Hva saken gjelder: Byrådet uttrykker i sin plattform fra oktober 2011 følgende om reklamefinansiering:

Byrådssak 190/14 Reklamefinansiering av kollektivtransport og byromsmøbler MASR ESARK-5635-201402605-7 Hva saken gjelder: Byrådet uttrykker i sin plattform fra oktober 2011 følgende om reklamefinansiering: «Byrådet vil fremme en sak om reklamefinansiering av byromsmøbler for å finansiere utbygging av offentlige toalett og bysykler, samt vedlikehold og opprustning av bussholdeplasser. De historiske delene av Bergen sentrum skal holdes fri for reklame, og byens kulturliv skal sikres egne oppslagstavler. En slik prosess skal gjøres i samarbeid med kulturlivet og arkitektmiljøer.». «Byrådet stiller seg positiv til reklamefinansierte bysykler ved etablerte parkeringsplasser og vil vurdere å erstatte noen eksisterende parkeringsplasser med sykkeloppstillingsplasser.» I tillegg har saken forankring i Fylkestingets vedtak i sak 69/11: A. Reklamefinansiert kollektivtransport: Det skal i 1. kvartal 2012 etablerast eit prosjekt for å avklåra det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdera inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, Skysskort osb., samt skissera rammer for omfang, estetikk og generell organisering av tiltaket. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytta ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Oppfølging av fylkestingets vedtak ble først organisert som prosjekt som omhandlet reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for gjennom Skyss (for eksempel bussmateriell og billetter) og reklameflater som i dag inngår som vedlikehold av vegnettet (for eksempel busstopp/holdeplasser). Opprinnelig ble utredningen gjort for rullende kollektivmateriell, bybanestopp og større terminaler der vedlikeholdet kommer som tillegg til dagens vegvedlikehold. Andre flater for eksempel internettreklame og billetter; reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for og som er vurdert, kan gi nye inntekter. Våren 2013 ble prosjektet utvidet til et samarbeid med partene i Bergensprogrammet. Arbeidet ble nå gjort gjeldene for det samlede potensialet for inntekter relatert til flater der reklame kan bidra til opprustning og/eller daglig vedlikehold (eksempelvis busstopp/ holdeplasser og eventuelt byromsmøbler). Prosjektet ble høsten 2013 lagt fram som sak til fylkestinget med tittelen «Reklamefinansiert kollektivtransport» fylkestingsak 68/13 følger vedlagt. Det samme gjelder i alt fem delutredninger, se vedlegg A-E. Fylkestinget vedtok i desember 2013 følgende 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til Bergen kommune og Statens vegvesen for tilslutnad til innføring av reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet. 2. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune og Statens vegvesen får fylkesrådmannen fullmakt til å starte planarbeid for plassering av reklame på leskur og byromsmøblar, og deretter sette i verk anbodskonkurranse med formål å inngå kontrakt med reklameoperatør for investering i møblar og 1

drift/vedlikehald av desse. Aktuelle reklameflater er: a. Reklamefinansierte leskur langs vegar i Bergen kommune og omegn b. Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar på bakvegg i leskur eller frittståande modular. Yting frå reklameoperatøren er vedlikehald av haldeplassane. 3. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune får fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle fram avtale med reklameoperatør for reklame på rullande kollektivmateriell og kollektivterminalar for fylgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: a. Buss innvending Takbogar Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles b. Bybanen innvending Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss Hurtigbåt innvendig Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar c. Buss utvendig Lite bakfelt d. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandla med Bergen kommune om fordeling av ytingar frå reklameavtalen til byromsmøblar. 5. Fylkesutvalet får tilbake sak når resultatet av forhandlingane ligg føre. I samband med retningsliner må ledig annonseplass vurderast å setjast av til kulturformål Retningslinene må og presisera kva område som skal vere reklamefrie. I budsjettvedtaket for 2012 var det presisert at dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Dette inneber at bysyklar kan inkluderast og i dei historiske delane Fylkestinget presiserer at ordninga med reklamefinansiert kollektivtransport også kan omfatte resten av Hordaland fylke der marknaden er til stades. Ut fra ovennevnte er Bergen kommune ved bystyret invitert til uttale seg til følgende spørsmål: A: Reklame på/i kollektivmateriell basert på organisasjonsform outsourcing, og der fylkeskommunen står for planlegging og anbudsprosess: a) Buss innvendig (takbuer, digitale skjermer, ukeplakater ) b) Bybanen innvendig (digitale skjermer) c) Hurtigbåter innvendig (digitale skjermer, ukeplakater på vegg) d) Reklamefelt buss utvendig; lite bakfelt e) Reklame på terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet B: Reklamefinansiering av leskur og byromsmøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: a) Leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger, samt på de største terminalene i Bergensområdet b) Investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler c) Mulig opsjon for reklameplassering på Bybanens holdeplasser; på bakvegg i leskur eller frittstående moduler 2

d) Aksept for ett anbud for alle plasseringer slik at en sikrer lik og helhetlig profil for leskur uavhengig av vegstatus, og at fylkeskommunen står som er prosesseier fram til planarbeid er gjennomført og godkjent og kontrakt inngått, og at kommunen og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. C: Angi / fastsette reklamefri sone i det sentrale byområde D: Spørsmålet om å avsette ledig annonseplass til kulturformål. I saksutredningen er fylkesrådmannens innstilling og anbefaling referert. Det vises også til vedlagte fylkestingsak 68/13 og øvrige vedlegg. Til slutt i saksutredningen er synspunkt fra egne etater og uttalelse fra Ungdommens bystyre v/ Komite for miljø og byutvikling (UBKMB), referert. Byrådets vurdering og anbefaling Byrådet vurderer det slik at saken supplert med merknadene nedenfor, ivaretar byrådets ambisjoner slik disse kommer til uttrykk i plattformen fra 2011. Byrådet legger til grunn at aktuelle lover og forskrifter skal varetas i det videre utredningsarbeidet forut for utlysning av anbud. Både skiltvedtekter for Bergen kommune og Politivedtektene for Bergen bestemmer at det ikke må skapes hindringer eller ulempe for ferdselen. Kulturminner, naturlandskap, friområder og parker skal holdes fri for reklame, samtidig som kravene til universell utforming skal ivaretas. Byrådet konstaterer at det er sett hen til tidligere arbeid når det gjelder hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, og at dette er videreført i rapportene følger saken. På tilsvarende måte som for 10 år siden, er det lagt opp til en viss grad av reklame innenfor det historiske bysentrum. I fylkestingssaken har en definert det historiske sentrum ut fra begrepet «fredet bygrunn». Da det hovedsakelig vil være visuelle konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer over bakken det skal tas hensyn til, er byrådet enig med byantikvaren i at avgrensningen for det videre planarbeid skal knyttes til hensynssoner i gjeldende kommuneplan. Byrådet mener den viktigste sonen for begrensning av reklame i sentrum er det som er vist med hensynssone i kommuneplanen, se raster/rutenett på kartutsnitt nedenfor: I kommuneplanen er det flere hensynssoner for kulturminner, der det vil bli nødvendig å vektlegge lokale kulturminner og kulturmiljøer ved planlegging av installasjoner med reklame. I retningslinjene til kommuneplan presiseres at i miljøer med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, bør nye tiltak styrke og fremme vern av det aktuelle kulturminnet. 3

