S T Y R E S A K # 37/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 FREMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESEKTOREN Forslag til vedtak: Styret ber om at det utarbeides et forslag til innspill til Kunnskapsdepartementet basert på diskusjonen i styremøtet 16.09.14, oppdragsbrev fra kunnskapsministeren datert 26.05.14, samt drøftingene i dialogmøtet 25.09.14. Forslaget legges frem til endelig drøfting i styremøtet 28.10.14. Vedlegg: Saksfremlegg Brev fra Kunnskapsdepartementet datert 26.05.14 Brev til Kunnskapsdepartementet datert 04.09.14 Samarbeidsavtale med Griegakademiet Tidligere dokumenter: Bergen, den 08.09.14 1
Innspill til Kunnskapsdepartementets strukturmelding Innledning Som styret ble orientert om i styremøtet 17. juni, skal regjeringen legge frem stortingsmelding om struktur i universitets- og høgskolesektoren våren 2015. Stortingsmeldingen er én av syv satsinger for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning som ble lagt frem av kunnskapsministeren på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 14. januar 2014. I arbeidet med stortingsmeldingen tar departementet utgangspunkt i UH-sektorens resultater i utdanning og forskning, vurdering av robusthet i fagmiljøene, og krav om rimelig grad av forskningseffektivitet. I brev av 26.05.14 (vedlegg 1) gir regjeringen institusjonene i oppdrag å vurdere sin plass i et fremtidig UH-landskap med færre institusjoner. I innspillene skal institusjonene skissere ønsket strategisk profil og gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere denne. Institusjonenes endelige innspill skal oversendes departementet innen utgangen av oktober. Som styret er kjent med skal det gjennomføres et dialogmøte med departementet 25. september og KHiB har allerede spilt inn forslag til dette møtet (vedlegg 2). Mulige modeller for KHiB som institusjon I forhold til de vurderinger som må gjøres i strukturarbeidet vil det være naturlig å ha strategiplan 2012-2016 som et utgangspunkt. Kunst- og designhøgskolen i Bergen har langt på vei realisert sine mål i inneværende strategiperiode. To punkter som det likevel er særlig relevant å trekke frem er: I 2016 er vi fortsatt en selvstendig institusjon som samarbeider med relevante partnere om kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, undervisning og forvaltning. I 2016 oppnår stipendiatene våre PhD-graden gjennom stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Strukturendringer bør basere seg på institusjonens faglige utvikling. Samarbeidsrelasjoner som utelukkende skal gi uttelling i form av administrativ samordning og rasjonalisering kan oppnås på andre måter, f.eks. gjennom organisering av tjenestesentre, kompetansesentre og formalisert samarbeid innen definerte områder. Vi vil i det følgende skissere de fire modellene som vi mener er mest aktuelle i KHiBs utvikling. 1) KHiB en selvstendig institusjon med tydelig faglig profil Hovedelementer for vår styrke som institusjon: 1
KU-satsing Akkreditering som vitenskapelig høgskole Kvalitetsutviklingsprogrammet Organisasjonsutviklingsprosessen økt robusthet i våre fagmiljø Vår kompetanse på utøvende utdanning Det er usikkert om våre fag vil tjene på en strukturell sammenslåing med andre institusjoner i Norge. KHiB har et godt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og vår styrke består i å videreutvikle dette samarbeidet. Det er kun tre nasjonale institusjoner for kunstnerisk utdanning i Norge og gjennom Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid er det etablert gode faglige relasjoner. 2) KHiB en selvstendig, større institusjon med tydelig faglig profil for et samlet miljø med utøvende utdanning i Bergen I tillegg til satsingen på KU har KHiB svært gode resultater å vise til når det gjelder gjennomstrømning. Videre viser de årlige evalueringene at studentene får solid oppfølging. Man kan tenke seg en organisering der KHiB favner om hele det skapende og utøvende utdanningsmiljøet i Bergen, der Griegakademiet (GA), Bergen arkitekthøgskole og Skrivekunstakademiet i Hordaland blir en del av KHiB. KHiB og GA har allerede en samarbeidsavtale (vedlegg 3) og en institusjonssammenslåing vil kunne ta utgangspunkt i denne avtalen. En større kunstnerisk institusjon vil tydeliggjøre et samlet kunstnerisk miljø i Bergen og vil være en styrke for fagmiljøene. På den måten vil vår region også bli en tyngre aktør i den kunstneriske utviklingen nasjonalt. 