Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( )

Transkript

1 Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking (NINA) 5) Rådgivende biologer 6) Voss Klekkeri 7) Grunneierlag, sjøfiskelag, Voss jeger & fisk, lokale krefter Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning, BKK, Fylkesmannen i Hordaland, egeninnsats fra deltagende institusjoner Ukjent fotograf

2 Norge har 25% av verdens laksebestander og dermed et globalt ansvar for den Atlantiske laksen Foto: S.Klyve Afrikansk elefant Bengalsk tiger Atlantisk laks I løpet av de siste 20 år er verdens bestander av Atlantisk laks redusert med 50%

3 Vossolaksen er en av landets, og trolig også en av verdens, mest særegne laksestammer Gjennomsnittsvekt Bolstadelva : 10,9 kg Gjennomsnittsvekt sjøfiske : 9,8 kg Foto: Helge Furnes jr.

4 Vossovassdraget Nedbørfelt 1641 km 2 Middelvannføring 104 m3/sek Anadrom strekning ca 35 km , gjsnitt.elvefangst 3,5 tonn/år Ukjent fotograf

5 Inn og utvandringsruter for Vossolaksen

6 Samlet fangst fra elvefiske og fra Stamnes Handelslag i perioden var på 11,3 tonn/år, (3,5 tonn/år fra elvefiske, og 7,8 tonn/år fra sjøfiske) Offisiell elvefangst Sjøfangst Antall kg Deretter bestandssammenbrudd fra og med 1988, dvs unormalt høy dødelighet på smolt som vandret ut fra og med 1985

7 Det er en nasjonal naturskatt og en verdensarv som er i ferd med å gå tapt Det er beregnet at lokalsamfunnet taper millioner per år på at Vossolaksen er borte Foto: Helge Furnes Jr.

8 Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann (?) Ferskvann Evangerreguleringen Veibygging Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen

9 Klar forbedring av det vannkjemiske miljøet i Vossovassdraget siden midten av tallet - Den kontinuerlige kalkingen av vannet fra Evanger kraftstasjon fra 1994 opphørte derfor fra ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Kvilekvål (lok. 5) ph ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) ph ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Bolstadelva (lok. 9) ph ,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 Vosso, Vossedalselva (lok. 18) ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Evangervatnet utoset (lok. 8) ÅR ph ph ,20 7,00 Vosso v/kvilekvål Bolstadelva Raundalselva Teigdalselva 6,80 6,60 6,40 6,20 6, ph ph i Vossovassdraget foreløpige data

10 Smoltutgang : - Normal smoltkvalitet, dvs. i liten grad negativt påvirket av forsuring - Det går ut relativt mye smolt (> stk.) - Normal smoltstørrelse Men: Det er et klart misforhold mellom antall smolt som går ut (> stk) og det lave antallet laks som kommer tilbake. Dette peker klart på en svært lav sjøoverlevelse. Foto: Roy Langåker

11 0-10 µg >100 Al på smoltens gjeller-merdforsøk (Kroglund et al. 2004)

12 Slep av merket settesmolt fra Voss klekkeri ( ) Foto: LFI-Unifob v/barlaup

13 Stasjoner med kilenøter for gjenfangst av tilbakevandret laks Straume Skolmen Furnes Trengereid

14 Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 1,5 Behandlet mot lakselus 59 Gjenfangst (%). 1,0 0,5 Ubehandlet , Utsettingsår For smolt satt ut i 2003 hadde gruppen som ikke var gitt beskyttelse mot lakselus 80% lavere gjenfangst enn gruppen som var gitt beskyttelse mot lus

15 Rute for slep av settesmolt Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) Gjenfangst (%). 1,5 1,0 0,5 0,0 59 Behandlet mot lakselus Ubehandlet Utsettingsår Avstand ca 100 km, slepetid ca 24 timer

16 Slepeforsøkene har vist at angrep fra lakselus kan medføre høy dødelighet på utsatt smolt, dette er høyst sannsynlig også overførbart til villsmolt Jevnlige fangster av sjøaure som er hardt angrepet av lakselus i smoltrusene i Bolstadfjorden i mai-juni. Disse observasjonene tilsier at det er mye lakselus i utvandringsruta for villsmolten Foto: LFI v/barlaup

