Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad

Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad 23.10.2013 Bodø kommune

Dokumentdetaljer Utarbeidet av: Opus Bergen AS Tittel: Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad Prosjektnummer: 13033 Dato: 23. oktober 2013 Prosjektleder: Medarbeidere: Oppdragsgiver: Kari Olrich Sørebø Hanne Thuen, Taral Zahl Jensen Bodø kommune 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 2.1 Fylkesplan for Nordland 2013 2015... 3 2.2 Kommuneplanens arealdel 2009 2021... 4 2.3 Planlegging av handelsareal... 5 2.4 Metode... 6 2.5 Varegrupper... 8 2.6 Handelsatferd... 9 3. Befolkningsprognoser... 10 3.1 Befolkningsfremskriving Bodø kommune... 10 3.2 Befolkningsfremskriving handelsomlandet Hunstad/Mørkved... 11 4. Dagens handelssituasjon... 12 4.1 Nasjonale tall for handel... 12 4.2 Dagens handelssituasjon i Bodø kommune... 14 4.3 Arbeidsplasser... 18 4.4 Dagens handelssituasjon på Hunstad/Mørkved... 19 5. Fremtidig handel... 21 5.1 Nasjonale prognoser for fremtidig handel... 21 5.2 Fremtidig handel i Bodø... 22 6. Videre utvikling av Hunstad/Mørkved... 27 6.1 Plasskrevende varer ved Stormyra... 28 6.2 Plasskrevende varer både ved Stormyra og Hunstad/Mørkved... 29 6.3 Flere kjøpesentre i Bodøs sentrumskjerne... 29 7. Trafikk og trafikkproduksjon på Hunstad... 31 7. 1 Dagens situasjon i området... 32 7.2. Turproduksjon av handel, kontor og bolig i analyseområdet... 33 7.3 Drøfting av tiltak for å redusere bilbruk i området... 34 8. Anbefalinger om videre utvikling rundt Hunstadsenteret og trafikale løsninger... 36 8.1 Konkurransedyktig handel i Bodøs sentrumskjerne... 37 8.2 Mørkved bydelssenter... 38 8.3 Handel og trafikk på Hunstad... 39 8.4 Konklusjon... 41 Referanser... 43 Vedlegg: 3 2

1. Innledning I følge Indeks Nordland passerer innbyggertallet i fylket 240.000 personer i 2013. Dette er over halvparten av befolkningen i hele Nord-Norge og skaper grunnlag for verdiskaping og vekst i næringsliv. Sentralt i fylket ligger Bodø som er både administrasjonssenter og landsdelssenter. Byen har en rekke funksjoner innenfor helse, utdanning, tjenesteyting, transport og handel som befolkningen i Bodøregionen og de øvrige kommunene i Nordland benytter seg av. Bodø kommune har de senere år planlagt aktivt for at Bodø by skal kunne ruste seg mot vekst i både verdiskaping og tilflytting. Det er planlagt oppgradering av sentrum med nye boliger, kulturkvartal med kulturhus, hoteller, havnepromenade og offentlige bygg. 2. Bakgrunn Bodø kommune er i gang med å rullere kommuneplanens arealdel 2013-2030 og i den forbindelse ønsker kommunen å se på muligheten for å sette av et område til bydelssenter på Hunstad. Handelsanalysen skal gi et grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig å etablere et bydelssenter her. Analysen vurderer hvilken effekt et slikt bydelssenter vil ha på handelen i sentrum, Stormyra og Mørkved bydelssenter, og hvilke trafikale konsekvenser det vil ha. Bodø kommune legger til grunn at analyseområdet har et handelsomland som omfatter områdene Hunstad, Hunstadmarka, Mørkved, Bertnes og Støver (antatt definert ut fra reisemotstand/avstandsfølsomhet). I analysen vil dette handelsomlandet beskrives som Hunstad/Mørkved. Analysen legger til grunn gjeldende overordnede planer og føringer. Den mest sentrale føringen på statlig nivå er statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel (sendt på høring og ettersyn august 2013). Med denne bestemmelsen viderefører Miljøverndepartementet klare begrensninger i etablering av kjøpesenter for å styrke by- og tettstedssentra. Siden Nordland fylkeskommune nylig har vedtatt en egen regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter (Fylkesplan for Nordland 2013 2025), vil denne være gjeldende i Nordland fylke. 2.1 Fylkesplan for Nordland 2013 2015 Regional plan for Nordland 2013-2025 har planbestemmelser om etablering av kjøpesenter, jf. Pbl 8-5. Her er det satt krav til at kjøpesenter med større bruksareal enn 3000 m 2, og utvidelse av kjøpesenter til mer enn 3000 m 2 bare er tillatt i byer og tettsteder som har et handelsomland utover egen kommune. 3

