PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Kandidat 6503 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED316 19.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED316 19.05.16 - eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Emnekode PED316 Vurderingsform PED316 Starttidspunkt: 19.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 19.05.2016 15:00 Sensurfrist 201606090000 PDF opprettet 02.09.2016 13:02 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Section one 1 OPPGAVE PED316 19.05.16 - generell informasjon Emnekode: PED316 Emnenavn: Veiledningsteori- og metode II Dato: 19.05.2016 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kun en av oppgavene skal besvares ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 2 av 9
2 OPPGAVE PED316 19.05.16 - eksamensoppgave Velg en av oppgavene. Husk å merke i teksten hvilken oppgave du har valgt. MERK: Illustrasjon over hører til oppgave 1. Oppgave 1 Gjør rede for modellen "Gruppen som den annen klient" (Bang og Heap, 2002, s. 130), og forklar hva denne modellen kan ha av betydning for å forstå gruppeveiledning. Drøft hvilken veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Drøft også hvilke etiske utfordringer veilederen kan møte når han/hun skal ivareta det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. Oppgave 2: Du har fått i oppdrag å etablere og lede en veiledningsgruppe i en organisasjon. Gjør rede for hvordan gruppeveiledning kan bidra til kompetanseutvikling, og hvilke faktorer som kan være sentrale for deg som veileder å ta hensyn til i en nyetablert gruppe. Drøft mulige etiske utfordringer du kan møte i en veiledningsgruppe, og hvordan du vil håndtere slike utfordringer. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 3 av 9
Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave1. Oppgaven har jeg delt i 3 deler. Den første handler om redegjørelse for modellen "gruppen som den annen klient" og hva slags betydning dette kan ha for å forstå gruppeveiledning. Del to handler om å drøfte hvilke veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Den tredje og siste delen handler om etiske utfordringer i ivaretakelsen av det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. Del 1. Redegjørelse for modellen "gruppen som den annen klient", og forklaring på hvordan modellen kan ha betydning for å forstå gruppeveiledning I modellen "gruppen som den annen klient" er det tre enheter som er i et kontinuerlig samspill med hverandre. Disse tre enhetene er lederen, gruppa som helhet, og det enkelte gruppemedlem. Modellen viser hvordan gruppelederen til en hver tid har to parallelle fokusområder: det enkelte gruppemedlemmet, og helheten av den øvrige gruppen. Den øvrige gruppen er både en helhet i seg selv, og utgjøres også av en gruppe enkeltmedlemmer. I denne modellen må man altså ivareta to klienter på en gang, både enkeltmedlemmet i fokus og resten av gruppa som helhet. Dette kommer for eksempel til syne når leder kommuniserer til gruppa og den veilande blir påvirket av dette indirekte. Det skjer også andre veien ved at leders direkte kommunikassjon til enkeltmedlemmet vil påvirke resten av gruppa. På denne måten er det til en hver tid flere hensyn veileder må ha- man kan ikke se enkeltmedlemmet eller gruppen som en isolert enhet, men må være bevisst på samspillet og dynamikken mellom alle partene. Gruppedynamikken mellom gruppemedlemmene som ikke er i fokus til et gitt punkt vil være noe som foregår parallellt med direkte kommunikasjon med den veilande, selv om veilder ikke gir dem direkte fokus eller oppmerksomhet. Det er allikevel noe som forekommer, og som veileder bør være obs på slik at han ikke handler som om tiden har stått stille for tilskuerene. De har nemlig gjerne ikke vært passive tilskuere til kommunikasjonen mellom veileder og veiland, men aktive lyttere som har hatt egne interne prosesser gjennom sekvensen, og kanskje også betydningsfull kommunikasjon med andre gruppemedlemmer via øyekontakt, kroppsspråk etc. Det er flere årsaker til at modellen "gruppen som en annen klient" kan brukes til å forstå viktige elementer i gruppeveiledning. Først og fremst er det viktig at lederen har både enkeltmedlemmet og gruppen som helhet i fokus til en hver tid. På et overordnet nivå er det viktig å huske på at selv om et enkeltmedlem er i fokus, så er allikevel resten av gruppen tilstede. Møtet mellom veileder og den veilande skjer ikke i et vakum når det er en gruppe tilstede. De resterende gruppemedlemmene observerer, lytter og tolker hva som skjer mellom gruppeleder og enkeltmedlemmet som er i fokus på et hvert tidspunkt. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 4 av 9
