Prosjektskisse: Landsby 5

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse: Landsby 5 Kan senteret være til hjelp for meg som ansatt i hjelpe-apparatet? Uke 35-37, Høsten 2008 1

Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er de som i hovedsak legger føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse. De som er ansatt som faglig veiledere, har minimum treårig helse og sosialfaglig utdannelse. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, deres nettverk og andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at 10-20 % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene er kontekstuelle (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). Senteret er et tilbud for hjelpeapparatet og undervisningssystemet. I 2006 hadde senteret ca 450 henvendelse fra ulike instanser innen hjelpeapparat i Sør- Trøndelag. Samarbeidet har gitt seg utslag i ulike samarbeidsformer. Dette kan være råd og veiledning pr. telefon, nettverksmøter på senteret eller ute i feltet, samt det å følge brukere til ulike tjenester. For noen brukere kan det at en ansatt følger med til en gynekologisk undersøkelse oppleves som god hjelp, mens det for andre kan oppleves godt at en de kjenne fra senteret er med på første samtale til psykolog eller i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. Senteret har også deltatt på møter der utfordrende tema har gitt hjelpeapparatet behov for spesial kompetanse i forhold til seksuelle overgrep. Senteret har deltatt på samtaler hvor brukere har konfrontert overgriper og der 2

overgriper og dens familie er blitt fortalt hva er kommet frem av kartleggingen. Dette gjelder på møter også i forbindelse med barnevernsaker. Det har også skjedd at ansatte følger med brukere til senteret og deltatt i for eksempel samtaler, grupper og kurs. De skisserte samarbeidsformene har vært til gode for brukerne, men spørsmål kan reises om ikke samarbeidet i større grad kunne vært mer utbredt og tettere? Hva er det i yrkesroller, holdninger, tradisjoner, kulturforskjeller som fremmer versus hemmer et slikt samarbeid? Smiso registrerer at seksuelle overgrep tidvis er et aktuelt tema som diskuteres innen ulike deler av helse og sosialsektoren. Mange ansatte opplever temaet utfordrende. Det kan handle om tabubelagte forestillinger, om egne holdninger, mangelfull informasjon og kompetanse og ressursmangel. Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatte ved senteret skal være veiledere og ikke behandlere eller rådgivere. brukermedvirkning og myndiggjøring og hvordan tilbudene ved Smiso ivaretar dette. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er beskrevet både i offentlige dokumenter og i fagbøker, blant annet i Fra bruker til borger (NOU 2001:22) og Selvbestemmelse for tjenestenytere (Selboe m fl 2005). Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktfølelse. Troen på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. Myndiggjøring eller empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon (Askheim 2003). Myndiggjøring er altså en prosess for at folk, uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problem ut fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Men det er ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. En må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i på den 3

ene siden, og de samfunnsmessige eller kulturelle forhold på den andre siden. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige plan. Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Senteret er opptatt av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon både metodisk og innholdsmessig. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale og kreative aktiviteter, parsamtaler, nettverkssamtaler, psykodramakurs, enesamtaler, fjellklatring og fotturer. Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfagene. Landsbyens hovedmålsetting Hovedmålsettingen for landsbyen er å dokumentere og utvikle kunnskap om hvordan Smiso og hjelpeapparatet kan være til hjelp for personer utsatt for seksuelle overgrep. Grunnen til dette er at mange brukere av senteret har hatt og har kontakt med ulike hjelpeinstanser, både det offentlige hjelpeapparatet og andre. Det vil være av særskilt interesse å beskrive vilkår som gjør at ansatte i ulike deler av hjelpeapparatet tar i bruk informasjon og kompetanse om Smisos virksomhet og videreutvikle samarbeid og tjenester til beste for brukerne. For å lette organiseringen av prosjektarbeidet anbefales det at den enkelte studentgruppe knytter sitt delprosjekt til en hjelpeinstans. Hvilke hjelpeinstanser forutsettes oppgitt ved prosjektstart. Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever særlige utfordringer senere. Problemene overgrep medfører kan være av både fysisk, psykisk og sosial art (Kirkengen 2005, Kvam 2001, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Vi vet også at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre grupper (Kvam 2001). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike instanser. Et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på brukernes utfordringer og på senterets arbeid blir derfor nødvendig. Læringsmålene i EiT er blant annet a å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillkompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Det fagspesifikke kan anvendes gjennom også å ha blikk på 4