Byrådet mener ut fra dette at det er mulig å innføre reklamefinansiering av elementer som omhandles av saken, samtidig som en tar nødvendig hensyn til de historiske deler av Bergen sentrum. Ved utforming av reklameflater innenfor slike hensynssoner må det i planarbeidet tas lokale hensyn og tilpasse reklamen til de kulturminneanleggene som finnes i området. I tillegg til de hensyn som skal tas til relevante kulturminner/ -kulturmiljøer (eksempelvis Bryggen), vil også Torgalmenningen, Torget og Kulturaksen/den grønne akse holdes fri for reklame. Eventuelle reklameflater, omfang, utforming og lokalisering, må ut fra dette avklares nærmere i den videre planprosess inkludert en konkret plan- og byggesaksprosess, før anbud lyses ut. Byrådet valgte av flere grunner å avslutte forsøksordningen med bysykler tidlig på 2000-tallet; blant annet var det fordi en «innkjøpsrettslig» ville unngå bindinger som kunne oppfattes som en fordel for den aktuelle leverandøren i den anbudskonkurranse som da ble foretatt. Det er nå et sterkt fokus på å tilrettelegge for sykling både ut fra miljø- og klimamål og for å fremme folkehelse. I 2013 inngikk kommunen, fylkeskommunen og statens vegvesen en egen «Sykkelbyavtale». Reklamefinansierte bysykler kan med fordel plasseres på sentrale og folkerike steder i byen, gjerne også i forbindelse med egne sykkelparkeringshus. Det forutsettes at reklameoperatøren blir ansvarlig for å forvalte og betjene ordningen. I denne sammenheng er byrådet kommet til at reklame på den enkelte bysykkel bør kunne aksepteres, selv om sykkelen brukes i sentrale bystrøk. Tilgangen til offentlige toalett i Bergen sentrum er et tilbakevendende tema, og løsninger som andre byer har oppnådd, holdes fram som gode eksempler. Byrådet forventer at en oppnår minst ett reklamefinansiert offentlig toalett gjennom den forestående anbudsprosess. Reklamemontrene kan være gunstig på steder hvor det er ønskelig å ha bykart, kulturveiviser eller annen kommunal informasjon, for eksempel ved kollektivterminaler, trafikknutepunkter eller sykkelstativer. En mulighetsstudie som er foretatt om skilting til kulturinstitusjoner og severdigheter, kan anvendes i det videre arbeid med offentlig informasjon i reklamemontere. Avtalen som inngås må ivareta behov for fortløpende oppdatering av offentlig informasjon, der dette inntas i kombinasjon med reklame. Antall el-biler i trafikken har økt kraftig. Ren teknologi kan medvirke til redusert luftforurensning, så dette er en ønsket samfunnsutvikling. Dette medfører samtidig at behovet for ladepunkt har økt kraftig. Byrådet har derfor kommet til at etablering av reklameflater i tilknytning til ladestasjoner for el-biler bør vurderes, og inntas som en opsjon i konkurransegrunnlaget. Det samme gjelder en opsjon som omhandler nye ladepunkter. Byrådet slutter seg i hovedsak til Hordaland fylkeskommunes anbefalinger slik dette kommer til uttrykk i fylkesrådmannens innstilling og saken for øvrig. Reklamefinansiering etter det som presenteres i fylkestingssaken, vil medføre et bedre og mer enhetlig kollektivtilbud uavhengig av vegholder, og bidra til at partene når felles overordnede mål om håndtering av trafikkveksten i byområdet. Byrådet ser det som en klar betingelse at ordningen i tillegg til leskur lang vegnettet også gir rom for byromsmøbler; offentlige toaletter, bysykler, tilgang til informasjonsflater samt ladepunkt for el-bil. Byrådet forutsetter at den avtale som inngås om reklameflater omhandler dekning av alle kostnader og tilhørende oppgaver forbundet med å bygge, drifte og vedlikeholde de nevnte elementer. Det forutsettes at Bergen kommune tilgodeses med en rimelig andel av ytelsene som oppnås. Byrådet tiltrer fylkeskommunens anbefaling om reklame på de terminalene som i dag ikke er omhandlet av ordinære vegvedlikeholdet. Byrådet tiltrer fylkeskommunens fokus på å ta vare på merkevaren Skyss, og den balanse det innebærer i prosjektet. Byrådet vil anbefale at reklame på «lite bakfelt» på bussene tas med som en opsjon, slik at 4

prosessen kan vise hvor stor gevinst dette vil ha, før en går inn for en slik løsning. Byrådet har ikke noen innvendinger til de reklameelement som er anbefalt inne i transportmidler. For skjermer inne i busser/ båter bør en i den videre planlegging vurdere å avsette annonseplass til kulturinstitusjoner/-arrangører o.l. Byrådet vil sørge for at kommunen deltar bredt i arbeidet med utforming av plangrunnlag og tilhørende saksbehandling relatert til elementene i prosjektet. Kommunens rolle som vegmyndighet samt myndighet etter plan- og bygningsloven, gjør at slik deltakelse i utrednings- og anbudsprosessen er en forutsetning for anbudsarbeidet. I tråd med byrådets plattform vil byrådet sørge for at Bergen arkitektforening og representanter for kultursektoren involveres i arbeidet. Byrådet er enig i at vedtaksprosesser om innføring av reklame på fylkeskommunale og kommunale plasseringer, samt riksveger baseres på at det gjøres forpliktende vedtak i denne fasen, blant annet etter samme modell som Oslo kommune. Byrådet anbefaler at utrednings- og anbudsprosessen gjennomføres ved at fylkeskommunen står som eier prosessen, og at Statens vegvesen og Bergen kommune og eventuelt andre kommuner, deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. Neste steg vil være utrednings- og planarbeid samt byggesaksbehandling av mulige plasseringer, før anbudsutlysning. Byrådet ber samtidig om bystyrets fullmakt til å delta i utforming av plangrunnlag for anbudsprosessen og forhandle med HFK v/ fylkesrådmannen om fordeling av ytelser fra reklameavtalen til finansiering og drift av leskur langs kommunale veier samt byromsmøbler i form av bysykler, toaletter, el-ladepunkt og informasjonsflater. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken legges fram for bystyret da den berører prinsipielle veivalg som samtidig har betydning for kommunens framtidige budsjetter. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune gir sin prinsipielle tilslutning til reklamefinansiering med de begrensninger som er skissert i saken, for følgende elementer: 1. Reklame på/i kollektivmateriell basert på organisasjonsformen outsourcing, og der fylkeskommunen står for planlegging og anbudsprosess: a) Buss innvendig (takbuer, digitale skjermer, ukeplakater ) b) Bybanen innvendig (digitale skjermer) c) Hurtigbåter innvendig (digitale skjermer, ukeplakater på vegg) d) Reklamefelt buss utvendig; lite bakfelt e) Reklame på terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet 2. Reklamefinansiering av leskur og byromsmøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: a) Leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger, samt på de største terminalene i Bergensområdet b) Investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler c) Mulig opsjon for reklameplassering på Bybanens holdeplasser; på bakvegg i leskur eller frittstående moduler d) Aksept for ett anbud for alle plasseringer slik at en sikrer lik og helhetlig profil for leskur uavhengig av vegstatus, og at fylkeskommunen står som er prosesseier fram til planarbeid er gjennomført og godkjent og kontrakt inngått, og at kommunen og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. 5