Kjøpesenter defineres her som detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og fremstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Detaljhandel er definert som salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusiv salg av plasskrevende handel. Bodø er en av byene som blir nevnt i bestemmelsene med et handelsomland utover egen kommune. Det er satt krav til at det skal utarbeides handelsanalyser for områder som ikke er avsatt til sentrum eller handelsområde i kommuneplanens arealdel og hvilke forhold som skal vurderes i analysen: 4) Handelsområder utenfor sentrum skal vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om: handels- og arealbehov avstand til sentrum for gående/syklende og kollektivdekning plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst. b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringas effekt for byutvikling. c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet. e) Det skal fastsettes maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gir utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensinger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpassa senterets størrelse og funksjon. 2.2 Kommuneplanens arealdel 2009 2021 Kommuneplanens arealdel er under rullering, men gjeldende kommuneplan har følgende bestemmelser når det gjelder etablering av kjøpesenter: 1.5 Etablering av kjøpesenter. Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter med samlet bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som er angitt med særskilt grense som bysenter eller avlastningssenter vist på 4

plankartet i kommunedelplan for sentrum. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (f.eks bilforretninger, byggvarehandel, gartneri) og etableringer i lokalsenter dersom etableringens størrelse er tilpasset bydelssenterets størrelse, funksjon og handelsomland. Arealene som er definert til å være Bodøs avlastningssenter og bysenter er definert i kartet under (temakart fra kommunedelplan sentrum, 2010). Figur 1 Kart over Bodø sentrum, senter og næringsstruktur. Kartet viser at Hunstad ikke er definert som sentrum eller avlastningssenter, men kan vurderes til plasskrevende varer og handel knyttet til lokalsenter. Analysen gir derfor en vurdering av videre utvikling av Hunstad/Mørkved som bydelssenter (lokalsenter), i lys av befolkningsutvikling og handelsutvikling de senere år. I tillegg benyttes framskrivninger av folke- og handelstall. 2.3 Planlegging av handelsareal I planarbeid etter plan- og bygningsloven er det ofte problematisert hvorvidt forholdene blir vanskeligere for sentrumshandelen ved å øke handelsarealene utenfor sentrum, for eksempel i bydelssentra. Løsningen har vært å stille krav om handelsanalyser som fastsetter størrelsen på handelsareal som kan legges til bydelssentrene, uten at dette går ut over ønsket sentrumsutvikling. 5

Styring av varehandel er utfordrende, og det er krevende å utforme retningslinjer som følger opp nasjonal politikk og samtidig er enkle å håndheve. Styring av hvor varegrupper plasseres er basert på prinsippet om at plasskrevende varer krever tilgang for bil og handelsarealet er mindre arealeffektivt da de trenger færre besøkende per kvadratmeter (omsetningsmessig). Plasskrevende varer bør derfor lokaliseres utenfor bysentra. På samme måte bør småvarer hvor besøksfrekvensen er større (gir god sirkulasjon av mennesker) og bilavhengigheten mindre, lokaliseres i en bysentrum for å oppnå god synergieffekt med andre sentrumsfunksjoner. Likevel ser man at bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter kan redusere muligheten for å skille mellom tunge (plasskrevende) og lette varegrupper. Det vil si at bransjene tilpasser seg krav og begrensninger og finner kreative måter å omdefinere handelskonseptet sitt. Et eksempel er møbelvarehus med plasskrevende varer, men som også får stadig mer interiør- og husholdningsartikler (lette varer). Innenfor rammene av plan- og bygningsloven er det ikke mulig å skille på varegruppenivå annet enn plasskrevende varer og detaljhandel. På Miljøverndepartementet sine nettsider (spørsmål og svar) slår de fast følgende: ( ) man kan ikke i reguleringsbestemmelser fastsette nærmere regler om hvilke typer forretning som er tillatt eller ikke, ut over at man kan innføre restriksjoner mot kjøpesentre og man skille mellom plasskrevende varer og detaljhandel. Videre kan man stille krav for å begrense eksternvirkningene av forretning i form av begrensing på størrelsen på parkering, åpningstid og lignende. I handelsanalyser er metodeverket i stor grad basert på SSB-statistikk for omsetning. SSB baserer sine omsetningsstatistikker på NACE-koder (europeisk standard) hvor detaljhandel inkluderer all type handel, både plasskrevende og småvarer. Dette vil si at det i det statistiske grunnlaget heller ikke skiller eksakt mellom plasskrevende varer og småvaregrupper, man må gå aktivt inn og definere hvordan kodene skal fordeles i de to kategoriene. Dette gir grunnlag for ulik bruk og tolkning av tall/statistikk som benyttes i handelsanalyser, noe som krever at det gjøres et bevisst metodevalg. 2.4 Metode En handelsanalyse skal gi et grunnlag for å vurdere om etablering av ny handel er i samsvar med de overordnede planer og målsetninger. Den vurderer plansituasjonen, lokalisering og omfanget av tiltaket slik at økonomi, forbrukerinteresser og planmessige rammer ses i sammenheng. Nordland fylkeskommune har i sin planbestemmelse fastsatt at en handelsanalyse skal si noe om eksisterende og fremtidig omsetning i handelsomlandet, og også reduksjon i omsetning i eksisterende sentrum, målt i antall år med tapt omsetningsvekst. Samtidig skal den vise etableringens effekt for byutvikling og trafikkanalyse som viser tilgjengelighet for gående, syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøpåvirkninger som følge av økt trafikk. 6

