Nina Stensland-Rørby

Nina Stensland-Rørby 28.04.16

Plan for dagen Historikk Utvikling i spe-og småbarnsalder Gjennomgang av de ulike diagnosene Utredningsprosessen De tre kjerneområdene Kognisjon Tilleggsvansker Tiltak

AUTISME - HISTORIE Leo Kanner (1894-1981) Født i Østerrike, utdannet i Berlin Emigrerte til USA 1924 Startet første psykiatriske klinikk for barn i USA og publiserte boka Child Psychiatry i 1935. 1943 publiserte studie av 11 barn med symptomer på autisme - ble kjent som Kanner syndrom

AUTISME - HISTORIE Symptomer beskrevet av Kanner: Mangel på affektiv kontakt Insistering på likhet Bisarre og repetitive rutiner Avvik i tale eller ingen tale Fasinasjon ved manipulasjon av objekter Gode på pugging i forhold til lærevansker på andre områder Et våkent og intelligent utseende

ASPERGERS SYNDROM - HISTORIE Hans Asperger (1906-1980) Østerriksk barnelege Beskrev i artikkel i 1944 autistisk psykopati - manglende nonverbale kommunikasjonsevner - svekket empati - fysisk klossethet Gjort allmenn kjent av Lorna Wing (1981, 1991) ble til diagnosen Aspergers syndrom

LORNA WING 1928-2014 Psykiater Mor til datter med ASF Publisert mange artikler og gitt ut 12 bøker om autisme. 1981: Aspergers syndrome: A Clinical Account

Wings Triade Sosialt samspill Interesser Kommunikasjon

Forventet normalutvikling

4 måneder Ser barnet interessert opp i ansiktet ditt når du koseprater til det? Smiler barnet tilbake til deg når det ser at du smiler? Snur barnet seg for å undersøke hva som lager lyd? Etter at du har vært ute av syne, slutter barnet å gråte når det får øye på deg? Lager barnet lyder når det ser på leker eller personer?

6 måneder Viser barnet med smil og blikk at det gjenkjenner deg når du kommer inn i rommet? Bruker barnet pludring og babling når det er fornøyd? Hvis du roper på barnet og det ikke kan se hvor du er, snur det seg i den retningen lyden av stemmen din kommer fra? Ler barnet ditt høyt dersom du leker og tøyser med det?

8-10 måneder Tar barnet øyekontakt med deg samtidig som han/hun holder på med en leke uten at du sa noe først? Gir barnet deg en leke dersom du holder fram hånden og sier «takk, takk»? «Snakker» barnet med andre ved å delta i lydleker, og svarer det også ved å lage lyd? Reagerer barnet på tonefallet ditt og holder opp med det det gjør, i det minste en kort stund, om du sier «nei, nei»?

10-14 måneder Når du roper på barnet, snur hun/han seg mot deg og gir øyekontakt en av de første to gangene du sier navnet? Hvis du hermer etter lyder som barnet lager, gjentar barnet lydene tilbake til deg? Når barnet vil ha noe, forteller barnet deg det ved å peke mot tingen? Vil barnet være med på samhandlingsleker som «titt-tei», «bake-kake» eller «Hvor stor er du?»

15 måneder Bruker barnet lyder eller ord samtidig med at han/hun bruker gester f. eks peker eller strekker hånden mot et objekt? Rister barnet på hodet som tegn på «nei»? Sier barnet ett ord i tillegg til «mamma» og «pappa»? Et «ord» er en lyd eller flere lyder som barnet alltid sier når det mener noen eller noe. Når du oppmuntrende sier f. eks «Hvor er bamsen?», vil barnet da peke mot leken selv om den er over en meter unna?

18 måneder Viser barnet deg en leke ved å se på deg og holde leken fram mot ansiktet ditt? Dersom du ber barnet om det, går han/hun inn i et annet rom og henter en kjent gjenstand f eks ballen sin? Uten at du først viser, peker barnet på riktig bilde når du sier: «Vis meg kattungen!» eller «Hvor er hunden?» Gjør barnet enkle «late-som-leker» som det å mate kosedyret eller lytte i leketelefon?