17 Storvokst, fettfinneklipt Vossotert tatt i kilenot i Bolstadfjorden Å være stor kan koste dyrt, flere studier viser at hurtig vekst kan gå på bekostning av immunsystemet, dvs. Vossosmolten kan være spesielt sårbar Antall fisk Tert gjenfanget i 2004 Daleelva Vosso Lengde (cm) Foto: LFI v/gabrielsen

18 Antall oppdrettslaks Uttak av totalt 1078 oppdrettslaks i perioden Trengereid, n=571 Skolmen-Bolstadfj, n=388 Vosso, n= Avgjørende med effektive tiltak for å fjerne rømt oppdrettslaks fra gytebestanden Foto: LFI v/barlaup

19 Gytebestanden i Vosso har hatt et svært høyt innslag av rømt oppdrettslaks siden tidlig på 1990-tallet Registreringsfiske utført av Voss klekkeri Villaks Oppdrettslaks Antall laks Data fra Voss klekkeri

20 Rømt oppdrettslaks i Vosso -Oppdrettslaksene går opp i elvene og krysser seg med villaksen og endrer genetikken til villaksen - Det eneste stedet vi nå med sikkerhet har igjen ren Vossolaks er i genbanken i Eidfjord Foto: Tore Wiers

21 Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann (?) Ferskvann Evangerreguleringen Veibygging Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen

22 Dugnad redd Vossolaksen! ( ) Mål: Vossolaksen skal reddes i løpet av kommende 10-årsperiode ved å reetablere en selvreproduserende og livskraftig bestand i Vossovassdraget slik at fisket kan gjenåpnes Forskning Tiltak

23 Felles dugnad ovoss kommune ovoss klekkeri odirektoratet for naturforvaltning ofylkesmannens miljøvernavdeling ofylkeskommunen ovaksdal kommune omattilsynet ofiskeridirektoratet onve ogenbanken Eidfjord ovassdragsregulanter onordhordaland fiskehelsenettverk ooppdrettsnæring ohordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag oprivate bidragsytere ogrunn- og elveeierlag onjff o Naturverninteressene FoU Tiltak

24 Genbank (Eidfjord/Haukvik) -Oppskalert rognproduksjon (2-3 mill/år) Rognplanting Ensomrig settefisk Slep av anleggsprodusert smolt

25 Smolt som stammer fra utsettinger av ensomrig lakseyngel fra Voss klekkeri utgjør 24,2 % av totalt 3581 utvandrende smolt undersøkt i perioden 2001 til 2007 Utvandrende smolt Settefisk Villfisk Andel (%)

26 Andel villaks som stammer fra genbanken dvs. fra utsetting av ensomrig lakseyngel + settesmolt fra Voss klekkeri, er 70 av 272 laks = 25,7% av innsiget i årene Stamnes-Bolstad Settefisk Settesmolt Villfisk Andel (%) Foto: LFI v/barlaup

27 Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 1,5 Behandlet mot lakselus 59 Gjenfangst (%). 1,0 0,5 Ubehandlet , Utsettingsår Med en forventet tilbakevandring fra 0,5 til 1,5 % vil slep av smolt gi et innsig fra 250 til 750 Vossolaks

28 To mulige produksjonsmåter for settesmolt: 1. Voss klekkeri har kapasitet til å produsere ca smolt årlig 2. Produksjon av settesmolt i Evangervatnet ca til smolt årlig Foto: LFI v/barlaup

29 Plan for smoltoppdrett i Evangervatnet Oppdrettsnæringen i Nordhordland ønsker å være bidragsyter i en fellesaksjon for å reetablere Vossolaksen som bærekraftig og fangstbar ressurs i Vossovassdraget

30 Villsmolten forlater Vossovassdraget fra første uka i mai til midten av juni 100 Smoltutgang Vosso 80 Akkumulert andel smolt (%) Dato