Det finnes ikke veiledere eller standarder for hvilke metoder man skal benytte i handelsanalyser. Det er vanlig å bruke kvantitativ metode og statistikk som grunnlag for å finne dekningsgraden for handelen i et handelsomland. Dekningsgrad er forholdet mellom omsetning i en handelssone og det antatte forbruket til bosatte i samme sone. Dette blir uttrykt i prosent. En handelssone kan være kommunegrense, by/tettsteder innenfor kommunen, bydeler eller det kan være en regional handelssone som strekker seg over flere kommuner. Forholdet mellom omsetning og det antatte forbruket innenfor en sone kan si noe om handelsbalansen mellom handelssoner. Dekningsgraden beregnes på følgende måte: Omsetning i sonen (Antatt forbruk per person) * (Antall bosatt i sonen) * 100 % Dersom dekningsgraden er rundt 100 % betyr dette at det er balanse mellom omsetning og forbruk i handelssonen. Dersom tallet er under 100 % er det en underdekning og handelslekkasje til andre handelssoner, og dersom det er over 100 % betyr det at området tiltrekker seg handel fra andre handelssoner. Det er ulike måter å regne gjennomsnittlig forbruk per person på. Man kan ta omsetningen i et handelsomland og dele dette på antall bosatte i den geografiske enheten. På denne måten estimerer man et gjennomsnittlig forbrukstall for det aktuelle analyseområdet. Man kan også ta utgangspunkt i forbruksstatistikk utarbeidet av SSB som viser gjennomsnittlig forbruk per husholdning for detaljhandel. Data til denne type SSB-statistikk innhentes gjennom intervjuundersøkelser, og i Bodø er utvalget for lite til at det kan utarbeides statistikk på kommunenivå. Analysen må derfor baseres på omsetningstall og antatt forbruk ut fra dette. I denne analysen hentes det tall fra SSB på omsetning på postnummer for Bodø sentrum og for handelsomlandet Hunstad/Mørkved, samt samlet omsetning for hele kommunen. Vi har også hentet gjennomsnittlig omsetningstall per innbygger i Bodø, for å estimere et forbrukstall. Det er utarbeidet forbruksstatistikk for Nord-Norge som landsdel i perioden 2007-2009 som er tilgjengelig, men fordi klassifiseringen av denne type data er annerledes enn for omsetningsstatikk er den ikke direkte sammenlignbar: Omsetningsstatistikk er organisert etter standard for næringsgruppering NACE, mens forbruksstatistikken er organisert etter COICOP, som er en standard for klassifisering av konsum. Konkret vil dette si at tilgjengelige forbrukstall baserer seg på konsum og forbruk av alle typer varer og tjenester, og omsetningstall er basert i varehandel. Det er flere svakheter med å bruke omsetningsstatistikk fra SSB. Turister og bedrifters forbruk vises ikke i disse statistikkene. Omsetningstall per innbygger fanger heller ikke opp personer som er bosatt i det geografiske området, men ikke registrert som bosatt her. Dette 7

gjelder spesielt studenter eller sesongarbeidere/pendlere, og kan slå ut i større byer eller tettsteder med universitetet eller høyskole, eller bedrifter som baserer seg på sesongarbeidere eller pendlere. Det er mulig å justere for dette i utregningen dersom man har kjente tall. Fordi vi bruker et antatt forbrukstall har vi ikke gjort justeringer i utregningene. Vi velger å bruke dekningsgrad som metode fordi denne benyttes oftest i handelsanalyser og gir et grunnlag for sammenlikning med tidligere handelsanalyser i Bodø. For å beregne hvor store arealer man bør tillate til handel i et lokalsenter, benyttes omsetningstall fordelt på kvadratmeter for å kunne estimere dette. Ved å dividere antatt totalomsetning på omsetning per kvadratmeter finner man hvilke størrelse kjøpesenteret/ handelsområdet bør ha. Antatt omsetning må basere seg på antatt befolkning og forbruk i det lokale handelsomlandet. 2.5 Varegrupper Bodø sin funksjon som administrasjonssentrum og handelssentrum i fylket tilsier at handelsanalysen må favne et bredt vareutvalg som spenner fra større kjøpesenter, møbler, bilutsalg til spesialforretninger. Tallene vi bruker må derfor omfatte all detaljhandel, både plasskrevende og lette varegrupper. Utvalget i denne analysen er derfor satt til detaljhandel og handel med og reparasjon av motorvogner. Disse er klassifisert som SSB kode 45 (Motorvogntjenester) og kode 47 (Detaljhandel) i standard for næringsgruppering (NACE). NACE-kode 45 Motorvogntjenester inneholder salg, engros, reparasjon og salg av deler til motorvogner unntatt motorsykler og er delt inn i tre hovedgrupper. 45.1 Motorvognhandel unntatt motorsykler 45.2 Reparasjon av motorvogner unntatt motorsykler 45.3 Del-/ utstyrshandel til motorvogner NACE-kode 47 omfatter all detaljhandel, definert som salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig bruk eller private husholdninger, fra utsalgssted, fra torgplass, ved omførsel eller ved postordre/internett. Denne koden er delt inn i følgende hovedgrupper: 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 47.2 Spesialforretning næring- og nytelsesmiddel 47.3 Detaljhandel drivstoff til motorvogner 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer 47.6 Butikkhandel med bøker, musikk etc. 47.7 Annen butikkhandel 47.8 Torghandel 47.9 Detaljhandel utenom salgssted 8

