6 %-poeng og,5 %-poeng. Nordland 82 832 835 829 826,7 % -,4 % Troms 83 823 81 811 819-1,3 % 1, % Finnmark 856 89 898 858 859,4 %,1 % Nord-Norge 831 84 835 828 83 -,1 %,2 % Norge 892 92 896 87 866-2,9 % -,5 % I fht. pris per solgt rom har Nord-Norge en økning på,2% siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,5%. Av fylkene har Troms og Finnmark økt med hhv. 1,% og,1%, mens Nordland har hatt en nedgang på,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,9%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv.,7% og,4%, mens Troms har hatt en nedgang på 1,3%. RevPAR-utvikling Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - fylkesvis 5 Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - benchmarking landsdeler 7 6 5 4 3 2 1 Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge 27 28 29 Indre Østland 367 366 321 315 314-14,4 % -,2 % Oslofjord 646 632 546 524 528-18,2 %,8 % Sørlandet 439 466 419 42 391-1,9 % -2,8 % Fjord-Norge 539 56 58 498 512-5,2 % 2,7 % Midt-Norge 489 474 427 42 442-9,5 % 5,2 % Nord-Norge 444 432 418 46 434-2,2 % 6,9 % 45 4 35 3 25 27 28 29 Som det framgår av ovenstående tabell /diagram er Nord-Norge den av landsdelene som har hatt best utvikling av RevPAR det siste året med en økning på 6,9%. Når det gjelder perioden fra 27 til 211 er det Nord-Norge som har hatt minst nedgang med en nedgang på 2,2%. 2 15 1 5 26 MAI 212 28 mai 212 Foto: NordNorsk Reiseliv AS Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge MAI 212 27 mai 212 29

Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - regionvis Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem Brønnøysund-region 357 395 445 464 497 39, % 7,1 % Mosjøen-region 47 42 435 417 411-12,6 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 464 475 424 426 457-1,3 % 7,3 % Bodø-region 524 522 513 511 544 3,8 % 6,5 % Fauske-region 266 265 321 315 284 6,8 % -9,9 % Narvik-region 393 386 347 347 397 1,2 % 14,7 % Lofoten 384 42 397 41 412 7,4 %,4 % Vesterålen 322 295 27 298 27-16,2 % -9,4 % Harstad 374 358 378 426 448 19,5 % 4,9 % Målselv 412 399 411 386 558 35,4 % 44,6 % Finnsnes-region 46 375 394 383 343-15,6 % -1,6 % Tromsø 613 582 534 514 551-1,2 % 7,2 % Nord-Troms 283 251 238 254 247-12,7 % -3, % Troms-rest 294 293 299 315 347 17,7 % 1, % Alta/Loppa 529 449 417 338 348-34,1 % 2,9 % Karasjok/Kautokeino 257 277 26 236 236-8,1 %,1 % Hammerfest-region 486 47 358 336 469-3,6 % 39,5 % Nordkapp/Porsanger 395 481 44 371 449 13,6 % 21,2 % Varanger/Nordkyn/Måsøy 32 295 329 32 392 22,7 % 22,5 % Sør-Varanger/Tana 423 419 59 335 342-19,2 % 2, % Kapasitetsutvikling antall campingplasser/ hyttegrender 27-211 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel 27 82 4 28 15 1 87 13,8 % 28 86 48 31 165 1 113 14,8 % 29 87 47 29 163 1 98 14,8 % 21 89 45 27 161 1 8 14,9 % 211 86 44 27 157 1 64 14,8 % Endr. 1/11-3,4 % -2,2 %, % -2,5 % -1,5 % Endr. 7/11 4,9 % 1, % -3,6 % 4,7 % -2,1 % Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender 27-211 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel 27 1 598 477 616 2 691 16 4 16,8 % 28 1 694 567 652 2 913 16 23 17,9 % 29 1 688 558 613 2 859 16 235 17,6 % 21 1 786 529 592 2 97 16 9 18,1 % 211 1 65 58 582 2 74 15 965 17,2 % Endr. 1/11-7,6 % -4, % -1,7 % -5,7 % -,8 % Endr. 7/11 3,3 % 6,5 % -5,5 % 1,8 % -,2 % Sum overnattinger camping, hyttegrender og vandrehjem Nordland 624 334 661 782 667 325 623 922 648 64 3,9 % 4, % Troms 23 947 235 338 216 111 214 391 234 851 15,2 % 9,5 % Finnmark 158 312 16 462 152 292 156 963 171 168 8,1 % 9, % Sum Nord-Norge 986 593 1 57 582 1 35 728 995 276 1 54 659 6,9 % 6, % Sum Norge 1 137 453 1 376 23 1 372 757 1 147 479 9 871 76-2,6 % -2,7 % Nord-Norges andel 9,7% 1,2% 1,% 9,8% 1,7% 1,%,9% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året med 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,7%. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 9,5%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 4,%. Foto: Erik Joachimsen Utenlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrehjem - fylkesvis fordeling 5 45 4 35 3 25 2 15 27 28 29 Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen 3 MAI 212 3 mai 212 Ovenstående tabeller viser at nordnorske campingplasser/ hyttegrender har hatt større kapasitetsøkning de siste årene enn Norge som helhet. Antall campingplasser/hyttegrender i Nord- Norge har økt med 4,7% og antall hytter og rom har økt med 1,8% fra 27 til 211. Tilsvarende tall for Norge er en nedgang på hhv. 2,1% og,2%. Økningen i Nord-Norge har skjedd fram til 28. Det har det siste året vært en nedgang i tilbudt kapasitet på campingplassene/hyttegrendene i Nord-Norge. Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrehjem totalt - fylkesvis fordeling 1 1 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 27 28 29 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 6,9%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6%. Troms har hatt størst økning med 15,2%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 8,1% og 3,9%. Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling Totalt Brønnøysund-region 23 163 26 58 22 44 28 15 3 162 3,2 % 7,1 % Mosjøen-region 35 193 35 677 35 8 31 797 35 389,6 % 11,3 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 7 969 75 15 68 91 61 45 66 551-6,2 % 8,3 % Bodø-region 12 85 11 132 82 231 81 461 98 321-4,4 % 2,7 % Fauske-region 141 31 137 988 155 45 139 373 133 163-5,6 % -4,5 % Narvik-region 47 526 44 944 52 861 44 576 47 829,6 % 7,3 % Lofoten 158 748 196 96 22 326 185 615 179 144 12,8 % -3,5 % Vesterålen 34 119 31 727 33 823 27 33 29 32-14,9 % 7,4 % Harstad-region 3 354 3 815 21 315 18 35-1, %-1, % Sør-Troms 9 679 13 948 11 997 13 625 16 657 72,1 % 22,3 % Målselv 25 758 39 698 29 532 17 19 25 83,2 % 51,6 % Finnsnes-region 29 559 37 977 44 66 43 792 46 27 56,5 % 5,7 % Tromsø 53 235 59 431 53 29 58 466 69 6 29,7 % 18,1 % Tromsø-region 31 148 28 688 29 845 36 866 3 821-1, % -16,4 % Nord-Troms 18 819 19 364 21 18 22 393 26 76 38,6 % 16,4 % Alta 57 842 54 433 53 53 735 52 55-9,1 % -2,2 % Karasjok/Kautokeino 16 3 17 55 17 733 18 149 17 253 7,6 % -4,9 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund 18 613 21 469 24 84 18 787 23 258 25, % 23,8 % Porsanger 34 31 29 839 29 664 35 489 36 86 5,2 % 1,7 % Tana/Lebesby 13 82 13 838 9 882 1 713 11 393-17,6 % 6,3 % Sør-Varanger/Vadsø 15 573 15 89 1 778-1, % #DIV/! 1 5 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland 271 57 278 692 275 374 262 512 262 26-3,4% -,1% Troms 8 783 96 472 87 825 98 151 99 923 23,7% 1,8% Finnmark 87 92 89 86 86 394 85 616 93 394 6,2% 9,1% Sum Nord-Norge 44 255 465 24 449 593 446 279 455 523 3,5% 2,1% Sum Norge 3 257 633 3 252 518 3 98 564 3 15 158 2 945 356-9,6% -5,1% Nord-Norges andel 13,5% 14,3% 14,5% 14,4% 15,5% 2, %- 1,1% -poeng -poeng Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året på 2,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,1%. I Nord-Norge har Finnmark og Troms hatt en økning på hhv. 9,1% og 1,8%, mens Nordland har hatt en minimal nedgang på,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 3,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 9,6%. Troms har hatt en økning på hele 23,7%. Finnmark har hatt en økning på 6,2%, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,4%. MAI 212 29 mai 212 31

Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt regionvis fordeling Brønnøysund-region 1 851 12 877 1 873 14 52 16 579 52,8 % 18, % Mosjøen-region 13 47 13 289 12 175 1 932 12 16-9,7 % 11,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 28 285 27 97 27 1 25 567 23 674-16,3 % -7,4 % Bodø-region 42 53 45 59 36 61 34 895 35 315-17, % 1,2 % Fauske-region 4 553 38 979 37 81 37 387 39 458-2,7 % 5,5 % Narvik-region 21 86 21 42 29 38 2 469 24 95 1,5 % 17,7 % Lofoten 89 576 98 64 11 98 95 287 81 524-9, % -14,4 % Vesterålen 17 248 14 13 14 48 13 212 15 438-1,5 % 16,8 % Harstad-region 12 25 12 319 7 41 6 75-1, %-1, % Sør-Troms 2 924 5 15 5 346 5 316 5 733 96,1 % 7,8 % Målselv 539 4 33 1 97 2 98 5 38 898,1 % 156,4 % Finnsnes-region 12 915 15 17 14 97 19 288 17 743 37,4 % -8, % Tromsø 22 314 3 375 27 87 28 836 31 876 42,9 % 1,5 % Tromsø-region 14 373 14 365 13 611 18 348 16 888 17,5 % -8, % Nord-Troms 12 357 11 8 14 161 14 336 14 87 2,3 % 3,7 % Alta 27 228 26 416 25 88 24 617 25 725-5,5 % 4,5 % Karasjok/Kautokeino 8 714 9 127 9 648 9 19 8 72-7,4 % -1,5 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund 15 524 17 771 18 642 15 786 16 836 8,5 % 6,7 % Porsanger 17 87 15 47 15 31 16 53 16 792-1,7 % 1,8 % Tana/Lebesby 6 636 6 72 4 784 5 442 5 679-14,4 % 4,4 % Sør-Varanger/Vadsø 11 344 11 89 7 94-1, % #DIV/! Foto: Destination Narvik AS 8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn hotell - nær ingen fordi de er mindre personal intensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen. 32 mai 212 32 mai 212 Luftfart Brønnøysund 112 311 114 152 113 48 13 379 158 168 4,8 % 21,3 % Sandnessjøen 85 95 87 748 88 934 93 686 1 599 17, % 7,4 % Mo i Rana 12 743 13 624 15 68 18 86 112 92 9,1 % 3, % Mosjøen 76 294 72 41 77 6 8 23 84 45 1,6 % 5,5 % Bodø 1 519 837 1 5 115 1 554 458 1 611 869 1 736 754 14,3 % 7,7 % Røst 9 447 9 387 1 524 1 577 13 116 38,8 % 24, % Værøy 8 885 8 647 1 354 1 459 1 261 15,5 % -1,9 % Leknes 9 13 89 17 99 532 99 358 14 17 15,4 % 4,7 % Svolvær 71 514 66 192 75 42 73 136 81 921 14,6 % 12, % Stokmarknes 14 161 16 921 111 11 16 795 113 345 8,8 % 6,1 % Narvik 34 495 37 566 33 984 33 39 31 67-8,4 % -4,3 % Harstad/Narvik 498 446 513 961 56 449 551 573 598 17 2, % 8,4 % Andøya 43 67 46 81 48 248 5 313 52 385 21,6 % 4,1 % Sum Nordland 2 757 253 2 756 532 2 835 134 2 96 67 3 196 687 15,9 % 8, % Bardufoss 174 974 181 212 175 611 19 584 194 624 11,2 % 2,1 % Tromsø 1 66 226 1 646 418 1 629 967 1 649 584 1 8 93 12,1 % 9,1 % Sørkjosen 2 957 21 462 23 573 23 181 24 949 19, % 7,6 % Sum Troms 1 82 157 1 849 92 1 829 151 1 863 349 2 19 666 12,1 % 8,4 % Hasvik 11 353 12 96 12 898 14 54 15 948 4,5 % 1, % Alta 388 585 353 176 334 132 333 593 344 775-11,3 % 3,4 % Hammerfest 148 8 146 31 131 12 123 273 147 29-1, % 19,5 % Lakselv 55 11 59 685 56 954 58 331 66 811 21,5 % 14,5 % Honningsvåg 24 534 25 816 26 273 27 222 24 898 1,5 % -8,5 % Mehamn 23 743 25 48 25 868 24 275 25 349 6,8 % 4,4 % Berlevåg 15 899 16 626 16 71 15 119 15 7-1,3 % 3,8 % Båtsfjord 26 193 26 783 25 854 24 427 25 284-3,5 % 3,5 % Vadsø 1 696 99 532 99 755 12 15 17 314 6,6 % 5,2 % Vardø 24 433 24 9 24 918 27 928 29 58 21,1 % 5,9 % Kirkenes 239 414 265 414 277 678 281 487 31 19 25,8 % 7, % Sum Finnmark 1 58 661 1 55 818 1 31 521 1 32 174 1 14 139 4,3 % 7, % Sum Nord-Norge 5 618 71 5 661 442 5 695 86 5 855 59 6 32 492 12,5 % 7,9 % Svalbard 129 317 138 934 129 336 125 781 126 35-2,3 %,5 % Sum Norge 41 627 211 42 518 572 41 154 312 43 956 42 48 199 115 15,8 % 9,7 % Total passasjertrafikk, inkludert transfer, på 6 319 733 ved flyplassene i Nord-Norge i 211 er en økning på 7,9% i fht. 21. Norge hadde totalt en økning på 9,6% fra 21 til 211. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var 126 35 i 211, en økning på,5% i fht. 21. I perioden fra 27 til 211 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 12,5%, mens Svalbard hadde en nedgang på 2,3% i samme periode. Norge hadde en økning på 15,8% fra 27 til 211. Cruise Totalt var det 271 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 211. Dette er en nedgang på 1,6% i fht. 21, mens 247 381 passasjerer til havn representerer en nedgang på 6,3%. Alle norske cruisehavner hadde samlet en økning på 1,5% i antall anløp og 11,7% i antall passasjerer til havn. I perioden fra 27 til 211 har antall anløp i de nordnorske havnene gått ned med 16,9%. Økningen i antall passasjerer til havn er på 41,1%. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 15,8% og 61,5%. Antall passasjerer per skip er fortsatt økende. For første gang på flere år opplevde Nord-Norge og Svalbard i 211 en nedgang i antall passasjerer. Prognosene for 212 viser at dette er en kortvarig nedgang. Cruise antall anløp Alta 15 15 12 5 11-26,7% 12,% Bodø 1 2 3 6 6 5,%,% Brønnøysund 3 1 4 5 3,% -4,% Hammerfest 25 24 18 15 2-2,% 33,3% Harstad 5 6 2 5 3-4,% -4,% Lofoten/Leknes & Svolvær 87 96 73 68 55-36,8% -19,1% Narvik 1 2 3 9 6 5,% -33,3% Nordkapp 1 18 14 97 8-2,% -17,5% Sortland 5 1 Tromsø 89 97 89 92 84-5,6% -8,7% Øst-Finnmark/Vardø&Kirkenes 2 1 2 Sum Nord-Norge 326 351 315 33 271-16,9% -1,6% Spitsbergen 42 45 54 47 42,% -1,6% Sum Oslo 138 148 15 151 174 26,1% 15,2% Sum Fjord-Norge 876 1 23 994 1 72 1 127 28,7% 5,1% Sum Norge 1 448 1 634 1 572 1 652 1 677 15,8 % 1,5% Cruise antall passasjerer Alta 1 362 6 815 2 726 6 721 146,6 % Bodø 416 1 668 1 82 3 959 119,7% Brønnøysund 45 865 1 5 1 8 2, % Hammerfest 12 14 35 13 534 12 517 14 949 24,6 % 19,4 % Harstad 1 12 2 84 2 53-9,8 % Lofoten/Leknes & Svolvær 35 356 55 387 52 284 52 76 48 1 35,8% -7,8% Narvik 1 3 2 1 626 6 387 5 385,4% -21,7% Nordkapp 66 455 8 844 95 174 98 17 87 91 32,3% -1,5% Sortland 1 2 728 Tromsø 6 46 76 894 78 269 85 397 75 2 24,1% -12,2% Øst-Finnmark/Vardø&Kirkenes 1 11 56 79 41,1% Sum Nord-Norge 175 31 238 858 253 665 263 939 247 381 41,1% -6,3% Spitsbergen 22 22 44 23 735 24 56 22 937 4,3% -6,6% Sum Oslo 197 173 234 456 27 261 315 59,8% 2,7% Sum Fjord-Norge 77 854 92 986 1 9 198 1 175 477 1 344 544 74,4% 14,4% Sum Norge 1 257 215 1 468 759 1 715 14 1 818 28 2 3 894 61,5% 11,7% Antall passasjerer per anløp Nord-Norge 538 681 85 871 913 69,8% 4,8% Spitsbergen 524 498 44 523 546 4,3% 4,5% Oslo 1 429 1 584 1 8 1 728 1 81 26,7% 4,7 % Fjord-Norge 88 883 1 97 1 97 1 193 35,6% 8,8% Norge 868 899 1 91 1 11 1 211 39,5% 1,% Svalbard hadde 42 anløp av cruiseskip i 211 mot 47 anløp i 21. Dette er en nedgang på 1,6%, mens antall passasjerer til havn gikk ned med 6,6% fra 24 65 passasjerer i 21 til 22 937 passasjerer i 211. 