NJs program for 2005-2007 Vedtatt på Norsk Journalistlags landsmøte den 28. april 2005 Forslag til revisjon fra AU Med endringer fra LS 14.mars: Journalistens ansvar 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ samler journalister fra ulike områder Dette forhindrer ikke at NJ kan ta standpunkt også i politisk kontroversielle saker hvor journalistenes interesser er berørt. 2. Journalistene har i første rekke ansvar overfor publikum som har krav på informasjon om det som skjer i vårt eget samfunn og i verdenssamfunnet. 3. Det er i publikums interesse at det drives kritisk journalistikk på pressen. Kollegialitet betyr ikke likegyldighet overfor hva som skjer i pressen selv. 4. En forutsetning for fri informasjonsformidling er retten til informasjon. Forsøk på å monopolisere adgangen til nyhetskilder må avvises. 5. NJ ønsker en absolutt beskyttelse av kildens anonymitet. NJ arbeider for lovendringer som styrker kildevernet og retten til å verne fortrolig informasjon. NJ vil støtte kolleger som nekter å oppgi kilder eller utlevere upublisert materiale. 6. Lovverket må sikre medienes arbeidsmuligheter gjennom økt innsyn i forvaltning, rettspleie og næringsvirksomhet. NJ er imot overdreven bruk av hemmeligstempling og taushetsplikt. NJ skal arbeide for å styrke offentlighetsprinsippet nasjonalt og internasjonalt. NJ vil arbeide for færre unntaksbestemmelser i NJs formål og uavhengighet 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ vil aktivt forsvare organisasjonens uavhengighet og journalisters faglige rettigheter, inkludert full forhandlings- og streikerett. Som fagorganisasjon for yrkesutøvere som skal overvåke, kritisere og informere om alle samfunnets maktinstitusjoner, skal NJ av hensyn til medienes og den enkelte journalists troverdighet stå utenfor hovedsammenslutninger Journalistens integritet 2. NJ vil verne journalisters integritet. NJ mener journalister skal stå fritt og uavhengig av interesseorganisasjoner, politiske partier og pressgrupper i sin yrkesutøvelse.. 3. Journalisten har et selvstendig ansvar for sitt stoff. Journalisten har personlig og sammen med redaktøren, også et strafferettslig ansvar. Den berørte journalist skal rådspørres dersom den redaksjonelle ledelse vurderer beklagelse eller dementi. 4. Redaksjonelle medarbeidere som kommer fra, eller i en periode har vært over i annen virksomhet, skal ha rett til karantenetid, hvor journalisten i en avgrenset periode ikke dekker denne virksomheten. Åpenhet og innsyn 5. Retten til informasjon er en forutsetning for fri informasjonsformidling. Offentlige kilder må ikke inngå ekskluderende avtaler om informasjon til enkeltredaksjoner. Lovverket må sikre medienes arbeidsmuligheter gjennom økt innsyn i 1
offentlighetsloven Krav til åpenhet må også gjelde for mediene selv. NJ skal arbeide for å kartlegge eierskap i alle medier. forvaltning, rettspleie og næringsvirksomhet Krav til åpenhet må også gjelde for mediene selv. AMA foreslår tatt inn i ny 5 fra gammel 6: NJ er imot overdreven bruk av hemmeligstempling og taushetsplikt. 7. Injurielovene bør forenkles og endres for å sikre ytringsfriheten og for å unngå knebling av kritisk journalistikk. Etikken 8. NJ skal verne om pressens selvdømmeordning som et viktig verktøy for å sikre en fri og uavhengig presse. Redaksjonene bør informere om de presseetiske reglene som gjelder og om publikums klageadgang. NJ skal arbeide for at redaksjoner utformer egne etiske regler som supplement til Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund og PFU 6. NJ vil bidra til et sterkt Norsk Presseforbund som består av representanter for alle medier. 7. NJ skal verne om pressens selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg. PFU er et viktig verktøy for å sikre en fri og uavhengig presse. Mediebedriftene skal informere om de presseetiske reglene som gjelder og om publikums klageadgang. NJ mener den enkelte redaksjoner bør utforme egne etiske regler som supplement til Vær Varsom-plakaten og Tekstreklamaplakaten. 9. NJ vil arbeide for å hevde journalistenes integritet og skal sikre at de står fritt og uavhengig av interesseorganisasjoner, politiske partier og pressgrupper i sin yrkesutøvelse. Dette forhindrer likevel ikke at journalister forøvrig kan gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter ved å delta 2