3. Innenfor sone vist på kartutsnitt i byrådets vurdering og anbefaling skal hensynet til relevante kulturminner/ -kulturmiljøer ivaretas i tråd med kommuneplanens arealdel. Torgalmenningen, Torget og Kulturaksen/den grønne akse, skal holdes fri for reklame. 4. Byrådet får fullmakt til å delta i utforming av plangrunnlag for anbudsprosessen og forhandle med Hordaland Fylkeskommune v/fylkesrådmannen om fordeling av ytelser fra reklameavtalen til finansiering og drift av leskur langs kommunale veier samt byromsmøbler i form av bysykler, toaletter, informasjonsflater og el-ladepunkt. Dato: 27. mai 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Vedlegg: Høringsbrev datert 16.1.2014 med følgende vedlegg: Fylkesutvalgssak 68/13, inklusive vedtaksskriv og underlagsdokumenter: A. Reklamefinansiert kollektivtransport v/ Deloitte. Februar 2013 B. Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland v/ Deolitte. April 2013 C. Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering av inntektspotensial v/deloitte. Mai 2013 D. Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet v/ Hordaland fylkeskommune, Bybanen Utbygging. April 2013 E. Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte. Oktober 2013 F. Notat datert 24.2.20 14 fra Trafikketaten G. Notat datert 28.2.2014.14 fra Byantikvaren H. Uttalelse fra Ungdommens bystyre datert 6.5 2014 6

Saksutredning: Fylkestingsaken omhandler noen tema som byrådet her velger å nevne kort i innledningen, for så å henvise til Fylkesrådmannens innstilling. *Holdninger og reaksjoner til reklame Befolkningen har et ambivalent forhold til reklame, og en undersøkelse gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2009 slår fast at i hvilke grad en ergrer seg over reklame avhenger av i hvilken grad en som forbruker kan styre informasjonsinntaket. Som ledd i arbeidet er det sett nærmere på forbrukernes holdninger til reklame, aksept for reklame relatert til kollektivtransport og hvilken effekt dette kan ha på Skyss som «avsender av» kollektivtransporten i Hordaland. TNS Gallup har på oppdrag av Skyss undersøkt aksepten for reklame i og i tilknytning til kollektive transportmidler i bergensområdet. Hensikten var å kartlegge aksept for reklame innenfor kollektivtransporten, og hvorvidt Skyss vil bli trukket med i «dekoding» av budskapet eller låne troverdigheten til annonsør, samt i hvilken grad merkevaren Skyss vil svekkes av kommersielle budskap på egne flater. Hovedfunnene er at aksepten for reklame er høy for de fleste flater, og at aksepten øker dersom inntektene fra reklame kommer de reisende til gode. På spørsmål om følelser til slik reklame, er det reklame i det offentlige rom som ergrer minst. Måling av befolkningens mer grunnleggende holdning til reklamen er ikke gjort. Undersøkelsen viser også at publikum ikke relaterer Skyss direkte til reklamen, og at reklamen ikke påvirker viljen til å reise kollektivt. Samtidig nevnes at negativ omtale av eventuell innføring av reklame, kan gi indirekte effekt på omdømmet til kollektivtransporten. Ut fra tilsvarende undersøkelsene ser det ut til at flertallet av innbyggerne i Bergen er positiv til reklame på byromsmøbler og leskur så lenge det kommer dem til gode gjennom for eksempel bedre vedlikehold av leskur eller et bedre kollektivtilbud. Andelen som er imot reklame er på rundt 20-25 prosent. *Estetikk konsekvenser for bruk og opplevelse av reklame i det offentlige rom I saken trekkes allemannsretten og det offentlige rom som felles eiendom fram som en grunnleggende verdi i planlegging av byen i vårt demokratiske system. Innføring av reklame er et vesentlig inngrep i både estetikk og identitet på fellesskapets område, og et element som kan være med på å endre en by eller et områdes profil. Ved innføring av reklame skal en derfor vurdere identitet for området eller flaten der reklame blir plassert, samt bruk, romlige og visuelle kvaliteter for det samme området/flaten. Vurderingen viser at for det offentlige byrommet har reklame på faste installasjoner som terminaler og Bybanens holdeplasser samt utvendig reklame på transportmidler, størst konsekvenser. *Redaktøransvar Markedsføringsloven (kapittel 1 2) i seg selv beskytter mot upassende kampanjer ved at markedsføring ikke må være i strid med «god markedsføringsskikk». Loven verner også særskilt barn. Andre administrasjonsselskap har dersom de har satt ut reklamesalget til eksterne et avsnitt i kontrakten om redaktøransvar. Redaktøransvar gir rett til å fjerne annonser som, ut over markedsføringsloven, kan sees på som upassende, diskriminerende og lignende. Et eksempel fra Oslo på bruk av redaktøransvaret er at like etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble denne retten anvendt for å fjerne annonser for et nytt dataspill. Da den spesielle reklamen ble sett i sammenheng med terrorangrepene, ble den vurdert som upassende. Markedsføringsloven, kombinert med retten til å fjerne annonser (redaktøransvar), er samlet vurdert å gi et godt vern. Det frarådes å innføre andre avgrensninger, da erfaringer viser at dette kan være vanskelig å håndheve i praksis. Ettersom reklame kommer av det latinske reclamare som tyder "å rope igjen og igjen", vil det å innføre ytterligere avgrensninger trolig kunne redusere annonsørers ønske om «å rope», noe som igjen vil påvirke etterspørselen etter reklameflatene. 7

Gjennomgang av sakens tema 1: Reklame på/i kollektivmateriell basert på organisasjonsformen outsourcing, og der fylkeskommunen står for planlegging og anbudsprosess: a) Buss innvendig (takbuer, digitale skjermer, ukeplakater ) b) Bybanen innvendig (digitale skjermer) c) Hurtigbåter innvendig (digitale skjermer, ukeplakater på vegg) d) Reklamefelt buss utvendig; lite bakfelt e) Reklame på terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet Hovedfokus har vært å utrede følgende: Inntektspotensialet for definerte reklameflater Holdninger og reaksjoner til reklame Organisering av salg av reklame Estetikk konsekvenser for bruk og opplevelse av reklame i det offentlige rom Basert på erfaringer fra andre byer er det lagt til grunn at sentrumsnære reklameflater er de mest attraktive. Inntektspotensialet er derfor beregnet for følgende flater: Busser i rutepakkene Sentrum, Nord, Sør, Vest og Nordhordland Terminalene Bergen busstasjon, Åsane, Loddefjord, Knarvik og Lagunen Bybanen, til og med byggetrinn 3 Bybanestopp, til og med byggetrinn 3 Hurtigbåter på bruttokontrakt (fra 2014) som går fra Bergen Sentrum, totalt fire ruter Nettsider og mobilapplikasjoner Trykt materiell som billetter, Skysskort, rutehefter og andre brosjyrer Ferger og fergeterminaler inngår ikke i arbeidet. Det går i saken fram at fylkeskommunen er tilbakeholden med å gå videre med reklame som kan svekke det visuelle uttrykk som er etablert for rullene materiell basert på den designprofil som ble utviklet for bybanen. Skyss valgte å tilpasse sin visuelle profil til bybanen allerede før sistnevnte åpnet for trafikk i juni 2010. Dette bygger nå opp under merkevaren Skyss som ansvarlig for å levere kollektivtilbudet i Hordaland. Ett visuelt uttrykk for merkevaren Skyss og transportmidlene som trafikkerer på bruttokontrakt, ser ut til å ha fungert, da kunnskapen om merkevaren Skyss er svært høy. Hele 95 prosent av befolkningen i Hordaland sier at de kjenner til Skyss, og over 70 prosent sier at de har «ganske god» eller «veldig god» kjennskap til kollektivtilbudet. Figuren neste side sammenfatter det totale inntektspotensialet for salg av reklame på flater relatert til rullende kollektivmateriell, bybanestopp, større terminaler og nettsider og materiell over en kontraktsperiode på 10 år. Tallene er basert på outsourcing, og inntektspotensialet vil måtte realiseres over tid. Dersom reklamesalg blir etablert, må etterspørselen bygges opp gradvis over de første årene. 8

