Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler?

242 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler? Richard Meadow / richard.meadow@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter 2005. Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon mht. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse. Innledning At fosformidlene står for fall har vi visst lenge, men nå er det alvor. Midlene Birlane og Lebaycid hadde sitt siste salgsår i 2003 med siste bruksår i år, Gusathion og Basudin har siste salgsår i år med siste bruksår i 2005. Kålfluene er uten tvil de viktigste skadedyrene i kålvekster i hele landet og disse midlene har vært de eneste bekjempingsmidlene som er både tillatt og effektive. Det har vært forsket på noen nye midler og nye metoder for bekjempelse av kålfluer både i Norge og i utlandet. Den mest lovende metoden er kanskje inngjerding av kulturen med insektnett. Beising av frø med klorpyrifos har lenge vært en metode for bekjempelse av kålfluer i kålvekster, men ikke i rotvekster eller kinakål. Klorpyrifos er et fosformiddel og vil

R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 243 sannsynligvis også forsvinne som en mulighet om kort tid. Et nytt biologisk middel, Spinosad, kan være en mulig erstatning som beisemiddel. Et annet naturlig middel, Neem-ekstrakt, er også utprøvd mot kålflue med godt resultat i laboratorieforsøk. Av andre skadedyr som vil være vanskeligere å bekjempe uten fosformidler er sommerfugler og kålgallmyggen viktigst. Uten fosformidler står vi igjen med bare pyretroider. Resistens hos kålmøll mot pyretroider er vel kjent fra utlandet. Siden de viktigste angrepene av kålmøll er i herjingsår når vi får invasjoner fra utlandet, kan vi aldri være trygge på at larvene ikke er resistente når de slår til her. I tillegg er det flere generasjoner pr. år, med kort generasjonstid, noe som kan føre til resistens hos våre egne populasjoner. Kryssresistens, dvs. resistens mot flere pyretroider samtidig, er veldig aktuelt. Av denne grunnen har vi testet ut skadedyrmidler med andre virkningsmekanismer mot sommerfugl-larver. Mot kålgallmyggen har Lebaycid og Basudin vært første valg av bekjempingsmidler. Pyretroidene kan brukes effektivt mot gallmyggen hvis de er brukt til riktig tid. Bruk av vannfeller og andre ikke-spesifikke felletyper for varsling har ikke vært vellykket, fordi kålgallmyggen er så vanskelig å skille fra andre arter som kommer inn i slike feller. Da er det virkelig et gjennombrudd at en feromonfelle er under utvikling mot dette skadedyret. Her skal vi gi en oversikt over de beste alternativene til bekjempelse med fosformidler. Kålfluene Gjerder Inngjerding av kulturen mot kålfluer har vært omtalt på Plantemøtet Østlandet tidligere (Edvardsen 2002). Metoden er basert på biologien hos eggleggingsdyktige hunner som søker etter vertsplanter å legge egg på. Fluene har tilholdssted utenfor åkeren og flyr inn i åkeren i en høyde over bakken som sjeldent er over ca. 30 cm. Hvis vi setter opp et stengsel, et gjerde av insektnett som er høyere enn dette, vil fluene lande på gjerdet og krabbe oppover. Hvis vi da lager et hinder øverst på gjerdet ved å brette nettet utover, vil fluene ikke kunne fly videre inn i åkeren. Metoden har vært prøvd ut de siste årene hos flere forsøksringer. Stort sett brukes et gjerde som er ca. 180 cm i høyden og nettingen brettes utover og ned ca. 50 cm. De mest omfattende forsøkene har vært ved Nordre Nordmøre forsøksring på Smøla. Resultater fra 2002 vises i figur 1. Også flere steder i Nord-Norge har det vært en del forsøk. Resultater fra Nord-Norge i 2002 vises i figur 2 (angrep) og figur 3 (avling). Tabell 1 viser en enkel sammenligning av kostnadene ved bruk av gjerder kontra insekticid. Dette er også hentet fra de Nord-Norske erfaringene (Johansen og Toften 2003).

