ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppvekst og utdanning ENDELEG TILSYNSRAPPORT Opplæring i symjing Giske kommune - Vigra skule Dato: 15.01.2014 Vår referanse: 2013/5437 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Konstituert kommunalsjef Arnfinn Vartdal FYLKESMANNEN SI TILSYNSGRUPPE: Assisterande utdanningsdirektør Jørn Thomassen Rådgjevar Jorunn Øen Nesje, tilsynsleiar 1

Innhaldsliste ENDELEG TILSYNSRAPPORT... 1 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Giske kommune Vigra skule... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar... 3 2.2 Tema for tilsynet... 3 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 4 3. Krav til at skoleeigar skal ha eit forsvarleg system... 5 3.1 Rettsleg krav... 5 3.2 Fylkesmannen sine undersøkingar... 5 3.3 Fylkesmannen si vurdering... 7 3.4 Fylkesmannen sin konklusjon... 8 4. Krav til at symjeopplæringa skal vere i samsvar med læreplanen i kroppsøving... 8 4.1 Rettsleg krav... 8 4.2 Fylkesmannen sine undersøkingar...10 4.3 Fylkesmannen si vurdering...10 4.4 Fylkesmannen sin konklusjon...11 5. Krav til at symjeopplæringa skal vere forsvarleg...11 5.1 Rettsleg grunnlag...11 5.2 Fylkesmannen sine undersøkingar...12 5.3 Fylkesmannen si vurdering...13 5.4 Fylkesmannen sin konklusjon...13 6. Avslutning av tilsynet...14 Vedlegg 1 Oversikt over innsend dokumentasjon...15 Vedlegg 2 Oversikt over alle som er intervjua...16 2

1 Innleiing Fylkesmannen har i perioden frå 23.08.2013 til dags dato gjennomført tilsyn med opplæringa i symjing i Giske kommune. Fylkesmannen har undersøkt kommunen sin praksis i tilknyting til to skolar i kommunen. Det er utarbeida ein rapport per skole som er kontrollert. Denne tilsynsrapporten gjeld for Vigra skule. Kapitlet som omhandlar kommunen sitt forsvarlege system (kap. 3), er likelydande som tilsvarande kapittel i tilsynsrapporten for Skjong barneskule. Dersom tilsynet avdekkjer lovbrot, er tilsynsrapporten å sjå på som eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2 bokstav b. Rapporten inneheld då pålegg om retting av lovbrot som er avdekka under tilsynet. Pålegga er vedtatt med heimel i kommunelova 60 d. Ein kan klage på vedtaket til Utdanningsdirektoratet. Ei eventuell klage skal sendas t til Fylkesmannen innan tre veker frå det tidspunkt underretning om vedtak er kome fram til kommunen som skoleeigar, jf. forvaltningsloven 29. 2 Om tilsynet med Giske kommune Vigra skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannen sitt tilsyn på opplæringsområdet er ein kontroll av om aktiviteten og avgjerdene til kommunane er i samsvar med lovpålagde plikter (såkalla lovlegskapstilsyn), jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannen sitt tilsyn med offentlege skolar er bruk av offentleg styringsrett, og det skjer i samsvar med reglane i forvaltingsretten. Tilsynet skal vere prega av at det er ope, likebehandlar, kan etterprøvast og er effektivt. I dei tilfella Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, omtalar vi dette som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter gjevne med heimel i medhald i denne lova, som er brotne. 2.2 Tema for tilsynet Noreg er eit land omkransa av hav og med mange fjordarmar, innsjøar og store vassdrag. Sjø og vatn er ofte arbeidsplassen for vaksne og leikeplassen for barn. Å lære å symje tidleg i barndommen er viktig for å kunne delta i og vere fortruleg med ulike aktivitetar i og rundt vatn. Norges Symjeforbund 1 har undersøkt kor mange barn som kan symje når dei byrjar i 5. klasse, og svaret er nedslåande. Berre halvparten av femteklassingane kan symje 200 meter utan symjehjelpemiddel. Forbundet har gjort undersøkinga i både 2003 og 2009, og ved begge undersøkingane har resultatet vore det same. Mangel på symjedugleik kan få fatale konsekvensar. Skolen «når alle» og er derfor svært viktig innan symjeopplæring. I opplæringslova med forskrifter er det fastsett krav til 1 http://www.svomming.no/getfile.php/5947/presentasjon_av_res -pdf_ppt.pdf 3