42 anløp på Svalbard i 211 var identisk med antall anløp i 27. I samme periode var det en økning i antall passasjerer til havn på 4,3%. Hurtigruten Hurtigruten hadde totalt 45 249 passasjerer om bord i 211 mot 449 395 i 21. Dette er en økning på,2%, mens antall passasjerer til fra fordelt på de nordnorske havnene viser en nedgang på,7% i samme perioden. Sammenlignet mot passasjerantallet i 27 har det vært en nedgang i det totale passasjerantallet på 4,1%, mens antall passasjerer i de nordnorske havnene har gått ned med 8,%. Av Hurtigrutens rundreiseprogram over 11 døgn går 7 døgn i Nord-Norge. En økning i totalt antall gjestedøgn om bord på Hurtigruten på 2,6% det siste året og en økning 8,9% i perioden fra 27 til 211 viser at det er distansetrafikken som har hatt en nedgang de siste årene. Antall passasjerer til/fra fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund 13 535 14 249 12 751 12 956 11 355-16,1 % -12,4 % Sandnessjøen 12 716 13 343 11 52 11 833 1 658-16,2 % -9,9 % Nesna 7 586 7 148 5 688 6 694 5 773-23,9 % -13,8 % Ørnes 7 451 6 892 6 168 6 535 6 75-18,5 % -7, % Bodø 59 596 53 449 46 51 48 84 46 482-22, % -3,3 % Stamsund 37 41 34 31 28 84 29 258 27 866-25,5 % -4,8 % Svolvær 58 96 52 33 44 33 46 391 45 245-23,3 % -2,5 % Stokmarknes 18 788 18 66 14 595 15 454 15 168-19,3 % -1,9 % Sortland 12 63 1 444 1 189 1 275 9 255-23,3 % -9,9 % Risøyhamn 5 641 4 918 4 113 4 383 3 884-31,1 % -11,4 % Sum Nordland 233 746 215 77 184 182 191 863 181 761-22,2 % -5,3 % Harstad 3 34 27 929 23 24 26 123 24 589-19, % -5,9 % Finnsnes 13 528 11 556 1 131 1 53 1 46-23,1 % 3,5 % Tromsø 86 621 8 47 7 967 78 632 77 65-1,4 % -1,3 % Skjervøy 12 672 11 734 1 277 15 512 14 471 14,2 % -6,7 % Sum Troms 143 161 131 626 114 579 13 32 127 71-11,2 % -2,5 % Øksfjord 5 552 4 888 4 445 4 142 5 57,3 % 34,5 % Hammerfest 24 711 22 247 19 271 24 118 24 156-2,2 %,2 % Havøysund 5 28 4 868 4 267 4 461 3 839-27,3 % -13,9 % Honningsvåg 17 921 16 539 15 716 19 738 19 594 9,3 % -,7 % Kjøllefjord 6 285 5 573 5 76 5 514 4 892-22,2 % -11,3 % Mehamn 3 679 3 45 3 187 3 289 2 617-28,9 % -2,4 % Berlevåg 2 567 2 421 1 941 1 87 1 94-25,8 % 1,8 % Båtsfjord 3 33 2 624 2 457 2 421 2 545-22,9 % 5,1 % Vardø 6 28 5 83 4 617 4 379 4 172-33,6 % -4,7 % Vadsø 8 179 8 549 7 835 7 669 7 218-11,7 % -5,9 % Kirkenes 142 73 15 697 142 628 159 187 169 844 19, % 6,7 % Sum Finnmark 226 46 226 939 211 44 236 788 246 351 8,8 % 4, % Sum Nord-Norge 63 367 574 272 51 21 558 971 555 183-8, % -,7 % Sum Vestl./Tr.lag 335 711 345 932 313 385 339 819 345 315 2,9 % 1,6 % Totalt 939 78 92 24 823 586 898 79 9 498-4,1 %,2 % mai 212 33 mai 212 33

Attraksjoner Besøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge Nordlandsbadet, Bodø 129 595 129 595 111 752 119 828 125 433-3,2% 4,7% Torghatten, Brønnøysund 6 6 79 79-1,% -1,% Lofotr, Vikingmuseet på Borg 59 41 65 164 64 671 7 79 73 22 23,2% 3,4% Galleri Harr/Lofotens Hus, Henningsvær 69 84 7 491 65 521 73 762 7 433,9% -4,5% Hurtigrutemuseet, Stokmarkenes 43 376 52 93 54 85 2,2% Lofotakvariet, Storvågan 46 19 5 25 48 129 46 11 46 922 1,8% 1,8% Norsk Luftfartsmuseum, Bodø 42 445 4 232 49 425 41 572 4 88-5,6% -3,6% Sund Fiskerimuseum, Ramberg 17 22 8 2 3 2 99 17 5 2,9% -12,9% Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten 12 774 12 336 17 8 17 251 17 25 35,%,% Hamsunsenteret, Hamarøy 2 384 16 371-19,7% Sum Nordland 437 128 45 643 499 974 541 699 461 284 5,5% -14,8% Grottebadet, Harstad 155 585 184 969 198 65 21 375 23 37 3,5%,8% Polaria, Tromsø 117 257 117 195 111 515 117 95 121 9 3,3% 3,4% Fjellheisen, Tromsø 75 89 88 223 86 628 9 23 94 52 23,9% 4,3% Ishavskatedralen, Tromsø 89 87 89 247 86 54 88 99 84 435-6,% -5,% Polarbadet, Bardufoss 78 385 75 14 8 212 74 997 72 5-7,5% -3,3% Tromsø Museum, Tromsø 35 562 48 786 49 133 51 557 47 336 33,1% -8,2% Polarmuseet, Tromsø 27 88 32 3 31 576 33 591 37 25 34,% 1,9% Trondenes Historiske Senter, Harstad 21 993 22 52 23 325 29 177 3 15 36,5% 2,9% Polar Zoo, Bardu 23 619 25 21 38 958 24 865 24 14 2,1 % -3,1% Trondenes Kirke, Harstad 12 916 15 315 1 