Byrådets forslag til budsjett Budsjettuttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo Oslo, 1. november 2016

Byrådets forslag til budsjett 2017 Budsjettuttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo Oslo, 1. november 2016 1

INNHOLD Innhold... 2 Vi vil ha hverdagen for barnehagebarna og elevene opp en divisjon... 3 Vikar fra første dag i barnehagene... 3 Styrer i alle barnehager... 4 Mer tid til hver elev færre elever i hver klasse... 7 Voksenopplæring... 8 Friske bygg... 9 Barn og elever med særlige behov og spesialundervisning... 10 Fagsentrene og barnehagene... 10 I skolen... 11 Spesialgrupper... 12 Spesialskoler... 13 PPT... 13 Kommentarer til budsjettforslaget... 15 Økonomisituasjon barnehage/skole... 15 Mål, tiltak og resultatindikatorer... 15 Noen enkeltsaker... 16 2

VI VIL HA HVERDAGEN FOR BARNEHAGEBARNA OG ELEVENE OPP EN DIVISJON Livet består av flest hverdager. Til tross for at det er spesielle satsinger i byrådets budsjettforslag som kommer enkelte grupper til gode, er det fortsatt de helt vanlige driftsbudsjettene som legger rammene for hverdagen til det store flertallet av Oslo barnehagebarn og elever. For å oppnå en god hverdag i skolene og barnehagene, må det sikres økonomiske rammer som gir mulighet til å planlegge stabile og forutsigbare hverdager i helsemessige forsvarlige bygg. Nok lærere er en sentral faktor i alt arbeid i skoler og barnehager. Hvert barn og hver elev skal bli sett, møtt, oppleve trygghet og få den tilretteleggingen de trenger, uavhengige av hvilke behov de har. Utdanningsforbundet Oslo vil peke på områder hvor det er helt nødvendig med endringer for å sikre alle en god hverdag. Vikar fra første dag i barnehagene HVA HAR BLITT SAGT Før valget 2015, spurte vi de ulike partiene «Vil dere sørge for at det settes inn vikar ved sykefravær i barnehagen?». Alle byrådspartiene, samt Rødt, Venstre og KrF svarte JA på dette spørsmålet. I Byrådserklæringen står det at byrådet vil «Gjøre bydelene i stand til å sette inn vikarer i barnehagene når det er behov for det». DETTE ER SITUASJONEN I DAG Flere bydeler opererer med «lønnsskrap» i sine budsjetter. Dette innebærer blant annet at de legger inn en inntjening på sykelønnsrefusjonen fra NAV eller at stillinger holdes vakante. En inntjening på sykelønnsrefusjonen medfører at barnehagene må gå utover arbeidsgiverperioden på 16 dager før det settes inn vikar. Normen i mange bydeler er at det ikke settes inn vikar for sykefravær som varer kortere enn 16 dager, og at det heller ikke settes inn vikarer når ansatte er på kurs, møter, e.l. Et eksempel på hvordan dette formuleres i bydelenes budsjetter: Bydel Søndre Nordstrand, budsjett 2016: 4.1 Omstillingsbehov og aktivitetsendring «Det er forutsatt et effektiviseringsuttak ved at tjenesteområdenes lønnsbudsjetter er redusert med et lønnsskrap på 3%. Dette er samme nivå som foregående år. Unntaket er, som tidligere år, tjenester til hjemmeboende og barnehagene. Tjenester til hjemmeboende budsjetteres med en prismodell for vedtatte timer. For barnehagene er lønnsskrapet satt til 4,75% basert på erfaringstall.» For å ivareta et godt pedagogisk tilbud, oppfølging av det enkelte barn og sikkerheten i barnehagen, må vikar settes inn ved fravær av ansatte. Konsekvensen av at det er for få voksne i barnehagen i hverdagen er at planlagte aktiviteter må avlyses eller nedskaleres, at hvert enkelt barn får mindre voksenkontakt, at det blir mindre tid til å planlegge og legge til rette for gode leke- og læringsaktiviteter kort sagt går det hardt utover kvaliteten i barnehagetilbudet og sikkerheten i den enkelte barnehage. Kommunerevisjonen, rapport 11/2013, fikk opplyst at det som hovedregel settes inn vikar ved fravær utover 16 dager. Kommunerevisjonen anbefalte at det i større grad bør benyttes vikar ved korttidsfravær. 3

