Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Like dokumenter
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Hva er å kommunisere?

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljø, ASK i barnehagen

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Temadag for de gode hjelperne ASK

«Hvem gjør hva?» på ASK-området

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

For økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Program undervisning K

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT BARNEHAGE

NAV Hjelpemiddelsentral Oslo/Akershus Trond Knudsen Dagligliv Bolig, ASK og kognisjon

For økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Henvisning til PP-tjenesten

Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD

Språkutvikling og verdien av å kommunisere

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Henvisninger. Hvem skal du henvise til og hvordan? 11. april 2018// Maida Bosnić Thomassen

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR SKOLENE I MELDAL KOMMUNE

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES - ENKELTSAK

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

Kristine Stadskleiv 2013

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

«Et blikk for suksess erfaringer ved bruk av blikkpeking og øyestyring» og Tveiterås skole. Lyn Kristin Weatherhead og Kristian Solheim

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Hanevold Barnegård AS (2018) / 34 (88,24 %)

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Når noen du kjenner hører dårlig

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II

HENVISNING BARN/ELEV

Askeladden Kommunikasjonsbok

Hvor kommer PODD fra?

Kommunikasjon med personer med demens

Samtale og informasjon til andre

Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

Afasi og demens. Inger Moen Februar, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

TILMELDINGSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For barn /ungdom i grunnskolen

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

E-post. E-post. Hvis foresatte har behov for tolk, hvilket språk: Hvem har foreldreansvaret? Hvem har daglig omsorg? (Jfr.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

FROL SKOLE. Spesialpedagogisk avdeling Toa

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

Velocardiofacialt syndrom

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

TILMELDINGSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For barn i alderen 0-6 år

Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?

Henvisning til PPT Aukra, Midsund og Molde For barn under opplæringspliktig alder

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

ÅRSPLAN FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen

De pedagogiske tilbudene

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Transkript:

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT UT AV Navn Stilling Dato B. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER TIDLIGERE TILTAK RETTET MOT PERSONENS KOMMUNIKASJON Logopedisk/spesialpedagogisk hjelp/behandling Ja Nei Vet ikke Foreldreopplæring Ja Nei Vet ikke Hvis ja, spesifiser hva slags Er det søkt om kommunikasjonshjelpemidler? Ja Nei Vet ikke Hvis ja, spesifiser hva slags Andre kommunikasjonstiltak TIDILIGERE INTRODUKSJON TIL FORMELL ASK Grafisk ASK Ja Nei Vet ikke Norsk med tegnstøtte (NMT) (Tegn Til Tale) Ja Nei Vet ikke MORSMÅL Hvilket morsmal har personen? Har personen morsmålsundervinsing nå Ja Nei Vet ikke Hvis nei, spesifiser årsak Eleven/familien er blitt tilbudt morsmålsopplæring, men takket nei Annen årsak Eleven har studieveiledning nå Ja Nei Vet ikke Hvis nei, spesifiser årsak: Eleven/familien har blitt tilbudt studieveiledning, men takket nei Annen årsak Bruker personen flere språk? Hvilke? 1 av 7

C. AKTUELLE FORUTSETNINGER HØRSEL Personens hørsel vurderes å være god Personens hørsel vurders å være delvis nedsatt og påvirker av og til personene kommunikason Personen har en hørselshemming som påvirker personens kommunikasjon Vet ikke Hvis personens hørselsfunksjon er ukjent, bør den i første omgang undersøkes av helsesøster i samråd med personens foresatte SYN Personens syn vurderes til å være godt Personens syn vurderes å være delvis nedsatt og påvirker av og til kommunikasjon Personen har en synsnedsettelse som påvirker personens kommunikasjon Vet ikke Hvis personens synsfunksjon er ukjent, bør den i første omgang undersøkes av helsesøster i samråd med foresatte MOTORIKK Personens motorikk vurderes til å være god og/eller vurderes å ikke påvirke kommunikasjonen Personens motorikk vurderes å være delvis nedsatt og påvirker av og til personens kommunikasjon Personens motoriske funksjon er nedsatt og påvirker personens kommunikasjon Vet ikke Hvis personens motoriske funksjon er ukjent, bør den i første omgang undersøkes av helsesøster i samråd med personens foresatte KOGNISJON Vansker med å initiere en aktivitet på egen hånd Ja Nei Vet ikke Har vansker med å be om hjelp Ja Nei Vet ikke Blir raskt sliten og har nedsatt utholdenhet Ja Nei Vet ikke Blir avleder av inntrykk fra omgivelsene (f.eks. lyder, lys, berøring) Ja Nei Vet ikke Annet 2 av 7

