Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1
Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har vi i Norge... 4 Smittsomme sjukdommer vi kan få inn fra utlandet... 7 Import av dyr... 8 Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å... 8 Viktige smitteforebyggende tiltak... 9 Hva er viktig å passe på... 9 Smittesluser... 10 Vask og desinfeksjon... 11 Virkningen av desinfeksjonsmiddel påvirkes av... 11 Utgitt av Helsetjenesten for Geit TINE Rådgiving, box 58 Langbakken 20, 1431 Ås. April 2009. 2
Smitte mellom norske besetninger Også sjukdommer som finnes i Norge medfører lidelse for dyra og produksjonstap. Det er derfor viktig viktig at du beskytter dyra dine mot smittsomme sjukdommer. Eksempler på slike sjukdommer er CAE, byllesjuke, mædi, skrapesjuke, paratuberkulose, fotråte, munnskurv, smittsom øyebetennelse og parasitter. Alle fjøs må ha en godt fungerende smittesluse. Personer som har ærend i fjøset skal bruke smitteslusa og besetningens overtrekkstøy. Dette er særlig viktig for de som kommer i tett kontakt med dyra, som for eksempel veterinærer, inseminører og rådgivere. Kun rengjort utstyr skal tas med inn i fjøset. Forskrift om velferd for småfe: $21 Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Kjøp kun dyr fra besetninger med kjent smittestatus! Begrens unødvendig persontrafikk i fjøset. Smittespredning og smitteveier Det finnes mange smitteveier. Noen er åpenbare mens andre kan synes vanskeligere å forutse. For de fleste sjukdommer har vi god kunnskap om smitteveier og har dermed gode muligheter for å beskytte dyra. Når smittevernet planlegges, er det smart å ta høyde for å beskytte seg mot alle sjukdommene som opptrer hos geit i Norge. Den viktigste smittemåten er direkte kontakt med dyr som er smittebærere, dernest er det kontakt med smitteførende materiale som møkk, bylleinnhold, kroppsvæsker mv. Mange smittestoff kan overføres mellom flere ulike dyrearter. Noen smittestoff overføres hovedsakelig direkte fra mor til avkom, mens andre smitter bare mellom dyr av samme art eller dyregruppe. Smitte kan overføres via mellomvert (f.eks. knott, fugler, gnagere, flått eller snegler) og med vektorer (bærere), utstyr, mennesker eller andre dyr. Typisk for noen av de alvorlige sjukdommene hos sau og geit er at det går mange år fra dyret er smittet til det utvikler symptomer, eller til smitte kan påvises ved hjelp av laboratorietester. Smitte kan spres over korte og lange avstander blant annet med: levende småfe; sjuke dyr eller friske smittebærere møkk og smitteførende materiale fra sjuke dyr (bylleinnhold, kroppsvæsker m.v.) via mennesker, andre dyrearter, sko og klær dårlig reinhold i husdyrrom via emballasje, utstyr, biler mat og matrester fôr og vann 3
Hva er smittsomme sjukdommer Smittsomme sjukdommer skyldes forskjellige typer smittestoff. Disse kan være bakterier, virus, sopp, parasitter eller prioner. Dyr kan være smittebærere uten selv å vise sjukdomssymptomer, dette kalles friske smittebærere. Sjukdommer som smitter mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Eksempler på dette kan være listeriose, tuberkulose, ringorm, munnskurv, toxoplasmose, byllesjuke og varianter av E. coli. Mange smittestoff smitter mellom flere ulike dyrearter. Andre dyrearter kan derfor være en mulig smittekilde for geiter. Smitte kan spres på samme måte også innen besetningen: Det er særlig viktig at sanerte besetninger er nøye med hygienen i kjeoppdrettet. Når nesten alt CAE-, byllesjuke- og paratuberkulosesmittestoff er fjernet i en Friskere Geiter Hvilke smittsomme sjukdommer har vi i Norge saneringsprosess er det avgjørende at interne smittevernrutiner etableres og følges slik at risiko for å spre det lille som kan være igjen av smittestoff blir minimal. Derfor skal kje ikke amme etter sanering. Det etableres en driftsrutine der kje kun får råmelk av mora og deretter ales opp i egen avdeling. Upasteurisert geitemelk anvendes ikke til fôr i sanerte besetninger. Smittsomme sjukdommer er forbundet med produksjonstap og store lidelser for dyrene. God dyrehelse er en forutsetning for kvalitetsprodukter og trygg mat. DET ER DYREEIERS ANSVAR AT SMITTEVERNET I BESETNINGEN FUNGERER TIL ENHVER TID. 4 Virussjukdommer CAE (Caprin Artritt Encephalitt) skyldes et virus som er beslektet med mædivirus hos sau. Viruset er årsak til den mest