Bydel Søndre Nordstrand uttalte da at dette er et budsjettspørsmål. Siden 2013 har bydelene fått stadig trangere rammer. Erfaringer vi sitter med viser at når det kuttes i bydelsbudsjettene blir vikarbudsjettene i barnehagene stadig mindre. Sykefraværet i barnehagene er høyt, og vikarmidlene i den enkelte barnehage i dag samsvarer ikke med det faktiske behov. HVILKE MULIGHETER GIR BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG FOR 2017? I byrådets budsjettforslag står det: Barnehage Mål 2: Barnhagebarn skal møte ansatte med høy kompetanse og tid til å følge opp den enkelte. Dette er et mål vi er helt enige i. Vi minner om at det er liten hjelp i økt kompetanse hos de ansatte hvis de ikke har tid til å bruke denne kompetansen. En god barnehagehverdag fordrer at de ansatte har tid til å planlegge og at de har nok voksne til å gjennomføre planene. Utdanningsforbundet Oslo støtter tiltak som bidrar til kompetanseheving i barnehagen, men vil samtidig gjøre oppmerksom på at kursvirksomhet på dagtid sannsynligvis vil medføre fravær som ikke blir vikarsatt. Med fortsatt rammekutt for bydelene er det vanskelig å se for seg at det vil bli noen økning i vikarmidlene til barnehagene. Dette betyr fortsatt underbemanning i hverdagen. Utdanningsforbundet Oslo mener at bydelsøkonomien må styrkes og at det må bevilges nok penger til at bydelene igjen kan sette inn vikarer ved korttidsfravær. Styrer i alle barnehager HVA HAR BLITT SAGT? Før valget 2015, spurte vi de ulike partiene «Vil dere sørge for at det er en styrer i hver barnehage?». Alle byrådspartiene og Rødt svarte JA på dette spørsmålet. DETTE ER SITUASJONEN I DAG Barnehageloven sier at hver barnehage skal ha en daglig leder og styrers oppgaver blir beskrevet i de generelle merknadene til loven. I ot.prp. nr. 72 (forarbeidet til loven) hvor oppgavene blir ytterligere beskrevet står det: «Det som er sagt om styrerens oppgaver tilsier at han/hun daglig bør være mest mulig til stede i barnehagen.» Departementet sier at ved samordning av ledelse i barnehagene så er det en forutsetning at det ikke medfører en svekkelse av styrerressursen. Utdanningsforbundet Oslo kan ikke se at intensjonen i barnehageloven overholdes. Flere bydeler har kuttet i styrerressursen, og styrere har ansvar for flere barnehager. Oslo kommune er også det eneste tariffområdet som ikke har en bestemmelse om norm for styrerressurs. 4

Antall årsverk pr. styrer Tabellen og diagrammene nedenfor viser hvordan antall årsverk i de kommunale barnehagene har økt mye raskere enn antall styrerårsverk. År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Rad 1 3477 3825 4110 4505 4870 5434 5593 5747 5883 5887 5788 5583 Rad 2 248,49 260,62 263,67 282,41 301,96 338,68 344,14 336,62 340,89 328,65 309,16 270,21 Rad 3 14,0 14,7 15,6 16,0 16,1 16,0 16,3 17,1 17,3 17,9 18,7 20,7 Rad 1: Årsverk i alt kommunale barnehager Rad 2: Antall årsverk styrere Rad 3: Antall årsverk pr. styrer (årsverk i alt) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Antall årsverk i kommunale barnehager 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall årsverk pr. styrer i kommunale barnehager 25 20 15 10 5 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall årsverk pr. styrer i Oslo kommunes barnehager har økt fra 14,0 i 2014 til 20,7 i 2015. Dette medfører en økning i antall årsverk pr. styrer på nesten 48%. Dette er et gjennomsnitt for bydelene. 5

Bydel Grünerløkka har nå 29,2 årsverk pr. styrer, det er nesten dobbelt så mange som de hadde i 2004. Til sammenligning har bydel Frogner 16 årsverk pr. styrer. Styrers mulighet til å være tilstede som leder Det at styrer (pedagogisk ansvarlig) ikke er tilstedeværende i det daglige arbeidet får blant annet konsekvenser for styrers mulighet til: - å veilede ansatte i det daglige arbeidet - å videreutvikle barnehagens pedagogiske arbeid - å ha god kjennskap til barna og barnegruppas dynamikk - å bli kjent med og samarbeide med foreldrene Kutt i styrerressursen fører også til at administrative arbeidsoppgaver delegeres til ansatte som skal være i direkte arbeid med enkeltbarn og barnegruppa. Eksempler på oppgaver som delegeres til pedagogisk leder: - Sykefraværsoppfølging - Lønnsrapporter - Medarbeidersamtaler med barnehagemedarbeidere Praktiske og merkantile oppgaver blir delegert til pedagogiske ledere og barnehagemedarbeidere. Dette fører til at ansatte trekkes ut fra avdelingen, det gir mindre voksentetthet for barna i barnehagehverdagen og det er et brudd på pedagognormen. «Tidstyver i barnehager» Faforapport 2012:01: Kutt i ledelsesressurs har medført at pedagogiske ledere har fått styreroppgaver delegert. Medarbeidersamtaler, ansvar for en helhetlig faglig retning, administrative oppgaver og henvendelser utenfra er eksempler på oppgaver som blir delegert. «Kvalitet i barnehage - Jettegryta barnehage» Rapport 11/2013, Kommunerevisjonen: Påpeker at pedagogiske ledere har arbeidsoppgaver som medfører personalansvar, blant annet medarbeidersamtaler og oppfølging av sykefravær i arbeidsgiverperioden. Kommunerevisjonen stiller også spørsmål om hvorvidt faglederen var tilstrekkelig til stede ute i avdelingene for å ivareta sitt overordnede faglige ansvar. «Tidsbruk i barnehager» Faforapport 2015:43: Åtte av ti styrere kommunale barnehager i Oslo bruker mest tid på administrative oppgaver. Fem av ti styrere i private barnehager i Oslo melder det samme. Denne forskjellen finner man ikke i resten av landet. HVILKE MULIGHETER GIR BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG FOR 2017? Denne problematikken er ikke nevnt i byrådets forslag til budsjett. Det er bemerket at andelen styrere med godkjent utdanning er 98,3%, men det sies ikke noen om styrernes arbeidsbyrde. Så langt vi kan se er det heller ingenting som er lagt inn om dette i økonomiplanperioden. I skolesektoren er det helt naturlig at større skoler har flere administrative stillinger og lederstillinger enn små skoler. Dette burde være like naturlig for barnehager. Utdanningsforbundet Oslo mener det må settes i gang et arbeid for å kartlegge situasjonen grundig, og det må utarbeides en standard for styrerressurs sett i forhold til barnehagenes størrelse og mengden arbeidsoppgaver. 6

