SAMARBEID MELLOM HØGSKOLEN I VESTFOLD OG HØGSKOLEN I BUSKERUD

SAMARBEID MELLOM HØGSKOLEN I VESTFOLD OG HØGSKOLEN I BUSKERUD FAGLIG UTREDNINGSARBEID Arbeidsgruppe for teknologi 1. JUNI 2008 1

Til styringsgruppen for HiBu HVE samarbeid Arbeidsgruppen for teknologi legger med dette frem sin rapport. Do Duy Tho Henrik Jakobsen Anne Kari Botnmark Halvor Schøyen William Strømsvold Arvid Siqveland Svein Johansen Fred E. Nilsson sekretær Horten, Kongsberg 2

Innhold Sammendrag.s. 4 1. Innledning.s. 5 a. Bakgrunn.s. 5 b. Mandat.s. 6 c. Arbeidsgruppens sammensetning...s. 7 d. Arbeidsgruppens arbeid...s. 7 2. Definere doktorgradsområder og innretning s. 7 a. Bakgrunn for forslaget.s. 7 b. Tittel og faglig innhold på dr. gradsstudiet..s. 7 c. Opplæringsdelen av studiet..s. 8 d. Faglig samarbeid, internasjonale relasjoner.s.10 e. Faglig, administrativ og materiell infrastruktur s.11 f. Rekrutteringer...s.12 3. Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger.s.12 4. Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering.s.12 5. Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag.s.13 5.1 Mastergrader s.13 5.1.1 Mikrosystemteknologi.s.13 5.1.2 Systems Engineering s.14 5.1.3 Advanced Computing Technologies and Systems Impacts..s.14 5.2 Potensielle samarbeidsområder...s.15 5.2.1 Emnesamkjøring masterutdanninger s.15 2.2.2 Maritim næring..s.17 6. Universitetsambisjonen..s.19 Forskerskoler.s.19 Oslofjordalliansen.s.22 Norwegian Centre of Expertice.s.22 NCE Systems Engineering, Kongsberg.s.23 NCE Microsystems, Horten...s.26 7. Anbefaling..s.26 3

Sammendrag Styrene ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold viderefører etablerte samarbeidsintensjoner fra høsten 2006 med sikte på framtidig universitetsstatus innen 2015. Styrene har gitt fire faggrupper i mandat å utrede muligheter for å etablere doktorgradsprogrammer og forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag. Arbeidsgruppa for teknologi har hatt medlemmer fra Buskerud og Vestfold med dekan ved Avdeling for realfag og teknologi, Høgskolen i Vestfold som leder. Arbeidsgruppen har gjennomgått sentrale teknologiområder ved de to høyskolene. Teknologiområdene mikro-/nanoteknologi og System Engineering fremstår som områder med stort potensiale og hvor høyskolene satser spesielt tungt. Teknologiområdene er beskrevet i rapporten. Arbeidsgruppa anbefaler følgende: Høgskolen i Vestfold har allerede kommet langt i utvikling av Phd-utdanning innen mikro-nanoteknologi. Søknad om akkreditering av slik utdanning kan gjennomføres i 2009. Høgskolen i Buskerud må først etablere mastergrad i System Engineering med egen akkreditering. Deretter kan Phd-utdanning innen dette området og/eller tverrfaglig teknologi vurderes i 2010 2011. Samarbeid om emnesamkjøring for masterutdanningene. Dette kan inngå som delprosjekt i pilotprosjektet Oslofjorden School of Engineering Samarbeid om forskerskoler Aktiv deltagelse i Norwegian Centre of Expertice, videreutvikle samarbeidet med ledende teknologibedrifter. Teknologiområdene mikro-/nanoteknologi og System Engineering henger godt sammen i en produkt/systemverdikjede. Samarbeidet mellom de to fagmiljøene og samsvarende industri vil således være meget fruktbart. Fagmiljøene må gis økonomisk handlingsrom for fortsatt utvikling. 4

1. Innledning a. Bakgrunn Styrene for høgskolene i Buskerud og Vestfold har vedtatt følgende ambisjon for samarbeidet mellom de to høgskolene: Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold viderefører etablerte samarbeidsintensjoner fra høsten 2006 med sikte på framtidig universitetsstatus innen 2015. Styrene vedtok i juni 2007: Det etableres et samarbeidsprosjekt for perioden 01.08.07-31.12.08 for å definere første fase av et formalisert samarbeid og starte arbeidet med kompetansestyrking i samsvar med kravene for å tilby doktorgradsutdanninger. Prosjektet skal starte utvikling av felles robuste miljøer med studietilbud på bachelor-, masterog doktorgradsnivå. Videre faglig utredningsarbeid for å identifisere og avklare doktorgradsområder innen definerte fagområder er en av de viktigste oppgavene for samarbeidsprosjektet. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i det utredningsarbeidet som ble gjennomført i 2006 av fire arbeidsgrupper innenfor områdene helse, lærerutdanning, økonomi og samfunn og teknologi. Sammendrag og anbefalinger fra rapport fra felles faggruppe teknologi, datert 29. november 2006: Prosjektgruppen ser betydelige muligheter ofr å utvikle sterkere fagmiljøer og bli mer konkurransedyktig gjennom videreutvikling av samarbeidet innen teknologiutdanning. Teknologiutdanningene ved HVE og HiBu anbefaler å etablere et bredere samarbeid om hele virksomheten dvs utdanning, forskning og oppdragsvirksomhet og anbefaler derfor at styringsgruppen følger opp arbeidet gjennom: Anbefalt plattform for videre samarbeid: Utredningsarbeidet synliggjør et stort potensial for videreutvikling av eksisterende samarbeid innen teknologi som gi nytte for begge høyskoler. Foreliggende utredningsarbeid bør videreføres med mål om samordning av personressurser, ytterligere koordinering av studieprogrammer, FoU prosjekter, oppdragsvirksomhet og internasjonalisering. Styrene ved begge høyskolene bør prioritere strategiske økonomiske ressurser til utredningsarbeid for å utvikle egen master inne systems engineering og tilsvarende midler til egne phd innen mikrosystemer, mikro-/nanoteknologi og systems engineering. Avklare hvordan et strategisk samarbeid med HiT og BTV regionen innen teknologi kan innpasses i universitetssamarbeidet mellom HiBu og HVE. Tiltak i 2007 for videreutvikling av dagens samarbeid: Det foreslås at samarbeidet innen teknologi videreutvikles i 2007 bl. gjennom følgende utdannings-, FoU-aktiviteter og møteplasser: Utdanning o Utvikle et koordinert, helhetlig studietilbud (felles valgfag, felles kompetansebase, større valgmuligheter for studenter). 5