244 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Antall egg pr. plante 350 300 250 200 150 100 Utenfor gjerdet Innenfor gjerdet 50 0 24.6-30.6 1.7-7.7 8.7-14.7 15.7-21.7 22.-28.7 29.7-4.8 5.-11.8 Dato Figur 1. Antall egg pr. plante innenfor eller utenfor gjerder i 2002. Kurvene viser gjennomsnitt for 7 gårder. Resultatene er fra Nordre Nordmøre forsøksring ved Olav Inge Edvardsen 25 Maks. antall egg pr. registrering 20 15 10 5 Innenfor gjerdet Utenfor gjerdet 0 Alta Holt Berg Harstad Kvaefjord Lyngen Figur 2. Maksimum egglegging pr. plante registrert innenfor eller utenfor gjerder ved 6 lokaliteter i Nord-Norge. Resultatene er fra Johansen og Toften (2003)

R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 245 Salgbar avling (kg/daa) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 Innenfor gjerdet Utenfor gjerdet 1000 0 Alta Holt Berg Harstad Kvaefjord Lyngen Figur 3. Salgbar kålrotavling tatt innenfor eller utenfor gjerder ved 6 lokaliteter i Nord-Norge. Resultatene er fra Johansen og Toften (2003) Tabell 1. Sammenligning av kostnadene for kålfluebekjempelse ved bruk av gjerder eller insekticid Kostnader Gjerde Insekticid 14 kr pr. løpemeter 650 kr pr. daa 30 kr pr. stolpe Kostnad pr. daa er det samme uansett 4 års gjenbruk 5 daa inngjerdet = 250-300 kr pr. daa Dess større område dess mindre pr. daa Resultatene fra Smøla og Nord-Norge for inngjerding mot kålfluer har vært veldig lovende. Dette er også erfaringen fra de fleste stedene hvor denne metoden har vært prøvd ut. Unntaksvis har det vært mer angrep og flere fluer innenfor gjerdet enn forventet, men likevel mindre enn utenfor. Når dette har vært tilfellet er det ofte fordi gjerdet ikke er stramt nok, slik at det er lave steder eller at lommen øverst på gjerdet er lukket og fluene kan krabbe over. Det er også noe dårligere virkning når gjerdet er for lavt i terrenget i forhold til vegetasjonen i nærheten eller kupert terreng.

246 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) I Danmark er det utviklet en nettingtype til gjerder som er impregnert med skadedyrmidlet deltametrin. Tanken er at fluene vil dø av å lande og krabbe på nettingen. Storskala forsøk i Danmark og et lite forsøk på Smøla, begge i 2003, tyder på en god effekt. Det er ikke sikkert at planteverngevinsten er nok til å avveie merkostnadene, men metoden skal undersøkes nærmere i neste sesong. Firmaet jobber også med mekanisering av gjerdeleggingen. Frøbeising Som nevnt innledningsvis kan beising av frø gi tilfredsstillende bekjempelse av kålfluer i f.eks. kål, blomkål og brokkoli. Dette er fordi den plantedelen som vi høster sjelden er angrepet av kålfluer i disse kulturene. Men fordi det mest brukte beisemidlet, klorpyrifos, er et fosformiddel, har det vært prøvd å finne mulige erstatninger. Spinosad er et naturlig middel som er laget ved fermentering basert på en jordbakterie. Nederlandske forsøk har vist at spinosad kan gi tilsvarende god beskyttelse i de samme kulturene som klorpyrifos når det brukes som beisemiddel (Ester et al 2003). Tabell 2 viser virkningen av spinosad som beisemiddel mot kålfluer. Midlet synes å ha en tilfredstillende virkning mot kålfluer. Det er forventet at frø beiset med spinosad vil være tilgjengelig innen sesongen 2005. Tabell 2. Antall kålfluelarver eller -pupper pr. plante og prosent døde planter 6 uker etter planting. Plantene var enten ubehandlet, eller beiset med klorpyrifos eller spinosad (Fra Ester et al. 2003) Beisemiddel v.s. pr. Larver og pupper % døde planter 100.000 frø Hvitkål Blomkål Hvitkål Blomkål Ubehandlet - 13,1 4,7 17,4 44,0 Klorpyrifos 9,6 1,6 2,9 1,1 3,3 Spinosad 24 2,7 2,1 0,3 3,6 Spinosad 48 2,0 1,1 0,0 2,5 Alternative midler Spinosad finnes også som sprøytemiddel. Produktet Conserve er et spinosadmiddel som er godkjent i Norge for bruk på prydplanter i veksthus. Andre spinosadprodukter er godkjent i utlandet for bruk på matvekster, også i økologisk dyrking. Planteforsk Plantevernet har kontaktet plantevernmiddelimportørene med ønske om å få et spinosadprodukt innmeldt til utprøving mot kålfluer i kålrot og kinakål. Så langt har det ikke lykkes å finne et produkt som importørene ønsker innmeldt. Neem er også et naturlig skadedyrmiddel. Produktene er baserte på ekstrakter (uttrekk) fra et tropisk treslag, neemtreet. To neemprodukter har vært testet mot kålflue på kålrot i laboratorieforsøk ved Planteforsk Plantevernet. Resultatene var

