Page 1 of 8 Hedmark Regjeringen foreslår å bevilge 6,2 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Høgskolen i Hedmark. Det gir en økning på 60 studieplasser fra 2011 til 2012. Regjeringen foreslår en økning på 1,5 millioner kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene. Totalt foreslås en bevilgning på 441,5 millioner kroner til høgskolen. I tillegg mottar høgskolen en særskilt bevilgning på 300 000 kroner knyttet til desentralisert utdanning i Kongsvinger. Regjeringen foreslår å bevilge 1 million kroner til stiftelsen Kvinneuniversitetet, som er et likestillingssenter lokalisert i Hamar. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Ringsakeroperaen med 400 000 kroner til 3,5 millioner kroner i 2012. Regjeringen foreslår å gi 3,4 millioner kroner til Arkivverket til planlegging av nytt sentraldepot på Tynset. Regjeringen vil styrke politiet. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter ved Politihøgskolen. I 2009 ble opptaket økt til 552 studenter, og fra 2010 har opptaket vært på 720 studenter. Dette høye opptaket videreføres også i 2012. Politiutdanningen foregår i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) Vedtak 2011 EndringForslag 2012 Festspillene i Elverum 2 128 66 2 194 Hedmark fylkesmuseum 50 730 1 573 52 303
Page 2 of 8 Hedmark Teater (Innlandet Teater) 19 267 597 19 864 Norsk Skogfinsk Museum 2 467 76 2 543 Ringsakeroperaen 3 053 400 3 453 Ungdomssymfonikerne 3 299 101 3 400 Hedmark 80 944 2 813 83 757 Østerdalen garnison med Rena leir og Terningmoen, videreføres i 2012 som ett av Hærens to tyngdepunkt. Samlet sett styrkes Hæren med ca. 180 millioner kroner i 2012. I tråd med Regjeringens strategi for å styrke lokale og regionale kompetansemiljøer i Forsvaret gjennom å lokalisere sentrale staber og funksjoner ved operative baser ute i landet, flytter generalinspektøren for Heimevernet med tilhørende stabsfunksjoner til Terningmoen ved årsskiftet 2011/2012. HV-staben vil videreutvikles i 2012. Vernpliktsverkets virksomhet på Hamar videreføres. Det vil gjennomføres tiltak for å effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Hedmark med målsetting om å redusere energiforbruket med 15 prosent. Regjeringen foreslår å bruke ca. 6,1 millioner kroner på slike tiltak i 2012. Kommandanten på Kongsvinger festning videreføres. Prosjektet for renovering av kasernen på Kongsvinger festning videreføres i 2012. Kasernen på Kongsvinger festning er bygget i 1771 1773 og er verneverdig. Renovering av kasernen på Kongsvinger festning til bruk for kurs- og konferanser fullføres i 2012. Med mulighet for overnatting kan det gjennomføres flere ulike arrangementer på festningen. Prosjektet for sikring av Kongsvinger festning videreføres i 2012, som et ledd i satsning på utbedring og vedlikehold av nasjonale festningsverk. I mai 2010 godkjente Forsvarsdepartementet et prosjekt for å modernisere leirskytebanene i Rena leir. Med dette prosjektet ivaretas både sikkerhet og miljømessige forhold bedre. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2012. Prosjekt Regionfelt Østlandet videreføres i 2012. I regionfeltet vil det bli øvet på skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom ulike enheter. En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005, og angrepsfelt sør ble åpnet i mai 2007. Med unntak av arbeidet med å etablere en langdistanseplass for skyting med artilleri er bygge- og anleggsarbeidene i feltet nå ferdig. Prosessen med grunnerverv fortsetter i 2012. Forsvarets veteransenter på Bæreia utenfor Kongsvinger videreføres med full drift også i 2012. Senteret benyttes av veteraner og deres familier som et velferds- og rekreasjonssenter, og det er videre lagt til rette for gjennomføring av aktiviteter relatert til periodene før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteransenteret administreres av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, og Forsvarets veterantjeneste gir faglige direktiver for ivaretakelse av veteranene under rekreasjonsopphold ved senteret. I 2012 vil det bli gjennomført tiltak for å ivareta behovet for nødvendig oppgradering av Bæreia. Regjeringen foreslår å bruke totalt ca 80,0 millioner kroner på å videreføre igangsatte investeringsprosjekter i eiendom, bygg og anlegg i Hedmark. Pilotprosjekt Østerdalen ble startet opp i 2011 og videreføres i 2012. Prosjektet har som hovedmål å sikre en mest mulig koordinert, sømløs og kompetent oppfølging av veteraner og deres pårørende. Prosjektet involverer både Elverum og Åmot kommune, fylkeskommunen og staten. Gjennom prosjektet vil man prøve ut modeller for samarbeid og oppfølging på tvers av