Mer tid til hver elev færre elever i hver klasse HVA HAR BLITT SAGT? Før valget 2015, spurte vi de ulike partiene «Vil dere sørge for mindre grupper/klasser i skolen enn dagens nivå?». SV, MDG, Rødt og KrF, svarte JA på dette spørsmålet. DETTE ER SITUASJONEN I DAG Vi har pr. i dag ikke statistikk som viser antallet elever pr. klasse i Osloskolen. Tallene som brukes når antall elever pr. lærere diskuteres er gjennomsnittstall, og vår erfaring er at disse gjennomsnittstallene gir en til dels feilaktig beskrivelse av virkeligheten. For grunnskolen er den vanligste verdien som brukes er det som kalles gruppestørrelse 2. I følge budsjettforslaget var den gjennomsnittlige gruppestørrelsen for 1.-10. trinn i Oslo i 2015 på 15,8 elever. Det er ingen skoler i Oslo som har 15,8 elever i klasserommene til daglig, dette er et gjennomsnittstall med liten verdi når det gjelder å beskrive virkeligheten. Dette er et stort problem når man skal diskutere ressursbruk i skolen. Når man opererer med et gjennomsnittstall som gruppestørrelse 2, er det mange ting man ikke får tatt høyde for, blant annet: 7 - En ekstra lærer i en time med 28 elever betyr ikke nødvendigvis 14 elever pr. lærer i to ulike rom, men kan bety at en lærer tar med seg noen få, eller bare en elev ut for å jobbe med noe spesifikt. - Ved fravær blir det ofte ikke satt inn vikar når det er en ekstra lærer, for det holder med en lærer for å gjennomføre timen. Vi vet heller ikke noe om hvor ofte lærertimer som er definert som ordinær undervisning i praksis blir brukt til andre oppgaver. Det kan være hjelp til elever som har store atferdsmessige utfordringer, eller til spesialundervisning for elever som har større behov enn det de får dekt gjennom vedtakene om spesialundervisning. Det vi imidlertid kan vite noe om, er hvor mange elever som faktisk går i hver klasse. Selv om det ikke rapporteres inn til GSI (Grunnskolenes Informasjonssystem), så vet selvsagt alle skoler hvor mange elever de har i hver klasse. Dette er dermed tall som kan innhentes og systematiseres. Klassestørrelsen er en langt bedre indikator på hvor mange elever som normalt befinner seg i samme klasserom og skal dele oppmerksomheten til en lærer i de fleste timene. Utdanningsforbundet Oslo har undersøkt elevtallene i førsteklassene i Oslo høsten 2016, og vi fant følgende: At på de 46 skolene som har svart, med til sammen 143 klasser, var gjennomsnittstallet 24,3 elever per klasse. 7 av de 46 skolene hadde to kontaktlærere per klasse. Noen få skoler hadde tre lærere fordelt på to klasser. Mange klasser hadde en kontaktlærer og en assistent (noen ganger på en navngitt elev, men som regel til hjelp for kontaktlærer), men 12 skoler meldte om at lærerne var alene med klassen mellom 50 % og opp til 100 % av tiden. 30 av de 143 klassene har 28 eller flere elever i klassen. Da seksåringene ble gjort til førsteklassinger i 1997 var det lagt inn et krav om at det skulle være to pedagoger i hver klasse som hadde 18 eller flere elever. I dag går mange av Oslos seksåringer i klasser hvor de er 28 elever og én lærer de fleste skoletimene i løpet av en uke. I den videregående skolen gjør ressursfordelingsmodellen det økonomisk fordelaktig å ha flest mulig elever i hver klasse. Vi kjenner til skoler som har 31-34 elever i klassene på studieforberedende program.. I fellesfagene for elever som har valgt yrkesfag er det slått sammen klasser og normaltallene her er 30.