Dette er av betydning fordi hvert enkelt av gruppemedlemmene har sin egen opplevelse og forståelse av det som skjer i rommet til en hver tid, selv om det ikke er dem som er i fokus. De vil tolke, reflektere, tenke gjennom hvordan dette angår dem, og lage en subjektiv forståelse av hva som skjer i samspillet mellom leder, enkeltmedlem og resten av gruppa. Hver enkelt gruppemedlem har sin egen subjektive virkelighetsforståelse som er konstruert basert på ens egne unike erfaringer, perspektiver forståelsesrammer og fortolkninger (jmf. Bateson). Gruppa vil også legge merke til og tolke lederens (og den veilandes) analoge kommunikasjon slik som kroppsspråk, toneleie, øyekontakt, ordvalg, usikkerhet, øvrige stemninger etc. I en gruppesammenheng er det av betydning at veileder er bevisst dette fordi en situasjon ikke har en objektiv sannhet, men er basert på hver enkelts kontekstavhengige tolkning og perspektiv. Gruppelederen har aldri full kontroll over hvert enkelt gruppemedlems indre prosesser, men gjør svært lurt i å ha i bakhodet at det som foregår i ens direkte kommunikasjon med veilande vil påvirke resten av gruppa på flere måter, uten at det nødvendigvis synes eller uttrykkes verbalt. Gruppeleder har derfor et ansvar for å ikke henge seg så mye opp i enkeltmedlemmet i fokus at det glemmer å ivareta de resterende gruppemedlemmenes potensielle behov for å bli sett. En annen måte denne modellen kan si noe om hvordan man kan forstå gruppeveiledning på er at gruppen ikke bare skal være en 2. part man må ta hensyn til, det er også en annen klient i den forstand at det er en supplerende ressurs. I en gruppe hvor kulturen og samspillet er gjennomsyret eller preget av godt samhold, tillit, aksept, respekt og en anerkjennende væremåte vil også den veilande kunne finne uvurderlig støtte og en opplevelse av å bli sett og forstått. Denne støtten er av stor betydning fordi den kommer fra flere, og gjerne mennesker man identifiserer seg med (slik som i kollegaveiledning), og som man ikke føler har noe å tjene på å vise anerkjennelse og støtte. I forhold til veilederen kan dette siste punktet potensielt være en distraksjon fordi det kan oppfattes som at veileder er der mest for å gjøre en jobb han har blitt satt til, og på den måten tjener på å si de "riktige" tingene slik at den veilande og gruppa kommer i mål. Dette er det selvsagt mulig å påvirke ved at veileder er åpen, genuin, tydelig og gir mye av seg selv underveis. Det kan også være av stor betydning at feedbacken og reaksjonene er spontane, og ikke virker planlagte og konstruerte. Det å ha en gjennomgående anerkjennende væremåte preget av forståelse, ros, bekreftelse, respekt og aksept er også med på å få den veilande til å føle at man vil vedkomne vel og er genuin. Del 2. Drøft hvilken veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Drøft også hvilke etiske utfordringer veilederen kan møte når han/hun skal ivareta det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. For å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning er det er en rekke elementer knyttet til veiledningspedagogisk kompetanse en veileder bør inneha og være bevisst på. Som veileder for en gruppe er det viktig å se gruppa som en ressurs, ikke bare en rekke mennesker som man må ta hensyn til under veiledning med en enkeltperson. Gevinstene av å ha gruppeveiledning istedet for enkeltveiledning er mange. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 5 av 9