3) KHiB som sentral aktør i et nytt kunstnerisk fakultet ved UiB Som nevnt under punkt 2 er det nærliggende å tenke et samarbeid med GA. Man kan dermed se for seg et eget kunstnerisk fakultet ved UiB. UiB har allerede vært i kontakt med KHiB i forhold til denne modellen, der deres utgangspunkt er at det vil styrke begge institusjonene faglig. De faglige fordelene vil i stor grad være de samme som under punkt 2. Men for KHiB kan dette gjøre at vår status som ledende kunstnerisk institusjon forsvinner, noe som igjen kan gi oss utfordringer både med tanke på rekruttering, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, samt muligheten til å sette våre fag på dagsorden. Administrativt vil en slik strukturendring ha en rekke fordeler, som imidlertid også kan løses gjennom formelle samarbeidsavtaler innen gitte administrative områder. Denne modellen må også sees i forhold til sammenslåing av Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitekturog designhøgskolen i Oslo. En Oslo-basert sammenslåing av disse to institusjonene vil fremstå som en selvstendig stor institusjon med direkte påvirkning inn mot departementet, og vil med det være førende for politisk utvikling av vår fagfelt i sektoren. 2
4) KHiB i et sammenslått fagmiljø for all kunstutdanning i Norge (nasjonalt kunstnerisk universitet) Dette var drøftet i Stjernøutvalgets innstilling, men ble ikke fremmet som en endelig løsning. Et ikke-geografisk betinget «estetisk universitet» vil kunne bestå av KHiO, KHiB, AHO, NMH og evt GA. Denne modellen gir en rekke utfordringer, både faglig og administrativt. Et slikt nasjonalt universitet vil være forutbestemt til å ha hovedsete i Oslo og nødvendig faglig konkurranse vil falle bort. Videre vil diversiteten i dagens kunstneriske utviklingsarbeid og utdanning i Norge bli svekket, og dette vil igjen svekke fagenes utvikling. Forutsetningen for modellen vil være et omfattende arbeid for å utrede strukturen. Videre vil samarbeidet bli krevende administrativt og det er vanskelig å se at det vil gi administrative fordeler. En fordel med modellen kan være at det blir enklere å få på plass en PhD-grad for utøvende utdanning. Høgskoledirektørens kommentarer Formålet med dette saksfremlegget er å legge til rette for en diskusjon i styret om aktuelle modeller der KHiB inngår i en fremtidig ny struktur i UH-sektoren. Vi mener at KHiBs ambisjoner må være basert på vår strategiplan og sikre en faglig utvikling. Videre bør vi gjennom strukturarbeidet sette kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstnerisk forskning på agendaen og sikre at vi blir mer struktursterke. Dialog med andre institusjoner om samarbeid må være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og gi oss mulighet til å realisere faglige ambisjoner som vi ikke kan få til i dagens struktur. Forslag til vedtak: Styret ber om at det utarbeides et forslag til innspill til Kunnskapsdepartementet basert på diskusjonen i styremøtet, oppdragsbrev fra kunnskapsministeren datert 26.05.14, samt drøftingene i dialogmøtet 25.09.14. Forslaget legges frem til endelig drøfting i styremøtet 28.10.14. 8. september 2014 CO 3
Ifølge liste Kunnskapsministeren KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ç1i DET KONGELIGE Org. nr.: 872 417 842 kiridrese: Knkee. 1$ Telefon: 2224 4090 I elefak: 22242 7h4 Pu.tadrese: Potbç ks 8119 Dep. 0(132 ( )slo universitets- og høyskoleloven skal universiteter og høyskoler tilby utdanning og utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarheid på høyt interuasjonalt nivå. Institusjonene Universiteter og høyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner, med et stort mandat: Ifølge samfunnets kompetan sehehov dekkes innen for kostnadseffektive rammer. en ledende kunnskapsnasjon som bidrar til å løse de globale utfordringene, samtidig som Et overordnet spørsmål er om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om at Norge skal være universiteter og høyskoler en nøkkeirolle. innebærer at vi må skille oss ut gjennom en befolkning med høy kompetanse. Her spiller Regjeringsplattformen påpeker at Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Det Regjeringen og samfunns- og næringsliv har store forventninger