symjeopplæringa. Føremålet med dette tilsynet er sikre at krava til symjeopplæring blir etterlevde. Det overordna temaet for dette tilsynet er opplæringa i symjing i Giske kommune. Under denne overskrifta har Fylkesmannen kontrollert følgjande undertema: Om kommunen har eit forsvarleg system knytt til symjeopplæringa. Om opplæringa i symjing er i samsvar med læreplanen i kroppsøving. Om opplæringa i symjing er forsvarleg. Tilsynet har vore avgrensa til barnetrinnet og innandørs symjeopplæring. Tilsynet er vidare avgrensa til ikkje å omfatte den delen av kompetansemålet i 4. årssteget som omhandlar «å kunne ferdast på og ved vatn og gjere greie for farane». 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Giske kommune vart opna gjennom eit brev datert 23.08.2013. Kommunen vart i brevet pålagd å leggje fram ulik type dokumentasjon for Fylkesmannen med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utgreiing frå Giske kommune Utgreiing frå rektor ved Vigra skule Symjeundervisning i 5. klasse haust 2012 Tal på elevar som har nådd kompetansemål for symjeopplæringa etter fire år Ettersendt dokumentasjon på tilsynsdagen: Skriv til heimen om start av symjeundervisninga med mellom anna organisering, reglar for sikkerheit og spørsmål til foreldra om borna sin symjedugleik Halvårsplan kroppsøving 7. klasse haust 2011. Inneheld kompetansemål, læringsstrategi og vurdering i ulike delemne i KRØV. Symjing er ikkje tatt med i planen Tilsynsplan for symjeopplæringa Alarmplan for symjehallen ved Vigra skule Dokumentasjon for godkjend årleg livredningsprøve på to tilsynspersonar Ettersendt dokumentasjon på godkjende livredningsprøver for resterande tilsynspersonar Kursbevis førstehjelp/hlr for lærarar som gjennomfører symjeundervisning Ettersendt dokumentasjon etter førebels rapport: o o o Kommentarar til førebels rapport frå Giske kommunen, og med utgreiing om tiltak som er sett i verk etter tilsynet. Revidert tilsynsplan for symjeopplæringa i kommunen Revidert alarmplan for symjeopplæringa i kommunen Det vart gjennomført stadleg tilsyn med Vigra skule 02.10.2013. Det vart avhalde intervju med: Elevar Tilsynsperson Symjelærarar 4

Rektor Skolefagleg ansvarleg 3. Krav til at skoleeigar skal ha eit forsvarleg system Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med både Skjong barneskule og Vigra skule i Giske kommune. Våre vurderingar og konklusjonar i dette kapitlet er likelydande som i den førebelse tilsynsrapporten for Skjong barneskule. 3.1 Rettsleg krav Skoleeigar er ansvarleg for at opplæringa er i samsvar med opplæringslova og forskrifter, som utgjer dei juridiske rammene for skoleeigar og den enkelte skole sitt lokale arbeid med læreplanane. Dette krev at skoleeigar har eit system for å sikre at så skjer, noko som er regulert gjennom opplæringslova 13-10: Kommunen/fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Det er ikkje stilt formelle krav til korleis dette systemet skal vere utforma, men det skal vere eigna til å førebyggje lovbrot, avdekkje lovbrot og til å rette opp lovbrot, jf. Ot.prp. nr. 55 (2003-2004). Internkontrollsystemet må vere skriftleg og kjent i organisasjonen og omhandle dei lovkrava som etter ei risikovurdering må vere med. Det må kunne dokumenterast at kommunen arbeider aktivt og kontinuerleg for å sikre elevane sine rettar etter opplæringslova med forskrifter. Kommunen må også sikre seg informasjon om tilstanden i skolen. Systemet er meint å vere eit styrings- og arbeidsreiskap i kommunen, men systemet vil også vere ein reiskap ved dokumentasjon overfor tilsynsmakta om at kommunen sikrar oppfylling av lovkrava i eiga verksemd. For å sikre at symjeopplæringa er i samsvar med opplæringslova må kommunen ha eit system for å vurdere om ressurstildelinga, derunder timar i basseng, er tilstrekkeleg til at kompetansemåla kan bli nådde stille ytterlegare midlar til disposisjon dersom dei avdekkjer at ressurstildelinga ikkje er tilstrekkeleg vurdere om krava i opplæringslova blir oppfylte når det gjeld plikta til å gje elevane symjeopplæring og krava til at opplæringa skal vere forsvarleg følgje opp eventuelle avvik som blir avdekte frå krava som er nemnde ovanfor. 3.2 Fylkesmannen sine undersøkingar Fylkesmannen har mottatt ei fyldig og informativ utgreiing frå skoleeigar i samsvar med det som vart etterspurt ved opninga av tilsynet. 5