Gruppen kan for eksempel være store ressurser i forhold til å tilføre nye mulige perspektiver, muligheter, forståelsesrammer og refleksjoner som ellers ikke ville kommet frem. Et viktig grunnprinsipp er å skape en viss grad av homogenitet, eller identifisering, i gruppa. Om gruppemedlemmene føler seg svært ulike hverandre, og ikke kjenner seg igjen i det de andre snakker om, så vil de kunne føle at det ikke angår dem, og at de ikke har noen gode innspill å komme med. Om gruppemedlemmene føler seg like vil dette også bedre samholdet og tilitten dem i mellom, og gjøre det lettere å være ærlig og vise usikkerhet i gruppa. Som veileder kan det derfor være lurt å være ekstra bevisst, særlig fra starten av, å finne samlende forståelser og elementer ved gruppemedlemmene. Om man for eksempel snakker litt om ting hvor alle har en erfaring, og noe å komme med, så vil man kunne legge til rette for at gruppemedlemmene i større grad ser seg selv i de andre. Man kan også gjøre dette ved å stille spørsmål underveis i veiledningen som fremmer identifisering. Om man spør andre om de kan kjenne seg igjen i det den veilande sier, så vil både den veilande kunne føle seg støttet og forstått, og de andre vil kunne komme til ordet med sine lignende opplevelser rundt tematikken. Det kan være en god idè at man spør om noe som er relativt vanlig og sannsynlig at flere har opplevd slik at man ikke risikerer at ingen kjenner seg igjen i det den veilande snakket om. Bruken av spørsmål er generelt også noe en veileder bevisst kan bruke for å utnytte potensialet i gruppen. Spørsmålene man stiller reflekterer i stor grad det fokuset man har, og ved å bevisst stille bestemte typer spørsmål i ulike situasjoner vil man i stor grad kunne påvirke fokuset på den videre samtalen. Man kan for eksempel stille undrende spørsmål, eller kritiske spørsmål, eller spørsmål som er vinklet på en måte at de positive aspektene kommer i fokus. Gjennom bevisst bruk av spørsmål kan man også inkludere eventuelle gruppemedlemmer som har en tendens til å havne litt i skyggen ved at man stiller spørsmål man tenker inkluderer dem på en god og trygg måte. Det kan også være en god idè å være åpen for spørsmål og undring fra gruppemedlemmene, for slik å inkludere dem i hvor man velger å ha fokus. Det er også hensiktsmessig å lese stemningen i rommet slik at man fanger opp nonverbale spørsmål og undringer, slik som om det er en "elefant i rommet" som alle legger merke til utenom veileder selv. Slike ting kan være svært forstyrrende og distraherende i veiledningsløpet. For å starte en prosess hvor man utnytter potensialet i gruppeveiledning er det lurt å være forberedt på noen elementer i forbindelse med gruppestart. Det kan være lurt å være bevisst på hva man selv tenker er formålet med gruppeveiledningen, og hvordan man har tenkt å arbeide for å nå det man har planlagt. Hva som er formålet kommer gjerne an på hva slags bestilling man har fått i forkant. Det er også et poeng å avklare gruppas forventninger til hva gruppeveiledningene er og skal være, og være tydelig på hva de overordnede forventningene og målsetningene er, samt sine personlige som veileder. Slik vil man kunne unngå misforståelser, og i tilfellene hvor det er uoverstemmelser kan man arbeide med å finne en felles grunn. Om man ikke er klar over det er det vanskelig å jobbe med, og uforutsette gnissninger grunnet ulik forståelse av intensjonen med veiledningene vil kunne komme til syne etterhvert. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 6 av 9
Om man har åpen dialog om formålet med veiledningen kan dette også være en måte å inkludere gruppa i formingen av normene og forventningene man har til veiledningene. Dette kan være starten på et godt gjensidig samarbeid hvor gruppemedlemmene føler at de kan bidra, og blir hørt for sine tanker. Det å avklare og være tydelig på hvilke grunnleggende grupperegler man har kan også være en god overordnet støttestruktur for veileder underveis i veiledningene fordi man kan vise til etablerte regler om man støter på utfordringer, eller av ulike grunner må griper inn. Et eksempel på dette kan være om man har etablert, enten via en norm eller en nedskrevet regel, at man skal la alle komme til ordet. Om det så er noen som da overkjører andre, eller snakker uten at vedkomne har fått