i samfunnsaktiviteter. 10. Det er den enkelte journalists oppgave å bevare sin egen og journalistikkens integritet. Redaksjonelle medarbeidere skal unngå å sette seg i en situasjon hvor publikum kan stille spørsmål ved vedkommendes uavhengighet og troverdighet. 11. Journalisten har et selvstendig ansvar for sitt stoff. Journalisten har personlig og sammen med redaktøren, også et strafferettslig ansvar. Den berørte journalist skal rådspørres dersom den redaksjonelle ledelse vurderer beklagelse eller dementi. Yrkesregler 12. Journalister skal være varsomme med å kjøpe, selge og eie enkeltaksjer og verdipapirer. Journalister skal ikke dekke virksomhet/foretak der de eller deres nærmeste familie har aksjer, eierinteresser eller andre økonomiske interesser. 13. Journalister skal ikke dekke organisasjoner/interessegrupper der de selv eller nærmeste familie har sentrale verv eller fungerer som talspersoner. 14. Fagmedarbeidere skal være varsomme med å involvere seg i virksomhet/foretak innenfor sitt fagområde. 15. Redaksjonelle medarbeidere som i en periode har vært over i annen virksomhet, og i kraft av sin stilling har stått fram offentlig, eller har hatt en framtredende stilling skal i en avgrenset periode ikke dekke denne virksomhetens fagområde. 16. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke sette sin journalistiske troverdighet på spill ved å delta i reklame og markedsføring av andres varer og 3
tjenester. 17. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta gaver eller ytelser i forbindelse med sitt arbeid, med mindre disse er av symbolsk karakter. Ytringsfrihet 18. NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt arbeid 19. NJ skal drive internasjonalt støttearbeid og faglig virksomhet for forfulgte eller vanskeligstilte kolleger. 20. NJ vil virke for økt internasjonalt engasjement og samarbeid. NJ samarbeider nært med de andre nordiske forbund i Nordisk Journalistforbund, deltar i det europeiske samarbeidet i European Federation of Journalists og vil styrke den virksomhet som International Federation of Journalists driver for å bedre journalisters arbeidsvilkår over hele verden. Ytringsfrihet 8. NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt arbeid 9. NJ skal drive internasjonalt støttearbeid og faglig virksomhet for forfulgte eller vanskeligstilte kolleger. 10. NJ vil virke for økt internasjonalt engasjement og samarbeid. NJ samarbeider nært med de andre nordiske forbund i Nordisk Journalistforbund, deltar i det europeiske samarbeidet i European Federation of Journalists og vil styrke den virksomhet som International Federation of Journalists driver for å bedre journalisters arbeidsvilkår over hele verden. AU støtter forslag fra Finnmark: 11. NJ vil ha enklere visumadgang for journalister fra begge sider av den norsk-russiske grense. Alternativt forslag fra Trondar/Lars: 11. NJ vil ha enklere visumadgang for journalister Forslag fra Eva: 11. NJ vil ha enklere visumadgang for journalister fra begge sider av den norsk-russiske grense. Opphavsrett 21. Opphavsrett er i utgangspunktet en individuell rett for redaksjonelle medarbeidere. Denne retten har en ideell og en økonomisk side. NJ vil ivareta medlemmenes opphavsrett overfor arbeidsgivere, staten og andre brukere gjennom kollektive avtaler og bistand i individuelle saker. Eierskap Opphavsrett 12. Opphavsrett er i utgangspunktet en individuell rett for redaksjonelle medarbeidere. Denne retten har en ideell og en økonomisk side. NJ vil ivareta medlemmenes opphavsrett overfor arbeidsgivere, staten og andre brukere gjennom kollektive avtaler og bistand i individuelle saker. Eierskap 4