FoU Møteplasser o Utvikling av egen master innen Systems Engineering. o Utvikling av phd-utdanning innen mikro-nanosystemteknologi og Systems Engineering. o Utrede grunnlaget for en evt. felles masterutdanningen innen teknologibasert innovasjon o Prioritere en god gjennomføring av BTV-teknologiprosjektene i samarbeid mellom Hibu og HVE o Utarbeide 1. trinn av en felles FoU strategi innen teknologi og teknologibasert innovasjon o Årlig konferanse/felles arena mellom de to høyskolene for utvikling av samarbeid innen teknologi både for faglige og administrative personell. o Etablering av en samarbeidsrelasjon som tar var på det etablerte samarbeidet mellom de tre teknologiske utdanningene i BTV. Innenfor de tre anbefalte samarbeidsområdene bør det etableres arbeidsgrupper eller lignende som kan arbeide målrettet med å konkretisere anbefalingen. Prosjektgruppen ser også behov for at det videre er en felles/koordinerende gruppe (for eksempel, eksisterende felles faggruppe, med noe justert deltagelse) som har fokus på teknologiutdanning som samarbeidsområde totalt sett, og som kan være bindeleddet mellom høyskolenes ledelse og teknologiutdanningene. Med bakgrunn i styrevedtakene utarbeidet rektorene er en presentasjon med premisser og kravspesifikasjon for utredningsarbeidet til oppstartsmøte 7. desember 2007. Presentasjonen ligger til grunn for utvalgenes arbeid og det vises til denne. b. Mandat Styrene har definert følgende mandat for utredningsarbeidet: a) Definere doktorgradsområder og innretning b) Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger. c) Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering d) Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag Kravspesifikasjon fra rektorene: Utredningsgruppene bør forholde seg til følgende fem dimensjoner i arbeidet: 1. NOKUT-kriteriene for akkreditering av PhD-programmer 2. Utfordringer knyttet til faglig nybrottsarbeid 3. Utfordringer knyttet til smale/brede innganger og utganger i PhDprogrammene. 4. Utfordringer knyttet til samarbeid innenfor og utenfor HiBu HVE-alliansen 5. Organisatoriske utfordringer. 6

c. Arbeidsgruppe for teknologi, sammensetning Hver arbeidsgruppe skulle bestå av dekan for det aktuelle fagområdet, en student og to faglige medarbeidere fra hver høyskole. Arbeidsgruppa for teknologi har hatt følgende sammensetning: Fra HVE: Dekan og leder av arbeidsgruppa Do Duy Tho, forskningsleder professor Henrik Jakobsen, studieleder Anne Kari Botnmark, høgskolelektor Halvor Schøyen, student William Strømsvold Fra HiBu: Dekan Arvid Siqveland, studieleder Svein Johnsen Sekretær for gruppen er Fred E. Nilsson d. Arbeidsgruppas arbeid Arbeidsgruppa har hatt fire ordinære møter og ett møte hvor saksdokumenter forelå elektronisk. Arbeidsgruppa har i enkelte møter blitt supplert med Tor Erik Jensen fra Avdeling for maritime fag og professor Per Øhlckers fra Avdeling for realfag og ingeniørutdanning. Arbeidsgruppa oppnevnte en egen arbeidsgruppe for emnesamkjøring i de teknologiske masterutdanninger. Denne arbeidsgruppa besto av Knut Åsmundstveit (HVE), Anne Kari Botnmark (HVE) og Halvor Austenå (HiBu). Arbeidsgruppas rapport og forslag inngår i rapportens del 5. 2. Definere doktorgradsområder og innretning: Illustrasjonen på forsiden viser noen muligheter for å utvikle phd-områder innen teknologi. Disse er basert på allerede valgte satsing-/strategiområder på HiBu eller HVE. Vi har per i dag forutsetningene til å sette opp en tidsplan for utvikling av phd-utdanning innen mikro- og nanoteknologi. Potensialet for utvikling av områder som Systems Engineering, Maritim teknologi og drift, Embedded Systems er meget stort. Det ligger til rette for å etablere også en phd-utdanning innen Systems Engineering innen 2015. Vi anbefaler derfor en utreding / planlegging i 2010 for phd-program innen Systems Engineering. Nedenfor er en beskrivelse for phd-område innen mikro og nanoteknologi. Siden dette arbeidet allerede har kommet i gang ved HVE og arbeidsspråket er engelsk, blir noen tekster stående på engelsk. a. Motivation for the proposal a. Micro- and nanotechnologies (MNT) are key enabling technologies expected to impact significantly on future economic development, quality of life and ecological challenges for the society at large. b. VUC is partner and coordinator in NCE Micro- and nanotechnologies, collaborating with national MNT companies c. VUC already has bachelor and master programmes in MNT b. Name of the study: Doctor of Philosophy Studies in Micro- and Nanotechnologies (MNT) In Norwegian: phd utdanning innen mikro- og nanoteknolgi Scientific content: Best given by our scientific definition of the field: Microtechnologies include device technologies such as those used for MEMS (micro-electro-mechanical-systems) and MOEMS (micro-opto-electro-mechanicalsystems), microsystems engineering and micro-machining technologies, micro- 7