ordet, så kan leder vise til de etablerte normene for å på en tydelig og saklig måte avbryte denne lite hensiktsmessige atferden. En annen viktig veiledningspedagogisk kompetanse er å ha kunne bruke ulike strategier og aktiviteter for å aktivsere gruppa. Gjennom å bruke slike virkemidler vil man få et kjærkomment brudd i turtakende samtaleveileding, samtidig som det vil kunne føre til at man blir utfordret på nye måter, og får innsikt i nye dimensjoner, perspektiver og refleksjoner man ellers ikke hadde blitt eksponert for. Det kan også være nyttig for å reflektere over årsakssammenhenger og å få økt forståelse for kompleksiteten i en situasjon. Noen av strategiene og aktivitetene er mer aktive, slik som rollespill, tegning og reflekterende team, mens andre strategier er mer passive og i form av samtale, slik som når strategiene er å tune inn, tenke gjennom mulige hypoteser og sammenenger og intensjoner, og å utvide forståelse for komponenter relatert til en situasjon. Ved bruk av strategier som rollespill og reflekterende team vil også gruppen kunne bearbeide og reflektere rundt en situasjon veilande synes er utfordrende samtidig som den veilande kan trekke seg unna og få det litt på avstand samtidig som vedkomne får plass til å se og reflektere rundt nye perspektiver på saken. Om veileder bruker strategier er det viktig at veileder er trygg på gjennomførelsen av dem, og intensjonene med dem. Om ikke kan strategiene og aktivitetene bli et noe som veileder og dermed resten av gruppen går halvhjertet og usikkert inn i. Det kan også oppleves som om det er en aktivitet man gjør fordi veileder ikke kommer på noe bedre å gjøre, men at det heller fungerer som fyllmasse. Læringseffekten av aktivitetene og strategiene bil i såfall bli lavere enn den kunne vært. Andre viktige kompetanser en veileder bør ha ha i gruppeveiledning er å kunne kartlegge, sortere og velge ut hva som er viktigst og hva man skal ha fokus på. I en gruppeveiledningssammenheng er det hele tiden mange inntrykk, innspill, kommentarer og dimensjoner til det som blir sagt som man må velge bort. Det er en stor fordel å gjøre disse valgene om hva man har fokus på bevisst, istedet for at det er den sterkeste reaksjonen som for oppmerksomhet, eller et tilfeldig ordvalg man henger seg opp i. Fokuset man har må man velge med omhu, og det kan være lurt å overordnet ha et positivt fokus hvor man leter etter det som er bra, gode refleksjoner, utfordringer som er mestret, og situasjoner man har vokst på. På denne måten vil man lede fokuset i hele gruppa over på å se det positive i hverandre og i situasjonene, selv om de er utfordrende. Vite hva/hvem man skal legge fokus på, hva man skal avbryte/avlede. Legge merke til "elefanten i rommet" og påpeke det. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 7 av 9
Bruke gruppen til å øke hver enkelts ferdigheter i samhandling med andre. Inkl. bevisstgjøring rundt ulike perspektiver, intensjoner (ville hverandre vel), repekt, lytte, gi spesifiserte tilbakemeldinger, være obs på at man snakker i jeg-form fra sitt eget perspektiv. METODER Del 3. Etiske utfordringer i ivaretagelsen av hver enkelt gruppemedlem og gruppen som helhet. Veileder har ansvar for å beskytte gruppemedlemmene fra å bli krenket eller satt i en posisjon hvor de står alene med resten av gruppa mot seg. I disse tilfellene må veileder gripe inn for å beskytte gruppemedlemmene. Dette kan man gjøre enten ved å gripe direkte inn og avslutte krenkende atferd fra andre gruppemedlemmer, eller ved å bevisst ta parti/vise forståelse for den sårbare parts perspektiv. En viktig del av intensjonen med gruppeveiledning er at gruppemedlemmene skal utvikle sine perspektiver og øke sin evne til refleksjon og samhandling. Det er derfor viktig å sørge for å tydelig demonstrere at det er galt å krenke andre i de tilfellene det skjer. Selv om man griper inn for å skjerme eller beskytte et gruppemedlem, er det også viktig å være bevisst på å ivareta den man har korrigert og resten av gruppen. En måte man kan gjøre dette på er f.eks å være tydelig på at dette ikke var riktig måte å gjøre det på ettersom det ikke gagner den