274 19 837 21 89 63,3% 6,3% Sum Troms 638 822 698 545 716 226 731 66 734 98 15,%,5% Nordkapphallen, Nordkapp 198 969 219 81 214 342 233 33 236 238 18,7% 1,4% Nordlysbadet, Alta 13 727 Isbjørnklubben, Hammerfest 34 634 3 22 75 79 763 71 948 17,7% -9,8% Alta Museum 52 641 46 545 51 739 48 61 48 48-8,7%,% Varanger Museum/ Grenselandsmuseet 19 852 35 259 29 189 28 466 26 59 33,9% -6,6% Juhl`s Sølvsmie, Kautokeino 24 32 27 182 32 766 31 78 3 32 24,7% -4,6% Säpmi, Karasjok 17 24 16 721 13 324 1 89 12 162-29,3% 12,5% Gjenreisningsmuseet, Hammerfest 21 8 23 869 19 238 17 546 9 67-55,6% -44,9% Nordkappmuseet, Honningsvåg 9 32 1 788 8 878 8 719 8 536-5,5% -2,1% De samiske samlinger, Karasjok 5 227 3 552 6 258 6 683-1,% -1,% Stabbursnes Naturhus og Museum 1 977 2 629 2 393 2 849 2 967 5,1% 4,1% Sum Finnmark 385 656 416 566 453 127 467 79 577 26 49,7% 23,4% Sum Nord-Norge 1 461 66 1 565 754 1 669 327 1 741 14 1 773 398 21,3% 1,9% I og med at bl.a. museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. * Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen. 32 mai 212 34 mai 212 Referanser Avinor AS Cruise Norway Hurtigruten NordNorsk Reiseliv AS Svalbard Reiseliv Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.com/nord-norge Transportøkonomisk Institutt SSB rapport 29/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen. Regioninndelingene Samlet overnatting Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter hotellene i Harstad kommune pluss campingplasser og hyttegrender i kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta /Loppa: Omfatter hotellene i Alta kommune og Loppa kommune. pluss campingplasser og hyttegrender i Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hotell Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter Harstad kommune. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Troms-rest: Omfatter kommunene Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Alta/Loppa: Omfatter kommunene Alta og Loppa. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest Omfatter kommunene Hammerfest, -region: Hasvik og Kvalsund. Nordkapp/ Omfatter kommunene Nordkapp Porsanger: og Porsanger. Varanger/ Omfatter kommunene Nesseby, Nordkyn/Måsøy: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Gamvik og Måsøy. Sør-Varanger/Tana: Omfatter kommunene Sør-Varanger og Tana. Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund -region: Mosjøen-region: Mo/Nesna/ Sandnessjøen: Bodø-region: Fauske-region: Narvik-region: Lofoten: Vesterålen: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad-region: Omfatter kommunene Harstad, Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy og Ibestad. Sør-Troms: Omfatter kommunene Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen. Målselv: Omfatter Målselv kommune Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta: Omfatter Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest/ Omfatter kommunene Hammerfest, Nordkapp/ Nordkapp og Kvalsund. Kvalsund: Porsanger: Omfatter Porsanger kommune. Tana/Lebesby: Omfatter kommunene Tana og Lebesby. Sør-Varanger/ Omfatter kommunene Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø: Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattingsbedrifter med 2 senger eller mer. Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 5 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattingsbedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen. Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen mai 212 33 mai 212 35