Diagnostiske kriterier

Autismespekterforstyrrelse Nå beskrevet i ICD-10 som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (F84) Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.

Inndeling i ICD-10 F84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.5 Aspergers syndrom F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Tidlige tegn Uvanlige stereotype handlinger Sensoriske aversjoner Avvikende blikkontakt Bekymring for fysiske ting Språkutvikling Andre bekymringer

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.0 Barneautisme Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som defineres ved: a) avvikende eller forstyrret utvikling som er manifest før 3 års alder, og b) karakteristisk unormal fungering som ytrer seg ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjon samt begrenset, stereotyp, repetitiv atferd.

Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme A. Forstyrret utvikling som manifesterer seg før 3 års alderen innenfor minst ett av følgende områder: 1. impressivt eller ekspressivt språk 2. utvikling av selektiv sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill 3. funksjonell eller symbolsk lek.

Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme B. Minst 6 av følgende symptomer, og minst 2 fra (1) og 1 fra (2) og (3). 1. Avvikende sosialt samspill med henblikk på: a) Blikkontakt, mimikk, kroppsholdning, gestikulasjon b) Utvikling av felles interesser, aktiviteter og emosjoner med jevnaldrende c) Emosjonelle responser, situasjonsfornemmelse eller integrasjon av sosial, emosjonell og kommunikativ atferd d) Spontan deltaktiggjøring av andre i glede, interesser eller aktiviteter.

Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme 2. Kvalitativt avvikende kommunikasjon med henblikk på: a) Talespråk, som mangler eller er begrenset, uten forsøk på å kompensere med gester eller mimikk b) Evne til spontan samtale c) Bruk av ord eller ytringer som er stereotype, repetitive eller idiosynkratiske d) Spontan deltagelse i variert late-som lek eller for de yngste sosial imitasjonslek.

Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme 3. Begrensede, repetitive og stereotype atferds-, interesse og aktivitetsmønstre med minst en av følgende: a) Uttalt opptatthet av en eller flere stereotype, innsnevrede interesser, avvikende men hensyn til fokus eller innhold, eller opptatthet av en eller flere interesser avvikende med hensyn til intensitet og avgrensning, men ikke innhold eller fokus b) Tvangspreget fastholdelse av spesifikke, formålsløse rutiner eller ritualer c) Stereotype, repetitive motoriske manerer, omfattende hånd- eller finger mannerismer, eller vridning eller komplekse kroppsbevegelser d) Overopptatt av enkelt elementer eller detaljer uten funksjonell betydning. 4. Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen, eller tilknytningsforstyrrelser.

Diagnosekriterier Aspergers syndrom ICD-10 F84.5 Asperger syndrom Tilstand med usikker nosologisk validitet, kjennetegnet ved kvalitative forstyrrelser av gjensidig sosialt samspill som ved barneautisme, sammen med et begrenset, stereotypt, repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Syndromet atskiller seg fra autisme ved at det ikke foreligger generell forsinkelse, hemming av språket eller kognitiv utvikling. Tilstanden er ofte forbundet med uttalt klossethet.

Diagnosekriterier ICD-1Aspergers syndrom A. Ingen klinisk signifikant generell forsinkelse i ekspressivt eller reseptivt språk eller kognitiv utvikling Diagnosen forutsetter at enkelte ord er uttalt ved toårsalderen eller tidligere, og at kommunikative fraser har vært brukt ved treårsalderen eller tidligere. Evnen til å klare seg selv, adaptiv atferd og nysgjerrighet overfor omgivelsene i de første tre leveår skal ligge på et nivå som er i overensstemmelse med normal intellektuell utvikling.