veilande, men trykker vedkomne ned. For så å på en grei måte lede den som kom med utsagnet inn på å gi en mer konstruktiv og velmenende tilbakemelding til den veilande gjennom å gi tydelige instrukser for hva man ønsker at tilbakemeldingen skal inneholde. På denne måten kan man forhindre at den veilande føler seg krenket, samtidig som man heller ikke henger ut den som kom med tilbakemeldingen, men gir dem mulighet til å komme med en tilbakemelding som ikke er destruktiv. Dette betyr derimot ikke at alt er "helt greit" igjen, men det hindrer hvertfall at noen føler seg påkjørt eller avvist. I etterkant av en slik episode kan det være hensiktsmessig å metakommunisere med gruppa rundt hva som skjedde. Og ved å heve det opp et nivå hvor man analyserer reaksjonene i seg selv og kanskje også følelsene bak det, og ikke det betente innholdet som faktisk ble uttrykt, så kan dette også føre til at partene får økt forståelse for hverandre, og opplever at det ikke var personlig mot dem, men at det var noe annet som lå bak. I tilfeller hvor den veilande blir stående alene uten at resten av gruppa viser forståelse kan man som veileder gå foran som et forbilde ved å vise ved eksempel hvordan man kan vise støtte, bekreftelse, forståelse og anerkjennelse selv om man ikke nødvendigvis kjenner seg direkte igjen i veilandes opplevelse eller situasjon. I møter med tabuer har veileder det samme ansvaret for å møte den veilande i sin opplevelse, selv om det kan være utfordrende å stå i, og sterke følelser og sosiale normer involvert. Det er derimot ikke slik at veileder aldri skal utfordre, vise motstand eller konfrontere den veilande. Det å utfordre noen på det de har sagt vil kunne vise at man har lyttet til og tatt den veilande på alvor. Konfrontasjoner kan også avdekke brister i ens logiske resonementer, eller føre med seg en bevissthet rundt mangelen på refleksjon knyttet til relevante perspektiver man ikke har tenkt over. Det er allikevel viktig å være svært bevisst på når det egner seg å utfordre den veilande slik at man ikke dytter vedkomne uten at man er PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 8 av 9
klar for å ta dem i mot og veilede dem tilbake til trygg grunn. Mye av læringseffekten i veiledning ligger nettopp i å bli utfordret fordi man blir tvunget til å ta stilling til det man allerede vet, og må se etter hvordan nye perspektiver og forståelser passer inn i ens alleredeeksistrende tanker, kunnskap og holdninger. I en gruppeveiledningskontekst er det også slik at man kan lære mye av å observere og lytte til andre. Om mennesker man identifiserer seg med har en utfordring kan dette føre til at man tenker gjennom hvordan man selv hadde angrepet situasjonen videre. Om noen av de andre i gruppa kommer med gode innspill man selv ikke hadde tenkt på kan dette føre til at man blir utfordret på ens egne tanker, og får gode ideer av gruppemedlemmenes tanker og refleksjoner. Gruppeleder har også et etisk ansvar for å tenke gjennom hva slags intensjoner man har i møte med gruppa og den veilande. Om man i møte med en person har fokus på å observere, kartlegge, analysere, teste og utforske uten å se mennesket bak, så kan det hende man ser personen mer som et objekt man kan studere, enn som mennesket inni. Og ettersom man som veileder har et stort ansvar for å ivarteta den veilande er det viktig at man ser og er tilstede sammen med hele mennesket, og opplever at man er i et samspill og har en relasjon sammen. Ved å være bevisst på å se alle menneskene i gruppa som et subjekter og unike invidivider vil man kunne tune in på deres følelser og se og ta hensyn til deres særegenheter og ressurser. Om man ikke greier å se gruppemedlemmene som subjekter vil dette gjøre at man er mindre tilstede, viser liten grad av forståelse eller empati, kommer med uspesifikk feedback og ros som ikke når inn hos den veiande. Dette vil altså ikke være hensiktsmessig gruppeledelse, og vil påvirke hele gruppedynamikken på en negativ måte, samtidig som de enkelte gruppemedlemmene vil bli ivaretatt på tilstrekkelig måte i sine usikkerheter og sårbarheter. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 9 av 9