Det kjem fram at det er store variasjonar mellom skulane når det gjeld omfang og opplegg for symjeopplæringa. Berre to av seks skular har basseng som er i bruk. Giske skule har eit 8 meters basseng og Vigra skule har eit på 12 meter. Ved to av skulane med barnesteg kan ein ikkje lese ut av informasjonen kor mykje bassengtid som blir bydd elevane, men det er oppgitt at det ved ein av desse ikkje vart gitt symjeopplæring på 1.-4. trinn førre skoleåret, men at det vart gitt intensivopplæring for 5. og 7. trinn i februar 2013. For dei andre barneskulane kan ein ut frå informasjonen lese ut at symjetilbodet, avhengig av skole, har hatt eit omfang på høvesvis ca 18, 18 og 42 klokketimar effektiv bassengtid gjennom barnetrinnet. For ein av skulane med ungdomstrinn er det oppgitt at elevane som oftast får eit kurs på 3 timar med livberging. Valderøy ungdomsskule har ikkje gitt symjeopplæring dei siste åra på grunn av vanskeleg tilgang til basseng. Fylkesmannen forstår det slik at ressurstildelinga til symjeopplæringa er ein del av ramma til skulane, og at det er opp til rektorane å vurdere behovet og prioritere ressursar til dette. Det kom fram at Vigra skule ved eit høve har bedd om ekstraløyvingar for å kunne halde bassenget ope over ein lenger periode, men at dei ikkje har fått innvilga dette. Kommunen melde ved oppstart av tilsynet at den ikkje hadde eit skriftleg system for å følgje opp symjeopplæringa ved skulane, men at den etterspør informasjon om denne opplæringa ved ulike høve, mellom anna ved utarbeiding av årleg tilstandsrapport og i samband med budsjettdrøftingar. Det kom fram både av utgreiingar og intervju at kommunen såg behov for eit meir formelt og skriftleg system, også for å følgje opp symjeopplæringa, jf. oppll. 13-10. Det var planar om å innføre eit elektronisk system for å oppfylle pliktene etter 13-10, som også vil kunne inkludere systematisk oppfølging av symjeopplæringa i kommunen (det aktuelle systemet var nemnt som «Moava 1310»). I tilbakemelding etter førebels rapport melder kommunen at nemnde system no er kjøpt inn og at det er sett i verk arbeid for å tilpasse verktyet til kommunen sine behov. Det kom også fram at kommunenivå tidvis ber om rapportering frå skulane om kor stor del av elevane ved dei ulike skulane som er symjedyktige. Det kom ikkje fram døme på at det ved tilfelle av svak måloppnåing blir sett i verk tiltak frå kommunenivå. Kommunen viste til at dei hadde ein gjennomgang av praksis i forhold til tryggleiken ved symjeopplæringa då rundskriv Udir 1-2008 kom. Dei viser til at dette rundskrivet er etablert som rettesnor for arbeidet, at det er utarbeidd alarmplanar for begge bassenga og at det blir gitt årlege kurs i symje- og livberging for dei som skal ha tilsynsansvar. I tilbakemeldinga etter førebels rapport har kommunen gjort greie for tiltak som alt er planlagt sett i verk, eller alt er sett i verk. Følgjande kan nemnast: Skuleeigar skal drøfte bruken av bassenga ved skulane i rektormøte kvart år og fordele timar slik at alle har nok timar til å oppfylle læreplanen. Denne drøftinga er gjennomført for skuleåret 2013/14. Det skal gjevast 20 undervisningstimar symjeopplæring på 3. og 5. årstrinn for alle barneskuleelevane. Det vil bli gitt meir opplæring for elevar som treng det. Bassenga skal vere opne i 12 veker kvart år, men med utviding dersom behovet tilseier det. 6