22. NJ vil arbeide for en differensiert presse og mangfold i norske medier. NJ vil arbeide mot eierkonsentrasjon både nasjonalt og regionalt. Det er et mål å opprettholde norsk eierskap og forsvare redaksjonelle tradisjoner i mediene. NJ skal kritisk vurdere eiers atferd i forhold til publisistiske idealer nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsomplakaten og Tekstreklameplakaten. 23. For å garantere skillet mellom eierrett og redaksjonell styringsrett og for å styrke journalistikkens uavhengighet og kvalitet, må journalistene ha innflytelse på beslutningsprosessene i redaksjonen. Den ansvarlige redaktør skal i nært samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere ha styring over den linje som skal følges i det daglige. 24. Resultatet av felles innsats og ressurser som frigjøres ved drift, modernisering og rasjonalisering, bør brukes til kvalitetsforbedring av det totale produkt og bedring av arbeids- og lønnsvilkår for de ansatte. Eiere skal avstå fra å ta utbytte i bedrifter som nedbemanner eller har planer om å gjøre det. 25. Aviser og andre mediebedrifter må ikke ha størst mulig økonomisk utbytte til eierne som mål for virksomheten. Det bør være bestemmelser som avgrenser den enkelte aksjeeiers og andelshavers stemmerett. 26. NJ vil arbeide mot at konsernene bruker annonsesamkjøringer til å presse frittstående aviser ut av markedet eller ødelegge deres driftsgrunnlag. Også frittstående aviser skal kunne delta i annonsesamkjøringer. 27. NJ støtter stiftelses- og eierformer som forsvarer redaksjonell uavhengighet Forslag fra AU: 13. NJ vil arbeide for mangfold i norske medier og mot eierkonsentrasjon som kan true mangfoldet i samfunnsdebatten. NJ vil kartlegge eierskap i alle medier. Forslag fra M&R: Det bør gjennom rammevilkår sikres at det er økonomisk attraktivt med eierskap til medier også utenom konsern og andre eierkonsentrasjoner. AU s innstilling: Ivaretatt i nye 13 og 18. 14. Eiere av norske medier må respektere Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. For å garantere skillet mellom eierrett og redaksjonell styringsrett og for å styrke journalistikkens uavhengighet og kvalitet, må journalistene ha innflytelse på beslutningsprosessene i redaksjonen. Den ansvarlige redaktør skal i nært samarbeid med journalistene ha styring over den linje som skal følges i det daglige. 15. Mediebedriftene må sikres tilstrekkelige midler til produktutvikling, styrking av kvaliteten på det journalistiske produktet, kompetanseheving og bedring av lønns- og arbeidsvilkår for journalistene. Forslag fra AU: 16. Det bør være bestemmelser som avgrenser den enkelte aksjeeiers og andelshavers stemmerett. Forslag fra Ulf: 16. Det bør være bestemmelser som avgrenser den enkelte aksjeeiers og andelshavers stemmerett. Forslag fra AU: 17. Hver mediebedrift må ha egen redaktør. Hvis en mediebedrift velger enleder-modellen skal denne ha redaksjonelle kvalifikasjoner. Forslag fra Ulf/Terje/Elin: 17.. AMA foreslår å ta inn gammel 26 som ny 18: 18. NJ vil arbeide mot at konsernene bruker annonsesamkjøringer til å presse frittstående aviser ut av markedet eller ødelegge deres driftsgrunnlag. Også frittstående aviser skal kunne delta i annonsesamkjøringer. 5
mot oppkjøp. NJ skal arbeide for at hver avis skal ha en redaktør. Ordninger med fellesredaktører skal motarbeides. Hvis en mediebedrift velger enledermodellen, krever NJ at det ansettes en ansvarlig redaktør/daglig leder med redaksjonelle kvalifikasjoner. Medieutvikling 28. NJ vil forsvare pressestøtten og offentlig støtte til nærkringkasting, og vil arbeide for nødvendig støtte til medietiltak for etniske og språklige minoriteter. 29. NJ er i mot moms på det trykte ord. 30. Konsesjoner må ikke kunne suspenderes eller inndras som følge av redaksjonelt innhold. 31. NJ vil arbeide for NRK som en samfunnsfinansiert, nasjonal medieinstitusjon uavhengig av reklame. NJ skal arbeide for å sikre NRK en langsiktig og forutsigbar økonomi for å kunne opprettholde et bredt programtilbud av høy kvalitet. Offentlige rammebetingelser for medier 18. NJ vil forsvare en ordning med pressestøtte og vil arbeide for nødvendig støtte til medietiltak for etniske og språklige minoriteter. Forslag fra Elin/Ulf/Terje/Audun til ny 19: 19. Alle mediebedrifter skal utarbeide en redaksjonell plattform. Hvert år utarbeides en redaksjonell årsrapport som er tilgjengelig for allmennheten. Her redegjør ansvarlig redaktør for redaksjonelle resultater. 19. NJ er mot moms på trykte ord 20. NRK skal være en samfunnsfinansiert, nasjonal medieinstitusjon uavhengig av reklame. NRK må sikres en langsiktig og forutsigbar økonomi for å kunne opprettholde et bredt programtilbud av høy kvalitet. Norsk Presseforbund 32. NJ vil bidra til et sterkt Norsk Presseforbund som består av representanter for alle medier. NJ kan på selvstendig grunnlag ta initiativ og fremme egne synspunkter i presse- og mediespørsmål. NJs uavhengighet 33. NJ vil aktivt forsvare sin uavhengighet og de faglige rettigheter, inkludert full forhandlings- og streikerett. Som fagorganisasjon for yrkesutøvere som skal overvåke, kritisere og informere om alle 6