sensors and actuators, micro-fluidics, micro-robotics, and related techniques, e.g. for bio chips, chemical and gas sensing based on microsystems. Nanotechnologies require the ability to work at atomic and molecular level and to combine different scientific disciplines to create structures with fundamentally new organisation, properties or processes, which can be used to create new devices or can be integrated to improve functionality of macro-systems. ( Bottom-up ) Nanotechnologies include also an extension of microtechnologies into nanoscale dimensions. ( There is a lot of room at the bottom )* * Nobel laureate 1965 (Physics) Richard Feynman, lecture in 1959 We include also the Norwegian version: Mikro- og nanoteknologi (MNT) er nøkkelteknologier som forventes å gi avgjørende bidrag til fremtidig økonomisk vekst, livskvalitet og bærekraftig økologi for storsamfunnet. Mikroteknologi er en familie teknologier slik som mikro-elektro-mekaniske systemer (MEMS) og mikro- opto- elektro-mekaniske systemer (MOEMS), mikrosystemkonstruksjon og mikromaskineringsteknikker, mikrosensorer og mikroaktuatorer, mikrofluidikk, mikrorobotikk og beslektede teknikker, f.eks. for biobrikker, mikrokjemiske sensorer og mikrogassensorer. Nanoteknologi baserer seg på oppbygging fra atomært og molekylært nivå og å kombinere forskjellige vitenskapdisipliner til å skape strukturer med fundamentalt ny oppbygginger, egenskaper eller prosesser, som så kan benyttes til å skape nye komponenter eller kan integreres for å forbedre virkemåtene til makrosystemer. ( Nedenifra-opp )Nanoteknologi inkluderer også en videre miniatyrisering av mikroteknologi til nanoskala dimensjoner. ( Det er mye ledig plass nederst )* * Nobelprisvinner 1965 (Fysikk) Richard Feynman, forelesning i 1959. c. Oppbygning av programmet Phd-programmet vil følge det etablerte opplæringsløpet for forskerutdanning ved teknologiske fagmiljøer ved NTNU og UiO/MATNAT. Tabell 1 viser hvordan programmet kan organiseres. Vitenskaplige arbeid som medfører en avhandling innen Mikro- og nanoteknologi Fag / Kurser Fordypningsfag på Univ HVE +HiBU Fordypningsfag Bredde fag 8 kurser phd-nivå 5 tilpasset kurser fra NMT-masterprogrammet Nasjonal forskerskole NTNU og UiO Internasjonale Nettverk HiBus Systems Engineering HVE Oslofjordens allianse UiO og NTNU Tabell 1 Oppbygning av phd-program innen mikro- og nanoteknologi 8

c.1 Om opplæringsdelen av programmet Kursdelen, som hver kandidat må ha minimum 35 studiepoeng av, vil bygges opp etter nettverksmodellen, jfr. utredning av nasjonale forskerskole 2005 av NFR og UHR. Kort beskrivelse av dagens ordning Satsingen i Vestfold er en del av den nasjonalt koordinerte satsingen, som består av NTNU, UiO, Sintef og HVE. Kandidatene som gjennomfører phd-utdanningen sin ved HVE, har tilgang til fag/kurs ved UiO, regulert i samarbeidsavtalen om phdutdaningen. Våre kandidater ved henvendelser har også til gang til kurs ved NTNU. Sintef har deltatt gjennom at mange av våre phd-prosjekter er i samarbeid mellom industri, sintef og HVE. Utvikling av opplæringsdelen Videreutvikling av opplæringsdelen består av 2 hovedinnsatsområder: Videreutvikling av nettverket gjennom nasjonal forskerskole eller ved egen innsats. Fagmiljøet bygger opp fordypningsfag i forskningsområdene. som høgskolen og NCE bygger opp ifm. utvikling av den nasjonale MNTindustrien. Figur 1 viser de valgte forskningsområdene. Tabell 2 viser oversikt av egne fordypningskurs som tilbys av phd-utdanningen Nye anvendelser med fokus innen IKT og medisin Systemteknologi og konstruksjon av mikrosystem Mikro- og nano-teknologi for bygging av 3D heterogene mikrosystem Optisk MEMS MOEMS Ultralyd basert MEMS Sensorer for trykk og bevegelse Mikro RFkomponen ter Mikro energikilder BioMEMS Mikro- og nanoteknologi for anvendelse av funksjonelle materialstrukturer Metoder for karakterisering og test av mikrosystem og nanostrukturer Figur 1 Forskningsområdene ved NMT-HVE 9