I fylkestingsaken drøftes hvorvidt Hordaland fylkeskommune i egen regi skal drive salg av reklame relatert til kollektivtransporten, før en konkluderer med at en vil sette salget ut til eksterne aktører (outsourcing). Dette innebærer at Skyss må bruke ressurser på å gjennomføre anbudskonkurranse. I tillegg til arbeidet med selve anskaffelsen av reklameoperatør (ca. 400-600 timer), vil anskaffelsen kreve interne fagressurser i Skyss. Etter at avtale er inngått vil Skyss måtte bruke lag ½ - 1 årsverk på oppfølging. Fylkesrådmannen anbefaler at Skyss får ansvar for å organisere reklamesalget for rullende kollektivmateriell gjennom outsourcing, og at det blir kontraktfestet et redaktøransvar som gir rett til å fjerne annonser som kan sees på som upassende, diskriminerende og lignende. Da de største bussterminalene som er vurdert i prosjektet er lokalisert i Bergen kommune og må godkjennes av kommunen etter gjeldende regelverk. Fylkesrådmannen tilrår derfor at reklamefinansiering av rullende kollektivmateriell inkludert reklame på de største terminalene blir sendt over til Bergen kommune for uttale. 2: Reklamefinansiering av leskur og byromsmøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: a) Leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger, samt på de største terminalene i Bergensområdet b) Investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler c) Mulig opsjon for reklameplassering på Bybanens holdeplasser; på bakvegg i leskur eller frittstående moduler d) Aksept for ett anbud for alle plasseringer slik at en sikrer lik og helhetlig profil for leskur uavhengig av vegstatus, og at fylkeskommunen står som er prosesseier fram til planarbeid er gjennomført og godkjent og kontrakt inngått, og at kommunen og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. 9

Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr skjer som oftest ut fra et ønske om å heve standarden på disse gjennom investeringer i nye leskur, toalett, bysykler o.l. kombinert med bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens situasjon. For byromsmøbler og veiutstyr er reklameplasseringer innenfor Bergen kommune antatt å være de mest attraktive, og har derfor fått mest fokus. I tillegg antas å være et avgrenset potensiale for reklame i nabokommunene. Spesifikke krav til utforming og plassering har ikke vært en del av arbeidet. Dette vil en komme tilbake til en egen plansak. *Hva er reklamefinansierte byromsmøbler? Reklamefinansierte byromsmøbler er leskur, toalett, bysykler, informasjonssøyler, søppelbøtter og benker som blir finansiert ved å selge reklameflater relatert til disse Den viktigste grunnen til å innføre en slik ordning er at reklameoperatørene leverer et bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens leverandører, uten kostnader for kommunene, fylkeskommunen eller Statens vegvesen Gjennom anbudsprosessen har en normalt stor valgfrihet til å velge de møbler, design og omfang en ønsker I dag er det totalt 28 byer eller kommuner med avtaler om reklamefinansierte byromsmøbler. Av disse er leskur inkludert i 27 avtaler. Blant de 15 største kommunene er det bare Bergen som ikke har reklamefinansierte byromsmøbler. Hvem som står som oppdragsgiver for reklameavtalene om byromsmøbler varierer. Enkelte steder er avtalene inngått i fellesskap mellom de lokale kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen, men flere steder er det også separate avtaler for eksempel kommunale veger og fylkesveger. I fylkestingsaken oppsummeres ulike tema relatert til reklamefinansierte byromsmøbler for Oslo, Stavanger og Trondheim. Oslo Stavanger/ Rogaland Leskur Byromsmøbler Avtaleeier Kommentar Avtale: 350 leskur i 2003. Avtale: 122 leskur kommunale veger Stavanger i 2001 Bysykler eigen avtale fra 2003 Toalett - samme avtale som leskur 4 toalett Stavanger 15 reklamesøyler Stavanger med ei side brukt til kulturformål Oslo kommune Arbeid mot ny avtale 2015 iverksatt. Flere leskur, og koordinert reklameplassering mot anbud bysykler Stavanger kommune i samarbeid med Sandnes og Sola Stavanger kommune i gong med anbud reklamefinansierte bysykler Stavanger/ Rogaland 700 leskur på fylkes- og riksveger Samme avtale som leskur Statens vegvesen Opphavelig 700 leskur, men flere i dag 10

Trondheim Avtale 470 leskur i 2000 på kommunale, fylkes- og riksveger 6 toalett 20 bysykkelstativ Plakatsøyler for informasjon og allmenn plakatering Samme avtale som leskur Fellesavtale Trondheim kommune, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Kommunen har ansvaret for oppfølging og koordinering Når det gjelder omfang vises til at 46 prosent av total veglengde i Hordaland er klassifisert som kommunale veier. Kollektivtransporten trafikkerer i liten grad kommunale veger, og antall holdeplasser og leskur langs disse er lavt i forhold til totallengde kommunale veger. Majoriteten av holdeplasser både i Bergen og i resten av Hordaland, er plassert på fylkesveger. Tabellen under oppsummerer status for dette feltet, samt antallet som er mest aktuelle for reklamefinansierte leskur: Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Eier/Forvaltningsansvar Staten Fylkeskommunen Kommunen Drifts- og Statens Statens Kommunen vedlikeholdsansvar vegvesen vegvesen Veglengde i Hordaland 766 km 2893 km 3136 km 3795 km Veglengde i Bergen 157 km 386 km 620 km 1163 km kommune Antall leskur i Bergen 133 stk. 711 stk. 98 stk. 942 stk. kommune Antall holdeplasser i Bergen kommune 1779 stk I dag er det i hovedsak de mest trafikkerte holdeplassene og busslinjene som har leskur. For reklameoperatørene er det ikke antall påstigende på holdeplassen som er avgjørende når de velger holdeplasser for reklameplassering. For disse er det viktigste publikumet passerende bilister. I andre byer har ikke dette vært noen større problemstilling. Så langt i prosjektet er det ikke gjort noen detaljert kartlegging av standard og hvorvidt alle holdeplassene er egnet for reklame. Dette vil skje i neste planfase. Beskrivelse av de ulike elementer, inkludert drift og vedlikehold Generelt vil de ulike reklameoperatørene som oftest gjennomføre mer omfattende drift og vedlikehold enn det kommunale, fylkeskommunale og statlige vegholdere utfører. *Leskur En kan enten benytte masseproduserte leskurmodeller i kombinasjon med reklame, eller spesialdesignede leskur. Sistnevnte har normalt en høyere kostnad slik at en får færre leskur for det samme antall reklameflater, enn ved å velge masseprodusert modell. Avhengig av trafikale restriksjoner og stedlige forhold blir reklameflatene enten integrert i leskurets sidevegg, eller bakvegg. Ved montering i sidevegg blir det oftest brukt tosidig reklameskilt slik at en oppnår to reklameflater. På holdeplasser uten reklame kan flater byttes ut med til eksempelvis vanlig glassvegg. 11