samfunnets maktinstitusjoner, skal NJ av hensyn til medienes og den enkelte journalists troverdighet stå utenfor hovedsammenslutninger. Journalisten i bedriften 34. NJ mener at de ansattes representanter skal ha stemmerett i alle styresaker på linje med eiernes representanter. 35. Lokale avtaler må som et minimum inneholde bestemmelser om regelmessige drøftinger av arbeidsforhold, personalpolitikk og om samarbeid mellom redaksjonsledelse og tillitsvalgte. 36. Redaktører og andre i ledende redaksjonelle stillinger bør kunne ansettes på åremål. Ansatte i åremålsstillinger må sikres skikkelige retrettordninger. 37. Innstillingsretten for de tillitsvalgte ved ansettelse av redaktører, ledende redaksjonspersonale og redaksjonelle medarbeidere, må praktiseres slik at de tillitsvalgte får tilstrekkelige opplysninger og rimelig tid til å foreta sine vurderinger. Medbestemmelse 21. De ansattes styrerepresentanter skal ha stemmerett i alle saker på linje med eiernes representanter. 22. Lokale avtaler må inneholde bestemmelser om regelmessige drøftinger av arbeidsforhold, personalpolitikk og medinnflytelse. Innstillingsretten ved ansettelse av redaktører og redaksjonelle medarbeidere må praktiseres slik at tillitsvalgte får reell medinnflytelse. Forslag fra AU: 23. Ansatte i stillinger med begrenset funksjonstid må sikres gode retrettordninger. Økt kompetanse må gjenspeiles i lønnsnivå og videre arbeidsoppgaver. Dette bør også gjelde ved omorganisering eller annen retrett fra stilling med spesiell funksjon. Forslag fra Terje: 23. Ansatte i stillinger med begrenset funksjonstid må sikres gode retrettordninger. Dette bør også gjelde ved omorganiseringer, fra stilling med spesiell funksjon. Økt kompetanse må gjenspeiles i lønnsnivå og videre arbeidsoppgaver. 24. Mellomledere i redaksjonen må sikres full organisasjonsfrihet. NJ vil rekruttere og beholde mellomledere som medlemmer. 38. NJ skal arbeide for å beholde og rekruttere mellomledere som medlemmer i organisasjonen. Journalisten og verktøyet 39. Det er journalistisk arbeid og ansvar å skape og utforme mediets innhold og utseende gjennom redigering og 7
presentasjon uansett hvilke tekniske hjelpemidler som brukes. 40. Nye tekniske hjelpemidler må ikke kunne brukes til å frata redaksjonelle medarbeidere ansvars- og arbeidsområder og redusere deres organisasjonsfrihet. NJ vil arbeide for at organisasjonens medlemmer fritt skal kunne bruke de tekniske hjelpemidler som er hensiktsmessige for den journalistiske virksomheten. Journalister må ha innflytelse på valg av redaksjonelt verktøy og opplæring i bruken av det. 41. NJ vil arbeide for å sikre redaksjonelle medarbeidere rettigheter ved fjernarbeid. 42. NJ vil arbeide for å sikre redaksjonelle billedbehandlernes og arkivmedarbeidernes stillinger i redaksjonene og styrke deres faglige utviklingsmuligheter. 43. NJ skal overvåke hvordan teknologien påvirker og endrer journalisters arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø. Tariffpolitikken 44. Norsk Journalistlag vil gjennom sin tariffpolitikk styrke organisasjonens sentrale tariffavtaler og sikre reelle lokale forhandlinger. NJ vil arbeide for å sikre mediene kvalifiserte redaksjonelle medarbeidere, med et lønnsnivå som gjør yrket attraktivt. 45. NJ kan ikke være med på å opprettholde økonomisk svake bedrifter ved hjelp av underbetalt arbeidskraft. Mediebedriftene må få sin økonomiske bæreevne sikret på andre måter. 46. NJ vil fortsatt basere sin lønnspolitikk på minstelønnssatser med relativt hyppige alderstillegg kombinert med lokale tillegg. Alderstilleggene skal NJs lønnspolitikk 25. Kvalifiserte redaksjonelle medarbeidere må sikres et lønnsnivå som gjør yrket attraktivt. NJs lønnspolitikk skal ivareta en positiv lønnsutvikling for medlemmer på alle nivåer. NJ vil ved de sentrale lønnsoppgjør spesielt arbeide for å heve lønnsnivået til de lavest lønnede. 26. Det er NJs tariffpolitikk å sikre reelle lokale forhandlinger også i bedrifter som er dekket av NJs sentrale tariffavtaler. De lokale tilleggene skal gjenspeile bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Forslag fra AU/S&F: 27: Relevant etter- og videreutdanning skal tillegges vekt ved lønnsvurdering. 8