Det blir etablert rapporteringssystem frå skulane til skuleeigar om omfang og innhald i symjeopplæringa, og med særleg rapportering om elevar med låg måloppnåing og kva som er gjort for å følgje opp desse. Kommunen seier dei i samarbeid med rektorane vil setje i verk tiltak overfor elevar med låg måloppnåing i symjing. Skulane må dokumentere korleis dei ser til at symjeopplæringa er forsvarleg. Rapporteringa skal føre til tiltak dersom den viser avvik. 3.3 Fylkesmannen si vurdering I førebels rapport hadde Fylkesmannen vurderinga som følgjer: Når det gjeld spørsmålet om skoleeigar har eit system for å vurdere om ressurstildelinga, og med det timane i bassenget, er tilstrekkeleg for at ein kan nå kompetansemåla i LK06, viser Fylkesmannen til den store variasjonen i bassengtid som blir gitt ved dei ulike skulane. Norges Svømmeforbund legg til grunn at det i gjennomsnitt tek omlag 40 timar frå ein elev startar med tilvenning i vatn til vedkomande kan definerast som symjedyktig. I forhold til denne norma, som det vil vere naturleg å leggje til grunn for opplæringa på 1.-4. trinn der målet er at elevane skal bli symjedyktige, synest omfanget av opplæringa å vere svært låg, sjølv ved den skolen som har flest bassengtimar. Det kjem fram at skulane prøver å bøte på dette ved å oppmode foreldra til å ta med barna i basseng på fritida. Mange foreldre gjer dette, og det blir sagt at mange barn tidleg blir dyktige symjarar. Det kan ikkje stillast absolutte krav til kva som vil vere tilstrekkeleg bassengtid. Dette vil vere ei skjønnsmessig vurdering av behova sett opp mot måla for opplæringa. Det er såleis også greitt å delegere til skulane både å vurdere behovet for omfang av symjeopplæringa og å gje rektorar mynde til å prioritere og disponere den ressursramma som er tildelt. Ei slik omfattande delegering føreset derimot ei tilbakemelding som muleggjer å vurdere om delegeringa er forsvarleg. Det blir som nemnt etterspurt informasjon frå skulane om symjeopplæringa i samband med utarbeiding av tilstandsrapport og ved budsjetthandsaming. Det kjem ikkje fram i kva grad denne informasjonen har ført til at ein vurderer om symjeopplæringa er forsvarleg og tilstrekkeleg for å gjere det muleg å nå måla for opplæringa. Det kjem heller ikkje fram konklusjonar frå slike vurderingar, eller døme på tiltak som oppfølging av vurderingane. Etter Fylkesmannen sitt syn burde ein såpass stor variasjon i tilbodet, men også eit såpass lite omfang, gje grunnlag for å setje i verk tiltak. Sjølv om dette tilsynet er avgrensa til å gjelde barnetrinnet, observerer vi at det for tida ikkje vert gitt symjeopplæring på ungdomstrinnet. Sjølv om alle elevane her skulle vere symjedyktige, vil det vere brot på forskrifta om læreplan i kroppsøving å ikkje gje noko opplæring etter desse kompetansemåla. Kroppsøvingsplanen inneheld kompetansemål også for symjeopplæringa etter 10. trinn ( -symje på magen og på ryggen og dukke, - forklare og utføre livberging i vatn), og på same måten som for andre fag er det ikkje høve til å utelate kompetansemål frå opplæringa. Den einaste regelen som kan heimle eit s likt avvik er opplæringslova kap. 5 om spesialundervisning. Etter kommunen si tilbakemelding på førebels rapport ser vi at kommunen har lagt grunnlag for og er i ferd med å etablere eit system som bøter på dei manglane vi påpeikte. Dette går særleg på at ein no legg inn i systemet jamleg drøfting av omfanget av symjeopplæringa og legg opp til ei lik tildeling mellom skulane. Vidare at dei elevane 7