funksjonshemmede brukere eller brukere med fysiske plager og utfordringer, og se hvordan dette spiller inn i forhold til brukernes sosiale relasjoner. Men fagkompetanse er også innsikt i forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kjennskap til ulike brukergrupper en vil møte som fagpersoner, og evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Det handler også om å ta i bruk yrkesfaglig og personlig kunnskap i samarbeid med brukere og samarbeidspartnere. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. LANDSBYTEMA: Kan senteret være til hjelp for meg som ansatt i hjelpeapparatet? Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Delprosjekt 5 Senterets Betydning av Kunnskap om Senterets tilbud Informasjon samarbeidspartnere tverrfaglig hjelpeapparatet hjelpapparatet om senterets samarbeid kan benytte virksomhet Landsbyens samproduksjon 5

Delprosjekt 1 Tema: Smiso naturlige samarbeidspartnere ifølge senteret, hjelpeapparatet og brukerne Senteret har gjennom årene samarbeidet med ulike instanser. Noen av disse samarbeidsrelasjonene har kommet på initiativ fra brukerne, noen fra hjelpeapparatet og noen fra senteret selv. Eksempler på slike samarbeidsinstanser er: psykiatrien, barne og familietjenesten og ulike skoler. Spørsmål: Hvilke instanser har Smiso samarbeid med? Hva har samarbeidet handlet om? Hvilke instanser kunne brukerne tenke seg at senteret i større grad samarbeidet med? Hvilke instanser tenker ansatte ved sentere å samarbeide med, og hva tenker aktuelle instanser rundt dette? Delprosjekt 2 Tema: Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i arbeidet for brukeren. Personer som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep er ofte i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, senteret oppfordrer alltid nye brukere til å ta kontakt med flere instanser enn oss. Senteret driver ikke behandling, så vi anbefaler ofte brukere å gå til psykolog samtidig som en bruker senteret i enkelte faser av deres bearbeidingsprosess. Spørsmål: Hvilken type samarbeid ønsker brukerne? Hvorfor ønsker brukerne dette samarbeidet? Hvilken type samarbeid ser ulike hjelpeinstanser for seg? Hvorfor ønsker hjelpeinstansene dette samarbeidet? Hvilke modeller kan være hensiktsmessig å utvikle for et slikt samarbeid? 6

Delprosjekt 3 Tema Kunnskap hjelpeapparatet har om Smiso Smiso har eksistert i Trondheim siden 1996. Hjelpeapparatets bruk av senteret var frem mot 2006 stigende, med ca 450 henvendelse. Det vi vet er imidlertid at store deler av hjelpeapparatet, skoler, barnehager og lignende ikke har kjenneskap til at det finnes et slikt senter. Spørsmål Hvilke kunnskaper har ulike deler av hjelpeapparatet om Smiso? Hvordan fikk de som kjenner til senteret kunnskapen? Hva ligger til grunn for hvorfor Smiso er lite kjent? Hva kan gjøres for at det skal bli bedre kjent? Delprosjekt 4 Tema Bruk av tilbud ansatte i hjelpeapparatet kan benytte Senteret har gjennom erfaring og tilbakemelding gjort seg opp noen tanker om at det blant noen råder ulike forestillinger, både om hvordan senteret driver, og om den kompetanse som ligger der. Dette tenker vi kan være med å gjøre at enkelte ikke velger å ta kontakt med senteret. Spørsmål: Hvilke muligheter og begrensninger ligger for offentlige ansatte å ta i bruk senterets tilbud? Kunne hjelpeapparatet ut fra dagens tilbud tenke seg å ta kontakt med senteret ved behov, hvorfor og hvordan? Hvis ikke, hva skulle eventuelt til for å ta kontakt i fremtiden? I hvilke type saker vil det være hensiktsmessig med kontakt/ samarbeid? 7