Vi har valgt å ta bort 47.3 Detaljhandel med drivstoff (større volum) og 47.8 Torghandel fra våre analyser da dette ikke er kjent i analyseområdet. Siden det ikke finnes forbrukstall for Bodø kommune, tar vi utgangspunkt i tallene/statistikk som er kjent og supplerer med kvalitativ metode for vurdering av handelsatferd og byutvikling. 2.6 Handelsatferd Metodene for handelsanalyser er i stor grad en kvantitativ øvelse i sammenstilling av SSBtall og trafikkmengder. Det er flere som påpeker at slike kvantitative metoder i handelsanalyser ikke fanger opp de kvalitative aspektene, det vil si hvor foretrekker folk å handle, årsaken til handelen, konsumendringer og lignende. Vista analyse har utarbeidet et metodeverk som kombinerer kvantitativ og kvalitativ analyse, og som er nyttig å se til når det gjelder å spesifisere handelspreferanser, kjøpekraft og transport ved handel, blant annet brukt i Vista analyse rapport 13/2013. Handelsmekanismer er sammensatte, og det er få eksempel på fylker som har konkretisert hvilke faktorer som bidrar til et godt bymiljø, lav handelslekkasje og ulike handelskonsepters virkninger på byer og tettsteder (Vista analyse rapport 13/2013). Vista analyse peker videre på at det generelt brukes mindre bil ved handel i sentrum, men at det foreligger lite kunnskap om hvor mesteparten av handelsvolumet blir fraktet fra handelssted til hjemmet. Denne mangelen på empiri utgjør en utfordring i plansaker. TØI har i sin rapport om reisevaner (rapport nr 1130/2009) belyst hvordan folk reiser for å handle, men ikke hva som handles med bil og ikke. Ut fra dette bør man se nøyere på befolkningsgruppene og eksisterende handel i det definerte handelsomlandet, for eventuelt å skille ut hovedgrupper for handle- og reisevaner. Vista analyse peker for eksempel på at kvinner og menn har ulike handlevaner, ungdom reiser oftere til bysentrum for å handle, barnefamilier velger gjerne lettest tilgjengelige handlesteder etc. I tillegg har studenter i mindre grad tilgang til bil på grunn av økonomi, og eldre mennesker søker gjerne til sitt nærmeste lokale senter som et møtested mer enn handel. Handelsbildet preges også av mange varer som i sin egenskap fører til at man reiser langt for å handle. Dette gjelder varer som man kjøper sjelden/svært sjelden og som de fleste mindre steder har stor underdekning på. Dette gjelder biler, større møbler, og varer fra enkeltkjeder som IKEA etc. Nordmenns handlevaner er også påvirket av forsterket vridning mot netthandel. Ifølge SSB kjøpte eller bestilte 73 % av det norske folk varer/tjenester på nettet de siste 12 måneder (tall fra 2013). Selv om dette er 3 % nedgang fra 2012, så viser det at mye varehandel foregår utenfor butikkene, og mye av det genererer heller ikke privat transportbehov (dersom det sendes helt hjem per post). 9

3. Befolkningsprognoser 3.1 Befolkningsfremskriving Bodø kommune I forbindelse med kommuneplanen har Bodø kommune utarbeidet en befolkningsfremskriving til 2030. Tabell 1 viser fremskrivingen i de ulike delområdene i kommunen med SSB middel og høy fremskriving. Område 2012 2030 Middel 2030 Høy Sentrum 10821 13662 14017 Alstad 6534 8645 8932 Rønvik/Saltvern 10345 12586 12947 Hunstad 5716 6628 6848 Mørkved/Bertnes 5754 6616 6820 Nordsia 3041 3649 3767 Saltstraumen 1050 1137 1175 Tverlandet 3743 4458 4582 Kjerringøy 343 341 344 Værran 169 155 160 Skjerstad 906 736 751 Totalt 48422 58613 60313 Tabell 1 SSB Middel og Høy fremskriving Bodø er en by hvor det er forventet stor aktivitet fremover, knyttet til næringsutvikling, offentlige tjenester, sentrumskvaliteter, utvidelse av Universitetet og tilrettelegging for flere og differensierte boliger. På bakgrunn av dette velger vi å bruke SSB høy fremskriving som grunnlag for analysene i denne rapporten. Alder 0 år 1-5 år 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80 år år år år år år år + Sentrum 170 749 905 373 527 4680 3929 1801 883 Rønvik/Saltvern 159 761 1004 406 519 4291 3479 1611 717 Alstad 133 659 908 379 472 3195 2299 654 233 Hunstad 102 537 718 279 346 2507 1556 510 293 Mørkved/Bertnes 93 486 672 274 359 2498 1592 640 206 Nordsia 47 249 362 155 192 1279 1022 380 81 Saltstraumen 17 82 112 46 57 322 284 158 97 Tverlandet 60 322 486 211 267 1441 1126 447 222 Skjerstad 6 36 53 21 27 173 194 140 101 Kjerringøy 2 15 21 9 12 65 100 74 46 Værran 2 10 20 8 8 49 36 19 8 Totalt i Bodø 791 3906 5261 2161 2786 20500 15617 6434 2887 Tabell 2 Fremskrevet befolkning til 2030 SSB høy Når man fremskriver befolkningen fordelt på alder, ser man at det er forventet en endring i befolkningssammensetningen. I følge befolkningsframskrivingen i Bodø til 2030, ser man at 10