som ikkje får tilstrekkeleg måloppnåing med den standarden ein legg opp til skal få tilbod om ytterlegare opplæring. 3.4 Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen finn at Giske kommune er i ferd med å etablere eit forsvarleg system som tilfredsstiller krava i opplæringslova 13-10. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort og føreset at dette systemet blir sett i verk etter intensjonen, og finn dermed ikkje grunnlag for å gje varsel om pålegg om retting. 4. Krav til at symjeopplæringa skal vere i samsvar med læreplanen i kroppsøving 4.1 Rettsleg krav Rektor sitt ansvar for innhaldet i opplæringa Rektor skal ha rutinar for å kvalitetssikre at skolen sitt arbeid er i tråd med gjeldande læreplanar, jf. opplæringslova 2-3 fjerde ledd og forskrift til opplæringslova 1-1: ( ) Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Læreplanane i Kunnskapsløftet føreset at kompetansemåla blir forankra, vidareutvikla og tilpassa lokalt. Kompetansemåla er utforma slik at dei gjev eit lokalt handlingsrom til å tilpasse innhald, arbeidsmåtar og organisering i opplæringa. Kompetansemåla består ofte av både kunnskapar og dugleikar som saman utgjer den kompetansen elevane skal oppnå. Kompetansemåla i læreplanen i kroppsøving gjev mål for læring. Det er nødvendig at læraren vel innhald, aktivitetar og arbeidsmåtar som utviklar elevane sin kompetanse, dvs. kva dei skal meistre. Det konkrete innhaldet i opplæringa, korleis opplæringa skal organiserast og kva arbeidsmåtar som skal brukast i opplæringa, blir avgjort på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet ei plikt til å gjennomføre og leggje til rette opplæringa i tråd med læreplanane. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at opplæringa ved skolen dekkjer alle kompetansemåla i læreplanverket for alle elevar. For å oppfylle ansvaret for å sikre at symjeopplæringa er i samsvar med læreplanen i kroppsøving må rektor sikre at undervisningspersonalet tek utgangspunkt i dei nasjonalt fastsette kompetansemåla som mål for symjeopplæringa undervisningspersonalet knyter innhaldet i symjeopplæringa til kompetansemåla symjeopplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla etter 4. årssteget og 7. årssteget. Gjennomføring og tilpassing av opplæringa 8

Skolen må syte for at det blir gitt symjeopplæring til alle elevar som har rett og plikt til slik opplæring, jf. opplæringslova 2-1: Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter ( ) Skolen må også syte for at opplæringa blir tilpassa den enkelte eleven, jf. opplæringslova 2-1: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ( ) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hos den enkelte eleven. Det betyr at skolen har ei plikt til å tilpasse opplæringa slik at kvar enkelt elev kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Tilpassa opplæring gjeld for alle elevar, både elevar som har vanskar med å følgje opplæringa og elevar som ikkje får tilstrekkelege utfordringar. Elevar som ikkje får tilstrekkelege utfordringar har likevel ikkje rett til å få spesialundervisning, og deira behov må derfor takast hand om innanfor ramma av den ordinære opplæringa. For å oppfylle elevane sin rett og plikt til opplæring i symjing må skolen gje symjeopplæring til alle elevar som har rett og plikt til slik opplæring syte for at symjeopplæringa blir tilpassa evnene og føresetnadene til den enkelte eleven. Vurdering av tilfredsstillande utbytte Det skal vurderast om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-11 (4) og opplæringslova 5-1 og 5-4: ( )Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4 ( ) Vurderinga av om elevane har tilfredsstillande utbytte må gjerast fortløpande og kontinuerlig på alle årstrinn. På den måten vil skolen raskt kunne setje inn tiltak dersom det er nødvendig. Før det blir aktuelt å gje ein elev som har vanskar med å følgje ordinær opplæring spesialundervisning, må det vurderast om vanskane kan avhjelpast gjennom tilpassa opplæring. Dette inneber at skolen må vurdere om eleven kan få eit tilfredsstillande utbytte ved å endre til dømes arbeidsmåtar og vurderingspraksis. Skolen må også vurdere om det må gjerast endringar i læringsmiljøet som medfører at eleven vil få tilfredsstillande utbytte; til dømes gjennom å variere organiseringa av og intensiteten i opplæringa. For å vurdere om elevane får tilfredsstillande utbytte av symjeopplæringa må skolen: ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av symjeopplæringa ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av symjeopplæringa 9