Hvilke muligheter for kontakt/samarbeid ligger i utvidelse av senteret til å omfatte nye målgrupper (eks. innvandrere)? Delprosjekt 5 Tema: Informasjon til hjelpeapparatet om senterets virksomhet Senteret har i liten grad tradisjon på å gå aktivt ut for å informere om senteret som instanser i ulike grupper av samfunnet. Vi ser samtidig et behov for å nå ut med informasjon. Senteret vil fra høsten 2008 jobbe mer aktivt med forebyggende tiltak, som informasjon og undervisning. Spørsmål: Hvordan når en ut med informasjon til hjelpeapparatet på best mulig måte? Hvilke muligheter og begrensninger ligger i metodevalget i lys av erfaringer innen journalistikk og markedsføring? Hvilken type informasjon er det behov for og hensiktsmessig å gi? Hvordan utvikle informasjon til nye målgrupper (eks. innvandrere, menn)? Mulige metoder for landsby 5 Kvalitativ tilnærming: Intervju med et strategisk utvalg, f eks nåværende og tidligere ansatte ved senteret, ansatte ved beslektede virksomheter som f eks familievernkontoret, representanter for brukersentra som f eks Faen Heller eller Blålys, intervju med brukere eller nettverksmedlemmer som senteret formidler kontakt med. Intervju med folk utenom senteret som har liknende utfordringer i forhold til det sosiale nettverket. 8

Kontaktpersoner for datainnsamling Landsby 5: Kontaktpersoner: - Bruker ved Smiso: Sissel Tlf: 40 49 71 05 - Karin Bele, Viktoria Mødrehjem Tlf: 91 76 02 22 - Hanne Haugen, Støttesenter for fornærmede i voldssaker. Hanne.haugen@politiet.no, tlf: 73 89 90 40, 48 16 19 28 - Gerd Eva Fenheim, Overgrepsenheten St.olav gerd.eva.fenheim@stolav.no,tlf: 72 57 40 85 - Kristina Eraker Bøhn, Barne og familietjenesten- midtbyen Kristina-Eraker.Bohn@trondheim.kommune.no, tlf: 72540770. - Kristin Trane, Senter mot Incest og seksuelle overgrep kristin@smiso-st.no, Tlf: 73 89 08 80 - Landsbyen inviteres til besøk og omvisning ved Smiso, den 4.september, fra klokken 09.00-10.00 - Terje Pettersen, markedsdirektør, Scanpartner, Nedre bakklandet 58 C, 7014 Trondheim, tlf. 41401228 Aktuelle nettadresser: www.smiso-st.no Post@noabuse.no www.selvhjelp.no www.fmso.no www.angstringen.no www.mentalhelse.no www.rvts.no www.kirkensbymisjonoslo.no 9

Litteratur Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur. Armsworth, Mary & Karin Stronck (1999). Intergenerational effects of incest on parenting: Skills, abilities and attitudes. Journal of Counseling and Development, vol 77. Boe, Toril Ursin & Helen J Christie (1991), Incest som psykologisk skade. En modell for forståelse. I Tone Borchgrevink og Helen Christie (red): Incest psykologisk forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Bylund, Greta (1995), Kjære partner. Veiledningshefte for incestutsatte kvinners partnere. Senter mot incest Nord-Trøndelag, Levanger. Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Eriksson, M. (2007), Unravelling The Mystery of Salutogenesis. Åbo: Åbo Akademis Tryckeri. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Førsvoll, Reimund (2003), Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Gibson, Rebecca & Timothy Hartshorne (1996), Childhood sexual abuse and adult loneliness and network orientation. Child Abuse & Neglect, vol 20, no. 11, 1087-1093. Kirkengen, Anne Lise (2005), Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Mæland, JG. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, 193-223. 10

Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, 525-545. Røkenes, Odd Harald & Per Halvard Hansen (2007), Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Steinsbekk, Aud og Greta Bylund (1999), Hjelp, pasienten er incestutsatt!. Sykepleien nr 9. Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Metode Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal. Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003), Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Malterud, K (2002), Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget www.blaalys.no www.faenheller.no 11