Page 3 of 8 etater og sektorer, med erfaringer som vil være overførbare til andre kommuner og deler av landet. Regjeringen foreslår å styrke forvaltningen av verneområdene på landsbasis gjennom en økning på 17 millioner kroner til ansettelse av flere nasjonalparkforvaltere. Regjeringen foreslår også å øremerke 8 millioner kroner til disposisjon for verneområdestyrene til bruk på skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Regjeringen foreslår at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer dobles til totalt 120 millioner kroner. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Samtidig justeres fordelingskriteriene for tilskuddet for å få til større utjevning. Foreløpige beregninger viser at distribusjonsnett i Hedmark vil omfattes av ordningen i 2012. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forvaltningsansvar for vann- og energiressursene i Norge. NVE har også forvaltningsansvar for å forebygge skader fra flom og skred. NVE skal gjennom sin forvaltning, sitt tilsyn og ved videreutvikling av regelverk fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. Regjeringen foreslår et samlet budsjett for NVE på om lag 850 millioner kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 3,25 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) museumsordning. Norsk Skogmuseum på Elverum er en av hovedsamarbeidspartnerne under NVEs museumsordning. Formålet med ordningen er blant annet å ivareta, systematisere og formidle historie knyttet til norsk energi- og vannressursforvaltning, samt å ta vare på kulturminner som reflekterer denne historien. Regjeringen foreslår å føre opp 320 millioner kroner til E6 Dal - Minnesund og Skaberudkrysset. Prosjektet omfatter andre etappe av den planlagte utbyggingen av eksisterende tofelts veg til firefelts veg mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Dal Minnesund i Akershus er 19 kilometer lang. Skaberudkrysset i Hedmark (Labbdalen N Skaberud) inngår også i andre utbyggingsetappe og omfatter en strekning på om lag to kilometer. Nytt løp i Eidsvolltunnelene og utvidelse av Julsrud og Minnesund bruer og en rekke andre brukonstruksjoner inngår også i prosjektet. Ved Andelva bygges nytt rasteplassanlegg. Anleggsarbeidene startet i oktober 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2011. Av det foreslåtte beløpet på 320 millioner kroner i 2012 forutsettes 280 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. For prosjektet E6 Minnesund Skaberud er det lokalpolitisk tilsutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Utbyggingen er en del fellesprosjektet E6 Dovrebanen. Forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering kan det være mulig med anleggsstart i 2012 med bompenger. Regjeringen vil vurdere kvalitetssikringens anbefalinger nærmere før det tas endelig stilling til prosjektet. Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner til prosjektet riksveg 3 Åsta bru med tilstøtende veg. Prosjektet omfatter bygging av ny bru over Åsta og ny avkjørselsfri veg forbi Åsta sentrum. I tillegg inngår bygging av gang- og sykkelveg, slik at det blir sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Åsta og Rena. På grunn av stor ulykkesbelastning på riksveg 3 legges det nå opp til at prosjektet skal bygges med midtrekkverk som er prøveprosjekt på en veg med 10 meter bredde. Denne endringen fører til kostnadsøkning, og prosjektet blir forsinket med et halvt år. Det legges nå opp til anleggsstart i januar 2012 mot tidligere forutsatt høsten 2011. Prosjektet skal etter planen åpne for trafikk i 2014. Regjeringen legger opp til å videreføre utbedringen av riksveg 3 mellom Opphus nord og Søkkunna. I tillegg er det satt av midler til å starte arbeidene med trafikksikkerhetstiltak og utbedring mellom Søkkunna bru og Evenstad bru. Regjeringen foreslår å sette av 600 millioner kroner til den om lag 16,5 kilometer lange strekningen riksveg 2 Kongsvinger Slomarka. Midlene i 2012 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Vegen skal bygges som firefelts veg med bredde 16,5
Page 4 of 8 meter og midtrekkverk. Anleggsarbeidene tok til i september i år, og prosjektet skal etter planen åpnes for trafikk i 2014. Regjeringen legger opp til at arbeidene på riksveg 2 mellom Lier og Magnormoen skal fullføres i 2012. Regjeringen foreslår å bevilge 514 millioner kroner til prosjektet dobbeltspor Langset Kleverud med sikte på byggestart i 2012. Strekningen omfatter 17 km nytt dobbeltspor, parallelt med ny E6 mellom Eidsvoll og Hamar. Dette er et fellesprosjekt med Statens vegvesen. For å bedre sikkerhet, tilgjengelighet og universell utforming, foreslår Regjeringen å sette av 432 millioner kroner til plattformforlengelser i 2012. På Dovrebanen er det satt av midler til Moelv stasjon. Tømmerterminalen ved Vestmo på Kongsvingerbanen skal oppgraderes for å bedre logistikk og sikkerhet. Byggestart planlegges i 2012. Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Regjeringen foreslår derfor at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal når departementet har beregnet forventet fylkesvis kostnadsøkning for 2012. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 79,62 millioner kroner (84,16 millioner kroner i 2011) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (2 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Hedmark deltar. Anslag på vekst i frie inntekter Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011-2012 er anslått til 4,6 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 milliard kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011 anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 prosent. Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2011 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap 2011. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall). Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2010. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2011. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene. Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012), Grønt hefte for 2012 tabell 3-fk og tabell 3-k.