Dei siste års oppgraderinger av holdeplasser i Bergen har skjedd med installering av leskur av typen City90 fra Norfax. Disse er dimensjonert og tilrettelagt for innfelling av reklamemontre i sidevegg eller bakvegg. Dersom en ikke ønsker å bytte ut de nyere leskurene, kan operatøren overta drift og vedlikehold av disse. Et annet alternativ er at reklameoperatøren skifter ut leskurene, og at disse flyttes til andre holdeplasser der det er behov. På denne måten kan en få like leskur i de områdene en har definert for reklamefinansiering. Reklameoperatørene drifter normalt de leskur de selv har installert, men det kan forhandles om vedlikehold også av eksisterende leskur. Normalt inngår følgende i norske byers avtaler om vedlikehold: Vask hver uke av selve leskuret Bosstømming Feiing, fjerning av boss og eventuelt snø, i en radius på 2-3 meter fra leskuret Ettersyn av leskurene flere ganger i uken Utbedring og utretting av skader og feil innen 24 eller 48 timer fra skaden er meldt Vedlikehold utover dette vil medføre færre leskur, eller en må tillate flere reklameflater for å finansiere vedlikeholdet. *Toaletter Reklamefinansierte toalett leveres i ulike design og utforming. Mange reklamefinansierte toalett er uten reklame, men er finansiert av reklame andre steder; på leskur eller frittstående plasseringer. Dersom en ønsker offentlige toalett vil reklameoperatøren normalt ta alle kostnader med å bygge, installere og vedlikeholde disse. Det vil normalt omfatte: Automatisert vask av hele toalettet etter hvert besøk Daglig manuell vask Ettersyn av toalett flere ganger daglig Utbedring og utretting av skader og feil innen 24 eller 48 timer fra skaden er meldt *Bysykler Reklamefinansierte bysykler blir plassert på sentrale og folkerike steder, der hver stasjon har 10 stativ til sykler. Reklameoperatøren har ved behov ansvar for å frakte sykler fra overfylte stativ til steder der det er få sykler tilgjengelig. I de fleste tilfeller integreres reklamemonter i sykkelstativene. Det er også mulig å ha sykkelstativ uten reklame, ved at dette kompenseres ved reklame andre steder, som på leskur eller frittstående reklamestativ. I byer med reklamefinansierte bysykler står reklameoperatøren normalt for hele driften av ordningen. *Informasjonssøyler Dette er frittstående montre av tilsvarende format som standard utendørsreklame, og som kan benyttes til informasjonsformål. I mange byer har disse søylene to sider, der den ene viser reklame. Om ønskelig kan begge sidene være reklamefri, ved at søylene finansieres gjennom reklame andre steder, for eksempel på leskur. *Inntekter eller tjenester relatert til vedlikehold Forretningsmodellene som benyttes ved reklamefinansiering av byromsmøbler skiller seg noe fra det som benyttes ved reklamefinansiering av rullende kollektivmateriell. Aktuelle modeller er tjenesteytelse fra reklameoperatør eller inntektsdeling med reklameoperatør. I Norge i dag er det tjenesteytelse som er i bruk for byromsmøbler, og inntektsfordeling som blir benyttet for rullende kollektivmateriell samt større terminaler (for eksempel terminalbygg med andre funksjoner som kiosk og liknende inkludert). I tabellen under gis en oversikt over de to ulike modellene: 12

Vedlikeholdsansvar Vedlikeholdsstandard Fordeling av reklameinntekter Leskur, toalett, bysykler m.m Inntektsrisiko Sammenheng mellom reklame og ytelser til publikum Bruk av forretningsmodellen andre steder Egnet for Tjenesteytelse Reklameoperatøren har ansvaret for og kostnadene med å sette opp, drifte og vedlikeholde bymøblene som inngår i avtalen. Erfaringer fra andre viser økt vedlikeholdsstandard Reklameoperatøren blir gitt rett til alle reklameinntektene. Avtalemotpart får ingen utbetalinger Avtalen kan omfatte de bymøblene en ønsker. Ytelsene blir avtalefestet ved kontraktsinngåelse ingen direkte eksponering for svingninger i reklamemarkedet Reklamen blir satt opp i nærheten av byromsmøblene publikum opplever kopling mellom reklamen og økt vedlikehold Alle byer i Norge med reklamefinansierte byromsmøbler brukar varianter av tjenesteytelse i dag Egnet dersom siktemålet er å oppnå et betre og større tilbud av byromsmøbler, med høyere standard på vedlikeholdet enn i dag Inntektsdeling Vegeier/vegholder må som i dag stå for vedlikehold av leskur. Kostnadene kan øke, på grunn av krav til standard fra reklameoperatørene Dagens standard vil trolig fortsatt være gjeldende Reklameinntektene blir fordelt mellom reklameoperatør og de som eier reklameplassen/eier avtalen Ønsker en nye byromsmøbler må en finansiere dette selv uavhengig av reklamesalget Avtaleeiers inntekter er direkte utsatt for svingninger i reklamemarkedet Avtaleeier er selv ansvarlig for at inntektene fra reklamesalget eventuelt kommer publikum til gode Inntektsdeling er vanligere for reklamefinansiering av rullende materiell og større kollektivterminaler Uegnet dersom siktemålet er bedre og større tilbud av byromsmøbler. Dersom en ønsker inntekter er modellen mulig, men verdien av ytelsene ved tjenesteytelse vil trolig overstige inntektene Toalett, bysykler og informasjonssøyler er tjenester som eksisterer i andre norske byer, enten som en del av en avtale om reklame på leskur, eller som egne avtaler. Disse tjenestene kan inngå som en del av kompensasjonen i en avtale for reklamefinansierte byromsmøbler. Toalett og bysykler er dyrere å drifte enn leskur, og slike tjenester vil derfor gå på kostnad av antall leskur, eller en må tillate flere reklameflater for å finansiere tjenestene. * Potensialet for reklamefinansierte byromsmøbler i Bergen og omkringliggende område Det totale omsetningspotensialet for utendørsreklame i Bergen og Hordaland er estimert til 80 100 MNOK årlig, i et fullt etablert marked. Størstedelen av potensialet ligger i de folkerike områdene i og omkring Bergen: Årlig Plassering omsetningspotensial Rullende kollektivmateriell* Terminaler og bybanestopp* Bergen lufthavn Flesland Kjøpesentra Byromsmøbler og leskur Utendørsreklame Hordaland 22 MNOK 9 MNOK 10 MNOK 10 MNOK 30-50 MNOK 80-100 MNOK 13