alvorlige smittsomme sjukdommen som har rammet norsk geitehold i nyere tid. Sjukdommen er kronisk og den kan ikke behandles. Virus skilles ut med kroppsvæsker og melk er en viktig smittevei fra geit til kje. Over halvparten av norske mjølkegeitbesetninger er smittet med dette viruset pr 2008. Smittsomme luftveisinfeksjoner skyldes ofte et sammensatt kompleks av faktorer, flere smittestoff som virker sammen ofte i kombinasjon med et utilfredsstillende inneklima. Sjukdommene spres likevel lett og kan gi alvorlige symptomer hos rammede dyr. Ta direkte kontakt med veterinær ved symptomer på slik sjukdom! Blåtunge er en virussjukdom som angriper drøvtyggere og kameldyr. Smitte er påvist i Norge i 2009. Sjukdommen overføres med blodsugende sviknott i perioder på året hvor sviknott er aktive. Blåtunge skal mistenkes dersom en eller flere dyr har feber, sår i og omkring munnen og på mulen, kraftig slikking og/ eller halthet. Dyr kan også være smitta med blåtungevirus uten å vise kliniske symptomer. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Bakteriesjukdommer Byllesjukebakterien (Corynebacterium pseudotuberculosis) er svært vanlig i norske geitebesetninger og den er også påvist i mange saueflokker. Den kommer ofte inn i kroppen gjennom rifter og sår i hud og munnslimhinne, kan gi feber og nedsatt almenntilstand. Deretter vil det utvikle seg byller i lymfeknuter, ofte i halsregionen, knefolden eller juret, men bakterien kan også slå seg ned i lymfeknuter som ligger skjult inne i kroppen på geita. Derfor er det ikke mulig å oppdage alle dyra med byllesjuke bare ved klinisk undersøkelse. Sjukdommen er svært smittsom, og geiter som får byller eller hevelse i lymfeknuter må isoleres straks. Veterinær bør kontaktes for prøvetaking. Sjukdommen kan smitte menneske og gi alvorlige infeksjoner. Paratuberkulose (Mycobacterium avium ssp paratuberculosis) gir en uhelbredelig tarmsjukdom hos geiter.
5
Sjukdommen finnes utbredt hos geit i visse områder i Norge, mens den på andre steder ikke er påvist på svært lang tid. Det kjennetegner sjukdommen at den oppstår lettest i flokker med dårlig foring og hygiene samt høy dyretetthet. Symptomer på sjukdommen er avmagring tross god appetitt. Den kan lett forveksles med CAE. Den gir bare unntaksvis diaré på geit i motsetning til hos storfe, der kronisk diaré er et typisk symptom. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Fotråte (Dichelobacter nodosus) er funnet hos geit i 2008. Bakterien gir sårdannelser i klauvspalten som medfører smerte og halthet. I alvorlige tilfeller kan klauvkapselen løsne. Bakterien viser seg å være utbredt hos sau og smitter lett fra fuktige infiserte underlag. Viktige smitteforebyggende tiltak er regelmessig klauvskjæring, årvåkenhet ved halthet i geiteflokken, tørr og rein oppstallingsplass, tørre gangarealer i nærheten av fjøs, unngå kontakt med dyr fra andre besetninger. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Smittsomme mastittbakterier Staphylococcus aureus er en sårbakterie som kan gi alvorlig mastitt. Hovedreservoaret er infiserte jur, sår og rifter på jur, spener, og kroppen for øvrig. Finnes også i tilbakeholdt etterbyrd, flytninger fra skjeden m.m. Staph. aureus-mastitt utvikles lett til en kronisk form som kan være vanskelig å bli kvitt. Staphylococcus aureus kan i mange tilfeller være årsak til koldbrann i jurkjertelen. Streptococcus dysgalactiae har hovedtilholdssted i infiserte jur og i sår på spener. Bakterien kan også isoleres fra slimhinner og andre deler av geita, og kan ha et reservoar i geitas miljø. Streptococcus agalactiae (Gruppe B streptokokker) er årsak til kronisk smittsom mastitt. Bakterien kan finnes i infiserte jurkjertler og på geitas slimhinner. Også friske mennesker kan være infiserte med denne bakterien. Koagulasenegative stafylokokker (KNS) er en fellesbenevnelse på mer enn 30 bakteriearter som har fått økt betydning ved infeksjoner hos dyr og mennesker i det siste tiåret. Bakteriene har tilholdsted på slimhinner, hårlag og hud, inklusive spenehud og spenekanal. Forebyggende tiltak for mastitt Regelmessig vedlikehold og funksjonstest av melkeanlegg i fjøs og på seter. Bruk en rein klut per geit, og prøvekopp ved forberedelse til melking Geiter bør klippes bak før kjeing Geitene skal være tørre og reine bak Dyr med mastitt/høyt celletall melkes til