gjennomføre tiltak der det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av symjeopplæringa. 4.2 Fylkesmannen sine undersøkingar Fylkesmannen etterspurde i tilsynet korleis Vigra skule tek i vare sitt ansvar for at opplæringa er i samsvar med læreplanen i kroppsøving. I tillegg til rektor si utgreiing har vi gått gjennom følgjande dokument: Symjeundervisning i 5. klasse haust 2012 Tal på elevar som har nådd kompetansemål for symjeopplæringa etter fire år Ettersendt dokumentasjon på tilsynsdagen: Skriv til heimen om start av symjeundervisninga med mellom anna organisering, reglar for sikkerheit og spørsmål til foreldra om borna sin symjedugleik Halvårsplan kroppsøving 7. klasse haust 2011. Inneheld kompetansemål, læringsstrategi og vurdering i ulike delemne i KRØV. Symjing er ikkje tatt med i planen Det er også gjennomført intervju med rektor, to symjelærarar, ein tilsynsperson og fire elevar. Vigra skule har elevar frå 1.- 7. årssteget. Det er symjeopplæringa for desse årsstega som blir undersøkt i dette tilsynet. 4.3 Fylkesmannen si vurdering På Vigra skule er det rektor som har ansvar for at læreplanen vert følgd. I innsendt dokumentasjon er det vist til at skolen utarbeider lokale planar i symjeundervisning basert på krava frå kunnskapsløftet-06 og evaluering av symjedugleik blant elevar i klassene ved oppstart. Skolen har ope bassenget i snitt 3 månader kvart år og elevar frå Valderøy barneskule, Skjong skule og Valderøy Ungdomsskule har nytta seg av bassenget faste periodar i skoletida. Alle elevane ved Vigra skule får planfesta ein time pr. veke i bassenget i perioden bassenget er ope. I innsendt halvårsplan for kroppsøving er det ikkje plan over symjeundervisninga, men den ligg føre i ei eiga oppsummering over kva som er gjort i symjeundervisninga i 5. klasse hausten 2012. Oppsummering av kva ein har gjort i symjing skjer i alle klassane i større eller mindre grad. Rektor ser behovet for å lage malar på oppsummeringa. I innsendt dokumentasjon og gjennom intervju kjem det fram at personalet tek utgangspunkt i dei nasjonale kompetansemåla etter 4.trinn og 7.trinn og innhald og organisering av undervisninga er knytt til kompetansemåla. Tilsynet viser at Vigra skule ikkje har elevar som har eller trenger spesialundervisning i symjing, jf. oppll. kap. 5. Skolen tilpassar derimot undervisninga ved behov, jf. oppll. 1-3. På tilsynsdagen fekk Fylkesmannen førelagt eit vurderingsskjema på symjedugleiken til den enkelte elev som foreldra skal fylle ut i forkant av symjeundervisninga. På bakgrunn av det, samt overføringsmøte og dokumentasjon frå den som før har hatt gruppa og testing av elevane i starten, blir elevane delt i grupper og undervisninga blir lagt opp etter kva nivå elevane er på. Elevar får vurdering og tilbakemelding undervegs og det vert vist til progresjon i opplæringa for dei ulike gruppene. For elevar som treng meir tid for å nå måla vert det 10

vist til at det i delar av timen blir delt inn slik at dei får spesifikk trening på til dømes tilvenning i vatn og symjetrening. Foreldra kan og bli trekt inn der ein ber dei følgje opp med ekstra symjing utanom skoletida. Skolen viser til rutinar for å avdekkje eventuelle avvik frå kompetansemål i læreplanen ved eit skjema som viser tal på elevar som er trygge i vatn, symjedyktige og ikkje symjedyktige på 4.-7. trinn. Skolen har i skjemaet konkretisert kva som ligg i kompetansemålet «vere trygg i vatn og vere symjedyktig ved å ta i bruk definisjonen skissert i heftet «Svømming og livredningsopplæring» til Norsk svømmeforbund. Skjemaet viser at for å vere symjedyktig må ein kunne symje 100 m på magen, stoppe og flyte i 3 minutt og deretter symje 100 m på rygg. Skjema blir levert til rektor som har ansvar for å sette inn ekstra tiltak. Det kjem fram av dokumentasjon og intervju at for elevar som ikkje har nådd måla, er det i somme høve sett inn ekstra tiltak med kurs på slutten av symjeperioden. Ved spørsmål om skolen legg til rette for elevar som på grunn av religion eller anna ikkje kan ha symjeopplæring i felles gruppe, viser skolen til at dei ikkje har behov for å sette inn tiltak då alle elevane deltek i felles opplæring. 4.4 Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at Vigra skule tek i vare sitt ansvar for å sikre at elevane får symjeopplæring i samsvar med opplæringslova og læreplanen i kroppsøving. Fylkesmannen finn difor ikkje grunnlag for å gje pålegg om retting. 5. Krav til at symjeopplæringa skal vere forsvarleg 5.1 Rettsleg grunnlag Når skolane gjennomfører symjeopplæring, blir det reist ein del særlege problemstillingar i tilknyting til tryggleik og ansvar. Symjeopplæringa skal vere forsvarleg, jf. forskrift til opplæringslova 12-1 bokstav a og b: I tillegg til dei krav om førebygging av skade og ulykke som følgjer av andre lover og forskrifter, deriblant m.a. opplæringslova, dei delar av arbeidsmiljølova som er gjorde gjeldande for ulike opplæringssituasjonar og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., gjeld dette: a) Når skolen er ansvarleg for tryggleiken til elevane, må tilsynet i praksis vere forsvarleg i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje. b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal det alltid vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må aukast ytterlegare når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig ( ) 11