D. AKTUELLE HJELPEMIDLER Språklig avansert, høyteknologisk kommunikasjonshjelpemiddel Ja Nei Vet ikke Høyteknologisk hjelpemiddel med enkelt kommunikasjonsoppsett Ja Nei Vet ikke Språklig avanserte papirbasert kommunikasjonsbøker (PODD 40/70, MeToo etc) Ja Nei Vet ikke Enkle papirbaserte kommunikasjonsbøker (Askeladden, PODD 12, PODD 16 etc) Ja Nei Vet ikke Enkle kommunikasjonshjelpemidler (f.eks. taleboks, tematavler, PECS perm) Ja Nei Vet ikke Pekeredskap direktebetjening Ja Nei Vet ikke Øyestyring Ja Nei Vet ikke Partner assistert betjening (skanning) (PAS) Ja Nei Vet ikke Forflytningshjelpemidler (f.eks. gåstol/ rullator/ manuell rullestol/el rullestol) Ja Nei Vet ikke Briller Ja Nei Vet ikke Høreapparat Ja Nei Vet ikke Andre kommunikasjonsrelaterte hjelpemidler E. AKTUELLE UTTRYKKSFORMER FOR NÆRKOMMUNIKASJON MANUELL OG KROPPSNÆR ASK Naturlige reaksjoner og signaler Kroppsspråk Ja Nei Vet ikke Blikk Ja Nei Vet ikke Mimikk Ja Nei Vet ikke Lyd Ja Nei Vet ikke Skrik Ja Nei Vet ikke Strekker seg etter ting/personer Ja Nei Vet ikke Forflytter seg Ja Nei Vet ikke Gester Peker Ja Nei Vet ikke Nikker/rister på hodet Ja Nei Vet ikke HÅNDTEGN SOM ASK Individuelle tegn Ja Nei Vet ikke Norsk med tegnstøtte (NMT)/ Tegn til tale (TTT) Ja Nei Vet ikke 3 av 7

GRAFISK ASK Konkreter Ja Nei Vet ikke Foto/bilder Ja Nei Vet ikke Symboler Ja Nei Vet ikke Ordbilder Ja Nei Vet ikke Lese og skrive Ja Nei Vet ikke TALE Lyd/stavelser som står for ord Ja Nei Vet ikke Talte ord Ja Nei Vet ikke ANDRE UTTRYKKSFORMER PERSONENS MEST EFFEKTIVE UTTRYKKSFORM SAMMEN MED Kjent personale Annet personale i barnehage/skole/arbeid/dagsenter/bolig Andre barn/unge Ukjente AKTUELLE UTTRYKKSFORMER FOR FJERNKOMMUNIKASJON Skrift Ja Nei Vet ikke Telefon Ja Nei Vet ikke SMS Ja Nei Vet ikke E post Ja Nei Vet ikke Annet Personen mangler foreløpig frutsetninger for fjernkommunikasjon Ja Nei Vet ikke Personen kunne trolig ha begynt med fjernkommunikasjon men mangler muligheter Ja Nei Vet ikke Personen har forutsetninger fjernkommunikasjon men mangler utstyr eller personer som kan bistå Ja Nei Vet ikke 4 av 7

F. BRUKERMEDVIRKNING KOMMUNIKATIVE FUNKSJONER Kommuniserer personen aktivt i hverdagen? Spesifiser: Beskriv hvilken kommunikasjonform som brukes: Få oppmerksomhet Nei Vet ikke Ja Be om/søke trøst Nei Vet ikke Ja Be om hjelp Nei Vet ikke Ja Be om aktivitet Nei Vet ikke Ja Be om mer Nei Vet ikke Ja Avslutte en aktivitet (ferdig) Nei Vet ikke Ja Gi uttrykk for behov for mat/drikke Nei Vet ikke Ja Uttrykker seg ved ett ord/tegn Nei Vet ikke Ja Bruke flere tegn i sammenheng Nei Vet ikke Ja Be om å få noe som er i situasjonen Nei Vet ikke Ja Be om å få noe som er et annet sted Nei Vet ikke Ja Si fra at noe er galt Nei Vet ikke Ja Uttrykke følelser Nei Vet ikke Ja Uttrykke noe man liker Nei Vet ikke Ja Uttrykke noe man ikke liker Nei Vet ikke Ja Komme med forslag/idè Nei Vet ikke Ja Be om informasjon Nei Vet ikke Ja Stille oppklarende spørsmål Nei Vet ikke Ja Fortelle noen noe de ikke vet Nei Vet ikke Ja Fortelle noe som har skjedd Nei Vet ikke Ja Fortelle om noe som skal skje Nei Vet ikke Ja Beskrive et bilde/ hendelse Nei Vet ikke Ja Kommentere noe som skjer Nei Vet ikke Ja Formidle beskjeder Nei Vet ikke Ja 5 av 7