Macks lokale microbrygg Arktisk Meny er et nettverk som består av 33 entusiastiske spisesteder i Nord-Norge og på Svalbard, samt en produsent. Formålet med nettverket er å fremme bruken av lokal mat og drikke på spisestedene. Arktisk Meny jobber for å gjøre Nord- Norge til en matdestinasjon. Foto: Valeri Belov I 135 år har Macks Ølbryggeri forsynt tilreisende og lokalbefolkning i Nord-Norge med øl brygget i landsdelen. Nå brygges det også øl med råvarer høstet i regionen. RiN: Bianca Maria Johansen Mack er første produsent som er medlem i Arktisk Meny, og ønsker med sitt øl brygget på lokale råvarer å kunne tilby produkter med et ekte regionalt tilsnitt. Uten filter I Macks mikrobryggeri har Bryggerimester Rune Lennart Andreassen fritt spillerom til å brygge frem nye spesialiteter. Annenhver måned settes et nytt brygg. Alt ølet som brygges her er ufiltrert og upasteurisert, forklarer Andreassen. Dette gjør at ølet ikke er helt klart slik filtrert øl er, men beholder fylde og smak som fjernes i filtreringsprosessen. Samtidig gjør det at ølet har bedre holdbarhet sammenlignet med filtrert og pasteurisert øl, da ølet inneholder levende gjær som motvirker Klippfisk av sei trukket i Bokøl Bryggerimester hos Macks Ølbryggeri, Rune Lennart Andreassen tester brygg fra Microbryggeriet. Øl er godt både til mat, og i mat. Arktisk Menys kokk Petter Markussen, har laget en rett som kombinerer to tradisjonelle nordnorske produkter, øl og klippfisk. Nok til fire personer. oksidering. På de vel 3 mikrobryggeriene som finnes i Norge i dag, er det primært ufiltrert øl som tappes. Mens bryggerimesteren tidligere har brygget stout med krøkebær, er det nå brown ale med mjødurt som befinner seg på kranene merket «Bryggerimesterens spesial». Mjødurt er ikke et spesielt kontroversielt valg av tilsetning til øl. Som navnet viser til har det i lange tider vært brukt i brygging av mjød og øl. Planten inneholder salisylsyre som har n 8 g ferdig utvannet Klippfisk av Sei fra Halvors Tradisjonsfisk n Bokøl fra Mack n 3 fedd hvitløk n 4 ts balsamico-eddik n 25 g usaltet smør n 2 g sopp n 1-12 gode cherrytomater n Frisk basilikum n Mandelpoteter n Sjalottløk n En bunt asparges n 4 skiver Tindskinke både smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende egenskaper. At den i tillegg er en antioksidant og er bra for magen gjør den desto mer egnet til å tilsettes øl, men viktigst av alt er at det smaker godt. Nyslått høy Mjødurt inneholder kumarin, som gjør at ølet lukter friskt av nyslått høy. Smaken på ølet er også frisk, og overaskende lett til å være en brown ale, som kjennetegnes av å Skjær mandelpoteten i skiver cirka 8 mm tykke, vendes i olje, salt og pepper, legges så lagvis med sjalottløk og et spyd tres igjennom for å holde fasongen. Stekes i ovn cirka 3-35 min ved 18. La kullsyren koke ut av ølet og ta bort skummet. Skru ned varmen og la klippfisken trekke (ikke koke) i ølet cirka 1 minutter, til den flaker seg. Ta den ferdige fisken opp av pannen. Fres finhakket hvitløk og ha over cirka 1,5-2 dl av ølet fisken har trukket i og balsamico eddik, kok litt inn. Pisk inn usaltet smør Foto: Arena Nord/Erik Joachimsen være et mørkere øl, forklarer bryggerimesteren. Mjødurten tilsatt i ølet som på utsalgsstedene har fått det velklingende navnet «Odins påskebrygg», er hentet fra Judiths Urter i Kabelvåg. Vi har ønsket å bruke mikrobryggeriet til nettopp dette, å kunne eksperimentere med lokale smaker fra urter og bær, legger den dyktige og entusiastiske bryggerimesteren til. (viktig at sausen ikke blir for varm etter at smøret er pisket inn), ha i strimlet basilikum rett før servering. Kutt