Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Like dokumenter
Effekten av tidlig rehabilitering etter alvorlig skade

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Samfunnsøkonomisk evaluering

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie

Ta ikke en pille for alt som er ille. Det er andre måter å løse dette på. Omorganisert omsorg

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Sammendrag. Innledning

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017

Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Nasjonal multisenterstudie.

Intensiv rehabilitering Hva vet vi? Nyttig for hvem og i hvilke sammenhenger?

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader på intensiv

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i behandling av kognitive vansker

oppfølging ute i hjemmebaserte tjenester

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Bruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO

Kirurgiske intervensjoner ved nakke og ryggsykdommer Erfaringer med norske multisenter studier

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/ Trondheim

Rehabuka October Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Clinical Utility of Cognitive Event Related Potentials (ERP) in Severe Acquired Brain Injury

CHARM og habiliteringsforskning

Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

"Pårørendes situasjon etter alvorlig traumatisk hjerneskade: omsorgsbelastning, livstilfredshet og erfaring med helsetjenesten"

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Refusjon av legemidler i Norge

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?

Analyser av kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike screeningmetoder for tarmkreft

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Organdonasjon etter sirkulatorisk død

Forslag om nasjonal metodevurdering

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi. Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene,

Bergen Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Legemiddeløkonomi. Espen Movik, helseøkonom

Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien

Økonomisk modell for colorectal cancer - foreløpige resultater og bruksområder

The Trondheim Hip Fracture Trial

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade

fag FAGARTIKKEL Helseøkonomisk evaluering i fysioterapi

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Oppdatering av hurtig metodevurdering

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving)

Hva er helsetjenesteforskning?

Kostnadseffektivitet av legemidler til røykeslutt

Transkript:

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM

Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering og kostnader etter alvorlig TBI. Metodologisk tilnærming til helseøkonomiske evalueringer i TBI feltet. Kost-effekt evaluering av rehabilitering etter alvorlig TBI i Helse Sør-Øst.

Hva er en traumatisk hjerneskade? Traumatic brain injury (TBI) er en hjerneskade forårsaket av et ytre traume mot hode. TBI defined as an alteration in brain function, or other evidence of brain pathology, caused by an external cause (ref. Menon et al. 2012).

Alvorlighetsgrad Konsekvenser Vurdert ut i fra bevissthetsnivå på skadetidspunkt (Glasgow Coma Scale score, GCS): Lett TBI: 86% Moderat TBI: 8% Alvorlig TBI: 6% (Ref. Andelic et al. 2008) 34% med alvorlig TBI dør i løpet av første 3 mnd etter skade. (ref. Røe et al. 2013) 90% av overlevende med nedsatt global funksjon 3 mnd etter skaden (ref. Anke et al. 2013) 67% av overlevende med vedvarende kognitiv svikt etter 1 år (ref. Sigurdardottir et al. 2013) 33% tilbake i jobb 2 år etter skaden (ref. Andelic et al. 2012)

Et reddet liv skal også leves om rehabiliteringstilbudet til mennesker med alvorlig hjerneskade. IS-1279. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005. Klinisk pilotprosjektet Tidlig rehabilitering etter alvorlig TBI igangsatt ved OUS oktober 2005. Vitenskapelig evaluering av det kliniske tilbudet.

- Kvasi-eksperimentell studie - Alder 16-55 år

Rehabiliteringskjeder: 1. Tidlig rehabilitering i sammenhengende rehab. kjede (n=31) 2. Avbrutt rehab. kjede og ventetid på rehabilitering (n=30) ICU Early rehabilitation program Rehabilitation hospitals: Sunnaas and Kristiansand Local hospitals Nursing homes

Vi fant at pasienter behandlet med tidlig rehabilitering i sammenhengende kjede hadde et bedre utkomme 1 år etter skaden enn pasienter behandlet i avbrutt rehabiliteringskjede.

Kostnader ved alvorlig TBI- estimater fra USA Kostnadene ved akutt sykehusopphold for overlevende etter alvorlige hodeskader var $50.438 (ref. McGarry et al. 2002). Akutte rehabiliteringskostnader for overlevende av en alvorlig TBI $110.891 per person (ref. Whitlock & Hamilton, 1995). Det ble anbefalt at ulike behandlingsmetoder for TBI blir vurdert for kostnadseffektivitet før de blir implementert.

I Norge spiller økonomisk evaluering en stadig større rolle i vurderingen av hvilke tiltak som skal prioriteres igangsatt, og helsemyndighetene krever ofte informasjon om hva som er de rimeligste måter å oppnå bestemte resultater på.

