Årsrapport 2012 PETROSAM (2007 2012) Året 2012 2012 var siste år i programperioden for PETROSAM. Programmet har bestått av tre hovedprosjekter, to av dem kom i gang fra oppstartsåret 2007. Disse to ble avsluttet innen årsskiftet. Det siste fikk en forsinket oppstart med ca. seks måneder, og vil avsluttes medio 2013. I tillegg innvilget man i 2012, fire nye mindre forskerprosjekter, rettet mot prosjektlederne som i dag mottar støtte fra programmet. Alle forskerprosjektene har hatt stor aktivitet i form av publisering og ulik brukerrettet kommunikasjon. I november ble det avholdt en felles sluttkonferanse i Oslo. Konferansen ble holdt i plenum, og hadde som mål både å vise bredden i forskningen og særlige aktuelle høydepunkter. Felles for all forskningen i programmet har vært å avslutte og oppsummere forskerprosjektene. The Gulf Research Unit har engasjert seg i forskning knyttet til de folkelige og politiske omveltningene i Midt-Østen stått sentralt i 2012. For RussCasp har forskning på forutsetninger og premisser for fremtidig utvinning av Russlands energiressurser stått sentralt. Det er identifisert misforhold mellom den kortsiktige politikken som føres på energiområdet, og russiske myndigheters langsiktige mål og interesser. I landene rundt Det Kaspiske hav har forskningen dreid seg om spenninger rundt behovet for nasjonalt utbytte av petroleumsutvinningen og utenlandske aktørers ønske om deltakelse. I tillegg har forskningen kartlagt aktørbildet i flere av landene, en viktig kunnskap for selskaper som opererer i regionen. Petroleum Industry Research-prosjektet har bl.a. sett på effektene på norsk økonomi av hhv. konjunkturstyring versus stabile rammebetingelser i petroleumssektoren, og på årsaker og utfordringer knyttet til kostnader på norsk og utenlandsk sokkel. I 2012 ble det også gjort studier av hvilke følger for gassprisen og norsk sokkel som ligger i framveksten av ukonvensjonell gass. Programmets overordnede mål/formål PETROSAM har som overordnet mål å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Kompetanseoppbyggingen skal skje gjennom tett brukerinvolvering. Delmål PETROSAM har to delmål: i. For det første skal programmet bidra til at det utvikles mer stabile, varige og kompetente forskningsmiljøer i Norge innen samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. Ambisjonen er å utvikle sterke fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. ii. For det andre skal PETROSAM bidra til å øke kunnskapen innenfor tre prioriterte forskningsområder: (i) Forvaltningen av norske olje- og gassressurser, (ii) Internasjonale utviklingstrekk og verdien av de norske petroleumsressursene og (iii) Utviklingen i sentrale petroleumsprovinser.
Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 20 mill. kroner Forbruk i 2012: 18 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2012: OED Antall og type prosjekter i 2012: 7 Forskerprosjekt Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer PETROSAM er kommet til slutten av programperioden og har hovedsakelig oppnådd programmets mest sentrale mål. For å bidra til å utvikle mer stabile, varige og kompetente forskningsmiljøer innen samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning, valgte programmet i oppstartfasen å lyse ut midler til få, men i samfunnsvitenskapelig sammenheng, store forskerprosjekter. Gjennom to utlysninger i 2007 og 2008 ble det innvilget støtte til tre prosjekter som alle har totalbudsjetter på over 20 millioner og en varighet på fem år. Til sammen dekker prosjektene alle hovedtemaer i programplanen, selv om enkelte deltemaer ikke er adressert. Dermed er også delmålet om å øke kunnskapen innenfor de tre prioriterte hovedtemaene langt på vei nådd. Innenfor sine temaområder, har alle prosjektene rapportert om gode resultater. Basert på prosjektenes egne rapporter og ulike møteplasser med prosjektene, er det grunnlag for å konkludere at programmet har oppnådd målet om å bygge kompetente forskningsmiljøer. I 2012 har en viktig oppgave i programmet vært å følge opp de tre prosjektene og å sortere ut hvilke av programmets faglige områder som burde følges videre opp i et eventuelt nytt program. Dette arbeidet ble reflektert i forberedelsene til sluttkonferansen, som hadde som mål å vektlegge brukerrelevansen for myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. PETROSAM har hatt som ambisjon å etablere en årlig møteplass mellom forskere og brukere fra forvaltning og næringsliv. 