BRUKERMEDVIRKNING forts. Andre funksjoner; Kommentarer: G. KOMMUNIKASJON I SOSIAL FUNKSJON (PRAGMATIKK) Kan personen initiere en samtale Ja Nei Vet ikke Kan personen bytte samtaletema Ja Nei Vet ikke Kan personen følge andres samtaletema Ja Nei Vet ikke Kan personen avslutte en samtale Ja Nei Vet ikke Kommentarer AKTUELLE SAMTALETEMAER Personen er vanligvis i dialog med andre om:: 1. 2. 3. Kommentarer Hva ville personen kommunisert med andre om, hvis han/hun hadde hatt mulighet? 1. 2. 3. Kommentarer 6 av 7

H. OMGIVELSESFAKTORER AKTUELLE STRATEGIER SOM OMGIVELSENE BRUKER FOR Å STØTTE FORSTÅELSE Snakke rolig, kort og tydelig Kommuniserer nær personen og har øyekontakt Bruker personer i omgivelsene aktivt personens ASK Gjentar ved behov, fremhever de viktigste ordene Snakker om en ting om gangen Viser, peker eller lager tegninger som supplement til tale Bruker et tydelig og omfattende kroppsspråk Er lydhør for personens reaksjoner og signaler Andre strategier som støtter forståelse, f.eks.: AKTUELLE STRATEGIER SOM OMGIVELSENE BRUKER FOR Å STØTTE PERSONENS YTRINGER Har godt kjennskap til personens kommunikative forutsetninger og behov Personens kommunikasjonshjelpemidler er alltid tilgjengelig og kan brukes. Bruker aktivt personens ASK Kommunikasjonspass/uttrykksbank er utarbeidet og beskriver personens aktuelle kommunikasjon Aksepterer, oppmuntrer og gir oppmerksomhet til alle kommunikative initiativ Kommenterer og bekrefter personens kommunikasjon Forsøker å tolke hensikten bak ytringen Andre strategier som støtter ytringer f.eks: AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE OM PERSONENS KOMMUNIKASJON/ UTVIKLING Foreldre/foresatte Personale i barnehage/skole/arbeid/annet dagtilbud Personale i avlastningsbolig/bolig PPT Ergoterapeut Habiliteringssenteret Statped NAV, Hjelpemiddelsentralen Annen type samhandling med innvirkning på personens kommunikasjon 7 av 7

I. OPPSUMMERING AV RESULTATER TYPE KOMMUNIKASJON Hvilken av følgende definisjoner beskriver best personens nåværende kommunikasjon Spontan kommunikasjon: Personen kommuniserer med samtalepartneren sin, men ikke om et spesifikt tema. Personene er avhengig av omgivelser som tolker. Kommuniserer hovedsakelig på førspråklig nivå og bruker naturlig ASK i form av kroppsspråk, blikk, mimikk, lyder og skrik. Rettet kommunikasjon: Personen bruker kommunikasjonsnen sin, naturlig ASK, formell ASK og/eller tale for å kommunisere om enkelte temaer og i enkelte situasjoner med kjente samtalepartnere. Personen trenger tolkende og støttende omgivelser. Selvstendig kommunikasjon: Personen kan kommunisere ved hjelp av ASK og/eller tale om hvilke som helst temaer, i alle situajsoner. Eleven kommuniserer med både kjente og ukjente KLASSIFIKASJON AV TALE OG KOMMUNIKASJON Talen er klassifisert med Viking Taleskala nei, Hvis ja hvilket nivå? nivå I nivå II nivå III nivå IV Kommunikasjonen er klassifisert med Communication Function Classification System (CFCS) nei Hvis ja, hvilket nivå? Nivå I nivå II nivå III nivå IV nivå V FUNGERENDE STRATEGIER Strategier som personalet bruker for at personen skal forstå Strategier og ledetråder som personalet bruker for at personen skal kunne uttrykke seg Kjent personale Andre barn Annet personale barnehage/skole/bolig Ukjente «Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø. Til bruk ved overganger» er fritt oversatt, revidert og utvidet av regionalt ASK nettverk i Helse Sør Øst og ASK teamet i Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold 2016 med utgangspunkt i materialet HÅLLBAR KOMMUNIKATION utarbeidet av 8 av 7