Diagnosekriterier ICD-10 Aspergers syndrom B. Kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon/samspill (minst to av følgende): a) kan ikke benytte øyekontakt, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og gester på en adekvat måte i omgangen med andre mennesker b) mislykkes i å utvikle (på en måte som er i overensstemmelse med mental alder, og tross tilstrekkelige muligheter) venneforhold som omfatter gjensidig utveksling av interesser, aktiviteter og følelser c) sviktende sosioemosjonell gjensidighet, som viser seg ved nedsatt eller avvikende reaksjon på andre menneskers følelser, og/eller sviktende tilpasning av atferden til den sosiale sammenhengen, og/eller svak integrasjon av sosial, emosjonell og kommunikativ atferd, deler ikke spontant sin glede, sine interesser eller aktiviteter med andre mennesker (har for eksempel ikke noe behov for å vise, ta fram eller peke ut ting som han/hun synes er interessante for andre mennesker)

Diagnosekriterier ICD-1 Aspergers syndrom C. Begrensede, gjentatte og stereotype atferdsmønstre, interesser og aktiviteter (minst en av følgende): a) overdreven opptatthet av; i) en eller flere stereotype og begrensede interesser som er unormale med hensyn til fokus eller innhold; eller ii) en eller flere interesser som er unormale med hensyn til intensitet og avgrensning, men ikke innhold eller fokus b) tvangspreget fastholdelse av spesifikke, formålsløse rutiner eller ritualer c) stereotype, gjentatte motoriske manerer/uvaner som omfatter enten hånd-/fingervifting eller vridninger, eller komplekse bevegelser med hele kroppen d) beskjeftigelse med deler av gjenstander eller ikke-funksjonelle deler av leketøy (som overflatestruktur, lukt eller støy/vibrasjon som de gir fra seg) D. Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen, eller tilknytningsforstyrrelser.

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.1 Atypisk autisme Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som atskiller seg fra barneautisme ved senere debut eller ved at den ikke oppfyller alle de tre settene av diagnostiske kriterier på infantil autisme.

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.1 Atypisk autisme F84.10 Atypisk med hensyn til debutalder F84.11 Atypisk med hensyn til symptomatologi F84.12 Atypisk med hensyn til både debutalder og symptomatologi

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.9 uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Restkategori for forstyrrelser som passer for den generelle beskrivelsen for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men der motstridende funn eller mangel på informasjon gjør at kriteriene for andre F84-koder ikke kan oppfylles.

Felles for alle med autismespekterforstyrrelser Vansker med å omgås andre mennesker Vansker med å kommunisere Vansker med å være fleksibel i tanker og atferd Hvor store problemene er varierer(mer eller mindre) i forhold til -person -type vansker -situasjon

9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kan forandres Kan ikke forandres

Overlapp/dobbeldiagnose ADHD Tics Depresjon Angst Bipolar lidelse Psykose/psykoselignende tilstander Tvangssyndrom (OCD) Selektiv mutisme Medisinske lidelser Spiseforstyrrelser Misbruk

Veien til en diagnose

Utredningsforløp Gjennomføres av et tverrfaglig team ved Glenne. Utredningen omfatter: Anamnese Medisinsk undersøkelse Kartlegging av sosiale- og kommunikative ferdigheter Kognitiv utredning Kartlegging av lek og kreativitet Kartlegging av adaptiv fungering Observasjoner

Anamnese Generell status Nevrologisk undersøkelse (primært hos barn) Psykiatrisk vurdering Evnt henvisning for kromosomundersøkelse Henvisning for EEG Kartlegging av naturlige funksjoner Søvn Somatikk Heriditet

ADI-R Autism Diagnostic Interview Revised Gjennomføres med foresatte eller andre betydningsfulle nærpersoner Kartlegger også tidlig utvikling, pasientens historikk, milepæler og heriditet. Kartlegging av evner til sosialt samspill Kartlegging av lekeferdigheter, fantasi og kontaktevne Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter, språk og gester

ADI-R Kartlegging av særlige interessefelt og sensoriske preferanser To algoritmer, diagnostisk algoritme og nåtids atferdsalgoritme Inndeles etter pasientens alder Hovedvekt på pasientens funksjonsnivå ved 4-5 års alder

ADOS-2 Autism Diagnostic Observation Schedule-2 ADOS- mest brukte og anerkjente kartleggingsinstrumenter for å vurdere atferd som inngår i diagnosekriteriene for autisme (Schjølberg, S,Thorkildsen, N.P & Larsen, K 2014) - ADOS-2 revisjon av ADOS gullstandard ved ASFdiagnostikk Inndelt i fem moduler