slutt Hold båser og binger reine God håndhygiene hos alle røktere Kje som suger flere geiter vil kunne overføre mastittbakterier. Geiter med høye celletall bør sjekkes med speneprøve for infeksjoner før avsining og evt sinbehandles. På http://medlem.tine.no finnes gode styringsverktøy for jurhelse. Salmonella forkommer i flere varianter. Noen kan gi alvorlig diare, andre gir få eller ingen symptom. Salmonella er en relativt sjelden bakterieart i norske fjøs. Den kan imidlertid spre seg mellom besetninger ved for eksempel salg av infiserte dyr og kan gi opphav til store tap. Bakterien kan smitte fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! 6
På http://medlem.tine.no finnes gode styringsverktøy for jurhelse. Sopp Ringorm er en hudinfeksjon som skyldes soppen Trichophyton verrucosum. Denne sjukdommen er en zoonose, dvs den smitter både dyr og mennesker. Sjukdommen forekommer sjelden på geit. Parasitter Parasittinfeksjoner skyldes innvollssnyltere (endoparasitter) eller utvortes parasitter, (ektoparasitter) som angriper huden på dyra. Parasitter er alltid negativt for dyrenes helse, kan noen ganger påvirke dem svært alvorlig og føre til produksjonstap. Et opplegg for parasittbekjempelse bør utarbeides i samarbeid med veterinær. Smittsomme sjukdommer vi kan få inn fra utlandet Med økende reising og økt handel med livdyr øker risikoen for å få inn sjukdommer fra andre land. Den sjukdommen vi frykter mest er munn og klauvsjuke. Blåtunge har lignende symptomer, og er i 2009 påvist i Norge. Blåtunge er en virussjukdom som overføres via sviknott. Den vil vanligvis ikke gi like sterke symptomer på geit som på ku. I tillegg er det en rekke andre sjukdommer som vi lett kan få inn til landet. En må alltid være klar over at det kan dukke opp smittsomme sjukdommer som vi ikke har i landet nå. Dersom det skulle oppstå nye og ukjente mistenkelige symptomer på geitene, må en kontakte veterinær eller Mattilsynet. 7
Import av dyr (smittsomme sjukdommer) Kontakt alltid KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import tlf: 22 09 23 00 eller www.animalia.no) dersom du vurderer å importere dyr. For å beskytte norsk dyrehelse best mulig krever organisasjonene i husdyrnæringa (slakterier, meierier, avls-organisasjoner, forsikring, forleverandører) at helsestatus til importerte dyr dokumenteres utover kravene i Mattilsynets forskrifter om innførsel av levende dyr. KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) er husdyrnæringas enhet for veiledning i importspørsmål. Import av levende dyr medfører alltid risiko for innslep av uønsket smittestoff til Norge, og bør i størst mulig grad unngås. Sjukdommer som mædi og paratuberkulose er eksempler på sjukdommer som har blitt introdusert ved import, og som har kostet Norge dyrt. Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å: kjøpe inn dyr fra færrest mulig besetninger. kun ta inn dyr med kjent smittestatus i besetningen. Krev helseattest som i tillegg til enkeltdyra også beskriver selgerbesetningens helsestatus. holde innkjøpte dyr isolert fra andre dyr i besetningen i minst 3 4 uker. Observer dyra nøye i denne perioden og kontakt veterinær dersom du oppdager symptomer du ikke kjenner i din egen flokk. kun slippe besetningen din sammen med besetninger som har like god helsestatus som din. ha gode nok rutiner for parasittbehandling ved introduksjon av nye dyr i besetningen. sørge for at personer som skal inn i driftsbygningen bruker overtrekkstøy og sko. kreve at utstyr som bringes inn i besetningen er rent. importere avlsmateriale i form av sæd eller embryo fremfor import av levende dyr. følge husdyrnæringas tilleggskrav dersom det importeres levende dyr. Kontakt KOORIMP. vente i minst 48 timer* fra du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold til du oppsøker norsk dyrehold. *72 timer om du har vært i land med munn- og klauvsjuke 8