være reelle og ikke en erstatning for manglende lokale tillegg. NJ vil ved de sentrale lønnsoppgjør spesielt arbeide for å heve lønnsnivået til de lavest lønnede. De lokale tilleggene skal gjenspeile bedriftens økonomi, fremtidsutsikter og den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. 47. NJ vil legge vekt på å sikre medlemmenes helse og livskvalitet gjennom avtalte friordninger, som f.eks. sabbatsordninger. 48. Eventuell oppsigelse/permittering skal skje etter ansiennitetsprinsippet hele redaksjonen sett under ett. Forslag fra AU: 27. NJ mener døgnkontinuerlig produksjon stiller særlige krav til arbeidsmiljøtiltak, rullerende vaktplaner, ulempekompensasjon og muligheter for jobbrotasjon og kompetanseutvikling. Forslag fra Trondar/AMA: NJ mener døgnkontinuerlig produksjon stiller særlige krav til ulempekompensasjon (se også forslag til 46) 28. NJ aksepterer ikke at økonomisk svake bedrifter driver sin virksomhet basert på underbetalt arbeidskraft. 29. Lokale ansiennitetstillegg skal være reelle og ikke en erstatning for manglende lokale personlige tillegg. To forslag til endringer under Tariffpolitikk fra M&R: 1. NJ skal ikke akseptere prinsippet om å opprettholde økonomisk svake bedrifter ved hjelp av underbetalt arbeidskraft. 2. NJ vil ved de sentrale lønnsoppgjør spesielt arbeide for å heve lønnsnivået til de lavest lønnede og heve det generelle lønnsnivået for journalister. AUs innstilling: Ivaretatt i nye 28 og 25 Frilanserne 49. NJ vil arbeide for å forbedre frilansjournalistenes inntektsgrunnlag blant annet ved å arbeide for å få etablert frilansavtaler med arbeidsgivere på områder som gjelder honorar, opphavsrett og andre arbeidsvilkår. NJmedlemmer i anvisningsposisjon, klubber, og lokallag skal arbeide for at NJ-organiserte frilansmedarbeidere betales etter NJs veiledende satser. 50. NJ vil oppfordre fast ansatte journalister som påtar seg frilansoppdrag, til ikke å gå under NJs veiledende satser for honorar. 51. De tillitsvalgte i redaksjonen fungerer som kontaktpersoner for Frilans 30. Hovedmål i NJs frilansarbeid er å gjøre den enkelte frilanser best mulig i stand til å ivareta egne interesser når det gjelder opphavsrett, honorarbetingelser og faglig utvikling. Frilansere i NJ skal tilbys kurs i avtaleinngåelse og premisser for oppdragslevering. Frilansere som gjør sine oppdragsvilkår kjent for oppdragsgiver, står langt sterkere når de henvender seg til NJ for bistand. 31. NJ vil arbeide for å forbedre frilansjournalistenes inntektsgrunnlag blant annet ved å arbeide for å få etablert frilansavtaler med arbeidsgivere på områder som gjelder honorar, opphavsrett og andre arbeidsvilkår. NJmedlemmer i anvisningsposisjon, klubber, og lokallag skal arbeide for at NJ-organiserte frilansmedarbeidere betales etter NJs veiledende 9
frilansere som tar oppdrag for redaksjonene. Frilansere som vil inngå fast avtale om stofflevering med en arbeidsplass som har tariffavtale med NJ, orienterer de lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte bør bistå frilansere med å oppnå akseptable honorar- og arbeidsvilkår også når slik avtale ikke foreligger. Likestilling og mangfold 52. NJ ønsker full likestilling mellom kvinner og menn. NJ vil arbeide for å nå dette målet både ved å påvirke holdninger i samfunnet, på våre arbeidsplasser og i vår egen organisasjon. NJ vil arbeide for å få flere kvinnelige undervisere og veiledere for journaliststudenter. 53. Målet er like mange kvinner som menn i redaksjonene, også i ledende stillinger. For å nå dette målet må det rekrutteres flere kvinner. En handlingsplan for dette bør utarbeides i hver enkelt redaksjon. Det vil i mange år og på mange nivåer være nødvendig å foretrekke en kvinnelig framfor en mannlig søker, dersom søkerne er tilnærmet likt kvalifisert. satser. 32. NJ vil oppfordre fast ansatte journalister som påtar seg frilansoppdrag, til ikke å gå under NJs veiledende satser for honorar. 