Page 5 of 8 Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Kommunene i Hedmark Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012 Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2011). Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent. Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunenes frie inntekter 2012 på 4,3 prosent, kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent. I Hedmark har 6 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Åmot kommune med 6,5 prosent, mens Engerdal kommune har lavest vekst med 2,8 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2011. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2010 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hedmark hadde 11 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2010 var på 3,2 prosent[1]. Kommunene i Hedmark hadde i 2010 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,1 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 38 969 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2010. Landsgjennomsnittet var 32 534 kroner per innbygger.
Page 6 of 8 Hedmark fylkeskommune Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012 Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,5 prosent (fra RNB 2011) i 2012, som er 1,0 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent regnet fra anslag regnskap 2011, dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4 prosent. Finansielle indikatorer Hedmark fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 9,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 prosent[2]. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 310 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 887 kroner per innbygger. Vekst fra RNB 2011 til 2012 Vekst fra anslag på regnskap 2011-2012 Netto drifts - Utgiftskorr. Anslag på Kommune resultat i prosent av driftsinntektene 2010 Netto lånegjeld 2010 (kr. per innb.) frie inntekter 2010 (i % av landsgj.) frie inntekter Nominelle Nominelle 2012 kroner kroner (1 000 kr) (1 000 kr) Prosent (1 000 kr) Prosent 1 2 3 4 5 6 7 8 0402 Kongsvinger 0,6 35 428 95 760 653 33 852 4,7 31 173 4,3
Page 7 of 8 0403 Hamar 4,5 28 875 95 1 232 962 59 919 5,1 55 453 4,7 0412 Ringsaker 0,6 27 391 94 1 400 860 66 806 5,0 61 765 4,6 0415 Løten 3,0 37 366 95 315 762 13 609 4,5 12 483 4,1 0417 Stange 3,5 34 737 94 827 804 33 730 4,2 30 790 3,9 0418 Nord-Odal 0,8 55 825 97 251 090 10 562 4,4 9 781 4,1 0419 Sør-Odal -3,4 63 439 94 348 468 12 627 3,8 11 425 3,4 0420 Eidskog 3,0 55 896 98 313 837 10 299 3,4 9 338 3,1 0423 Grue -0,7 57 449 101 261 161 8 554 3,4 7 786 3,1 0425 Åsnes -0,1 36 501 100 381 657 12 314 3,3 11 152 3,0 0426 Våler -1,1 58 709 101 198 996 9 902 5,2 9 308 4,9 0427 Elverum 0,8 34 305 95 874 572 36 907 4,4 33 835 4,0 0428 Trysil -0,4 61 500 99 342 587 10 778 3,2 9 740 2,9 0429 Åmot -2,0 57 306 103 232 017 14 182 6,5 13 521 6,2 0430 Stor-Elvdal 3,3 55 631 102 143 039 4 193 3,0 3 785 2,7 0432 Rendalen 4,7 44 731 105 114 701 3 951 3,6 3 649 3,3 0434 Engerdal 2,5 28 388 110 87 863 2 361 2,8 2 146 2,5 0436 Tolga 1,6 43 106 107 96 520 2 893 3,1 2 637 2,8 0437 Tynset 1,4 50 088 99 284 591 12 820 4,7 11 977 4,4
Page 8 of 8 0438 Alvdal 1,9 30 113 102 128 199 4 739 3,8 4 365 3,5 0439 Folldal -0,6 55 048 106 92 070 2 660 3,0 2 406 2,7 0441 Os 3,2 57 039 105 116 632 3 625 3,2 3 312 2,9 Fordeles gjennom året 12 945 Hedmark 1,5 38 969 96 8 818 987 373 801 4,4 344 348 4,1 Hedmark fylkeskommune 9,3 5 310 94 2 092 715 71 114 3,5 63 534 3,1 Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010 Kolonne 2: Netto lånegjeld 2010 i kroner per innbygger Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010 Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2012, 1 000 kroner Kolonne 5: Vekst RNB 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner Kolonne 6: Vekst RNB 2011 til 2012, nominell prosentvis vekst Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2011 til 2012, nominell prosentvis vekst [1] Korrigert for at inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd er driftsresultatet 2 ¾ prosent. [2] Netto driftsresultat for fylkeskommunene er påvirket av forvaltningsreformen, siden inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd Til toppen