(Yrkesfagene skal ha normaltall lik 15). Foruten at dette øker arbeidsbyrden til lærerne betraktelig, gjør det også oppfølging av den enkelte elev svært vanskelig. Hvis flere skal fullføre og bestå, er det viktig at hver enkelt elev opplever at de blir sett og at de får tilpasset opplæring. HVILKE MULIGHETER GIR BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG FOR 2017 For grunnskolens laveste trinn er det lagt inn en ekstra satsing i byrådets budsjettforslag. 35 nye lærere på 1.-4. trinn på utvalgte skoler kommer i tillegg til de 35 nye lærerne som begynte høsten 2017. Dette er selvsagt positivt for de skolene som får dette tilbudet, og vi erkjenner at ved å sette inn ressursene der behovet er størst vil man kunne få bedre uttelling av ressursbruken. Vi er ikke prinsipielt mot positiv forskjellsbehandling, men vi er svært bekymret for at rammene for det store flertallet er for trange til å gi en god skolehverdag. Vi er også overrasket over at det statlige tilskuddet på 60 millioner ikke er fordelt etter prinsippet om positiv forskjellsbehandling, men er fordelt flatt til skolene. Tilskuddet er beregnet til å gi omtrent 85 nye lærerstillinger på 1.-4. trinn i Oslo, og vi lurer på om dette er resultatet. Er det sånn at det er 85 flere lærerstillinger på 1.-4. trinn når man sammenligner skoleåret 2016/17 med skoleåret 2015/16 og korrigerer for elevtallsvekst? Oslo har 110 skoler med elever på 1.-4. trinn, så det vil ikke være fullt ut en stilling pr. skole, men det vil være interessant å se hvor mange flere stillinger det har blitt. Med en demografikompensasjon på 95% for grunnskolen og 85% for resten av sektoren er realiteten at det vil bli færre lærere i Osloskolen for de fleste skolene. Utdanningsforbundet Oslo mener at den langsiktige løsningen er å styrke rammene for hele skolesektoren. For å sikre bedre lærertetthet må skolene ha stabile forutsigbare rammer å drive etter. Skolene må vite at de blir kompensert for elevtallsvekst og det må finnes klare føringer for hvor mange elever det kan være i hver klasse. Det må være rammer som sikrer at det blir satt inn vikarer ved fravær, sånn at pedagogiske styrkingstiltak ikke blir kuttet på grunn av manglende vikarbudsjett. Utdanningsforbundet Oslo mener at det må bli slutt på praksisen hvor det tas inn grenseløst mange elever i klassene på videregående. Et tak på klassestørrelse må vedtas og iverksettes fra skoleåret 2017/18, og det må uansett ikke tas inn flere elever i klassene enn hva det er plass til i klasserommene med utgangspunkt i arealnormen. Skolene kan heller ikke tillates å fylle opp med elever etter skolestart til mer enn elevplasstallet. Utdanningsforbundet mener at det må settes i gang et arbeid for å samle sammen informasjon om det faktiske elevtallet i klassene. Det må også dokumenteres hvor mange lærertimer som ikke vikarsettes pr. år. Disse tallene er viktig for at vi skal kunne ha en god, forståelig og faktabasert debatt om gruppestørrelse i skolen. Voksenopplæring HVA HAR BLITT SAGT Det foregår et arbeid både nasjonalt og lokalt for å bedre voksenopplæringen og gjøre det enklere for voksne som har falt utenfor. Byrådssak 259/14 Voksenopplæring i Oslo Målrettet opplæring for økt sysselsetting og bedre integrering tar for seg problemer i voksenopplæringen i Oslo og mulige løsninger for gruppa. Melding fra Stortinget nr. 16/ 2015-2016 Fra utenforskap til ny sjanse tar for seg utfordringer i Voksenopplæringen på nasjonalt nivå. 8

HVA ER SITUASJONEN I DAG? I forbindelse med oppfølging av byrådssaken, har byråden lagt frem et notat om kartlegging av hva som gjør at elever fullfører og består i voksenopplæringen. De store gruppene frafall er «ukjent sluttårsak» eller «annen fraværsårsak». Rapporten foreslår noen tiltak for å avhjelpe frafallet. Blant tiltakene er standarder for læreres og rådgiveres oppfølging av fravær og forenklede og tilpassede timeplaner. Voksenopplæringen er viktig som integreringsarena. For mange voksne minoritetsspråklige som tar grunnskoleopplæring i voksenopplæringa, er lærerne de har der viktige primærkontakter. Lærerne får ofte en veilederrolle med hensyn til NAV og andre offentlige instanser. I motsetning til i grunnskolen og den videregående skolen, er det ikke kontaktlærere i voksenopplæringen. Til tross for at elevgruppa ofte trenger stor grad av personlig oppfølging, er det ingen lærere som har dette som oppgave. Økt oppfølging på individnivå er svært sannsynlig en faktor som vil bidra til redusert frafall. HVILKE MULIGHETER GIR BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG FOR 2017 I følge Utdanningsetatens konsekvensanalyse (s. 8) vil de samlede reduksjonene i tildeling til voksenopplæringen for 2017 bli på drøyt 0,6 millioner. Dette gir lite rom for å styrke dette viktige området. Utdanningsforbundet mener Det må innføres kontaktlærere i voksenopplæringen på linje med grunnskole og videregående. Rådgiverressursen må økes for elevgruppa.. Friske bygg DETTE ER SITUASJONEN I DAG Det er i dag et stort investeringsbehov ved rehabilitering/nybygg av skoler. I planperioden er det avsatt hele 4,54 mrd. Utdanningsforbundet mener det er en riktig beslutning at man ikke finansierer rehabilitering/nybygg dette gjennom OPS-prosjekter. De mange skolene som skal bygges i planperioden gir en oversikt over investeringsbehovet. Det er likevel en skole som etter vår mening er utelatt i dokumentet, nemlig Etterstad vgs. Denne skolen er blitt en delt skole ved at deler av den ikke kunne driftes utfra risikohensyn. Nybygg/rehabilitering må derfor inn på investeringsplanen i budsjettet. Undervisningsbygg Det er et stort vedlikeholdsetterslep i Osloskolen. Ved å avsette 150 mill til generell rehabilitering vil dette etterslepet øke betraktelig i årene framover. Det er i tillegg store forskjeller mellom de gamle og de nyetablerte skolene men hensyn til oppdatert utstyr og hensiktsmessig innredning. (Skolene selv har ikke ressurser til denne oppdateringen). Omsorgsbygg Det er flott at OK selv ønsker å bygge 3000 barnehageplasser de neste årene. Det er avsatt 1,64 mrd. til dette arbeidet. Tilbakemeldinger til oss forteller at det er et stort rehabiliteringsbehov ved de allerede eksiterende barnehager og at de 0,68 mrd. i planperioden vil ikke være tilstrekkelig til å lukke behovet. 9

