!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

Like dokumenter
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Reetableringsplan for laks i Modalselva

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Nå eller aldri for Vossolaksen

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

«LIV» livet i vassdragene

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Notat. Genetisk profil, status og historikk for laksen og sjøauren i Modalselva

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( )

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Årdalsprosjektet Undersøkelser og tiltak for laks og sjøaure,

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Presentasjon av Krafttak for laks

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Gytefisktelling i BKK-regulerte elver høsten 2018

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

Årdalselven Uni miljø, LFI

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger -

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso

Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN

Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering. Bjørn Ove Johnsen. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Smoltslep som tiltak for å bygge opp gytebestanden av Vossolaks

Kvalitetsnorm for villaks

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Dalselva i Framfjorden

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder

Vannforvaltning og akvakultur

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

LFI, Unifob-miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Villaksen - vårt arvesølv

Transkript:

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske), opprettet i 1969 for å undersøke effekter av vassdragsreguleringer. Fokus på feltundersøkelser som råmateriale for forskning Både forvaltningsstøtteforskning, og forskning og oppdrag for industri (vassdragsregulanter, oppdrett, vegvesenet ) Gruppe med 17 ansatte Foto: Bergens tidende Foto: Helge Haukeland

Osterfjordsystemet som modellområde for vår strategiske instituttsatsing (SIS): interaksjoner havbruk - miljø - 6 lakseelver, indre og ytre fjorder Modalselva Ekso Indre fjorder Vosso Ytre fjorder Osterøy Loneelva Daleelva Arnaelva Godkjente lokaliteter for laks og regnbueaure oppdrett

Etablert betydelig infrastruktur i pågående prosjekt som benyttes i modellområdet for vår SiS. Stort nettverk og samarbeid med forvaltning, oppdrett, kraftselskap og andre forskningsinstitutt - Smoltfeller i elver og ytre fjord - Kilenøter for registrering av laks, sjøaure og rømt fisk (3-4) - Merking av smolt og voksen laks og sjøaure (PIT, CWT & Floy) - PIT- anlegg i fem elver og i sjø Generelt solid grunnlag og stort potensial for forskning som kan fremme bærekraftig utnyttelse av vassdrag- og fjorder og livskraftige bestander av laks og sjøaure.

Vårt mål: høstbare selvreproduserende produktive bestander glade folk

Høsten 2014

Bakgrunnen for reetableringsplanen Modalselva har vært og er fremdeles forsuringsskadet Laksen døde trolig ut på 70-tallet Ønske om en styrt reetablering med kjent genetisk materiale

Uni Research har hatt pågående undersøkelser siden 1993 Ungfiskundersøkelser (1993-) Gytefisktellinger (1997-) LIV (2006-)

Haugsdalselva LIV - elvene

Tilstanden til sjøaure i Modalselva Status: LFI: Bekymret over utvikling Ikke høstbart overskudd Fredet (FM) Ikke med i Vitenskapelig råd

Tilstanden til laks i Modalselva Status: Ikke høstbart overskudd Utfisking av laks i 2014 og 2015 (FM) Ikke med i Vitenskapelig råd

Økologisk status - forsuring Gjelleprøvene viser at det er for surt vannmiljø for god sjøoverlevelse for smolten.

Temperaturforhold og vekst 18 16 14 Ekso Daleelva Teigdalen Temperatur ( C). 12 10 8 6 4 2 0-2 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Modalen

Høsten 2014

2012 Tormod Haraldstad Åse Åtland Atle Hindar Richard F. Wright

De viktigste anbefalinger gitt i vår reetableringsplan: Reetableringen bør være styrt med kjent genetisk opphav (Vossostammen) En styrt reetablering vil motvirke at en ny laksebestand i Modalselva etableres og domineres av rømt oppdrettslaks, eller av andre feilvandrere, som de siste årene har vært registrert ved gytefisktellingene i Modalselva. Kalking vil føre til at avkommet etter både rømt oppdrettslaks og villaks får bedre levekår, og ved å plante rogn av villaks gir man denne et forsprang i bestandsetableringen.

De viktigste anbefalinger gitt i vår reetableringsplan: Anbefalt metode: Reetableringen bør være basert på en kombinasjon av rognplanting og slep av smolt Strategi basert på Reetableringsprosjektet på Sørlandet: Plantingen bør pågå i en 10-års periode. Slep av smolt bør pågå i en 3-5-års periode.

Rognplanting: Vel etablert metode med gode resultater i mange vassdrag. Fisken blir bedre tilpasset naturgitte forhold enn tradisjonell settefisk best fit (Naturlig seleksjon fra dag 1 av). Reetableringsprosjektet på Sørlandet var bl.a. basert på rognplanting.

Plan for utplanting av rogn i 2013

2014: 110 000 rogn 2015: 55 000 rogn 2016: 800 000 rogn

Smoltslep: Få fortgang på reetableringen Erfaringer fra redningsaksjonen for Vossolaksen siden 2003

Vossoprosjektet - utredninger 2000-2013 2013 2008 2004

Slep av smolt for å bygge opp gytebestanden Foto: Helge Haukeland

Utsettinger av settesmolt i elv og ulike slippsteder etter slep 2000-2015 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2013 2014 2015 2014 2015

2. mai 8000 smolt slepes i dag - preget i 8 dager

!! Eirik Normann og Rune Gullbrå er på vei nå!! Figur 1. Foreslått rute for slep av smolt fra Modalselva, gjennom Osterfjorden og ut Radfjorden til slippunktet på sørsiden av Toska ved Manger.

De viktigste anbefalinger gitt i vår reetableringsplan:!! Viktig med oppfølging og evaluering!! Tiltakene bør evalueres og justeres underveis basert på mengden av tilbakevandra laks, og av den genetiske sammensetningen av ungfisk og av gytebestanden. I tillegg bør evalueringen omfatte kontroll av biologiske forhold som eggoverlevelse, ungfisk, gytefisk, bunndyr og fysisk/kjemiske forhold inkludert temperatur, vannføring og vannkjemi. Dette vil sikre at Modalselva blir fulgt opp på lik linje med andre kalka lakseelver som inngår i den nasjonale overvåkingen av kalka vassdrag i Norge.

Fisketrappene med kalkingen har åpnet opp et betydelig produksjonsområde: Tidligere var produksjonsarealet 324 000 m 2 (Hellandsfossen). I dag er dette 1 201 000 m 2 (en økning på 877 000 m 2 ). Til sammenligning er: Vossovassdraget: 1 530 110 m 2 Ekso: 209 340 m 2 Arnaelva: 60 419 m 2 I tillegg kommer Steinslandsvannet med et overflateareal på 2,3 km 2

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Nye tiltak i LIV-elvene

LIV i praksis: Fiskepassasjer i Modalselva, Justert utløp

6 4 5 1 3 2

Modalseva Gassovermetning påvist i utløp Hellandsfoss kraftverk Ofte 110-125 %, peak opptil 168%

Modalseva Ungfisktettheter sterkt redusert på stasjon 5 ved kraftutløpet etter peak (168%)

Modalseva Ungfisktetthet og vekst kan være påvirket

Modalseva Håndmåling tyder på effekter for hele elven nedenfor (5,6 km)