Hvordan velge modul? Språklig uttrykksevne Kronologisk alder Stimulusmateriellets egnethet i forhold til personens modenhet

Hvordan velge modul? Småbarnsmodul 12 30 mnd som ikke snakker i setninger Modul 1 barn i alder 31 mnd og opp som ikke snakker i setninger Modul 2 barn i alle aldre som snakker i setninger, men som ikke snakker flytende Modul 3 barn og ungdom som snakker flytende (vanligvis under 16 år) Modul 4 for eldre tenåringer og voksne som snakker flytende

Skåring Kodene blir omgjort til algoritmepoeng Kommer frem til en diagnostisk algoritme: et utvalg av punkter som summeres og sammenliknes med en grenseverdi (cut-off) eller nivå av bekymring (småbarnsmodul) Kan deretter brukes sammen med annen relevant informasjon for å stille en klinisk diagnose

Skåring Nivå av bekymring: gir en konkret ide om omfanget av ASF-liknende oppførsel barnet har vist under observasjonen Sammenligningsskåre sammenligne en persons ASFsymptomer (slik de har blitt observert i ADOS-2) med barn med ASF-diagnose, samme alder og språknivå

Funksjonskartlegging ( Vineland-II) Gjøres vanligvis som et ledd i kognitiv utredning Kartlegging av adaptive ferdigheter på områdene Kommunikasjon- lytte og forstå, snakke og uttrykke seg, lese og skrive Dagliglivets ferdigheter personlig selvhjulpenhet, husarbeid, orientering i nærmiljøet Sosiale ferdigheter mellommenneskelige relasjoner, lek og fritid,mestringsevner Eventuelt motorikk Maladaptiv atferd

Ytterligere utredning I tillegg anvendes ulike Wechslertester (WPPSI, WISC- IV, WAIS og WASI) for å fastsette kognitivt nivå. I enkelte tilfeller utføres komplett nevropsykologisk utredning.

ÅRSAKER TIL AUTISME Autisme/ Aspergers syndrom er en diagnose med ulike faktorer, og med mange ulike utviklingsforløp. Autisme er en organisk betinget utviklingsforstyrrelse (Gillberg, 1992).

ÅRSAKER TIL AUTISME Genetiske forhold Økt sannsynlighet hvis mor eller far har personer i familien med autisme eller andre forstyrrelser (eks. psykiske lidelser, ADHD) Ikke sikkert identifisert ett enkelt gen på ett bestemt kromosom Påvist signifikant sammenheng mellom inntak av folsyre i svangerskapet og autisme. Folsyre reduserer forekomst av autismespekterforstyrrelse (MoB-undersøkelsen)

Forekomst Ulike studier finner ulik forekomst Varierer mellom 0,2 1% (siste fra USA viser 1,3%) Om lag 50 nye barn i Norge får en autismespekterforstyrrelse hvert år Kjønnsfordeling 5:1 (gutter:jenter) Jenter ofte oppdaget seinere Ingen demografiske eller geografiske forskjeller

Forklaringsmodeller for autisme Den biologiske teori Forårsaket av en eller flere abnormiteter i hjernen Den psykogenetiske teori Utviklet på bakgrunn av manglende omsorg ( kalde mødre ) Den kognitive teori Forårsaket av kognitive dysfunksjoner, som svekker barnas evne til å motta, bearbeide og lagre informasjon Den atferdsteoretiske teori Legger vekt på barnas manglende ferdighetsrepertoar (Dawson, 1989; Smith, 1993; Trevarthen, m. fl., 1996)

Theory of Mind Introdusert av Uta Frith (1989) Anser kjerneproblemet med autisme er avvik eller mangler i utviklingen av theory of mind eller evnen til å mentalisere. Theory of Mind innebærer evnen til å (nærmest automatisk) oppfatte og forstå andre menneskers mentale tilstand, som tanker følelser osv Vansker med forståelse og forutsi andre menneskers intensjoner og tanker, baktanker, hensikt, motiver Basert på atferdsobservasjoner