HVILKE MULIGHETER GIR BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG FOR 2017 Utdanningsforbundet mener at det må utarbeides oversikt over rehabiliteringsbehovet innenfor både Undervisningsbygg og Omsorgsbygg. Oversikten må inneholde omfanget av behovet for de enkelte institusjonene og når rehabilitering/vedlikehold vil bli gjennomført. Utdanningsforbundet mener at vaktmestertjenesten i Osloskolen må rekommunaliseres, og hver skole må igjen få sin vaktmester. En vaktmester med lokal tilhørighet er viktig for å sikre et kontinuerlig vedlikehold ved skolene. Barn og elever med særlige behov og spesialundervisning HVA HAR BLITT SAGT? Før valget 2015, spurte vi de ulike partiene: «Vil dere sørge for at midler til spesialpedagogisk hjelp og allmenpedagogisk støtte øremerkes til barnehagene?». KrF, SV og Rødt svarte JA på dette spørsmålet. Vi spurte også: «Vil dere sørge for at antallet elevplasser i spesialgrupper og spesialskoler gjenspeiler behovet, og at disse plassene finansieres forsvarlig?». Krf, Venstre, SV, Rødt og MDG svarte JA på dette spørsmålet. Byrådspartiene sier i sin byrådserklæring at byrådet vil styrke spesialundervisningen og at de vil forbedre de pedagogiske fagsentrenes mulighet til å ivareta barn som trenger ekstra innsats. I budsjettet for 2016 både stod det i forslaget, og ble vedtatt at: «Byrådets tiltak skal bygge på følgende prinsipper: Styrke kvaliteten på spesialundervisningen». Vi ser at det er bred enighet blant de politiske partiene når det gjelder å mene at det er viktig å styrke spesialundervisningen som sådan, men at det er noe større variasjon når det gjelder konkrete tiltak. ET FELT SOM MÅ SEES SOM EN HELHET Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av å se barnehage og skole som en helhet når det gjelder tiltak som skal hjelpe de barna og elevene som trenger det mest. Tidligere har også de sentrale bestemmelsene på dette området vært knyttet til opplæringsloven. Etter lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2017 ble ansvaret for spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og skyss for barn under opplæringspliktig alder overført til barnehageloven. I forbindelse med lovendringene, mener vi det er viktig å følge ekstra godt med på at ingen oppgaver faller ut som en følge av omorganiseringer og nye ansvarfordelinger. I tillegg mener vi at systemet i dag har mange svakheter som bidrar til at de barna og elevene som trenger det mest, ikke får den hjelpen og tilretteleggingen de har behov for og krav på. FAGSENTRENE OG BARNEHAGENE Fagsentrene er den viktigste instansen når det gjelder å gi barnehagene hjelp til observasjon, utredning og veiledning når det gjelder barn ulike former for ekstra behov. Hvis målet om tidligere innsats skal realiseres, er det en forutsetning at bydelene har sterke fagsentre med ressurser tilpasset arbeidsoppgavene. Dette er ikke situasjonen i dag. Barnehagelovens 2 presiserer i merknadene at alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som blir gitt og at barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikres et fullverdig tilbud. Barnehagelovens 19 a hjemler retten til spesialpedagogisk hjelp. Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som er sakkyndig instans ( 19 c) og PPT sin vurdering ligger til grunn for bydelens vedtak ( 19 e). 10

Økonomien til bydelene påvirker fagsentrenes og barnehagenes mulighet til å ivareta barns rettigheter etter Barnehagelovens 2 og 19 a. Barn med særskilte behov er ofte mer enn andre barn avhengig av stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen. Det betyr at disse barna rammes i større grad når det ikke settes inn vikarer ved fravær. Vi ser også at svak bydelsøkonomi fører til at barn som får vedtak om ekstra hjelp i form av timer med ekstra voksenstøtte, oftere får vedtak på laveste anbefalte nivå, og i noen tilfeller vedtak under anbefalt nivå. Vi vet også at denne ekstra voksenstøtte ofte faller bort når det er fravær og bydelene ikke har penger til å sette inn vikarer. I budsjettgrunnlaget til bydelene ligger det særskilte tildelinger til tiltak etter barnehagelovens 19 a (tabell 2.3, grønt hefte). At denne tildelingen nå øker med 68 mill. er Utdanningsforbundet Oslo positive til. Vi mener det er på høy tid at denne blir justert, da tildelingen har vært den samme siden 2011. Vi er derimot usikre på om det er tilstrekkelig. Barnehagene skal arbeide med sosial utjevning og tidlig innsats. Dette ansvaret krever gode rammebetingelser der kompetanse og gode støttesystemer er tilgjengelig. Når barnehagene henviser til fagsentra, fordrer det at denne instansen har nok ressurser til å bistå og veilede personalet i barnehagen. Rammefinansieringen av barnehagen medfører at bydelenes prioritering blir avgjørende, og tilbudet til barna vil variere ut fra hvilken bydel de tilhører. Barn med særlige behov som får hjelp allerede i barnehagen, står langt sterkere ved skolestart enn dem som må vente på utredning og hjelp til de er inne i skoleløpet. Dette er et synspunkt vi mener også kommer klart fram i byrådets forslag til budsjett for 2017, men synspunktet er ikke nok, det må settes inn konkrete tiltak. Hvilke muligheter gir byrådets budsjettforslag for 2017 I det framlagte budsjettforslaget er det lagt inn et rammekutt for bydelene. Dette betyr innsparinger i en allerede stram bydelsøkonomi. Utdanningsforbundet Oslo mener at det må være sentrale retningslinjer for arbeidet med barnehagelovens 2 og 19a, og at midler for å ivareta barnehagelovens 2 og 19a må øremerkes. Utdanningsforbundet Oslo mener det må utarbeides varslingsrutiner som styrere, barnehageansatte og foresatte kan bruke for å gi beskjed om når barn ikke får ivaretatt de lovbestemte rettighetene de har til spesialundervisning etter barnehageloven. I SKOLEN Med dagens ressursfordelingsmodell øremerkes det ikke midler til spesialundervisning på den enkelte skole. Om en elev blir utredet og får vedtak om spesialundervisning følges ikke dette vedtaket av midler til gjennomføring. Dette betyr i mange tilfeller at omfanget og kvaliteten på tiltakene som blir satt inn er avhengig av skolens økonomiske situasjon. Med en ressurstildelingsmodell som kalles «Pengene følger eleven», er det litt paradoksalt at dette ikke gjelder når eleven har særlige behov. Vi vet at på mange skoler blir det ikke satt inn vikar når lærer som har spesialundervisning er borte, og at når andre lærere er borte kan spesiallærere bli brukt som vikarer. I begge tilfeller ender elevene med vedtak om spesialundervisning opp med å miste deler av sitt tilbud. Kontrollutvalgets sak 65, Rapport 13/2016 Kvalitet og innhold i spesialundervisningen i grunnskolen, viser at det er svakheter i tilbudet som blir gitt. Fra alle de fire skolene som er utgangspunkt for 11