til og ambisjoner for høyere utdanningsinstitusjoner. I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektiegge en stor satsing på kunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekrafi og bygge landet for framtiden. FORSKNING i. HØYE AMBISJONER FOR NORSK HØYERE UTDANNING OG arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. effektivitet. Jeg ber med dette de statlige universitetene og høyskolene om å gi innspill til og forskning, vurdering av robusthet i fagiriiljøene og krav om rimelig grad av kostnads I arbeidet vil Kunnskapsdepartementet ta utgangspunkt til UH-sektorens resultater i utdanning høyskolesektoren våren 2015. Målet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning. Regjeringen skal som kjent legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og UN1VERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN INNSPILL TIL ARBEIDF MED FRAMTIDIG STRUETUR I OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINST1TUSJONER: 14/2719-26.05.14 Deres ref Dato Vr ref
Side 2 2. OVERÖRINFT TILSTAND SVIJRDERING forvaltning av virksomheten, kompetansen o.g ressursene. mange gode fagmiljøer. Jeg mener likevel at det er flere områder hvor vi må bli bedre. Norsk forskning når ikke like høyt opp i internasjonale sammenligninger som svensk, finsk og dansk problemer med å tiltrekke seg fagfolk og studenter, har få studenter på campus og uteksarninerer få kandidater. Det forskes og publiseres lite, både totalt og av hver enkelt frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i under \ska1viderefornidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig Våre fremste miljøer må bli enda bedre, og flere miljøer må løfies fram, slik at vi kan få større forskning, men det er ingen grunn til at Norge ikke skal hevde seg på linje med nabolandene. visningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Som for alle offentlige virksomheter, skal mandatet oppfylles innenfor en effektiv bruddsforskning. jeg har skissert ovei? uttelling på den internasjonale arenaen med flere verdensledende miljøer og mer gjennom Hva skal til for at institusjonene skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget og ambisjonene problemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger. En del institusjoner har Tilstandsrapporten for høyei-e utdanning 2014 viser et differensiert bilde av den norske I tillegg til at vi ønsker å hevde oss bedre internasjonalt, ser vi bekymringsfulle kvalitets på høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre? universitets- og høyskolesektoren: Det har vært stor aktivitetsvekst de siste ti årene, og det er forsker. I tillegg er evnen til å hente ekstern finansiering svært begrenset. Selvsagt sier ikke disse faktaene alt, men de tvinger fram spørsmålet: Leverer disse institusjonene den kvaliteten 3. ARBEIDET MED EN STORTINGSMELDING OM STRUKTUR I føringer på strukturendringer. Vi har derfor ikke begynt stortingsmeldingsarbeidet med å bestemme hvilke institusjoner som skal slås sammen eller skissere arheidsde]ingen mellom de vi organiserer universitets- og høyskolesektoren: Er dagens organisering hensiktsmessig, eller Hvis vi skal heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, må vi blant annet se på hvordan får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes? Arbeidet med strukturendringer er bare ett av kvalitetstiltakene vi jobber med. Alle de sju satsingene som ble lansert på Kontaktkonferansen 2014 har økt kvalitet som mål. kvalitet over hele landet, og det er kvaliteten på utdanningen og forskningen som skal legge Landet skal blant annet bygges gjennom solide utdanninger og tilgang til kunnskap av høy ulike institusjonene. I dette arbeidet ønsker vi en god og inkluderende prosess, der innspill fra sektoren vil bli vurdert og tillagt vekt i den videre prosessen. På lanseringskonferansen for Ti!standsrapporten fàr høverc utdanning 2014 og Forsknings baronic terel 7. mai annonserte jeg at vi på UHRs representantskapsmøte 13. mai ville konkretisere en bestilling til institusjonene. Statssekretær Bjøm Haugstad ga der UN1VERSITErS- OG HØYSKOLESEKTOREN