Course number Course name Credits Studiep. MNT408 Sensors and Actuators 10 MNT508 Materials for micro- and nanotechnogies 10 MNT608 Interconnection and packaging technology 10 MNT708 BioMEMS 10 MNT808 Micro- and nanofluidics 10 MNT908 Modelling and simulation for MNT 10 MNT1008 MEMS-based energy harvesting 10 MNT1108 Aucustics and ultrasound transducer technology 10 MNT1208 Optics for micro- and nanotechnologies 10 MNT1308 Micro- and nanomachining 10 MNT1408 Materials charecterisation for micro- and 10 nanotechnologies MNT1508 Nanowires manufacturing and properties 10 MNT1608 TBD 10 Tabell 2 Egne fordypningskurs Tabell 3 viser obligatoriske bredde kurs som pålegger kandidatene som ikke har forkunnskap på emnene. Course number Course name MNT0108 Philosophy of Science and Ethics 5 MNT0208 Innovation management 3 MNT0308 Research topics in MNT 2 Tabell 3 Obligatoriske breddekurs. Credits Studiep. c.2 Om avhandling / forskningsdelen Høgskolen har siden 2006 hatt ansvar for den delen, regulert gjennom samarbeidsavtalen med UiO. Phd-programmet vil ha samme modell som UiO- MATNAT. d. Faglig samarbeid, internasjonal relasjoner/scientific collaboration, international relations Samarbeid med en rekke universiteter og institutter innen konstruksjon og fremstilling av mikrosystem. Dette er basert på vår deltagelse i flere EUprosjekter, heriblant Europractice. Vi deltar nå i de 2 EU-prosjekter (FR'6) STIMESI og MicroBuilder der vi blant annet gjennomfører kurs i MEMS design over hele verden, særlig med tanke på opplæring av doktorgradsstudenter. Samarbeidsavtale med SAH-MEMS Center, Xiamen University, Xiamen, Kina. Samarbeidet omfatter en delt professorstilling (professor Xuyuan Chen) og delte doktorgradsstudenter der vi for øyeblikket har 3 doktorgradsstudenter. faglige samarbeidsområder er innen MEMS basert energihøsting fra bevegelse, super kondensatorer og mikrobatterier. 10

Partnerskapsavtale mellom Høgskolen i Vestfold og University of California, Berkeley (professor Albert P. Pisano). Partnerskapet omfatter felles veiledning av doktorgradsstudenter, utvikling av felles kurs på doktorgradsnivå og utvikling av felles prosjekter rettet mot anvendelser av mikroteknologi innen områder som miljøovervåking, offshore, maritim og subsea anvendelser. Avtalen gir doktorgradsstudenter fra Høgskolen i Vestfold adgang til kurs på master og doktorgradsnivå til meget gunstige betingelser og doktorgradsstudenter tilgang til laboratoriene ved Berkeley Sensor and Actuator Center (BSAC). Samarbeidet med NCE bedriftene gir mulighet til å etablere samarbeid med forskningsinstitutter som bedriftene samarbeider med over hele verden og de internasjonale bedriftenes egne forsknings- og utviklingsavdelinger. I Europan gjelder dette for eksempel de svenske instituttene Acreo og Imego, i Tyskland blant annet Frauenhofer instituttene og i Belgia IMEC. Fagmiljøet gjennom Infineon Technologies SensoNor har deltatt i utvikling, etablering og drifting av nettverksfora innen mikro- og nanoteknologi i Europa, her iblant NEXUS og Eurimus (Eureka-program). De deltar også eller har deltatt i organiseringen av en rekke internasjonale konferansene som: Transducers, Commercialization of MEMS (COMS), Sensors i Nürnberg, Advanced Microsystems for Automotive Appications (AMAA) i Berlin, World Micromachine Summit, Euro-Sensors, IMAPS-Nordic. e. Faglig, administrativ og materiell infrastruktur Fagmiljøet arbeider med kartlegging av faglig, administrativ og materiell infrastruktur ifm søknaden for akkreditering. Administrativ infrastruktur: Studiedirektør ved HVE, studieleder og forskningsdirektør ved avd. RI har deltatt internt seminar ved UiO-MATNAT om forskerutdanningen. Vi har hatt gode erfaringer med å benytte de samme rutinene som UiO har. Det vil være behov for å ha en slik felles administrasjonsfunksjon ved det nye universitetet. Fagmiljøet mener det er riktig å benytte UiO-systemet som har både demisjon på kvalitet, kvalitetssikring og HVEs egne kompetanse på de etablerte rutiner. Faglig og materiell infrastruktur Området har de siste 5 årene fått utstyrmidler fra KD eller NFR hvert år. Til sammen i en størrelse på 15-20 mill. Bedriftene har plassert felles forskningsutstyr som har betydelige verdier ved HVE, og bedriftene i nettverket har åpnet opp tilgang til hverandres utstyr. Det forventes at fagmiljøet vil få tilført utstyr minimum på samme omfang hvert år som hittil. Det vil bli bygd opp et fysisk forskningssenter, figur 2, på campus Bakkenteigen innen 2010. Horten Industripark (HIP) og SIVA inngår partnerskap for å realisere planene. Samarbeidet sikrer den økonomiske og praktiske siden av utbyggingen. Mer om dette finnes på SIVAs hjemmeside. http://www.siva.no/sivabas/nyheter.nsf/viewlupnysivatrb/9a1f32dbf8e59562 C1257459003AFDA6?opendocument Behov for utstyr ved satsingen i Vestfold er ca 110 mill. Dette utstyret vil komplementeres med de to andre nasjonale lab.ene. Behovet er nedfelt i det nasjonale investeringsbehovet som forskningsrådet har laget på oppdrag fra KD. Fagmiljøet har god tilgang til infrastrukturer ved MINA-lab ved SINTEF. NTNU ønsker å legge til rett for våre forskere når Nano-lab. ferdigstilt. 11