som i resten av landet vil det være en høy andel eldre. Dette er mest tydelig i den eldste aldersgruppen, 80 år og eldre, hvor det er 76 % økning i forhold til dagens tall. Også gruppen fra 67 79 øker mye, med nesten 65 % i forhold til dagens befolkning i denne gruppen. I dag utgjør disse aldergruppene 11,5 % av befolkningen, mens i 2030 vil de utgjøre 15,5 % (tabell A og B, vedlegg 1) Alder 0 år 1-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80 år år år år år år år år + Bodø 2012 616 3149 4164 1920 2660 17104 13260 3910 1639 Bodø 2030 791 3906 5261 2161 2786 20500 15617 6434 2887 % økning 28,4 24 26,3 12,6 4,7 19,9 17,8 64,6 76,1 Tabell 3 fremskrevet befolkning 2030, økning i prosent fra dagens befolkning KS påpeker at Bodø vil ha over 5 % færre i aldersgruppen 0-66 år i år 2030. Dette vil si aldersgruppen hvor kjøpekraften er størst. Dette er over landsgjennomsnittet på 3 %, og bør ses opp i mot vurderingen av hvilken forbruksøkning man skal legge til grunn framover. 3.2 Befolkningsfremskriving handelsomlandet Hunstad/Mørkved Handelsomlandet til Hunstad består av delområdene Hunstad og Mørkved/Bertnes. I 2012 var det folkeregistrert 11470 personer her. Mørkved/ 93 486 672 274 359 2498 1592 640 206 6820 Bertnes Totalt 195 1023 1390 553 705 5005 3148 1150 499 13668 Tabell 4 SSB høy fremskriving for Hunstad/Mørkved/Bertnes Alder 0 år 1-5 6-12 13-16- 20-45- 67-80 år Totalt år år 15 år 19 år 44 år 66 år 79 år + Hunstad 102 537 718 279 346 2507 1556 510 293 6848 Alder 0 år 1-5 6-12 13-16- 20-45- 67-80 år år år 15 år 19 år 44 år 66 år 79 år + 2012 164 875 1104 491 619 4347 3045 674 141 2030 195 1023 1390 553 705 5005 3148 1150 499 % økning 18,9 16,9 25,9 12,6 13,9 15,1 3,4 70,6 253,9 Tabell 5 SSB høy fremskriving, økning i prosent for Hunstad/Mørkved/Bertnes Områdene Hunstad og Mørkved/Bertnes vil med en høy fremskrivning ha befolking i overkant av 13600 i 2030. Det er flere reguleringsplaner i området og disse er ikke tatt i betraktning i SSB sine befolkningsprognoser. Områdeplanen for Hunstad alene legger opp til 1300 nye boliger. Med dagens befolkningstetthet i Bodø kommune med 2,2 personer per boenhet, vil dette si ca. 3000 personer. Det er nylig vedtatt en reguleringsplan for 600 nye studenthybler på Mørkvedlia. I tillegg til disse kommer studentene ved Universitetet i Nordland som ikke har folkeregistrert adresse i Bodø og som leier privat. I 2011 var det registrert totalt 6185 studenter og i følge Bodø kommune bor flertallet av disse i Mørkvedområdet. Universitetet planlegger å utvide, og universitetets prognoser tilsier at det vil være rundt 9750 studenter i 2030. I den forbindelse ønsker de også å etablere ytterligere 1000-11