rapporten, var det gjentatte tilbakemeldinger fra lærerne om at de følte at de ikke fikk hjulpet elevene med vedtak nok. Det er to faktorer som er viktig for at lærerne skal få gjort noe med denne situasjonen, det ene er tid og det andre er kompetanse. Begge deler koster penger, og begge deler må vike når økonomien ikke strekker til. Hvilke muligheter gir byrådets budsjettforslag for 2017 Det er ingenting i byrådets forslag til budsjett som gjør skolene i bedre stand til å ivareta elevene med særlige behov. Skolenes økonomi er allerede svært stram, og manglende mulighet til å sette inn vikarer ved fravær, rammer støtteundervisning, gruppetimer og spesialundervisning hardest. At demografikompensasjonen økes til 95% i grunnskolen er positivt, men økningen spises i stor grad opp av rammekuttet på 9 millioner og realiteten er trangere økonomiske rammer på den enkelte skole. Utdanningsetatens konsekvensanalyse anslår at reduksjonen i elevprisen for grunnskolen kan bli -0,4% i 2017. I den videregående skolen opprettholdes demografikompensasjonen på 85% i tillegg til et rammekutt på 3,3 millioner. Utdanningsetatens konsekvensanalyse anslår at reduksjonen i elevprisen for videregående kan bli -0,5% i 2017. Utdanningsforbundet Oslo mener at demografikompensasjonen må økes til 100% for både grunnskole og videregående skole, og at rammekuttene må vekk. Utdanningsforbundet Oslo mener det må utarbeides varslingsrutiner som skoleledere, lærere, foresatte og elever kan bruke for å gi beskjed om når elever ikke får ivaretatt de lovbestemte rettighetene de har til spesialundervisning etter opplæringsloven. SPESIALGRUPPER Oslo har en rekke byomfattende spesialgrupper som er en del av tilbudet for elever med ulike diagnoser som autisme, psykisk utviklingshemming og multifunksjonshemming. Spesialklassene er en integrert del av skolene hvor de er lokalisert, men finansieringen er litt annerledes. For elevene i disse gruppene er det satt en særskilt elevsats basert på de ulike diagnosene, da dette er elever som åpenbart har et langt større behov for støtte og hjelp enn hva ordinære elever har. Dette synes Utdanningsforbundet Oslo i utgangspunktet er en fornuftig tankegang. Samtidig er det åpenbart at selv om disse elevene deler en overordnet diagnose, kan funksjonsnivået og hjelpebehovet være svært ulikt. Noen har behov som går langt utover hva elevsatsen dekkes, og dette burde det tas hensyn til. Det er også viktig å være oppmerksom på at ikke alle elevene innenfor disse diagnosespektrene går i spesialgrupper. Noen foreldre har valgt å benytte seg av elevens rett til plass på nærskolen, og noen har søkt om plass i spesialklasse, men ikke fått plass. Elever som går på nærskolen, men har diagnoser som kvalifiserer til plass i spesialklasse, får sin opplæring finansiert gjennom en særskilt elevpris. Tidligere fikk skolene en særskilt elevpris som tilsvarte 80% av elevsatsen som spesialgruppene fikk, men med årene har dette beløpet endret seg. For høsten 2015 var særskilt elevpris nede i 70% av elevsatsen for byomfattende spesialgrupper, og for våren 2017 var det så lite som 65%. Grunnen til at den særskilte elevprisen går ned, er at antall elever som omfattes av ordningen øker, men potten som er satt av til dette ikke økes tilsvarende. Det er altså ikke andre diagnoser eller mindre behov det er bare mindre penger. 12