Fagmiljøet ved HVE omsetter forskning og oppdragsforskning på ca 15-20 mill. pr år i de siste 2 årene på dette området. Kostnad til lab.drift ifm. forskerutdanning vil være en av de største utfordringene. Figur 2 Forknings-, innovasjon og næringssenter, FIN-senter, på campus Bakkenteigen planlagt ferdigstilt 2009/2010. f. Rekutteringer til dette phd-programmet Basert på erfaringer vedrørende rekruttering av stipendiatene de siste 5 årene, har vi hatt god tilgang til nye phd-studenter på dette feltet. Fagmiljøet har per i dag 17 stipendiater og 2 stillinger er under rekruttering 3. Avklare behov for faglig bemanning, kompetanseoppbygging og mulig framdrift for å tilfredsstille kravene til framtidige doktorgradsutdanninger: Kartlegging ifm. NOKUTs den pågående phd-søknaden viser foreløpig behov: a. Tilgang nye stillinger i. 1 professor ii. 2 professorer II iii. 2 1.amanuensis b. Kompetanseoppbygging (dette arbeidet er i full gang) 6 personer med 1. amanuensis ved avdelingen har påbegynt dette løpet. 1-2 vil ventelig bli kvalifisert til professor innen våren 2009. 4. Estimere finansieringsbehov for satsningen i punkt b) og gi anbefaling til hvilke strategiske samarbeidspartnere (bl.a. internasjonal strategisk samarbeidspartner(e) som er ønskelig mht faglig utvikling og internasjonal orientering: Finansieringsbehov for utvikling av 8 nye kurser. 12

Årtall Kursutv. Kursgjennomføring Total i tusen NOK H.2008 4 kurser 4 x 450 timer 2009 4 kurser 4 kurser 4 x 450 timer 4 x 410 timer 2010 4 kurser 4 x 410 timer 2011 4 kurser 4 x 410 timer 2009-11 Tilpassing av Gjennomførings kurser på Master kostnad belaster og phd masterutd. 5 kurser a 150 timer 750 1500 750 750 350 Lab. drift er ikke tatt med i beregning. Vi mener at lab.driften kan dekkes ved overføring av full stipendiatsats fra KD til fagmiljøet Midlene brukes til finansiering av professorer slik at andel økes til 50%. Etter 4 år vil resultatene fra kandidatproduksjon og publikasjon dekkes undervisnings- og veiledningskostnader a. Formalised Ph.D. education collaboration with University of California at Berkeley b. Continued Ph.D. education collaboration with Xiamen University, Xiamen, China. c. Formalised Ph.D. education collaboration with a leading European University Det er søkt NFR midler for å drive a) og b). 5. Utarbeide forslag til andre felles studie-/kurstilbud, FoU-prosjekter og oppdrag: 5.1 Mastergrader 5.1.1 Mikrosystemteknologi Master i mikrosystemteknologi Start semester: Høst Antall semester: 4 Undervisningsspråk: Engelsk Studiested: Studiested Borre Omfang / Antall studiepoeng: 120 Beskrivelse 120 STUDIEPOENG-MASTER I MIKROSYSTEMTEKNOLOGI Bli ekspert på fremtidens teknologi i Vestfold. Det store og nye innen teknologi skjer på nano- og mikronivå. Det er mange grunner til at du bør skaffe deg den spisskompetanse som næringslivet etterspør. Fagfolk innen forskning og i næringslivet hevder at mikrosystem og bruk av mikro- og nanoteknologi vil forandre vårt samfunn mer enn det datateknologi har ført til. 13

Masterstudiet i mikrosystemteknologi er toårig og tilsvarer sivilingeniør. Spennende tilbud for deg som har bachelor i ingeniørfag eller er høgskoleingeniør i fagområdene elektro, elektronikk eller mikroteknologi. Studiet inneholder både konstruksjon av mikrosystemer og mikroteknologiske prosesser. Bak studiet står et særdeles dyktig fagmiljø som utgjør ett av de tre knutepunktene for Norges satsning på mikroteknologi. Vi har gode laboratorier, renrom og etablert FoU-samarbeid med industrien. Studiet har internasjonal profil og engelsk som undervisningsspråk. 5.1.2 Systems Engineering Master i Systems Engineering STUDIEFAKTA Studielengde: 3 eller 4 år Studiepoeng: 120 Grad: Master i Systems Engineering Opptakskrav: Bachelorgrad innen ingeniørfag og gode karakterer. Studiested: Kongsberg og utenlandsk universitet. Høgskolen i Buskerud har utviklet en helt ny masterutdanning i Systems Engineering. Studiet gjennomføres i samarbeid med Stevens Institute of Technology (SIT), et av verdens ledende fagmiljøer i Systems Engineering, internasjonale teknologibedrifter på Kongsberg og NHO. Systems Engineering er en anerkjent metode for utvikling av systemer i blant annet bilindustrien og oljebransjen, innen databehandling, nettverk, kommunikasjon, forskning og utvikling. Med masterutdanning i Systems Engineering vil du være kvalifisert for å delta i og lede utviklingen av store komplekse produkter og systemer som krever at mange fagområder er involvert. Studiet er lagt opp slik at du kan velge mellom tre ulike modeller: Industrimaster, deltid og enkeltkurs. Alle modellene har det samme faglige innholdet, men er ulike i hvor lang tid det tar å gjennomføre studiet og om du får studiepoeng for det. Studiet er bygd opp med følgende elementer: Felles Systems Engineeringsfag Valgfag ved HiBu og ved annet universitet (gjerne utlandet) Masteravhandling Utplassering i bedrift (Industrimasterstudenter) Egen jobb (Deltidsstudenter) 5.1.3 Advanced Computing Technologies and Systems - Impacts International Masters Programme in Advanced Computing Technologies and Systems - IMPACTS. The partners in the program are: University of Abertay Dundee in Scotland (UAD) University of Porto in Portugal (Feup) Buskerud University College (HiBu) 14