Formål med artikkelen Evaluere og sammenligne metoder for økonomiske analyser i TBI forskning med gjeldende metodologiske prinsipper gjennom en vurdering og syntese av informasjon som finnes i tidligere publisert litteratur.

Methodological criteria by Blackmore 1997; Kruper 2007

Konklusjon Kvaliteten av helseøkonomiske evalueringer i TBI literatturen bør forbedres. Resultatene fra oversiktsartikkelen kan bli brukt til å legge til rette for mer standardiserte kost-effekt vurderinger av diagnostikk, intervensjon, og forebyggende tiltak i TBI populasjon.

Cost-effectiveness analysis (CEA) of early initiated, continuous chain of rehabilitation after severe TBI Nada Andelic 1,2 Jiajia Ye 3, Sveinung Tornas 4, Cecilie Roe 2,5, Juan Lu 6, Erik Bautz-Holter 2, Tron Moger 3, Solrun Sigurdardottir 1,4, Anne-Kristine Schanke 4, Eline Aas 3 Formål: Evaluere kost-effekt av to forskjellige rehabiliteringskjeder etter alvorlig TBI i et langtidsperspektiv (5 år etter skaden). Hypotese: Sammenhengende rehabiliteringsskjede er mer kost-effektiv enn avbrutt rehabiliteringsskjede.

Kostnadene beregnet ut i fra priser for diagnoserelaterte grupper (DRG). (Hver DRG gruppe får en kost vekt som representerer ressursutnyttelse av den spesifikke DRG-gruppen sammenlignet med en gjennomsnittlig pasient som gir en DRG-vekt på 1. DRG i 2009 NOK 35 127.) Helse-effekt evaluert med Disability Rating Scale (DRS) (skår 0-29, best - worst). Kostnadsbrøk: Incremental cost-effectiveness ratio (ICER) Cost of continuous chain Cost of broken chain ICER = (Health effect of continuous chain Health effect broken chain) = C E

Number of Average 1 year cost Average 5 years cost Mean LOS patients (N) per patient per patient (1year/5 NOK (St.dev) NOK (St.dev.) years) (Days) CEA groups Acute hospitals Rehabilitation units Continuous Acute hospitals Rehabilitation units Broken Acute hospitals Rehabilitation units 59 1,178,000 (575,000) 1,255,000 (620,000) 842,000 (510,000) 412,000 (350,000) 30 1,169,000 (435,000) 1,237,000 (460,000) 922,000 (380,000) 314,000 (160,000) 29 1,186,000 (700,000) 1,274,000 (760,000) 760,000 (610,0000) 514,000 (460,000) 117/131 103/115 133/148

Outcome parameters applied in the model, mean DRS score 6 weeks, 1 year and 5 years with standard deviation Continuous chain (n=30) Broken chain (n=29) Time of Mean St.dev Mean St.dev observation 6 weeks 11.87 5.79 12.03 4.05 1 year 3.84 5.68 5.57 5.54 5 years 2.53 5.32 3.66 5.54

Kostnadsbrøken Trajectories C E C/E C E ICER* Continuous chain 1,237,000 9,23 133,970 / / / Broken chain 1,274,000 8.38 152,065-37,760 0.85-44,424

For å si noe om usikkerhet i estimatet av ICER en probabilistisk sensitivitetsanalyse (PSA) er utført. Monte Carlo simulering med 100.000 input og plotting i kost-effekt planet.

KOST EFFEKT PLANET Eline Aaas, CHARM seminaret 2013

Valg av behandling Avhenger av betalingsvilje ( WTP-Willingness to pay ) hos beslutningstakere.

Hva kan vi råde beslutningstakere? Sannsynligheten for at sammenhengende rehabiliteringskjede etter alvorlig TBI sammenlignet med avbrutt rehabiliteringsskjede er kost-effektiv i ca. 65%. Dersom beslutningstakere er villig til å betale for den ekstra effekten vi oppnår med sammenhengende rehabiliteringskjede øker sannsynligheten for kost-effektivitet.

Kostnadene ville blitt vesentlig høyere ved estimering ut fra samfunnsperspektivet Helsetjenester Tap av skatter og avgifter TID Omsorg/pleie Produksjonstap

Studiebegrensninger Kostnadsestimat gjelder både for TBI og assosierte skader. Instrumenter for å estimere kvalitetsjusterte leveår (QALYs) var ikke tilgjengelig. Kan generaliseres til personer mellom 16-55 år.