31 Nordhordaland fiskehelsenettverk opprettet i 2005 Kart utarbeidet av Nordhordaland fiskehelsenettverk Oppdrettsanlegg

32 Nordhordaland fiskehelsnettverk (NFH) stiftet av oppdretterne våren Iverksatt synkrone tiltak mot lus i utvandringsruta for smolten i 2005, 2006 og 2007 Tiltaks-strategi - NFN anbefaler strenge = lave tiltaksgrenser for avlusing - NFN samarbeider med villaksforskningen mot et felles mål - Begge parter legger føre var - prinsippet til grunn - Hovedprinsippet er koordinert avlusing innen definert geografisk sone Koordinator: Roar Ektvedt Foto: LFI v/barlaup

33 Gytebestand Ungfiskbestand Tiltak Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Uttak av rømt oppdrettslaks/redusert rømming Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank

34 Gytebestand Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Ungfiskbestand Tiltak Uttak av rømt Uttak av rømt oppdrettslaks/ oppdrettslaks/redusert rømming Uttak av hybrider basert på genetisk analyse av laks Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank Vossosmolt

35 Dugnad redd Vossolaksen Gytebestand Laksesmolt Rogn Ungfisk

36 Konklusjoner: Om ikke tiltak iverksettes vil Vossolaksen gå tapt Muligheten med tilbakeføring av genmateriale fra genbanken er tidsbegrenset timeglasset er i ferd med å renne ut for Vossolaksen. En redningsplan kan ikke utsettes Redningsplan gitt finansiering: oppskalering av antall rogn produsert av Vossolaks i genbanken. Mest mulig effektiv tilbakeføring av genbankmaterialet (rogn, yngel, smolt) En slik oppskalering vil i de kommende årene kunne føre til et betydelig økende antall utvandrende Vossosmolt

37 Konklusjoner: Men tiltakene for å øke antallet Vossosmolt som vandrer ut fra vassdraget hjelper lite dersom den høye mortaliteten på utvandrende smolt vedvarer. Effektive tiltak må iverksettes 1) Svært viktig med effektiv lusebekjempelse (NHF) og evaluering av slike tiltak. 2) Mattilsynet må foreta en fortløpende vurdering av lusesituasjonen med kontrollmålinger og iverksetting av nødvendige tiltak 3) Intensivere pågående notfiske for å ta ut oppdrettslaks fra gytebestanden. Ta i bruk gentester for å sile ut oppdrettslaks og hybrider 4) Fortsatt forskning som grunnlag for optimalisering av tiltak

38 De neste fem år: Avgjørende å bruke tilbakeført materiale fra genbanken mest mulig effektivt drift av genbank, rognplanting, bruk av ensomrig settefisk, smolt Rognplanting og utsetting av ensomrig settefisk fungerer, men viktig med fortløpende evaluering (ungfisk, smoltutgang, gytefisk) og justering Opprettelse av levende genbank oppstrøms anadrom strekning ved opprusting av trapp i Raundalselva, eventuelt bygging av trapp/laksekum i Strandaelva Men disse tiltakene i ferskvannfasen hjelper lite dersom den høye mortaliteten på utvandrende smolt vedvarer

39 De neste fem år: Fortsatt forsøk med settesmolt, elv/slep for å bestemme årsakene til den høye dødeligheten. Voss klekkeri har kapasitet til å produsere ca smolt årlig. Disse inngår i utsettingsforsøk for å identifisere kilder til dødelighet, men bidrar også til å øke gytebestanden av Vossolaks HI er positive til å produsere Vossosmolt ( ) på sin forskningstasjon på Matre. Denne kan tilbakeføres og preges før slep og utsetting. Dette vil være svært viktig både i forsøkssammenheng og som tiltak for å styrke gytebestanden av Vossolaks

40 De neste fem år: Intensivere notfiske for gjenfangst av forsøksfisk og for å ta ut oppdrettslaks. Utprøve muligheten for registrering av oppvandrende laks ved bruk av kamraovervåking. Forsøk med akustiske sendere for å bestemme om smolten kommer seg ut i kyststrømmen, eventuelt avdekke ukjente faktorer som fører til høy mortalitet Svært viktig med fortsatt tett samarbeid med oppdrettsnæringen (NHF) for å få redusert mengdene med lakselus i utvandringsruta for smolten. Mattilsynet bør foreta kontrollmålinger av lusemengder. Vurdere andre kilder til luseproblem særlig rømt fisk