Viktige smitteforebyggende tiltak Forskrift om velferd for småfe setter krav om at det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Hensiktsmessig smittebeskyttelse oppnås best ved å etablere en smittesluse. Generelt er de viktigste smitteforebyggende tiltak: å ha god kontroll ved innkjøp av livdyr å unngå fellesbeite med dyr fra besetninger med ukjent helsestatus å ha en godt fungerende smittesperre å hindre uvedkommende adgang til bygninger/husdyrrom å sørge for at personer som skal inn i husdyrrom bruker smitteslusa og overtrekk/sko. å ha gode rutiner for regelmessig og grundig rengjøring å ha en god generell hygiene i flokken å unngå stor dyretetthet å ha tilfredsstillende adskillelse mellom geit og kje. Kje bør oppdrettes i egen avdeling etter å ha fått råmelk. Det må ikke fores med tankmelk. Hva er viktig å passe på? Deltagere i prosjekt Friskere Geiter skal ha etablert smittesluser og gode smittevernrutiner i forbindelse med saneringen. Slike smittevernrutiner må være et selvsagt prinsipp i den framtidige driften av en sanert besetning. Det er produsenten som er smittevernsjef for egen flokk. Hun/han bestemmer hvor godt smittevernet skal fungere til enhver tid. Det er nødvendig å forbedre smittevernet i mange geitebesetninger. Hva er så viktigst å passe på? For å svare på det må en vurdere hvor risikoen er størst. En prioritering kan være: Livdyrkontakt / livdyrhandel Interne driftsrutiner Fellesbeiter Persontrafikk Ofte finnes årsakene til flytting av smittestoff her. For et best mulig smittevern må alle punkt gjennomføres. Det er allikevel viktig å være klar over at sjøl mindre tiltak vil bidra til å redusere smittepresset. Innkjøp av dyr er alltid en risiko Risikoen kan reduseres ved å: Alltid kreve helseattest med god dokumentasjon ved kjøp av dyr. Kjøpe kortreist Kjøp livdyr fra besetninger som har gode smittesperrer mellom kje og geit. Amming er en smitterisiko. Unngå import Unngå å kjøpe fra besetninger som nylig har importert Besetninger som er sammen på fellesstøl/fellesbeite bør ha dokumentert samme helseatatus og gjennomføre de samme smittebeskytelsesrutiner hele året. Veterinær og rådgiver kan bistå i utarbeidelse av en smittevernplan. Persontrafikk Personer som ikke til daglig arbeider på gården, veterinærer, rådgivere, melke- og dyrebilsjåfører, turister, naboer, bønder, barn og andre besøkende inkl hunder og katter, representerer risiko for introduksjon av smittestoff. 9
Smittesluser Kryssende trafikk i forbindelse med smittsluser må ikke forekomme. Ikke slik... Prinsipp for smittesluse der kryssende trafikk kan unngås. 10...men slik!
Vask og desinfeksjon Et desinfeksjonsmiddel er bare effektivt hvis det kommer i kontakt med smittestoffene. Hvis man bruker desinfeksjonsmidler på skitne flater, kan bakterier, virus, sopp og parasitter gjemme seg i fett og proteiner. Generelt om desinfeksjon Med desinfeksjon menes en behandling som fjerner eller uskadeliggjør sykdomsfremkallende smittestoffer i et slikt omfang at det er liten risiko for at dyr eller mennesker skal bli syke. For å oppnå en effektiv desinfeksjon må følgende vurderes: Hva slags smittestoffer skal fjernes? Hvor mye smittestoff er det? Hva slags lokaler/overflater er det snakk om? KJEMISK DESINFEKSJON ER MENINGSLØST HVIS DET IKKE FORETAS GRUNDIG RENGJØRING FØRST. Når skal man vaske og desinfisere Fjøs etter utbrudd av sykdommer, avtal med veterinær o.a. som et ledd i saneringsprogrammer etter avtale med rådgiver og veterinær Utstyr for transport av dyr ved avslutning av enhver transport av levende dyr eller risikomateriale Virkningen av desinfeksjonsmiddel påvirkes av: Tips: Mattilsynet eller lokal veterinær kan rådspørres ved planlegging av vask og desinfeksjon. Rengjøring Det er meningsløst å bruke desinfeksjonsmidler hvis man ikke har foretatt en grundig rengjøring først. Konsentrasjon Konsentrasjonen har betydning for nødvendig virketid. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt. Enkelte middel kan virke dårligere ved høye konsentrasjoner. Virketid Lang virketid gir bedre effekt. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt. Temperatur Effekten av desinfeksjonsmiddelet er ofte avhengig av temperaturen der det brukes. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt Har du spørsmål? Ta kontakt med: Animalia Koorimp Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Tlf: 22 09 23 00 koorimp@animalia.no www.animalia.no Mattilsynet Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Tlf: 06040 www.mattilsynet.no 11
Helsetjenesten for geit er et samarbeid mellom: TINE, Norsk sau- og geit, Den Norske Veterinærforening, Kjøttbransjens Landsforbund, Nortura, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole. http://geithelse.tine.no 12 Helsetjenesten for Geit, Postboks 58, 1431 Ås, Telefon 03080.