Sentral Koherens Forklarer mange av de typiske problemene ved autisme gjennom en svak sentral koherens Prosesserer informasjon analytisk, på bekostning av på et globalt nivå Vanskelige skifter fra detaljer til helhet og vise versa

Eksekutive funksjoner Personer med autisme har eksekutive dysfunksjoner Inkluderer funksjoner som planlegging, arbeidsminne, impulskontroll, hemming, skifter og overvåkning av atferd. Gir ofte problemer med å planlegge, iverksette og opprettholde innsats mot et mål Reflekterer prefrontal hjerneaktivitet

Atferdsanalyse Autisme er et syndrom av atferdsmessige mangler og overskudd som har nevrologisk basis. Disse atferdsmanglene og problematferdene er det imidlertid mulig å gjøre noe med. (Green, 1996).

De tre kjerneområdene Sosialt samspill Kommunikasjon Begrenset og stereotypt atferdsmønster, som gir seg utslag i tilpasningsvansker Det er en forutsetning av vanskene er gjennomgripende på alle livets arenaer, og interagerer med hverandre

Sosiale vansker Bruker lite gester Unngår eller har begrenset øyekontakt Har vansker med å forholde seg til andre. Skyldes ikke blyghet, oppmerksomhet eller mangel på erfaring Viser lite eller upassende ansiktsmimikk Viser lite eller ingen interesse for andre barn Foretrekker å ha kontakt med voksne fremfor andre barn

Sosiale vansker Har få eller ingen venner til tross for ønske om å ha venner Har liten eller ingen evne til å skaffe seg eller beholde venner Respekterer ikke andres personlige rom Viser begrenset interesse for hva andre sier eller finner interessant Har vansker med å forstå andres følelser Forstår ikke, eller bruker ikke, regler for sosialt samvær Har vansker med å forstå sosiale signaler (f eks høflighet, turtaking i samtaler)

Språkvansker Forsinket eller manglende språkutvikling Snakker som voksne på en akademisk eller boklig måte og/eller bruker overkorrekt grammatikk Snakker overdrevent om favorittemner som er av begrenset interesse for andre Bruker ord eller fraser gjentagende Forstår ikke subtil spøk (f eks sarkasme) Tolker samtaler bokstavelig (har vansker med å forstå metaforer, talemåter/ uttrykk)

Prosodivansker (Hjort, C. 2005) Forandring av stemmeleie og/eller volum for å markere følelse eller nøkkelord Variasjon av tonefall, trykk og rytme Aksent forskjellig fra lokal dialekt Forståelse av betydningen av forskjellig tonefall, trykk, volum i andres tale

Prosodivansker (Hjort, C. 2005) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andre) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men jeg mente det) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (jeg sa det helt sikkert ikke) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen gjorde det) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe gjorde hun med dem) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe annet) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andres)

Pedantisk språk (Hjort, C. 2005) Overdrevent formell Utbroderer detaljer Voksent (veslevoksent) språk med avanserte ord, uttrykk og grammatikk Bare MÅ korrigere feil (egne og andres) Presis intonasjon (tonefall)

Tilpasningvansker Endrer ikke atferd for å tilpasse seg omgivelsene (f eks snakker høyt på bibliotek) Engasjerer seg i upassende atferd relatert til tvangsmessig- eller favorittinteresse Viser usosial atferd Reagerer sterkt på endring i rutiner Blir ofte engstelig eller får panikk når uplanlagte hendelser oppstår Virker deprimert

Tilpasningvansker Engasjerer seg i repeterende, tvangsmessige, og/eller rituell atferd Viser atferd som er umoden eller lik den hos mye yngre barn Mister ofte besinnelsen, eller får raserianfall Føler seg ofte overveldet eller forfjamset/fortumlet, spesielt i større forsamlinger eller krevende situasjoner Forsøker å pålegge andre å følge opp sine spesielle interesser, rutiner eller struktur