R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 247 lovende, selv med svært lave konsentrasjoner av neem (figur 4). Flere forsøksringer hadde neem til utprøving mot kålfluer i 2003, med varierende resultat. Vi regner med at minst 1 neemprodukt skal innmeldes til godkjenning i 2004. Skadeklasse 1-4 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Skade (1-4) Antall pupper 7 6 5 Antall kålfluepupper 4 3 2 1,5 1 1,0 Ubehandla Neem-Azal 1ppm Neem-Azal 5ppm Neem-Azal 50ppm Bioneem 1ppm Bioneem 5ppm Bioneem 50ppm 0 Figur 4. Neem mot kålfluer. Kålrotplanter var smittet med kålflueegg i laboratoriet. Søylene viser skadegraden der 1 = ingen skade og 4 = fullstendig ødelagt. Trekantene viser antall levende kålfluepupper pr. plante Sommerfugler Sommerfugllarver bekjempes i dag med fosformidler eller pyretroider. Når fosformidlene blir borte vil ensidig bruk av pyretroider øke faren for resistensutvikling. Som nevnt i innledningen er dette kjent fra utlandet for kålmøll. Derfor er det viktig å ha tilgang til midler fra andre grupper. Ved Plantevernet har vi tidligere undersøkt flere formuleringer av neem mot flere sommerfuglarter. Alle de ulike formuleringene hadde en meget god effekt, både i laboratoriet og i felt. Arter som ble undersøkt var kålmøll, stor- og liten kålsommerfugl og kålfly. Steward (indoksakarb) er et middel som tilhører en ny klasse kjemiske midler. Midlet er lite toksisk for bl.a. mennesker og nyttedyr, og det har en god miljøprofil. Forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste god bekjempelse når den ble brukt mot kålfly (tabell 3).

248 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Bacillus thuringiensis (Bt) er en bakterie som har vært brukt i bekjempelsen av sommerfugler i over 50 år, men har aldri vært godkjent som plantevernmiddel i Norge. Et av de eldste produktene med Bt, Dipel, har vært til prøving ved Plantevernet. Som tabell 3 viser, var virkningen mot kålfly mye dårligere enn det kjemiske midlet Steward, men likevel bedre enn kontrollen. Denne rasen av Bt er kjent for å ha en dårlig virkning mot nattfly arter. Vi skal se nærmere på effekten av Dipel mot andre sommerfuglarter, som kålmøll, men vi vil også undersøke andre Bt-produkter. Tabell 3. Forsøk med Steward og Dipel (Bacillus thuringiensis) mot kålfly Middel Larver pr. kålhode 1) 1) 2) Skadeomfang Vann + klebemiddel 20,0 a 2,7 a Dipel ES/8L 11,0 ac 2,0 ac Dipel ES/8L 6,7 bc 1,7 bc Dipel ES/8L 6,7 bc 1,7 bc Steward 30 WP 1,7 bc 1,3 bc Steward 30 WP 1,3 bc 1,3 bc Steward 30 WP 0,0 bc 1,3 bc 1) Ulike bokstaver angir statistisk signifikant forskjell mellom de ulike behandlingene og kontrollen (P < 0,05) 2) Kålhodene ble klassifisert etter en skala der 1: <5% skade; 2: >5%, 10% skade; 3: >10%, 50% skade; 4 : >50% skade Kålgallmyggen Selv med fosformidler er bekjempelsen av kålgallmyggen vanskelig. Dette er mest på grunnen av at alle de ikke-voksne stadiene lever i skjul, og de voksne er veldig små og både vanskelige å se og vanskelige å skille fra andre myggarter. Derfor er det vanskelig å vite når det er sverming og hvor stor angrepsstyrken er, slik at bekjempelsen kan foretas til riktig tid for best effekt. Uten fosformidler er det enda viktigere å treffe riktig tidspunkt, fordi pyretroider vil ha mest effekt mot voksne mygg. Etter mange års forskning har sveitsiske forskere i samarbeid med SLU på Alnarp funnet et effektivt kjønnsferomon for kålgallmyggen. Både tiltrekkingsevnen og selektivitet overfor kålgallmyggen er nå grundig undersøkt i laboratoriet og de første feltforsøkene ble kjørt i 2003. Feromonfellene skal prøves ut i Norge fra 2004. Et vellykket resultat ville kunne gi oss muligheten til å varsle om riktig behandlingstid slik at bekjempelse med pyretroider kan være vellykket.

R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 249 Referanser Ester, A., de Putter, H. & van Bilsen, J. 2003. Filmcoating the seed of cabbage (Brassica oleracea L. convar. Capitata L.) and cauliflower (Brassica oleracea L. var. Botrytis L.) with imidacloprid and spinosad to control insect pests. Crop Protection 22(5): 761-768. Johansen, T.J. & Leikny, T. 2003. Nettgjerder begrenser angrep av kålfluer. Norden 2003(4): 30-31.