7. november ble PETROSAM-konferansen gjennomført. Den fant sted i Oslo. Konferansens tema var tredelt; Hva skjer i de petroleumsproduserende landene i Gulfen under den arabiske våren? Hvordan ser fremtiden ut for Norge og norsk sokkel når prisene i hjemmemarkedet øker og det er fremvekst av ukonvensjonell gass ute? Og vet vi egentlig nok om Russland som petroleumsstormakt under Putin? Nærmere 120 deltagere fra forskning, forvaltning og næringsliv deltok. Det ble gitt til sammen 12 foredrag og tre mindre debatter / samtaler ble avholdt, alt i en og samme plenumssesjon. PETROSAM har bidratt til Forskningsrådets Nordområdestrategi gjennom RussCaspprioriteringen av forskning på nordområdene i Russland. Ett av prosjektene bidrar også til klimarelatert forskning gjennom studier knyttet til internasjonale klimaregimer. Gjennom hele 2012 ble det gjennomført flere møter mellom administrasjonen og forskergrupper tilknyttet PETROSAM. Målet med møtene var både å bli kjent med forskningen for programkoordinator, som var nyansatt fra februar samme år, samt å peke ut temaer for en mulig ny satsing, i perioden 2013 2018. Blant annet med dette som grunnlag, har administrasjonen laget et kunnskapsgrunnlag som forslag til en ny satsing på samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. Høsten 2011 fikk det danske selskapet DAMWAD oppdraget med å gjennomgå og evaluere resultater og måloppnåelse av både PETROSAM som program, og de tre forskerprosjektene enkeltvis. Damvads rapport ble framlagt i januar 2012, og har også dannet noe av kunnskapsgrunnlaget for en ny satsing. 2
Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: (7, herav 4 nye i 2012) Dr.gradsstipendiater: (1,7 årsverk, 0,8 kvinner og 0,9 menn) Postdoktorstipendiater: (1,7 hvor ingen er kvinner og 1,7 menn) Prosjektledere: (7 hvor alle er menn) Måltall kvinner 2012-2014 Programmet har for få prosjekter og er for lite til at det er mulig å styre mht. kvinneandel. Måltallet er nådd innen rekruttering. Ettersom PETROSAM gjennomførte sine utlysninger i starten av programperioden er antallet prosjekter det samme som i 2012. De tre prosjektene vil etter planen bidra til å utdanne totalt 8 doktorgradsstudenter (hvorav 4 kvinner) og 2 post-doc. stipendiater (begge menn), noe som er et vesentlig bidrag til rekruttering innen samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning i Norge. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 51 Publisert artikkel i antologi 23 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 123 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 170 Alle prosjektene har vært aktive mht. publisering og formidling. Resultatene fra prosjektene har blitt kommunisert gjennom ulike former for faglige og medierettede publiseringer, presentasjoner på seminarer og konferanser i regi av prosjektene, presentasjoner på andre arrangementer nasjonalt og internasjonalt, og på PETROSAMs sluttkonferanse. Det varierer i en viss grad hvordan og hvor mye de publiserer, i hvor stor grad de bidrar til å bygge fagmiljøer og har tydelig prosjektledelse, og i hvor stor grad de retter seg mot brukerne. For to av tre forskerprosjekter har samarbeidet innad i forskergruppen fungert svært godt. Og alle har levert godt med hensyn til produksjonen av resultater. Sett under ett, må resultatene sies å være gode. På ulike måter driver prosjektene aktiv formidling gjennom ulike aktiviteter. RussCasp har jevnlige strategiske forum. Forumet samler sentrale brukere som blant andre Olje- og energidepartementet og Statoil. The Gulf Research Unit-prosjektet arrangerer ukentlige åpne fagmøter, svært ofte med bidrag av ressurspersoner utenfra om aktuelle temaer med utgangspunkt i utviklingen i Midt-Østen. Forskere knyttet til prosjektet har vært mye brukt av media for å gi innsikt og forklaring på de revolusjonsliknende prosessene i blant annet Libya, Syria og Egypt. Petroleum Industry Research in Economics and Economic Management-prosjektet har stor kommunikasjonsaktivitet gjennom å holde presentasjoner, innspill i media og innlegg på ulike former for konferanser og arrangementer i regi av andre.. 36 3
Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Den sentrale arenaen for formidling fra programmet var sluttkonferansen for PETROSAM som ble gjennomført i november i Oslo, med stor deltakelse. Hjemmesiden er også en arena for formidling. Den har vært mer aktivt benyttet i 2012 enn tidligere år. Her publiseres nyheter om milepæler i prosjektene, som disputaser, priser og utmerkelser. Samtidig vektlegger programmet prosjektenes kommunikasjonstiltak, og prosjektene er aktive når det gjelder kommunikasjon og formidling (se over). Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært gjennomført tre programstyremøter i 2012; 19. januar, 31. mai og 8. november. På møtene har man blant annet drøftet opplegg for sluttrapportering og sluttkonferansen, Damvadevalueringen og bruk av gjenstående midler som følge av sykdom i The Gulf Research Unitprosjektet. Programstyret valgte å la de ubrukte midlene (900 000) tilfalle avsetningen. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Programstyret erklærte seg habile i sak 07/12 Prosjektbevilgninger, programstyremøte 19. januar 2012. Utlysningen ble rettet mot de tre prosjektene som allerede mottok støtte fra PETROSAM. Det var kun prosjektlederne som hadde anledning til å søke, og ansvarlig institusjon måtte være den samme som i de(t) pågående prosjektet(ene). Fem søknader ble fremmet. De ble evaluert av sju eksterne fageksperter på en skala fra 1-7. Programstyret godkjente bevilgning for tre nye forskerprosjekter, for til sammen 3 197 mill.kr. Høydepunkter, resultater og funn Følgende funn og resultater vurderes som særlig betydningsfulle og samfunnsnyttige; Forskerprosjekt: Petroleum Industri Research - Utgifter til boring har økt dramatisk, riggrater og fallende boretempo er viktigste årsaker. - Ved skjevdeling av investeringene øker risikoeksponeringen for de utenlandske oljeselskapene. - Troverdige skattesystemer er viktig for forutsigbare investeringskostnader. - Større potensiale for integrerte operasjoner manglende vilje til å innføre ny informasjonsteknologi Forskerprosjekt: The Gulf Research Unit - Den arabiske våren har gjort renteniststaten Saudi-Arabia ustabilt, handlingslammelse preger monarkiet. Spørsmålet er om de skal øke oljeinntektene eller betale seg ut av innenlandske problemer? - Arabiske land som har store oljereserver har i prinsippet valget mellom å satse på økt produksjon eller økt pris. En uavklart situasjon her kan skape problemer i OPEC-samarbeidet. - Borgerkrigen i Syria forrykker maktbalansen i Midtøsten politiske forutsetninger for petroleumsindustrien svært usikker. - USAs rolle avtar og betydningen av ikke-statlige aktører og regionale stormakter øker. 4
Forskerprosjekt: RussCasp - Gazprom og Rosneft har nedprioritert offshorevirksomheten, dette har konsekvenser for Statoil. - Det europeiske markedet er viktigst for Gazprom en god stund framover, men Gazprom utfordrers av mindre russiske aktører. - Det oppfattes som risikabelt for ikke-demokratiske regimer som Aserbajdsjan, Kazakhstan eller Turkmenistan (også Russland) å gjøre seg avhengige av tette relasjoner med vestlige land, derfor blir Kina viktigere. - Økte inntekter i Kaspi-regionen fører til hybrid-regimer (blanding demokrati/autoritært styre). - Lav investeringstakt og lite effektivisering i offshorevikrsomhet, gjør at delelinjeavtalen får begrenset betydning for Norge. - Lav russisk interesse for utenlandske investeringer i russisk olje- og gassindustri. - Russland ønsker å redusere avhengigheten til transittland, det betyr økt fokus på Asia. 5