følges opp og får konsekvenser?. konsentrasjon og sammenslåing. Utfordringen som ble gitt var følgende: Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med færre institusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange læresteder) og med tydeligere forventinger til akadernisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) som forventninger forutsetninger for å realisere denne, med en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, Side 3 lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler? Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av Tilbys samme type utdanninger for mange steder? Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal Bør små mastergrads- og ph.d.-programmer samles på noen utvalgte institusjoner for å Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene når det gjelder å Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoU Hvilke strukturelle grep bør institusjonene ta for å styrke sin internasjonale posisjon og fi-agmentert og ressursene spredt tynt utover? som støtter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning? ha en viktig funksjon ved å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnads Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UH-sektoren plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i høyere utdanning? aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er baserte? tilby små fag? Er det mulig å tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i små fag? hvilken andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens definerte profil? sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngår i et fagmiljø? forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer? effektivitet? robuste? Hva betyr det for Norge at flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen? framtidig strategisk posisjon skal vurderes: sentralt i strukturdiskusjonen. Jeg ber om at institusjonene tar disse med i betraktning når På UHRs representantskapsmøte ble det stilt flere spørsmål som departementet mener står ble bedt om å skissere ønsket strategisk profil i 2020 og gi en kritisk vurdering av egne institusjonene i oppgave å vurdere sin plass i et framtidig UH-landskap med færre institusjoner for å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Universiteter og høyskoler
Sidu 4 høyskoler? strukturelle endringer bør eventuelt gjøres? påvirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft. i forskning? Hvilke spesifisert innebærer det at institusjonene med utgangspunkt i spørsmålene over skal beskrive: Oppdraget gjelder alle statlige universiteter og høyskoler, og institusjonene kan ta Hva slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved universiteter og Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og høyskolene og instituttsektoren vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som et utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene må bruke tiden framover til å ledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og høyskolesektor. 5. DIALOGMØTER OG INNSPILL alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre 4. OPPDRAGF Regjeringen er opptatt av god dialog og forankring for skape felles forståelse av problemer. utfordringer og muligheter. Det legges derfor opp til dialog med og innspill fra ulike institusjoner. lnnspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Nærmere I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber jeg ønsket strategisk profll 2020, herunder Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profll Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere gjeldende budsjettrammer konsentrasjon og sarnmenslåing landskap med: utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på o Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, o Viktigste målgrupper og partnere o Færre institusjoner o En krevende demografisk utvikling o Tydeligere forventinger til akadernisk standard i form av læringsutbytte, kunnskapsdeling forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser
Departementet oppfordrer til utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen. både i Departementet ber om å få oversendt et kort notat fra hver enkelt institusjon tre uker før og utenfor egen region. første rekke ment å være en arena der institusjonene kommer med innspill til KD. skal finne sted og grupperingen til møtet er ikke ment som grenser for arbeidet. Møtene er i Side 5 Vedlegg: Plan for regionmøtene i september Departementet og institusjonene har et felles ansvar for å oppfylle det store samfunns hvordan strukturendringer kan bidra til at vi best mulig oppfyller den viktige samfunnsrollen nasjonale behov. vi har. Departementet må selvsagt vurdere disse samlet og se i hvilken grad de svarer på mandatet for forskning og høyere utdanning. Jeg ser fram til institusjonenes innspill om 8. AVSLUTNING institusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmøtet i september skal institusjonene på forhånd. egen prosess i Nordland, og det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskaps stor grad vært en respons på de samme utfordringene som er skissert over, og ikke i første Det har vært flere strukturendringer i Nord-Norge de siste årene, også fusjoner. Disse har i 7. STRUKTUR I NORD-NORGE sammenslåing og strukturendring med tanke på å tildele stimuleringsmidler i 2015. rekke motivert ut fra ønsket om universitetsstatus. I tillegg har det i flere år allerede vært en benyttes til å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammen slåinger mellom institusjoner. Departementet vil foreta en konkret vurdering av den enkelte grunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med for universitets- og høyskolesektoren. Institusjonene skal i sin gjennomgang av oppdraget ta høyde for gjeldene økonomiske rammer 6. ØKONOMISKE RAMMEBFI1NGELSER over status i arbeidet og hvilke strukturendringer institusjonen ønsker å diskutere på møtet. Basert på innspillene vil departementet sende ut en dagsorden i forkant av møtene. Institusjonenes endelige innspill skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen utgangen av oktober. dialogmøtet. Notatet bør ikke være på mer enn en side, og det bør gi en kort oppsummering vedlagte plan for tid og sted. Institusjonene er invitert ut fra geografisk nærhet til der møtet interessenter og jeg inviterer til regionale dialogmøter med institusjonene til høsten, se
Kopi: Universitets- og høgskolerådet Privat høyere utdanningsinstitusjofler Nettverk for private høyskoler Side 6
2 eksterne styremedlemmer. høyskolesektoren. Kunnskapsministeren vil lede møtene. Møtedeltakelse fra institusjonen: styreleder, rektor, direktør, studentrepresentant i styret og 1- Kunnskapsdepartementet inviterer til innspillsmøter om framtidig struktur i universitets- og Hegskolen i Lillehanimer Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark 23. september, Oslo Aricitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Ålesund universitet Norges teknisk- naturvitenskapelige Høgskolen i Volda logistikk Høgskoien i Molde - vitenskapelig høgskole i 17. september, Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Telemark Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold universitet Norges miljø- og biovitenskapelige 12. september, Porsgrunn Høgskolen i Buskerud og Vestfold Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges Samisk høgskole Høgskolen i Nesna universitet arktiske Høgskolen i Narvik 5. september, Bodø Høgskolen i Harstad Dato og sted: Institusjon møtene vil avholdes. Likeledes vil departmentet sende ut endelig dagsorden etter å ha mottatt innspillene fra institusjonene 3 uker i forkant av møtet. Det legges opp til at styreleder ved Møtene er beregnet til fire timer. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med hvor den enkelte institusjon får inntil 10 minutter som en innledning til dialogen. struktur i universitets- og høyskolesektoren Diatogmeter med universiteter og høgskoler om framtidig
Høgskolen i Bergen Postboks 7030 5020 BERGEN Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Gjøvik Postboks 191 2802 GJØVIK Vestfold designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Postboks 235 3603 KONGSBERG Side 7 Norges Handeishøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN Norges miljø- og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Samisk høgskole Hånnoluohkkå 45 9520 KAUTOKEINO 9019 TROMSØ Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Kunst- og designhøgskolen Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Universitetet i Agder Servieeboks 422 4604 KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN Universitetet i Nordland Postboks 1490 8049 BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER hiovitenskapelige universitet naturvitenskapehge universitet. 