*omsetningspotensial også inkludert i rullende kollektivmateriell Totalpotensialet for byromsmøbler og leskur langs bilveg innenfor Bergen kommune, tilsvarer 1300 1500 reklameflater. I fylkestingssaken vises til at trafikale og estetiske avgrensninger reduserer mulig antall reklameflater til 500 750, og det reelle årlige omsetningspotensialet til 13 30 MNOK/ år. Tabellen under viser hva en kan forvente i kompensasjon ved ulike volum av reklameflater innenfor Bergen kommune. 750 flater er trolig en øvre praktisk grense. Endelig antall må fastsettes i en revidert planrapport tilsvarende arbeidet som vart gjort i 2004. Tallene er basert på erfaringer fra sammenlignbare byer: 250 reklameflater 500 reklameflater 750 reklameflater Bare leskur 325-350 leskur 650-700 leskur 975-1050 leskur 4 toalett og leskur 4 toalett 220-240 leskur 4 toalett 540-590 leskur 4 toalett 870-940 leskur 4 toalett, bysykler og leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ 195-210 leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ 520-560 leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ 840-910 leskur Total årlig verdi av 6,5 7,0 MNOK 13,0 14,0 MNOK 19,5 21 MNOK ytelsene Årlig brutto reklameomsetning 6,3 10,0 MNOK 12,5 20,0 MNOK 18,8 30,0 MNOK Inkludert i kompensasjonen er også vedlikehold av byromsmøblene, som av erfaring fra andre byer er mer omfattende enn dagens nivå. Ved å la reklameoperatøren overta ansvaret for leskur blir vedlikeholdskostnadene for vegholder redusert med om lag 10.000 kr pr. leskur/år, inkludert ansvaret for nye leskur. Den årlige verdien i tabellen over er relatert til hva det samme antallet leskur ville kostet vegholder å forvalte, med dagens standard. Den reelle verdien er trolig høyere, fordi en oppnår et bedre vedlikehold og høyere standard gjennom reklamefinansiering. Estimert årlig reklameomsetning skal dekke drifts- og salgskostnadene til reklameoperatøren. I fylkestingsaken vises at om en velger en ren inntektsfordelingsmodell der en selv må stå for installasjon, drift og vedlikehold av leskur og byromsmøbler, må en anta at reklameoperatøren tar ca. en tredjedel av nettoinntektene for å selge, administrere og distribuere reklamen. En kan derimot forvente at verdien av det en mottar i byromsmøbler og vedlikehold vil være høyere enn beløpet en får gjennom inntektsfordeling. Ingen i Norge benytter i dag inntektsfordelingsmodell knyttet til reklamefinansierte byromsmøbler. Som nevnt eier og drifter Hordaland fylkeskommune de fleste leskur innenfor Bergen kommune. Hensikten med reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr er som oftest et ønske om å heve standarden på byromsmøbler og veiutstyr gjennom investeringer i nye leskur, toalett, bysykler o.l. med bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens situasjon. I tillegg kommer ønske om helhetlig utseende på leskur innenfor et geografisk område, noe som kan tale for et samarbeid innen fylket på tvers av ulike aktører. De mest attraktive reklameplasseringer gjelder lokaliteter innenfor Bergen kommune. Prosessbeskrivelse Figuren nedenfor viser stegene i prosess for byromsmøbler og veiutstyr, og ikke rullende materiell. Dette blir som oftest organisert i ulike kontrakter/anbud på grunn av følgende: Reklameplasseringene blir solgt, driftet og organisert på ulike måter Involverte aktører vil ha ulike ønsker og behov Forskjeller gjør det vanskeligere å vurdere verdien av mottatte tilbud 14

En større salgs- og driftsorganisasjon må bygges opp, og reklameoperatørene kan ha ulike fortrinn relatert til byromsmøbler eller rullende kollektivmateriell. Felles anbud kan totalt sett gi et dårligere samlet tilbud En overordnet prosess for innføring av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr kan være som følger: Selv om byromsmøbler og det rullende materiellet blir satt ut på separate anbud, viser erfaringer fra andre steder at det er fordelaktig å koordinere anbudene slik at en kan se på den totale reklamemengden under et, samt unngå konkurrerende reklameflater som står for tett. I fylkestingsaken pekes på at selvstendige anbud kan være en fordel om fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunene har ulike ønsker om hvilke tiltak som skal finansieres med reklame. Da kan de ulike aktørene prioritere det de ønsker, men det kan imidlertid gi ulik standard på leskur langs vegnettet. Samlet anbud for fylkeskommunen, Statens vegvesen og Bergen kommune med opsjoner for tilstøtende kommuner, ble valgt i 2004. Da oppnår operatørene driftsfordeler som igjen gir et bedre tilbud for eksempel målt i antall leskur. Det pekes på at det trolig er for få holdeplasser langs kommunale veger til at Bergen kommune alene kan finansiere toalett eller andre byromsmøbler i Bergen sentrum. Ved en fellesavtale vil eksempelvis holdeplasser på fylkesveger kunne subsidiere byromsmøbler i Bergen sentrum. Flere av busslinjene har også holdeplasser på både kommunale og fylkeskommunale veger. En fellesavtale vil sikre en helhetlig visuell profil på leskurene, uavhengig av veiholder. I fylkestingsaken er to ulike vedtaksprosesser for å vedta innføring av reklame på fylkeskommunale og kommunale plasseringer, samt riksveger beskrevet slik: Alternativ 1: Innledende forpliktende vedtak Alternativ 2: Ikke innledende forpliktende vedtak, politisk vedtak etter at planarbeid er gjennomført (samlet vedtak om ja/nei og omfang) Alternativ 1 benyttes av Oslo kommune. Her forelå det først et prinsippvedtak om reklamefinansiering av byromsmøbler og leskur, deretter ble det gjennomført et utrednings- og planarbeid og byggesaksbehandling av mulige plasseringer før anbudsutlysning. Det er ulike konsekvenser ved valg av de to alternativene som kan sammenfattes på følgende måte: Alternativ 1 innledende bindende prinsippvedtak Partene forplikter seg til tiltaket ved et prinsippvedtak. Deretter det omfang og organisering som skal avgjøres ikke Alternativ 2 samlet vedtak om ja/nei og omfang Partene får et mer detaljert bilde av endelig omfang før en må gjøre et vedtak 15

hvor vidt det skal innføres om innføring En unngår at mye ressurser går med til utredning og planarbeid uten at tiltaket blir realisert En må fatte vedtak om ja eller nei før en kjenner alle detaljene rundt det endelige omfanget Mye ressurser må benyttes på utredning og planarbeid før en vet om tiltaket blir realisert eller ikke Det blir stilt større krav til aktiv involvering fra alle parter som ønsker å inngå i en eventuell avtale Utrednings- og anbudsprosessen kan gjennomføres på ulike måter: Alternativ 1: Fylkeskommunen eier og gjennomfører prosessen fram til planarbeidet er gjennomført og godkjent. Eventuelle andre parter kommer inn etter dette Alternativ 2: Fylkeskommunen eier prosessen, men Statens vegvesen og Bergen kommune og eventuelt andre kommuner deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen Alternativ 3: Samme som alternativ 2, men med den forskjell at Bergen kommune eier prosessen i samarbeid med de andre partene Konsekvenser ved valg av de tre alternativene kan sammenfattes slik: Alternativ 1 (bare HFK) Manglende eierskap fra mulige involverte parter Kommunene blir involvert ved byggesaksbehandling Alternativ 2 (HFK eier, andre deltar) Lettere å koordinere ønsker og klarere hva plasseringer som skal blir utredet på tvers av eierskap Toalett, informasjonssøyler og bysykler kan få en større plass enn dersom HFK er alene om å kjøre prosessen Alternativ 3 (Bergen kommune eier, andre deltar) Som alt. 2 Kven som eier prosessen er trolig ikke avgjørende for resultat så lenge alle parter er deltar aktivt, og vedtaksprosesser er avklart på forehand I fylkestingsaken fremgår at vanlig kontraktlengde for tilsvarende avtaler i andre byer i Norge er mellom 15 20 år. Fordelen med lange kontrakter er at det gir mer forutsigbare vilkår både for oppdragsgiver og reklameoperatør. Reklameoperatøren får tid til å utvikle reklamemarkedet slik at de kan utføre investeringene i leskur og bymøbler, og oppdragsgiver får et bedre tilbud enn det en kortere avtale kunne gitt. Ulempen med kontrakter på 15 år eller mer, er at en mister muligheten for å forhandle nye avtaler dersom det viser seg at reklamemarkedet utvikler seg bedre enn ventet. 3: Angi / fastsette reklamefri sone i det sentrale byområde I fylkestingets vedtak i sak 69/11 står det at «dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar». Som nevnt tar saken utgangspunkt i arbeidet fra 2004 der det i planrapporten «Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen kommune (Norconsult, 2004)» ble gjort en vurdering av funksjonelle og estetiske konsekvenser av reklame både i bysentrum og i omkringliggende områder. I Bergen sentrum ble verdi relatert til opplevelse og visuell sårbarhet vurdert 16