Tilpasningvansker Endrer ikke atferd for å tilpasse seg omgivelsene (f eks snakker høyt på bibliotek) Engasjerer seg i upassende atferd relatert til tvangsmessig- eller favorittinteresse Viser usosial atferd Reagerer sterkt på endring i rutiner Blir ofte engstelig eller får panikk når uplanlagte hendelser oppstår Virker deprimert eller har selvmordstendenser

Situasjonelle forhold som stressorer Omlag 90% av ASD befolkningen har sterke stressbelastninger som skyldes situasjonelle forhold som: Høye lyder Mennesketrengsel Tidspress Nyhet og endring av rutiner Brutte forventninger

Kognitiv overbelastning Personer med Asperger/autisme er sårbare for kognitiv overbelastning Det er fordi mange vanlige oppgaver og situasjoner er krevende Oppgaver som fortsetter å være krevende, selv om en har gjort det mange ganger før (Elisabeth Wigaard, Autismeenheten)

Kognitiv overbelastning Redusert funksjonsnivå Klarer ikke det en vanligvis klarer (mer enn normale svingninger) Begynner på oppgaver men gir seg Klarer bare med mye mer hjelp Vegrer seg for oppgaver eller steder der oppgaver utføres Saboterer oppgaver Sporer lett av, lett å avlede Annerledes enn vanlig men vanskelig å sette finger`n på (Elisabeth Wigaard)

Hjernen Hjernen har mye å gjøre hele tiden Hjernen forholder seg til utallige inntrykk Hvordan den håndterer og bearbeider ulike inntrykk avhenger av ulike forhold Evne til organisering Filtrering Forenkling Se helhet ut fra fragmenter Automatisering

Hjernens fungering

GENERELLE TILTAK

Sosiale vansker Generelle tiltak Tren på sosiale ferdigheter Sosiale historier Tren på å kjenne igjen og reagere adekvat på andres følelser Stimuler/motiver til aktivitet/lek Bruk spesifikk positiv tilbakemelding Tilrettelegge for godt klassemiljø

Språkvansker Generelle tiltak Individuelt tilrettelagt språktrening Forenkle abstrakte oppgaver Vær konkret og tydelig Bruk personens spesielle interesseområde som motivasjon Begrens snakk om favorittemner Bruk spesifikk positiv tilbakemelding

Tilpasningvansker Generelle tiltak Sikre forutsigbare omgivelser Tilby faste og entydige/forutsigbare rutiner Unngå overraskelser Forbered personen på endringer Spesifikk positiv tilbakemelding på ønsket atferd

Kognitive vansker Viser særdeles gode evner på noen områder, samtidig som han/hun har vanlige ferdigheter på andre områder Viser en ekstrem eller tvangsmessig interesse på begrensede områder (særinteresser) Fungerer best ved kjente eller gjentagende oppgaver Har ypperlig hukommelse på enkelte områder Mangler organiseringsferdigheter

Kognitive vansker Har gjennomsnittlig til over gjennomsnittlig intelligens Synes å være klar over at hun/han skiller seg ut fra andre Er oversensitiv for kritikk Mangler organiseringsferdigheter Mangler sunn fornuft

Kognitive vansker Generelle tiltak Gi strukturerte og entydige oppgaver La eleven få sitte foran i klasserommet Gi ofte tilbakemeldinger Still ofte spørsmål Vær kreativ Utnytt personens gode hukommelse og visuelle (eller auditive) styrke

Kognitive vansker Generelle tiltak Gi tydelig instruks om hvordan oppgaver skal løses og kvalitetskrav Hjelp eleven til å komme i gang og til å holde seg i gang Gi oppgaver med tidsfrister/mengde Tilby individuelt tilrettelagt undervisning Reduser hjemmelekser (eller kutt ut)

Sansemotoriske vansker Viser uvanlig reaksjon på for eks. høy og/eller plutselig lyd Stivner ofte eller trekker seg unna ved berøring Overreagerer på lukter som knapt kan merkes av andre rundt dem Foretrekker å bruke plagg som er laget av spesielle fibre (f eks bare bomull)

Sansemotoriske vansker Vil helst ha samme mat tilberedt på samme måte (konsistens, smak, temp) Har vansker med håndskrift eller andre liknende oppgaver (f eks knepping eller maskinskriving) som krever finmotorikk Virker klønete og ukoordinert (løping, lek)