33. De tillitsvalgte i redaksjonen fungerer som kontaktpersoner for frilansere som tar oppdrag for redaksjonene. Frilansere som vil inngå fast avtale om stofflevering med en arbeidsplass som har tariffavtale med NJ, orienterer de lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte bør bistå frilansere med å oppnå akseptable honorar- og arbeidsvilkår også når slik avtale ikke foreligger. Likestilling og mangfold 34. Ved ansettelse av journalister må mediene tilstrebe bredde og mangfold.. 35. NJ jobber for full likestilling mellom kvinner og menn i alle funksjoner og på alle nivåer i redaksjonene. 36. NJ vil fjerne kjønnsbestemte lønnsforskjeller. 37. Redaksjonene bør styrkes med flere journalister med minoritetsbakgrunn. NJ skal arbeide for å få journalister med minoritetsbakgrunn aktivt med i det faglige arbeidet. 54. NJ vil arbeide for å fjerne kjønnsbestemte lønnsforskjeller ved å påvise forskjeller i lønnsutviklingen til mannlige og kvinnelige medarbeidere NJ vil arbeide for lokale likestillingsavtaler i bedriftene. 55. NJ skal motivere kvinner til å søke lederstillinger, gjennom informasjon, kurs, seminarer. NJ skal arbeide for å styrke pressens 10
lederutviklingstilbud for å øke kvinneandelen blant redaksjonelle ledere. 56. NJ skal arbeide for at redaksjonene styrkes med flere journalister med minoritetsbakgrunn. NJ skal drive et holdningsskapende arbeid for å bevisstgjøre journalister om hvordan vi bruker språket når vi omtaler mennesker med minoritetsbakgrunn. NJ skal arbeide for å få journalister med minoritetsbakgrunn aktivt med i det faglige arbeidet. Arbeidsforhold 57. Kampen for medlemmenes jobber og for trygge ansettelsesforhold har høyeste prioritet i NJ, både politisk og juridisk. NJ vil arbeide for å styrke stillingsvernet. 58. NJ vil slåss kompromissløst mot nedbemanning som tvinges gjennom på bakgrunn av kortvarig svikt i bedriftenes inntekter, krav om høye driftsoverskudd eller økt utbytte til eierne. 59. Hovedregelen skal fortsatt være fast ansettelse. Fast ansatte skal ikke erstattes av midlertidig ansatte eller overføres til frilanskontrakter. NJ vil motarbeide en utvikling som gjør det mer lønnsomt for mediebedrifter å benytte seg av frilansere enn av fast ansatte. 60. Vikarer og andre midlertidig ansatte skal likebehandles med fast ansatte, både når det gjelder lønn, arbeidsverktøy og andre arbeidsforhold. 61. Vikariater og andre midlertidige ansettelser skal gis en lengde som tilsvarer det reelle fraværet/behovet. Et vikariat/engasjement skal ikke deles opp i flere korte perioder. 62. Redaksjonene må ha tilstrekkelig Arbeidsforhold Forslag fra AU: 38. Kampen for trygge arbeidsforhold har høyeste prioritet i NJ. NJ vil styrke stillingsvernet. Forslag fra Finn: 38. NJ vil slåss kompromissløst mot nedbemanning som tvinges gjennom på bakgrunn av kortvarig svikt i bedriftenes inntekter, krav om høye driftsoverskudd eller økt utbytte til eierne. 39. NJ vil slåss mot nedbemanning som tvinges gjennom på bakgrunn av kortvarig svikt i bedriftens inntekter, krav om høyere driftsoverskudd eller økt utbytte til eierne. 40. NJ mener hovedregelen er fast ansettelse. NJ vil motarbeide en utvikling som gjør det mer lønnsomt å bruke frilansere enn fast ansatte 41. Vikarer og andre midlertidig ansatte skal likebehandles med fast ansatte, både når det gjelder lønn, arbeidsverktøy og andre arbeidsforhold. 42. Vikariater skal gis en lengde som tilsvarer det reelle fraværet/behovet. Det skal ikke deles opp i flere korte perioder. 43. Mediebredriftene må ha tilstrekkelig bemanning til å fylle vaktplanene og sikre normal drift. Overtid og frilansere må ikke brukes til å tilsløre reell underbemanning. 44. Det er journalistisk arbeid og ansvar å skape og utforme mediets innhold. 11
bemanning i alle avdelinger. Kontraktansatte, overtid og frilansere må ikke brukes for å tilsløre reell underbemanning. Journalister må ikke belastes med ikke-redaksjonelle oppgaver. 63. Ingen lokalkontor eller redaksjoner bør ha færre enn to heltidsansatte redaksjonelle medarbeidere. 64. Journalistisk arbeid drives til forskjellige tider på døgnet og på alle ukens dager. Arbeid på kveld og natt, søn- og helligdager, må kompenseres med økonomiske tillegg og fritid. Den reelle verdien av tilleggene bør opprettholdes. 