The IMPACTS partners have complementing expertise beyond what any partner alone can offer. These partners offer you an international masters degree in Advanced Computing Technologies and Systems. The students will be enrolled at their home institutions. The home institution will have the administrative responsibility for their students for the duration of the studies. The structure of the program Students apply for entrance in their home country. The first semester material is common to all students and is delivered at the student s home location. In the second semester the students will continue at one of the partner s location. The third semester the students will move on to another location. The final semester students are required to engage in a final project work preferentially at the home location. 5.2 Potensielle samarbeidsområder 5.2.1 Arbeidsgruppe for emnesamkjøring i de teknologiske masterutdanninger ved HiBu og HVE Arbeidsgruppen oppnevnte en gruppe som bestod av Anne Kari Botnmark (HVE), Knut Åsmundstveit (HVE), Halvor Austenå (HiBu). Gruppen fikk følgende oppgave: Gjennomgang av studieplanene for masterutdanninger ved HiBu og HVE for - Vurdering om moduler/delemner kan kjøres/tilbys i fellesskap. (både valgfag og obligatoriske fag) - Vurdere hver enkel modul for rammer/forutsetninger for gjennomføring når det gjelder ant. studenter, ukentlig sekvens, samling, kursholder/ kursansvarlige etc.. ) Kursnivå: - Fag/kurs i masterutdanning - Fag/Kurs på bachelor og Phd-nivå som kan benyttes innen masterutdanning Omfang Arbeidsgruppen har vurdert følgende mastertilbud: Master i Mikrosystemteknologi (HVE) (Navn og opptakskrav under revisjonsendt NOKUT 7 mnd behandlingstid!) IMPACTS joint master (Likeverdig ansvar mellom Høgskolen i Buskerud, University of Abertay Dundee og University of Porto) Mastergraden er akkreditert av NOKUT. Hibu akkreditert for fellesdelen (30 studiepoeng), fagspesifikk del (30 studiepoeng) og prosjektdelen (30 studiepoeng), i alt 90 studiepoeng av 120. Master i Systems Engineering (Søknad til NOKUT fra Hibu i løpet av våren 2008). Nåværende mastergrad er i samarbed i med Stevens Institute of Technology og er finansiert gjennom NCE Systems Engineering og partnerbedrifter. 15

Vurderinger Ved gjennomgang av IMPACTS og Mikrosystemteknologi ble det ikke funnet relevante fellesemner for samkjøring. Ved gjennomgang av Systems Engineering i forhold til Mikrosystemteknologi ble følgende funnet: Systems Engineering kjøres som et ukers intensivkurs fulgt av en 10 ukers prosjektperiode. Kursene kjøres i sekvens og kjøpes fra Stevens. Forelesere fra USA. Studentene er deltidsstudenter og i jobb i partnerbedrifter. Mikrosystemteknologi har hovedsakelig heltidsstudenter og kjører et integrert to-årig løp med flere fag parallelt. Mulighet for deltid det vil si tilpasse studiet til 3 eller 4 år. Den ulike strukturen på gjennomføring gjør det mulig for studenter i stor grad å følge kurs i begge opplegg med litt fleksibilitet. Kurs i vitenskapelig skriving, vitenskapsteori og vitenskapsmetode kan være felles emner. Systems Engineering fagene justeres opp fra 9 til 10 studiepoeng for å få samme størrelse som fagene i Mikrosystemteknologi. (Dette er endret etter revisjon av HiBu s NOKUT-søknad) Mikrosystemteknologi kan tilby følgende valgfag til studenter som tar Systems Engineering o MEM1M. Mems design (forutsetter bakgrunn i mekanikk: MEC1M eller tilsvarende) o MEC1M Applied Mechanics o MFA1M Microfabrication technology o MEA2M Measurements and characterisation (forutsetter matematikk, elektrostatikk og fysikalsk elektronikk) o PAC2MET Packaging technology HVE har sendt søknad til NOKUT ang navnendring med mulig endring av 1. studieår i masterprogrammet. Dette kan senere føre til endringer i tilbud til HiBu. Systems Engineering kan tilby følgende valgfagspakke til Mikrosystemteknologi o Core of systems engineering (5 fag a 10 studiepoeng) o Og et av følgende fag (bygger på Core of Systems Engineering) System architecture and design Project management for complex systems System integration Systems Engineering masteren har foreløpig ikke samme matematikk-krav som Mikrosystemteknologi masteren. HiBu arbeider med en avtale med NTNU og da kan matematikk-krav komme inn. Dette er et mulig område for felles emner. Systems Engineering er et oppdragsstudium betalt av NCE Systems Engineering og partnerbedrifter. Dersom HVE-studenter skal ta HiBu-fag før akkreditering er gått i gjennom vil HVE måtte dekke den type kostnader for sine studenter. Arbeidsgruppen ser i praksis en hovedutfordring for at dette skal få verdi; Et tilstrekkelig antall studenter må være interessert i dette. Det krever Markedsføring og informasjon til studentene på begge studiesteder om dette. Ordninger som økonomisk eller på annen måte bidrar til at studenter kan/vil reise mellom Horten og Kongsberg. 16