Underfinansiering av opplæringstilbudet er et stort problem for de elevene som rammes av dette. For at disse elevenes rettigheter skal ivaretas, må det være mulig å søke om ekstra midler for å få på plass et tilbud som står i samsvar med behovene. Hvilke muligheter gir byrådets budsjettforslag for 2017 I budsjettforslaget står det ingenting om disse problemstillingene. Det betyr at det blir opp til Utdanningsetaten å finne løsninger, og siden det er et rammekutt på 14,2 millioner for skolesektoren som helhet, er det vanskelig å se hvordan det skal finnes rom for å bedre en tilskuddsordning som har blitt dårligere i takt med at de økonomiske rammene har blitt trangere. Utdanningsforbundet Oslo mener at de byomfattende spesialgruppene må ha en finansieringsordning som gir mulighet til å søke om ekstra tilskudd ved ekstraordinære behov. Utdanningsforbundet Oslo mener det må utarbeides varslingsrutiner som skoleledere, lærere, foresatte og elever kan bruke for å gi beskjed om når elever i spesialgruppene, eller med tilsvarende diagnoser, ikke får ivaretatt de lovbestemte rettighetene de har etter opplæringsloven. SPESIALSKOLER Oslo har 14 spesialskoler fordelt på grunnskolen og videregående opplæring. Skolene er et viktig og nødvendig tilbud for de elevgruppene som går der, og skolene representerer også i mange sammenhenger viktige ressurser for de ordinære skolene. Flere av spesialskolene har egne avdelinger som driver utadrettet virksomhet som veileder de ordinære skolene. Elevmassen i spesialskolene er ikke alltid like stabil som i de ordinære skolene. Noen elever har korttidsplasser og blir deretter tilbakeført til nærskolen, noen skoler må holde av akuttplasser til elever som kommer til i løpet av skoleåret, og på skolene som dekker videregående nivå, er det vanlig at elevene bruker mer enn normert tid på å fullføre utdanningsløpet. Hvilke muligheter gir byrådets budsjettforslag for 2017 Fra og med 2016 har kapittel 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler og kapittel 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler, blitt innlemmet i henholdsvis kapittel 210 Grunnskole og kapittel 230 Videregående skoler. Samtidig med denne innlemmingen har modellen for tildeling av budsjettmidler til spesialskolene blitt endret. At alle disse endringene har skjedd samtidig, gjør det vanskelig å se om det er en endring i rammene eller tildelingsmodellen som nå skaper økonomiske vansker for spesialskolene. Det har ved innføring av den nye modellen kommet sterke reaksjoner fra blant annet Kirkeveien vgs og Kongsskogen vgs. Utdanningsforbundet mener at spesialundervisningen i egne skoler må tilbake til sine tidligere kapitler. Med trange rammer er det ofte de svakeste som rammest. Med separate kapitler vil spesialskolene ha et visst vern i at det er svært synlig hvis de får kutt i midlene. Utdanningsforbundet mener at tildelingsmodellen for spesialskolene må utredes på nytt og at det må utarbeides en modell som gir et driftstilskudd på hvor mange plasser spesialskolene til enhver tid skal ha, ikke hvor mange elever som går der. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste er den instansen som skal sette skolene i stand til å gi relevant og god spesialundervisning og tilpasninger for elever med særskilte behov. De skal sørge for gode utredninger og veilede lærere og foreldre. De har svært omfattende og viktige oppgaver. 13

Akkurat som skolen har PP-tjenesten vært rammet av manglende demografikompensasjon siden 2011. Mens elevtallene i Oslo har økt, har ikke veksten i ansatte i PP-tjenesten fulgt denne veksten. Hvilke muligheter gir byrådets budsjettforslag for 2017 I forbindelse med endring av opplæringsloven og barnehageloven når det gjelder spesialundervisning for barn under opplæringspliktig alder, har PPT fått utvidet sine arbeidsoppgaver, og skal nå bidra i større grad opp mot barnehagene. Utdanningsetaten påpeker i sin konsekvensanalyse (s. 11) at dette ikke er hensyntatt i byrådets budsjettforslag. Utdanningsetaten anslår i sin konsekvensanalyse (s. 8), at summen av manglende demografikompensasjon, rammekutt og omprioriteringer vil medfør at PPT får rundt 0,6 millioner mindre i 2017 en 2016. Dette betyr at skolene vil få mindre mulighet til oppfølging, og det er svært vanskelig å se for seg hvordan de nye arbeidsoppgavene på barnehagefeltet skal bli løst forsvarlig. Utdanningsforbundet Oslo mener at det må gis 100% demografikompensasjon, rammekutt må fjernes og det må bevilges særskilte midler for å løse de nye oppgavene. Utdanningsforbundet Oslo mener at det ikke er god ide å overføre stillinger fra spesialskolene og synspedagogene fra Utdanningsetaten til bydelene (jfr. UDEs konsekvensanalyse s. 11). Bydelene er ikke én enhet, og det vil være en alvorlig feil å svekke de gode fagmiljøene ved spesialskolene. 14

