Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?

Like dokumenter
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Opting Out - beretninger

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge

Handlingsplan for økologisk landbruk

«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Krav til avling i økologisk korndyrking

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Motivasjon for økologisk kornproduksjon

---- For bondens beste ---

Om gjødslingsplanlegging

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes»

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Hvordan lage leggingsplan?

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016

Økologisk handlingsplan

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Økonomi og bedriftsledelse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder

Økobønder i Trøndelag


Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Økologisk landbruk Mål og virkemidler

Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms

November October Tema: Økologisk mat

Økonomien i robotmelking

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: Tid: 13:00 13:20

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Transkript:

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Ola Flaten og Gudbrand Lien Sluttseminar 18.11.28 Hvorfor melder økobønder seg ut av Debio? 1 Hva ønsker vi å se på? Hvorfor drive økologisk? Hvor mange av dagens økobønder har tenkt å fortsette med Debio-godkjent drift? Legger de utmeldte ned drifta, driver de konvensjonelt eller driver de etter økologiske prinsipp uten å være sertifisert? Hvorfor melder noen seg ut av Debio-ordningen, mens andre fortsetter? Hva ses på som de største problemene ved å drive økologisk? Er de som melder seg ut og de som fortsetter forskjellige? Hva kan myndighetene gjøre for å få færre økobønder til å slutte? 2 1

Teoretisk modell fortsatt økologisk eller melde seg ut Fagorganisasjoner med mer Myndigheter Omsetningsleddene, e.g., TINE Debio Bonde Institusjoner Gitte trekk - alder - kjønn - husholdsstatus - steg i livssyklus - relasjon til bruket Uformelle: konvensjoner og normer sosiale praksiser og kunnskap Formelle regler, inklusive støtteordninger, Sosialisering Påvirkbare trekk - kompetanse - verdier - holdning til jordbruksdrift - vaner - opplevd kontroll Skranker, resp. ubevisst læring Sosialisering Holdning Hvorfor starte med økologisk jordbruk? Handling - sluttet - fortsatt sertifisert Ressurser på bruket/ trekk ved driftsformen Faktisk kontroll Ressursene - status jord - status bygninger - status maskiner 3 Driftsformen - type - ressursbruk - produksj.omfang - fritid - Materiale - spørreskjema 4 Sendt til alle registrert utmeldte fra 24 til september 27 som var berettiget til produksjonstilskudd (523) og en tilsvarende økologisk kontrollgruppe (621), nov. 27 To purrerunder 39 utmeldte og 1 økologisk kunne ikke spores opp (flyttet), 6 utmeldte var døde, 1 hadde aldri drevet økologisk, 25 manglende utfylte skjema ble fjernet 245 (51 %) utmeldte og 419 (68 %) økologiske svarte Spørreskjemaet er vedlagt i diskusjonsnotatet: http://www.nilf.no/publikasjoner/dp/bm/28/dp-28-1.pdf Sammenstilt med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret (1995-26) 2

Gruppering av bøndene ut fra drift i 27 og 5-1 år frem i tid 1 Hvordan vil du beskrive produksjonen på garden (landbruksforetaket) i dag? Sett kun ett kryss Debio-godkjent økologisk drift (på deler av eller hele drifta) Gå til spørsmål 3 Driver etter økologiske prinsipper uten å ha Debio-godkjenning Gå til spørsmål 3 All gardsdrift er nå konvensjonell Gå til spørsmål 3 Garden drives ikke lenger Gå til spørsmål 2 Analogt spørsmål 7: Hvordan vurderer du driftsformen på garden om 5-1 år, uavhengig av om du eller en annen person er driver? 5 Drift etter utmelding: 62% konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Sp 1 Debio -status Reg. Debiogodkjent 26 Reg. Debioutmeldt 24-7 Ikke svart Utmeldt økoinsp. Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt 3 48 3 4 1 419 6 24 43 134 38 245 Totalt 9 432 46 138 39 664 24 av de utmeldte er med i ordningen igjen (mjølkesamdrifter) 8 av de godkjente i 26 var utmeldt høsten 27 6 Andelen nedlagte bruk er undervurdert, jf. retur fra posten 3

Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-1 år Utmeldt, økoinsp. om 5-1 år Konvensjonell om 5-1 år Nedlagt Totalt om 5-1 år Ikke svart 1 4 2 2 9 Debiogodkjent 1 319 42 41 2 432 27 Utmeldt, 9 31 3 3 46 Økoinsp. Konvensjonell 2 7 3 95 4 138 Nedlagt 8 11 4 9 7 39 Totalt 21 35 19 15 34 664 7 42+41+2 = 13, 24 % av de som drev økologisk i 26 vurderer utmelding innen 5-1 år. Like mange av disse vil drive øko-inspirert som konvensjonelt Fire grupper bønder Økolog i framtida, ØKOLOG Økoinspirert i framtida, ØKOINSP Konvensjonell i framtida, KONV Nedlagt i framtida, NEDLAGT 8 4