Dersom et større antall studenter (> 5?) velger valgfagspakkene kan det være aktuelt å flytte lærere istedenfor studenter. Vitenskapskursene kan være aktuelle for sommerskoler eller ukessamlinger på tvers. Samarbeidet må ha en eier og pådriver ved hver høgskole som kan markedsføre og legge til rette for studenter som vil velge på tvers. Gruppen gir følgende anbefalinger 1. Det etableres et forsøk i 2008 og 2009 med å tilby valgfagspakker mellom masterne i Mikrosystemteknologi og Systems Engineering som beskrevet over. Det må vurderes om studenter som velger på tvers skal tilbys et økonomisk bidrag for å delta. Hver høgskole dekker eventuelt kostnadene for sine studenter. Studieledere får i oppgave å informere og motivere studenter til å velge på tvers. 2. Det utredes etablering av en Vitenskapelig sommerskole for teknologiske studenter fra sommeren 2009. Skolen skal innehold kurs i vitenskapsteori, vitenskapsmetode og vitenskapelig skriving for teknologistudenter på masternivå. Skolen bør ha en nettverksbyggende mulighet og organiseres som en helukes samling på egnet sted. Antatt kostnad for 20 studenter i en uke 140.000 kr pluss utgifter til lønn vitenskapelig personale. Finansiering av slikt tilbud må avklares. 3. Valgfagsområder av mer generell karakter kvalitetssikring, kvalitetsledelse, entreprenørskap etc. vurderes løpende om de er aktuelle å tilby på tvers. 5.2.2 Maritim næring Bakgrunn / sammenheng Høyskolen i Vestfold har som strategi å utvikle en tverrfaglig satsning på maritim sektor (land- og sjøbasert), og har søkt om utviklingsmidler til Kunnskapsdepartementet og til Nærings- og Handelsdepartementet vinteren 07/08. Videre ønsker Høyskolen og Vestfold Fylkeskommune å gå sammen om å videreutvikle et maritimt kompetansesenter i Vestfold, med bakgrunn i bestilling fra regjeringen i den maritime strategien Stø kurs. Med tanke på å skape gode synergieffekter mellom eksisterende fagmiljøer innen økonomi, administrasjon, logistikk, sjømannsutdanning og teknologi, er systemene som produserer og håndterer elektronisk informasjon om bord på fartøyer og maritime installasjoner av spesiell interesse for HVE. Dette konseptet kobler fagområder og miljøer som representerer både brukere, kunder og leverandører innen maritim sektor, og gir betydelige utviklingsmuligheter i HVEs fagmiljøer. Noen eksempler er: - Utvikling av fremtidens maskinistutdanning (avd MA) i samarbeid med dem som utvikler nye produkter og teknologi (avd. RI) - Utvikling av nye styringsverktøy innen logistikk (avd MA og Samfunnfag (SA)), ved hjelp av nye data (som kan genereres vha nye sensorer over og under vann, RFID etc avd RI) - Utvikling av sikrere styrings- og kontrollsystemer (RI) gjennom brukerfokusert utvikling (MA). Forebygge ulykker gjennom for eksempel aktive sikkerhetssystemer. - Kartlegging og måling av miljø- og klimaeffekter, og håndtering av miljørelatert informasjon (tverrfaglig). 17

Figur som viser hvordan maritim IKT kobler fagmiljøer ved HVE: Med bakgrunn i en sterk og maritimt orientert leverandørindustri i Vestfold, har avd. RI en viktig oppgave med å ivareta regionens behov for ingeniører innen maritim sektor. Dette skjer innen to retninger, den ene knyttet mot det store olje/gass/engineering-miljøet bestående av bedrifter som Grenland Group, NLI, Rambøll og Standard Engineering, og den andre bestående av elektronikk/ikt systemleverandører som Kongsberg Maritime. Innenfor begge sektorene er det et stort behov for ingeniører og FoU. Figur: Sammenheng mellom fagområder ved HVE / RI innenfor maritim teknologi / IKT. HVE vil på dette grunnlaget kunne bidra til utvikling av kurs og utdanninger med spesiell fokus på maritim sektor på både bachelor og masternivå, med god forankring i nasjonale strategier, regional industristruktur og intern struktur i fagmiljøene. 18