soppen og stek den i olje, smak til med salt og pepper. Tomatene pensles med olje og krydres med salt og pepper, stekes i ovn ved 18 cirka 6 min. Kok opp en kjele med vann, ha i 2 ss smør, en teskje salt, en spiseskje sukker. Trekk aspargesen i vannet i tre minutter. Stek Tindskinka i ovn på 18 grader i 2-3 minutter. Medlemmer Arktisk Meny: l Bios, Storslett l Brasseri Nansen, Longyearbyen l Clarion Hotel Bryggen, Tromsø l Corner, Honningsvåg l De 4 Roser, Harstad l Ekspedisjonen Restaurant og Kafebar, Myre l Fauske Hotell l Fru Haugans Hotell, Mosjøen l Funktionærmessen Restaurant, Longyearbyen l Hamarøy Hotell, Markens Grøde, Innhavet l Handelstedet Forvik, Vevelstad l Holmvik Brygge, Myre l Hotell Maritim Skjervøy l Kjerringøy Gård, Bodø l Kobbelv Vertshus, Engan l Lofotmat AS, Henningsvær l Løvold Kafeteria, Bodø l Macks Ølbryggeri, Tromsø l Ongajoksetra, Alta l Polmakmoen Gjestegård, Tana l Quality Hotel Grand Royal, Narvik l Restaurant Isqueen, Vesterålen Hotell og Kongressenter, Stokmarknes l Restaurant Smak, Bodø l Rica Hotel Alta l Rica Hotel Hammerfest l Rica Hotel Honningsvåg l Rica Hotel Karasjok l Rica Hotel Kirkenes l Rica Hotel Vadsø l Rica Meyergården Hotell, Mo i Rana l Røkenes Gård og Gjestehus, Harstad l Thon Hotel Lofoten, Svolvær l Restaurant Bojer, Svolvær l VertsHuset Skarven, Tromsø Arktisk Meny Prosjektledere Bianca Maria Johansen Kristin Pettersen Petter Markussen 36 mai 212 mai 212 37

Møtested for nordnorske politikere og reiselivsaktører Alle foto: Arena Nord/Erik Joachimsen 1 2 1 11 3 4 5 12 13 6 7 8 14 15 1 Arne O. Holm, møteleder for andre året på rad. Binder sammen konferansen og leder debatten med stødig hånd eller stemme kanskje? 2 Petter Markussen fra Arktisk Meny serverer fiskesuppe til Anni Skogman, varaordfører i Tromsø kommune. 3 Knut-Eirik Dybdal snakket om Arctic Race of Norway med stort engasjement. Vi venter i spenning på om det blir sykkelrace i Nord-Norge i fremtiden. 4 Marte Steinnes og Trine Fjellstad, lærlinger fra henholdsvis Scandic Hotel Tromsø og Polaria, hadde ansvar for sekretariatet. Ellen Klaussen fra NHO Reiseliv Nord-Norge har tråden i det meste. 5 Nils Opsahl fra Nordic Management og stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker var fornøyd med dagen. 6 Nordnorsk Markedsføringspris gikk til Hurtigruten. Hurtigruten - minutt for minutt er én av årsakene til dette. 7 Olav Fjell mottar prisen, som er et bilde av Dagfinn Bakke. Her sammen med våre hovedsamarbeidspartnere Eirik Fiva fra LU, Hans Olav Karde fra Sparebank1 Nord-Norge og Geir Solheim fra NHO Reiseliv Nord-Norge. 8 Deltagere var fra venstre: Marit Helene Pedersen, NHO Finnmark, Kari-Anne Opsal, Troms Fylkeskommune, stortingsrepresentantene Ingrid Heggø og Frank Bakke Jensen, Arne Trengereid, adm.dir. i NordNorsk Reiseliv AS og Geir Solheim, NHO Reiseliv Nord-Norge. 9 Geir Solheim brenner for reiselivet i Nord-Norge. 9 1 Elin Aas sterke historie fra dokumentaren «Ingen grenser» grep forsamlingen. 11 Olav Thon, en nestor i norsk reiselivsnæring, snakket om muligheter i nord. 12 Kay Somby og Harald Devold med ÀJA åpnet årets konferanse med en bekk av lyder og stemninger. Musikken er mystisk, suggererende og fengende. 13 Mimmi Tamba har gitt ut egen plate og underholdt for oss med sin vakre stemme. 14 Inger Gunn Sande, presseog kommunikasjonsansvarlig, sørget for at vi fikk pressedekning. Hittil i Nord i Sørs historie «best ever!» 15 John G. Bernander, adm. dir. i NHO, en meget god foredragsholder som setter sakene i perspektiv, også sett fra sør. 38 mai 212 mai 212 39