Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe

Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og stadig raskere endringer Utdanning er viktig for å utvikle velferdssamfunnet Kunnskap og utdanning er viktig samfunnsøkonomisk, men ikke minst et velferdsgode i seg selv for hver enkelt av oss Stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning Institusjonene har stor autonomi, og tilsvarende stort ansvar også innen EVU 2 Kunnskapsdepartementet

Livslang læring i kunnskapssamfunnet Stadig flere må eller vil ha påfyll underveis Forutsetning for levedyktige arbeidsplasser og muligheter for den enkelte til å omstille seg. Utdanningslinja slår fast at flere skal få en ny sjanse Både i det daglige arbeidet og gjennom etterog videreutdanning Tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon 3 Kunnskapsdepartementet

Livslang læring forts. Stadig flere voksne tar høyere utdanning Flest EVU-studenter ved høyskolene De fleste tilbudene er rettet mot offentlig sektor særlig mot utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren Påfyll underveis er også skjevfordelt på andre måter de som har høy utdanning får mest 4 Kunnskapsdepartementet

Fleksibilitet Fleksibilitet viktig både for grunnutdanninger og EVU På sikt vil trolig skillet mellom grunnutdanninger og EVU bli mindre Teknologisk utvikling Samfunnsutvikling Flere institusjoner gjør utdanningene generelt mer fleksible Privatistordningen mindre viktig fleksibel utdanning viktigere 5 Kunnskapsdepartementet

Hovedtrender 2006-2009 ved UHinstitusjonene Mindre aktivitet i tilbud som ikke gir formell kompetanse Andre aktører på banen Økt aktivitet i formelt kompetansegivende tilbud Flere studenter benytter seg av fleksible utdanningstilbud Økt fleksibilisering av ordinær campusundervisning Både teknologi og ideologi (open access) Men behov for overordnet grep (ecampus) 6 Kunnskapsdepartementet

Samarbeid med arbeidslivet Statlig finansiert utdanning må være relevant for senere arbeidsliv Tett og langsiktig samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv er nødvendig for å sikre relevans og for å oppnå viktige mål med kompetansepolitikken EVU må ofte gis tilpasset forholdene i arbeidslivet Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er viktig for å utvikle strategier EVU skal ha en sentral plass 7 Kunnskapsdepartementet

Samarbeid mellom institusjonene Kvalitet - overordnet målet for høyere utdanning Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) er viktig for å styrke kvaliteten på høyere utdanning mellom institusjonene EVU mer spesialisert enn grunnutdanningene - forsterker behovet for SAK? Økt fleksibilitet gir bedre muligheter for samarbeid både med samfunns- og arbeidsliv og mellom institusjonene. 8 Kunnskapsdepartementet

Videreutdanning for lærere Kunnskapsdepartementet har ansvar for skole og barnehage, og har et særskilt sektoransvar for videreutdanning av lærere KD jobber med å styrke samarbeidet mellom institusjonene om EVU gjennom regionalisering lette og bedre rekruttering til EVU-tilbudene 9 Kunnskapsdepartementet

Noen tiltak - oppfølging Endringer i finansieringssystemet Nasjonalt kompetanseforum diskusjon om rammevilkårene for EVU Arbeide for at institusjonene prioriterer å utvikle EVU-tilbud Bidra til at institusjonene bedrer fleksibilitet og tilgjengelighet 10 Kunnskapsdepartementet

Noen tiltak - oppfølging Styrke NUV som knutepunkt mellom utdanning og arbeidsliv Råd for samarbeid med arbeidslivet og utvikling av strategier EVU skal ha en sentral plass Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Arbeidsrelevans er tatt inn NOKUT-forskriften 11 Kunnskapsdepartementet

Finansiering Generelt finansieres EVU og fleksibel utdanning gjennom de ordinære tilskuddene til universiteter og høyskoler Institusjonene må selv vurdere prioritering og strategier Styrking av NUV i 2010 ecampus i budsjettetforslaget for 2011 Flere studieplasser både øremerket EVU og generelt 12 Kunnskapsdepartementet