6. Universitetsambisjonen HiBu-HVE ser på mulighetene for å innlede samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner for å etablere en bredere og faglig sterkere plattform for et nytt universitet. Underveis i det organisatoriske og faglige utredningsarbeidet kan det derfor bli aktuelt å forholde seg til andre institusjoner/fagmiljøer: Om forskerskoler Faggruppen mener at NFRs utlyste program for nasjonale forskerskoler gir større dynamikk for å utvikle phd-utdanningen. Mål for programmet er beskrevet på Forskningsrådets hjemmeside: Mål for programmet: De nasjonale forskerskolene skal bidra til å heve kvaliteten på forskerutdanningen. Tiltaket er ment som et supplement til eksisterende doktorgradsprogrammer og etablerte opplæringstiltak ved institusjonene. Det er et mål å øke gjennomføringsandelen, korte ned gjennomføringstiden og gi større bredde i forskerutdanningen. Forskerskolene skal være basert på nettverk av fagmiljøer og styrke forskerutdanningen innenfor faglige spesialiseringer som vil stå sterkere ved samarbeid mellom institusjoner. Dette er et godt verktøy for å tilegne kunnskap og kompetanse på veg til egen akkreditert phd-utdanning. I forbindelsen med NFRs utlysning med søknadsfrist 04.juni 2008, har følgende fagmiljøer involvert i dette arbeidet: 1. Nasjonal forskerskole: Nanoteknologi for mikrosystem Denne søknaden er blant de 4 prioriterte søknadene som vil bli sendt fra NTNU. Denne søknaden lanserer et tett nasjonalt samarbeid om forskerutdanning innen anvendt fysikk/fysikalsk elektronikk, med fokus på utvikling av nye nanoteknologi-komponenter og forbedret ytelse og funksjonalitet i mikrosystem ved introduksjon av nanoteknologi. Forskningsprosjektene vil omfatte design, modellering, vekst, manipulering, prosessering og grunnleggende studier av de fysiske egenskaper til mesoskopiske (nm µm) strukturer for mekaniske, elektroniske, optiske, magnetiske og biokomponenter i nano- og mikrosystem for anvendelser innen miljø, helse, sikkerhet, energiforsyning, telekom-ikasjon og samferdsel. Partene i nettverket innbefatter de sentrale FoU-miljø innen nano-/mikrosystemteknologi i Norge. Disse er i betydelig grad komplementære både mht. faglig kompetanse og forskningsmessig fokus, og hva angår laboratorie-infrastruktur. Forskerskolen vil åpne for en bredere og mer effektiv tilgang til vitenskapelig spiss-kompetanse og eksperimentell infrastruktur for doktorgradsstudentene i nettverket, der forskningen vil være rettet mot fremtidige utviklingslinjer og behov med vekt på "nanoforbedrede" mikrosystem med økt følsomhet og redusert effektforbruk, samt mot nye idéer for anvendelser av nano- og mikroteknologi. Forskerskolen vil understøtte fagmiljøene både ved lærestedene, i SINTEF og næringslivet, og forventes å bli en sentral arena for rekruttering til en voksende norsk mikrosystemindustri. Om partnere: NTNU, HVE, UiO, Sintef, NCE, som har til sammen 60-80 stipendiater Den nasjonale forskerskolen involverer de 3 lærestedene, NTNU, UiO og HVE, SINTEF Mikrosystemer og nanoteknologi og det nasjonale kompetansesentret for 19

mikroteknologi, NCE Microsystems, med NTNU som vertsinstitusjon for konsortiet. Denne forskerskolen samler faglige krefter med en bred internasjonal kontaktflate og omfattende forsknings-virksomhet av høy kvalitet, dokumentert ved publisering i velrenommerte tidsskrift, inviterte foredrag/seminar nasjonalt og internasjonalt, og omfattende ekstern finansiering av så vel grunnleggende som anvendt forskning. NTNU er representert i forskerskolen ved fagmiljø innen kretsdesign, fotonikk/elektro-optikk og elektronisk material- og komponentteknologi ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon (IET) og Institutt for fysikk (IFY). MEMS/NEMS-komponenter krever ASICs for aktuering, utlesning og kondisjonering av utleste signal. Designmiljøet ved IET har opparbeidd omfattende ekspertise på analog kretsdesign for mikrosystem. Nedskalering av komponentene stiller stadig strengere krav til ytelse i form av høyere hastighet, mer kompleks signalbehandling og redusert effektforbruk. Forskningen er fokusert på utvikling av nye kretsteknikker og realiseringer i nedskalert CMOSteknologi. Optikkmiljøet har solid ekspertise innen nanofotonikk, fotoniske komponenter og optisk karakterisering av mikro- og nanostrukturer. Det drives forskning på fotoniske krystaller, nanotråder, nanoprikker, og andre materialer med manipulerbare optiske egenskaper for optisk MEMS/NEMS, nanolasere, optiske bølgeledere, og fiberkomponenter. Si-fotonikk basert på CMOS teknologi er kandidat for utvikling av billige integrerte optoelektroniske komponenter og sensorer. Teknologien finner anvendelse innen telekommunikasjon, medisin og sensorsystemer bl.a. for miljø og sikkerhet. Materialforskningen omfatter vekst, strukturering, karakterisering og grunnleggende studier av funksjonelle (fysiske) egenskaper til krystallinske (epitaksielle) tynnfilmer og hetero-strukturer, nanotråder og nanoprikker av perovskitt-oksider og sammensatte halvledere, med sikte på anvendelser i elektroniske, optiske, magnetiske, mekaniske mikro- og nanosystem. Relevant forskning innen bionanoteknologi omfatter integrasjon av biologisk funksjonalitet i sensor-materialer og grenseflaten til disse mot biologiske system. UiO er representert i forskerskolen ved fagmiljø i fysikalsk elektronikk/anvendt fysikk ved Fysisk institutt (FYI) og nanoelektronikk ved Institutt for informatikk (IFI). Den eksperimentelle virksomheten er i stor grad lagt til Mikro- og nanoteknologilaboratoriet (MiNaLab), organisert under Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN), Matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Funksjonelle oksid tynnfilmer deponert med kjemiske teknikker (MOVPE) og bredbåndgap halvledere står sentralt i forskningen ved SMN/MiNaLab, med fokus på anvendelser i strålingsdetektorer, energibesparende belysning og ukonvensjonelle solceller. Et annet sentralt forskningsfelt er materialviten-skapelige problemstillinger knyttet til krystalldefekter og diffusjonsprosesser i høyrent silisium og syntese av nanostrukturert (porøst) silisium for fotonikk-komponenter og optiske MEMS/NEMS. Slike mikro- og nanosystem kombinert med optikk er i dag i utstrakt bruk i industrien og på veg inn i dagliglivet på områder som alternativ energi, sortering og gjenvinning av husholdningsavfall, matvaresikkerhet og i underholdnings-industrien. Ved til MiNaLab er et forskerteam med deltakelse fra UiO, SINTEF og Stanford University engasjert i utvikling av et optisk spektrometer, fremstilt vha. etablert produksjonsteknikk fra halvlederindustrien. Forskningsgruppen i nanoelektronikk retter sin forskning mot nano- og mikroelektronikk for trådløse sensornettverk. Viktige aspekter er utvikling av 20