1500 nye studentboliger i nærheten av campus. På bakgrunn av dette kan man anta at det vil bo ca. 20 000 personer i handelsomlandet Hunstad/Mørkved i 2030. Befolkningssammensetningen i handelsomlandet til Hunstad/Mørkved vil være en annen enn i resten av kommunen, da en stor del av studentene bor her, og befolkningen vil således generelt være yngre. I 2013 var gjennomsnittsalderen for studenter 24 år ved studiestart. Dersom man justerer prognosene med studentpopulasjonen og plasserer studentene i aldersgruppen 20-44 år, vil denne aldersgruppen ha en økning med 32,8 % i 2030, mot dagens befolkning, inkludert studenter (se tabell C, vedlegg 1). SSB høy fremskriving viser en økning på 15,1 % for den gruppen i 2030. Selv om kommunen antar at flertallet av studentene bor i Mørkvedområdet, har vi ingen konkrete tall for dette. Vi legger oss derfor på en moderat linje og tar utgangspunkt i at halvparten av studentene bor i Hunstad/Mørkvedområdet i 2030. Alder 0 år 1-5 år 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80 år Totalt år år år år år år + Hunstad 102 537 718 279 346 2507 1556 510 293 6848 Mørkved/Bertnes 93 486 672 274 359 2498 1592 640 206 6820 Studenter 4875 4875 Totalt 195 1023 1390 553 705 9880 3148 1150 499 18543 Prosentandel 1,0 5,5 7,5 3,0 3,8 53,3 17,0 6,2 2,7 100 Tabell 6 Fordeling av aldersgruppene i prosent av befolkningen, justert med studenter, SSB høy fremskriving 4. Dagens handelssituasjon 4.1 Nasjonale tall for handel Varehandel er en av de største og raskest voksende næringene i norsk økonomi og varehandelen er den største sysselsetteren i privat sektor. Varehandelen står for 7 % av verdiskapingen i norsk økonomi, og 14 % av antall sysselsatte i Norge jobber i varehandelsbedrifter. 12

Figur 2 Verdiskaping i norsk økonomi etter sektor, prosentvis andel. Virke handelsrapporten 2013, SSB tall 2012. Omsetningen i detaljhandelen har økt jevnt, med en liten nedgang etter 2008, hvor man i slutten av 2009 kom over 2008-nivået igjen (fig.3). Butikker står for 90 % av all omsetning i detaljhandelen i dag og det har vært en vekst i markedsandelen til kjøpesentrene. Kjøpesentre står for en tredjedel av all butikkomsetning i detaljvarehandelen og tendensen er at denne andelen vil øke (Virke, Handelsrapporten 2013). Figur 3 Detaljomsetningsindeksen, nasjonale tall 2005-2012. 13

Tabell 7 og 8 viser omsetningen på nasjonalt nivå for varegruppe NACE 45 Motorvogner og NACE 47 Detaljhandel. Det ble omsatt for 197 milliarder totalt i handel og reparasjon av motorvogner og for 373 milliarder i detaljhandel, unntatt drivstoff (47.3) og torghandel (47.8). Varegruppe NACE 45 Omsetning i 1000 45.1 Motorvognhandel unntatt motorsykler 133 711 000 45.2 Reparasjon av motorvogner unntatt motorsykler 35 081 000 45.3 Del-/ utstyrshandel til motorvogner 26 463 000 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. 2 463 000 Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Totalt 197 718 000 Tabell 7 NACE 45 Nasjonale tall, SSB 2012 Varegrupper NACE 47 Omsetning i 1000 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 162 243 000 47.2 Spesialforretning næring- og nytelsesmiddel 19 507 000 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr 5 174 000 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i 73 639 000 spesialforretning 47.6 Butikkhandel med bøker, musikk etc. 23 383 000 47.7 Annen butikkhandel 76 924 000 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted 12 234 000 Totalt 373 104 000 Tabell 8 NACE 47 Nasjonale tall, unntatt 47.3 Drivstoff og 47.8 Torghandel, SSB 2012 Totalt gir dette en nasjonal detaljvarehandel på 570 mrd kroner innen NACE kodene 45 og 47. 4.2 Dagens handelssituasjon i Bodø kommune Bodø har et handelsomland som går ut over egen kommunegrense, bestående av følgende kommuner; Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Røst, Værøy, Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. I dette handelsomlandet bodde det i overkant av 83 000 innbyggere i 2012. I Senterboken, som er en årlig publikasjon med oversikt og statistikker for kjøpesentre i Norge, er disse kommunene fordelt på to handelsregioner, Bodø og Fauske. I handelsregionen Fauske er det to kjøpesentre, Fauske Amfi og Fauske Handelspark, og disse ligger begge i Fauske kommune. Her har det vært en nedgang på handel i kjøpesenter med 2,2 %, og en økning i butikkhandel utenom kjøpesentre på 1,4 %. Gjennomsnittlig har kjøpesentre i Norge hatt en vekst på 2,2 % i omsetningen. Handelsregionen Bodø har fire store kjøpesentre; City Nord, Glasshuset/Koch, Hunstadsenteret og Trekanten Kjøpesenter. Alle disse kjøpesentrene ligger i Bodø kommune. Glasshuset/Koch ligger i Bodø sentrum, mens City Nord og Trekanten ligger like ved hverandre i Stormyra-området, som er 2,5 km fra bykjernen i Bodø sentrum. Hunstadsenteret ligger innenfor området som skal vurderes som bydelssenter i kommunen, 7,5 km fra Bodø sentrum. Mørkved har ingen kjøpesentre, men er etablert som bydelssenter ca 1 km fra Hunstadsenteret og 8,5 km fra Bodø sentrum. Omsetningen til de fire kjøpesentrene økte med 11,2 % i 2011 og denne økningen var 31 prosent over landsgjennomsnittet. City Nord var det kjøpesenteret i Norge med størst omsetningsvekst i 14