med tanke på parker, felles offentlige rom med stor opplevelsesverdi og byrom med spesielle visuelle og historiske kvaliteter. Fylkeskommunens vurderinger at hvorvidt reklamefinansierte installasjoner er mulig i Bergen sentrum, støtter seg på de vurderingene som ble gjort den gang, supplert med gjeldende regelverk. Det er også sett hen til vurderinger som er gjort i andre byer; både Oslo, Trondheim og Stavanger har områder omkring historiske bygg og områder som er holdt fri for reklame I Oslo blir Kvadraturen, med blant annet Akershus festning holdt fri for reklame I Trondheim holdes området rundt Nidarosdomen, Ytre Kongsgård og Munkegata fri for reklame I Stavanger/Sandnes holdes området rundt Domkirken, Breiavatnet og konserthuset fri for reklame Fylkestingssaken viser videre til at verdien av en reklameplassering er størst der flest ferdes; oftest i sentrum av byer, tettbygde strøk og langs trafikkerte strekninger og knutepunkt. Bryggen står på UNESCO s verdsarvliste, og bykjernen i Bergen er definert som europeisk historisk by. Reklamefinansierte installasjoner kan på slike steder komme i konflikt med trafikksikkerhet, tilgjengelighet, estetiske og historiske hensyn, og det er derfor nødvendig å sette rammer for omfang og estetikk. Det er i fylkestingsaken lagt til grunn at det er mulig å tillate et tilsvarende antall reklameflater innenfor forminnegrensa (50 stk) som i planrapporten fra 2004. Det vises til at dersom hele området med automatisk fredet bygrunn blir unntatt for reklame på bymøbler og leskur, får det konsekvenser for hvor stor omsetning reklameoperatøren vil generere, og hvilke tjenester en igjen får for dette. Informasjonssøyler, toalett og bysykler vil trolig ikke kunne finansieres uten reklameplasseringer i sentrum. Lover og forskrifter vil regulere omfanget av installasjoner med reklame: Vegtrafikkloven med kommunale skiltforskrifter o Hovedregelen er at det ikke er tillat å sette opp reklame som er retta mot, eller synlig for de vegfarende uten særskilt tillatelse fra vegmyndighetene o Utvendig reklame transportmiddel; godkjenning av Statens vegvesen Plan- og bygningsloven med kommunale vedtekter o Oppsetting av skilt og reklame må byggemeldes Kulturminneloven Arealplaner som kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunene utarbeider og forvalter arealplaner ihht Plan- og bygningsloven I tillegg vil Grannelova, politivedtekter og Markedsføringsloven regulere hvor det kan settes opp installasjoner og hvordan disse kan framstå Samlet sett blir det i fylkestingsaken ansett at dette gir grunnlag for å kunne verne de historiske deler av Bergen sentrum, samt verneverdige eller særpregede områder og friområder/parker. 4: Spørsmålet om å avsette ledig annonseplass til kulturformål. Det opplyses i høringsbrevet fra fylkeskommunen at ledig reklameplass kan benyttes til kulturformål. Bergen kommune arbeider med rammer for skilting til kulturinstitusjoner og severdigheter i fotgjengerbyen Bergen, som kan inngå i arbeidet med utvikling av planunderlag for anskaffelsen. 5. Fylkesrådmannens vurdering/anbefaling Fylkesrådmannen viser i sine vurderinger til at prosjektet har redegjort for det samlede inntektspotensialet for reklameflater relatert til Hordaland fylkeskommune sitt direkte driftsansvar innenfor kollektivtransporten, og det er skissert konsekvenser for estetikk og kollektivtrafikkens omdømme. Prosjektet har deretter redegjort for det samlede potensialet for ytelser relatert til reklameflater der reklame kan bidra til opprusting og/eller daglig vedlikehold som leskur og byromsmøbler, samt bysykler og informasjonssøyler. 17

Videre viser fylkesrådmannen til at flere må benytte kollektivtrafikk i årene som kommer, der et av flere tiltak for å nå de overordnede vekstmålene vil være en helhetlig visuell profil på leskurene der fast plassering og god og synlig informasjon om busstilbudet er inkludert. Dersom holdeplassene i tillegg får bedre vedlikehold enn i dag, vil kollektivkundene oppleve dette som et forbedret tilbud. Dette kan fylkeskommunen som vegeier få til uten å innføre reklamefinansierte leskur, men reklamefinansiering vil medvirke til at dette skjer raskere. Fylkesrådmannen anbefalte derfor i sin innstilling at det ble åpnet for innføring av reklamefinansierte leskur i Hordaland, under forutsetning av tilslutning fra Bergen kommune som vegeier og ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven, og Statens vegvesen som vegeier for riksveger. Det legges i saken opp til at omfang og detaljplanlegging og etterfølgende anbudsprosess, skal starte etter at partene har fattet tilsvarende prinsippvedtak. Det er i saken sannsynliggjort at det ved å tillate 500 reklameflater kan oppnås en kompensasjon tilsvarende investering og vedlikehold av 650 700 leskur, eventuelt et mindre antall leskur om en også tar inn andre byromsmøbler (i kompensasjonen). Fylkesrådmannen peker på at innføring av reklamefinansierte leskur også vil bidra til å frigjøre midler som i dag går til investeringer i og vedlikehold av leskur. I underlaget til fylkestingssaken er den årlige verdien av ytelser relatert til 500 reklameflater beregnet til 13 14 mill. kroner. I vurderinger av størrelsen av forventede ytelser basert på 500 reklameflater, er det sett hen til planrapporten, fulgte bystyresak 247/05 «Reklamefinansiering av byromsmøbler, bysykler og vegutstyr i Bergen» i oktober 2005. Det er således lagt til grunn at det er mulig å tillate 50 reklameflater innenfor «fornminnegrensen». Fylkesrådmannen legger til grunn at den videre planprosessen og byggesaksbehandlingen vil avdekke om dette fortsatt er gjeldende. Samtidig pekes på at færre reklameflater innenfor denne grensen vil påvirke det totale omfang av ytelse en oppnår fra reklameoperatøren. Terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet samt bybanestopp, ble vurdert som en del av første prosjektfase der en så på hvilke inntekter reklameplassering kunne gi, og ikke eventuelt hvilke ytelser som for eksempel vedlikehold av terminalene og bybanens holdeplasser en kunne få ved å tillate reklameflater på disse. Terminalene som ble vurdert i første prosjektfase er alle større kollektivterminaler der fylkeskommunen allerede har et fungerende vedlikehold. For disse terminalene anbefaler fylkesrådmannen at mulige reklameflater blir inkludert i anbud for rullende kollektivmateriell. For Bybanens holdeplasser anbefaler fylkesrådmannen at reklameflater på disse blir tatt med som opsjon i anbud for leskur/byromsmøbler med det formål å få vedlikehold av bybanens holdeplasser som ytelse. For Bybanens holdeplasser anbefaler fylkesrådmannen at reklameflatene blir plassert på bakvegg i leskur eller som frittstående moduler. Saken viser at innføring av reklame har konsekvenser både for bruk og opplevelse av det offentlige rom, og for merkevaren Skyss som leverandør av kollektivtransporttjenester. Fylkesrådmannen anbefalte derfor å åpne for reklame på flater der det i prosjektet er kartlagt at det ikke vil gi stor negativ konsekvens for bruk og opplevelse av det offentlige rom, og for «merkevaren Skyss». I fylkestingsaken er dette gitt en utførlig omtale og drøfting, og det konkluderes der med at reklame på internettside(r), mobilapplikasjoner, trykt materiell/ rutehefter mv. og billetter, ikke anses som aktuelt. Når det gjelder reklame på digitale skjermer om bord i transportmidler, er vurderingen at disse kan kombineres med nyheter og egen kommunikasjon fra Skyss. Slik reklame vil i mindre grad fortrenge plass som i dag blir brukt til egen kommunikasjon, i tillegg til at formidling av nyheter kan oppleves som merverdi for kollektivkundene. Fylkesrådmannens oppsummering/anbefaling Ut fra en totalvurdering av de ulike forhold som er vurdert i saken og der det for rullende kollektivmateriell er lagt vekt på hensynet til konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige 18