KOMMENTARER TIL BUDSJETTFORSLAGET Økonomisituasjon barnehage/skole - Vise til at vi er positive til forskjellsbehandling og målrettede tiltak, men vise til at det er hverdagen vi lever i. En fortsatt underfinansiert hverdag vil over tid øke behovet for målrettede tiltak utenfor ramma. For oss er en ramme som oppfyller hverdagens behov målet. - Argumentasjon og dokumentasjon av situasjonen i dag og konsekvensene av dette. Spesielt vekt på bydelsøkonomi, demografikompensasjonen for videregående og at det ikke gjøres noe med etterslepet. - Løsning: Full demografikompensasjon, ingen rammekutt er et minimumskrav. Mål, tiltak og resultatindikatorer Utdanningsforbundet Oslo har gjennom flere år gitt mange kritiske tilbakemeldinger når det gjelder Oslo kommunes bruk av målstyring som metode. Vi mener at denne metoden er særs dårlig egnet i sammenhenger hvor det er mennesker man jobber med. Vi erfarer i vår hverdag ute i barnehagene, og spesielt i skolene, at resultatet av målstyring blir at det som kan telles blir det som teller. Vi er svært bekymret for at det brede samfunnsmandatet får mindre viktighet, og at et mekanisk kunnskaps- og menneskesyn får større plass. Vi ser at organiseringen med «Mål, tiltak og resultatindikatorer» er videreført i dette budsjettforslaget, og vil gjerne gi noen kommentarer til forbedringer. Bort fra enkelttall Først vil vi påpeke at det er en stor forbedring i at det ikke lenger brukes konkrete enkelttall som måltall når resultatindikatoren er prøveresultater eller standpunktkarakterer. At måltallene er angitt som «større enn» og «mindre enn», viser at byrådet ønsker en forbedring, og det er i seg selv et greit mål å jobbe ut fra. Vi har også tidligere opplevd at de konkrete enkelttallene ofte har vært ganske løsrevet fra virkeligheten. Profesjonens stemme En generell svakhet vi vil peke på, er at de ansattes kompetanse og vurderinger ikke ser ut til å bli ansett for viktig nok til å kunne brukes som resultatindikator. I barnehagesektoren brukes foreldreundersøkelsen flere ganger som resultatindikator og i skolesektoren brukes elevundersøkelsen. Vi synes ikke det er feil å etterspørre elever eller foresattes syn, men vi er overrasket over at det ikke er en etterspørsel etter lærernes syn. Helhetlige mål, men snevre indikatorer Vi setter stor pris på at det er tatt inn mål som ser på elevenes helhetlige utvikling. Mål 6 for skole er et godt eksempel på et slikt mål: Elevenes grunnleggende ferdigheter, dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og utforske på tvers av fag skal utvikles gjennom hele skoleløpet. Dette målet viser hvilken kompleks oppgave utdanning er, og viser med all mulig tydelighet at ikke alt i et mål kan tallfestes. Det er derfor noe forstemmende at resultatindikatoren for dette målet er ikke mindre enn ni ulike prøveresultater, samt grunnskolepoengene. Vi tror det er bedre om bystyret er tydelig på at ikke alt kan telles, veies og måles og at dette er helt greit. 15

Kultur og praktisk-estetiske fag Vi liker at den kulturelle skolesekken og praktisk-estetiske fag er nevnt i budsjettforslaget, men skulle ønske at de ble framhevet som mål i seg selv og ikke bare som tiltak for å oppnå andre mål. Vi er godt kjent med, og det er grundig dokumentert, at kulturelle opplevelser og styrking av praktisk-estetiske fag har en positiv effekt på elevenes utvikling i teoretiske fag. Vi vil likevel påpeke at kulturelle opplevelser har en egenverdi i å utvikle oss som mennesker, og at ferdigheter innenfor de praktisk-estetiske fagene er sentrale for store deler av voksenlivet, fra å ha kjennskap til vår egen og andres kulturhistorie til å kunne bruke verktøy og ha ferdigheter innenfor håndverkstradisjonene. Barnehagen Når det gjelder barnehagesektoren, vil vi peke på at det er stor bruk av innføring av standarder som tiltak, og at dette ikke nødvendigvis er tiltak som fører til best utvikling av kompetanse hos de ansatte. Hvert barn er unikt, og barnehagelærerens evne til å se det enkelte barn og finne gode løsninger for dette barnet, kan ikke løses av standarder. Det må signaliseres med stor tydelighet at vurderinger og avgjørelser som fattes i den enkelte barnehage er en god ting. Det er viktig å unngå et feilaktig signal om at likhet er det samme som likeverdighet. Vi vil også peke spesielt på mål 4 om at barnehagen skal gjøre barna «godt forberedt til skolestart». Det er viktig at dette skjer med utgangspunkt i barnehagehverdagen og at det ikke stilles uniforme krav. 5-6- åringer er en mangfoldig gruppe med stort spenn i modenhet. Det er viktig at det legges vekt på gode hverdagsferdigheter og sosial kompetanse, og at det ikke blir snakk om å måle barnehageaktiviteter opp mot skolens mål. Noen enkeltsaker UTVIDELSE AV GRATIS KJERNETID I AKTIVITETSSKOLEN Utdanningsforbundet Oslo har et langsiktig ønske om at aktivitetsskole skal være et gratis tilbud til alle elever på 1.-4. trinn, og er svært fornøyd med at ordningen med gratis kjernetid nå utvides til en bydel til og til å gjelde både 1. og 2. trinn. Vi ser at det ikke er planlagt ytterligere utvidelser av tilbudet i økonomiplanperioden, men håper at dette vil endre seg. SKOLEHELSETJENESTE Utdanningsforbundet Oslo ser at det har hatt svært positiv effekt for de skolene hvor skolehelsetjenesten har blitt styrket, og vi støtter videre styrking. Skolehelsetjenesten er en svært viktig førstelinjetjeneste både når det gjelder elevenes psykiske og fysiske helse. Vi deler også Utdanningsetatens syn om at det er viktig å sikre at statlige tildelinger til ytterligere styrking, faktisk går til det. Vi mener disse midlene må øremerkes. FAGOPPLÆRING Det er fint at byrådet vil satse på yrkesfagene og at det er bevilget ekstramidler på 5,6 millioner. Det at det ikke lenger blir gitt stimuleringstilskudd til nye lærebedriftene kan bety færre lærlinger. Det er viktig at Oslo kommune ser viktigheten av dette tilskuddet blir opprettholdt. Dette tiltaket er kostnadsberegnet til 2 mill. Proff-prosjektet nå FYR-prosjektet (Faglig, Yrkesretting og Relevans) vil også miste sine statlige overføringer. Dette prosjektet tar for seg å styrke elever kompetanse i fellesfagene, noe som til nå har gitt svært gode resultater. 16