65. Belastningen for journalister med kontinuerlig deadline, som nett- og multimediejournalister, krever særlig oppmerksomhet. NJ vil arbeide for å bedre arbeidssituasjonen for disse gruppene. NJ vil arbeide for at NJ-medlemmer i datterselskaper/nettredaksjoner får like gode lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som kolleger i morselskapene. NJ vil motarbeide forsøk på å bruke utskilling i nye selskaper som brekkstang for å svekke lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. 66. Særlig belastende oppdrag kan utløse psykiske reaksjoner/problemer. I alle redaksjoner bør det være beredskapsrutiner for å ta vare på medarbeidere som utsettes for slike belastninger. Arbeidsgiver har ansvaret for at slik beredskap finnes - og for at rutinene følges. 67. Journalistyrket er særlig krevende og ekstra ferie har lang tradisjon i yrket. I tillegg til fem ukers ferie, bør alle redaksjonelle medarbeidere med mer enn ti år i yrket, ha en uke fri med full lønn. For frilansmedarbeidere må 45. Journalister skal fritt kunne bruke det verktøy som er hensiktsmessig for den journalistiske virksomheten. Forslag fra AU: 46. NJ vil sikre best mulig arbeidsmiljø for journalister som jobber i redaksjoner som produserer med kontinuerlig deadline. Forslag fra Trondar/AMA: 46. NJ vil sikre best mulig arbeidsmiljø for journalister som jobber i redaksjoner som produserer med kontinuerlig deadline. Døgnkontinuerlig produksjon stiller særlige krav til arbeidsmiljøtiltak, rullerende vaktplaner, muligheter for jobbrotasjon og kompetanseutvikling. (Se også forslag til 27) 47. NJ-medlemmer i utskilte/oppkjøpte datterselskaper skal ha like gode lønns-, pensjons og arbeidsvilkår som kolleger i morselskapene. NJ skal motarbeide forsøk på å bruke utskilling i nye selskap som brekkstang for å svekke lønns-, pensjons og arbeidsvilkår. 48. Særlig belastende oppdrag kan utløse psykiske reaksjoner/problemer. I alle redaksjoner bør det være beredskapsrutiner for å ta vare på medarbeidere som utsettes for slike belastninger. Arbeidsgiver har ansvaret for at slik beredskap finnes - og for at rutinene følges. 49. Alle redaksjonelle medarbeidere, med mer enn 10 år i yrket, bør ha 1 uke ekstra ferie. For frilansmedarbeidere må prosentsatsen for feriepenger heves tilsvarende. 50. Retten til full lønn under sykdom bør utvides til ett år. 51. Arbeidet i mediene må legges til rette slik at journalistyrket blir meningsfylt helt frem til pensjonsalder. Egil foreslår gammel 47 inn som ny 52: 52. NJ vil legge vekt på å sikre medlemmenes helse og livskvalitet gjennom avtalte friordninger, som f.eks. sabbatsordninger. 12
prosentsatsen for feriepenger heves tilsvarende. 52. Ved eventuell oppsigelse/permittering skal ansiennitet legges til grunn. 68. Retten til full lønn under sykdom bør utvides til ett år. 69. Arbeidet i mediene må legges til rette slik at journalistyrket blir meningsfylt helt frem til pensjonsalder. Pensjon 70. Ansatte journalister skal omfattes av en tjenestepensjonsordning som gir rett til uførepensjon og alderspensjon fra bedriften i tillegg til folketrygdens ytelser. Samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen bør være minst 66 prosent av sluttlønn. En god folketrygd er avgjørende for å sikre fremtidens pensjoner. 71. Omlegging av pensjonslovgivningen må ikke utnyttes til å svekke eksisterende ordninger. Ytelsesbaserte pensjonsordninger er tryggest og mest forutsigbare for arbeidstaker. Ensidig omlegging fra etablerte ytelsesordninger til innskuddsordninger kan ikke godtas, verken for tidligere ansatte eller nyansatte. 72. Det skal være adgang til frivillig og fleksibel tidligpensjonering med et økonomisk vederlag som gjør tidligpensjon til en reell mulighet. Tidligpensjonering må ikke føre til at alderspensjon blir dårligere enn om den ansatte hadde fortsatt i jobb. Førtidspensjonerte med Avtalefestet Pensjon (AFP) må bli stående i bedriftens pensjonsordning til fylte 67 år. I disse årene må bedriften betale normal pensjonspremie (gavepensjon) for AFP-pensjonisten. Pensjon 53. Ansatte journalister skal omfattes av en tjenestepensjonsordning som gir rett til uførepensjon og alderspensjon fra bedriften i tillegg til folketrygdens ytelser. Samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen bør være minst 66 prosent av sluttlønn. En god folketrygd er avgjørende for å sikre fremtidens pensjoner. 