Føresegna viser kva minstekrav til tilsyn som skolar plikter å ha når symjeopplæring blir gjennomført. Symjeopplæringa må tilpassast tilhøva i symjehallen og elevane sitt dugleiksnivå. Miljøet i ein symjehall er tydeleg definert, og den eller dei som har ansvaret for tilsyn må vere kjende med dette. Dessutan vil elevane ha ulike dugleiksnivå og nokre elevar er mindre symjedyktige enn andre eller har særskilde behov. Kravet om forsvarlegheit må sjåast i forhold til elevane og fasilitetane. Kravet til forsvarleg symje- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringa er presisert i rundskriv Udir-1-2008. For å sikre at symjeopplæringa er forsvarleg må det vere klåre krav og retningslinjer for skolen si symjeopplæring retningslinjer og krav for skolen si symjeopplæring følgjast det vere ein alarmplan knytt til symjeopplæringa alarmplanen vere gjort kjent blant dei som har tilsyn alarmplanen vere plassert lett synleg det alltid vere minst 1 tilsynsperson per 15 elevar det alltid vere minst 2 tilsynspersonar til stades ved nybyrjaropplæring det vere gjort ei vurdering av forsvarlegheit opp mot gruppestørrelse, samansetjing og fasilitetane. det vurderast om det føreligg forhold som gjer at talet på tilsynspersonar må aukast ut over minimumskrava talet på tilsynspersonar aukast dersom dette blir vurdert som nødvendig dei som underviser i og har tilsyn med symjeopplæringa tilfredsstille kvalifikasjonskrava for tilsyn (flinke til å symje, dykke og kunne livredning) det vere sikra at tilsynspersonane sine dugleikar i livredning blir vedlikehalde. 5.2 Fylkesmannen sine undersøkingar Oversendt dokumentasjon som gjeld om symjeopplæringa er forsvarleg inneheld følgjande: Utgreiing frå rektor om organisering av symjeundervisninga ved Vigra skule Ettersendt dokumentasjon: Skriv til heimen om start av symjeundervisninga med mellom anna organisering, regler for sikkerheit og spørsmål til foreldra om barna sin symjedugleik Tilsynsplan for symjeopplæringa Alarmplan for symjehallen ved Vigra skule Dokumentasjon for godkjend årleg livredningsprøve på to tilsynspersonar Ettersendt dokumentasjon på godkjende livredningsprøver for resterande tilsynspersonar Kursbevis førstehjelp/hlr for lærarar som gjennomfører symjeundervisning Revidert tilsynsplan for symjeopplæring Revidert alarmplan for symjeopplæringa 12