2011, med 36,6 prosent vekst. Dette skyldtes en stor utviding av senteret i 2011, og det er nå det største kjøpesenteret i Nordland med 40 000 kvm og 60 butikker. Coop Obs! Hypermarked disponerer 6000 kvm. Det er startet opp detaljreguleringsplan for området og det er planer om å ytterligere utvide senteret med 16 000 kvm forretningsareal. Butikkhandelen i Bodøregionen utenom kjøpesentrene hadde en vekst på 2,3 % i 2011. Senterboken 2013 viser til at det i 2011 var en omsetning på 24 333 kr per kvm salgsareal i Bodø og at det er 0,86 kvm salgsareal per innbygger. Dette gjelder innbyggere i hele Bodøregionen, selv om alle kjøpesentrene ligger i Bodø kommune. Dersom man justerer tallet til å gjelde innbyggere i Bodø kommune, er det 1,3 kvm salgsareal per innbygger i 2011. NACE 45 Handel med og reparasjon av motorvogner en type varegruppe som har et stort handelsomland. Dette er kostbare varer hvor det ikke er hyppig omsetning per innbygger og handelsomlandet må sees på som regionalt. Varegruppe NACE 45 Omsetning i 1000 45.1 Motorvognhandel unntatt motorsykler 1 205 753 45.2 Reparasjon av motorvogner unntatt motorsykler 544 528 45.3 Del-/ utstyrshandel til motorvogner 264 093 Totalt 2 014 374 Tabell 9 Omsetning Motorvogntjenester NACE 45 Bodø kommune, SSB Siden SSB ikke kan gi ut informasjon om omsetning dersom det er tre eller færre forretninger i et område, er det ikke lett å plassere omsetningen i denne varegruppen geografisk. I tall vil dette si at av en totalomsetning på litt over 2 milliarder kr i varegruppen NACE 45 i Bodø kommune, er det 259 millioner kr som ikke kan plasseres geografisk. SSB utarbeider heller ikke omsetningstall per innbygger på denne varegruppen, og derfor kan det ikke regnes ut dekningsgrad for denne varegruppen i analysen. Det omsettes for 5,7 milliarder i Nordland i NACE 45, dvs at Bodø står for 35 % av omsetningen i den varegruppen i Nordland. Vi kan dermed anta at det er en overdekning i Bodø kommune som betjener handelsregionen Bodø. Når det gjelder detaljhandel har Bodø kommune en totalomsetning i 2012 på litt over 4 milliarder kr, sett bort fra drivstoff. Varegrupper NACE 47 Omsetning i 1000 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 1 754 442 47.2 Spesialforretning næring- og nytelsesmiddel 207 939 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr 95 149 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i 752 441 spesialforretning 47.6 Butikkhandel med bøker, musikk etc. 316 859 47.7 Annen butikkhandel 861 086 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted 43 183 Totalt 4 031 099 Tabell 10 Omsetning Detaljhandel NACE 47, unntatt 47.3 Drivstoff og 47.8 Torghandel, Bodø kommune, SSB. 15

SSB har beregnet at hver bodøværing forbruker for 83 196 kr. Dette gir følgende regnestykke: 4 031 099 000 kr (83 196 kr per innbygger) * (48 422 innbyggere) * 100 =100 % Regnestykket viser at det er samsvar mellom omsetningstallene vi har fått og tallet på antatt forbruk. Dekningsgraden sier ikke noe om handelen utover Bodø kommune, da vi kun har sett på tall for Bodø kommune i denne analysen. Dekningsgrad blir først interessant når vi kan se på fordelingen av handelen geografisk på postnumrene innad i kommunen, det vil si mellom handelssoner/byutviklingsområder. Det er ikke justert for studenter i denne utregningen. Det er fordi antatt forbruk er et konstruert tall, hvor man har delt omsetningen på antall innbyggere. Dersom studentene hadde vært en kjent populasjon for SSB, ville antatt forbruk og innbyggertallene vært justert i forhold til dette, og dekningsgraden hadde fortsatt vært 100. Tabell 11 viser hvordan dekningsgraden er innad i de ulike byutviklingsområdene, og hvor mye de har av den totale dekningsgraden i Bodø kommune. Sentrum har en betydelig overdekning, 186 %, i forhold til hvor mange som bor her. Omsetningen i sentrum har også en dekningsgrad på 64 % av omsetningen i Bodø kommune. Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen er også et byutviklingsområde med overdekning. Her er det 18 % overdekning i forhold til hvor mange som bor her. De to andre byutviklingsområdene har en underdekning i detaljhandel. Detaljhandel i Bodøs byutviklingsområder Byutviklingsområde Dekningsgrad i område Dekningsgrad i Bodø kommune Sentrum 286 64 Rønvik 28 6 Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen 118 16 Hunstad/Mørkved 65 15 Tabell 11 Dekningsgrad i Byutviklingsområdene 16