Hvorfor la de om til økologisk drift? Rangering (skala 1-7, 22 motiv) Nr Motiv ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT 1 Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler 1 1 2 1 2 Miljøhensyn 2 2 6 2 3 Produsere sunnere mat til forbrukerne 3 3 7 3 4 Interessante faglige utfordringer 4 4 8 17 5 Bedre lønnsomhet 8 5 1 7 6 Mulighet for å ta ut høgere pris på varene 9 11 3 6 Ekstra areal- og dyretilskudd til godkjent 1 økologisk drift 11 14 5 4 Gunstig omleggingstilskudd til økologisk 11 landbruk 16 1 4 1 9 Motiv for å legge om - noen tilbakemeldinger fra brukerne Tilfredsstillende å produsere giftfritt Mannen min fekk eit lite sjokk då han ein vårdag sprøyta for ugras i enga, og såg vipeungane neste dag sjangla. Dagen etter låg alle døde, og økologisk drift vart igjen omsnakka. Økologi er å drive jordbruk på naturens premisser Vi la om for å få kloa i omleggingstilskuddet Økonomiske bønder i mitt fylke er en smule tilskuddsfokuserte, bare det er tilskudd så settes det i gang 1 5

Kjennetegn ved brukerne - ingen signifikante gruppeforskjeller Gjennomsnittsalder: 5 år Kvinner har hovedansvaret på mindre enn 1 % av gardene Nær 4 % har høgskole- eller universitetsutdanning Nær 6 % har landbruksutdanning Bruket ble i gjennomsnitt tatt over i 1988-89 9 % er gift eller samboer 6 % av hoveddriverne og tre av fire partnere har arbeid utenfor bruket Arbeidsforbruk i jordbruket vurdert ut fra nåværende driftsform (249 t) Medlemskap i forsøksring (54 %) og politisk parti (28 %) Landsdelsfordeling 11 Hva skiller gruppene? De konvensjonelle startet senest med å legge om til økologisk 54 % av dagens konvensjonelle brukere har drevet økologisk i 5 år eller mindre, blant de økoinspirerte er tilsvarende tall 31 % Andel av omsetning som direkte salg til forbruker i 26: Økoinspirert (25 %), økolog (15 %), konvensjonell (9 %) Mål om størst mulig inntekt var viktigst for de konvensjonelle. Omvendt for miljøvennlig drift. Økologene hadde mer miljøvennlige holdninger enn de konvensjonelle (generelt og syn på miljøbelastninger fra jordbruket) Økologer og konvensjonelle hadde større jordbruks- og husholdsinntekt enn de økoinspirerte 12 6

Gruppeforskjeller Foreningsmedlemskap % medlem ØKOLOG ØKOINSP KONV NEDLAGT Norges Bondelag 56 4 59 32 Norsk Bonde- og Småbrukarlag 21 29 12 24 Oikos 44 18 9 29 Miljø og naturvern 15 11 2 9 13 Gruppeforskjeller - Arealer og husdyrhold I første økologiske driftsår (etter karens): Mer jordbruksareal i gruppene økolog og konvensjonell enn de to andre Konvensjonelle brukere hadde lagt om en mindre andel av arealet enn andre I utmeldingsåret eller senest 26: Større jordbruksareal hos økologer enn hos nedlagte Flest med kornproduksjon hos økologer og konvensjonelle Færrest med mjølkeku hos de konvensjonelle Fortsatt minst andel omlagt areal hos konvensjonelle Mjølkekyr og sauer ble sjeldnere lagt om hos økoinspirerte og konvensjonelle 14 7

Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Si meg hva du eter. ØKOLOG KONV 35 35 3 3 25 25 2 2 15 15 1 1 5 5 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT 35 35 3 3 25 25 2 2 15 15 1 1 5 5 15 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte? Økoinspirerte Økoinspirerte 6 75 4 5 2 25 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 6 75 4 5 2 25 16 1 = Bruker ikke kunstgjødsel..... 7 = Bruker anbefalte mengder kunstgjødsel 1 = Bruker ikke kjemiske plantevernmidler... 7 = Bruker anbefalte doser pl.vernm. for konv. drift 8

Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift SKAL BESVARES AV ALLE. For utmeldte av Debio-ordningen og de som har tenkt å melde seg ut (jf. spørsmål 7): Hvor viktig var/er følgende årsaker til at du sluttet/vil slutte med sertifisert økologisk drift? For de som fortsatt vil være Debio-godkjent på deler av eller hele drifta (jf. sp 7): Nedenfor er det listet opp mulig problemer for fortsatt økologisk drift. Hvordan vurderer du disse? Sett et kryss per linje på en skala fra 1-7 hvor 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig 17 Årsaker til utmelding / problemer Rangering (skala 1-7, 27 + 7 motiv) 18 ØKO- LOG ØKO- INSP KONV NED- LAGT Nr Variabel 1 For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll 6 1 1 7 2 For små tilskudd til økologisk landbruk 3 5 3 2 3 Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk 1 4 5 5 4 For låge pristillegg på økologiske varer 2 6 4 1 5 For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) 4 7 8 2 6 Endringer i regelverk for økologisk drift 5 3 9 11 7 Komplisert økologisk regelverk 8 2 6 1 8 Utilfredsstillende økonomiske resultater 1 9 2 4 9 Lite motiverende at økologiske varer i 7 8 12 8 1 Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt 11 1 7 6 11 Ugrasproblemer 9 16 11 9 9

Mindre viktige årsaker til å melde seg ut Sosiale forhold som lite aksept i nærmiljøet, manglende støtte fra familie og rådgivingstjeneste, lite fagmiljø å støtte seg på Vansker med å bekjempe husdyrsjukdommer 19 1

Mange og utfyllende tilbakemeldinger om grunner til å melde seg ut. Et lite utvalg: Vurderte å slutte pga. et regelverk som er inkonsekvent, lite dyrevennlig og som Debios kontrollører - i hvert fall enkelte - ser ut til å sette si ære i å praktisere så firkanta og stivbeint som mulig. Det einaste eg er misnøgd med er det økologiske regelverket. Det er for lite rom for skjønn. Det er for mange og stadige endringer i regelverket. Det gjør regelverket uklart. (Tilbakekalt) krav om tett liggeunderlag for sau Løsdriftskrav for mjølkekyr Luftingskrav for okser Kan nytte kraftfôr frå andre kontinent, men ikke myse frå ega bygd 21 Flere tilbakemeldinger Drukna i ugras (kveke, høymole til tross for iherdig kamp) Mer enn halverte avlinger Eg bur i en del av landet der naturen og klimaet gjer det svært vanskelig å drive økologisk Ensidig korndyrking tilgang på husdyrgjødsel Arbeidsforbruk og økonomi Vanskelig å få tak i bl.a. økologisk såkorn/frø, mjølkeerstatning til lam Vanskelig å få solgt økologiske varer 22 11

Største faktiske problem ved økologisk gardsdrift, % Ja (17 problem) ØKO- ØKO- KONV NED- % Ja Faktisk problem LOG INSP LAGT 58 Priser på økologiske 51 56 73 69 produkt 57 Regelverk for økologisk 45 76 71 55 landbruk 56 Ugrastilstand 49 58 69 63 53 Myndighetene som 47 48 64 76 drivkraft og inspirator 51 Avlingsnivå 42 5 68 67 49 Lønnsomhet 34 54 73 66 23 Bønder i andre land er også skeptiske til stivbente reguleringer og sertifiseringsorganer 24 Many farmers grouse about the costs of the certification regime, largely in the form of record keeping. The regulations also do nothing to ensure the varied and conflicting ideals that gave rise to the organic movement of protecting small farms, concentrating on local production, social justice, farmworker rights, Farmers can evaluate whether to enter the organic market as a business decision, and grow organic food to the minimum standards. That is the cost of defining the movement by a set of rules governing production methods. Still, it is hard to see what the alternative might be for a recognized label. 12

Konklusjoner Mye annet enn økonomi motiverer mer for å drive økologisk, men bedre lønnsomhet var viktigst for de som går over til konvensjonell drift (igjen) Betydelig miljøengasjement hos mange Nesten en av fire økobønder vurderer å melde seg ut innen 5-1 år De fleste av de utmeldte er fortsatt bønder, ganske mange av dem sier de vil drive etter økologiske prinsipper uten Debio-godkjenning 25 15 % målet Enda sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig Bør klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Dersom: markedsmulighetene: ikke driftsstøtte, men stimulere etterspørselen større produksjon av fellesgoder enn andre driftsformer: fornuftig med støtte til økojordbruket sjøl om varer selges som konvensjonell Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift. Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres. Hva med fellesgodene og økologiske idealer? 26 13

Hvordan få færre til å melde seg ut? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høgere merpris på økovarer og billigere driftsmidler... er motstykket til de viktigste årsakene til utmelding 27 Anbefalinger - Sertifiseringsbyråkratiet Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? uten å koble rådgiving og kontroll Lågere Debio-avgift? Mer rom for skjønn og sunn fornuft? Opplæring av kontrollører? Kan kontrollen forenkles? T.d. sjeldnere kontroller, mer egenerklæringer Et mer forutsigbart og enklere regelverk Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd 28 14

Anbefalinger atferd og økonomi Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for penga - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger (endra rammevilkår, får det ikke så godt til som forventa)? Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet Bør også vektlegge de viktigste motivene for omlegging: Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer 29 15