Sansemotoriske vansker Generelle tiltak La personen bli kjent med lyder eller andre stimuli man vet han/hun kan bli utsatt for Gi individuelle oppgaver og tren individuelt på ferdigheter som krever god motorikk Henvis til fysioterapeut hvis grovmotorikken er nedsatt

OPPSUMMERT

Ved planlegging av tiltak Tenk gjennom Kognitivt nivå Graden av motstand mot forandring Sensoriske annerledesheter

Pedagogiske prinsipper- generelt Visualisering Skap forutsigbarhet Struktur/ systematisering Det vil si: Gjør verden synlig og forutsigbar

Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 5. Nye målsettinger 4. Evaluering av tiltaket 5. Avslutning stensland-rørby 2010

Huskeliste Mål skal være SMARTE: S - Spesifikke M - Målbare A Allment aksepterte R Realistiske T - Tidsbestemte E - Enkle

Positiv samhandling - ros Legg merke til at barnet oppfører seg bra. Det er ikke nødvendig å spare rosen til den perfekte atferden Unngå å kombinere ros med kritikk, beskjeder el.l. Barn blir ikke bortskjemt av for mye ros

GRENSESETTING BESKJEDER Redusere antall beskjeder I situasjonen, vurdere nødvendigheten av beskjeden man har tenkt til å gi. Gi atferdsspesifikke og utvetydige beskjeder Gi en beskjed av gangen Gi beskjeden på en rolig og høflig måte Gi barnet mulighet til å adlyde Husk å rose når barnet adlyder!

FØRST SÅ Bestikkelse eller belønning? Først-så beskjeder brukes når barnet kan velge å følge beskjeden. Det er lurt å gi forvarsler og påminnelser.

GJØRE BESKJEDER NÅR BARNET IKKE VIL, ER SINT, MASER OG LIGNENDE Sørg for å ha kontakt med barnet Gi en gjøre beskjed. Beskriver hva barnet skal gjøre (ikke hva det ikke skal gjøre) Beskjeden kan være uforenelig med den negative atferden eller neste ledd i det han holder på med. Gjenta beskjeden rolig et par ganger Gi hjelp Ros for å gjøre/samarbeide/høre etter.

GENERELLE TILTAK OPPSUMMERT Hva virker? Tydelighet; så få ord som mulig, konkret, saklig, positivt. Enkle og direkte setninger Ro i undervisningssituasjonen Struktur og system (plan) Forberedelse til ny aktivitet/endring (nedtelling, eggeur.l.) Gjentakelse Rolig insistering, med rolig, jevn og bestemt stemme og saklig og besindig væremåte

GENERELLE TILTAK OPPSUMMERT Hva virker ikke? Utålmodighet, sinne, trusler, høy stemme, negative betegnelser/ utsagn, følelsesutbrudd generelt Konfrontasjoner For mange ord Kritikk som avløp for frustrasjon, eller tilskrivelse av egen frustrasjon til personen

INDIVIDUELT TILPASSET OPPLÆRING Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved alle opplæring av barn. Opplæringen må tilpasses det enkeltes barn ferdigheter og egenart Barn med autisme er en heterogen gruppe, med store individuelle forskjeller (Green, 1996; Karlsen, 2003)

Individuelt tilpasset opplæring Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved alle opplæring av barn. Opplæringen må tilpasses det enkeltes barn ferdigheter og egenart Barn med autisme er en heterogen gruppe, med store individuelle forskjeller (Green, 1996; Karlsen, 2003)

Linker www.glennesenter.no www.autismeforeningen.no Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus www.nav.no www.autismesiden.no

Henvisninger Se hva jeg ser- om barnets sosiale utvikling (Folkehelseinstituttet 2004) Elisabeth Wigaard, Autismeenheten Karen L. Pierce, Phd, UC San Diego School of medicine Kenth Hedevåg, Kungälvs Motorik The National Autistic Society (Youtube.com)

Takk for i dag Nina.kristin.stensland@siv.no