Figur 4 Postnummer i byutviklingsområde Sentrum og Hunstad/Mørkved Sentrumsområdet er byutviklingsområdet i Bodø med den største omsetningen i detaljhandelen. Området innbefatter både det området som er allment kjent som Bodø sentrum, og områdene som ligger rundt og er avsatt som avlastningsområder i kommuneplanens arealdel. Omsetningstallene på postnummer viser at den største omsetningen finner man i det som er avlastningsområder til sentrum, postnummer 8008. Her ligger City Nord og Trekanten kjøpesentre. Både sentrumsområdet og avlastningsområdet hadde en omsetning på over 1 milliard i detaljhandel, men området med kjøpesentrene omsatte for 80 millioner mer. Kjøpesenterhandelen sto for 40 prosent av all handelen i Bodø i 2011. Type varer Bodø 8006 (Sentrum) Bodø 8008 (Stormyra) 47 Detaljhandel totalt 1 029 455 1 113 583 47.1 Butikkhandel bredt vareutvalg 160 515 432 604 47.2 Spesialforetning næringsmidler 70 360-47.4 Butikkhandel IKT 35 403 47 163 47.5 Butikkhandel andre husholdningsvarer 103 932 213 371 47.59 Butikkhandel møbler, belysning med mer. 99 820 91 748 17

47.6 Butikkhandel bøker, musikkartikler etc. 111 943 80 837 47.7 Annen butikkhandel 463 225 159 292 47.71 Butikkhandel med klær 223 395 83 592 Tabell 12 Omsetning på postnumrene 8006 og 8008 Bodø, i 1000. Antall butikker på disse postnumrene er mange nok til at man kan gjøre sammenligninger på noen varegrupper. Da ser man at områdene med kjøpesentre har den større omsetningen av dagligvarer, IKT-utstyr, butikkhandel med andre husholdningsvarer, mens Bodø sentrum har større omsetning enn kjøpesentrene når det gjelder spesialforetninger for næringsmidler, møbler, bøker og musikkartikler og annen butikkhandel. Annen butikkhandel innbefatter klær, sko, lærvarer, apotekvarer, kosmetikk, blomster, gull- og sølvsmeder og ur. I butikkhandel med klær har sentrumsbutikkene en omsetning på nærmere 140 millioner mer enn kjøpesentrene, mens kjøpesentrenes omsetning på dagligvarer er 272 millioner mer enn i sentrum. 4.3 Arbeidsplasser Hovedtyngden av arbeidsplassene i Bodø by er plassert i og rundt sentrum. Offentlige virksomheter som Helse Nord, Statens vegvesen region nord, Husbanken og Hovedredningssentralen ivaretar sine landsdelsfunksjoner fra Bodø, i tillegg til Luftfartstilsynet, Avinor Kontrollsentral Nord og etterhvert Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). De fleste av de ansatte er fordelt i sektorer utenom varehandel: Bodø kommune: ca 3750 Nordlandssykehuset: ca 2100 ansatte av totalt 3280 Nordland fylkeskommune ca.1800 ansatte av totalt 3300 Forsvaret: ca 1500 ansatte Widerøe: ca 700 ansatte av totalt 1578 Fra Stormyra og til Hunstad/Mørkved er det er også en betydelig del ansatte i det offentlige (universitet, politihøyskole, videregående, barneskoler og barnehager). Kontorarbeidsplasser i forbindelse med offentlige instanser kan sies å være arbeidsplassintensive. Det er også mange ansatte i handels- og næringsområdene her. Figuren under viser at varehandelen utgjør 13 prosent av sysselsettingen i kommunen. Dette er 1,1 % under landsgjennomsnittet. 18

Figur 5 Arbeidsplasser fordelt på bransjer, Bodø kommune. Kilde NHO. Videre er det interessant å se hvordan ansatte i varehandel fordeler seg per bedrift. Figuren under viser at hovedvekten av de ansatte i Bodø kommunes detaljhandel (unntatt motorvogner) jobber i små bedrifter med 0-9 ansatte. Vi antar at bedriftene med flest ansatte er større butikkjeder. Figur 6 Antall ansatte per bedrift. Kilde: SSB. De større butikkjedene med mange ansatte ligger som oftest i kjøpesentre eller varehus (big box). Dette bør vurderes når det gjelder plassering, kollektivtilgang/transportbehov og parkering. 4.4 Dagens handelssituasjon på Hunstad/Mørkved Handelsomlandet til dette byutviklingsområdet er Hunstad, Hunstadmarka, Mørkved, Bertnes og Støver, hvor det i dag bor i ca 11 500 personer som er folkeregistrert her. I tillegg kommer studenter som ikke er folkeregistrert. 19