54. Endring av tjenestepensjonsordninger kan kun skje etter reelle forhandlinger på den enkelte bedrift. Alle pensjonsordninger skal forankres i en skriftlig avtale. Oppsigelsestiden på avtalen bør være lang. 55. Det skal være adgang til frivillig og fleksibel tidligpensjonering med et økonomisk vederlag som gjør tidligpensjon til en reell mulighet. Tidligpensjonering må ikke føre til at alderspensjon blir dårligere enn om den ansatte hadde fortsatt i jobb. Førtidspensjonerte med Avtalefestet Pensjon (AFP) må bli stående i bedriftens pensjonsordning til fylte 67 år. I disse årene må bedriften betale normal pensjonspremie (gavepensjon) for AFP-pensjonisten. 56. De ansatte skal være omfattet av en bedriftsbetalt gruppelivsforsikring med uføredekning. 13
73. De ansatte skal være omfattet av en bedriftsbetalt gruppelivsforsikring med uføredekning. Utdanning 74. Journalisters utdanning, kompetanse og opplæring må utvikles og fornyes kontinuerlig. NJ vil bevare journalistikk som et yrke uten bestemte formelle utdanningskrav, av hensyn til ytringsfrihet og mangfold. 75. NJ går inn for opptakskriterier som legger vekt på praksis, mangfold og andre relevante kvalifikasjoner ved opptak til grunnutdanningene. Studentene ved NJ-godkjente utdanningssteder i journalistikk må sikres tilstrekkelige praksisplasser, kvalifisert veiledning og skikkelig oppfølging i sin praksisperiode. Bedriftene må tilby veiledere av begge kjønn. NJ vil medvirke til debatt om- og utvikling av studietilbudene i journalistikk. 76. NJ vil arbeide for at journalistene får bedre mulighet til etter- og videreutdanning. For å kunne gi journalistene nødvendig yrkesfaglig fornyelse, er det jevnlig behov for permisjon med full lønn til studier. NJ skal fortsette arbeidet med i sikre medlemmer i alle medier reell mulighet til etter- og videreutdanning, fortrinnsvis gjennom felles bransjeordninger for utdanningsstøtte og permisjon. Etter- og videreutdanningsordninger må bygge på individuell motivasjon. 77. START-opplæringen ved IJ bør utvides og tilbys alle nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten Grunn, etter- og videreutdanning 57. Journalister utdanning, kompetanse og opplæring må utvikles og fornyes kontinuerlig. NJ vil bevare journalistikk som et yrke uten bestemte formelle utdanningskrav, av hensyn til ytringsfrihet og mangfold. 58. NJ går inn for opptakskriterier til journalistutdanningene som legger vekt på praksis og mangfold i tillegg til karakterer. 59. Ekstern praksis er en viktig del av studiet. Journaliststudenter må sikres praksisplass og kvalifisert veiledning. 60. NJ vil medvirke til debatt om og utviklingen av studietilbudene i journalistikk. 61. Alle journalister må reell mulighet til etter- og videreutdanning, fortrinnsvis gjennom felles bransjeordninger for utdanningsstøtte og permisjon. For å gi nødvendig fornyelse er det jevnlig behov for permisjon med full lønn til studier. NJ vil bidra til å videreutvikle Institutt for journalistikk som bransjens etter- og videreutdanningsinstitusjon. 62. START-opplæringen bør tilbys alle nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten journalistutdanning. 63. Bedriftsledelse har, i samarbeid med tillitsvalgte, ansvar for systematisk arbeid med kompetanseutvikling i redaksjonene. 64. Det er viktig at universiteter og høyskoler gir tilbud på de høyeste utdanningsnivå for å utvikle journalistfaget videre. 65. Etter- og videreutdanning av et visst omfang bør gi direkte utslag på lønnen. 14
journalistutdanning. Ordningen bør bli obligatorisk i løpet av kort tid. 78. Pressens organisasjoner, arbeidsgiverne, de enkelte bedriftene og redaksjonsklubbene må engasjere seg sterkere for kompetanseutvikling i mediebedriftene. NJ vil arbeide for å kartlegge og analysere faktorer som påvirker kompetanseutviklingen. 79. NJ mener det er viktig at universiteter og høyskoler gir tilbud på de høyeste utdanningsnivå for å utvikle journalistfaget videre. 80. NJ vil bidra til å videreutvikle Institutt for journalistikk som bransjens etter- og videreutdanningsinstitusjon. NJ har et særlig ansvar for å sikre IJ ressurser til å videreføre og utvikle dagens tilbud med korte og intensive kurs. IJ må sikres midler til fagutvikling og forsking. Mediebedriftene skal gi sine ansatte mulighet til å delta på kurs ved IJ. 15