5.3 Fylkesmannen si vurdering Vigra skule hadde i innsendt dokumentasjon ein tilsynsplan for symjeopplæringa som viste krav og retningslinjer for symjeopplæringa, men med visse manglar. Den er no erstatta med ein revidert plan. Denne viser kor mange tilsynspersonar som skal vere tilstade, kort om kva ein skal passe på ved tilsynet, og om kravet til kvalifikasjonane til tilsynspersonane. Planen som kan seiast å vere retningslinjer for skolen si symjeopplæring skal etter nye rutinar gjerast kjent for tilsynspersonane. Det er etablert eit system der desse skal skrive under på at dei kjenner retningslinjene. Gjennom intervju kom det fram at praksis ved gjennomføring av opplæringa var i tråd med det som står i planen. Det under tilsynet uttalte behovet for skriftleggjering av krav og retningslinjer for tilsyn ved symjeopplæringa, er med den nye praksisen oppfylt. Vigra skule hadde ein alarmplan for symjeopplæringa og det blei bekrefta gjennom intervju at denne skulle henge synleg i symjehallen og dei intervjua kunne referere til innhaldet i planen. Alarmplanen var og tema på det årlege livbergingskurset. Det kjem fram av dokumentasjonen at alarmplanen gjaldt for fleire skolar. Alarmplanen viste til at ved ulukke skulle ein mellom anna melde frå til rektor som kontaktar føresette. Det var noko uklårt om ein meinte rektor ved Vigra skule som eigar av bassenget eller rektor ved den skolen som lånte bassenget. Giske kommune har revidert alarmplanane for symjeopplæringa. Dei reviderte planane er no tydelege og tilpassa situasjonen ved at fleire skolar brukar same basseng. Det kjem fram av dokumentasjonen at skolen ikkje har fleire enn 15 elevar på symjeopplæring når det berre er ein tilsynsperson tilstade. Ved begynnaropplæring er det fleire vaksne tilstade og større tilsyn avhengig av behova til elevane. Det blir og vist til at ein vurderer at første klasse er begynnaropplæring og det blir gitt døme på at skolen har hatt ein tredeling av 1.klasse for ikkje å ha for mange i bassenget samtidig. Gjennom intervju blir dette bekrefta og det blir vist til at det i 2. klasse har vært grupper på 16 og 17 elevar og at ein då var to vaksne. Gjennom intervju kan skolen vise til at det blir gjort ei vurdering av om talet på tilsynspersonar bør aukast utover minimumskravet for kvar elevgruppe ved behov. Det er kontaktlærar som gjer desse vurderingane i samarbeid med symjelærar. Det blir vist til at det etter vurdering i nokre høve er sett inn ekstra tilsynspersonell, og i andre høve ikkje. Giske kommune gjer i innsendt dokumentasjon greie for kvalifikasjonskrava for dei som har tilsynsansvar i symjing ved skolane. Det kjem fram at det blir arrangert kurs kvart år i livredning, førstehjelp og HLR. Kursa blir haldne av godkjende instruktørar, og det blir gitt kursbevis til deltakarane. Det er og lagt ved dokumentasjon med kursbevis i førstehjelp/hlr og kompetansebevis for godkjent livredningsprøve i 2012 frå to personar frå Vigra skule. I ettersendt dokumentasjon er det lagt ved kursbevis for alle som hadde tilsyn ved symjeopplæringa i 2012. Det blir ved intervju bekrefta at ferdigheitene i livredning vert haldne ved like. 5.4 Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at Vigra skule i praksis sikrar at symjeopplæringa er forsvarleg, jf. forskrift til opplæringslova 12-1. Fylkesmannen finn det 13

sannsynleggjort at det blir sikra at krava til trygg symjeopplæring vil vere godt kjent for aktuelt personale. 6. Avslutning av tilsynet Tilsynet blir med dette avslutta utan at det er avdekt lovstridige forhold med behov for pålegg om endring. Rapporten inneber såleis ikkje noko enkeltvedtak med tilhøyrande klagerett. Denne konklusjonen er basert på det kjeldematerialet det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynet si avslutting. Jorunn Øen Nesje Rådgivar Vedlegg 1 - Oversikt over innsend dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over alle som er intervjua 14

Vedlegg 1 Oversikt over innsend dokumentasjon 1. Utgreiing frå kommunen 2. Utgreiing frå rektor om organisering av symjeundervisninga ved Vigra skule 3. Symjeundervisning i 5. klasse haust 2012 4. Tal på elevar som har nådd kompetansemål for symjeopplæringa etter fire år 5. Ettersendt dokumentasjon: Skriv til heimen om start av symjeundervisninga med mellom anna organisering, regler for sikkerheit og spørsmål til foreldra om borna sin symjedugleik 6. Halvårsplan kroppsøving 7. klasse haust 2011. Inneheld kompetansemål, læringsstrategi og vurdering i ulike delemne i KRØV. 7. Tilsynsplan for symjeopplæringa 8. Alarmplan for symjehallen ved Vigra skule 9. Kursbevis førstehjelp/hlr for lærarar som gjennomfører symjeundervisning 10. Dokumentasjon for godkjend årleg livredningsprøve 11. Ettersendt dokumentasjon etter førebels rapport: a. Kommentarar til førebels rapport frå Giske kommunen, og med utgreiing om tiltak som er sett i verk etter tilsynet. b. Revidert tilsynsplan for symjeopplæringa i kommunen c. Revidert alarmplan for symjeopplæringa i kommunen 15

Vedlegg 2 Oversikt over alle som er intervjua Intervjua elevar: Helene Magnus Thora Ole Intervjua tilsynsperson: Jeanette Blindheim Intervjua lærarar: Torild Dommersnes Frode Kvalsund Koppang Intervjua rektor: Turid Støbakk Lillebø Intervjua konstituert kommunalsjef : Arnfinn Vartdal 16