Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Like dokumenter
Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Noe om forskningsetikk

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Helsedata og etiske utfordringer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov Medisinsk og helsefaglig forskning

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

REK og helseforskningsloven

Helseforskningsrett med fokus på personvern

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet

Besl. O. nr. 83. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 55 ( ) og Ot.prp. nr. 74 ( )

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål

Rettslig regulering av helseregistre

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?

REK-vurderinger etter GDPR

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Helseforskningsrett. Sverre Engelschiøn

medisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og

Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helseforskningsloven og søknad til REK Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest.

Opplæringsbehov etter helseforskningsloven

Forskningsetikk, REK og helseforskningsloven

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

hva betyr loven for den enkelte forsker?

REK og helseforskningsloven

Helseregistre: Eierskap, tilgang og bruk

Innst. O. nr. 55. ( ) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Rettslig regulering av helseregistre. Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post:

Versjon pr. 25. mars Veileder til lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Saksdokumenter - sak PS 0255/17. Høring - forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov

UNIVERSITETET 7 % I OSLO

Helseforskning må godkjennes på forhånd - slik går du fram!

Omgjøring av vedtak om delvis avslag på søknad om endring av konsesjon til Regional Forskningsbiobank Midt-Norge

I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven

Medisinsk forskning; REK og lovverket

Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven

Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn

Dato: 23. april 2009 Vår ref: VK/1SE/amd Deres dato: 26. februar 2009 Deres ref: /LTH

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Pasientjournalloven - endringer og muligheter

Pasientjournalloven og helseregisterloven

Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr:

Personvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste

DEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON?

Forsknignsetikk for dummies

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen

Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato:

Veiledning Utfylling av søknad i REK saksportal

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Implementering av helseforskningsloven. Utfordringer og konsekvenser for universitetsog høyskolesektoren

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

Vår ref.: 2016/346 REK ref.:2016/1370 Dato: 29/12/16

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Dato: /LTH /011 Roger Bjugn

Hva vet du om forskningsetikk?

Ny pasientjournallov - endringer og muligheter

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene?

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

REK og NEMs forvaltningspraksis for medisinsk og helsefaglig genetisk forskning

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat februar 2009

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

Personvern, studentoppgaver og undervisning. Johannes Elgvin April 2019

RIKSHOSPITALET - en del av Oslo universitetssykehus HF

Krav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim

Ot.prp. nr. 74. Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) ( )

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Ny pasientjournallov endringer og muligheter

Høring - Rapport fra Helsedatautvalget - Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

Retningslinjer ved SVT-fakultetet for håndtering av forskningsprosjekt som behandles av REK eller NSD

Status Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning. Seniorrådgiver Katrine Ore

Personvernombudet for forskning

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Deres ref.: HRA/INR Vår ref.: FLIKK Dato: 06.mai.2005 HØRINGSUTTALELSE " GOD FORSKNING - BEDRE HELSE" Med vennlig hilsen

Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk.

Hva kan vi bruke NSD til?

Transkript:

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010

Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere også deres personvern Enklere søknadsprosedyre Rydde opp og forenkle regelverket Én lov og én instans Krav til organisering Åpenhet om forskningsresultater og finansieringsforhold 2

Forsvarlighet og organisering i Forskningen skal organiseres og utøves forsvarlig Hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser Forskningen skal ivareta etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskaplige og personvernmessige forhold Prosjektet skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder og beskrives i en forskningsprotokoll gp 3

Én postkasse Krav om forhåndsgodkjenning Søknad skal (som hovedregel) bare sendes én instans (REK) REK skal foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering, vurdere om prosjektet oppfyller kravene stilt i loven og eventuelt sette vilkår for godkjenning Vedtak kan påklages til NEM Sluttmelding til REK når prosjektet avsluttes 4

Samtykke fortsatt tt hovedregelen Krav om samtykke, med mindre annet følger av lov Skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart Nærmere bestemte, bredt definerte forskningsformål (bredt samtykke) Deltakere som har avgitt bredt samtykke skal ha jevnlig informasjon om prosjektet Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake 5

Åpenhet og innsyn Forskningsansvarlige og prosjektlederen skal sørge for åpenhet om forskningen Åpenhet om finansieringskilder Forskningsdeltakeren har rett til innsyn i personidentifiserbare og pseudonyme helseopplysninger om seg selv, samt sikkerhetstiltakene Prosjektleder skal svare på henvendelser om innsyn senest st innen n 30 dager Allmennheten skal ved henvendelse til REK få vite hvilke prosjekter en forskningsansvarlig g eller prosjektleder har vært involvert i 6

Forbud mot lagring av unødvendige opplysninger Opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet t REK kan bestemme at opplysninger skal oppbevares lenger i tid 7

Unngå forskjellsbehandling en potensiell utfordring REK har overtatt forvaltingsoppgaver som tidligere lå hos Datatilsynet (konsesjon for behandling av helseopplysninger) og fra Helsedirektoratet (dispensasjon fra taushetsplikt og godkjenning g av opprettelse av forskningsbiobank) REK, som sådan, er ett forvaltningsorgan Krav om at like saker behandles likt NEM et særlig ansvar for å sikre enhetlig forvaltingspraksis 8

Grensen mot helseregistre en potensiell utfordring Loven gjelder medisinsk sk og helsefaglig li forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger Loven omfatter ikke opprettelse av helseregistre Med helseregister menes registre, fortegnelser, m.v. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen Loven omfatter helseregister opprettet som ledd i et konkret medisinsk eller helsefaglig forskningsprosjekt Typisk registre som etableres uavhengig av konkrete medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter, for eksempel med tanke på fremtidige forskningsprosjekter som på etableringstidspunktet er ukonkretiserte Søknad om opprettelse av helseregistre skal fremdeles forelegges Datatilsynet/HOD 9

Forholdet mellom forskning og kvalitetssikring en potensiell utfordring Medisinsk og helsefaglig forskning er definert som: virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom Kvalitetssikring t ik i kan defineres som: prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. 10

Internkontroll og samhandling en potensiell utfordring Det skal føres internkontroll tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold Rutiner og retningslinjer som sikrer at forskerne og støtteapparatet rundt kan ivareta lovpålagte krav og institusjonens forventninger En forutsetning for at forskeren kan forske -ikke bruke all tid til administrasjon Rutinene bør utformes på en måte som ikke hindrer samarbeid på tvers av institusjoner 11

Tilsyn Helsetilsynet Datatilsynet Statens legemiddelverk Den forskningsansvarlige, prosjektlederen og annet personell som er involvert i et forskningsprosjekt skal gi tilsynsmyndigheten det som anses påkrevd for utøvelsen av tilsynet 12

Konklusjon Videreføring av hovedlinjene i tidligere regelverk og innarbeidet praksis Mer arbeid og ansvar lagt til komitésystemet Formalisering av institusjonens ansvar i forskningsarbeidet Klarere ansvar lagt til forsker 13