7491 TRONDHEIM Postboks 5003 1432 Ås Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2418 ELVERUM Høgskolen i Narvik Postboks 385 8505 NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 7729 STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 PORSGRUNN Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 6025 ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Klingenbergveien 8 5414 STORD Bergen Strømgaten i 5015 BERGEN Norges rnusikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisk- Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 HARSTAD Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 LILLEHAMMER Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i Postboks 2110 6402 MOLDE logistikk Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks 133 6851 SOGNDAL Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Arkitektur- og Adresseliste
Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kun nskapsdepartem entet A: Strømgaten 1,5015 Bergen, NorwayT: +47 55 587300 F: +47 55 587310 E: khib@khib.no W: www.khib.no 1 vedlegg høgskoledirektør Cecilie Ohm rektor jlj2_ GerdTinglum Med hilsen Forskerforbundet Øystein Hauge i tillegg til rektor, prorektor og direktør. På møtet med fagforeningene i etterkant av dialogmøtet deltar tillitsvalgt fra Vedlagt følger vårt en-siders innspih til møtet. Cecilie Ohm, høgskoledirektør Sarah Leszinski, studentrepresentant Inger Østensjø, eksternt styremedlem Åse Huus, internt styremedlem Sven-Åge Birkeland, eksternt styremedlem Johan Sandborg, prorektor På dia[ogmøtet i Stavanger vil Kunst- ogdesignhøgskolen i Bergen delta med følgende representanter: Gerd Tinglum, rektor Det vises til brev fra departementet datert 26.05.14 og 17.07.14. universitets- og høyskolesektoren Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: innspitl til arbeidet med framtidig struktur i Deres ref.: 14/2719 Vår ref.: 14/279 co Bergen, 03.09.14 k. Bergen Academy of Art and Design Kunst- og designhøgsko(en i Bergen
KHiB er en institusjon som gjennom målrettet og aktiv satsing har frembrakt fagmiljøer innen kunst og styre akkreditert som vitenskapelig høgskole. NOKUTs sakkyndige komité skriver i sin konklusjon at utdanning basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid. I februar 2014 ble KHiB av NOKUTs KH1B, siden etableringen i 1996, arbeidet målrettet for å fremme lovens formål om å tilby høyere Med bakgrunn i den lovfestete likestillingen mellom kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forskning, har Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) som utdannings- og forskningsinstitusjon lnnspill til dialogmøte med Kunnskapsdepartementet 25. september 2014 form av administrativ samordning og rasjonalisering. KHiB vurderer det ikke som aktuelt å drøfte samarbeidsrelasjoner som utelukkende skal gi uttelling i innen våre fagfelt, er særegenheten som de norske kunstutdanningsinstitusjonene representerer hver for seg, en forutsetning for å drive fagene fremover. vi fortsette vårt internasjonale samarbeid. For norsk kunst og kulturliv, og for kunnskapsutviklingen KHiB ønsker å styrke sin rolle som faglig sentrum for kunstnerisk utviklingsarbeid i vår region. Videre vil studiene og forskningsmiljøene. Skrivekunstakademiet i Hordaland. Et tydelig samarbeid i en selvstendig institusjon vil styrke både samarbeidspartnere er Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, Bergen arkitekthøgskole og struktursterkt. Dette vil vi oppnå ved å tilknytte oss miljø som har sin virksomhet innenfor skapende og utøvende forskning og utdanning som er forankret i kunstnerisk utviklingsarbeid. Naturlige Som faglig akkreditert høgskole er vår ambisjon å gjøre kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning mer Strukturendringer som styrker kunstnerisk utviklingsarbeid og høyere kunstutdanning gjennomstrømning. KHiB har gjennom en årrekke hatt høy søknad til studiene på alle nivå, og vi kan vise til svært god premiss for internasjonal diskusjon om KU. utviklingsarbeid (under UHR). Her samarbeider de norske institusjonene som tilbyr skapende og etableringen av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og Nasjonalt råd for kunstnerisk utøvende kunstutdanninger. Den norske samarbeidsmodellen vekker interesse internasjonalt og er en Nasjonalt har vi sammen med Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole vært pådrivere