rommet samt hensynet til merkevaren Skyss, anbefaler fylkesrådmannen at det blir innført reklame i kollektivtransporten, med følgende elementer: Anbud leskur/byromsmøbler Følgende vegmøbler/ bymøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: Anbud rullende kollektivmateriell Følgende flater i utendørsmarkedet med organisasjonsform outsourcing: Reklamefinansierte leskur langs fylkeskommunale veger i Bergen kommune og omegn Opsjon reklameplassering på Bybanens holdeplasser med vedlikehold av holdeplassene som ytelse fra reklameoperatøren o Reklameplassering på bakvegg i leskur eller frittstående moduler Saken sendes Bergen kommune for tilslutning og avklaringer om reklamefinansierte vegmøbler langs kommunale veger og eventuelle andre bymøbler. Saka sendes over til Statens vegvesen for tilslutning og avklaringer om reklamefinansierte vegmøbler langs riksveger i Bergen og omegn. Et anbud for alle plasseringene slik at en sikrer lik helhetlig visuell profil for leskur uavhengig av hvem som er vegeier. Fylkeskommunen eier prosessen fram til planarbeidet er gjennomført og godkjent, og kontrakt inngått. Bergen kommune og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen Mulige plasseringer av reklame skal behandles som byggesak før anbudsutlysning. Den videre planprosessen og byggesaksbehandling vil avklare reklameplasseringer i Bergen sentrum Buss innvending o Takbuer o Digitale skjermer der dette er lønnsomt i kombinasjon med nyheter og kommunikasjon fra Skyss, ukeplakater ellers Bybanen innvending o Digitale skjermer i kombinasjon med nyheter og kommunikasjon fra Skyss Hurtigbåt innvendig o Ukeplakater (på vegg) og digitale skjermer Buss utvendig o Lite bakfelt Terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet For anbud relatert til leskur og byromsmøbler anbefaler fylkesrådmannen at en kommer tilbake til hvordan fylkeskommunen organiserer arbeidet etter at Bergen kommune og Statens vegvesen har behandlet tilsvarende prinsippsak. 6. Uttalelser internt i kommunen Byantikvaren Byantikvaren ser det som positivt at en setter visse føringer ut fra viktige kulturminnehensyn. Rammene og definisjonen av det historiske sentrum bør tilsvare hensynssonen avsatt i gjeldende kommuneplan for det historiske sentrum (H570-234). I gjeldende kommuneplan er det flere hensynssoner for bevaring av 19

kulturminner. Her vil det være ulike føringer avhengig lokalisering og ønske om å fremme vern av kulturminner og kulturmiljøer. Eventuelle reklameflater, omfang, utforming og lokalisering, må tilpasses hver enkelt hensynssone. Dette må gjøres i samråd med Byantikvaren. I utgangspunktet ser Byantikvaren ikke at reklame i offentlig byrom er forenelig med ønske om å ivareta de ulike kulturmiljø og de eksisterende estetiske kvaliteter. Retningslinjene til gjeldende kommuneplan presiserer at i miljøer med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer bør foreslåtte tiltak fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet (KPA 12). Trafikketaten Trafikketaten støtter reklamefinansiering av et godt kollektivtilbud med høy standard på tilhørende fasiliteter som leskur og informasjonstavler og andre byromsmøbler. Det forutsettes at Bergen kommune tilgodeses med en rimelig andel av reklameinntektene. Reklamefinansierte bysykler kan plasseres på sentrale og folkerike steder rundt i byen, gjerne også i forbindelse med sykkelparkeringshus. Det forutsettes at reklameoperatøren blir ansvarlig for å forvalte og betjene ordningen. Trafikketaten viser til at det finnes en rekke lover og forskrifter som regulerer hvor det er aktuelt å sette opp reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Utgangspunktet i regelverket er at skilt- og reklameinnretninger ikke må virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. I Bergen sentrum må det tas særlig hensyn til visuell sårbarhet i forhold til historiske områder, byrom og bygg som Bryggen, Fisketorget, Torgalmenningen og området ved Den Nationale Scene. Trafikketaten mener reklamemontre bør reduseres til færrest mulig for å ivareta hensynet til den allmenne fremkommelighet i bybildet, herunder fremkommelighet for funksjonshemmede, jfr kravene til universell utforming. Trafikketaten har vedlikeholdsansvar for 98 leskur, og det er utfordrende å opprettholde ønsket drifts- og vedlikeholdsnivå på fysiske installasjoner i sentrum. Tagging og tilgrising er et gjennomgående problem. Trafikketaten mener det bør etableres reklameflater i tilknytning til ladestasjoner for elbiler, og at dette bør inntas som en opsjon i konkurransegrunnlaget. Det bør som en del av kompensasjonspakken sikres midler til utbygging av ladepunkt. Det må søkes om tillatelse til å plassere reklameinnretninger etter vegloven 33 og gjeldende skiltvedtekt til plan- og bygningsloven 93 og 107 første ledd. Grønn etat Etaten har ikke hatt anledning til å gå dypt inn i dette, men saken har vært «luftet»: I forhold til byrommene er det faglige synspunktet at det kan være vanskelig å ta stilling til hvilke konsekvenser reklame på busskur og holdeplasser vil få i forhold til byrom og parker på et generelt grunnlag. Reklamens visuelle påvirkning i forhold til parker og byrom må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksponering, dimensjoner, motiver og det totale omfanget av reklame-installasjoner (reklametrykket) vil etter Grønn etats syn avgjøre hvilken påvirkning denne type installasjoner vil ha for opplevelseskvalitetene i byen. Etat for Plan og geodata "Ut ifra faglige vurderinger stiller etate seg svært negativ til reklamefinansiert kollektivtransport og til enda mer reklame i det offentlige byrom. De visuelle kvalitetene i by- og landskapsrommet skal ikke forringes, men ivaretas og videreutvikles ut i fra eksisterende forhold. Eksponerte reklameflater som kommer i konflikt med sikt og leseligheten av by- og landskapsrommet er ikke ønskelig. Når det gjelder hensyn til Middelalderbyen viser vi til Byantikvaren og deres faglige vurderinger. Ellers viser vi til Hordaland Fylkeskommunes rapport (utarbeidet av Norconsult) datert april 2013 (prosjektnr 5131903), som blant annet konkluderer med følgende: 20