for institusjon med høy internasjonal anerkjennelse. at de driver med både KU og KU-basert utdanning på alle nivå. Dette gjør oss i stand til å være en Vi tiltrekker oss anerkjente kunstnere og forskere fra hele verden, og tilbyr våre ansatte vilkår som gjør organisert i grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid med fokus på forskningsbasert undervisning. kriterier for gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av KU på et høyt internasjonalt nivå. Vi har frem til 2014 nådd ambisiøse strategiske mål for organisasjonsutvikling. To kunstavdelinger har blitt til én, og de faglig ansatte ved begge våre avdelinger, Avdeling for kunst og Avdeling for design, er KHiB tar nasjonalt ansvar for videreutvikling av fagfeltet og prioriterer og bidrar til at det skapes klare Faglig kvalitet og utvikling integrasjon av undervisningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet. design som bedriver kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet, og som har god Bergen Academy otart and Design Kunst- og designhøgskolen I Bergen
Kunsthøgskolen i Bergen (KH1B) 1. Samarbeidspartnerne - 3b.1e]f U O&!i: -:y \ Griegakademiet Institutt for musikk, ULB. mellom Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og SAMARBEIDSAVTALE 1< bidra til å gjøre Bergen enda mer attraktiv som en dynamisk kunstby. kunstutdanning stimulere til nye tverrfaglige perspektiver på kunstnerisk utviklingsarheid, forskning og og utdanning. Samarbeidet skal derfor: KHiB og GA har flere felles interesser og utfordringer innen kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning 2. Mål for samarbeidet GA har ca. 200 studenter, 40 fast ansatte og 30 timelærere. for elever i 13 19 års alder. Siden 2004 har GA også hatt talentutviklingsprogrammet Griegakademiets unge talenter (GUI), kunnskapstradisjonene. Det gis utdanningstilbud på både bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Griegakademiet Institutt for musikk, U1B (GA) musikkpedagogikk. Instituttet forsøker å skape samspill og samarbeid mellom disse lærere. GA er dessuten en viktig kulturaktør i Bergen. ProFilen bygger på fagmiljøer innen utøving (klassisk, jazz og tradisjonsmusikk), komposisjon, musikkvitenskap, musikkterapi og GAs utdannings- og forskningsvirksomhet bygger på internasjonalt aktive utøvere, forskere og KHIB har ca 300 studenter og 100 ansatte. er under utvikling. KHiB er også operatør for Nasjonalt stipendprogram for kunstnerisk treårige bachelorstudier og toårige masterstudier innen kunst eller design. Etterutdanningstilbud utviklingsarbeid som er stipendiatprogram på doktorgradsnivå. på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og erfaringskunnskap. KH1B tilbyr visuell kunst og design. KHiB tilbyr høyeste utdanning i Norge på feltene kunst og design, basert KHiB er en av de to selvstendige nasjonale institusjonene som tilbyr høyere utdanning innen a J Bergen National Acadernyo the Arts 5 1 o - i, KunsthøgskoLen i Bergen K&sc Erqon
kunstnerisk utviklingsarbeid Stimulere ansatte til å utvikle felles prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid Utrede og eventuelt igangsette felles studentprosjekter, undervisning og studietilbud Samordne rekruttering av og informasjon for søkere til stipendiatprogrammet for KHiB og GA skal: 3. TiLtak Side 2 Kunsthøgskolen i Bergen UiB Rector Griegakademiet Institutt for musikk, Paula Crabtree Frode Thorsen samarbeidet. Undersøker muligheter for å videreutvikle samarbeid med institusjoner i Bergen, for Søke midler fra departementet og eventuelle andre finansieringskilder for å intensivere eksempel Borealis, Carte Blanche, Den nye opera og BIT, Bergen kulturskole fo rs kn in g kun stfaglig forskning Gjennomføre felles samlinger for stipendiater og veiledere Utrede og eventuelt iverksette samordning av administrative oppgaver Diskutere kunstpedagogiske utfordringer og utvikle samarbeid innen kunstfaglig praktiskpedagogisk utdanning (PPU) Arrangere en årlig felles personalkonferanse med fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid og utviklingsarbeid som arbeidertverrkunstnerisk, i grenseland mellom KNiB og GA Stimulere til rekruttering av søkere til stipendiatprogrammet for kunstnerisk Diskutere strategiske tiltak innen kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstutdanning og -:.. j ;.